NO853734L - Kraftjusterbart og frakoplingsbart koplingsstykke for tannregulerings-hodeutstyr. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår tannregulerings-hodeutstyr,

og særlig et koplingsstykke for utøvelse av ekstraoral kraft fra sådant hodeutstyr på brukerens kjeve, hvilket koplingsstykke kan innstilles for å tilveiebringe ekstraoral kraft av forskjellige grader, og hvilket tilkoplings-stykke kan frakoples dersom det på dette utøves en kraft som overskrider en forutbestemt kraft.

US-patentskrift 3 526 035 (Armstrong), utgitt

1. september 1970, viser et tannregulerings-hodeutstyr omfattende en fjær som frembringer en ekstraoral kraft,

idet graden av denne kraft indikeres ved hjelp av kali-breringer.

Senere amerikanske Armstrong-patenter 4 115 921 (utgitt 26. september 1978) og 4 155 161 (utgitt 22.

mai 1979) viser ekstraorale hodeutstyr for frembringelse av en ekstraoral kraft og som omfatter koplingsstykker som kan frakoples når det på disse utøves en kraft som overskrider en forutbestemt kraft.

US-patentskrift 4 226 589 (Klein), utgitt 7. oktober 1980, viser et koplingsstykke for et frakoplingsbart tannregulerings-hodeutstyr som omfatter en bøyd retur-fjærklemme som danner en frakoplingsbar forbindelse. Den kraft som utøves av dette koplingsstykke, frembringes ved hjelp av et elastisk bånd eller en fjær av kryssbentype, hvilket er utilfredsstillende. Vandringen av de frakop-lingsbare deler forut for fråkopling er dessuten for stor, den minimumskraft som vil bevirke fråkopling, er vanskelig å bestemme nøyaktig, og verdien av denne kraft kan ikke endres.

Det enda senere, amerikanske Armstrong-patent

4 238 188, utgitt 9- desember 1980, viser et frakoplingsbart koplingsstykke som benytter en trykkfjær for frembringelse av en tannreguleringskraft sammen med en anordning for innstilling av denne kraft og med en frakoplingsbar forbindelse, men denne anordning har en betydelig lengde.

US-patent 4 368 039 (Armstrong), utgitt 11. januar 1983, og US-patent 4 416 625 (utgitt 22. november 1983), som var et resultat av en fortsettelsessøknad av den søknad som resulterte i US-patent 4 368 039, viser en mekanisme av forskjellig type for innstilling av den ekstraorale kraft som frembringes av et koplingsstykke for tannregulerings-hodeutstyr.

Et frakoplingsbart koplingsstykke som omfatter en skrue-trykkfjær, er videre vist i publikasjonen "High-Pull Traction Release System" som tilhører Unitek Corporation og bærer en opphavsrettsdato fra 1979.

I overensstemmelse med den foreliggende oppfin-nelse har et koplingsstykke for tannregulerings-hodeutstyr en kappe som rommer en skrue-trykkfjær som utøver en ekstraoral trekk-kraft på en fjærbolt eller trykkstempel. En støtte eller et anslag mot hvilken den ene ende av fjæren hviler, kan forskyves aksialt langs fjæren i forhold til kappen for å endre lengden av tilgjengelige fjær-slag.. En bøyd retur-fjærklemme som kan være innrettet til å fastklemme det ene endeparti av kappen, vil bli trukket bort fra kappen ved utøvelse på koplingsstykket av en kraft som overskrider en forutbestemt kraft.

Fordeler med koplingsstykket ifølge oppfinnelsen er at den ekstraorale kraft som frembringes og utøves på brukerens kjeve, kan endres lettvint, raskt og pålitelig, idet arbeidsmekanismen er skjult i så stor grad som mulig for å hindre tilgang til arbeidsmekanismen og dermed hindre uønsket fingring eller manipulering, og koplingsstykket er kompakt, nett av utseende og nøyaktig i drift.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende 1 forbindelse med foretrukne utførelser under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et topp-perspektivriss av en tannregulerings-hodehette som omfatter to koplingsstykker ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et sideriss av én form av et koplingsstykke ifølge oppfinnelsen, fig. 3 viser et langsgående snitt gjennom koplingsstykket på fig. 2 i forstørret målestokk, fig. 4 viser et liknende snitt som fig. 3 og viser deler i forskjellige stillinger, fig. 5 viser et topp-perspektivriss av koplingsstykket og viser komponenter i utspilt forbindelse og med deler bortbrutt, fig. 6 viser et liknende topp-perspektivriss med visse komponenter vist i montert forbindelse og andre komponenter vist i utspilt forbindelse, idet deler er bortbrutt, fig. 7 viser et topp-perspektivriss av koplingsstykket med flere komponenter vist i montert forbindelse, men med deler bortbrutt, fig. 8 viser et tverrsnitt etter linjen 8 - 8 på fig. 3, og fig. 9 viser et liknende snitt, men viser komponenter i en forskjellig forbindelse; fig. 10 viser et liknende, forstørret delsnitt som fig. 3, men viser komponenter i en forskjellig forbindelse, fig. 11

er et liknende delsnitt som viser komponenter i en ytterligere forskjellig forbindelse, fig. 12 viser et topp-perspektivriss av koplingsstykket dreid ende-mot-ende fra fig. 7, og som har deler bortbrutt og viser én komponent i utspilt forbindelse, fig. 13 viser et topp-perspektivriss av en modifisert form for koplingsstykket og viser deler i utspilt forbindelse, fig. 14 viser et topp-perspektivriss av en modifisert komponent av koplingsstykket, vist i utspilt forbindelse i forhold til en annen komponent av hodeutstyret, fig. 15 viser et topp-perspektivriss av en annen modifisert komponent av hodeutstyret, fig. 16 viser et grunnriss av koplingsstykket som omfatter den modifiserte komponent på fig. 15, fig. 17 viser et ufullstendig topp-perspektivriss av et parti av det koplingsstykke som er generelt vist på fig. 3-12, men som har en forskjellig type komponent som er innstillbar i koplingsstykkets lengderetning, idet deler er vist i utspilt forbindelse og deler er bortbrutt, og fig. 18 viser et ytterligere forstørret, langsgående delsnitt av et parti av det på fig. 17 viste koplingsstykke; fig. 19 viser et ufullstendig topp-perspektivriss av et parti av et koplingsstykke som generelt er av den type som er vist på fig. 3-12, men som har en ytterligere forskjellig type komponent som er innstillbar i koplingsstykkets lengderetning, idet deler er vist i utspilt forbindelse og deler er bortbrutt, fig. 20 viser et ytterligere forstørret, langsgående detaljsnitt gjennom det parti av koplingsstykket som er vist på fig. 19, fig. 21 viser et ufullstendig topp-perspektivriss av

et parti av et koplingsstykke som generelt er av den type som er vist på fig. 3-12, men som har enda en ytterligere form for komponent som er innstillbar i koplingsstykkets lengderetning, fig. 22 viser et ytterligere forstørret, langsgående detaljsnitt gjennom et parti av det på fig. 21 viste koplingsstykke, fig. 23 viser et ufullstendig topp-perspektivriss av et parti av et koplingsstykke som generelt er av den type som er vist på fig. 3-12, men som har enda en forskjellig type komponent som er innstillbar i koplingsstykkets lengderetning, idet deler er vist i utspilt forbindelse og deler er bortbrutt, fig. 24 viser et detaljert, langsgående horisontalsnitt gjennom et parti av det på fig. 23 viste koplingsstykke, fig. 25 viser et enderiss i forstørret målestokk av det koplingsstykke som er vist på fig. 23 og 24, sett langs linjen 25 - 25 på

