NO854041L - Fremgangsm¨te ved fremstilling av nye nucleosidderivater. - Google Patents

Abstract

Nye nukleosidderivater av formel (I). og farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav, hvori R. og' er lik eller forskjellig og betegner hydrogen eller eventuelt substituert acyl, eventuelt substituert cycloalkanoyl,. eventuelt substituert aroyl eller eventuelt substituert heteroaryl utviser terapeutisk aktivitet. Fremstilling av forbindelsene er beskrevet.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår antivirale farmasøyt-iske preparater, metoder for inhibering av viral multiplikering, hye nukleosidderivater som er anvendbare i slike preparater og metoder for fremstilling av disse.

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen nye nukleosidderivater av formel (I)

og farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav, hvori R og R' er lik eller forskjellig og betegner hydrogen eller eventuelt substituert acyl, fortrinnsvis eventuelt substituert rettkjedet eller forgrenet alkanoyl, eventuelt substituert cycloalkanoyl, eventuelt substituert aroyl eller eventuelt substituert heteroaroyl.

Enn videre angår oppfinnelsen farmasøytiske prepa-

rater omfattende de samme forbindelser, deres anvendelse som antivirale midler og metoder for fremstilling av forbindelsene av formel (I) og deres farmasøytisk akseptable syre-addis jonssalter .

Det er kjent innen faget at 2'-deoxynukleosidene av

den 5-substituerte uracilbase utviser en meget god in vitro og in vivo antiviral effekt [Meth and Find Exptl Clin Pharmacol, 2, 253 (1980)]. Fra de kjente nukleosider var spesielt (E)-5-(2-bromvinylj-uracil-2<1->deoxynukleosider effektive overfor herpes simplex virusvarianter [Proe Nati Acad Sei, USA, 76, 2497 (1979)]. Det er også kjent innen

faget at disse forbindelser lider av en meget rask spaltning under in vivo betingelser og at de omdannes til ineffektive forbindelser som et resultat av prosesser som finner sted i levende organismer, hvori (3-glycosidbindingen splittes [Biomed Biochem Acta, 42, 35-38, (1983); Biochemical Pharma-cology, 32, (23) 3583-3590 (1983)].

Systematiske kjemiske omdannelser ble foretatt på disse forbindelser som var effektive overfor herpes simplex-varianter for å øke deres stabilitet under in vivo betingelser og således øke deres terapeutiske aktivitet.

Det er kjent innen faget at 2,2'-anhydroderivatene av angitte forbindelser er meget mindre effektive eller bio-logisk ineffektive slik det er beskrevet for 5-ethyl-, 5-n-propyl- eller 5-isopropyl-2 , 2 ' -anhydro-l-Ø-D-arabinof uran-oyl-uracil [J Carbohydrates, Nucleosides, Nucleotides, 6, 295-308 (1979)].

Nukleosidderivatene ifølge oppfinnelsen utviser den samme eller bedre in vitro antivirale effekt enn de kjente uracilderivater, f.eks. 5-ethyl-2'-deoxyuridin eller (E)-5-(2-bromvinyl)-2'-deoxyuridin, men de spaltes ikke under in vivo betingelser, og de in vivo tester som er blitt utført med forbindelsene ifølge oppfinnelsen, har bekreftet at deres toksisitet er meget lavere enn av de kjente nukleosidderivatene .

De foretrukne antivirale forbindelser av formel (I) er de hvori R og R' uavhengig betegner hydrogen eller eventuelt substituert rettkjedet eller forgrenet alkanoyl, og syreaddisjonssaltene derav.

De mest foretrukne antivirale forbindelser av formel (I) er følgende: (E)-5-(2-bromvinyl)-2,2'-anhydro-l-p-D-arabinofuranosyl-uracil, (E)-5-(2-bromvinyl)-2,2'-anhydro-3'-acetyl-l-p-D-arabino-furanosyl-uracil, (E)-5-(2-bromvinyl)-2,2 *-anhydro-3',5"-diacetyl-l-Ø-D-arabinofuranosyl-uracil og syreaddisjonssaltene derav.

I den ovenfor angitte formel (I) er den "rettkjedede eller forgrenede alkanoylgruppe" fortrinnsvis en rettkjedet eller forgrenet alkanoylgruppe med 1-8 carbonatomer, som er eksemplifisert ved formyl-, acetyl-, propionyl-, i-propionyl-, butyryl-, i-butyryl-, valeryl-, i-valeryl-, caproyl-, pivaloyl-, heptanoyl- og octanoylgrupper.

