NO861338L - Synergistiske herbicide blandinger. - Google Patents

Description

Beskyttelse av avlinger mot gressarter og annen vegetasjon som hemmer avlingens vekst er et stadig tilbakevendende problem i jordbruket. For å hjelpe til å bekjempe dette problem har forskere innenfor området syntetisk kjemi fremstilt en rekke kjemikalier og kjemiske formuleringer som virker kontrollerende på slik uønsket vekst. Kjemiske herbicider av mange typer er beskrevet i litteraturen og et stort antall er i praktisk bruk.

I noen tilfeller er herbicider vist å være mer virksomme i kombinasjon enn når de anvendes enkeltvis. Resultatet kalles ofte "synergisme", da kombinasjonen viser en styrke eller et aktivi-tetsnivå som overskrider det den ville være forventet å ha ut fra kjennskap til bestanddelenes enkelte styrker. Foreliggende oppfinnelse baserer seg på oppdagelsen at bestemte tiolkarbamater og bestemte substituerte difenyleter-forbindelser som allerede enkeltvis er kjent å være herbicid-virksomme, viser denne synergisme når de anvendes i kombinasjon.

De to klasser av forbindelser som utgjør blandingene som er gjenstand for foreliggende oppfinnelse, er kjent for sine virkninger på plantevekst uavhengig.

Tiolkarbamater er beskrevet som herbicider i US patenter 3.185.720 (Tilles et al., 25.mai 1965), 3.198.786 (Tilles et al., 3.august 1965) og 2.913.327 (Tilles et al., 17.nov. 1959).

Difenyleterforbindelsene som utgjør den andre klasse forbindelser i blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse, er en variert gruppe, men er alle nå å få kjøpt fra forskjellige fabrikanter som man her skal se.

Det er nå oppdaget at synergisme ved kontroll av uønsket vekst vises ved blandinger som omfatter en blanding av de to følgende bestanddeler:

(a) en herbicid virksom mengde av et tiolkarbamat med formelen

hvori

X er hydrogen, klor eller brom; og

R<1>og R<2>enkeltvis er valgt fra gruppen Ci-C6alkyl og Cs- C-cykloalkyl, og (b) en herbicid virksom mengde av en substituert difenyl-eterforbindelse valgt fra gruppen natrium 5[2-klor-4-(trifluor-metyl)fenoksy]-2-nitrobenzoat, metyl 5-(2,4-diklorfenoksy)-2-nitrobenzoat, metyl 2-[2 ,4-(diklorfenoksy)fenoksyj -propanoat, 2-klor-2-{3-etoksy-4-nitrofenoksy)-4-trifluormetyl)benzen, 5-^2-klor-4-(trifluormetyl)-fenoksyj-N-(metylsulfonyl)-2-nitrobenza-mid, 4-nitrofenol-a,a,a-trifluor-2-nitro-p-tolyl-eter, 2,4-diklorfenyl-3-metoksy-4-nitrofenyleter og 2,4-diklorfenyl-p-nitrofenyleter.

Uttrykket "alkyl" brukes her for å angi både rettkjedede og forgrenede grupper. Eksempler på alkylgrupper er metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, sec-butyl, isobutyl, o.s.v. Alle karbonatomområder omfatter de øvre og nedre grenser.

Eksempler på tiolkarbamater som kan anvendes i foreliggende oppfinnelse er:

1. S-benzyl-dipropyltiolkarbamat

2. S-benzyl-etyl, 1,2-dimetylpropyltiokarbamat

3. S - (2-klorbenzyl)-N,N-dietyltiolkarbamat

4 . S - ( 4-klorbenzyl)-N,N-dietyltiolkarbamat

Disse og andre tiolkarbamater innenfor omfanget av oppfinnelsen kan fremstilles ved fremgangsmåten som er beskrevet i US patenter nr.2.913.327, 3.185.720 og 3.198.786 nevnt ovenfor og US patentene nr.3.144.475, 2.992.091 og 3.207.775.

Det foretrukne tiolkarbamat for bruk i oppfinnelsen er S-benzyl-dipropyl-tiolkarbamat.

Den foretrukne difenyleter for bruk i blandingen ifølge oppfinnelsen er 2,4-diklorfenyl-p-nitrofenyleter.