fig. 24 og med deler bortbrutt, fig. 26 viser et langsgående snitt gjennom et parti av et koplingsstykke som likner på det som er vist på fig. 24, men som har en noe modifisert kappe, og fig. 27 viser et enderiss av dette koplingsstykke i forstørret målestokk etter linjen 27 - 27 på fig. 26, idet deler er bortbrutt; fig. 28 viser et ufullstendig topp-perspektivriss av et parti av et koplingsstykke som generelt er av den type som er vist på fig. 3 - 12, men som har en forskjellig type komponent som er innstillbar i koplingsstykkets lengderetning, idet deler er vist i utspilt forbindelse og deler er bortbrutt, fig. 29 viser et forstørret, langsgående delsnitt av et parti av det på fig. 28 viste koplingsstykke, fig. 30 og 31 viser ufullstendige sideriss av et parti av den i lengderetningen innstillbare komponent som er vist på fig. 29, idet deler er vist i forskjellige, relative stillinger, fig. 32 viser et topp-perspektivriss av et fragment av den i lengderetningen innstillbare komponent som er vist på

fig. 31, i forstørret målestokk med deler i de relative stillinger som er vist på fig. 31, fig. 33 viser et grunnriss av et parti av en forskjellig form for koplingsstykke med deler bortbrutt langs linjen 33 - 33 på fig. 34, fig.

34 viser et tverrsnitt gjennom koplingsstykket etter linjen 34 - 34 på fig. 33, fig. 35 viser et ufullstendig topp-perspektivriss av et parti av enda en annen form for koplingsstykket med deler vist i utspilt forbindelse og med deler bortbrutt, og fig. 36 viser et grunnriss av det parti av koplingsstykket som er vist på fig. 35, med deler bortbrutt etter linjen 36 - 36 på fig. 35.

To koplingsstykker ifølge oppfinnelsen kan inn-koples mellom respektive, motsatte sider av en tannregu-leringshodeutstyre-hodehette 1 som er dannet av ikke-strekkbar tekstil eller vevnad, og sidestropper 2 som er dannet av fleksibel, ikke-strekkbar plast med åpninger 3 med regelmessig adskilte mellomrom langs sine lengder for inngrep med kroker på motsatte ender av en tannregulerings-ansiktsbue eller hakeskål. Stroppene er forbundet med en ansiktsbue eller hakeskål for utøvelse av kraft fra en fjær i koplingsstykket på brukerens kjeve, og hodehetten eller et halsbånd utøver en reaksjonskraft på brukerens hode. Brukerens kinn kan være beskyttet mot kontakt med koplingsstykkene 4 ved hjelp av fliker 5 av vevnad som ved hjelp av en heftestift 6 eller ved hjelp av sying har sin ene ende forankret til en side av hodehetten og ragende frem fra hodehetten nedover og fremover langs siden av brukerens hode.

Koplingsstykket omfatter prinsippielt en avlang kappe 7 som er dannet av passende plastmateriale, såsom nylon, i hvilken en fjærbolt eller et trykkstempel beveger seg frem og tilbake for å utøve kraft på stroppen 2. Trykkstempelet omfatter en stang 8 som ved sin ende på avstand fra stroppen 2 har et sammensatt hode. Den kraftfrembringende skruetrykkfjær 10 er innkoplet mellom dette hode og enden av en i hovedsaken sylindrisk fjæranslags-del som er vist som en hylse 11 som støter opp til fjæren når koplingsstykket er montert. Denne hylse er anbrakt i en åpning 12 i kappens 7 ende 5 nær stroppen 2.

Det sammensatte trykkstempelhode 9 omfatter en knott 13 på enden av stangen 8 på avstand fra stroppen 2, hvilken knott har en sådan størrelse at den glir i tettsluttende forbindelse gjennom boringen 14 i hylsen 11. Denne knott kan sammenkoples med et boss 15 på en skyver eller sleid 16 ved at den beveges på tvers av stangens 8 lengde inn i en fatning eller sokkel 17 i dette boss via en sideåpningsport. Enden av hulrommet i bosset 15 på avstand fra sleiden 16 har en indre flens 18 hvis inner-kant passer inn i en hals 19 som er dannet som et ringformet spor i stangen 8 ved knottens 13 basis. Denne flens kan gå inn i halssporet på grunn av en port 20 i denne flens på linje med sideåpningen i bossets 15 fatning 17.

Knotten 13 holdes på plass i bossets 15 fatning 17 ved hjelp av en holderkrage 21 med en boring med en slik størrelse at den passer glidbart over bosset. Enden av denne krage på avstand fra sleiden 16 har en indre flens 22 med en åpning med en slik størrelse at den passer glidbart over knotten 13. En knast 23 som rager innover fra kragens indre nær flensen 22, har en aksial bredde som svarer til tykkelsen av bossets 15 flens 18, og en omkrets-utstrekning som svarer til porten 20 i denne flens.

Ved montering av koplingsstykkets komponenter fra den på fig. 5 viste, utspilte forbindelse til den delvis monterte forbindelse som er vist på fig. 6, innføres først stangens 8 knott 18 gjennom boringen 14 i hylsen 11 og deretter gjennom kappens 7 endeåpning 12. Ved dette tids-punkt kan hylsen 11 eventuelt være installert i kappens 7 åpning 12, avhengig av stangens 8 lengde.

Deretter skyves trykkfjæren 10 over knotten 13 og den del av stangen 8 som rager utenfor hylsens 11 ende på avstand fra stroppen 2.Kragens 21 flens 22 vil da bli skjøvet over knotten 13 slik at fjæren 10 sammenpresses mellom kragen 21 og fjæranleggshylsen 11 etter behov for å gjøre det mulig for knotten å rage forbi kappens 7 ende på avstand fra dennes åpning 12. I denne stilling kan sleidens 16 boss 15 beveges på tvers av stangens 8 lengde for å skyve bosset over knotten slik at den anbringes i bossets hulrom 12 og flensen 18 innpasses i stangens hals-spor 19. Kraft-trykkfjæren 10 kan deretter avlastes for å gjøre det mulig for denne fjær som hviler på kragens 21 flens 22, å skyve denne krage over sleidens 16 boss 15 og

bevege knasten 23 inn i flensens 18 port 20.

Med koplingsstykkets indre komponenter montert på denne måte innføres hylsen 11 i kappens 7 åpning 12 dersom den ikke allerede er i denne stilling. Stroppen 2 kan deretter trekkes slik at trykkstempelets sammensatte hode 9 som er sammensatt av knotten 13, sleiden 16 og kragen 21, kan presses mot den tilstøtende ende av trykkfjæren 10 hvis motsatte ende ligger an mot hylsens 11 tilgrensende ende, inntil sleidens 16 ende begynner å gå inn i kappens 7 åpne ende. Under denne manipulasjon vil den ikke-sylindriske sleid 16, som har i hovedsaken firkantet profil, bli rotasjonsmessig orientert for å passe inn i kappens åpne ende. I denne stilling vil en knast 24 som rager ut fra sleidens ene side og er avsmalnende mot kappen, danne inngrep med en tunge 25 i hvilken en sliss 26 er anordnet i lengderetningen av den langstrakte kappe 7 og parallelt med stangen 8. Tungen er fremstilt av det samme fjærende materiale som kappen, såsom hard plast,

og er dannet mellom parallelle blind- eller åpen-endede slisser 27 i kappeveggen ved motsatte sider av tungen, slik at denne tunge strekker seg på utkraget måte mot kappens 7 åpne ende.

Etter hvert som det trekkes i stroppen 2 for å trekke sleiden 16 inn i kappens 7 åpne ende, vil den tilspissede knast 24 kile den fleksible tunge 25 utover inntil knasten kommer i register med slissen 26, hvoretter tungen vil smekke tilbake mot kappens hulrom. Tungen 25 og knasten 24 danner således en smekklås som begrenser bevegelse av sleiden 16 utover fra kappens hulrom, og som utgjør en tilbakesmekkings-bevegelsesbegrensning, hvilken smekklås holder på plass koplingsstykkets indre komponenter i den monterte forbindelse som vist på fig. 7.

