NO862401L - Stabiliseringsmiddelsystem for organiske polymerer. - Google Patents

Abstract

Et stabiliseringsmiddel-system for organiske polymerer som er dannet av et fenolisk antioksydasjonsmiddel og en sink- eller aluminiumforbindelse valgt blant karboksylater, ditiokarbamater, fenolater, organometalliske komplekser av sink eller aluminium, eller sinkoksyd; i form av sinkmetall eller aluminiummetall i en mengde fra 50 til 10.000 ppm i forhold til det fenoliske antioksydasjonsmiddel.De stabiliserte polymerblandingene omfatter en organisk polymer og en stabiliserende mengde av ovennevnte stabiliseringsmiddel-sytem.Sink- eller aluminiumforbindelsen, som anvendes i de ovennevnte mengder, tillater at den stabiliserende effekt forbedres som utøves ved hjelp av det fenoliske antioksydasjonsmiddel på de organiske polymerer.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et stabiliseringsmiddel-system for organiske polymerer og de stabiliserte polymer-forbindelsene som inneholder et slikt system.

Det er vel kjent at organiske polymerer gjennomgår en nedbrytning mens de bearbeides og omdannes, og med tiden,

på grunn av at polymerene utsettes for forhold i omgivelsene, vil en slik nedbrytning vise seg ved misfarging og/eller nedsettelse av polymerenes fysiske egenskaper, slik som f.eks. en avtagende strekkfasthet og fleksibilitet, sammen med forandringer i viskositetsindeks.

For å motvirke en slik nedbrytning, er det vanlig å

innføre små mengder anti-oksydasjonsmidler i de organiske polymerene, som generelt utgjøres av sterisk hindrede fenoler. De ovennevnte fenoliske anti-oksydasjonsmidlene er normalt tilstede i organiske polymerblandinger i små mengder og som en funksjon av det spesielle fenoliske anti-oksydasjonsmiddel som anvendes og av graden av stabilisering som man ønsker å tilføre til det organiske polymer.

Man har nå funnet, i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse, at den stabiliserende aktiviteten av de kjente fenoliske anti-oksydasjonsmidlene kan økes, ved at man sammen med de fenoliske anti-oksydasjonsmidlene tilfører svært små mengder av minst en sink- eller aluminium-forbindelse til den organiske polymer, valgt blant spesielle sink- eller aluminium-forbindelser.

På denne måte, er det mulig å oppnå, sammenlignet med tidligere kjent teknikk, en større motstand overfor misfarging og/eller en høyere stabiliserende effekt for en bestemt konsentrasjon av det fenoliske anti-oksydasjonsmiddel som er til stede i den stabiliserte polymer-blandingen, eller man oppnår at det er mulig å nedsette konsentrasjonen av det fenoliske anti-oksydasjonsmiddel i polymer-blandingen for å få et gitt, ønsket stabiliserende nivå.

US patent nr. 4.192.794 omfatter blandinger som

inneholder pigmenter og som er stabile overfor UV-stråling, inneholdende et polyolefin, et fenolisk stabiliseringsmiddel og et sinksalt av en karboksylsyre.

Spesielt, i overensstemmelse med det ovennevnte patent, viser sinksaltet av karboksylsyren en aktivitet ved konsentrasjoner fra 0,1 til 5% i polymer-blandingen, som ikke er effektiv, men derimot ufordelaktig i de stabiliserte polymer-blandingene i den foreliggende oppfinnelse. Dessuten, i overensstemmelse med ovennevnte patent, viser sinksaltene ikke en synergistisk effekt overfor fenoliske stabilisatorer i fravær av titandioksyd-pigmentet, mens stabiliseringsmiddel-systemet i den foreliggende oppfinnelse ikke krever tilstedeværelse hverken av titandioksyd eller et annet pigment, for å være i stand til å utøve en•stabiliserende aktivitet.

Følgelig, i overensstemmelse med oppfinnelsens karakteris-tiske trekk, vedrører den foreliggende oppfinnelse et stabiliseringsmiddel-system for organiske polymerer som omfatter minst et fenolisk anti-oksydasjonsmiddel og minst en sink- eller aluminium-forbindelse valgt blant sink-eller aluminium-karboksylater, ditiokarbamater, fenolater, organometalliske komplekser, eller sinkoksyd, i en mengde fra 50 til 100 ppm på vektbasis, i form av sink- eller aluminium-metall, i forhold til det fenoliske anti-oksydasjonsmiddel .