Hver av de andre forbindelser som er oppført i underavsnitt (b) kan kjøpes.

Uttrykkene "synergisme" og "synergistisk" brukes her på resultatet man ser når en kombinasjon av herbicider viser en styrke utover det som kombinasjonen kunne forventes å gi ut fra styrkene når hvert herbicid påføres for seg.

Uttrykket "herbicid" brukes her til å angi en forbindelse som kontrollerer eller modifiserer veksten av planter. Uttrykket "herbicid virksom mengde" brukes for å angi mengden av en slik forbindelse eller kombinasjon av slike forbindelser, som er istand til å gi en kontrollerende eller modifiserende virkning. Kontrollerende eller modifiserende virkninger er alle avvik fra naturlig utvikling, for eksempel: avgivning, retardering, bladbrenning, dvergvekst og lignende. Uttrykket "planter" brukes her omfattende all etter-oppvekst vegetasjon fra spirer til etablert vekst.

I blandingen ifølge oppfinnelsen ligger tiolkarbamat: difenyleter-vektforholdet ved hvilket den herbicide reaksjon er synergistisk mellom området ca. 0,125:1 til ca. 8:1. Synergismen observeres spesielt når blandingen brukes mot Fumaria officinalis, Galium aparium og P apaver spp.

Applikasjonsmengdene vil avhenge av gressartene som skal kontrolleres og den ønskede kontrollgrad. Generelt er blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse mest effektive når de anvendes i en mengde på 0,011 til 56 kg pr. hektar av de aktive bestanddeler, fortrinnsvis 0,11 til 28 kg pr. hektar.

Blandingene er spesielt virksomme ved kontroll av gressarter som vokser i sukkerroer og småkornsavlinger så som hvete, bygg og oljefrøraps.

EKSEMPEL 1

Synergisme ved gressartkontroll ved bruk av S- benzyl tiokar-bamater og nito fen.

De herbicide reaksjoner fra en kombinert bruk av S-benzyl-dipropyltiolkarbamat (forbindelse 1) og nitrofen (forbindelse 2) ble studert ved hjelp av et drivhuseksperiment. Nitrofen er:

2,4-diklorfenyl-p-nitrofenyleter.

Aluminiumkasser (blomsterkasser) som målte 19 x 8 x 6 cm ble fylt med en leiraktig sandjord og seks furer ble preget tvers over bredden av hver blomsterkasse. De følgende plantearter ble sådd i furene:

Kjemiske løsninger som ble sprøytet samme dag som såing, ble fremstilt som følger: Vann ble brukt til å fortynne både forbindelse 1 (80% emulgerbart konsentrat) og forbindelse 2 (25% emulgerbart konsentrat). De kjemiske løsninger ble brakt til jordoverflaten for før-oppvekstanvendelse ved bruk av et lineært sprøytebord. Bordet ble kalibrert til et sprøytevolum på 235 liter pr. hektar. Hver forbindelse ble påført enkeltvis i de følgende påførings-mengder:

Forbindelse 1 ble brukt i alle mulige kombinasjoner av påføringsmengde med forbindelse 2. Hvert forsøk var anordnet som en 5 x 5 matrise (inneholder null applikasjonsmengde) og utført som en statistisk fullstendig blokk med to replikasjoner.

Flate plantekasser ble plassert i et drivhus med skygge etter sprøyting og vannet ved dusjing ovenfra. Lufttemperaturer lå fra 15°C til 17°C. De flate plantekasser ble holdt fuktige under hvert eksperiment.

Nitten dager etter behandling ble hver rekke spirer bedømt visuelt med hensyn til vekstkontroll som skyldtes alle skade-faktorer. Ubehandlede plantekasser med spirer ble brukt til sammenligning. Null prosent skade eller vekstkontroll er ekviva-lent med vekst i kontrollkassene. Hundre prosent vekstkontroll er likeverdig med fullstendig avlivning.