Den tannreguleringskraft som vil bli utøvet av fjæren 10 på stroppen 2, vil avhenge av den grad i hvilken fjæren er sammenpresset mellom trykkstempelstangens 8 flens 22 og hylsens 11 anleggsflate 28 med hvilken fjærens ene ende er i inngrep, dvs. fjærens effektive lengde, hvilket på sin side vil avhenge av hylsens stilling i kappens 7 lengderetning og det lengdemessige forhold mellom trykkstempelhodet 9 og kappen.

Når en trekkraft ikke utøves på stangen 8, vil bevegelsen av dennes hode bort fra hylsen 11 være begrenset på grunn av inngrep mellom låseknasten eller låseknastene 24 og enden av slissen eller slissene 26 på avstand fra hylsen. Den minimumskraft som utøves av fjæren, kan reguleres ved å etablere hylsens 11 forbindelse i forhold til kappen 7 langs fjæren og stangen 8. Koplingsstykkets konstruksjon muliggjør at fjæranleggshylsens aksiale lengdestilling i forhold til kappen kan endres slik at man er i stand til selektivt å innstille den minimale kraft som utøves av fjæren når stangen er i en sådan stilling i forhold til kappen.

For å gjøre det mulig å justere den grad av fjærkraft som utøves på hodehetten 1 og stroppen 2, har den kraftinnstillende anleggsdel eller hylse 11 som er vist på fig. 3-12, aksialt adskilte, ringformede flenser 29a, 29b, 29c og 29d som står normalt på hylsens akse og er adskilt ved hjelp av aksialt adskilte, ringformede spor. Sporet 30a er beliggende mellom tilgrensende flenser 29a og 29b, sporet 30b er beliggende mellom tilgrensende flenser 29b og 29c, og sporet 30c er beliggende mellom tilgrensende flenser 29c og 29d.

Åpningen 12 i kappens 7 ende i hvilken anleggsdelen eller hylsen 11 er anbrakt, er dannet av en indre flens 31 med varierende radial bredde. Hylsens ringflenser 29b, 29c og 29d har ikke fullstendig sirkulært tverrsnitt, men er avbrutt, idet deres motsatte sider er av-skåret for å danne diametralt motsatte kordeflater 32.

På tilsvarende måte er kappens åpning 12 ikke sirkulær, men dens diametralt motsatte sider 33 er kordeformede komplementært til de motsatte sider av hylseflensene 29b, 29c og 29d. Når hylsen 11 dreies til den riktige rotasjonsstilling i forhold til den ikke-sirkulære kappeåpning 12, kan hylsen derfor, som vist på fig. 8, gli gjennom denne åpning inntil de motsatte partier av den sirkulære flens 29a danner inngrep med den ytre overflate av kappe flensen 31 nær kordeflenspartiene 33. Når hylsen 11 er blitt beveget aksialt i forhold til kappen for å plassere et valgt, ringformet spor 30a, 30b eller 30c i register med kappeflensen 31, kan hylsen og kappen dreies i forhold til hverandre en vinkel på 90°, for å endre forholdet eller forbindelsen mellom kappen og hylsen fra det som er vist på fig. 8 til det som er vist på fig. 9.

De aksiale bredder av sporene 30a, 30b og 30c er større enn tykkelsen av kappeflensen 31, og kan være tilnærmet dobbelt så store som denne flenstykkelse, slik at hylsen 11 i begrenset utstrekning kan beveges aksialt i forhold til kappen 7 selv når hylsen og kappeåpningen 12 befinner seg i de relative stillinger som er vist på fig. 9. For å opprettholde hylsen og kappen i disse relative rota-sjonsstillinger mot utilsiktet omkretsforskyvning, er tenner 34a, 34b og 34c anordnet i de respektive ringspor 30a, 30b og 30c i hylsen 11. Disse -tenner rager aksialt ut fra fjæren 10 inn i sporene fra de sporsider som ligger på avstand fra strimmelen 2 og nær denne fjær. Disse tenner er fortrinnsvis tilspisset bort fra sine røtter og har en profil som er komplementær til profilen av ett eller flere hakk 35 som erbeliggende i en kordeside, eller i begge kordesider, av åpningen 12 i kappeflensen 31. Når hylsen 11 er i den rotasjonsstilling i forhold til kappen 7 som er vist på fig. 9, vil derfor tannen i det spor i hvilket flensen 31 er innpasset, gå i inngrep med et hakk

35. Den kraft som utøves av fjæren 10 mot hylsens 11

ende 28, vil presse hylsen i en slik retning at dens tann opprettholdes i inngrep med flenshakket for å hindre relativ rotasjon mellom hylsen og kappen.

Den ene eller begge av kordeflatene 32 er ved beliggenhetene av de respektive ringflenser 29b, 29c og 29d merket med angivelser 36 som angir den tannreguleringskraft som frembringes av trykkfjæren 10 svarende til hylsens 11 lengdemessige stilling i kappens åpning 12. Fig.

15 viser tallet 16 på linje med flensen 29c og tallet 32

på linje med flensen 29d. Disse tall represnterer unser (å 28,35 gram) av tannreguleringskraft som frembringes av fjæren 10.

Når anleggsdelen eller hylsen 11 er i den stilling i henhold til kappen 7 som er vist på fig. 10, vil tallet 16 være synlig nær kappens ende, hvilket indikerer at en tannreguleringskraft på ca. 453 gram vil bli utøvet på stroppen 2 når denne stropp trekkes slik at sleidens 16 ytterflate ligger i hovedsaken i flukt med kappens 7 til-støtende ende, som vist på fig. 10. Når hylsen 11 innstilles aksialt i forhold til kappen 7 til den stilling som er vist på fig. 3, i hvilken ringsporet 30b er i register med kappeflensen 31, vil tallet 24 på kordeflaten 32 være synlig nær kappens 7 ende. Denne angivelse indikerer at en tannreguleringskraft på ca. 680 gram vil bli utøvet når stroppen 2 trekkes slik at sleidens 16 ytterende ligger i hovedsaken i flukt med kappens tilstøtende ende, som vist på fig. 3. Når anleggsdelen eller hylsen 11 i forhold til kappen 7 er blitt innstilt i lengderetningen til den stilling som er vist på fig. 11, vil tallet 32 på flensen 29a være synlig nær kappens 7 gjennom-hullede ende. Med hylsen i denne innstillingsposisjon vil den tannreguleringskraft som frembringes når stroppen trekkes tilstrekkelig til å anbringe sleidens 16 ytterende i hovedsaken i flukt med kappens 7 åpne ende, som vist på fig. 11, være ca. 907 gram.

For å utøve en tannreguleringskraft på en stropp 2, er det nødvendig at kappen 7 forbindes med en reaksjons-del, såsom hodehetten 1 eller en halsstropp. For sikker-hetsformål er det imidlertid ønskelig at forbindelsen mellom stroppen 2 og hodehetten 1 er frakoplingsbar dersom en trekkraft som er større enn en forutbestemt kraft, ut-øves på stroppen 2, av grunner som er omtalt i detalj i Armstrongs US-patenter 4 115 921 og 4 155 161. Fråkopling av det foreliggende koplingsstykke tilveiebringes av en holder eller et klammer 37 som er innrettet til å fast-spenne kappen 7, som best vist på fig. 2 og 3. Dette klammer er fortrinnsvis dannet av fjærende materiale og omfatter tverrdeler 38 fra motsatte ender av hvilke det rager ut i hovedsaken parallelle ben 39.Tverrdelen kan strekke seg gjennom en sløyfe 40 av stoff eller vevnad som bæres av hodehetten 1, eller en halsstropp som strekker seg i hovedsaken parallelt med og overlapper den beskytten-de stoff-flik 5, som vist på fig. 2. For å muliggjøre at stillingen av klammeret kan kontrolleres mer lettvint, kan dens tverrgående del 38 omfatte et sentralt sløyfe-håndtak 41 som er plassert mellom delene av stoffsløyfen 40, som vist på fig. 12.

