NO854632L - Treningsapparat. - Google Patents

Description

Teknisk felt:

Den foreliggende oppfinnelse angår et treningsapparat for å trene opp mange av kroppens hovedmuskelgrupper. Nærmere bestemt angår den foreliggende oppfinnelse et sliktapparat som er svært allsidig, som bruker elektrisk drevne bremser som motstandsmiddel hvorimot musklene arbeider, og som har en ny type styring for regulering av kraftnivået som besørges av bremsene. Mens treningsapparatet primært brukes for "anaerobic" øvelse, kan den også brukes for

"aerobic" øvelse.

Bakgrunn for oppfinnelsen:

De helsemessige fordelene med et omfattende mosjonsprogram har blitt mer og mer kjent i de senere år. Nåværende medisinsk tenking forslår at et slikt program skulle inneholde både aerobic og anaerobic øvelser. Aerobic øvelse er enhver øvelse som kondisjonerer hjerte-kar-systemet ved å øke hjertefrekvensen til personen som gjennomgår øvelsen og opprettholde denne hjertefrekvensen i et høyt område i minst 10-15 minutter. På den annen side søker anaerobic øvelse å øke muskelstørrelse og kapasiteten til musklene for å utføre arbeid, det vil si den såkalte "kroppsbyggings"trening. Anaerobic trening vil vanligvis ikke gi noen aerobic virkning. Aerobic trening kan oppnås ved spasering, løping, svømming eller foreta enhver fysisk aktivitet som forårsaker den høye hjertefrekvensen. Videre har mange forskjellige maskiner blitt utviklet for bruk som aerobic tredemøller, romaskin, langrennsmaskin o.l. Slike maskiner kan også brukes innendørs og er ofte ønskelig når værforholdene ellers ville gjøre det vanskelig å utføre aerobic øvelser utendørs.

På samme måte er flere apparater blitt utviklet for å trene muskelgrupper anaerobisk. Den mest tradisjonelle av disse er den frittstående vektløftestang. I tillegg er flere typer apparater utviklet for bruk i gymnastikksaler, slik som "Universal" vekt apparat eller apparatene laget etter "Nautilus" systemet. F.eks vil et typisk "Universal" vektapparat bestå av en rektangulær ramme som har en mengde stasjoner plassert langs siden av rammen. En mengde vektstabler blir båret av rammen og er forbundet til forskjellig typer tilbehør og påmonter inger. Vektstablene kan variere vekten ved hjelp av løsbare låsepinne. I hovedsak vil brukeren gå fra en stasjon til en annen idet han utfører forskjellige øvelser ved hver, f.eks bryst-press, benpress o.l.

"Nautilus" systemet er også kjent. Ved dette systemet inkluderer mange spesielle treningsapparater noen få av de mange øvelsene som kreves for å trene alle muskelgruppene. I virkeligheten finnes det minst 17 adskilte apparater i dette systemet for å gjennomføre over 25 øvelser. Hvert av apparatene omfatter generelt en støttebenk som brukeren sitter eller ligger på og et vektstativ. Vektstativet er gjennom en roterbar kam forbundet med et betjeningshåndtak som brukeren dreier eller skyver mot, avhengig av bruken. Formålet med kammen er å skape en ei forholdsvis konstant øvingskraft mot musklene over hele bevegelsesområdet. Enkelte av prinsippene ved dette systemet og særlig bruken av kammen er beskrevet nærmere i US-PS 3.858.873.

Selvom de to systemene er effektive, har de forskjellige ulemper. F.eks. er det grunnleggende, rektangulære apparatet til "Universal" forholdsvis tungt, omfangsrikt og gir mulighet for et begrenset antall øvelser. F.eks. krever dette systemet et andre, ekstra apparat for å utføre leggbøyninger og leggstrekkinger. Dette apparatet kan likevel ikke brukes for øvelser med leggbevegelser utover og innover. "Nautilus" systemet vil på sin side illustrere utforming med adskilte apparat for utførelse av forskjellige øvelser, slik at det kreves en stor oppstilling av utstyr for å gi kroppen en noenlunde fullstendig trening. Det er klart at kjøpekostnadene for slike apparater og det forholdsvis store området som det krever, gjør dem uegnet for bruk i vanlige boliger. De blir derfor vanligvis brukt bare i treningsanlegg, helse-studio og andre organiserte treningssteder.

I virkeligheten viser det seg at tilbudet på utstyr som er tilgjengelig for vanlige brukere er forholdsvis begrenset. Storparten av dette utstyret omfatter vanligvis en treningsbenk med svingbare ruller ved en ende, hvilke kan brukes for å gjennomføre leggstrekkinger og legg-bøyninger. Den andre enden av benken har ofte et tverrstykke for å holde ei vektløfterstang e.l. I tillegg finnes det ofte fjørekspandere innbygd på slike benker.

