NO854546L - Eksplosjonsmotstandsdyktig tank for flytende brennstoff. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører trykktanker for oppbevaring av flytende for dampbart brennstoff, og særlig slike tanker som er motstandsdyktige overfor eksplosjon..

Det er velkjent at flytende brennstoff for motorer, oppvarmning eller koking er lett brennbare og således potensielt en eksplosjonskilde. Bensintanker eksploderer ofte når en brann bevirker bensintanken til å bli varm, idet trykket økes innenfor tanken inntil den revner og bensinen spys ut til å bevirke en eksplosjon. I US 4.149.649 er der om-handlet et middel for å undertrykke ovennevnte eksplosjons-type ved å fylle tankens innside med en masse av lag av strekkmetall hvor hosliggende lag er anordnet slik at helningsretningen for strekkmetallet er forskjellig i hosliggende lag. Selv om denne patenterte oppfinnelse har gitt en viss grad av beskyttelse mot eksplosjoner i bensintanker, har den ikke tilveiebragt den endelige beskyttelse og har ikke på noen måte vært vellykket med tanker for propan eller lignende hydrokarbon som normalt er en gass, men som lagres under tilstrekkelig trykk til å f ly tendegj øre hydrokarbonet.

Det er et formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret eksplos j onsmotstandsdyktig metalltank for flytende brennstoff. Det er et annet formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe en eksplos j onsmotstandsdyktig metalltank f or flytende propan. Det er et ennu ytterligere formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret metalltank-konstruksjon. Andre formål vil fremgå av den mer detaljerte beskrivelse som etterfølger.

Denne oppfinnelse vedrører en eksplosjonsmotstandsdyktig metalltank fylt med flytende brennstoff i hvilken tanken omgir en masse av strekkmetal 1 . Den forbedring som tilveie-bringes ved denne oppfinnelse omfatter en metalltank som inneholder en normalt dampmessig hydrokarbon under til strekkelig trykk til å opprettholde hydrokarbonet i væskefasen, og en masse av strekkmetallplater som er sammenpakket til å danne en konstruksjon av vesentlig tykkelse hosliggende og i varmeledende kontakt med i alt vesentlig hele den innvendige overflaten av tanken, idet massen har tilstrekkelig høy varmeledningsevne til å overføre varme fra tanken til det kjølige flytende brennstoffet med fylling av mellomrommene av massen av strekkmetall f or derved å minske tendensen til at tanken revner p .g. a. den høye temperaturen hos tanken.

En annen utførelsesform av oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for å fremstille den ovenfor beskrevne metalltank ved å frembringe to enhetlige, koppformede metal 1 trykkhoder som har et sylindrisk parti sammenføyet ved en ende til et lukket i alt vesentlig halvkuleformet hodeparti og som avsluttes i den andre enden i et omkretsmessig kantparti, å feste en manuelt betjenbar ventil til et trykkhode med en ledning som strekker seg f ra ventilen innad relativt tanken langs den innvendige overflaten av det ene hodet og dets tilstøtende sylindriske parti parallelt med den langsgående aksen for tanken og forbi det omkretsmessige tankpartiet og å avslutte med en åpen ende ved et punkt på den halvkule-formede overflaten av det andre trykkhodet hosliggende dets overgang med dets respektive sylindriske parti, å bevirke massen av strekkmetallplater til å passe pent mot inner-konturen av de to hodene når sammenføyet ved deres respektive omkretskantpartier slik at massen av strekkmetall er i varmeledende kontakt med i alt vesentlig hele den innvendige overflaten av de to trykkhodene. Å sammenstille de to trykkhodene med massen av strekkmetall som er innelukket innenfor begge hoder, å sveise de to trykkhodene langs omkretsmessig kantpartier for å frembringe en trykktett beholder, og å påkjennings-avlaste den sveisede sammenføy-ning uten å smelte noen vesentlig del av massen av strekkmetallet.