De i hovedsaken parallelle klammerben 39 omfatter fastspennings- eller klempartier 42 som er forskjøvet mot hverandre og fortrinnsvis er anordnet i parallell forbindelse når de er i fastspennende inngrep med kappen 7. Disse fastspenningspartier av klammerbenene kan gå i inngrep i spor 43 som er dannet i kappens motsatte sider. Disse spor omfatter partier med en lengde som er lik lengden av klammer-fastspenningspartiene 42, slik at det ikke er noen endemessig klaring mellom klammeret og kappen. Disse slisspartier har skuldre 44 ved sine ender som ligger nærmest kappens 7 tilgrensende ende, og de forskjøvne fastspenningspartier 42 av klammerbenene 39 har konvergerende benpartier 45 nær disse for å kunne bringes i inngrep med disse skuldre. Spissene 46 av de i hovedsaken parallelle klammerben er bøyd motsatt utover, som vist på fig. 3 og 4.

Sleiden 16 er tettsluttende glidbar i det hulrom 4 7 som er dannet ved kappens 7 åpne ende. Innadgående bevegelse av sleiden er begrenset til den stilling som er vist på fig. 4, ved inngrep mellom den indre ende av denne sleid og en periferisk skulder 48 i kappehulrommet. Bevegelse av trykkstempelet i stangens 8 lengderetning er derfor begrenset i den ene retning ved inngrep mellom en knast 24 og den ende som ligger nærmest kappens tilstøtende ende, av en sliss 26 i hvilken den er i inngrep, og i den motsatte retning ved inngrep mellom sleidens 16 indre ende og kappens skulder 48.

Økning av trekkraften på stroppen 2 i forhold til kappen 7 vil trekke stangen 8 gradvis ut av kappen inntil sleidens 16 indre ende bunner mot skulderen 48. Dette inngrep vil avslutte bevegelse av stangen 8 utover

fra kappen. Dersom trekkraften på stroppen 2 fortsetter å øke, vil kraften mellom skuldrene 44 og de konvergerende partier 45 av klammerets 37 ben kile klammerbenene fra hverandre inntil kappeinngrepspartiene 42 glir over kappeskuldrene 44, som vist på fig. 4. Denne bevegelse vil bevirke fråkopling av kammeret fra kappen.

Adskillende bevegelse av klammerbenene fra stillingen på fig. 3 til stillingen på fig. 4 er meget liten på grunn av at kappeskuldrene 44 er temmelig bratte og ikke særlig høye. Klammeret vil følgelig opprettholde sin stilling som vist på fig. 3 inntil den forutbestemte begrensningskraft er blitt oppnådd, hvoretter klammerbenene plutselig vil bli kilt fra hverandre til den stilling som er vist på fig. 4, og fråkopling vil inntrefffe med praktisk talt ingen mulighet for at klammerets fjæring skal føre dettes ben tilbake til stillingene på fig. 3 så-snart de er blitt kilt merkbart fra hverandre. For å sammenkople klammeret på nytt med koplingsstykkelegemet 7, er det bare nødvendig å skyve de utsvingede spisser 46 inn i kappesporene 43 på den måte som er vist på fig. 12, hvoretter spissene vil kile klammerbenene fra hverandre slik at de kan gå inn i sine respektive spor 43 og bringe koplingsstykket tilbake til sin innkoplede tilstand som vist på fig. 3.

Den 'størrelse av trekkraft på stroppen 2 som kan tåles før koplingsstykket vil bli frakoplet, avhenger av den fastspenningskraft som utøves av klammeret 37 på koplingsstykkekappen 7. Denne fastspenningskraft kan bestem-mes ved valg av materialet i klammeret 37 med hensyn til type av metall, tverrsnittsstørrelse av klammermaterialet og herding av metallet.

Det er mulig å demontere de foran beskrevne komponenter av koplingsstykket ved å kile utover de frie ender av tungene 25 inntil smekklåsknastene 24 er frigjort fra slissene 26. Et koplingsstykke som er klåfingersikret, kan tilveiebringes ved å inneslutte koplingsstykkets arbeidsdeler i en forseglet kappe 7' slik som innbygget i det modifiserte koplingsstykke som er vist på fig. 13. Arbeidskomponentene i dette arbeidsstykke er i hovedsaken identiske med de som er beskrevet i forbindelse med fig. 3-12, men i dette tilfelle er kappen 7' dannet av to komplementære halvdeler 49a og 49b. I steden for at kappen er åpen ved den ende som ligger motsatt av åpningen 12, er denne ende lukket ved hjelp av samvirkende endeveggdeler 50a og 50b. Arbeidsmekanismen kan monteres utenfor kappen og kappehalvdelene deretter monteres over denne, slik at sleiden 16 vil bli opptatt med den ene halvdel i kappehulrommet 47a og den andre halvdel i kappehulrommet 47b.

Overensstemmende anbringelse av kappehalvdelene ved montering av disse vil være sikret ved hjelp av en i det ene hjørne av seksjonen 49a anordnet tapp 51a som passer inn i en fatning 51b i det tilsvarende hjørne av seksjonen 49b, en i et annet hjørne av seksjonen 49a anordnet fatning 52a som passer over en tapp 52b i det tilsvarende hjørne av seksjonen 49b, en i et annet hjørne av seksjonen 49a anordnet tapp 53a som passer inn i en fatning 53b i et tilsvarende hjørne av seksjonen 49b, og en i et annet hjørne av seksjonen 49a anordnet fatning 54a som passer over en tapp 54b i det tilsvarende hjørne av seksjonen 49b. Et passende klebemiddel kan benyttes til å binde sammen de sammenpassende kanter av de to kappeseksjoner 49a og 49b for å hindre demontering av disse.

Selv om det ikke er vist på fig. 13, vil hver av kappeseksjonene 49a og 49b i yttersidene av deres endepar-tier som omslutter sleiden 16, oppvise spor 43, slik som vist på fig. 3 - 7 og 10 - 12, for det formål å oppta parallelle ben 42 av et klammer 37 som på fjærende måte ville gripe kappen mellom seg så lenge koplingsstykket ikke utsettes for stor strekkraft. Virkningen av en sådan sammenkopling ville være den samme som beskrevet i forbindelse med det koplingsstykke som er vist på fig. 3-12.

Hodet 9 på stangen 8 på fig. 13 kan eventuelt være fremstilt i et eneste stykke dersom stangen 8 og stroppen var fremstilt separat og forbundet ved hjelp av en skjøt, slik som vist på fig. 14. Enden av stangen 8 på avstand fra hodet 9 eller knappen 13 har et endeparti 8' med redusert bredde som bærer en knapp eller hodeforsynt stift 8" som kan presses gjennom endeåpningen 3" i en sidestropp 2' som har ytterligere, innbyrdes adskilte åpninger 3' anordnet langs sin lengde. Knappen eller hode-stiften og åpningene 3" er fortrinnsvis konstruert slik at delene kan demonteres uten å ødelegge hverken knappen eller knapphullet, men disse komponenter må være sammenkoplet på tilstrekkelig sikker måte, slik at de ikke vil bli adskilt utilsiktet.