Forskjellige patentskrifter foreslår at det er ønskelig med treningsapparat for bruk i boliger, som kan brukes for trening av mange forskjellige muskelgrupper. US-PS 4.429.871 og 4.465.274 viser to eksempler på hvordan dette problemet er forsøkt løst i det siste. Grunntanken bak utstyret som er vist i disse patentskriftene er å ha et bæreorgan som brukeren sitter på og som tillater roterende bevegelser av armer og ben om horisontale svingeakser gjennom kneene, albuene og skuldrene. Disse apparatene tillater imidlertid også ytterligere svinge-bevegelser om vertikale akser gjennom hoftene og skuldrene. Utstyret som er beskrevet i det førstnevnte patentskriftet oppnår dette ved å ha adskilte steder hvor brukeren plasserer seg, avhengig av hvilken type svinge-bevegelser som kreves. I det siste eksemplet oppnås dette ved å ha et adskilt tilleggsutstyr som settes på apparatet når forskjellig plasserte svingeakser kreves.

Selvom disse to patentskriftene har avslørt behovet for mer alminnelige apparater, har de forskjellig ulemper. F.eks. krever de fleste av de tilleggsenhetene som brukeren skal trykke mot for å gjennomføre trening sine separate hydrauliske sylindre som kraftelement. Bruken av så mange separate hydrauliske sylindre øker apparatets omfang og pris. Dessuten er ikke hydrauliske sylindre like godt egnet for bruk i boliger, fordi de kan slippe ut hydraulisk væske. I tillegg er problemet med å gjennomføre øving med bevegelse om vertikale akser gjennom hoftene eller skuldrene løst på en noe tungvint måte. Grunnleggende kreves det totalt adskilte kraftelementer, i et tilfelle plassert på et separat utstyr, for å oppnå dette. I tillegg kreves det også at brukeren er plassert på bærebenken i en utilfredsstillende stilling, pga. utstyrets geometriske begrensning.

Det er også blitt foreslått bruk av elektromagnetiske bremser i aerobiske treningsapparater. I US-PS 4.084.810 er det f.eks. beskrevet en elektromagnetisk bremse brukt som kraftelement i en stasjonær sykkel. Det er imidlertid ikke kjent noen elektromagnetisk bremse brukt i et treningsapparat som er istand til å trene begge sider av kroppen på anaerobisk måte. I US-PS 4.337.050 er det vist ei elektromagnetisk bremse som er plassert på et bord. Bremsa kan svinges slik at dens aksel enten står vertikalt mot taket eller horisontalt mot veggen. Forskjellig tilleggsutstyr som simulerer dagligdagse apparater, så som skrutrekker e.l., kan festes til apparatet. Dette utstyret gripes så av en person med skadete muskler, som prøver å dreie apparatet på vanlig måte for å rehabilitere musklene. Selvom dette viser bruk av ei elektromagnetisk bremse på annet sted enn i en stasjonær sykkel, viser den ikke bruk av ei slik bremse på en måte som er effektiv i et anaerobisk treningsapparat.

I PCT-søknaden WO80/00308 er det beskrevet et apparat for å måle muskelstyrke, med en bærebenk som kan heves og senkes på en saksformet bærer og som kan forskyves i lengdretningen på underdelen. En bærer er plassert for å bære ei elektromagnetisk bremse, men et annet slag kraftelement som er forholdsvis komplisert. I tillegg vil mange av øvelsene som skal kunne utføres måtte skje i en ugunstig stilling. Heller ikke denne publikasjonen beskriver et effektivt og mangesidig treningsapparat.

Oppfinnelsens prinsipp:

Oppfinnelsen gjelder et treningsapparat som bruker ei elektrisk styrt bremse, fortrinnsvis ei elektromagnetisk bremse, som kan beveges med kroppen for å trene forskjellige viktige muskelgrupper. I virkeligheten omfatter apparatet ifølge oppfinnelsen to slike bremser, som er istand til å gi trening samtidig for motsatte sider av kroppen.

Oppfinnelsen omfatter også et treningsapparat med ei ramme hvor to kraftelement kan beveges i lengderetningen for å trene muskelgrupper i både den nedre og den øvre del av kroppen. Kraftelementene er svingbart opplagret slik at de også kan brukes for å trene kroppsdeler som svinger i ulike plan.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen omfatter det bruk av ei elektrisk styrt bremse eller et motstandsorgan i et treningsapparat, hvor motstanden styres uavhengig under muskelforlengelse og muskelsammentrekking.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen omfatter den et treningsapparat hvor ei elektromagnetisk bremse brukes for trening av muskelgrupper både aerobisk og ikke-aerobisk. Aerobisk trening blir gjort mulig ved å stille kraftnivåene på bremsa forholdsvis lavt for å tillate et stort antall gjentakelser. Anaerobisk trening oppnås ved å stille kraftnivåene forholdsvis høyt, med tilsvarende færre antall gjentakelser.

Annet trekk ved oppfinnelsen ligger i at treningsapparatet har ei ramme hvor to sidedeler strekker seg forbi brukeren. Kraftelementer kan beveges langs hver rammeside. Rammesidene er skråttstilt utover i tverretning, slik at akslene til kraftelementene ligger i større avstand når de er over brukere enn når de er under. Det er også et trekk ved oppfinnelsen at treningsapparatet har sidedeler som går i en buet kurve fra forside til bakside.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil gå fram av patentkravene.

