NO863428L - Anordning for understoettelse, beskyttelse og transport av en eller flere ledninger beregnet paa aa installeres paa en sjoebunn samt fremgangsmaate for fremstilling av samme. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et arrangement av en eller flere ledninger (rørbunt) beregnet å anbringes på en sjøbunn, så som en brønn-strømsledning, styreledning, kabel og lignende, samt en anordning for undersøttelse, beskyttelse og transport av slike ledninger.

Anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse er særlig, men ikke utelukk-ende egnet for understøttelse og transport av rørbunter. Foreliggende oppfinnelse vedrører videre en fremgangsmåte for fremstilling av en slik anordning samt sammenstilling av anordningen og nevnte ledning(er).

Undervannsledninger kan fremstilles og installeres individuelt etter flere kjente metoder. Når imidlertid flere ledninger skal legges mellom to punkter på havbunnen, er det fordelaktig å samle disse ledninger i såkalte "flowline bundles", heretter kalt rørbunter. Fremstilling og sammenbygging av slike rørbunter er kjent teknologi, idet de enkelte ledninger er lagt inn i et beskyttelsesrør (carrier pipe) som har flere funksjoner ut over det å tjene som beskyttelse. Slike andre funksjoner kan bestå i å skaffe nødvendig styrke og oppdrift for transport og installasjon av enheten.

Fremstillingen av en slik konstruksjon er relativt komplisert og krever et produksjonssted som enten kan romme hele rørbunten, dvs. ha en utstrekning opptil 3.5-4 km, eller som kan ta minst 600 - 800 m av rørbunten og som samtidig har gode muligheter for lagring av den ferdigproduserte del av konstruksjonen i flytende tilstand i et skjermet, ikke traffikert sjø-område, slik som for eksempel en fjordarm eller på; fjordbunnen.

Ledningene i beskyttelsesrøret er etter installasjon utilgjengelig for inspeksjon, reparasjon og utskifting. Det er heller ikke mulig å øke antallet ledninger i en ferdigprodusert bunt.

Den konvensjonelle fremstillingsmåte av rørbunter er dessuten komplisert i og med at beskyttelsesrøret i korte lengder (ca. 12 - 24 m) trekkes over på forhånd sammensveisede innvendige rør og ledninger. Denne operasjon krever at hele eller en betydelig del av rørbunten (ca. 1/2, 1/3 eller unntaksvis 1/4, dvs. opp til ca. 800 m) ligger på produksjonsunderlaget på land. Understøttelsen består i en lang rekke med ruller eller sledevogner på land. Denne operasjon representerer flere risikoelementer i fremstillingen idet rørene i denne fase må håndteres forsiktig slik at sårbare ledninger ikke blir skadet.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en løsning for buntede rør som muliggjør fremstilling av meget lange enheter på land-områder som ikke nødvendigvis har et tilstrekkelig langt tilgjengelig område for fremstilling av ledningen i full lengde i en operasjon. Et ytterligere formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe et system som muliggjør tilføyelse av nye ledninger i bunten også etter at bunten er installert på sjøbunnen. Dessuten er formålet å tilveiebringe en økonomisk fremstillingsmåte for slike buntede rør, hvor rørene til enhver tid kan inspiseres og eventuelt skiftes ut/repareres og gjeninstalleres. Beskyttelse mot støt fra fiskeredskap tilveiebringes dessuten.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det derfor foreslått å benytte i det minste to langstrakte, parallelle og i avstand fra hverandre beliggende konstruksjonselementer f.eks. i form av celleinndelte rørlegemer som er innbyrdes forbunnet med hverandre ved hjelp av tverrgående forbindelser. Nevnte tverrgående forbindelse kan utgjøres av en ramme, inidividuelle tverrstag eller lignende, anordnet til rørene ved disse nedre del. Rammens underside kan ha en kjølformet nedre kant, mens nevnte tverrgående forbindelse(r) ved sin øvre del kan være utstyrt med klips eller klemmer som er elastiske og som er beregnet for opptakelse og fastklemming av nevnte en eller flere undersjøiske ledninger. Klipsene eller klemmene kan med fordel ha en slik form og elastisitet at disse slipper ledningen(e) løs når uttrekningskraften for å trekke ut ledningen(e) overstiger en på forhånd fastlagt verdi. En annen måte å feste ledninger på er en vanlig fast forbindelse, så som braketter, stropper eller lignende.