Dessuten, i overensstemmelse med en annen av oppfinnelsens egenskaper, vedrører oppfinnelsen en stabilisert polymer-blanding omfattende en organisk polymer og et stabiliseringsmiddel-system, slik som beskrevet over, i en mengde fra 0,05 til 10 vekt% i forhold til den organiske polymer.

I den foretrukne utførelsesform, inneholder stabiliseringsmiddel-systemet i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse, sink- eller aluminium-forbindelser i en mengde fra 100 til 5.000 ppm, og de stabiliserte polymer-blandingene inneholder en mengde stabiliseringsmiddel-system fra 0,01 til 4 vekt%.

Når det gjelder konsentrasjonsområdet av sink- eller aluminium-forbindelser (fra 50 til 10.000 ppm), bør man legge merke til at konsentrasjoner under 50 ppm ikke tilveiebringer noen signifikante effekter med hensyn på

en økning av den stabiliserende aktivitet av den fenoliske forbindelse, mens konsentrasjoner større enn 10.000 ppm generelt har en negativ effekt på ovennevnte aktivitet av stabiliseringsmidlet, som har en tendens til å sinke, noen "ganger under de verdier som kan oppnås ved hjelp av det fenoliske anti-oksydasjonsmiddel alene.

Dessuten vil konsentrasjoner av sink- eller aluminium-forbindelser som er større enn 10.000 ppm bidra til at polymeren utvikler farge hvori stabiliseringsmiddel-systemet innlemmes, når ovennevnte polymer utsettes for de termiske behandlinger som er nødvendige for bearbeiding og omdannelse. De beste resultatene oppnås ved at man holder seg innenfor den foretrukne grense for sink- eller aluminium-forbindelsen, dvs. fra 100 til 5.000 ppm.

Sink- og aluminium-forbindelser, som er nyttige når det gjelder den foreliggende forbindelse, er sink- eller aluminium-karboksylater og ditiokarbamater, eller sink-eller aluminium-fenolater, organometalliske komplekser av sink- eller aluminium, eller sink-oksyd. Særlig sink- og aluminium-karboksylater kan muligens velges blant sink-eller aluminium-salter av fettsyrer, enten mettede eller umettede, med fra 2 til 20 karbonatomer, idet kjeden enten er rett eller forgrenet. Blant disse, er sink- eller aluminium-salter av 2-etylheksan-syre, n-oktan-syre og stearin-syre foretrukket.

Karboksylatene av sink eller aluminium kan i tillegg velges blant sink- eller aluminiumsaltene av aromatiske syrer med eventuelt en eller flere substituenter, slik som (C^-C^q)-alkyl- eller hydroksy-substituenter. Blant disse, er sink- eller aluminium-saltene av benzo-syre, salisylsyre og 3, 5-di-tert.butyl-4-hydroksyfenyl-propan-syre foretrukket.

Sink- eller aluminium-forbindelsene kan ytterligere velges blant sink- eller aluminium-salter av ditiokarbamin-syrer, og spesielt alkyl- og dialkyl-ditiokarbamin-syrer med fra 1 til 20 karbonatomer i alkyl-gruppen. Blant disse, er sink- eller aluminiumsalter av dimetyl-ditiokarbamin-syre, dibutyl-ditiokarbamin-syre og dinanyl-ditiokarbamin-syre foretrukket.

Andre sink- og aluminium-forbindelser, som kan anvendes

i den foreliggende oppfinnelse, er fenolat-derivatene, dvs. derivater av fenol, eller fenol med en eller flere substituenter, slik som alkyl-substituenter inneholdende fra 1 til 10 karbonatomer. Blant, disse, er sink- eller aluminium-p-nonylfenolater og sink- eller aluminium-2,4-di-tert.butyl-fenolater foretrukket.

Blant de organometalliske kompleksene, er aluminium-acetylacetonat og sink-acetylacetonat foretrukket.

De fenoliske anti-oksydasjonsmidlene som kan anvendes ved den foreliggende oppfinnelse, er de fenoler som sterisk hindret og som anvendes i forbindelse med kjent teknikk for å stabilisere de organiske polymerer, og som normalt hører til gruppen av 2,6-dialkylfenoler, bisfenoler, aromatiske hydroksybenzyler, amider av 3-(3,5-di-tert.-butyl-4-hydroksyfenyl)-propan-syre, estere av 3-(3,5-di-tert .butyl-4-hydroksyfenyl)-propan-syre og difenoliske spiro-diacetaler og spiro-diketaler.