Eksempel:

Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av et treningsapparat utformet i samsvar med oppfinnelsen, Fig. 2 viser et sideriss av treningsapparatet i fig. 1, med en sidedel delvis fjernet for å illustrere bedre bærestativet for brukeren, Fig. 3 viser et delvis tverrsnitt etter linja 3-3 i fig. 2, som delvis illustrerer setets underside og måten det er festet til apparatramma, Fig. 4 viser et sideriss av en del av bærestativet, som særlig illustrerer hengselforbindelsen mellom setedel og ryggdel, Fig. 5 viser et tverrsnitt etter linja 5-5 i fig. 2, som illustrerer den bevegelige bæreren som bærer en av de elektromagnetiske bremsene som er vist på venstre sidedel i fig. 2, samt tamstangsmekanismen som bærer vekten av bremsa og beveger bæreren opp og ned langs sidedelene, Fig. 6 viser et tverrsnitt som etter linje 6-6 i fig. 2, som illustrerer et første middel for å låse den bevegelige bæreren vist på venstre sidedel, Fig. 7 viser et tverrsnitt etter linje 7-7 i fig. 5, som illustrerer et andre middel, festet til tamstang-mekanismens håndtak, for å låse den bevegelige bæreren på venstre sidedel slik den er illustrert i fig. 2, Fig. 8 viser et sideriss av den bevegelige bæreren som bærer forskyvbart den elektromagnetiske bremsa på høyre sidedel, idet enkelte deler er vist i tverrsnitt for å illustrere bedre hengselmekanismen for svingbar festing av bremsa på bæreren, Fig. 9 viser et tverrsnitt gjennom den bevegelige bæreren på venstre sidedel, etter linje 9-9 i fig. 8, som illustrerer svingebevegelsen av bremsa og et organ for å låse bremsa i stilling, hvor det særlig vises festingen av et første treningsutstyr og en utførelsesform av et forbindelsesorgan for å låse dette på akselen, Fig. 10 viser et tverrsnitt gjennom enden av en bremseaksel som særlig illustrerer en andre utførelsesform av en forbindelse for å feste et treningsapparat på akselen, Fig. 11 viser et snitt etter linje 11-11 i fig. 10, Fig. 12 viser et elektrisk blokkdiagram for en styreinnretning for et treningsapparat i samsvar med oppfinnelsen, Fig. 13A-C viser et flytdiagram som illustrerer driften av styrekretsen i fig. 12, Fig. 14 viser et perspektivriss av et treningsapparat ifølge fig. 1, som viser bruken av apparatet for å trene hofter og rygg, Fig. 15 viser et riss som tilsvarer fig. 14, hvor apparatet brukes for å trene beina, Fig. 16 viser et riss som svarer til fig. 14, hvor apparatet brukes for å trene i fotbøying, Fig. 17 viser et riss som tilsvarer fig. 14, hvor apparatet brukes for å trene beina i sidebevegelse, Fig. 18 viser et riss som tilsvarer fig. 14, hvor apparatet brukes for å trene brystmusklene, Fig. 19 viser et riss som tilsvarer fig. 14, hvor apparatet brukes for å trene overarmene (biceps), Fig. 20 viser et tilsvarende riss som fig. 14, hvor apparatet brukes for å trene underarmene (triceps), Fig. 21 viser et riss som tilsvarer fig. 14, som illustrerer hvordan apparatet brukes for å trene i armløfting, mens Fig. 22 viser et riss som tilsvarer fig. 14, hvor apparatet brukes for å trene armene i tverrbevegelse.

I fig. 1 og 2 er det vist et treningsapparat utformet i samsvar med oppfinnelsen og generelt betegnet med henvisningstall 2. Treningsapparatet 2 omfatter ei ramme 4 som har en benk 20 som en bruker kan sitte eller ligge på. Ramma 4 bærer motstandselement for å trene forskjellige muskelgrupper på hver side av kroppen til en bruker som befinner seg på benken 20. Motstandselementene omfatter to elektrisk styrte bremser 62, fortrinnsvis elektromagnetiske bremser, som kan beveges langs ramma 4, for trening av muskler både i den øvre og den nedre del av kroppen, idet de er svingbare på ramma 4 slik at bremsenes 62 arbeidsakser kan flyttes mellom forskjellige stillinger og dermed tilpasses treningsbevegelser som krever at legemsdeler svinger i forskjellige plan. Motstanden som utøves av bremsene 62 styres av en styrekrets 200 (fig. 12) som også viser forskjellige fysiologiske data til brukeren.

Ramma:

Som vist i fig. 1 og 2 omfatter ramma 4 en rektangulær sokkel 5 som er dimensjonert slik at den dekker et område på golvet, som er tilstrekkelig stort til å holde treningsapparatet 2 stabilt under bruk. To ramme-deler 6, hhv. venstre og høyre, er festet på hver side av sokkelramma 5, noe bak dens forkant. Sidedelene 6 strekker seg vertikalt oppover i en bue fra den nedre til den øvre delen, slik at deres øvre ender befinner seg generelt over bakkanten av sokkelramma 5. Ei toppstang 7 som går i ett med sidedelene 6 forbinder disse ved den øvre enden. Sidedelene 6 og toppstanga 7 danner på denne måten ei U-formet ramme. I tillegg er det mellom sidedelene 6 innsatt et tverrsgående stag 8 nær underkanten, for å holde sidedelene sammen.