Herbicide samvirkereaksjoner ble målt ved hjelp av Limpel<1>s formel (Limpel, L.E. et al., 1962, "Weed Control by Dimethyl-tetrachloroterephthalate Alone and in Certain Combinations," Proc. NEWCC, 16:48-53) :

hvor E = forventet reaksjon (E)

hvor X = observert (0) verdi av prosent vekstkontroll når det første herbicid påføres alene; og

hvor Y = observert (0) verdi for vekstkontroll når det andre herbicid påføres alene.

Reaksjonen eller samvirkesammenhengen (R) fra en kombinert herbicid-behandling er synergistisk (S) når en observert verdi er større enn en forventet verdi. En synergistisk reaksjon er en hvori samvirkereaksjonen er større enn summen av reaksjonene fra de enkelte kjemiske behandlinger. En antagonistisk reaksjon (Å) er den motsatte situasjon. En reaksjon er additiv (AD) når den observerte og forventede reaksjon er lik.

Den følgende tabell viser de gjennomsnittlige data og resultater for eksperimentet. Man kan slutte at kombinasjons-anvendelser av forbindelse 1 med forbindelse 2 fører til varige synergistiske herbicide reaksjoner.

Blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse viser synergistisk aktivitet som herbicider ved kontroll av uønsket vekst når de påføres slik vegetasjon før eller etter oppvekst. Blandingene foreligger generelt som formuleringer som inneholder inerte eller leilighetsvis aktive bestanddeler eller fortynnings-bærere i tillegg til de aktive forbindelser. Eksempler på slike bestanddeler eller bærere er vann, organiske løsningsmidler, overflateaktive midler, olje, vann-i-olje emulsjoner, fukte-midler, dispergeringsmidler og emulgeringsmidler. De herbicide formuleringer har generelt form av fuktbare pulvere, løsninger eller emulgerbare konsentrater.

Fuktbare pulvere er finfordelte blandinger som omfatter en partikkelformet bærer impregnert med den herbicide forbindelse og i tillegg inneholder et eller flere overflateaktive midler. De overflateaktive midler gir rask dispergering av pulveret i vandig medium og gir stabile, sprøytbare suspensjoner. Et stort utvalg av overflateaktive midler kan brukes, f.eks. langkjedede fettalkoholer og alkalimetallsalter av de sulfaterte fettalkoholer; salter av sulfonsyre; estere av langkjedede fettsyrer; og polyhydroksyalkoholer, hvori alkoholgruppene er fri, omega-substituerte polyetylenglykoler med relativt lang kjedelengde.

De herbicide blandinger kan også bringes på bladverket i form av en løsning i et egnet løsningsmiddel. Løsningsmidlet som ofte brukes i herbicide formuleringer, er parafin, brenselsolje, xylen, petroleumsfraksjoner med kokeområder over xylen, og aromatiske petroleumsfraksjoner som er rike på metylerte nafta-lener.

De sterkest foretrukne formuleringer er emulgerbare konsentrater som består av en oljeløsning av herbicidet sammen med et emulgeringsmiddel. Før bruk fortynnes konsentratet med vann til en oppslemmet emulsjon av oljedråper. Emulgeringsmidlene som brukes, er normalt en blanding av anioniske og ikke-ioniske overflateaktive midler. Andre additiver så som spredemidler og klebemidler kan inngå i det emulgerbare konsentrat.

De ovenfor beskrevne formuleringer kan påføres vegetasjonen man ønsker å kontrollere på alle vanlige måter, enten før eller etter vegetasjonen har sprunget opp av jorden. Vegetasjonen kan befinne seg i ethvert utviklingstrinn etter oppvekst fra spirer til fullt utvokste planter. Applikasjon kan oppnås ved alle vanlige teknikker så som bruk av bakkesprøyteutstyr eller flybårne sprøyter. Forskjellige andre teknikker vil være åpenbare for en fagmann på pesticidområdet.