De nye trekk som ansees å være kjennetegnende for denne oppfinnelse er angitt særlig i de vedlagte krav. Selve oppfinnelsen kan imidlertid, både hva angår dens organi-sering og operasjonsmåten, sammen med ytterligere formål og fordeler ved denne, best forstås med henvisning til den etterfølgende beskrivelse i forbindelse med de vedlagte tegninger hvor: Fig. 1 er et vertikalriss , delvis i tverrsnitt, av den foretrukne utførelsesform av tanken ifølge denne oppfinnelse.

Fig. 2 er et topp-planriss av tanken i fig. 1 .

Fig. 3 er et vertikalriss av den øvre halve seksj onen

av tanken i fig. 1 .

Fig. 4 er et vertikalriss av den nedre halve seksjonen

av tanken i fig. 1 .

Fig. 5 er et forstørret riss av et stykke av strekkmetall . Fig. 6 er et perspektivriss av en tett opprullet kveil av strekkmetall for anvendelse i denne oppfinnelse med beholderen i fig. 1 . Fig. 7 er et vertikalriss av en andre utf ørelsesf orm av

en tank for anvendelse i denne oppfinnelse.

Fig. 8 er et vertikalriss av en tredj e utf ørelsesf orm

av en tank for anvendelse i denne oppfinnelse.

Fig. 9 er et topp-planriss av tanken i fig. 8.

Fig. 10 er et vertikalriss av hetten på innløpet til

trykkavlastningsventilen.

Fig. 11 er et topp-planriss av hetten i fig. 1 0 .

Beholderen ifølge den foretrukne utf ørelsesf orm og den beste modus av denne oppfinnelse er best vist i fig. 1-4 i de vedlagte tegninger. Tanken 1 0 består av en øvre halvseksjon 11 og en nedre halvseksjon 12 som er sammenføyet rundt midtseksjonen av en sveisesøm 13. Den halve seksjonen 11 omfatter et sylindrisk parti 14 og et øvre halvkuleformet trykkhodeparti 15. På tilsvarende måte omfatter den halve seksjonen 12 et sylindrisk parti 16 og et nedre halvkuleformet trykkhodeparti 17. Det skal forstås at trykkhode-partiene 15 og 17 ikke trenger å være hel t halvkulef ormet, fra et geometrisk synspunkt, men for denne oppfinnelses formål skal ordet "halvkuleformet" forstås å omfatte en hvilken som helst konvekst buef ormet seksj on som kan være en egnet form for hodet hos en innvendig trykksatt tank. Det øvre trykkhodepartiet 15 er utstyrt med en eller flere ventiler og/eller koplinger som er utformet til å fylle tanken, avgi dens innhold, og å angi de innvendige forhold med hensyn til trykk og/eller temperatur. Uttømnings-ventilen er en trykkreduksjonsventil som er utformet til å motta væske fra tankens 10 innside og å tillate den å ekspandere og å omdanne seg en gass når den forlater ventilen 18. En manuell betjent nålventil er en av de velkjente typer som anvendes for dette formål, fordi den tillater lett justering av uttømningstakten f or innholdet, slik som en gass. En annen ventiltype er en trykkavlastningsventil 1 9 som automatisk åpner til å avlaste et alt for stort høyt trykk innenfor tanken 10, fortrinnsvis fra områder nær beholderens 10 innervegg, slik det vil bli forklart i nærmere detalj nedenfor. Hodepartiet 15 omfatter fortrinnsvis en væskeinnløpsventi1 20 som virker som en tilbakeslagsventil ettersom den åpner til å tillate væske- strømning under trykk til å fylle tanken 10, men ellers forblir lukket. Målerøret 39 anvendes i fylletanken 10 til å bestemme når tanken er full, hvilket er når 80% av det innvendige volumet er fylt med væske. Røret 39 strekker seg nedad slik at enden av røret vil være på væskenivået for 80% full i den vertikale posisjonen. Likeledes plasseres røret 39 slik at når tanken 1 0- er fylt i den horisontale stilling, hvor røret kan være på væskenivået når 80$ full.