"Cycloalkanoyl"-gruppen er fortrinnsvis en cycloalka-noylgruppe med 4-9 carbonatomer, som er eksemplifisert ved cyclohexanoylgruppen.

"Aroyl"-gruppen er fortrinnsvis en aroylgruppe med 7-11 carbonatomer, som er eksemplifisert ved benzoyl eller nafthoyl.

"Heteroaroyl"-gruppen er fortrinnsvis en aroylgruppe med 4-11 carbonatomer og 1 eller 2 oxygen-, svovel- og/eller nitrogenatomer som heteroatomer, som er eksemplifisert ved furoyl-, nikotinoyl- eller isonikotinoylgrupper.

Angitte grupper kan være substituert med 1-3 substituenter, fortrinnsvis valgt fra alkyl og aryl.

"Alkyl"-gruppen er fortrinnsvis en alkylgruppe med fra 1-6 carbonatomer, som er eksemplifisert ved methyl-, ethyl-', propyl-, i-propyl-, butyl-, i-butyl-, pentyl-, i-pentyl-, hexyl- eller i-hexylgrupper.

"Aryl"-gruppen er fortrinnsvis en arylgruppe med 6-10 carbonatomer, f.eks. fenyl- eller nafthylgruppen.

De mest foretrukne substituenter av de ovenfor angitte substituenter er methyl og fenyl.

Salter av forbindelsene av formel (I) som hensikts-messig kan anvendes innen terapien, innbefatter fysiologisk akseptable salter av organiske syrer slik som melkesyre, eddiksyre, eplesyre eller p-toluensulfonsyre, så vel som fysiologisk akseptable salter av uorganiske syrer slik som saltsyre eller svovelsyre.

De nye forbindelser av formel (I), hvori R og R' uavhengig av hverandre er hydrogen eller en blokkerende gruppe, forutsatt at minst én av disse betegner en blokkerende gruppe, er anvendbare mellomprodukter for fremstilling av de antivirale forbindelser av formel (I).

I den ovenfor angitte formel kan den blokkerende gruppe være en hvilken som helst blokkerende gruppe som anvendes innen den organiske kjemi, og som kan splittes uten å skade (E) -5- ( 2-bromvinyl) -2 , 2 ' -anhydro-l-Ø-D-arabinof urano-syl-uracilstrukturen.

En foretrukket blokkerende gruppe er (4-methoxy-trifenyl)-methylgruppen.

Forbindelsene av formel (I) kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse av formel (II)

med en forbindelse av formel (III) hvori R er som ovenfor definert, hvoretter om ønsket, at de således erholdte forbindelser acyleres, deacyleres og acyleres igjen med et acyleringsmiddel av formel (IV) eller (V)

hvori Y har den samme betydning som definert for R eller R'.

For fremstilling av forbindelsene av formel (I), hvori R = R' = H,

a) deacyleres en forbindelse av formel (I), hvori R og R' er lik eller forskjellig og betegner en acylgruppe med

natriummethylat, eller

b) deacyleres en forbindelse av formel (I), hvori en av R og R' er acyl mens den andre er en beskyttende gruppe,

med natriummethylat, hvoretter den beskyttende gruppe spaltes.

For fremstilling av forbindelser av formel (I), hvori både R og R' betegner acyl,

a) acyleres en forbindelse av formel (I), hvori R' er hydrogen og R er acyl, med en forbindelse av formel (IV)

eller (V), hvori Y er som ovenfor definert, eller

b) omsettes en forbindelse av formel (II) med en forbindelse av formel (III), hvori R er som ovenfor definert, hvoretter den således erholdte forbindelse av formel (I) omsettes med en forbindelse av formel (IV) eller (V), hvori Y er som ovenfor definert, eller c) acyleres en forbindelse av formel (I), hvori en av R og R' betegner hydrogen og den andre betegner acyl, med en forbindelse av formel (IV) eller (V), hvori Y er som ovenfor definert. For fremstilling av forbindelser av formel (I), hvori R betegner hydrogen og R' betegner acyl, a) behandles en forbindelse av formel (I), hvori både R og R' betegner acyl, med methanolisk ammoniakk, eller b) fjernes den beskyttende gruppe fra en forbindelse av formel (I), hvori R betegner en beskyttende gruppe og R<*>

betegner acyl.

For fremstilling av forbindelser av formel (I), hvori R betegner acyl og R' betegner hydrogen, a) omsettes en forbindelse av formel (II) med en forbindelse av formel (III), hvori R er som ovenfor definert,

eller

b) fjernes den beskyttende gruppe fra en forbindelse av formel (I), hvori R betegner acyl og R' betegner en be-

skyttende gruppe.

