NO862009L - Fremgangsmaate og anordning for automatisk kutting av hud og lignende. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for direkte og automatisk kutting av hud fulgt av manuell forskyvning sjabloner eller mønster anbrakt på huden.

Oppfinnelsen er nærmere bestemt anvendbar for kutting av mønsterstykker innenfor lærvareindustrien, spesielt skofremstillingsindustrien, men kan likeledes anvendes på alle andre områder hvor der oppstår problemer med optimal anbringelse av varierte og mer eller mindre kompliserte former på enhver form av bærer for å kutte formene.

Innenfor skomakerindustrien blir utskjæringen av komplisertformede stykker primært gjort ved å anvende hulljern. Dette gjør det mulig for operatøren å opprettholde kontroll over anbringelsen av verktøyet på huden som skal bli tilskåret, men er dyrt for produksjon i liten måle-stokk og gjør at produksjonen tar lengre tid på grunn av forsinkelsen med å fremstille verktøyet.

I den senere tid har ny teknologi for tilskjæring blitt introdusert og hatt en tendens til å erstatte hulljernene.

To nylig oppdagede tilskjæringsorgan som anvender laserstråler og strålefluidum gir nå sammen med elektroniske databehandlingsinnretninger en total fleksibilitet som gjør det mulig for en bedrift å svært hurtig reagere på endringer i tilskjæringskravene.

Systemet for anbringelse av formen som skal bli tilskåret på huden blir da komplisert og dyrt, og noen tilfredsstillende løsning er det til nå ikke blitt funnet på dette problemet.

Ved en først kjente anbringelsesteknikk anbringer tilskjæreren et antall med papir eller kartongsjabloner på en hovedhud for hånd. Så snart er blitt dekket på denne måten, blir den avsøkt og resultatet lagret i en datamaskin som så styrer tilskjæringen av hudene på basis av den lagrede informasjonen. En prosess av denne art er omstendelig, komplisert og noe upålitelig.

I en annen teknikk, som er mere raffinert og automatisert, er en datamaskin som tar hensyn til hver enkelt hud som skal bli tilskåret i samsvar med defektene i hver enkelt hud og organiserer posisjonene til de forskjellige mønsterstykkene som tidligere er lagret i dets lager på den brukbare overflaten og i det påfølgende styres tilskjæringen av huden.

Slike kompliserte og dyre systemer har imidlertid ikke den ønskede operasjonsmessige påliteligheten og kan ikke brukes på en industriell basis.

Ved den såkalte halvautomatiske forsyningsmetode, blir de forskjellige mønsterstykkene og huden som skal bli tilskåret sammen med feil og andre parametere som må tas hensyn til ved legging på huden, lagret i en datamaskin og kan bli fremvist på en skjerm. Ved å anvende en lyspenn kan operatøren så velge mønsterstykkene som skal bli tilskåret og forsøke å tilveiebringe dets optimale manuelle posisjon på huden, som også blir fremvist. Når operatøren har fullstendig dekket huden, gir han datamaskinen instruksjoner om å opptegne dette laget som skal bli anvendt for påfølgende tilskjæringsoperasjon.

Et system av denne art er langsom og noe upraktisk siden den krever opptegning av hver hud med dens defekter og andre nødvendige parametere for utlegningen på forhånd.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en ny metode for automatisk tilskjæring av en hud som inneholder en interaktiv manuell anbringelse av sjablonene med anordning for i det vesentlige å innspare tiden det tar å bruke metoden og kombinere fordelene med den manuelle forsyningen direkte på huden ved hjelp av tilskjæreren med de av datamaskin-baserte automatiske styringen av tilskjæringen av huden ved å anvende eksisterende moderne teknologi slik som anordninger som anvender vannstråler og laserstråler.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å tilskjære en hud eller lignende materiale som inneholder inne i hverandre gripende anbringelse av sjabloner på huden, hvor fremgangsmåten innbefatter trinnene: - anbringelse av huden direkte på arbeidsoverflaten til et tilskjæringsbord for et automatisk tilskjæringssystem av vann-jet, laserstråle eller lignende type,