Ramma 4 omfatter også to stenger 9 som strekker seg vertikalt mellom toppstanga 7 og sokkelramma 5 for å avstive og forsterke ramma 4. I tillegg omfatter ramma 4 ei langsgående stang 10 med en generelt horisontal bakre del 11 og en skrått nedoverrettet, fremre del 12. Den fremre delen 12 er festet til midtpunktet på sokkkelramma ved dens forkant. Den bakre enden av den horisontale delen 11 er festet til et horisontalt tverrstykke 13 som strekker seg mellom stengene 9 omtrent 1/3 opp på disse. Stanga 10 danner holder for forskyvbar opplagring av en bærebenk 20 slik det er beskrevet nedenfor.

Alle deler av ramma som er beskrevet til nå, dvs. sokkelramma 5, sidedelene 6, etc. omfatter eller er tilvirket av generelt sylinderformete, hule rør tilvirket av stål eller et annet tilstrekkelig sterkt materiale. Med unntak av sveising i sokkelramma og ved innfesting av tverrstengene 8 og 13, er rørene sammenføyd ved hjelp av motstående T-formete klemmer 14 som holdes sammen av bolter 15. Disse boltene 15 strekker seg gjennom de motstående klemmene 14 og kan også gå gjennom et hull i enden av rørene som skal holdes sammen. Det er imidlertid mulig å bruke andre materialer i rammestykkene likeens som det er mulig å bruke andre sammenføyningsmåter. Sokkelramma 5 kan f.eks. være tilvirket av et fullstendig, rektangulært stykke istenfor ei rektangulær ramma av sylinderformete rør.

Ramma 4 har to spesielle geometriske kjennetegn som bør iaktas. Det første er den nevnte buete form på sidedelene 6 idet de strekker seg fra den fremre del til bakkanten som vist i fig. 2. Det andre er det faktum at sidedelene 6 er svakt skråttstilt eller utoverbøyd i tverretning, slik at av standen mellom dem (betegnet med X i fig. 1) øker gradvis og litt etter litt når de stiger fra underkanten og oppover. Begge disse kjennetegnene bidrar til å orientere arbeidsaksene til bremsene riktig for å kunne utføre forskjellige øvelser slik det vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor.

Bærebenken:

I fig. 2-4 er det vist en bærebenk 20 for den som skal bruke treningsapparatet 2, idet denne er plassert på stanga 10 mellom sidedelene 6. Benken 20 omfatter et generelt horisontalt sete 22 og ei ryggstøtte 24 som kan skråttstilles i forhold til setet. Både setet 22 og rygg-støtta 24, som er like med unntak av lengdene, omfatter ei elastisk pute 27 som er festet til ei bæreplate 28. Rygg-støtta 24 kan beveges fra en stilling hvor den ligger generelt i samme plan som setet 22, for på denne måten å tillate brukeren å ligge flatt, til en stilling hvor den er skråttstilt oppover i en vilkårlig vinkel i forhold til setet 22, for å tillate brukeren å sitte i det minste delvis oppreist. Denne trinnløse innstillingen av ryggstøtta 24 oppnås med en seteregulator 26 av det slaget som er vanlig i personbiler.

Setet 22 er forskyvbart opplagret for innstilling i lengderetning på stanga 10 ved hjelp av to langsgående bærestenger 30. Hver stang 30 er festet til setet 22 ved å anbringe den mellom indre og ytre L-formete bærebrakett 31 og 32 og å feste det til disse sine vertikale vegger med bolter 33. Hver ytre brakett 32 har en horisontal vegg 35 som er festet til undersida av setets 22 bunnplate med skruer 36 eller liknende. I fig. 3 er ei stang 30 tatt bort for å illustrere fastgjøringen av den horisontale veggen 33 til setet 22, mens den andre stanga er vist fullstendig for å illustrere hvordan stanga 30 er festet til brakettene 31 og 32.

Indre braketter 31, som er betydelig lengre og dermed strekker seg lenger framover enn den ytre braketten 32, som også har en horisontal flens 38. Flensen 38 danner ei bæreflate som hviler på en ende 39 av ei salformet stang 40 festet til undersida av stanga 10 litt bak overgangen mellom den horisontale og den skråttstilte delen av denne. Inngrepet mellom de indre brakettene 31 og stanga 40 holder bærebenken 20 fast på ramma 4. I tillegg omfatter setedelen 22 to skrått foroverrettete håndgrep 41 som er skrudd inn i forenden av de ytre brakettene 32. Håndgrepene kan holdes av brukeren under forskjellige av øvelsene.

