NO853788L - Lokkmonteringsmaskin. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår lokkmonteringsmaskiner, dvs. mask-iner for påsetting på etter hverandre følgende beholdere, lukker som vanligvis har form av avtagbare lokk av ulike typer og som i det etterfølgende vil betegnes med det gene-relle uttrykk "lokk".

Beholderne kan for eksempel har form av flasker, krukker eller bokser og kan være fremstilt av ethvert egnet materiale som eksempelvis glass, plast, kartong eller metall. Lokkene kan være fremstilt av ethvert egnet materiale og vil typisk være fremstilt av metall, selvom de eksempelvis kan være fremstilt av plast.

Oppfinnelsen angår især lokkmonteringsmaskiner for ved høy hastighet etterhverandre å sette lokk på beholdere, hvor lokkene eksempelvis kan være skrulokk, vrilokk, "trykk og vrilokk" eller avløftbare lokk som påføres ved hjelp av en vanlig aksial kraft. Mange produkter krever innpakking under vakuum, dvs. at den fylte beholder, ennå uten lokk, føres inn i et avlukke hvor lufttrykket er lavere enn om-givelsestrykket. Lokket festes til beholderen i dette avlukke slik at den fylte og tette beholder, når denne for-later avlukket, over produktet inneholder et delvakuum. Be-tegnelsen "vakuum" skal i det etterfølgende forstås som et slikt delvakuum.

En typisk lokkmonteringsrriaskin har et hode for påsetting av lokk montert over transportøren, idet monteringshodet er anordnet for å plassere et lokk på hver beholder i tur ved en mate- eller opptaksstasjon, og å sikre eller tette lokket til beholderen ved en etterfølgende tettesta-sjon. For dette formål har monteringshodet et monterings-hodelegeme som bærer en gliderenne for lokk ved opptaks-stas jonen og tetningsanordninger ved tettestasjonen.

Ved tettestasjonen festes lokket til beholderen ved hjelp av tetningsanordninger som påfører en aksial kraft mot lokket (med eller uten nødvendig roterende bevegelse) i henhold til lokktype som skal påsettes.

Monteringsmaskinens tetningsanordning påføres et nedadgående aksialt trykk på lokket som er plassert på beholderen ved opptaksstedet, ved hjelp av en tetningssko som trykkes nedad av en fjær eller fjærer for å gi den nødvendige aksiale tetningskraft. Tetningsskoen kan også ha anordninger for oppvarming av skoen og følgelig av lokket dersom dette er av den type som krever slik oppvarming. Under tetningsskoen og i kontakt med denne er anordnet minst ett tetnings-belte i form av et endeløst belte som drives med fastlagt hastighet, og som fortrinnsvis overfører sin bevegelse fra den samme motor som driver transportøren og sidebeltene. Tetningsbeltet bidrar til beholderens fremadgående bevegelse og sikrer at lokket forblir plassert på beholderen inntil det er beveget aksialt ned slik at det ikke lenger kan trekkes av beholderen i en retning med en radial komponent. Der hvor det også kreves en vri-påvirkning for å kunne sikre lokket til beholderen (slik det eksempelvis er tilfellet med et skrulokk eller et lokk for avvipping av den type som ikke er innrettet til å bli presset på beholderen ved påføring av en enkel aksial kraft), er to tetningsbelter anordnet. De to tetningsbelter drives ved ulike hastigheter og begge ligger samtidig an mot lokkets topp. Således dreies lokket om sin akse mens det presses på beholderen.

Især ved operasjoner med høy hastighet er det ønske-lig å sikre en meget myk og nøyaktig styrt vertikal bevegelse av tetningsskoen mens ethvert sideveis eller fremadgående bevegelse av skoen i et horisontalt plan hindres.

Maskinen ifølge oppfinnelsen har en anordning for å bevege beholderne etter hverandre i en i det vesentlige horisontal, langsgående fremadskridende retning, anordninger for å avlevere lukkelegemer etter hverandre for å plassere disse på beholderne uten å feste dem, og et lokkmonteringshode med et legeme og som har tetningsanordninger for etter-følgende festing av hvert lukkelegeme til dets beholder, hvor tetningsanordningene er innrettet til å påføre nedadgående tetningstrykk til hver av etterfølgende lukkelegemer som på forhånd er plassert på en tilhørende beholder, hvor tetningsanordningen omfatter en tetningssko som bæres av et par hengende armer som strekker seg i det vesentlige i lengderetningen og er anordnet bak hverandre i denne retning, idet hver hengende arm er dreibart opplagret i én ende til hodets legeme og i den annen ende til tetningsskoen og i tillegg henger fra hodets legeme med individuelt fjærende trykkpåføringsanordninger som er slik forbundet at de kan påføre et i det vesentlige vertikalt trykk til den hengende arm på et sted som er forsatt i lengderetningen fra det dreiepunkt hvor armen er forbundet med tetningsskoen, slik at tetningsskoen kan pendle i lengderetningen under styring av den trykkpåfølgende anordning.