For å minimere dreining eller skråstilling av koplingsstykkekappen 7 der hvor sløyfen 40 er anordnet i en halsstropp, kan klammeret ha en forskjøvet tverrdel av den type som er vist på fig. 15 og 16. Klammerets i hovedsaken parallelle ben kan være like de som er beskrevet i forbindelse med fig. 3 og 4, innbefattet delene 39 fra hvilke avsnittene 45 konvergerer innover mot kappe-fastspenningspartiene 42 som har utbøyde spisser 46. I stedet for at bendelene 39 er forbundet direkte ved hjelp av en tverrdel, forbinder imidlertid forskjøvne eller avsatsdannende avsnitt 55 delene 39 med respektive, motsatte ender av en tverrdel 38'. Denne tverrdel er ikke vist å ha noen håndtakssløyfe, såsom sløyfen 41, men den kan være forsynt med en sådan håndtakssløyfe dersom det ønskes.

Lengden av de avsatsdannende avsnitt 55 er tilnærmet lik halvdelen av kappens 7 tykkelse, som vist på fig. 16, slik at når sammenkoplings- eller forbindelses-avsnittet 38' er opptatt i stoffsløyfen 40 og klammeret og kappen er i montert forbindelse, vil sløyfen og kappen ikke bli dreid eller skråttstilt (cocked) i særlig grad, selv om kappesporene i hvilke klammerbenene er i inngrep, er beliggende i hovedsaken ved sentrum av kappen og parallelt med kappens motsatte sider.

Slik som foran forklart, avhenger den kraft som trykkfjæren 10 utøver på stangen 8, og følgelig på stroppen 2, av den grad i hvilken fjæren er sammenpresset når enden av sleiden 16 flukter med den tilstøtende ende av kappen 7, som vist på fig. 3, 10 og 11. Den opprinnelige sammen pressing av fjæren kan endres ved forskyvning av anslags-delen eller hylsen 11 i kappens lengderetning. Når hylsen forskyves innover, økes den opprinnelige grad av sammenpressing av fjæren 10, slik at den kraft som utøves på stroppen 2, vil bli større. Omvendt, dersom hylsen beveges utover i forhold til kappen 7, vil den opprinnelige grad av sammenpressing av fjæren bli redusert, slik at den kraft som denne frembringer på stroppen 2, vil bli redusert.

Den langsgående stilling av en fjærpåvirkende anleggsdel eller hylse kan endres og fikseres i forhold til kappen 7 på forskjellige måter i tillegg til den som er vist på fig. 3, 10 og 11, og en rekke andre konstruk-sjoner for oppnåelse av denne funksjon er vist på fig. 17 - 36.

Hylsen lia som er vist på fig. 17 og 18, likner på hylsen 11 som er vist på fig. 3-13, bortsett fra at de ringformede flenser 60 som står normalt på hylsens akse, i stedet for å være avbrutt av kordeflater, er periferisk kontinuerlige. På liknende måte er de ringformede spor 61 mellom flensene periferisk kontinuerlige. Åpningen 12

i kappens 7 ende er sirkulær for å sette hylsen lia i stand til å gli i lengderetningen gjennom denne åpning. Denne bevegelse av hylsen kan stanses eller sperres i hvilken som helst av flere posisjoner av lengdemessig innstilling, for eksempel svarende til posisjonene på

fig. 10, 3 eller 11, ved tilveiebringelse av en fjærende smekklås med en firkantet tann eller sperrehake 62 som kan anbringes i det riktige spor 61 svarende til den ønskede lengdeposisjon av hylsen. Fig. 18 viser tannen plassert i det midtre spor 61 i hylsen svarende til stillingen av hylsen 11 på fig. 3.

Tannen 62 bæres av og rager innover fra et fjærblad 63 som er dannet av det samme plastmateriale som kappen 7. Dette fjærblad er av den utkragede type som er dannet ved tilveiebringelse av parallelle, åpen-endede slisser eller blindslisser 64 som strekker seg innover fra kappens 7 ende nær åpningen 12, som vist på fig. 17. Det fjærende blad 63 har fortrinnsvis en flik 65 som rager ut fra dets frie ende forbi tannen 62 som kan gripes for å svinge fjærbladet fra den helt opptrukne stilling utover mot den stiplede stilling som er vist på fig. 18, og derved fjerne tannen fra et spor 61 slik at hylsen lia kan skyves i lengderetningen innover eller utover i forhold til kappen 7 gjennom åpningen 12.

For å hindre at den kraft som frembringes av fjæren 10, er større enn ønsket, foretrekkes det at hylsens lia ytre ende har en fullstendig, eller i det minste delvis, radialt utragende endeflens 66 med noe større dia-meter enn flensene 60, slik at den kommer til anlegg mot den ytre kant av kappeåpningen 12 når hylsen skyves fullstendig inn, og derved begrenser denne innadgående bevegelse. Denne endeflens kan ha ett eller flere hakk 67

som er tilstrekkelig store til å romme fjærbladets 63 flik 65, slik at endeflensen 66 kan beveges fullstendig til anlegg med kappens ende.

For å være i stand til lettvint å bestemme den kraft som fjæren 10 ville utøve på en stropp 2 for forskjellige innstilte posisjoner av en anleggsdel eller hylse lia i kappens 7 lengderetning, kan det være anordnet en sliss 68 som strekker seg i kappens lengderetning og gjennom hvilken den indre ende av anleggsdelen eller hylsen kan sees. Langs slissen kan det være anordnet tall 69 som indikerer den kraft som ville bli frembrakt av fjæren når hylsens indre ende er i register med et innleggsmerke svarende til et tall som indikerer en spesiell kraftverdi. Tallene 69 strekker seg fra ca. 340 til ca. 907 gram fjærkraft.

På fig. 19 og 20 er hylsens 11b ytre sylindrisk bortsett fra to langsgående spor. Det ene av disse spor er et tannstangsspor 70 med sperretenner 60a som er opp-stående fra sporets bunn og danner innad slissede hakk 61a mellom tennene. En sperrehake eller låsetann 62a som bæres av og rager innover fra enden av et fjærende blad 63, kan danne inngrep i hakkene 61a som vist på fig. 20. Fjærbladet 63 er av den type som er beskrevet i forbindelse med fig. 16, 17 og 18 og er dannet av parallelle blindspor eller åpen-endede spor 64 i en side av kappen.

Innersiden av tannen 62a er steil for anlegg mot de vertikale sideflater av trapestennene 60a i tannstangs-sporet 70, for å låse hylsen 11 i en valgt, lengdemessig innstilt posisjon som vist på fig. 20. Yttersiden av tannen eller sperrehaken 62a er skråttstilt i hovedsaken komplementært til de skråttstilte sider av tannstangstennene 60a, for å danne en sperrehake som setter hylsen 11b i stand til å forskyves innover i forhold til kappen 7 ved ganske enkelt å skyve på hylsens ytre ende. Innadgående bevegelse av hylsen er begrenset ved inngrep mellom hylseendens ytre, radiale flens 66 og kappens 7 ende. Også i dette tilfelle har flensen 66 minst ett hakk 67 for å oppta fliken 65 som rager ut fra fjærbladets 63 ende forbi tannen 62a, og som kan gripes for løfting av fjærbladets ende for å trekke tannen 62a ut av banen for sperretennene 60a, slik at hylsen kan beveges utover ved hjelp av trykket fra fjæren 10 mot den indre ende.

For å holde hylsen 11b i stilling periferisk,

slik at tannstangstennene 60a vil være i register med sperrehaken eller tannen 62a, er det i hylsens omkrets anordnet et langsgående spor 71 som er periferisk forskjøvet fra tann-stangssporet 70 og kan bringes i inngrep med et fremspring 72 som rager radialt innover fra åpningens 12 omkrets og som har en slik bredde at det passer inn i sporet 71.