Som vist i fig. 2 og 3 glir hver langsgående stang 30 i ei av hylsene 42 som er fastmontert på stanga 10 med en tverrbrakett 43. Minst ei av hylsene 42 har et tverrs-løpende hull 44 som kan stilles på linje med et av ei rekke hull 45 i ei av stengene 30. En låsetapp 46 har ei fjørbelastet kule (ikke vist) ved enden og kan føres inn gjennom hull 44 i hylsa 42 og gjennom et av hullene 45 i stanga 30 slik at boerebenken 20 låses fast på stanga 10. Bærebenken 20 kan omstilles etter behov ved å frigjøre låsetappen 46 og dermed forskyve setedelen 22. De indre brakettene 31 må naturligvis være lange nok til å være i inngrep med stanga 40 over hele bevegelsesområdet for benken 20.

I fig. 4 er det vist at seteregulatoren 26 omfatter en indre og en ytre brakett hhv. 48 og 49. Den indre bære-braketten 48 bæres av setebraketten 32, i eksemplet holdt fast av boltene 33 og en andre bolt 50, og den omfatter et sirkelformet øre 51 som ligger ut over setedelens 22 bakkant. Den ytre braketten 49 er på tilsvarende måte festet til ryggstøtta 24 med bolter 50 og den omfatter også et sirkelformet øre 52 som er svingbart opplagret på en dreietapp 53 som strekker seg utover fra 51 på braketten 48. Dreietappen 53 omfatter en sliss i sin ytre ende, som gir inngrep for ei torsjonsfjør 54. Den andre enden av torsjonsfjøra 54 griper inn med en knast 55 på den ytre braketten 49, slik at fjøra 54 spennes ved oppvikling når ryggstøtta 24 føres ned, dvs. dreies i pilretning A i fig. 4. På denne måten danner torsjonsfjøra 54 en motvekt mot ryggstøtta 24 og tillater at den svinger opp når den blir frigjort. Ei stoppskive 56 dekker navet på fjøra 54 og ei låsefjør 57 griper inn om dreietappens 53 ende for å holde delene i seteregulatoren 26 sammen. Et sirkelformet lokk 58 dekker fortrinnsvis øret 52 og fjøra 54, slik det er vist i fig. 1. Seteregulatoren 26 finnes bare på ei side av setet 22. Passende hengselbraketter og en enkel hengseltapp på samme akse som dreietappen 53 kan brukes på motsatt side av setet 22.

Som vanlig ved slike seteregulatorer finnes en palforbindelse (ikke vist) plassert mellom de to ørene 51 og 52 for å låse ryggstøtta 24 i forhold til setet 22 i en innstilt stilling. Palen kan frigjøres av en arm 58 som strekker seg opp gjennom en sliss 60 i den ytre braketten 48 og opp langs ryggstøtta 24. Når armen 59 trekkes forover til streket stilling, blir palen frigjort fra sitt motstykke slik at ryggstøtta 24 kan svinges rundt dreietappen 53. Når brukeren slipper håndtaket 59 vil ei fjør føre dette tilbake til opprinnelig stilling og føre palen i låsende inngrep. Når en seteregulator 26 av dette slaget foretrekkes, er grunnen at den tillater et stort antall innstillinger på ryggvinkelen.

Bærebenken 20 er vist båret av ramma 4, forskyvbart montert på denne. Dette er imidlertid ingen nødvendig del av oppfinnelsen. Det ville være mulig å sløyfe stanga 10 og bruke en bærebenk med sete og ryggstøtte som er uavhengig av ramma 4 og istedet båret på underlaget.

Motstandselementene:

Motstandselementene som bæres på ramma 4 for å skape den kraften som brukeren skal utnytte for trening, omfatter to elektrisk styrte bremser 62, fortrinnsvis to elektromagnetiske bremser av kjent slag. Hver bremse 62 omfatter et generelt sirkelformet hus 63 med en aksel 64 som rager ut på ei side. Akselen 64 danner en del av eller er forbundet med bremsearmaturet, som på kjent måte er omgitt av elektriske viklinger. Når elektrisitet påtrykkes viklingene dannes et magnetfelt som bremser rotasjon av armaturet. På denne måten vil akselen 64 bremses med ei variabel kraft som er direkte avhengig av strømmen som tilføres viklingene. Jo større motstand mot dreining, desto større kraft må brukeren utøve.

I fig. 1 og 2 er det vist hvordan hver sidedel 6 bærer ei bremse 62 som kan beveges i lengderetning og svinges ved at den er festet på en forskyvbar bærer 66 med et hengsel 100. Hver bærer 66 omfatter ei delt klemhylse med en overdel 67 og en underdel 68 som omgir en sidedel 6 og holdes sammen med passende bolter 69 e.l. Den øvre delen 67 er tilvirket av ett stykke og er forskynt med et halvsirkelformet spor med sideflenser 70 med gjennom-gående bolter 69. Underdelen 68 omfatter tre adskilte deler som enkeltvis er boltet til overdelen 67, dvs. to små halvsirkelformete klemmer 71 på hver side av en kraftigere sentraldel 72 med et halvsirkelformet spor som passer rundt sidedelen 6. Disse delene kan være sammen-bygget til en enkelt underdel 68. Selvom delene 67 og 68

er vist i tegningene med tett anlegg mot sidedelene 6, skal det være tilstrekkelig klaring eller lav friksjon mellom bæreren og sidedelene til å gi jevn bevegelse av bæreren 66, uten klemming.