Fortrinnsvis omfatter hver fjærende trykkpåførende anordning en trykkfjær som via et i det vesentlige vertikalt oppheng er sammenkoblet med vedkommende hengende arm til hvilken opphenget er dreibart lagret i forbindelsespunktet. Hver av disse trykkfjærer kan hensiktsmessig være separat justerbare for fjærtrykket for således å muliggjøre spesiell nøyaktig justering av det trykk som utøves fra tetningsskoen mot lokket som skal påføres. Videre kan denne inn-stilling utføres uten å endre tetningsskoens stilling.

På grunn av den styrte pendlingen i det langsgående plan, som dette arrangement tillater for tetningsskoen, heller tetningsskoens og tetningsbeltenes konstruksjon bak-over mot den bakre fjær når en beholder som beveges fremover med et lokk kommer i det første anlegg mot tetningsbeltene. Tetningen utføres med skoen og tetningsbeltene horisontalt, noe som automatisk sikres ved påvirkningen av to uavhengige trykkfjærer, og når beholderen med påsatt lokk når skoens fremre ende, vippes konstruksjonen fremover for friksjonsfritt å frigjøre beholderen. Det foreligger ved dette arrangement ingen plutselige krefter som påføres lokket eller beholderen fra tetningsanordningen.

En utførelse av lokkmonteringsmaskinen ifølge oppfinnelsen beskrives eksempelvis i henhold til tegningen hvor figur 1 viser et meget forenklet perspektivriss av maskinens front hvor enkelte deler er fjernet, figur 2 viser et forstørret utsnitt av figur 1, hvor især monteringshodet er synlig, idet figuren er forenklet, men mer detaljert enn figur 1, figur 3 er et tverrsnitt langs III-III på figur 9, som viser hvorledes monteringshodet er montert på maskinens fundament, figur 4 viser et forenklet riss av den nedre del av den samme maskins renne for lokk, med et lokk i opptaksstilling, figur 5 viser skjematisk et sideriss av rennens nedre del med noen tilhørende deler og med et lokk plassert på en beholder, figur 6 viser et mer detaljert sideriss av den nedre del av rennen for lokk, figur 7 viser et grunnriss av delen på figur 6, med noen deler fjernet, figur 8 viser et forenklet sideriss av monteringshodet, og især hvorledes sidebeltene er montert og benyttes, idet sidebeltene er vist i deres nederste stilling, figur 9 viser et riss tilsvarende figur 8 men med sidebeltene i deres øvre stilling, figur 10 viser et forenklet sideriss av monteringsmaskinens tetningskonstruksjon under operasjonen og figur 11 viser, tilsvarende figur 10, men i to deler, hhv. figur 11(a) og figur 11(b) plasseringen av tetningskonstruksjonen etter mottak av en beholder under denne, mens figur 11(b) viser plasseringen når beholderen når konstruksjonens utgangsende.

Lokkmonteringsmaskinen vist på tegningen er en dampvakuummaskin for hurtig påsetting av lokk på krukker, flasker og andre beholdere med lokk, som kan være av en hvilken som helst type. Maskinen kan justeres (slik det beskrives nedenfor) slik at den kan behandle et stort område former og størrelser både av beholdere og lokk. Imidlertid er den spesielle bruk som er vist på figurene vist i forbindelse med maskinen brukt for påsetting av metallokk for å vri av og på, til glasskrukker som er fylt med mat-varer .

Monteringsmaskinen har et hus omfattende en hovedramme 2 som er kledd med et ytre panel 4 for å danne et arbeidskammer med en fremre tilkomståpning 8 og en bakre, ikke vist utgangsåpning. Hver av disse åpninger har dører som vist med døren 10. Hovedrammen 2 understøtter en tran-sportør som strekker seg gjennom monteringsmaskinen fra en side til den andre. Transportøren omfatter et endeløst transportbelte 12 av den plane type med en drivtrommel 14

i én ende. Transportøren løper på et plan underlag 16. Ved venstre og høyre ender (på figur 1) av maskinhuset er anordnet en innføringstunnel 18, hhv. en utgangstunnel 20,

gjennom hvilke transportøren 12 strekker seg.. Under trans-portøren 12 i huset, er anordnet en drivmotor 22 som er koblet til en hovedtransmisjon 24 som igjen via en driv-aksel 26 for transportøren med et par fleksible koblinger, er koblet til drivtransmisjonen for transportørens drivtrommel 14.