- anbringelse av sjablonene optimalt på huden for hånd, innenfor en forutbestemt ramme på arbeidsoverflaten, idet hver sjablon er anbragt på forhånd ved hjelp av kodeinnretning for å identifisere sjablonen og gjenkjenne posisjonen innenfor rammen,

- fotografering av sjablonene anbragt på denne måten innenfor rammen,

- lagring av et bilde av dette laget med sjabloner,

- analysering av bildet trinn for trinn ved å gjenkjenne kodene suksessivt, og - kommandering av forsyning av tilskjæringsverktøyet innenfor rammen som reaksjon på hver kodeavlesning og tidligere innførte og lagrede konturer og koder av alle sjablonene og således å reprodusere konturen til en dekodert sjablon.

En fremgangsmåte av denne art kan frembringe vesentlig tidsinnsparing ved bruk siden huden kan bli tilskåret nesten umiddelbart etter den manuelle anbringelsen på grunn av at den ikke må fjernes, bragt til og anbragt på tilskjæringssystemet, men den er allerede klar for tilskjæringen selv før anbringelsen er utført.

Selv om denne metoden krever tidligere lagring av forskjellige sjablon-former og koder tildelt hver form, blir denne operasjonen utført på et system som innbefatter en beregningsenhet, et digitaliseringsbord og en plotter, fullstendig selvstyrende og uavhengig av tilskjæringsinstallasjonen som utgjør fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Ved opera-sjonstrinnet kan denne installasjonen bli drevet kontinuerlig ved å anvende data og instruksjoner lagret på kassett, f.eks. for på enkel måte å manipulere og foreta den innbyrdes utskiftingen.

Kodingen som hver sjablon er forsynt er fortrinnsvis en sirkulær stavkodetype og består av en ringformet skive anbragt eller vist på siden av sjablonen ved et egnet sted og med hvilke tilknyttet et orienteringspunkt materielt fremstilt på bildet på laget, idet nevnte punkt er anbragt eller vist på siden av sjablonen ved en forutbestemt avstand fra senteret til den utvendige ringformede skiven.

Hver sjablonform er med fordel opptegnet i form av en vektorfremstilling som innbefatter et sett med vektorer opprinnelig fra senteret av den ringkodede skiven, og hvis ende, når forbundet, reproduserer konturen til sjablonen.

Ved en annen utførelsesform er formålet med oppfinnelsen å tilveiebringe en anordning for utførelse av fremgangsmåten for å tilskjære hud eller lignende materiale som inneholder innbyrdes anbringelse av sjabloner på huden, idet fremgangsmåten er av den art som tidligere nevnt, og hvor apparatet er et kuttesystem av typen som anvender vannstråle, laserstråle eller lignende og hvor tilskjæringssystemet innbefatter et tilskjæringsbord, en arbeidsflate på tilskjæringsbordet, et tilskjæringsverktøy, en datamaskin for å styre tilskjæringsverktøyet, et kamera anbragt over arbeidsoverflaten og en beregningsenhet forbundet med kameraet og datamaskinen, idet beregningsenheten innbefatter en prosessor og en diskettenhet eller lignende for informasjonslagring med hensyn til sjablonene, vektorfremstilling av sjablonene og sjablonenes koder.

Andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det påfølgende ved hjelp av eksempel og med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser skjematisk en installasjon for utførelse av fremgangsmåten

ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 viser en foretrukket fremgangsmåte for lagring av sjablomformer. Fig. 3 viser en sjablon forsynt med koding i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 4 viser en kodeskive i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 5 viser hvorledes to deler av skiven adskilt med en diameter blir

identifisert.

Fig. 6 viser en variant av sjablonen på fig. 2.

Fig. 7 viser vektorfremstillingen av hullet i sjablonen på fig. 6.

Fig. 8 viser en sjablon i samsvar med oppfinnelsen i inngangsidentifika- sjonen. Fig. 9 viser sjablonen på fig. 8 etter dreiingen ved tidspunktet den er

anbragt.