Som vist i fig. 5 og 6 er undersida av hver sidedel

6 i ramma forsynt med ei tannstang 74 over storparten av lengda. Tennene 75 i tannstanga 74 vender utover i forhold til sidedelen 6. Den sentrale delen 72 omfatter ei utsparing 76 som gir plass for et roterbart tannhjul 77 som står i inngrep med tannstanga 74. Tannhjulet 77 er festet på enden av en aksel 79 som strekker seg gjennom delen 72 hvor et håndtak 81 er festet med en låsetapp 80. Håndtakets 81 fri ende er forsynt med ei roterbar kule 82 som danner håndgrep. Når håndtaket 81 dreies vil tannhjulet 77 rotere i inngrep med tannstanga 74 og bevege bæreren 66 opp og ned langs sidedelen 6. Denne tannstang-mekanismen bidrar også til å bære vekta til bæreren 66 og gjør det lettere å bevege den opp og ned langs sidedelen 6.

Det finnes to separate låsemekanismer, dvs. et hovedlås og et sekundærlås for å låse bæreren 66 i stilling på sidedelen 6. Hovedlåset er illustrert i fig. 6 og omfatter ei rektangelformet blokk 84 plassert i utsparinger 76 eller i ei helt adskilt andre utsparing, over tannhjulet 77. Blokka 83 er tilbasset for å ligge an mot sida av tannstanga 74, dvs. at den dekker et antall tenner 75. Et gjengebærende håndtak 84 har sin indre ende 85 plassert i utsparinga 76 mer opptil blokka 83. Håndtakets 84 ytre ende 86 befinner seg utenfor delen 72, for å kunne gripes av brukeren. Når håndtaket 84 skrues innover vil blokka 83 bli presset i inngrep med utsida av tannstanga 74 og dermed låse bæreren 66 på sidedelen 6. Dette hovedlåset er det aktuelt å bruke når bremsene 62 nyttes, fordi det har større bærekraft enn sekundærlåset som blir beskrevet nedenfor.

Når det er ønskelig å bevege bæreren 66 fra en stilling til en annen, må hovedlåset som dannes av blokka 83 først frigjøres. Det har imidlertid vist seg at dersom brukeren ikke holder i håndtaket 81, vil vekten av bremsa 52 føre hele bæreren 66 hurtig ned langs tannstanga 74. Håndtaket 81 er derfor forsynt med et sekundærlås for å forhindre dette, dvs. at det tjener til å holde bæreren 66 på plass, selv når hovedlåset er frigjort av brukeren.

I fig. 5 og 7 er det vist et sekundærlås som omfatter en trykknapp 87 som holdes på plass på hensiktsmessig måte i kula 82 på håndtaket 81. Trykknappen 87 ligger med sin indre ende an mot en ende 89 av en vektarm 90 som er opplagret på en tapp 91 festet på baksida av håndtaket 81. Den andre enden av vektarma 90 er utformet som en gaffel 92 som har endene forbundet med en låsetapp 93. Tappen 93 går gjennom ei hylse 94 på håndtaket 81 og presses av ei fjør 95 mot ei plate 96 på sida av delen 72. Denne plata 96 er forsynt med ei ringformet rekke av hull 97 for opptak av låsetappen 93. Når brukeren ønsker å svinge håndtaket 81 og dermed tannhjulet 77, for å bevege bæreren 66, må han/hun trykke inn trykknappen 87 slik at låsetappen 93 trekkes ut av et hull 97. Dreiebevegelse av håndtaket 81 og dermed bevegelse av bæreren 66 kan nå skje.

Det skulle være klart at både hovedlåset og sekundær låset kan ha andre hensiktsmessige utforminger. F.eks. kan et sekundærlås skaffes ved å opplagre håndtaket 81 på svingeakselen 79 slik at det kan svinges svakt forover og bort fra bakkanten av delen 72. En låseknast e.l. kunne være plassert på håndtaket 81 for å svinge i inngrep med en av ei rekke utsparinger på baksida av delen 72. Ei fjør kunne plasseres på håndtaket 81 for å holde det forspent mot denne låste stillingen. For å frigjøre håndtaket måtte brukeren da først vippe det i riktig retning for å utløse låseknasten før håndtaket kunne roteres.

Ved den utførelsesformen som er vist i tegningene kan derimot langsgående bevegelse av bæreren 66 frigjøres på en sidedel 6 ved først å løse hovedlåset ved å dreie håndtaket 84 utover, ved å gripe kula 82 på håndtaket 81 og samtidig trykke knappen 87 innover slik at sekundærlåset frigjøres og så rotere håndtaket 81 i riktig retning for å dreie tannhjulet 77. 1 tillegg til denne langsgående bevegelsen opp og ned hver sidedel 6 kan hver bremse 62 også svinges fra en første stilling hvor akselen 64 er generelt horisontal til en andre stilling hvor den er generelt vertikal. Denne svingebevegelsen blir gjort mulig av hengselet 100 vist i fig. 8 og 9.