Et monteringshode 28 er anordnet i arbeidskammeret 6, over transportøren 12. Monteringshodet 28 har en anmodi-sert aluminiumslegeme 30 omfattende et horisontalt topp-parti 29 som er bøyd for å danne et skjermparti 32 ved hodet venstre ende (inntaket). Ved legemets 30 front og bakside ved den høyre (uttaks-) ende er anordnet et par sammenhengende vingpartier som er bøyd ned for å danne flenser 34 som strekker seg utad fra topp-partiet 29. Fra topp-partiets 29 bakside rager en sammenhengende monteringsbrakett nedover.

Som vist på figur 3 og 9, er en fast opprettstående søyle 38 festet til maskinens hovedramme 2 for montering av monteringshodet. Et hus 36 omkring søylen omfatter et i det vesentlige sylindrisk parti som er montert koaksialt til søylen 38 og kan gli vertikalt på denne. Huset 36 har også et sammenhengende parti 36a som strekker seg forover, idet monteringsbraketten 31 på monteringshodets legeme er stivt festet til partiet 36a slik at hodelegemet 30 rager ut fra søylens hus 36 og derved understøttes. Dette er den eneste anordning for understøttelse av monteringshodets legeme.

Muligheten til å utføre glidende vertikal bevegelse av søylens hus 36 på søylen 38 foreligger for justering av hodets høyde, dvs. den høyde monteringshodet 28 er plassert over transportøren 12. Denne justering utføres ved hjelp av en føringsskrue 41 som er montert roterbar i en øvre lukkeplate 37 på søylens hus og som kan dreies ved hjelp av et håndhjul (figur 1) og en aksel 42, gjennom en justerings-transmisjon 40 for hodets høyde, montert til den øvre lukkeplate 37. Akselen 42 er understøttet i et lager (ikke vist) som bæres av hodelegemet 30 bak håndhjulet. Ledeskruen 41 går i inngrep med en gjenget bøssing 39 som er festet til toppen av søylen 38.

Boringen i søylehusets 36 sylindriske parti er foret med glidelagerringer 35 som ligger an mot selve søylen 38. Hele den statiske kraft fra monteringshodets 29 vekt og alle dynamiske krefter som overføres til søylen 38 fra monteringshodet under bruken av maskinen, opptas av søylen 38, delvis via lagerringene 35 og delvis via ledeskruen 31 og bøssingen 39. En låseanordning er imidlertid også montert på utsiden av hodets hus 36 for å hindre at enhver vertikal bevegelse av monteringshodet kan foregå på grunn av uforvarende rotasjon av ledeskruen 41 (noe som eksempelvis kunne oppstå som et resultat av utilsiktet påvirkning av håndhjulet på akselen 42, eller mekanisk vibrasjon). Låseanordningen omfatter en lang slank låsetapp 44 som har et gjenget parti som bæres av en løsbar mutter 43 som holdes på hodets hus 36. Tappen 44 strekker seg ned fra mutteren 43 og bærer ved sin nedre ende et kilelegeme 45 med en vertikal flate for friksjons-låsing mot søylen 38. Kilelegemet 45 har også en skråstilt flate som ligger an mot et fast kamelement 45a, som er en del av søylens hus 36. Kilelegemet strekker seg gjennom et spor 36b i husets side. Rotasjon av justeringsmutteren 43, eksempelvis for å heve låsetappen 44, frigjør kilelegemet fra låsende friksjonskontakt mellom kamelementet 45a og søylen 38 og tillater således at monteringshode 28 kan heves eller senkes.

Montert til monteringshodets legeme 30, ved inntaks-enden, er en lokkoppvarmingstunnel 54 plassert, med ikke viste anordninger for oppvarming av lokkene før disse for-deles til de beholdere som skal lukkes. En skråstilt renne for mating av lokk strekker seg nedad gjennom tunnelen 54 fra en egnet tilførselsrenne (ikke vist) som strekker seg gjennom en åpning i et parti av maskinhusets 4 tak, som på figur 1 er fjernet. Den nedre del 46 av materennen omfatter en konstruksjon som er vist skjematisk på figur 1 og mer detaljert på figur 2 og 4-7. Denne konstruksjon 46 vil i det etterfølgende bli betegnet som renne for lokk og beskrives mer detaljert i det etterfølgende.