Eksempler på fenoliske anti-oksydasjonsmidler, som kan anvendes ved den foreliggende forbindelse, er:

<*>2,6-dialkylfenoler, slik som: 2,6-di-tert.butyl-4-metylfenol; 2,6-di-tert.butyl-4-metoksymetylfenol; 2,6-di-tert.butyl-4-metoksyfenol;<*>bisfenoler, slik som: 2,2'-metylen-bis-(6-tert.butyl-4-metylfenol); 2,2'-metylen-bis-(6-tert.butyl-4-etylfenol); 2,2'-metylen-bis-[4-metyl-(6-a-metylcykloheksyl)-fenol]; 1, 1-bis-(5-tert.butyl-4-hydroksy-2-metylfenyl)-butan; 2,2-bis-(5-tert.butyl-4-hydroksy-2-metylfenyl)-butan; 2,2-bis-(3,6-di-tert.butyl-4-hydroksyfenyl)-propan; 1,1,3-tris-(5-tert.butyl-4-hydroksy-2-metylfenyl)-butan; 2,2-bis-(5-tert.butyl-4-hydroksy-2-metylfenyl)-4-n.dodecyl-merkapto-butan; 1,1,5,5-tetra-(5-tert.butyl-4-hydroksy-2-metylfenyl)-pentan; etylenglykol-bis-[3,3-bis-(3'-tert.-butyl-4'-hydroksyfenyl)-butyrat]; 1,1-bis- (3,5-dimetyl-2-hydroksyfenyl)-3-(n-dodecyltio)-butan; 4,4'-tio-bis-(6-tert.butyl-3-metylfenol);<*>aromatiske hydroksybenzyler, slik som: 1,3,5-tri-(3, 5-di-tert.butyl-4-hydroksybenzyl)-2,4,6-trimetylbenzen; dioktadecyl-ester av 2,2-bis- (3,5-di-tert.butyl-4-hydroksybenzyl)-malon-syre; 1,3,5-tris-(3,5-di-tert.butyl-4-hydroksybenzyl)-isocyanurat; dietylester av 3,5-di-tert .butyl-4-hydroksybenzyl-fosfon-syre;<*>amider av: 3-(3,5-di-tert.butyl-4-hydroksyfenyl)-propan-syre, slik som 1,3,5-tris-( 3,5-di-tert.butyl-4-hydroksyfenyl-propanoyl)-heksahydro-s-triazin; N,N'-di-(3,5-di-tert.butyl-4-hydroksyfenyl-propanoyl)-heksametylendiamin;<*>estere av: 3-(3,5-di-tert.butyl-4-hydroksyfenyl)-propan-syre med mono- eller poly-valente alkoholer, slik som metanol, oktadekanol; 1,6-heksandiol, etylen-glykol, tioetylen-glykol, neopentyl-glykol, pentaeritritol, tri-hydroksyetyl-isocyanurat; <*>spiro-forbindelser, slik som difenoliske spiro-diacetaler eller spiro-diketaler, f.eks. 2,4,8,10-tetraoksaspiro-[5,5]-undekan substituert i 3- og 9-stillingene med fenoliske radikaler, slik som 3,9-bis-(3, 5-di-tert.butyl-4-hydroksyfenyl)-2,4,8,10-tetraoktaspiro-[5,5]-undekan; 3,9-bis-[1,1 -dimetyl-2-(3,5-di-tert.butyl-4-hydroksy-fenyl)- etyl]-2,4,8,10-tetraoksaspiro-[5,5]-undekan.

Fenoliske antioksydasjonsmidler som er foretrukket ved

den foreliggende oppfinnelse er dem som er i overensstemmelse med følgende kjemiske formler:

Polymerene som stabiliseres ved hjelp av stabiliseringsmiddel-systemet i overensstemmelse med oppfinnelsen, er generelt de organiske polymerer og spesielt polyolefiner, slik som polypropylen, polyetylen med lav tetthet, lineært polyetylen med lav tetthet og polyetylen med høy tetthet, såvel som gummier, slik som EPDM-gummier.

Fremstillingen av stabiliseringsmiddel-systemene i den foreliggende oppfinnelse, kan foregå ved enkel blanding og homogenisering av bestanddelene i systemet.