For å gjøre tanken 10 i stand til å stå vertikalt med beskyttelse for ventilene på trykkhodet 15, er en vernering 21 sveiset på utsiden av det halvkuleformete partiet 1 5 og en fotring 22 er sveiset på det halvkulef ormete partiet 17. Disse to ringpartier 21 og 22 tillater tanken 10 å stå på enden i den ene eller annen retning og å beskytte ventilene 18, 19 og 20 og røret 39 mot å bli skadet underbruk.

Væsketømningsledningen 23 er driftsmessig forbundet med tømmeventilen 18 til å lede væske fra det innvendige av tanken 10 til ventilen 18 f or anvendelse av forbrukeren. Ledningen 23 strekker seg langs det sylindriske partiet 14 og det sylindriske partiet 16 og avsluttes som en åpen ende 24 langs det halvkulef ormete partiet 17. Det nøyaktige stedet for enden 24 er slik at det vil angi til forbrukeren når tanken er nærmest tom, dvs. når den gj enværende væsken er ca. 10% eller mindre av volumet når tanken er fylt. når nivået av flytende brennstoff når 25 når tanken 1 0 er i en vertikal stilling, vil der være en merkbar fresing ved væskeinnføringsenden 24. Likeledes, når tanken 1 0 er i den horisontale stillingen og væskenivået når 26 , vil fresings-støyen opptre. Således er ledningen 23 plassert til å ligge langs sylindriske partier 14 og 16 og generelt være parallelle med tankens 10 vertikale akse 27. For å holde ledningen 23 i en fast posisjon, foretrekkes det å feste den ved punktsveisning eller ved hjelp av andre ekvivalente midler ved 28. Dette gir også en viss letthet ved sammen- stilling av de forskjellige deler av tanken 10 ettersom den fremstilles for salg og bruk.

I fig. 3 og 4 er der vist halve seksjoner 11 og 12 før de sammenstilles. Seksjonen 1 1 har et innad avsatsparti 29 for å gi et godt festesete når seksjonene 11 og 12 plasseres sammen og lukkes ved sveisning.

Innenfor tanken 1 0 plasseres en masse av strekkmetallplater som er sammenpakket til å danne en konstruksj on av vesentlig tykkelse; fortrinnsvis er massen en stramt opprullet kveil 30 av strekkmetall. En alternativ utf ørelsesf orm på spolen

30 er en hul konstruksjon av strekkmetallag som er tett pakket mot hverandre, idet den totale tykkelsen av de pakkede lag er 1-4 tommer. Lagene kan være pakket rundt en innvendig støtte eller festet til veggen av tanken 1 0 ved hjelp av hvilket som helst passende middel. Posisjonen av kveilen 30 i tanken 10 er vist i fig. 1 og dens opprinnelige struktur sees i fig. 6. Spolen 30 er rullet tett uten å knuse den strukkede struktur av platen (slik det sees i fig. 5) og er laget med lite eller intet sentralt rom 38 langs sin vertikale akse. Kveilen 30 er opprinnelig lager i form av en sylindrisk rull med flate ender (se fig. 6) og er så kuttet til konturpasning for innerformen av tanken 1 0 . Utkuttede partier for ventilene 18, 19 og 20 og for ledningen 23 fjernes fra kveilen 30. De f late ender av kveilen 30 er formet til en halvkulef orme t kontur slik at maksimal grad av kontak dannes mellom tanken 1 0 og kveilen 30 som vist i fig. 1 . Kontakten bør være positiv kontakt for å gi den maksimale varmeledning mellom tanken 1 0 og kveilen 30 . Den konturf orme te kveilen 30 må plasseres innenfor seksjonene 11 og 12 før de sammenstilles for sveisning av sømmen 13. Kveilen 30 er laget av en utmerket varmeleder. Av denne grunn samt p.g.a. dets tilgjengelighet og lave kostnad, foretrekkes aluminium. Mange andre metaller, slik som rustfritt stål, titan, magnesium, kopper, sølv og f orskj ellige legeringer er også utmerkede varmeledere og kan anvendes her , men foretrekkes ikke p . g. a. den høyere kostnad . som er involvert. Tykkelsen av metallet i kveilen må være tilstrekkelig for at kveilen skal ha en viss stivhet for derved å holde sin form innenfor tanken 10 med berøring i maksimal grad av dens innvendige overflate. Aluminium bør være ca. 0,0 03 tommer tykt f or dette formål, mens rustfritt stål kan være så tynt som 0,00 1 tommer tykt for å oppnå det samme formålet.