Det vises til fig. 8 og 9, hvor den øvre delen 67 av hver bærer 66 omfatter en generelt L-formet utragende bæreflens 101, hvis frie bein 102 peker nedover. Beinet 102 omfatter ei sylindrisk hylse 103 som bærer en hengseltapp 104 som er fastlåst med en låsetapp 105. I tillegg omfatter bæreflensen 101 også ei generelt vertikal hylse

106 som opptar en låsetapp 107. Tappen 107 er fjørforspent nedover med ei fjør 108 som ligger inne i hylsa 106, slik at den danner anlegg mot den øvre enden av hylsa og mot ei stoppskive 109 på tappen 107. Låsetappen 107 kan løftes

opp med håndtak 110 ved tappens øvre ende.

På hengseltappen 104 er det roterbart festet ei bæreramme 112 med en relativt stor sirkelformet åpning 113 sentralt plassert og med to sylindriske hylser 114 ved hver kant. Hver av disse hylsene 114 omfatter ei flens-bærende foring 115 for opptak av hengseltappen 104 slik at bæreramma 112 kan svinges. Ei av hylsene 114 omfatter en generelt utvidet del som danner en kam med to låsehull 116, plassert i en avstand på 90°. Hullene 116 er dimensjonert for å oppta låsetappens 107 koniske ende, for å låse bæreramma 112 og dermed bremsene 62 i en av to stillinger. Som vist i fig. 8 og 9 omfatter huset 63 på bremsa 62 ei rekke gjengete hull 117 langs omkretsen, som er tilgjengelig fra begge sider av huset 63. Bremsehuset 63 er fortrinnsvis festet utvendig på hver bæreramme 112 med bolter 118 som er skrudd inn i boringene. Ved denne monteringen blir bremseakslene 64 rettet innover gjennom åpningen 113 og dermed mot det indre at treningsapparatet 2.

Hver bremse 62 har en første stilling hvori bremsa er generelt vertikal med akselen 64 tilsvarende horisontal, som vist i heltrukket i fig. 9. Når det er ønskelig å svinge bremsa 62 til generelt horisontal stilling, med akselen 64 rettet vertikalt, trekkes først tappen 107 ut slik at den trekkes ut av boringa 116. Hele bæreramma 112 kan deretter svinges om hengseltappen 104 inntil bremsa 62 når sin horisontale stilling som vist med strekete linjer. I denne stillingen vil den andre boringa 116 bli på linje med enden av tappen 107. Når denne slipper vil den gripe inn med boringa 116 og låse bremsa 62 i sin horisontale stilling. Følgelig vil hver bremse, i tillegg til å kunne forskyves i lengderetning langs sidedelen 6, også kunne svinges i forhold til denne med hengslet 100.

Det har vist seg at når bremsene 62 monteres på bærerne 66, blir den totale enheten forholdsvis tung. Tannstang-mekanismen er hensiktsmessig brukt for å oppta denne vekta og for å bevege bæreren 66 langs sidedelen 6. Enkelte elektrisk styrte bremser kan imidlertid være lette nok til at en slik tannstang-mekanisme ikke trenges. I dette tilfellet kan det brukes enkle lydorganer båret av sidedelene.

Treningsutstyr og mekanismer for påkopling av slike:

For at treningsapparatet 2 skal kunne brukes formålstjenelig må forskjellig treningsutstyr festes på akslene 64. Fig. 1 illustrerer et første utstyr 119 som er egnet for gjennomføring av arm- og brystøvelser. Fig. 9 illustrerer et andre utstyr 120 som er egnet for gjennom-føring av forskjellige beinøvelser. Generelt omfatter disse to utstyrstypene, sammen med to andre utstyr, som omfatter hele settet av tilleggsutstyr for treningsapparatet 2, ei hul hylse som passer på bremseakselen 64, ei arm som strekker seg ut fra hylsa og et organ for kroppsberøring eller et sett av organ som er plassert ved enden av armen eller langs lengden av denne, for å ligge an mot den kroppsdelen som skal øves.

Øvingsutstyret som er vist i fig. 9 vil bli beskrevet nærmere nedenfor, men de samme hovedkomponentene finnes i andre typer utstyr.

Fig. 9 illustrerer et treningsutstyr 120 av det slaget som er beregnet for trening av beinstrekk og bein-bøying. Utstyret 120 omfatter ei L-formet stang 122 med ei polstret rulle 124 ved en ende. Selvom rulla 124 er vist fast forbundet med stanga 122, kan den alternativt være festet stillbart på hensiktsmessig måte, f.eks. ved bruk av ei rekke hull langs stanga, for å kunne variere effektiv lengde på utstyret 120 i samsvar med behovet hos den enkelte bruker. Ei innstillbar rem 126, som alternativt kan ha en festemekanisme av borrelås-typen, er festet til rullen 124 for å kunne spenne fast brukerens fot. På grunn av at bremsene 62 vanligvis ikke har tilbakeføring, vil remma 126 kreves i visse øvelser for å hjelpe brukeren å føre utstyret 120 tilbake til utgangs-stilling. Utstyret 120 er imidlertid det eneste som krever ei slik rem. Den andre enden av stanga 122 omfatter ei hul hylse 128 som kan føres inn over akselen 64. Hylsa 128

omfatter tverrhull 129 som føres på linje med et tverrhull i akselen 64. En låsetapp 131 med ei kule 132 ved en ende, hvilken er fjørforspent utover, kan settes inn gjennom hullene 129 og 130 for å låse utstyret 120 til akselen 64. Utstyret 120 må på denne måten svinges av brukeren for å dreie akselen 64.