Fremstillingen av polymerblandinger som er stabilisert i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse, foregår ved en homogenisering mellom polymeren og stabiliseringsmiddel-systemet ved hjelp av teknikkene som vanligvis anvendes ved innføring av stabilisatorer i polymerer.

For å bekrefte den stabiliserende virkning av stabiliseringsmiddel-systemene i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse, utføresmålinger av smelteindeks (MFI) av en polymer blanding inneholdende en organisk polymer, og stabiliseringsmiddel-systemer, som utsettes for gjentagende ekstruderinger. Videre fremstilles plater med 2 mm tykkelse fra granulene av den ekstruderte polymer-blandingen ved hjelp av kompresjon, idet målingene med hensyn på gulfarge-indeks utføres på disse platene, før og etter termisk varmluftsaldring ved 140°C.

Målingene med hensyn på forandringen av smelteindeksen utføres ved at man går ut fra et pulver bestående av en organisk polymer, som er blandet med et fenolisk anti-oksydasjonsmiddel, i en mengde på 0,1 vekt% i forhold til den organiske forbindelse, og med en sink-forbindelse, i en mengde fra 500 til 10.000 ppm, i form av sink-metall, i forhold til det fenoliske anti-oksydasjonsmiddel. Den oppnådde blandingen blandes i 30 min. ved hjelp av en planet-blandemaskin, for å oppnå en homogenisert blanding. Ekstruderingen av den oppnådde homogeniserte polymer-blandingen utføres på en ekstruder med en diameter på 19 mm, med en lengde på omkring 5 ganger diameteren, utstyrt med skruer og med en 2 mm dyse, idet man arbeider med et kompresjonsforhold på 1:4 ved en hastighet på 50 omdr. pr. min. og med en temperatur-profil langs ekstruderen på: 175°C, 235°C, 270°C, 270°C.

Etter hver ekstrudering, ble filamentet oppkuttet i pelletter. En del av de oppnådde pellettene undersøkes med hensyn på smelteindeks i overensstemmelse med ASTM-D 1238 standard, ved en temperatur på 190°C og under et trykk på 2,16 kg, og restdelen sendes gjennom ekstruderen på nytt. Ved disse prøveseriene, ble det som organisk polymer anvendt vanlig polypropylen fra firmaet

(R)

Montedison og med varebetegnelsen Moplen (<R>) RFL 20F, idet polymer-blandingen ble sendt gjennom ekstruderen syv ganger og smelteindeksen etter første, tredje, femte og syvende gjennomgang ble målt.

De oppnådde resultatene er vist i tabellene 1 til 3, hvor følgende fenoliske anti-oksydasjonsmidler anvendes:

Antioksydasjonsmiddel A Antioksydasjonsmiddel B

Antioksydasjonsmiddel C

Antioksydasjonsmiddel D Antioksydasjonsmiddel E

Disse anti-oksydasjonsmidler anvendes alltid i en mengde på 0,1 vekt% i forhold til polypropylen. I tabellene 1 til 3, er de anvendte sink-forbindelsene også vist, likeså mengden som anvendes, uttrykt i ppm på vektbasis av sink-metall, i forhold til det fenoliske anti-oksydas j onsmiddel.

Som sammenligningsforsøk ble esktruderingen også utført på rent polypropylen og på polypropylen inneholdende 0,1 vekt% fenolisk antioksydasjonsmiddel, i fravær av sink-forbindelser.

I noen tilfeller, ble pelletprøve tatt ut etter første og etter femte gjennomgang gjennom ekstruderen, og formet ved kompresjon ved 200 C, ved at man arbeider under trykk på henhv. 4 kg/cm 2 i 3 min. og 130 kg/cm 2 i 3 min., inntil man oppnår plater med en tykkelse på 1,5 mm, hvorpå de oppnådde platene avkjøles i vann ved romtemperatur. På disse platene, ble målinger utført av gulfargeindeksen basert på reflektivitet. Resultatene er vist i tabell 4.

I noen tilfeller ble platene som var oppnådd fra den første ekstruderingen utsatt for økende varmealdring ved 140°C i en ovn med luftsirkulasjon. Gulfargeindeksen ble bestemt før den termiske behandling og enkelte ganger under den termiske behandling, og resultatene av prøvene er vist i tabell 5.