Fig. 10 viser en sjablon forsynt med en alternativ koding i samsvar med oppfinnelsen.

Anordningen skjematisk vist på fig. 1 innbefatter et tilskjæringsbord 1 f.eks. for en tilskjæringsanordning av den typen som anvender vannstråle, hvilken spraydyse 2 er bevegelig i to ortogonale retninger X og Y ved hjelp av et konvensjonelt glide- og bæresystem symbolsk vist med henvisningstallet 3.

Dysen 2 kan således bli beveget til ethvert punkt over tilskjæringsflaten til bordet 1 på hvilket er lagt en hud 4 eller lignende materiale som skal bli tilskåret, og som er fastholdt ved hjelp av f.eks. et velkjent suge-system som holder huden på bordet.

Tilskjæringsanordningen blir styrt av en prosessor som danner en del av et beregningssystem symbolsk vist med henvisningstallet 5 forbundet med et kammer 6 montert ved en fast posisjon over tilskjæringsflaten til bordet 1 og også forbundet med terminal 7 inneholdende tastatur og fremvisningsskjerm.

Det brukbare området innenfor hvilket sjablonene, slik som den vist ved-henvisningstallet 8, må bli anbragt på huden 4 er begrenset av til— skjæringsbordet ved hjelp av en belyst referansemarkering, f.eks. en belyst linje 9 som definerer et rektangel, projisert ved hjelp av en lysboks 10 anbragt ved siden eller omgivende kameraet. Et lysende referansemerke 9 av denne art markerer en arbeidsflate på f.eks.

600 mm x 400 mm.

Lysboksen 10 kan f.eks. bli erstattet av en spotlampe som belyser arbeidsoverflaten, idet det belyste området begrenser det brukbare området.

En infrarød barriere skjematisk vist ved henvisningstallet 11 og generert av en egnet konvensjonell anordning 12 hindrer tilgangen til arbeids-området når tilskjæringssystemet 2-3 er i bevegelse. Barrieren 11 anbragt ved fronten av tilskjæringsbordet mellom operatøren og arbeidsflaten, idet en slik barriere også kan bli anbragt ved sidene om det er nødvendig.

Denne installasjonen opereres på følgende måte: Etter anbringelse av de forskjellige sjablonene på arbeidsflaten innenfor arealet begrenset av den belyste rammen 9 og i samsvar med kravene for optimal legging, starter operatøren beregningsenheten 5 f.eks. ved å trykke ned en trykknapp for å generere et ytre signal. Beregningsenheten 5 instruerer kameraet 6 til å fotografere arbeidsflaten begrenset av rammen 9. Mens operatøren tar bort sjablonene, utfører prosessoren i systemet 5 dens rutiner for gjenkjenning av sjablonene 8 (dvs. deres former og orienteringer) innenfor rammen 9. Beregningsenheten beregner suksessivt for hver sjablon posisjonen på arbeidsoverflaten til et viss antall punkter på konturen til sjablonen (tidligere innsatt og lagret ved hjelp av en prosedyre som skal bli beskrevet senere) og starter instruksjonen, etter operatøren har startet et autorisasjonssignal for å fortsette med suksessiv tilskjæring av de forskjellige sjablonformene gjenkjent og anbragt på arbeidsflaten, idet anordningen 2-3 kommanderes via mellomledd til prosessoren som styrer denne anordningen.

Kameraet 6 kan være en ladningskoplet anordning (CCD) eller lignende kamera med en oppløsningpå 488 og 388 linjer.

Signal fra kameraet blir sendt og behandlet av beregningssystemet 5 for å gjenkjenne på basis av koden for posisjonen til hver sjablon innenfor rammen 9 i samsvar med et Cartesisk (X, Y)-system med identiske koordinater, som naturlig er det tilknyttet forskyvningen av dysen 2.

Når den sist gjenkjente formen av beregningsenheten er blitt tilskåret, blir dysen 2 returnert til dens hvileposisjon og den infrarøde barrieren 11 blir slått av. Dersom del av operatørens legeme eller annen gjenstand avbryter den infrarøde strålen i løpet av tilskjæringsprosessen, vil tilskjæringssystemet bli umiddelbart slått av.