Fig. 10 og 11 viser en andre utførelsesform for kopling av utstyret 120 eller et annet, til bremseakselen 64. Denne utførelsesformen bruker ikke en adskilt låsetapp 131 som kunne bli borte. I dette tilfellet har hylsa 128

ei ringformet rampeflate 134 på linje med tverrhullet 129. Rampeflata 134 kan også ha form av et spor med rektangelformet tverrsnitt. I tillegg omfatter den ytre enden av akselen 64 i dette tilfellet to låseknaster 136 som presses radialt utover av hver sin fjør 137. Låseknasten 136 rager normalt utenfor akselens 64 ytterflate, slik at de kan gripe inn i sporet 134 og låse utstyret 120 til akselen 64. Boringen i hylsa 128 og

akselen 64 har samsvarende profil som tillater at dreie-moment overføres fra bremsa 64 og utstyret 120. I tillegg kan det andre utstyret også omfatte midler for å frigjøre knastene 136 radialt innover og føre dem ut av inngrep med sporet 134 slik at utstyret 120 kan trekkes av akselen 64. Dette utstyret omfatter en sirkelformet knapp 138 som holdes på plass i ei utsparing 139 ved den ytre enden av akselen 64 ved hjelp av en låsering 140. Knappen 138 kan dreies og omfatter to drivtapper 141 som strekker seg innover og er koplet til hver sin av knastene 136. Når knappen 138 dreies i riktig retning, vil drivtappen 141 trekke knastene 136 mot fjørene 137. Dette gjør det mulig å ta av utstyret 120.

Claims (12)

1. Treningsapparat som omfatter et bærestativ og to kraftelement for trening av de respektive sider av kroppen, karakterisert ved at hvert kraftelement er bevegelig langs endel av stativet for å kunne brukes for trening både av muskler i den øvre og i den nedre del av kroppen, og at hvert kraftelement er svingbart i forhold til stativet, slik at det kan brukes for trening av muskler i kroppsdeler som svinger i forskjellige plan.

2. Treningsapparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at hvert kraftorgan har en arbeidsaksel beregnet for påsetting av et treningsutstyr, idet kraftorganene er anbragt i så stor avstand fra hverandre i tverretning at motstående kroppsdeler til en bruker plassert mellom akslene samtidig kan bruke det påsatte utstyret og trene muskelgrupper på begge sider av kroppen.

3. Treningsapparat i samsvar med krav 2, karakterisert ved at det omfatter en bærebenk for å bære brukeren mellom kraftorganene, hvor bærebenken bæres av stativet og er innstillbar i forhold til dette i en lengderetning mellom kraftorganene.

4. Treningsapparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at kraftelementene omfatter elektrisk styrte bremser.

5. Treningsapparat i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at kraftorganene er forbundet med stativet ved hjelp av en bærer som kan bære storparten av organets vekt under bevegelsen, fortrinnsvis slik at det omfatter en tannstang-mekanisme.

6. Treningsapparat i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at stativet omfatter elementer for å bære kraftorganene, hvilke strekker seg tilstrekkelig langt vertikalt i forhold til en bruker, at de tillater at kraftorganenes aksler blir plassert både under brukerens sete for å muliggjøre sidebevegelse av beina og over brukerens skuldre for sideveis armbevegelse.

7. Treningsapparat i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at de delene av stativet som bærer kraftorganene divergerer nedenfra og oppover.

8. Treningsapparat i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert ved at hvert kraftorgan er svingbart slik at akselen kan svinges fra generelt vertikal til generelt horisontal stilling.

9. Treninsapparat i samsvar med et av kravene 1-8, karakterisert ved at sidedelene som bærer kraftorganene strekker seg buet oppover og bakover fra stativets underdel.

10. Treningsapparat i samsvar med et av kravene 1-9, karakterisert ved at hvert kraftorgan er hengslet på en bærer beregnet på å bli forskjøvet på en del av apparatets stativ, idet hengselforbindelsen tillater svinging av kraftorganet mellom de to stillingene.

11. Treningsapparat i samsvar med et av kravene 1-10, karakterisert ved at kraftelementene er innrettet for regulering av motkrafta, fortrinnsvis ved bruk av ei elektrisk styrt elektromagnetisk bremse.

12. Framgangsmåte for trening av muskelgrupper både anaerobisk og aerobisk, karakterisert ved at den omfatter bruk av ikke-trege motstandsorgan med variable kraftnivå, idet kraftnivået stilles forholdsvis høyt for anaerobisk trening med et lavt antall gjentakelser og relativt lavt for aerobisk trening, med et stort antall gjentakelser.