Som fullstendig forklart i US-patent 4. 1 49 . 649 kan spolen 30 lages slik at hosliggende lag av strekkmetallplater i kveilen 30 ha motstående helningsretninger frembragt ved prosessen for fremstilling av strekkmetallet. Dette gir antageligvis en lavere romvekt for kveilen 30 enn hva tilfellet ville være dersom hosliggende lag hadde samme helningsvinkel. I denne utstrekning som det vedrører den foreliggende oppfinnelse, kan kveilen 30 ha den ene eller den annen orientering og resultatene av eksplosjonsmot-standen er i alt vesentlig den samme. Med andre order det likegyldig hvorvidt kveilen 30 har hosliggende lag av strekkmetall med de samme eller motsatte helningsretninger.

For at en sveiset tank skal oppføre seg godt når innvendig satt under trykk, må samtlige sveisede sømmer gis en påkjenningsavlastende behandling. Normalt skjer dette ved å oppvarme den sveisede tanken til en høy temperatur over en kort tid og så avkjøle før den tas i bruk. Den høye temperaturen som behøves for påkjenningsavlastning aven sveiset ståltank er over mykningspunktet for aluminium (ca.

1 20 0 °F) og således kan en slik behandling ikke anvendes for beholder ifølge denne oppfinnelse som har en masse av ekspandert aluminium. Hvis strekkmetallet er av rustfritt stål er annet materiale mer høytsmeltende enn aluminium, er påkjenningsavlastningen under høy temperatur tillatelig og foretrekkes. På tilsvarende måte, hvis tanken er laget av aluminium og strekkmetallet også er aluminium, kan sveisen påkjenningsavlastes ved varmebehandling uten å skade strekkmetallstrukturen. Når strekkmetallet er aluminium og tanken er stål, oppnås påkj enningsavlastning best ved hj elp av andre midler, f.eks. kulehamring, som ikke involverer høye temperaturer som ville mykgjøre aluminium.

Når de halve seksjoner 11 og 12 sveises med kveilen 30 innenfor, er der en lokalisert mykgjøring eller smeltning av kveilen 30 hvor den berører innsiden av sveisesømmen og de hosliggende partier av seksjonene 11 og 12. Dette er imidlertid ikke skadelig for kveilen 30 , og antas derimot å være fordelaktig. De innvendige overflater av seksjonene 1 1 og 12 hvor de møtes rundt kanten 29 (se fig. 3) strekker seg noe innad og kniper kveilens 30 midtseksjon. Dette bevirker et lite parti av innerveggene hos seksjonene 11 og 12 hosliggende de sammenføyede kanter ved sveisesømmen 1 3 til å være uten fysisk kontakt med kveilen "30 . Sveisningsvarmen mykgjør et meget smalt bånd rundt kveilen 30 som er tilstrekkelig til å tillate at kveilen 30 innpasser seg mer intimt mot innerveggens konturer og således gir meget bedre varmeledningskontakt.

I fig- 7 er der vist en tidligere kjent tank 31 som har et sentralt sylindrisk parti 32, et øvre halvkuleformet trykkhodeparti 33 og et nedre halvkuleformet trykkhodeparti 34. Denne beholder er dannet ved å valse en stålplate til en sylindrisk form og sveise de møtende kanter av platen langs en søm 35. Det øvre trykkhodepartiet 33 sveiset på det sylindriske partiet 32 langs sømmen 36. Nedretrykk-hodepartiet 34- sveises til det sylindriske partiet 32 langs sømmen 37. Denne tidligere kjente tank er laget eksplosjonsmotstandsdyktig ved å være utstyrt med en innvendig masse eller kveil av strekkmetall 30 som er i varmeledende kontakt med i alt vesentlig hele den innvendige overflaten av tanken 31 . Den tidligere kjente tanken er imidlertid ikke så sterk som tanken 10 i fig. 1 . Under den høye temperaturen med en brann, vil både tankene 10 og 31 ha. tendens til å bule utad p.g.a. det økende innvendige trykket. Enhver utbuling i tanken kan etterlate lomme med damp eller væske mellom tankveggen og kveilen 30, og en slik lomme er potensielt eksplosjonssted. Således er det viktig å gjøre tanken 10 så motstandsdyktig motbuling sommulig. Tanken 31 vil bule seg mer enn beholderen 10, p.g.a. at sømmen 13 hos tanken 10 gir ytterligere omkretsmessig stivhet som ikke finnes i tanken 31 .