Når tilskjæringen er blitt fullført, beveger operatøren huden 4 for hånd for således å bringe inn i rammen 9 et nytt areal med hud som skal bli tilskåret, idet den fremre enden av huden (på siden av tilskjæringssystemet 2-3) er blitt mottatt i et tverrgående trau 13 anbragt i gapet mellom bordet 1 og rammen til tilskjæringssystemet 2-3.

Ved hjelp av tastaturterminalen 7 er det mulig å konversere mellom tilskjæreren og maskinen. Det kan bli anvendt for å indikerer det totale antall av stykker som skal bli tilskåret av gangen. Forbundet med en summer kan den angi de sjabloner som ikke skal bli brukt igjen.

Tilskjæreren kan bruke terminalen for å endre antall stykker som han ønsker å skjære ut og verifisere til enhver tid at operasjonen foregår riktig.

For at prosessoren til beregningssystemet 5 skal kunne behandle bilder frembragt av kameraet 6, må sjablonene være kodet slik at deres former, typer og orienteringer i kutteplanet er lett, hurtig og pålitelig gjenkjen-bart.

For dette formål og i forbindelse med oppfinnelsen har hver sjablon dens form representert i vektorform og kodet slik som nå skal bli beskrevet og vist på fig. 2 og 3.

Fig. 2 viser konturen 14 til en sjablonform som definerer et polygon. Dette polygonet har markeringssenter 15 og et orienterende referanse-punkt 16. Senteret 15 er utgangspunktet til et kodet markering som inneholder all informasjon nødvendig for å identifisere den angjeldende formen. Senteret 15 er også utgangspunktet for et sett vektorer Vjp, ^11» ^12 •••• ^14»n<y>ilke ender er koplet sammen for å utgjøre konturen 14.

Konturen 14 kan således være nøyaktig definert av ovenfor nevnte vektorer fra samme utgangspunkt 15 og respektive moduler og argumen-ter av hvilke er kjent, som blir bestemt relativt i forhold til den såkalte hovedretningen 17 definert av de to punktene 15 og 16.

Enhver sjablonform kan bli definert på denne måten, idet konturen til sjablonen består av rettlinjede segmenter som knytter sammen endene til de forskjellige vektorene som går ut fra punktet 15. Når formen på sjablonen er polygonal, som vist på fig. 2, er et lite antall vektorer tilstrekkelig. For runde former eller delformer må antall vektorer bli øket slik at "vektor"-konturen er den samme som den teoretiske konturen innenfor en nødvendig grad av nøyaktighet.

Den kodede markeringen skulle fortrinnsvis ikke ha noen hovedretning, da dette ville måtte bestemmes ved å anvende en omstendelig prosess-rutine.

Den velkjente sirkulære stavkoden er spesielt egnet for denne anvendel-sen. Uansett hvilken vinkelposisjon sjablonen har, kan prosessoren til systemet 5 lese koden langs den horisontale diameteren (eller enhver annen diameter som tjener som referanse) og derfor dekodere antallet svarte og hvite ringer på denne diameteren som utgjør utførelsesformen. Fig. 3 viser en sjablon anbragt i samsvar med oppfinnelsen med en sirkulær stavkode symbolsk fremstilt med henvisningstallet 18 og sentrert på markeringssenteret 15 og med et orienteringsreferansepunkt 16. Fig. 4 viser et foretrukket kodeskjema. Dette inneholder to halvarealer Zl og Z2 adskilt ved hjelp av en diameter 19 og hver innbefatter ni konsentriske ringer (hvite på figuren) og en periferisk ring 20 (svart).

I området Zl gir åtte halvringer koden for type sko i en gitt sesong.

I området Z2, gir sju halvringkoder antall sjabloner for skotypen og den ytre halvringen 21 koden for sesongen (sommer eller vinter).