Kappen 7 på fig. 20 har også en langsgående sliss 68 gjennom hvilken hylsens 11b indre ende kan betraktes for korrelasjon med indeksmerker som svarer til de forskjellige tall 69, for å indikere den kraft som ville bli frembrakt av fjæren 10 når hylsen er i forskjellige innstilte posisjoner.

I den konstruksjon som er vist på fig. 21 og 22,

er relativ dreining av hylsen lic og kappen 7 hindret ved å fremstille kappeåpningen 12' og hylsens lic tverrsnitt med komplementær, ikke-sirkulær form, f.eks. med tilnærmet firkantet form, i stedet for å benytte inngrep av et fremspring 72 i et spor 71, slik som beskrevet i forbindelse med fig. 19 og 20.

Også dette koplingsstykke har en langsgående tannstangsliss 70', men tannstangstennene 60b er av V-type i stedet for å være trapes-tenner, slik som i tann-stangssporkonstruksjonen som er vist på fig. 19 og 20.

En tann 62b med motsatte sider som er likt skråttstilt, kan passe inn i spor 61b med komplementær form mellom tennene 60b. Denne tann bæres av enden av en fjærende utkrager-tunge 63 av den type som er beskrevet i forbindelse med fig. 17 - 21. Skråstillingen av de motsatte sider av tannen 62b er fortrinnsvis tilstrekkelig stor til at hylsen lic kan forskyves enten innover eller utover i forhold til kappen 7 ved utøvelse av langsgående kraft på hylsen med tannen 62b og tannstangen i sporet 70' fungerer som et sperreverk.

Hylsens lic ytre ende haren flens 66' som kan sammenkoples med kappens 7 ende for å begrense innadgående bevegelse av hylsen, og som kan gripes for å trekke hylsen utover. Denne flens er forsynt med et hakk 67' for å oppta den av fjærbladet 63 utragende flik 65 når sleiden er i sin fullstendig tilbaketrukne stilling. I sin side motsatt av fjærbladet 63 har kappen 7 også en sliss 68 for betraktning av hylsens lic indre ende hvis posisjon kan være an-gitt ved tall 69 som er anordnet langs slissens 68 lengde i overensstemmelse med forskjellige grader av fjærkraft.

Hylsen lid i det koplingsstykke som er vist på fig. 23 - 27, har en utvendig firkant-skruegjenge i stedet for periferiske flenser normalt på hylsens akse, slik det er anordnet på hylsene på fig. 3 - 12, 17 og 18. Firkant-gjengen omfatter de hevede partier 60c og de mellomliggende spor 61c. Videre er gjengene avkortet for å danne diametralt motsatte kordeflater 32 slik som i hylsen ifølge fig. 5 - 9 og 12. I denne konstruksjon er relativ dreining av hylsen og kappen 7 hindret ved hjelp av knasten eller fremspringet 62 som hviler på en flat kordeflate 32 av hylsen. Selv om et større eller mindre antall sådanne kordeflater kunne være anordnet, er det på hylsen ifølge fig. 23 - 27 vist to sådanne flater som setter hylsen i stand til å fastholdes i forhold til kappen i den ene eller den andre av to stillinger som er dreid 180°.

Med en hylsekonstruksjon av den type som er vist på fig. 23 - 27, beveges hylsen i kappens 7 lengderetning ved å dreie hylsen i forhold til kappen. Langsgående bevegelse oppnås ved tilveiebringelse av en tann 73 som rager radialt innover i kappeåpningen 12 og som rager inn i gjengesporet 61c. Graden av justering av hylsen i kappens 7 lengderetning for en gitt grad av hylserotasjon vil avhenge av gjengens stigning. Fremspringet 62 kan være anordnet slik at tilsiktet rotasjon av hylsen vil forårsake at et gjengefremspring 60c hviler mot fremspringet og kiler dette utover, slik at det vil ri på toppene av gjengepartier 60c inntil hylsen er blitt dreid for å bringe den neste kordeflate 32 inn i register med fremspringet 62.

Det foretrekkes at hylsens lid ytre ende har en riflet, ytre, radial flens 66 som er større enn gjengene 60c og som kan gripes for å lette dreining av hylsen i forhold til kappen. For å sette hylsen i stand til å beveges inn i kappen til sin fulleste utstrekning, slik at flensen ligger an mot kappens ende, er det i flensen på et passende sted anordnet et hakk 67 for å oppta fliken 65 på det fjærende blad 63 når hylsen er i sin lengst innadgående stilling.

I den type koplingsstykke som er vist på fig.

23, 24 og 25, er to tannfremspring 73 anordnet i diametralt motsatte stillinger, slik at når hylsen lid dreies for å plassere kordeflatene 32 i register med fremspringene 73 og sperrehaken 62 er trukket tilbake til den stilling som er vist med strektegnede linjer på fig. 25, kan hylsen skyves i kappens lengderetning slik som beskrevet i forbindelse med fig. 17 og 18. Når hylsen er blitt ført til den ønskede, innstilte posisjon, kan den dreies 90° og fliken 65 frigjøres, slik at sperrehaken vil danne inngrep med en kordeflate 32 for å fastholde hylsen mot rotasjon i forhold til kappen i en sådan innstilt posisjon.

I den koplingsstykkekonstruksjon som er vist på fig. 26 og 27, rager tre fremspring 73' innover fra åpningen 12, slik at minst to av fremspringene alltid er i inn grep med et gjengespor. Med en sådan konstruksjon er den eneste måte på hvilken hylsen kan beveges i kappens 7 lengderetning, ved rotasjon av hylsen i forhold til kappen. Når den ønskede lengdeinnstilling er blitt oppnådd, fri-gjøres det fjærende blad 63 slik at dets fremspring 62 vil hvile på en kordeflate 32 for å hindre ytterligere, utilsiktet, relativ rotasjon av hylsen og kappen.

Hylsen lie som er vist på fig. 28 - 32 og som

er innstillbar i lengderetningen i forhold til kappen 7, har en ytre skruegjenge, men i stedet for at gjengen er av den firkantede type som er vist på fig. 23 - 27, er det en V-type-gjenge som har fremspring 60d med utad konvergerende sider og mellomliggende spor 61d med utad divergerende sider. Hylsen lie kan innstilles i lengderetningen i forhold til kappen bare ved å dreies i forhold til kappen, på grunn av at det utover tilspissede fremspring 74 som rager utover fra kappens åpning 12,

er i inngrep i skruesporet 61d. Hylsens ytre ende har fortrinnsvis en riflet, utvendig, radial flens 66 som er større enn gjengen 60d og som kan gripes for å dreie hylsen.

Hylsens lie posisjon i kappens 7 lengderetning kan innstilles i små inkrementer ved at det på gjengen tilveiebringes låseanordninger for samvirke med fremspringet 74. Disse låseanordninger omfatter periferisk adskilte hakk 75 i gjengens topper. Fremspringet er tilpasset i retning bort fra kappens tilstøtende ende til en rygg som er generelt komplementær til formen på gjengehakkene 75, slik at hylsen låses på sikker måte mot utilsiktet dreining i forhold til kappen ved gjensidig inngrep mellom fremspringet og et gjengehakk. Dette gjensidige inngrep opprettholdes ved hjelp av det langsgående trykk på hylsen som forårsakes av fjæren 10 i den retning som er vist med pilen på fig. 30.