Claims (10)

1. Synergistisk herbicid blanding, karakterisert ved at den består av en blanding av(a) en herbicid virksom mengde av et tiolkarbamat med formelen

hvori X er hydrogen, klor eller brom; og R <1> og R <2> er uavhengig valgt fra gruppen Ci -C6 alkyl og Cs-C7 cykloalkyl, og (b) en herbicid virksom mengde av en substituert difenyl-eterf orbindelse valgt fra gruppen natrium 5-[.2-klor-4-(trif luor-metyl)fenoksyj-2-nitrobenzoat, metyl 5-(2,4-diklorfenoksy)-2-nitrobenzoat, metyl 2-[2,4-(diklorfenoksy)fenoksyj-propanoat, 2-klor-2-(3-etoksy-4-nitrofenoksy)-4-trifluormetyl)benzen, 5-£2-klor-4-(trifluormetyl)-fenoksyj-N-(metylsulfonyl)-2-nitrobenz-amid, 4-nitrofenol-a,a,a-trifluor-2-nitro-p-tolyleter, 2,4-diklorfenyl-3-metoksy-4-nitrofenyleter og 2,4-diklorfenyl-p-nitrofenyleter i et vektforhold av (a) til (b) fra ca. 0,125:1 til ca. 8:1.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at (a) er S-benzyl-dipropyltiolkarbamat og (b) er 2,4-diklorfenyl-p-nitrofenyleter.

3. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at (a) er S-benzyletyl, 1,2-dimetylpropyl-tiolkarbamat og (b) er 2,4-diklorfenyl-p-nitrofenyleter.

4. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at (a) er S-(2-klorbenzyl)- N,N-dietyl-tiolkarbamat og (b) er 2,4-diklorfenyl-p-nitrofenyleter .

5. Fremgangsmåte ved kontroll av uønsket vekst, karakterisert ved at man påfører vegetasjonen en herbicid blanding omfattende en blanding av(a) en herbicid virksom mengde av et tiolkarbamat med formelen

hvori X er hydrogen, klor eller brom; og R <1> og R <2> uavhengig er valgt fra gruppen Ci- Ce alkyl og Cs-C7 cykloalkyl, og (b) en herbicid virksom mengde av en substituert difenyleter-forbindelse valgt fra gruppen natrium 5-C2-klor-4-(trifluor-metyl ) f enoksyj -2-nitrobenzoat, metyl 5-(2,4-diklorfenoksy)-2-nitrobenzoat, metyl 2-[ 2, 4-(diklorfenoksy)fenoksyj-propanoat, 2-klor-2-(3-etoksy-4-nitrofenoksy)-4-trifluormetyl)benzen, 5-f2-klor-4-(trifluormetyl)-fenoksyj-N-(metylsulfonyl)-2-nitrobenz-amid, 4-nitrof enol-oc, a , a-trif luor-2-nitro-p-tolyleter , 2,4-diklorfenyl-3-metoksy-4-nitrofenyleter og 2,4-diklorfenyl-p-nitrof enyleter .

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at man som (a) anvender S-benzyl-dipropyltiolkarbamat og som (b) 2,4-diklorfenyl-p-nitrofenyleter.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at man som (a) anvender S-benzyletyl, 1,2-dimetylpropyl-tiolkarbamat og som (b) 2,4-diklorfenyl-p-nitrofenyleter.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at man som (a) anvender S-(2-klorbenzyl)-N,N-dietyl-tiolkarbamat og som (b) 2,4-diklorfenyl-p-nitrof enyleter.

9. Fremgangsmåte ved kontroll av uønsket vekst, karakterisert ved at man påfører vegetasjonen før eller etter oppvekst en herbicid blanding omfattende en blanding av(a) en herbicid virksom mengde av et tiolkarbamat med formelen

hvori X er hydrogen, klor eller brom; og R <1> og R <2> er uavhengig valgt fra gruppen Ci -Ce alkyl og Cs-C7 cykloalkyl, og (b) en herbicid virksom mengde av 5-[2-klor-4(trifluormetyl) fenoksy]-2-nitrobenzoat i et vektforhold av (a) til (b) fra ca. 0,125:1 til ca. 8:1.

10. Fremgangsmåte ved kontroll av gressarter valgt fra Beta vulgaris, Fumaria officinalis, Bapavar ssp. eller Metricaria recutita, karakterisert ved at man påfører gressartene før eller etter oppvekst en herbicid blanding omfattende en blanding av (a) S-benzyldipropyl-tiolkarbamat og (b) 2,4-diklorfenyl-p-nitrofenyleter i et vektforhold av (a) til (b) fra ca. 8:1 til 1:1.