Brennstoff tanker som er fylt kun med brennstoff og som har en innvendig masse av strekkmetall eksploderer lett når de utsettes for brann. Brannen oppvarmer tanken og dens brennstoff, som øker sitt damptrykk inntil tanken revner. Damp og væske spys ut og tennes eksplosivt medblåsingav brennstoffet i alle retninger og suging av omgivende luft inn i det eksplosj onsf rembragte vakuum til å understøtte den voldsomme forbrenningen. Videre er der ingen flammebarriere for å hindre flammen i å spre seg til tankens innside. I tilfellet av et brennstoff, slik som propan, som holdes flytende i en trykktank, er eksplos j onsevnene ennu verre enn for bensin p.g.a. det høye innvendige trykket som normalt er i tanken. Slike tanker forventes å inneholde 450-500 psi ved normal bruk og har en briststyrke av ca. 90 0-1 0 0 0 psi . I tilfellet av en brann vil propantanken til sist sprenge trykkavlastningsventilen og utsende damp til den omgivende brann, og normalt kan damp ikke frigjøres hurtig nok til å holde det innvendige trykket fra å stige ennu høyere. Til sist vil tanken revne og en voldsom eksplos j on vil opptre . Når tanken fylles med en masse av strekkmetall, vil den holde omtrentlig 98% av volumet av flytende propan holdt i en tank uten noen strekkmetallstruktur. Den strekkmetallstruktur gir god varmeledning mellom toppen og bunnen av tanken, hvilket reduserer potensialet for en voldsom eksplosjon. Toppen av tanken i en brann er varm p.g.a. den brennende dampen som unnslipper. Bunnen av tanken er kjøligere p.g.a. fordampningen av flytende propan til damp .. Den varme som ledes gjennom den innvendige struktur av strekkmetall reduserer temperaturen i tankens vegger som reduserer den potensielle revning av veggene ogbevirkning av en eksplosjon. Dessuten, når det er en åpning i tank-veggene , uansett det er trykkavlastningsventilens ventiler-ing, en revne i veggen eller lignende, vil den utstrømmende væsken og dampen bevirke strekkmetallet til å plugge den ventileringen eller revnen tillatende noe utadlekkasje av damp og væske, men de små åpningene i strekkmetallet er en effektiv f lammebarriere . Selv om damp og væske lekker utad og brenner, er potensialet for eksplosjon praktisk talt fullstendig eliminert p.g.a. f lammebarrierekarakteristikken. Ettersom luft ikke kan strømme inn i tanken, vil brennstoffet ikke brenne før det unnslipper fra tanken. Dette ansees å være forklaringen på eksplosjonsmotstandskjenne-tegnende ved denne oppfinnelse, men det ér ikke hensikten at denne oppfinnelse skal begrenses til dette.

Den tredje utf ørelsesf ormen av tanken er vist i fig. 8 og 9 som en tank som er i alt vesentlig sfærisk. Denne utførel-sesform omfatter øvre halvkuleformet trykkhode 40 og nedre halvkuleformet trykkhode 41 som er sammenføyet med en omkretsmessig sveisesøm 42. En øvre vernering 43 og nedre f otring 44 tillater den sfæriske beholderen å stå på en flat overflate. Denne beholder har en enkelt flerbruksventi1 45 som tjener som en væskeinngang, gassutgang, trykkavlastningsventil og det målerør for fylling. Slik som i tilfellet med de tidligere beskrevne utf ørelsesf ormer , er der en væskeuttømningsledning 23, en innløpsledning 46 til trykkavlastningsventilen, og en hette på innløpsledningen 46. En sfærisk tank er den sterkeste formen for en innvendig trykksatt beholder og under bruk er den i alt vesentlig fri for utbulninger som er potensielle eksplosj onssteder.