For å frigjøre låseanordningen for å muliggjøre dreining av hylsen i forhold til kappen, kan hylsen forskyves svakt i den retning som er vist med den på fig. 31 viste pil, i opposisjon til trykket fra fjæren 10, slik at fremspringet 74 er i register med det hakkforsynte parti 61d av gjengen. Fremspringet og hakkene kan imidlertid være formet slik at tilsiktet dreining av hylsen vil forårsake at fremspringet kiler seg mot en kant av gjengehakket og derved beveger hylsen i lengderetningen i forhold til kappen i tilstrekkelig grad, slik at fremspringet vil unnslippe fra gjengehakket og sette hylsen i stand til å dreies til den posisjon i hvilken det neste hakk i hylsen vil danne inngrep med fremspringet. Sådanne hakk er på fig. 28 vist å være innbyrdes adskilt 90° langs omkretsen, men finere lengdejustering kunne oppnås ved å plassere hakkene nærmere hverandre eller ved å redusere gjengens stigning.

Det på fig. 28 - 32 viste koplingsstykke er i sin vegg forsynt med en langsgående sliss 68 gjennom hvilken hylsens lie indre ende kan sees, slik som omtalt i forbindelse med andre figurer, for å sette tallene 69 i stand til å indikere den grad av kraft som frembringes av fjæren 10 for den spesielle posisjon av hylsen som er innstilt i kappens lengderetning.

Fig. 33 og 34 viser en forskjellig type av gjen-get konstruksjon for innstilling av hylsen llf i lengderetningen i forhold til kappen 7. I denne konstruksjon har hylsen en yttergjenge 60e som kan bringes i inngrep med en mutter 76 som er innpasset i en sideåpningsutsparing 77 i kappen. Mutteren er tilstrekkelig stor til at dens diametralt motsatte sider rager utenfor motsatte sider av kappen 7, som vist på fig. 33 og 34. Mutterens omkrets er fortrinnsvis riflet, for å lette dreining av mutteren i forhold til kappen ved tommelfinger-og-finger-inngrep med dens diametralt motsatte sider.

Stangen 8 strekker seg gjennom hylsens boring 14 og skruefjæren 10 hvis tilgrensende ende ligger an mot hylsens indre ende. Trykk fra fjæren på hylsen vil bli overført til mutteren 76 for å presse dens side nær kappens ende mot enden av utsparingen 77 nærmest kappeenden, for å tilveiebringe friksjonskontakt som vil hindre utilsiktet dreining av mutteren i forhold til kappen.

Dreining av mutteren 76 i forhold til kappen i én retning vil bevege hylsen llf i lengderetningen innover langs kappen for å øke kraften fra fjæren 10, mens dreining av mutteren i forhold til kappen i den motsatte retning vil bevege hylsen i lengderetningen utover for å redusere kraften fra fjæren 10. Utilsiktet dreining av hylsen llf i forhold til kappen 7 ved dreining av mutteren 76 vil være hindret ved hjelp av fremspringet 72' som rager innover fra kappen 7 og griper inn i et langsgående spor 71"<1>i hvlsenllf.

Virkningen på kraften fra fjæren 10 frembrakt ved innstillingen av hylsen llf i forhold til kappen 7 kan be-stemmes ved betraktning av hylsens indre ende gjennom en langsgående sliss 68 i kappen, slik som omtalt tidligere. Passende tall kan være anordnet langs slissen for å indikere graden av fjærkraft, slik som omtalt i forbindelse med f.eks. fig. 17 og 18. Fine graderinger mellom tallene som indikerer kraften i gram, kan være anordnet langs kan-ten av sporet 68, som vist på fig. 28.

Enda en forskjellig type konstruksjon for å mulig-gjøre at den langsgående innstilling av 'en anslagshylse kan etableres i forhold til kappen, er vist på fig. 35 og 36. I dette tilfelle er hylsen llg sylindrisk bortsett fra et flatt kordeparti 32 eller et redusert, buet parti på den ene side, og den riflede, ytre, radiale flens 66

på hylsens ytre ende.

I stedet for at kappen har en sliss med lukkede ender, såsom slissen 68 som er vist på fig. 17, 19 og 23, er det i denne konstruksjon i kappens 7 ene side anordnet en langsgående sliss 78 som har en endeåpning 79. En stift eller knast 80 som rager sideveis utover fra hylsens llg indre endeparti, kan innføres i slissens 78 åpne ende 79, og hylsen kan ganske enkelt forskyves i kappens lengderetning til tilnærmet den ønskede posisjon som innstilles i kappens lengderetning, for å gi den riktige sammenpressing av fjæren 10 og dermed den kraft som frembringes av denne.Hylsen kan holdes på plass i en sådan i lengderetningen innstilt posisjon ved at den dreies svakt i retning mot urviseren som vist på fig. 35, hvilket vil bevege tappen 80 periferisk inn i et utvalgt av hakkene 81 som står i forbindelse med slissen 78 for å danne bajonettslisser. Som vist på fig. 35, er tall 69 anordnet nær disse hakk, for å angi en fjærkraft på henholdsvis 226,5, 453 og 680 gram. Hakkene 81 er fortrinnsvis noe skråttstilt i retning fra slissen 78 mot sine bunner i en retning bort fra fjæren 10 og mot kappens 7 tilgrensende ende, slik at tappen 80 vil bli låst på sikker måte i et spesielt hakk som er valgt.

Det foretrekkes at det er sørget for foranstalt-ninger for å holde hylsen llg og kappen 7 på plass i montert forbindelse. Et sådant resultat kan oppnås ved tilveiebringelse av et fremspring 62 som bæres av et fjærblad 63 som er dannet av kappemateriale ved hjelp av parallelle, åpen-endede slisser 54, slik som beskrevet for eksempel i forbindelse med fig. 17 - 22. Hylsens llg side motsatt av tappen 80 har en kordeflate eller redusert bueflate 32 i hvilken knasten 62 kan passe inn. Kordeflaten eller det reduserte bueparti av hylsen strekker seg fortrinnsvis ikke fullstendig til hylsens indre ende, men slutter foran hylseenden for å tilveiebringe et radialt fremspring 82

med hvilken knasten 62 kan bringes i inngrep for å begrense utadgående bevegelse av hylsen.

Det foretrekkes at fremspringets 82 overflate

nær hylsens indre ende og den ytre overflate av kappefrem-springet 62 er skråttstilt på stort sett komplementær måte, slik at pressing av hylsefremspringet 82 mot knasten 62 i retningen for innføring av hylsen i kappens ende, vil kile fjærbladet 63 utover inntil fremspringet 82 passerer knasten 62. Det fjærende blad vil deretter smekke tilbake til den stilling som er vist på fig. 36, i hvilken knasten 62 vil bli påvirket av hylsefremspringet 82 når hylsen beveges utover, for å begrense sådan utadgående bevegelse av hylsen. Dersom det er nødvendig, kan imidlertid hylsen fjernes fra kappen ved at knasten 62 kiles utover i tilstrekkelig grad til å sette fremspringet 82 i stand til å bevege seg forbi dette når hylsen beveges ytterligere utover.

Claims (28)

1. Kraftfrembringende koplingsstykke for tannregulerings-hodeutstyr, omfattende en kraftreaksjonsanordning som kan sammenkoples med en brukers hode eller nakke, en kraftutøvende anordning for utøvelse av kraft på brukerens kjeve, en skrue-trykkfjær og en anordning for utøvelse av kraft som er frembrakt av fjæren, på kraftreaksjonsanordningen og den kraftutøvende anordning, karakterisert ved en anleggsanordning med hvilken fjæren kan bringes i inngrep, og en innstillingsanordning for understøttelse av anleggsanordningen i forskjellige stillinger aksialt langs fjæren, for å endre den effektive fjærlengde og følgelig den av fjæren frem-brakte kraft på kraftreaksjonsanordningen og den kraft-utøvende anordning.

2. Koplingsstykke ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter en kappe, en anleggsanordning som er opptatt delvis i kappen, og en anordning som er gjensidig sammenkoplingsbar mellom anleggsanordningen og kappen for å hindre relativ bevegelse av anleggsanordningen og kappen.