Foran rennen 46 for lokk er anordnet en konstruksjon 48 med tetningshode, som bæres av monteringshodets legeme 30. Et par endeløse sidebelter 50 bæres på hver side av monteringshodet av tetningshodekonstruksjonen som beskrives i det etterfølgende.

Ved påsetting av lokk holdes vakuum (som omtalt ovenfor) i området under monteringshodelegemet 30, ved hjelp av egnede anordninger som styres av en hovedvakuumstyre-ventil52, montert på toppen av legemet 30, slik det sees på figur 1. Vakuum og de anordninger som benyttes for å etab-lere og opprettholde dette kan være konvensjonelle, de danner ingen del av den foreliggende oppfinnelse og beskrives således ikke ytterligere.

Under bruk transporteres fylte krukker 56 av trans-portøren 12 gjennom inntakstunnelen 18 inn i arbeidskammeret 6 hvor hver krukke først mottar et lokk, plassert på toppen ved plasserings- eller opptaksstillingen 58, fra rennen 46 for lokk. Lokket festes og tettes til krukken ved hjelp av tetningshodekonstruksjonen 48 før det transporteres ut av arbeidskammeret gjennom uttakstunnelen 20. Hver krukke sentreres på transportøren 12 av et par justerbare føringer 60 som ligger over inntakstunnelen 18, slik det ses på figur 1. Umiddelbart deretter kommer krukkene til anlegg mot sidebeltene 50 som holder krukkene i deres rette midtre bane gjennom lokkmonteringsprosessen.

Rennen 46 for lokk, vist på figur 4-7, omfatter et par lokkholdeskinner 62 som har gradvisøkende skråstilling i forhold til horisontalplanet på kjent måte. Hver skinne 62 har en sidevegg 64 og et lokkunderstøttende pari 65. Sideveggene 64 er adskilt fra hverandre med noe større avstand enn et lokks diameter. Det siste parti 65a av hvert lokkunderstøttende parti 65 er smalere enn resten av partiet 65 ovenfor partiet 65a for på denne måte å danne et egnet gap (vist med 66 på figur 4) for passasje av etterfølgende krukkers hals gjennom gapet 66.

Som vist især på figur 6 og 7 er rennen for lokk montert justerbart til et parti 176 (figur 6) på monterings-legemet 30. En monteringskloss 172 er festet til partiet 176 på legemet ved hjelp av bolter 174 og bærer en i tverr-retningen dreibar tapp 178 som passerer gjennom en todelt midtbjelke 182 på rennen. På denne måte henges rennen fra monteringsklossen 172. Tappen 178 bærer en mutter som fester rennen til klossen 172. Etter at mutteren er fjernet, kan hele lokkrennen 46 trekkes ut for vedlikehold, utskifting eller av andre grunner. Monteringsklossen omfatter også en brakett 184 som er forbundet med en justeringsarm 186 som er festet til midtbjelken 182. Braketten 184 har en juster-ingsskrue 188, idet avstanden mellom armen 186 og braketten 184 som opprettholdes av en trykkfjær 190, kan justeres når mutteren på dreietappen løsnes. På denne måte kan stigning-r: en av lokkrennen justeres for å oppnå den ønskede vinkel av rennens parti 65a til det horisontale plan slik at lokk 76 mates til krukkene.

Midtbjelken har en breddejusteringsaksel 192 montert gjennom bjelken. Akselen 192 har motstående venstre- og høyregjengede skruepartier som går i inngrep med et egnet brakettparti i hver sin sideplate 194 på rennen, slik at når akselen 192 dreies, vil sideplatene beveges mot hverandre eller bort fra hverandre. Et par strekkstenger 196 danner hovedanordningen for å sikre sideplatene 194 til hverandre ved hjelp av klemskruer 198, idet disse løsnes for å tillate at bredden mellom sideplatene skal kunne endres etter behov.

Hver støtteskinne 62 er festet til den hosstående sideplate 194. Det kan av det foregående ses hvorledes skinnene 62 er montert for enkelt å kunne justeres både med hensyn til deres sideveis avstand, slik at rennen kan innstilles for å kunne oppta lokk med ulike diametre, og for den optimale skråstilling i et vertikalt plan.