I fig. 1 0 og 1 1 er der vist en hette 47 på innløpsrøret 46 som fører til trykkavlastningsventilen 19 på tanken 10. Grunnen til å ha røret 46 er for å få eventuell gass-strømning gjennom ventilen 19 til å komme fra nær den innvendige overflaten av tanken 1 0 . Strømningen av gass fra det nedre partiet av tanken til det øvre trykkhodet hos tanken gir en viss kj ølingsef f ekt som er ønskelig for å redusere eksplosjonspotensialet. Det øvre trykkhodet vil være varmt fra eventuelt utvendig flammebrennende brennstoff som utslipper fra det hodet, mens væske og damp i den nedre delen av tanken er langt kjøligere. Dessuten, hvis det er noen buling i veggene av tanken 10, vil damp fra lavere i tanken strømme oppad langs banen for minst motstand, hvilket vil være langs inneroverf laten av veggene hvor kveilen 30 er blitt trukket bort f ra veggen .

Hetten 47 har et flertall av innløpshull rundt sin periferi for å gi ingen vesentlig motstand overfor strømningen av damp gjennom denne. P.g.a. muligheten for at stykker av kveilen 30 plugger inngangen til røret 46, har det vært funnet ønskelig å anvende hetten 47 som har mange innløps-hull 48. Et hvilket som helst av hullene 48 kan bli plugget, men p.g.a. det store antallet av disse hull, er det ikke sannsynlig at hele strømningen inn i røret 46 vil bli plugget på denne måte.

Brennstoffet som anvendes i tanken ifølge denne oppfinnelse er en hvilken som helst brennbar væske som eksisterer i gassfasen ved omgivende temperaturer og trykk. Det mest vanlig kjente av et slikt brennstoff er propan. Andre brennstoffer for hvilke tankene ifølge denne oppfinnelse er brukbare omfatter naturgass, metan, etan, butan, acetylen, skjæregasser av forskjellige sammensetninger etc.

Det foretrukne metallet for tanken 10 er stål p.g.a. dets styrke, tilgjengelighet og kostnad. Aluminimum er også et metall for tanken 1 0 som har fordelen med å være av lav vekt og å tillate påkjenningsavlastning av sveisninger ved temperaturer som ikke vil smelte den innvendige massen av strekkmetall. Mange andre metaller kan brukes, mener alt for kostbare for dagligdags bruk, f.eks. titan og forskjellig legeringer.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet med hensyn til spesielle utførelsesformer, vil det forstås at mange modifikasjoner og endringer kan foretas av fagfolk uten å avvike fra oppfinnelsens ånd. Det er derfor hensikten ved de vedlagte krav å dekke alle slike modifikasjoner og endringer som faller innenfor oppfinnelsens sanne ånd og omfang.

Claims (34)

1 . Eksplosjonsmotstandsdyktig metalltank fylt med flytende brennstoff i hvilken beholderen omslutter en masse av strekkmetall, karakterisert ved at nevnte tank er et trykk-kar for et brennstoff normalt i gassform under tilstrekkelig trykk til å holde brennstoffet i væskefasen, og en masse av strekkmetallplater som er tett sammenpakket til å danne en struktur av vesentlig tykkelse hosliggende og i varmeledende kontakt med i alt vesentlig hele den innvendige overflaten av nevnte tank, idet nevnte masse har en tilstrekkelig høy varmeledningsevne til å overføre varme fra tanken til det kjølige fordampende flytende brennstoffet som fyller mellomrommene i nevnte masse for derved å redusere tendensen til at tanken revner p.g.a. tankens høye temperatur.

2 . Tank som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte strekkmetall er aluminium.

3. Tank som angitt i krav 1 , karakterisert ved at strekkmetallet er rustfritt stål.

4. Tank som angitt i krav 1 , karakterisert ved at nevnte masse fyller i alt vesentlig det innvendige volumet av tanken mens det etterlates mellomrom i nevnte masse for nevnte brennstoff i størrelsen av ca. 98% av tankens volum.