Antall ringer kan klart bli variert i samsvar med antall sjabloner og antall skotyper. Antall ringer ligger ikke desto mindre mellom to grenser fra hvilke en er gitt av oppløsningen til kameraet 6. For den type kamera som er anvendt er oppløsningen mellom 1 og 1,5 mm pr. pixel (bildeelement) og ringene må derfor ha en bredde som overskrider denne oppløsning slik som f.eks. 2 mm.

Den andre grensen er den maksimale diameteren til de konsentriske ringene som kan bli tilpasset på den minste sjablonen.

Den niende ringen 22 tjener til å identifisere halvarealet Zl og Z2.

i

Denne ringen 22 er hvit for området Zl og svart for området Z2 f.eks.

For å forhindre problem skulle diameteren langs hvilke prosessoren avleser koden sammenfalle med diameteren 19, ringen 22 er delt i to asymmetriske hvite (22a) og svarte (22b) halvringer.

Dersom ringen 22 således har samme farge på hver side av senteret når den blir avlest, blir prosessoren kommandert til å lese langs en diameter ved rette vinkler som er anvendt for foregående leseoperasjon, slik at det er sikret at to forskjellige farger blir detektert på ringen 22, en på hver side av senteret, og således at to arealer Zl og Z2 vil bli lest uten noen mulighet for forvrengning.

I koderingsskjemaet vist på fig. 4 er det sørget for opptil 256 forskjellige skotyper pr. sesong, med to mulige sesonger (sommer eller vinter) og opptil 128 konstruksjoner av sjabloner pr. type.

Dersom antall skokonstruksjoner er redusert, er det naturligvis ikke nødvendig å dele koderingsringene i to områder eller addere en ring 22 for å identifisere disse områdene.

På fig. 3 er de konsentriske koderingene 18 symbolsk vist med kun den ytre ringen. Punktet 16 er anbragt innenfor den ytre ringen og er ved en avstand d fra markeringssenteret 15.

Det skal bemerkes at prosessoren kan beregne avstanden d som gjør det mulig å verifisere kodeavlesningen (idet denne avstanden d er lagret i vektorbeskrivelsen til sjablonen) og det er mulig å skille mellom to former som har samme kode.

Fig. 6 viser en sjablon med identisk form med hensyn til den ytre i konturen til den vist på fig. 2, men har et trekantet hull 23.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse er det mulig å fremstille dette hullet i vektorform (jfr. fig. 7) idet den trekantede formen 23 vises på basis av samme senter 15 og samme orienteringspunkt 16 (vektorer V2p, V21,<V>22)- Det skal bemerkes at vektoren V2p, lik vektoren Vjp (fig. 2), korresponderer med en forskyvning av tilskjæringsverktøyet 2 i den hevede posisjonen, da verktøyet ikke kommer i drift før ved slutten av

vektoren.

Det skal bemerkes at de forskjellige innvendige formene lik formen 23 som skal bli skåret ut, blir lagret ved hjelp av beregningsenheten og ikke trenger å bli vist på sjablonen.

Vektorene som definerer en bestemt sjablonform blir lagret med enhver opprinnelig orientering. Sjablonen 8 er f.eks. på fig. 8 behandlet eller ført inn i systemet med hovedretningen 17 horisontalt.

Når denne sjablonen, anbragt av operatøren, blir gjenkjent av beregningsenheten 15 gjennom mellomleddet i form av kameraet 6, kan det være i enhver vinkelposisjon relativt i forhold til inngangsposisjonen. I posisjonen vist på fig. 9 har hovedretningen 17 til sjablonen 8 blitt dreiet over vinkelen 9°.

For å finne koordinatene til punktene på konturen til sjablonen på fig. 9 er det tilstrekkelig å dreie alle vektorene som bestemmer konturen til sjablonen på fig. 8 over 0°. Dette er gjort ved hjelp av beregningssystemet 5 etter detekteringen av senteret 15, punktet 16 og koden 18.

Sjablonene er ført inn og kodet ved å anvende et system som er totalt automatisk og uavhengig av oppskjæringsinstallasjonen og innbefatter en beregningsenhet, en digitaliserer og en plotter.