Hver sidevegg 64 for støtteskinnen har på sin ytter-side en monteringsbrakett 63 som bærer et dreielager 72 slik at den bakre ende av en arm 70 for en rull som stanser lokket, er dreibart omkring en vertikal akse. Armene 70 for rullen strekker seg forover en viss avstand, idet det fremre endeparti 71 av hver arm er rettet innad gjennom en åpning 67 i sideveggen 64. Ved den frie ende av endepartiet 71 har hver arm en rull 74 som fritt kan rotere om sin akse og er innrettet for å stanse lokkene. Stopprullenes

74 akser er slik orientert at de ligger parallelt med hver andre og i det vesentlige parallelt med et lokks 74 akse når dette, som vist på figur 4, ligger med skjørtet i anlegg mot de to stoppruller. I denne stilling holdes hvert

lokk av rullene 74 under lokkets tyngdekraftspåvirkede glid-ning ned rennen. I denne stilling vil også lokket komme til anlegg mot sin krukke 56 for første gang. For å kunne holde lokket, ligger rullene 74 over det siste parti 65a av skinnepartiene 65 idet rullene rager gjennom åpningene 67. De er fjærpåvirket mot denne normale stilling av strekkfjærene 78 som er forbundet mellom de respektive armer 70 for rullene og de tilhørende sidevegger 64. Fjærene 78 er montert til toppen av de enkelte sidevegger 64 i en til-gjengelig stilling hvor de gir lett tilkomst for inspeksjon og om nødvendig for utskifting.

En tapp 202 er anordnet til monteringsklossens brakett 84 ved hjelp av en fjærklips 200 og har på sin ene ende et par armer 82 og 88 som er fritt dreibare. Den andre ende av armen 82 er dreibart montert til en vertikal trykk-stang 83 som bæres av en bakre trykkfot 80. Den andre ende av armen 88 bæres av en fremre trykkfot 86. Armen 88 er dreibart montert omtrent halvveis over sin lengde, til en vertikal trykkfot og dens ledd er for oversiktens skyld ikke vist på figur 7.

Plasseringen av et lokk 67 på en krukke 56 ved opptaksstasjonen 58 er vist på figur 5 hvor lokket, er vist fullt tegnet i samme stilling som på figur 4. Bak lokket er antydet i stiplede linjer, noen etterfølgende lokk i lokkrennen, som venter på deres tur til å bli plassert. Lokket 76 i opptaksstasjonen holdes ned mot skinnenes 62 lokk-bærende partier 65 av den bakre trykkfot 80. Det trykk som påføres lokket 76 av trykkfoten 80 kan justeres ved hjelp av trykkstangen 83 med en justeringsanordning 82 (figur 2) montert på toppen av legemet 30. Når krukken 56 ankommer under lokket 76 ved opptaksstasjonen (slik det er vist stiplet på figur 5) vil det fremre parti 84 av kanten rundt krukkens hals komme til anlegg mot det tilsvarende parti på innsiden av lokkets kant, på vanlig måte. Fortsatt fremadgående bevegelse av krukken (forårsaket av trans- portøren 16 og sidebeltene 50 som alle beveger seg i nøy-aktig samme fremadgående hastighet), bringer krukken til å trykke lokket fremover, stopprullene 74 trekker seg bort fra hverandre mot trykkfjærene 78. -Så lenge imidlertid noen del av lokkets kant befinner seg i den tverrgående bane for stopprullene, mellom deres tilbaketrykne og normale stillinger, vil rullenes 74 sylindriske flate rulle på og utøve trykk mot lokkets kant og således opprettholde dets aksiale orientering. Deretter faller det bakre parti av lokkets kant ned mot toppen av krukken. Umiddelbart etter at lokket har forlatt lokkrennen, holdes det i side-retningen ved hjelp av fjærende sideføringer 89 som bæres av sideflatene 194 på rennen (figur 2, 6 og 7) og aksialt av den fremre trykksko 86. Det aksiale trykk som utøves av den fremre trykksko 86 mot lokket 76, kan justeres på samme måte som beskrevet ovenfor i forbindelse med den bakre trykksko 80, ved hjelp av en tilsvarende justeringsanordning 90 (figur 2) som virker gjennom trykkstangen 85.