3. Koplingsstykke ifølge krav 2, karakterisert ved at den gjensidig sammen-koplingsbare anordning omfatter en fatningsanordning og en fremspringsanordning som kan bringes i inngrep i fat-nings anordn ingen .

4. Koplingsstykke ifølge krav 3, karakterisert ved at den gjensidig sammen-koplingsbare anordning omfatter innbyrdes adskilte fremspring på anleggsanordningen og som danner spor mellom tilgrensende fremspring, idet sporene utgjør fatningsanordningen, og fremspringsanordningen kan bringes i inngrep i fatningsanordningen.

5. Koplingsstykke ifølge krav 4, karakterisert ved at de innbyrdes adskilte fremspring er flenser med firkantet tverrsnitt.

6. Koplingsstykke ifølge krav 3, karakterisert ved at fatningsanordningen omfatter en tannstang.

7. Koplingsstykke ifølge krav 6, karakterisert ved at fremspringsanordningen omfatter en sperrehake som kan bringes i inngrep med tannstangen for å danne et sperreverk.

8. Koplingsstykke ifølge krav 3, karakterisert ved at fatningsanordningen omfatter en tannstang med trapestenner.

9. Koplingsstykke ifølge krav 3, karakterisert ved at fatningsanordningen omfatter en tannstang med V-tenner.

10. Koplingsstykke ifølge krav 3, karakterisert ved at kappen er langstrakt, at anleggsanordningen omfatter en i hovedsaken sylindrisk del, og at bueformede, innbyrdes adskilte flenser på den i hovedsaken sylindriske del danner spor mellom flensene som utgjør fatningsanordningen.

11. Koplingsstykke ifølge krav 10, karakterisert ved at flensene er avbrutt langs omkretsen ved hjelp av et flatt kordeavsnitt.

12. Koplingsstykke ifølge krav 10, karakterisert ved at flensene har skruegjenge-f orm.

13. Koplingsstykke ifølge krav 12, karakterisert ved at gjengene er av firkant-gjengetype.

14. Koplingsstykke ifølge krav 12, karakterisert ved at gjengene er av V-gjenge-type.

15. Koplingsstykke ifølge krav 12, karakterisert ved at det omfatter en låsean-ordning som kan bringes i inngrep mellom skruegjengepartiene og kappen for å hindre bevegelse av skruegjengepartiene i forhold til kappen.

16. Koplingsstykke ifølge krav 2, karakterisert ved at anleggsanordningen om fatter en i hovedsaken sylindrisk del med yttergjenger, en mutteranordning som er i inngrep med gjengene for å bevege den i hovedsaken sylindriske del aksialt i forhold til kappen ved dreining av mutteranordningen i forhold til den i hovedsaken sylindriske del, og en anordning som hemmer bevegelse av mutteranordningen aksialt langs den i hovedsaken sylindriske del i forhold til kappen.

17. Koplingsstykke ifølge krav 16, karakterisert ved at det omfatter en anordning som hemmer rotasjon av den i hovedsaken sylindriske del i forhold til kappen,

18. Koplingsstykke ifølge krav 2, karakterisert ved at anordningen som kan inn-koples mellom anleggsanordningen og kappen, omfatter en sliss i kappen og en stift som bæres av anleggsanordningen og er i inngrep i slissen.

19. Koplingsstykke ifølge krav 18, karakterisert ved at kappens sliss er langstrakt i fjærens lengderetning, og at kappen har et antall hakk som er adskilt i kappeslissens lengderetning og munner ut i kappeslissen for opptagelse av stiften som bæres av anleggsanordningen.

20. Koplingsstykke ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter en kappe i hvilken anleggsanordningen er en hylse som bæres av kappen og med hvilken fjærens ene endeparti kan sammenkoples, en anordning som strekker seg gjennom hylsen og fjæren og med hvilken fjærens andre endeparti kan sammenkoples, og en innstillingsanordning for understøttelse av hylsen i forhold til kappen i forskjellige posisjoner aksialt langs hylsen, for å endre den effektive fjærlengde.

21. Koplingsstykke ifølge krav 20, karakterisert ved at kappen er langstrakt og har en åpning i sitt ene endeparti, idet hylsen er anbrakt i kappens åpning, og at innstillingsanordningen omfatter en anordning for forankring av hylsen til kappen i forskjellige posisjoner som er innstilt i kappens lengderetning.

22. Koplingsstykke ifølge krav 20, karakterisert ved at kappen har en åpning med en indre flens, og at hylsen har et antall aksialt adskilte, ringformede spor som selektivt kan bringes i inngrep med den nevnte flens.

23. Koplingsstykke ifølge krav 22, karakterisert ved at hvert ringformet spor har en aksialt rettet tann, og at den indre flens har et hakk for opptagelse av den nevnte tann for å hindre relativ dreining av hylsen og kappen mens tannen er i inngrep i kappeflensfatningen.

24. Koplingsstykke ifølge krav 20, karakterisert ved at kappen har en åpning med buede sider og et rett kordeparti, og at hylsen har en ringformet flens med et kordeavkortet parti som svarer til det rette kordeparti av kappeåpningen, for å sette hylsen i stand til å bevege seg gjennom kappeåpningen når flensens kordeavkortede parti er i register med kappeåpningens rette kordeparti, og at hylsen og kappen er rotasjonsmessig forskyvbare i forhold til hverandre for bevegelse av flensens kordeavkortede parti ut av register med kappeåpningens rette kordeparti, for å fastholde hylsen mot aksial bevegelse i forhold til kappen.

25. Kraftfrembringende koplingsstykke for tannregulerings-hodeutstyr, omfattende en kraftreaksjonsanordning som kan sammenkoples med en brukers hode eller hals, en kraftutøvende anordning for utøvelse av kraft på brukerens kjeve, en skrue-trykkfjær og en anordning for utøvelse av kraft som frembringes av fjæren, på kraftreaksjonsanordningen og den kraftutøvende anordning, karakterisert ved en kappe som opptar fjæren og har spor på sine motsatte sider, og et fjærende metallklammer som omfatter en tverrdel med en håndtakssløyfe og i hovedsaken parallelle, innbyrdes adskilte bendeler som er forbundet med motsatte ender av tverrdelen og er opptatt i respektive av de nevnte kappespor.

26. Koplingsstykke ifølge krav 25, karakterisert ved at tverrdelen omfatter en tverrgående del og parallelle, avsatsdannende deler som er forbundet med motsatte ender av den tverrgående del og rager ut sideveis fra denne, og at bendelene er forbundet med endene av de avsatsdannende deler på avstand fra den tverrgående del, for å plassere klammerets bendeler i et plan som er forskjøvet fra den tverrgående del.

27. Kraftfrembringende koplingsstykke for tannregulerings-hodeutstyr, omfattende en kraftreaksjonsanordning som kan sammenkoples med en brukers hode eller hals, en kraftutøvende anordning for utøvelse av kraft på brukerens kjeve, en skruetrykkfjær og en anordning for utøvelse av kraft som frembringes av fjæren, på kraftreaksjonsanordningen og den kraftutøvende anordning, karakterisert ved en stang som strekker seg aksialt gjennom trykkfjæren og har en knott på sin ene ende, en hodedel med en i denne anordnet fatning som munner ut sideveis i forhold til stangen for å oppta den nevnte knott i denne, og en holderkrage som omslutter stangen nær den nevnte knott og strekker seg over hode-delen for å hindre tilgang til fatningen for å holde stang-knotten på plass i denne.

28. Koplingsstykke ifølge krav 27, karakterisert ved at et endeparti av fjæren en / hviler pa holderkragen for å holde kragen i stilling som sperrer for inngangen til hodedelens fatning.