De ovenfor angitte reaksjoner er illustrert ved det etterfølgende reaksjonsskjema som følger:

Etter at reaksjonen er fullført, omdannes forbindelsene av formel (I) erholdt i fri baseform om ønsket til farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter, eller den frie base frigis fra saltet.

Produktet kan separeres fra reaksjonsblandingen på kjent måte, f.eks. ved løsningsmiddel, ekstraksjon, fordamp-ning av løsningsmiddelet etc. Det urene produkt kan ytterligere renses etter kjente metoder, f.eks. ved omkrystal-lisasjon, kromatografi eller liknende metoder.

Resultater av forskjellige biologiske tester beskrevet i det etterfølgende, viser at forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan regulere forskjellige virusvarianter.

To herpes simplex virusvarianter ble anvendt i testene. HVS-1 betegnes som "HIL", mens HVS-2 betegnes som "NAH" i den internasjonale litteratur. Deres tid for en multiplikering var 24-26 timer, og deres TCID5Q-verdi var IO<6>.

Virusene ble dyrket på en fibroblastkultur av dip-loide kromosomer. De friskt isolerte celler ble lagret i flytende nitrogen, og de smeltede celler ble anvendt i testene. På disse celler kan både HVS-1 ogh HVS-2 lett multiplikers. Mycoplasmaer ble ikke observert i cellekulturene .

Eagles minimale essensielle medium (MEM, GIBCO) med Earles salter supplert med 10% vandig grisegastrisk mucin, 10 NE/ml penicillin og 100 g/ml streptomycin ble anvendt som dyrkningskraft i testene (pH = 7,4).

De unge, praktisk talt sammenflytende, kulturer av cellene ble infisert med en virus som var i stand til å multiplikere meget langsomt (TCID50= 0,01). Etter at virusen hadde absorbert (to timer ved 37°C), ble den uabsorberte virus helt ut av cellekulturen, og en ny kulturkraft ble tilført til cellekulturen. Når en 75 persentil cyto-patogen effekt kunne observeres, ble cellene deretter fryst og smeltet tre ganger. De brutte fragmenter av cellene ble fjernet ved sentrifugering (15 min.), 30 000 omdr./min.). Virussuspensjonen ble lagret ved -r70°C før bruk.

En standard mikrofortynningsmetode (Conrath, Theo-dore, B., Handbook of Microtiter Procedures, 1972, Dynatech Corporation, Cambridge, Massachusetts) med den ovenfor angitte kraft ble anvendt for å bestemme 50 persentil vev-dyrkningsinfektiv dose (TCID5q)- Verdien angir den dose av virusen som kan infisere 50% av de inokulerte cellekulturer.

Effektiviteten av forbindelsene ifølge oppfinnelsen

ble bestemt på basis av deres innflytelse på TCID5Q-verdien for virusene. De fortynnede virussuspensjoner ble absorbert på cellekulturene ved en temperatur på 37°C i to timer. Det uabsorberte virus ble fjernet ved vasking med fosfatbufret saltvann (PBS, pH =2,4). Til de således infiserte cellekulturer ble en ny kulturkraft omfattende forbindelsene ifølge oppfinnelsen i forskjellige konsentrasjoner tilsatt. Hver test ble gjentatt i fire replikasjoner. Cellekulturene ble inkubert inntil den maksimale TCID5Q-verdi ble nådd i ubehandlede, infiserte cellekulturer.

Den laveste konsentrasjon av aktiv bestanddel ble bestemt som kunne nedsette TCID5Q-verdien for viruset med én logenhet. Disse data karakteriserer godt effektiviteten av forbindelsene, og forbindelsene kan sammenliknes med hverandre. De således erholdte data er oppført i tabell I.

Den in vivo antivirale effekt av forbindelsene ifølge oppfinnelsen ble bestemt på mus inokulert med herpes en-cephalitis. Balb/C-mus med en vekt på 18 g ble anvendt i forsøkene.

Musene ble intracerebralt (i.c.) infisert uten bedøvelse med en 10^ lD5g-dose av en virus betegnet som virus 667 (fortynnet med 0,05 ml MEM kulturkraft).