De endeløse sidebelter 50, som er vist på figur 2,

8 og 9, har et aktivt eller mot krukkene anliggende parti

94 og et ytre eller ikke aktivt parti 96 (figur 2) og bæres av et par trinser 98, 100 for sidebeltene, en i hver ytterste ende av monteringshodet. De bakre trinser 98 for sidebeltene roterer fritt på vertikale akser ved endene av støttearmer 102 som er dreibart montert til et kryss 104. Støttearmene 102 er fjærpåvirket av strekkfjærer 106 mot sidebeltene. Krysset 104 er festet i hver ende til den bakre ende av en av sidebelterammene eller støttebjelkene 108 som strekker seg langs monteringshodet på begge sider av dette. Hver støttebjelke 108 har flere sko 110 for plassering av sidebeltet, hvor sidebeltets aktive parti 94 forløper.

I dette eksempel foreligger to føringssko 110 til hver støttebjelke 108. Føringsskoene 110 på hver side av monteringshodet tjener til å holde det respektive beltets arbeidsparti 94 rettlinjet og i korrekt sideveis avstand fra det andre beltets 50 arbeidsparti. På dette grunnlag er den sideveis avstand av føringsskoene 110 fra deres støttebjelke 108 for sidebeltet, justerbare ved hjelp av egnede justeringsanordninger 112, se figur 2.

De fremre trinser 100 for sidebeltene bæres av respektive veksler 114 for sidebeltenes trinser, som er festet til den fremre ende av den tilhørende støttebjelke 108. Vekslene 114 er sammenkoblet med en tverrgående bakre driv-aksle 116 som drives av en kjededrift 118 fra en hoveddriv-aksle 120. Akselen 120 holdes opp fra et drev 122 montert på baksiden av monteringshodets legeme 30. Drevet 122 akti-veres av en vertikal hoveddrivaksel 124 som igjen drives av hovedtransmisjonen 24 slik at den dreven aksel 120 og sidebeltene 50 alle drives av motoren 22 synkront med transport-øren 12.

I det etterfølgende beskrives hvorledes støttebjelk-ene 108 for sidebeltene er montert til monteringshodet. Hver bjelke 108 bærer to dreielagre 126, en i hver ende av bjelken. Disse fire dreielagre ligger i et felles horisontalt plan som er parallelt med transportørens 12 topp. Dreibart anordnet til dreielagrene 126 til bjelkene 108 og således forbundet med denne i sideretning, er to stive kryss 128, 130. Det bakre kryss 128 har et parti som strekker seg i tverretningen og er forbundet med et par sidearmpartier 132, 134 som hver bærer et tilsvarende element av vedkommende dreieledd 126 og som også er dreibar om en tverrgående akse (som er felles med begge armpartiers dreieakse) til monteringshodets legeme 30, som vist ved 136. Det bakre armparti 134 har et oppad ragende parti til hvilket er dreibart montert en ende av en horisontal strekkstang 138.

Det fremre kryss 130 omfatter også et parti som strekker seg i sideretning og er forbundet med et par side-armer som hver er dreibart opplagret til bjelken 108 med respektive dreielagringer 126 og som også er dreibart opplagret til monteringshodets legeme 30 omkring en tverraksel 140. Akslene 136 og 140 ligger i et felles plan som igjen er parallelt med toppen av transportøren 12.

Den fremre ende av den horisontale strekkstang 138 er dreibart opplagret til det fremre kryss<1>140 tverrparti. Strekkstangen 138 har et gjenget parti 142 som passerer gjennom en U-formet brakett 144, festet til toppen av monteringshodets legeme 30. En justeringsmutter 146 er skrudd på partiet 142 og holdes innesperret i braketten 144.

Det vil nå lett forstås at støttebjelkene 108 for sidebeltet bæres i monteringshodet av et parallellogram -

formet ledd omfattende selve bjelkene som nedre horisontale legemer, strekkstangen 138 som det øvre horisontale legeme og som sidelegemer, kryssende 128 og 130. Ved sammenligning mellom figur 8 og 9 vil det også lett forstås at den vertikale avstand mellom sidebeltene 50 og toppen av transport-øren 12 (sidebeltets høyde) kan justeres kontinuerlig innen-for et fastlagt område, ganske enkelt ved å dreie mutteren 146 ved hjelp av en tang, for således å bevege strekkstangen 138 mot høyre (figur 8 og 9) for å senke sidebeltene og mot venstre for å heve dem.

Bruken av kjededriften 118 gjør det mulig å utføre denne justering uten å påvirke sidebeltenes 50 bevegelse.