Digitalisereren forbundet med beregningsenheten ble anvendt for å entre enhver sjablonform. For å gjøre dette er en tegning av sjablonen anbragt på digitalisereren og dens kontur er sporet med en "stylus" eller mus, avhengig av hvilken type digitaliserer som anvendes. Beregningsenheten lagrer konturen i dens lager. Den bestemmer så antall minimumspunkter nødvendig for å definere sjablonen innenfor toleranser gitt av feil-kontrollmetoder, slik som minste kvadraters metode. Beregningsenheten kan så "vektorisere" formen ved å definere (enten seg selv eller ved hjelp av personen som anvender systemet i samsvar med oppfinnelsen) posisjonen til den konsentriske ringforsynte skiven 18 som representerer koden til sjablonen, tidligere definert automatisk eller manuelt, og punktet 16 som er nødvendig for å bestemme orienteringen. Så snart "vektoriseringen" har blitt gjort, lagrer beregningsenheten konturen i dens lager (på diskett) og kan så trekke den opp eller anvende plotter, enten på et stivt tynt materiale påfølgende tilskåret ved enhver egnet prosess eller på et tynt folie-materiale slik at den vil gjøre det mulig å skjære ut et mer stivt materiale på installasjonen, jfr. fig. 1, som anvender den nettopp skrevne disketten, idet det markerte folie-materialet blir klebet til sjablonen.

Tegningen av sjablonen innbefatter:

- konturen slik at dens nøyaktighet kan bli kontrollert mot originalen; - kodedisketten 18; - orienteringspunktet 16;

- markering for sjablonen i lesbar form.

Dette vil gjøre det mulig å skjære ut så mange sett med sjabloner som er nødvendig.

Beregningssystemet 5 på fig. 1 mottar diskettene frembragt på denne måten forbundet med ønsket skotype eller skotyper. Operatøren instruerer beregningsenheten 5 til å laste formene lagret på disketten eller diskettene som det gjelder.

Den aktuelle operasjonssyklusen i maskinen kan så begynne.

Prosessoren til beregningssystemet 5 låser på lagret bilde av arbeidsflaten fotografert av kameraet 6 for kodene 18 og orienteringspunktene 16 for hver form. Den tilføres så dreiing til den først funne formen. Beregnings-resultatene blir sendt til prosessorstyringen av tilskjæringssystemet 2-3 som blir operativt på dets eget initiativ såsnart den har mottatt tilstrekkelig konturpunkter. Beregningsenheten 15 går så på den andre formen osv. til den siste formen som skal bli skåret ut og som er blitt gjenkjent i det lagrede bildet, etter hvilket den instruerer systemet 2-3 til å vende tilbake til dens hvileposisjon.

i Fig. 10 viser en alternativ utførelsesform av sjablonkodingen.

Sjablonen 8' innbefatter tre punkter 24, 25, 26 innenfor en lukket kontur 27 av enhver form som muliggjør at punkter skal bli isolert og til-liggende sjablonpunkter som er blitt nettopp gjenkjent skal bli ignorert når analyseringen foregår av bildelager.

Disse tre punktene blir forbundet med to rette linjer 28 og 29 som muliggjør beregningsenheten til å lokalisere andre to punkter hurtig fra første lokaliserte punkt. Hvert punkt har en diameter på 6 mm for således lett å kunne detekteres av bildesystemet.

Kryssingen av to segmenter 28, 29 gir det opprinnelige (punkt 24) av stykket 8'. Det lengre segmentet 28 definerer retningen og således orienteringen til sjablonen 8' i planet.

Kombineringen av avstandene a og b som skiller det opprinnelige punktet 24 fra de andre to punktene er entydig definert og definerer koden til sjablonene, typer, årstid, år, etc.

Avstanden mellom to punkter er mellom 20 mm og 2000 mm, f.eks. med en økning på 4 mm (oppløsningsgrensen til avbildningssystemet), som gjør det mulig med mer enn 90.000 forskjellige kombinasjoner.

Punktet 24 ved hvilket to rette linjer 28 og 29 skjærer hverandre er utgangspunktet for vektorene til konturen for sjablonen 8' som på fig. 2 og 3.