ID5Q-verdien for virus 667 i mus er 10<6>/0,1 ml. Kontrolldyrene ble behandlet bare med kulturkraften. Musene ble administrert på infeksjonsdagen og igjen hver dag etter infeksjonen intraperitonealt med 140 mg/kg av de testede forbindelser (0,2 ml, én gang pr. dag). De aktive bestand-deler ble oppløst i fysiologisk saltvann, kontrollgruppen ble behandlet bare med fysiologisk saltvann. Det kjente (E)-5-(2-bromvinyl)-2<1->deoxyuridin ble anvendt som sammen-likningsforbindelse. Det er angitt ifølge teknikkens stand at den effektive dose av (E)-5-(2-bromvinyl)-2'-deoxyuridin er 140 mg/kg, hvorfor testforbindelsene ble anvendt i samme dose (Antiviral Research, 2, 255 /1983/).

De erholdte data er angitt i tabell II.

Toksisiteten av forbindelsene på uinfiserte cellekulturer ble også bestemt hver dag. Resultatene ble sammen-liknet med dataene for ubehandlede cellekulturer. Det kunne fastslås at forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen ikke var toksiske i den administrerte dose.

De antivirale midler ifølge oppfinnelsen kan administreres på en hvilken som helst måte som gir kontakt mellom det aktive middel og middelets virkningssete i kroppen. De kan administreres på en hvilken som helst egnet måte til-gjengelig for bruk i forbindelse med farmasøytiske midler, enten som individuelle terapeutiske midler eller i en kombinasjon av terapeutiske midler. De kan administreres alene, men administreres generelt med en farmasøytisk bærer valgt på basis av den valgte administreringsmåte og standard farmasøytisk praksis.

Den administrerte dose vil selvsagt variere, avhengig av kjente faktorer slik som de farmakodynamiske karakteris-tika av det bestemte middel og dets virkningsmåte og administreringsmåte, alder, helse og vekt av mottakeren, arten og graden av symptomer, type på ledsagende behandling, hyppig-het av behandlingen og den ønskede effekt. Vanligvis kan en daglig dose av aktiv bestanddel være 100-500 mg pr. kg kroppsvekt, administrert i oppdelte doser 2-4 ganger pr. dag eller i en form med forlenget frigivelse. Disse legemidler kan også administreres parenteralt.

I de farmasøytiske preparater vil den aktive bestanddel vanligvis være til stede i en mengde på 0,5-95 vekt% basert på den totale vekt av preparatet.

Den aktive bestanddel kan administreres oralt i faste doseringsformer slik som kapsler, tabletter, pulvere etc, eller i væskedoseringsformer slik som eliksirer, siruper, suspensjoner etc. Den kan administreres parenteralt i sterile væskedoseringsformer.

Gelatinkapsler inneholder den aktive bestanddel og pulverformede bærere slik som lactose, sucrose, mannitol, stivelse, cellulosederivater, magnesiumstearat, stearinsyre o.l. Liknende fortynningsmidler kan anvendes for å frem-stille sammenpressede tabletter. Både tabletter og kapsler kan fremstilles som produkter med forsinket frigivelse for å tilveiebringe kontinuerlig frigivelse av medikament over et tidsrom på timer. Sammenpressede tabletter kan være sukker-belagt eller filmbelagt for å maskere enhver utiltalende smak og beskytte tabletten mot atmosfæren, eller kan være enterisk belagt for selektiv oppbrytning i den gastrointes-tinale tractus.

Væskedoseringsformer for oral administrering kan inneholde fargestoffer og smaksgivende midler for å øke pasientens akseptering.

Generelt er vann, en egnet olje, saltvann, vandig dextrose (glucose) og beslektede sukkerløsninger og glycoler slik som propylenglycol eller polyethylenglycoler egnede bærere for parenterale løsninger. Løsninger for parenteral administrering inneholder fortrinnsvis et vannløselig salt av den aktive bestanddel, egnede stabiliseringsmidler og om nødvendig buffersubstanser. Antioxydanter slik som natrium-bisulfitt, natriumsulfitt eller ascorbinsyre, enten alene eller kombinert, er egnede stabiliseringsmidler. Også anvendt er sitronsyre og dets salter og natrium EDTA. I tillegg kan parenterale løsninger inneholde konserverings-midler slik som benzalkoniumklorid, methyl- eller propyl-pareaben og klorbutanol.

Egnede farmasøytiske bærere er beskrevet i Reming-ton's Pharmaceutical Sciences, A, Oslo, en standardbok innen dette område.

Oppfinnelsen illustreres ytterligere i de etterføl-gende eksempler.