Figur 8 og 9 viser to beholdere av ulike former på transportøren 12, hvor hver beholder har et sylindrisk parti i forskjellige stillinger og hvor sidebeltene justeres i hvert tilfelle for å ligge an mot det sylindriske parti. Tetningshodet vist på figur 10 omfatter et par tetningsbelte-tromler 148, 150 med noe ulik diameter, som bæres av den allerede beskrevne hoveddrivaksel 120 og som derfor roterer kontinuerlig synkront med transportøren 12 og sidebeltene 50. Et par endeløse tetningsbelter 152, 154 strekker seg rundt tromlene 148, 150 og rundt respektive frittløpende trinser 156. Trinsene 156 bæres av braketter 157 (figur 2) som bæres via en fjærpåvirket anordning (ikke vist) for å holde strekk i beltene 152 og 154, av en tetningssko 158. Brakettene 157 er utelatt fra figurene 10 og 11. Tetningsskoen 158 strekker seg i det vesentlige horisontalt og har en plan nedre flate som ligger over og i kontakt med de nedre gurter av begge tetningsbelter 152 og 154.

Tetningsskoen er dreibart opplagret til den fremre ende av en fremre opphengsarm 160 og en bakre opphengsarm 162. Begge disse opphengsarmer er dreibart forbundet med monteringshodets legeme 30 ved deres bakre ender 164.

(Disse dreiepunkter vises ikke på figur 2). Til hver opphengsarm 160 og 162, nær dreiepunktet med tetningsskoen 158, er dreibart anordnet en vertikal opphengsstang 166 som er opphengt i sin øvre ende ved en trykkfjær 168, fra monteringshodets legeme 30. Fjærene 168 bringer tetningsskoen 158 til å ligge an mot lokkene 76 gjennom tetningsbeltene 152 og 154, ved den aksiale kraft som er nødvendig for å feste lokkene til krukkene 56. Denne kraft kan innstilles ved hjelp av fjærpåvirkede justeringsanordninger 170 (figur 2) som er innebygd i trykkfjærenes 168 monteringer. På samme tid, på grunn av forskjellen mellom diametrene mellom tet-ningsbeltetromlene 148 og 150, drives beltene 152 og 154 ved ulike hastigheter og påfører således en rotasjonsbe-vegelse til lokkene 76 som er i kontakt med disse. På denne måte, mens den aksiale nedadgående kraft påføres av tetningsskoen 158, festes lokkene 76 tettende til deres krukker 56.

Figur 11(a) viser med en pil den oppadgående reak-sjonskraft som trykker mot den fremre fjær 168 og som virker mot tetningshodet når en beholder, som bærer et lokk, først når frem under tetningsskoen. Figur 11(b) viser den annen side med en tilsvarende pil reaksjonskraften når beholderen med påsatt lokk er ved å passere forbi under tetningsskoen. Det skal bemerkes at i begge tilfeller antas det at det ikke finnes en annen beholder under tetningshodet. Et slikt tilfelle er imidlertid vist på figur 10 hvor begge fjærer 168 er sammentrykket. Således foreligger skråstillingen av den fremre eller bakre ende av tetningshodet, slik det er vist på figur 11(a) og (b), ikke på figur 10.

Claims (10)

1 • Lokkmonteringsrriaskin for påsetting av avtagbare lukkelegemer (76) på beholdere (56), med anordninger (12, 50) for å bevege beholderne etter hverandre i det vesentlige horisontalt i rett linje, anordninger (54, 46) for å avlevere lukkelegemer etter hverandre for å plassere disse på beholderne uten å feste dem, og et lokkmonteringshode (28) med et legeme (30) og tetningsanordninger (48) for etter-følgende å feste hvert lukkelegeme på sin beholder, idet tetningsanordningen er innrettet til å påføre nedadgående tetningstrykk på hvert etterfølgende lukkelegeme som på forhånd er plassert på sin beholder, KARAKTERISERT VED at tetningsanordningen omfatter en tetningssko (158) som bæres av et par opphengsarmer (160, 162) som strekker seg i det vesentlige i lengderetningen og er anordnet bak hverandre i denne retning, idet hver opphengsarm er dreibart opphengt i en ende (164) til lokkmonteringshodet og i den annen ende til tetningsskoen, og er i tillegg opphengt fra monteringshodet av individuelle fjærende lastpåføringsanordninger (168) som er slik innrettet at de påfører en i det vesentlige vertikal belastning til opphengsarmen på et punkt som er forsatt i lengderetningen fra dreiepunktet som forbinder armen med tetningsskoen, slik at tetningsskoen kan vippe i lengderetningen under styring av lastpåføringsanordningen.