5. Tank som angitt i krav 4, karakterisert ved at nevnte masse er en tettrullet kveil medhosligg- ende lag av strekkmetall som skråner i forskjellige retninger relativt hverandre.

6. Tank som angitt i krav 1, karakterisert ved at vekselvise lag av nevnte masse er orientert i rett vinkel i forhold til hverandre til å gi en mer buktet vei for strømningen av brennstoff gj ennom nevnte masse .

7. Tank som angitt i krav 1, karakterisert ved at den består av to dyptrukne halve seksjoner av metall som hver har et halvkuleformet trykkhodeparti og et omkretsmessig kantparti, idet nevnte seksjoner er sveiset sammen langs deres respektive omkretsmessige kantpartier, og deretter påkjenningsavlastet ved .hjelp av midler som ikke frembringer noen vesentlig smeltning av nevnte strekkmetall.

8. Tank som angitt i krav 7, karakterisert ved en ventil utstyrt ledning gjennom et trykkhode derav, idet nevnte ledning strekker seg innvendig i tanken langs innerveggen derav i alt vesentlig parallelt med dens langsgående akse gj ennom nevnte trykkhoder, idet ledningen er festet til nevnte ene hode hosliggende nevnte omkretsmessige kantparti og strekker seg delvis langs den innvendige halvkulef ormete overflaten av det andre hodet.

9. Tank som angitt i krav 8, karakterisert ved at enden av nevnte ledning i nevnte andre hode er plassert ved væskenivået i tanken, uansett plassering horisontalt eller vertikalt, som representerer ca. 10% av væskevolumet når tanken er fylt.

1 0 . Tank som angitt i krav 7, karakterisert ved at nevnte tank er av stål og nevnte masse er av aluminium.

1 1 . Tank som angitt i krav 7, karakterisert ved at nevnte middel for påkjenningsavlastning er kulehamring av nevnte sveis.

12. Beholder som angitt i krav 7, karakterisert ved et sentralt sylindrisk parti med et halvkuleformet trykkhodeparti på hver ende av nevnte sylindriske parti , idet nevnte halve seksjoner er en enhetlig, dyptrukket, koppformet metallgjenstand.

13. Tank som angitt i krav 7, karakterisert ved en trykkavlastningsventil i nevnte ene trykkhode og som har en ledning som er driftsmessig forbundet med nevnte ventil innvendig i tanken, idet nevnte ledning forløper sideveis til en åpen endeavslutning hosliggende den innvendige overflaten av nevnte hode .

14. Tank som angitt i krav 13, karakterisert ved at nevnte åpne endeavslutning er dekket med en hette som har et flertall adskilte åpninger gjennom seg som kommuniserer med nevnte lednings innside.

15. Tank som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er i alt vesentlig sfærisk i form.

16. Tank som angitt i krav 15, karakterisert ved at den har i et trykkhode derav en ventilutstyrt ledning gjennom nevnte hode og innrettet for fylling av tanken med væske, for uttømning av gass fra tanken og f or fungering som en trykkavlastningssikkerhetsventil.

17. Eksplosjonsmotstandsdyktig metalltank fylt med flytende brennstoff i hvilken tanken omslutter en masse av ekspandert aluminium, karakterisert ved at tanken er et trykk-kar som omfatter to halve seksjoner som hver har et halvkulef ormet trykkhode og et omkretsmessig kantparti , idet nevnte seksjoner ersammenføyet langs deresomkretsmessige kantpartier ved hj elp av en sveis som er påkj enningsavlastet ved hjelp av midler som ikke smelter noen vesentlig del av nevnte masse av strukket aluminium, idet nevnte masse av strukket aluminium, idet nevnte masse av strukket aluminium omfatter et flertall lag av strukkede aluminiumsplater som er sammenpresset til å danne en struktur av vesentlig tykkelse i varmeledende kontakt med i alt vesentlig hele den innvendige overflaten av nevnte tank, idet et av nevnte trykkhoder har en ventilutstyrt ledning gjennom seg med ledningen forløpende innvendig i nevnte tank langs innerveggen derav i alt vesentlig parallelt med den langsgående akse av tanken gjennom begge trykkhoder, idet ledningen strekker seg forbi nevnte sveis og delvis langs den innvendige overflaten av det andre av nevnte hoder , idet ledningen er festet til nevnte ene trykkhode hosliggende nevnte sveis.