Eksempel 1

Fremstilling av ( E)- 5-( 2- bromvinyl)- 2, 2'- anhydro- 3'- 0-acetyl- l- ft- D- arabinofuranosyl- uracil- hydroklorid

25 g (0,071 mol) (E)-5-(2-bromvinyl)-uridin ble sus-pendert i 250 ml tørr acetonitril, hvoretter 35,5 g (0,179 mol) acetylsalicylsyreklorid ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 10 min. ved en ytre temperatur på 50-

60°C. Etter 10 min. ble det erholdt en klar løsning. Den ytre varme ble fjernet, og reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere en time ved romtemperatur. Etter 15-20 min.

( utfeltes krystaller. Krystallene ble filtrert fra, hvoretter modervæsken ble konsentrert ved oppvarming til 50°C. Den gjenværende sirup ble triturert med 100 ml ether, de erholdte krystaller ble filtrert fra og vasket med 20 ml ether.

Vekten av det urene produkt var 25 g. Sm.p. 120-130°C. Det urene produkt ble oppløst i 50 ml methanol omfattende 2-3% saltsyre og, om nødvendig, ble det filtrert fra og mettet med den femdoble mengde ether. Det således erholdte produkt fikk stå over natten i et kjøleskap, de utfelte krystaller bel filtrert fra og tørket. Hydroklor-idet av den ønskede forbindelse ble således erholdt. Utbytte: 20-22 g (74-81%). Sm.p.: 152-155°C.

Elementær analyse:

Eksempel 2

Fremstilling av ( E)- 5-( 2- bromvinyl)- 2, 2'- anhydro- 3', 5'- di- O-acetyl- l- p- D- arabinofuranosyl- uracil

Til 7 g av det urene produkt erholdt ifølge eksempel 1, ble tilsatt 40 ml eddiksyreanhydrid, 2 ml triethylamin og 20 mg 4-dimethylaminopyridinkatalysator. Størstedelen av substansene ble oppløst med en gang. Reaksjonsblandingen fikk stå over natten og ble deretter konsentrert i vakuum ved en temperatur på 50-60°C. Den gjenværende sirup ble tatt opp med 50 ml kloroform og ble ekstrahert med 2 x 20 ml mettet vandig kaliumhydrogencarbonatløsning. Den organiske fase ble fraskilt, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og ble inndampet i vakuum etter fjerning av tørkemiddelet. Det gjenværende krystallinske produkt ble omkrystallisert fra

ethanol. Utbytte: 5-5,5 g (64-70%). Sm.p.: 177°C. Elementær analyse:

Eksempel 3

Fremstilling av ( E)- 5-( 2- bromvinyl)- 2, 2'- anhydro- l- p- D-arabinofuranosyl- uracil

Til 10 g av det urene produkt erholdt i eksempel 1, ble tilsatt 100 ml 0,5 M natriummethylat. En klar løsning ble erholdt som fikk stå ved romtemperatur i tre timer. Løsningen ble nøytralisert ved tilsetning av Dowex 50 H+ harpiks, hvoretter harpiksen ble filtrert fra og vasket, og blandingen ble fordampet i vakuum ved en temperatur på 50°C. Det krystallinske produkt ble omkrystallisert fra vann. Utbytte: 5-6 g (63-79%). Sm.p.: 193°C.

Elementær analyse:

Eksempel 4

Fremstilling av ( E)- 5-( 2- bromvinyl)- 2, 2'- anhydro- 3'- O-propionyl- l- p- D- arabinofuranosyl- uracil

3,49 g (10 mmol) (E)-5-(2-bromvinyl)-uridin ble sus-pendert i 30 ml tørr acetonitril, hvorpå 6,38 g (30 mmol) propionylsalicylsyreklorid ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 10 min. ved en temperatur på 50-60°C. Etter 10 min. ble det erholdt en klar løsning. Den ytre varme ble deretter fjernet, og løsningen ble omrørt i ytterligere en time ved romtemperatur. Det erholdte produkt ble konsentrert i vakuum ved en temperatur på 50°C. 20 ml tørr methanol ble tilsatt til residuet, og fordampningen ble

gjentatt for å spalte overskudd av syreklorid. Til den gjenværende sirup ble tilsatt 100 ml ether, og løsningen ble omrørt i to timer ved romtemperatur. Hydrokloridsaltet av den ønskede forbindelse ble erholdt, som ble filtrert fra og tørket. Vekten av det urene produkt var 3 g. Sm.p.: 150-160°C.