2. Maskin ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at hver opphengsarm (160, 162) er dreibart festet ved sin fremre ende til tetningsskoen (158).

3. Maskin ifølge krav 1-2, KARAKTERISERT VED at forbindelsespunktet mellom hver opphengsarm (160, 162) i last-påf øringsanordningen , er vesentlige nærmere den første dreieopplagring med tetningsskoen (158) enn den dreieopplagring (174) med monteringshodets legeme (30).

4. Maskin ifølge krav 1-3, KARAKTERISERT VED at hver fjærende lastpåføringsanordning (168) omfatter en trykkfjær som via et i det vesentlige vertikalt oppheng (166) er koblet til vedkommende opphengsarm (160, 162) til hvilken opphenget er dreibart opplagret ved forbindelsespunktet.

5. Maskin ifølge krav 1-4, KARAKTERISERT VED at tetningsanordningen (48) omfatter trinseanordninger (148, ,150) for drivbeltene, som er innrettet til å drives om en akse (120) festet til monteringshodets legeme (30), et par ende-løse tetningsbelter (152, 154) som ligger an mot trinseanordningene og tilsvarende frittløpende trinseanordninger (156) som drives av trinseanordningene ved ulike hastigheter med en nedre del som ligger an mot lukkelegemets (76) topp for på denne måte å rotere lukkelegemet om sin akse i en retning for å feste legemet, idet tetningsskoen (158) ligger over den nedre del av tetningsbeltene for å påføre nedadgående trykk gjennom disse mot lukkelegemet og hvor den frittløpende trinseanordning bæres av tetningsskoen.

6. Maskin ifølge krav 1-5, med en renne (46) bestående av et par i det vesentlige parallelle føringsskinner (62) for å understøtte hvert etterfølgende lukkelegeme ved opp-taksstas jonen (58) for hver å gripes i kanten av en åpen beholder som passerer i fremadgående retning under rennen, KARAKTERISERT VED at rennen, har et par ruller (74) for anlegg med deres periferier mot sidene av lokket ved opptaks-stas jonen, idet hver rull er montert for fri rotasjon om sin akse til en arm (70) og hvor hver arm er montert med et dreieledd (72) til siden av vedkommende styreskinne slik at et plan gjennom armens dreieledd og rullens akse danner en relativt liten spiss vinkel med den fremadgående bevegelses-retning for lukkelegemene, og at hver rull er fjærpåvirket av en strekkfjær (78) mot den andre rull slik at rullene sammen danner et tilbaketrekkbart stopp for hvert etter-følgende lukkelegeme og føringsskinnene (62) er montert ved hjelp avstandsanordninger (192, 196) som kan justeres for å variere avstanden i sideretning mellom føringsskinnene.

7. Maskin ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at rullene (74), rullers armer (70) og strekkfjærene (78) er slik montert at de kan utskiftes uten å påvirke resten av rennen (46) for lokk.

8. Maskin ifølge krav 1-7, med et maskinfundament (2) med en støtteanordning (12) for understøttelse av beholdere under deres fremadgående bevegelse, hvor lokkmonterings hodet (28) er montert til fundamentet og anordnet over støtteanordningen for beholdere, KARAKTERISERT VED at monteringshodet (30) danner en utragende arm fra en enkelt støttesøyle (38) montert på maskinfundamentet, idet monteringshodet kan beveges langs støttesøylen for å kunne variere høyden av lokkmonteringshodet over fundamentet, og at den har låseanordninger (43-45) for å låse den til søylen i enhver ønsket høyde, idet andre anordninger for feste av monteringshodet til fundamentet ikke foreligger.

9. Maskin ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at støtte-søylens hus (36) omgir og er glidbar rundt støttesøylen (38), at lokkmonteringshodet (30) er festet til støttesøylens hus og rager ut fra dette, idet støttesøylens hus er forbundet med støttesøylen ved hjelp av en aksial føringsskrue (41) som bæres av huset og har aktiveringsanordninger (42, 40) for å dreie føringsskruen for dermed å heve og senke monteringshodet (28) .

10. Maskin ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at låsean-ordn.ingen omfatter en kile (45) som er montert i støtte-søylens hus (36) og som kan beveges aksialt i dette mellom en fri stilling og en låst stilling hvor kilen presses i fast låsekontakt mot støttesøylen (38), og at den har anordninger (43, 44) for å bevege kilen mellom og holde den i disse stillinger.