18. Tank som angitt i krav 17, karakterisert ved at nevnte tank er av stål.

19. Tank som angitt i krav 17, karakterisert ved at nevnte påkjenningsavlastningsmiddel er kulehamring.

20 . Fremgangsmåte for fremstilling av en metalltank for oppbevaring av hydrokarbon i vaeskefasen som avgis fra tanken i gassfasen, idet tanken omslutter deri en masse av strekkmetallplate, karakterisert ved å tilveiebringe to enhetlige, koppformete trykkhoder av metall som hver har et sylindrisk parti som er sammenføyet ved en ende til et lukket i alt vesentlig halvkuleformet parti og som avsluttes ved den andre enden i et omkretsmessig kantparti , å feste en manuelt betjenbar ventil til et trykkhode med en ledning som forløper fra ventilen innad i tanken langs den innvendige overflaten av det ene hodet og med dets tilstøt-ende sylindriske parti parallelt med den langsgående aksen for tanken og forbi det omkretsmessige kantpartiet og som avsluttes med en åpen ende ved et punkt på den halvkuleformete overflaten for det andre trykkhodet hosliggende dets forbindelsessted med dets respektive sylindriske parti , å bevirke massen av strekkmetallplate til å passe pent mot de innvendige konturer av de to hodene når sammenføyet ved deres respektive omkretsmessige kantpartier slik at massen av strekkmetall er i varmeledende kontakt med i alt vesent-lige det hele av de innvendige overflatene av de to hodene , å sammenstille de to trykkhodene med massen av strekkmetall som er omsluttet innenfor begge hoder, å sveise de to hodene langs de omkretsmessige kantpartier til å frembringe et trykktett beholder, og å stresse avlaste den sveisede skjøt uten å smelte noen vesentlig del av massen av strekkmetall.

21 . Fremgangsmåte som angitt i krav 20, karakter i- sert ved at trinn for påkjenningsavlastning skjer ved kulehamring.

22 . Fremgangsmåte som angitt i krav 21, karakterisert ved at massen av strekkmetall er aluminium.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, karakterisert ved at trykkhodene er av stål.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 23, karakterisert ved at massen av strekkmetall er aluminium.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, karakterisert ved at trykkhodene er av stål.

26 . Fremgangsmåte som angitt i krav 25, karakterisert ved at massen av strekkmetall er av stål.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, karakterisert ved at massen av strekkmetall er av aluminium.

28. Fremgangsmåte som angitt i krav 27, karakterisert ved at trykkhodene er av aluminium og trinnet med påkjenningsavlastning skjer ved oppvarmning av den fremstilte tanken uten å smelte trykkhodene.

29. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, karakterisert ved at massen av strekkmetall er plassert med hosliggende lag av nevntre strekkmetall med motsatte skråstillet strekkretning.

30 . Fremgangsmåte som angitt i krav 20, karakterisert ved at massen av strekkmetall er plassert med hosliggende lag av strekkmetall orientert i rett vinkel relativt hverandre medhensyn til strekkorienteringen.

31 . Fremgangsmåte som angitt i krav 20, karakterisert ved trinnene å sveise til utsiden av hvert halvkulef ormete trykkhode en ringformet ring som er i stand til å holde nevnte tank i en oppstående stilling når den hviler på en flat overflate.

32. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, karakterisert ved at massen av strekkmetall er en tett opprullet kveil av en eller flere plater av strekkmetall.

33. Fremgangsmåte som angitt i krav 32, karakterisert ved at nevnte strekkmetall er aluminium.

34. Fremgangsmåte som angitt i krav 32, karakterisert ved at nevnte strekkmetall er rustfritt stål.