Det urene produkt erholdt som beskrevet, ble oppløst i 10-20 ml methanol, og natriummethylat ble tilsatt inntil pH på løsningen var justert til 5 (pH ble kontrollert med indikatorpapir). Den således erholdte løsning ble fordampet i vakuum, og residuet ble tatt opp med 20 ml ethylacetat. Bunnfallet ble filtrert fra, vasket med 2 x 5 ml ethylacetat, hvoretter de kombinerte løsninger ble konsentrert i vakuum ved en temperatur på 50°C. Det således erholdte residuum ble oppløst i 5 ml ethanol og fikk stå ved romtemperatur. Sluttproduktet krystalliserte langsomt og ble filtrert fra og tørket neste dag. Utbytte: 2,5 g (64,43%). Sm.p. 191-192°C. Rf = 0,56 i en blanding av ethylacetat og methanol.

Elementær analyse (C^H^Br^Og; Mw = 387,19):

Eksempler 5- 10

Ved å følge den metode som er beskrevet i eksemplene 1-4 under anvendelse av egnede utgangsmaterialer, ble forbindelsene angitt i tabell III fremstilt.

Eksempel 11

Fremstilling av ( E)- 5-( 2- bromvinyl)- 2, 2'- anhydro- 5'-( 4-methoxytrifenylmethyl)- 1- 3- D- arabinofuranosyl- uracil

3,31 g (10 mmol) (E)-5-(2-bromvinyl)-2,2 *-anhydro-1-(3-D-arabinofuranosyl-uracil ble oppløst i 20 ml tørr pyridin, hvorpå 3,12 g (11,4 mmol) 4-methoxytrifenylmethylklorid ble tilsatt under omrøring. Løsningen ble omrørt i 20 timer ved.romtemperatur og ble deretter fordampet til tørrhet. Residuet ble oppløst i kloroform og ble ekstrahert med vann. Etter tørking ble den organiske fase fordampet og deretter oppløst i methanol og tørket på 20 g silicagel ved vakuum-destillasjon. Den således erholdte substans ble anbrakt på en silicagelkolonne og ble eluert med en 8:2-blanding av ethylacetat og petrolether og deretter en 8:2-blanding av ethylacetat og methanol. Fraksjonene inneholdende det ønskede produkt ble fordampet, og produktet ble krystallisert fra en blanding av cyclohexan og methanol. Utbytte: 2,5-2,8 g (80-90%). Sm.p. 121°C.

Elementær analyse:

Eksempel 12

Fremstilling av ( E)- 5-( 2- bromvinyl)- 2, 2'- anhydro- 3'- O- acyl-1- p- D- arabinofuranosyl- uracil

3,0 g (5 mmol) 5'-(4-methoxytrifenylmethyl)-2,2'-anhydro-(E)-5-(2-bromvinyl)-uridin ble oppløst i 10 ml tørr pyridin, hvoretter 11 mmol av det egnede carboxylsyreklorid ble dråpevis tilsatt under omrøring og under avkjøling med is. Reaksjonsblandingen ble omrørt over natten, hvoretter 50 ml methanol ble tilsatt. Løsningen ble fordampet i vakuum, hvoretter residuet ble oppløst i kloroform og ekstrahert med 3 x 5 ml vann. Den organiske fase ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og ble fordampet til tørrhet i vakuum. Residuet ble oppløst i 150 ml 80% eddiksyre og fikk stå ved romtemperatur i fire timer. Den homogene løs-

ning ble fordampet til tørrhet. Residuet krystalliserte etter tilsetning av kloroform. Krystallene ble filtrert fra og vasket med kloroform. Utbytte: 2,5-4 mmol av det ønskede produkt (50-80%)

Eksempel 13

Fremstilling av ( E)- 5-( 2- bromvinyl)- 2, 2'- anhydro- 3'- benzoyl-1- 3- D- arabinofuranosyl- uracil

3,02 g (5 mmol) 5'-(4-methoxytrifenylmethyl)-2,2'-anhydro-(E)-5-(2-bromvinyl)-uridin ble oppløst i 10 ml tørr pyridin, og 1,28 ml (11 mmol) benzoylklorid ble dråpevis tilsatt til løsningen under omrøring og under avkjøling med is. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten, hvorpå 50 ml methanol ble innført. Løsningen ble fordampet i vakuum, residuet ble oppløst i kloroform og ekstrahert med vann tre ganger. Den organiske fase ble fordampet til tørrhet, og det faste residuum ble oppløst i 150 ml 80% eddiksyre under omrøring. Etter fire timer ble reaksjonsblandingen fordampet i vakuum, og hele vanninnholdet ble fjernet ved gjentatte azeotrope destillasjoner med ethanol. Residuet ble krystallisert fra kloroform. Produktet ble filtrert fra og tørket. Utbytte: 1,6 g (75%). Sm.p.: 240-241°C. Rf = 0,50 (i en 95:5-blanding av ethylacetat og methanol).