Ved å anvende de samme fremgangsmåter som er vist for polypropylen, utføres smelteindeksmålinger (MFI) etter gjentatte ekstruderinger av stabiliserte polymerblandinger som består av polyetylen og stabiliseringsmiddel-systemer i overensstemmelse med oppfinnelsen. Smelteindeks-verdien er vist i tabell 6, 7 og 8, etter henhv. 1,3 og 5 ekstruderinger av de stabiliserte polymerblandingene inneholdende polyetylen med høy tetthet (HDPE), polyetylen med lav tetthet (LDPE) og lineært polyetylen med lav tetthet (LLDPE).

Når det gjelder HDPE, anvendes en polymer fra firmaet Enichem Polimeri, som er uten tilsetningsmidler, og som

er oppnådd ved polymerisering av etylen med et Ziegler-type katalysator-system. Under slike forhold, er det fenoliske antioksydasjonsmiddel tilstede i mengder på

0,03 vekt% i forhold til polymeren, og sink-forbindelsene er tilstede i en mengde på 1.000 -pm i form av sink-metall, i forhold til det fenoliske antioksydasjonsmiddel.

Temperaturprofilen for ekstruderen er i dette tilfelle: 240°C, 250°C, 260°C, 260°C og ekstruder-hastigheten er 100 rpm.

Når det gjelder LDPE, anvendes det kommersielle produkt

(R)

RIBLENE ' A42CL fra firmaet Enichem Polimeri. Mengden fenolisk antioksydasjonsmiddel er 0,05 vekt% i forhold til polymeren, og sinkforbindelsen anvendes i en mengde på 1.000 ppm på vektbasis, i form av et sinkmetall, i forhold til det fenoliske antioksydasjonsmiddel. Temperatur-prof ilen i ekstruderen er i dette tilfelle: 190°C, 230°C, 250°C, 250°C, og ekstruderhastigheten er 50 rpm.

Når det gjelder LLDPE, anvendes et polymer fra firmaet Enichem Polimeri. Mengden fenolisk antioksydasjonsmiddel som anvendes er 0,03 vekt% i forhold til polymeren, og sinkforbindelsen er tilstede i en mengde på 1.000 ppm i form av et sinkmetall, i forhold til det fenoliske antioksydasjonsmiddel. Temperaturprofilen i ekstruderen er: 240°C, 250°C, 260°C, 260°C.

LLDPE-polymeren er ren og uten tilsetningsmidler.

Målinger av smelteindeks-forandringer utføres på stabiliserte polymerblandinger dannet av polypropylen i pulverform og varierende mengder stabiliseringsmiddel-system, som består av det fenoliske antioksydasjonsmiddel og en sinkforbindelse i form av et metall, idet sinkforbindelsen er tilstede i en mengde på 1.000 ppm i forhold til det fenoliske antioksydasjonsmiddel. Konsentrasjonene av stabiliseringsmiddel-systemet i forhold til polymeren, er på 0,1, 0,09, 0,08, og 0,07 vekt% under disse prøvene. Blandingen og homogeniseringen av polypropylenet i form av et pulver og av stabiliseringsmiddel-systemet, gjennomføres ved rysting i en planetblandemaskin i 30 min.

De gjentatte ekstruderingene utføres som beskrevet i de foregående eksemplene vedrørende polypropylenblandinger, og de oppnådde verdiene er vist i tabellene 9 og 10. Det anvendte polypropylen er alltid et kommersielt produkt

(R)

MoplenRFL20F fra firmaet Montedison.

Ved å anvende fremgangsmåten som er beskrevet i det foregående, stabiliseres HDPE med 0,03 vekt% av anti-oksydas j onsmidlet A, inneholdende aluminiumstearat (aluminium-tristearat) i en mengde på 1.000 ppm, i form av aluminiummetall, i forhold til det fenoliske anti-oksydasjonsmiddel. Blandingen ekstruderes gjentagende ganger og MFI-verdiene er vist i tabell 11.

Ved å anvende fremgangsmåtene som er omtalt i det foregående, stabiliseres polypropylen med 0,1 vekt% antioksydasjonsmiddel A, inneholdende aluminium-stearat (aluminium-tristearat i en mengde på 1.000 ppm, eller aluminium-acetylacetonat, i mengder på 1.000 og 5.000 ppm i form av aluminium-metall, i forhold til det fenoliske oksydasjonsmiddel. Blandingen ekstruderes gjentagende ganger og MFI-verdiene er vist i tabell 12.

Gulfargeindeksen av polypropylen-blandingen bestemmes likeledes etter første og femte ekstrudering, og verdiene er vist i tabell 13.