Posisjonen til de tre punktene, markeringen av disse punktene og markeringen av konturen 27 og segmentene 28, 29 blir bevirket automatisk i løpet av ovenfor nevnte digitaliseringsfase.

Det skal bemerkes at maskinen kan skjære gjennom et antall stablede huder samtidig. For å fastholde en ramme 9 av konstant størrelse uansett hvilken tykkelse det er på huden eller hudene som ligger på tilskjæringsbordet, justeres posisjonene til bordet vertikalt relativt i forhold til systemet 6-10. Motsatte anordninger er også mulig, som innbefatter et fast bort og et vertikal bevegelig kamera/lysboksenhet.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for å skjære til en hud eller lignende materiale som inneholder innbyrdes anbringelse av sjabloner på huden, karakterisert ved - anbringelse av huden direkte på arbeidsflaten til et tilskjæringsbord ved et automatisk tilskjæringssystem av vannstråle, laserstråle eller lignende type, - anbringelse av sjabloner optimalt på huden for hånd innenfor en forutbestemt ramme på arbeidsoverflaten, idet hver sjablon på forhånd er forsynt med en koding for identifisering av sjablonen og gjenkjenning av dens posisjon innenfor rammen, - fotografering av sjablonene anbragt på ovenfor nevnte måte innenfor rammen, - lagring av bilde av dette laget med sjabloner, - analysering av bildet trinn for trinn ved å gjenkjenne kodingen suksessivt, og - kommandering av forskyvningen av tilskjærings verktøyet innenfor rammen som følge av kodeavlesning og tidligere innført og lagrede konturer og koder til alle sjablonene for således å reprodusere konturen til den dekoderte sjablonen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at som koding anvendes en sirkulær stavkodetype som består av en ringformet skive påført eller vist på ene siden av sjablonen ved egnet sted og ved hjelp av hvilken tilknyttes et orienteringspunkt som kan bli materielt detektert på bildelaget, idet punktet påføres eller vises på siden av sjablonen ved en forutbestemt avstand fra senteret til og utenfor den ringformede skiven.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at den ringformede kodeskiven deles i to områder adskilt med en diameter, idet det ene området anvendes for koding av forskjellige skotyper og det andre for sjablonkonstruksjon pr. skotype.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at skiven innbefatter en ring som tjener som kode for sesongen (sommer eller vinter).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at skiven innbefatter en ring for å identifisere området som er asymmetrisk i forhold til diameteren som skiller områdene.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kodingen som hver sjablon er forsynt med består av tre separate punkter som omgis av en kontinuerlig linje, en av hvilke punkter er forbundet med hver av de andre to ved hjelp av respektive rette linjesegment, idet lengden på segmentene tjener til identifisering av sjablonen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at hver sjablonform er opptegnet i en vektorform for fremstilling innbefattende et sett med vektorer fra et utgangspunkt til kodingen, hvilke ender er forbundet sammen for å reprodusere formen av sjablonen.

8. Apparat for utførelse av fremgangsmåten for tilskjæring av hud og lignende materialer innbefattende samvirkende anbringelse av sjablonen på huden som angitt i krav 1, karakterisert ved at den innbefatter et tilskjæringssystem av vannstråle, laserstråle eller lignende type, hvor tilskjæringssystemet innbefatter et tilskjæringsbord, en arbeidsflate på tilskjæringsbordet, et tilskjæringsverktøy, en datamaskin for å styre tilskjæringsverktøyet, et kamera anbragt over arbeidsoverflaten og en beregningsenhet forbundet med kameraet og med datamaskinen, idet beregningsenheten innbefatter en prosessor og en diskettenhet eller lignende type for lagret informasjon angående sjablonene, vektorfremstilling av sjablonene og kodene for sjablonene.

9. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved at det brukbare området for arbeidsflaten til tilskjæringsbordet er begrenset av et belyst område eller en markering projisert på huden, som er anbragt på bordet, idet kameraet blir fokusert på det området som således er begrenset.