Elementær analyse:

Ved å følge den ovenfor beskrevne metode, ble forbindelsene ifølge eksemplene 6-10 fremstilt. De fysikalske konstanter for forbindelsene var de samme som beskrevet i tabell (I), selv om utbyttene var som følger:

Eksempler 14- 16

Fremstilling av ( E)- 5-( 2- bromvinyl)- 2, 2'- anhydro- 5'- O- acyl-1- p- D- arabinofuranosyl- uraciler

10 mmol (E)-5-(2-bromvinyl)-2,2,-anhydro-3",5'-di-0-acyl-l-p-D-arabinofuranosyl-uracil ble oppløst i 100 ml methanolisk ammoniumhydroxydløsning (methanol mettet med ammoniakk ved en temperatur på 0°C og fortynnet til en

tiendedel av ammoniakkonsentrasjonen før bruk). Kolben inneholdende reaksjonsblandingen og lukket med en kork, fikk stå ved romtemperatur i 10-20 min. og ble deretter fordampet til tørrhet. Det således erholdte faste produkt ble omkrystallisert fra methanol. Den kjemiske struktur av produktene ble bekreftet ved NMR-spektroskopi, mens deres renhet ble kontrollert ved måling av smeltepunkt og ved tynnsjikts-kromatografi. TLC-analysen ble utført på silicagel under anvendelse av en 9:l-blanding av benzen og methanol som elueringsmiddel, og flekkene ble påvist i UV-lys.

De fysikalske konstanter og utbytter av (E)-5-(2-bromvinyl)-2,2'-anhydro-5'-O-acyl-l-p-D-arabinofuranosyl-uraciler er oppført i tabell IV.

Eksempler 17- 29

Fremstilling av ( E)- 5-( 2- bromvinyl)- 2, 2'- anhydro- 3', 5'- di- O-acyl- l- p- D- arabinofuranosyl- uraciIderivater

1. Fremstilling av (E)-5-(2-bromvinyl)-2,2'-anhydro-1- p-D-arabinofuranosyl-uraciler ved acylering av (E)-5-(2-bromvinyl)-2,2'-anhydro-l-(3-D-arabinof uranosyl-uracil.

a) Acylering med et syreanhydrid

Til 1 mmol (E)-5-(2-bromvinyl)-2, 2'-anhydro-l-(3-D-arabinofuranosyl-uracil ble tilsatt 5 mmol av det egnede syreanhydrid (eddiksyreanhydrid, propionsyreanhydrid etc), 0,2 ml triethylamin og 4-5 mg 4-dimethylaminopyridinkatalysator, hvoretter blandingen ble oppvarmet til 60-80°C under utelukkelse av fuktighet. En klar løsning ble erholdt som fikk stå ved romtemperatur. Etter en halv time begynte krystallene å utfelles. Etter 5-6 timer ble de således erholdte krystaller filtrert fra og vasket med en liten mengde ether. Det urene produkt ble omkrystallisert fra en alkohol.

b) Acylering med et syreklorid

Til 1 mmol (E)-5-(2-bromvinyl)-2,2'-anhydro-l-p-D-arabinofuranosyl-uracil ble tilsatt 3 ml tørr pyridin og 2,5 mmol av det egnede syreklorid. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til en temperatur på 60-80°C under utelukkelse av fuktighet. En klar løsning ble erholdt. Etter ca. en time ble de første krystaller dannet. De utskilte krystaller ble filtrert fra etter 3-4 timer og ble deretter vasket med en liten mengde kald ethanol og ble omkrystallisert fra ethanol eller dimethylformamid. 2. Fremstilling av den ønskede forbindelse ved acylering av (E)-5-(2-bromvinyl)-2,2'-anhydro-3'-O-acyl-l-p-D-arabinofuranosyl-uracil.

a) Acylering med et syreanhydrid

Acyleringen kan utføres etter den ovenfor angitte

metode la) ved anvendelse av et lavere carboxylsyreanhydrid.

b) Acylering med et syreklorid

Metoden beskrevet under lb) kan følges, men 1,25 mmol

av syrekloridet tilsettes i stedet for 2,5 mmol syreklorid, beregnet for 1 mmol av utgangsforbindelsen.