Polypropylenblandingen utsettes så for økende varmealdring og resultatene er vist i tabell 14.

I tabellene, er det av sammenligningsgrunner også vist

de målte verdiene av det rene polymer og polymerer som kun inneholder antioksydasjonsmiddel A.

Ut fra de eksperimentelle resultatene som er angitt i eksemplene, kan man se at sink- og aluminium-forbindelsen er i stand til å øke den stabiliserende effekten av det fenoliske antioksydasjonsmiddel på polypropylen-nedbrytningen (som finner sted gjennom nedbrytning av polymerkjeden) og på nedbrytningen av en rekke polyetylener (som stort sett finner sted ved fornettings-reaksjoner).

Claims (9)

1. Stabiliseringsmiddel-system for organiske polymerer, karakterisert ved at det omfatter minst et fenolisk antioksydasjonsmiddel og minst en sink- eller aluminiumforbindelse, valgt fra sink- eller aluminium-karboksylater, ditiokarbamater, fenolater og organometalliske komplekser, eller sinkoksyd i en mengde fra 50 til 10.000 ppm på vektbasis, i form av sink- eller aluminiummetall, i forhold til det fenoliske anti-oksydas j onsmiddel.

2. Stabiliseringsmiddel-system som angitt i krav 1, karakterisert ved at det inneholder en sink- eller aluminium-forbindelse i mengder fra 100 til 5.000 ppm, i form av sink- eller aluminiummetall, i forhold til det fenoliske antioksydasjonsmiddel.

3. Stabiliseringsmiddel-system som angitt i krav 1 og 2 , karakterisert ved at sink- eller aluminium-forbindelsen er valgt blant fettsyre-sink- eller aluminium-salter, idet fettsyrene er mettet eller umettet og har fra 2 til 20 karbonatomer, idet kjeden er rett eller forgrenet, og sink- eller aluminium-saltene av de aromatiske syrene eventuelt har en eller flere alkyl-grupper (med fra 1 til 10 karbonatomer) eller hydroksy-substituenter; sink-eller aluminium-salter av alkyl- og dialkyl-ditiokarbamin-syrer; sink- eller aluminium-fenolater avledet fra fenol eller fenol med en eller flere alkyl-substituenter (med fra 1 til 10 karbonatomer); sink- og aluminium-acetyl-acetonater; og sinkoksyd.

4. Stabiliseringsmiddel-system som angitt i krav 3, karakterisert ved at sink- eller aluminium-forbindelsen er valgt blant sink- eller aluminium-salter av 2-etylheksan-syre, n-oktansyre, stearinsyre, benzosyre, salisylsyre, 3,5-di-tert.butyl-4-hydroksyfenyl-propan- syre, dimetylditiokarbamin-syre, dibutylditiokarbaminsyre g dinonylditiokarbamin-syre, sink- eller aluminium-p-nonyl-fonolat, sink- eller aluminium-2,4-di-tert.butylfenolat og sinkoksyd.

5. Stabiliseringsmiddel-system som angitt i krav 1, karakterisert ved at det fenoliske antioksydasjonsmiddel er valgt blant dem som tilhører følgende grupper: 2,6-dialkylfenoler, bis-fenoler, aromatiske hydroksybenzyler, amider av 3-3,5-di-tert.butyl-4-hydroksyfenyl)-propan-syrer, estere av 3-(3,5-di-tert.butyl-4-hydroksy-fenyl)-propan-syrer og difenoliske spiro-diacetaler og spiro-diketaler.

6. Stabiliseringsmiddel-system som angitt i krav 5, karakterisert ved at det fenoliske antioksydasjonsmiddel er valgt blant de midler som er definert i overensstemmelse med følgende formler:

7. Stabilisert polymer-blanding, karakterisert ved at blandingen inneholder en organisk polymer og stabiliseringsmiddel-systemet i overensstemmelse med krav 1-6, i en mengde fra 0,005 til 10 vekt% i forhold til den organiske polymer.

8. Stabilisert polymer-blanding som angitt i krav 7, karakterisert ved at blandingen inneholder ovennevnte stabiliseringsmiddel-system i en mengde fra 0,01 til 4 vekt%.

9. Stabilisert polymer-blanding, karakterisert ved at den organiske polymer velges blant polypropylen, polyetylen med høy tetthet, polyetylen med lav tetthet, lineær polyetylen med lav tetthet og EPDM-gummi.