Forbindelsene fremstilt som ovenfor angitt, deres fysikalske konstanter, utbytte, elementæranalysedata og de an-vendte utgangsmaterialer er oppført i tabell V.

Kapsler

Drops

Hydrokloridsaltet av forbindelsen av formel (I), hvori

Infusjonsløsning

Hydrokloridsaltet av forbindelsen av formel (I), hvori

R = acetyl, R' = H 6 g oppløst i fysiologisk saltvannsløsning,

fylt i 2,0-5,0 ml ampuller etter steril filtrering q.s. 1000 ml

Claims (9)

1. Forbindelse av formel (I)

hvori R og R' er lik eller forskjellig og betegner hydrogen eller eventuelt substituert acyl, fortrinnsvis eventuelt substituert rettkjedet eller forgrenet alkanoyl, eventuelt substituert cycloalkanoyl, eventuelt substituert aroyl eller eventuelt substituert heteroaroyl, og farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1 av formel (I), hvori R og R' er lik eller forskjellig og betegner hydrogen eller eventuelt substituert rettkjedet eller forgrenet alkanoyl med fra 1-8 carbonatomer, eventuelt substituert cycloalkanoyl med fra 4-9 carbonatomer, eventuelt substituert aroyl med fra 7-11 carbonatomer eller heteroaroyl med fra 4-11 carbonatomer og 1 eller 2 oxygen-, svovel- og/eller nitrogenatomer som heteroatomer, eller farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

3. Forbindelse ifølge krav 1 av formel (I), hvori R og R' er lik eller forskjellig og betegner hydrogen eller eventuelt substituert rettkjedet eller forgrenet alkanoyl med fra 1-4 carbonatomer, og farmasøytisk akseptable syreaddi sjonssalter derav.

4. Forbindelse ifølge krav 1 av formel (I), karakterisert ved at de eventuelt tilstede-værende substituenter er alkyl- og/eller aroylgrupper.

5. Forbindelse ifølge krav 1 av formel (I), karakterisert ved at de eventuelt tilstede-værende substituenter er alkylgrupper med fra 1-6 carbonatomer og/eller carboxylisk aryl med fra 6-10 carbonatomer.

6. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er (E)-5-(2-bromvinyl )-2,2'-anhydro-l-p-D-arabinofuranosyl-uracil, (E)-5-(2-bromvinyl)-2,2'-anhydro-3'-acetyl-l-p-D-arabinofuranosyl-uracil , (E)-5-(2-bromvinyl)-2,2'-anhydro-3' , 5 '-diacetyl-arabinofuranosyl-uracil, og farmasøytisk akseptable syre-addis jonssalter derav.

7. Forbindelse ifølge krav 1 av formel (I), karakterisert ved •at R og R' er lik eller forskjellig og betegner hydrogen eller en egnet blokkerende gruppe, forutsatt at minst én av R og R' er en blokkerende gruppe.

8. Forbindelse ifølge krav 1 av formel (I), karakterisert ved at R og R' er lik eller forskjellig og betegner hydrogen eller (4-methoxytrifenyl)-methyl, forutsatt at minst én av R og R' er (4-methoxy-trif enyl )-methyl.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel (I) og farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav, hvori R og R' er lik eller forskjellig og betegner hydrogen eller eventuelt substituert acyl, fortrinnsvis eventuelt substituert rettkjedet eller forgrenet alkanoyl, eventuelt substituert cycloalkanoyl, eventuelt substituert aroyl eller eventuelt substituert heteroaroyl, karakterisert ved at en forbindelse av formel (II)

omsettes med en forbindelse av formel (III)

hvori R er som ovenfor definert, hvoretter eventuelt en eller flere av følgende reaksjoner utføres:a) acylering av en forbindelse av formel (I), hvori minst én av R og R' er hydrogen, med en forbindelse av formel (IV)

eller (V)

hvori Y har samme betydning som definert for R eller R', b) deacylering av en forbindelse av formel (I), hvori minst én av R og R' betegner acyl, med methanolisk ammoniakk eller natriummethylat, c) innføring av en blokkerende gruppe i forbindelsen av formel (I), hvori en av R og R' betegner hydrogen, acylering av den således erholdte forbindelse med et acyleringsmiddel av formel (IV) eller (V), og deacylering av den således erholdte forbindelse, og omdannelse av forbindelsen av .formel (I) erholdt i fri base til et farmasøytisk aksep-tabelt syreaddisjonssalt, eller frigivelse av den frie baseform fra saltet.