Løsningen ifølge foreliggende oppfinnelse er egnet for transport, beskyttelse og installasjon av en eller flere rørledninger og disse kan være anordnet i bunt, beliggende i ett eller flere lag i nevnte langsgående kanaler.

På løsningens underside kan det videre være anordnet ballastkjetting eller ballastorgan, for eksempel i form av lodd eller lignende, som er festet til en eller flere armer, hengslet i det minste ved sin ene ende til det langstrekte legeme. Armene kan rotere om en akse som i alt vesentlig er beliggende på tvers av det langstrakte legemes lengdeakse, hvorved armen(e) kan svinges til en tilbaketrukket stilling under det langstrakte legeme.

Understøttelsesanordningen kan ha den samme lengde som selve rørbunten og kan være bygget opp slik som beskrevet i norsk patentsøknad nr. 86.0673.

Foreliggende oppfinnelse vil i det følgende bli beskrevet i detalj, idet det vises til utførelseseksemplene vist på figurene, hvor

figur 1 viser et vertikalt tverrsnitt gjennom en utførelsesform av anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse med ledningene innmontert;

figur 2 viser et vertikalt tverrsnitt gjennom en andre utførelsesform med ledningene anordnet i flere horisontale nivåer;

figur 3 viser et vertikalt tverrsnitt gjennom en tredje foretrukket utførselsform hvor ledninger også er plassert på utsiden av beskyttelses-anordningen;

figur 4 viser et vertikalt tverrsnitt gjennom organene for fastholding av ledningene, idet fig. 4A viser klips eller klemmer med ledningen anbragt på plass, mens fig. 4B og 4C viser tilsvarende klips eller klemme hvor ledningen henholdsvis trekkes ut respektive trykkes ned;

figur 5A og 5B viser to foretrukne måter for å øke anordningens flyte-stabiliteten i overflatestilling og i neddykket stilling ved hjelp av ballastering;

figur 6 viser et vertikalt tverrsnitt gjennom en ytterligere utførelses-form, utstyrt med i isolasjonselementer for varmeisolasjon av ledningene;

figur 7 viser skjematisk et anlegg for fremstilling av løsningen ifølge foreliggende oppfinnelse;

figur 8 viser et prinsipp for understøttelse av løsningen ifølge foreliggende oppfinnelse under fremstillingen av denne, og

figur 9 viser et vertikalt tverrsnitt gjennom anordningen ifølge fore-

liggende oppfinnelse i flytende stilling, med anordninger for justering av fribordet eller oppdriften for å bli klargjort for utslep

Figurene 1, 2 og 3 viser et vertikalt tverrsnitt gjennom tre typiske varianter av anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse. Løsningen omfatter en rørbunt I. Rørbunten består av ledninger 1, 2, 3 så som for eksempel produksjonsrør, sevicerør og kabel. Disse rør 1, 2, 3 er lagt inn i en konstruksjon 10 som består av bære- og beskyttelsesrør 4 som er innbyrdes festet til hverandre ved hjelp av en forbindelseskonstruksjon 5. I de fleste tilfeller er ledningene 1, 2, 3 lagt inn i konstruksjonen 10 slik at disse er tilstrekkelig beskyttelse mot fiskeredskap. Beskyttelsesgraden kan Økes ved hjelp av en overdekkende anordning 7, plassert over ledningene 1, 2, 3. (vist på figur 2).

Ledningene 1, 2, 3 hviler på understøttelser 6, fortrinnsvis anordnet på forbindelseskonstruksjonen 5. Understøttelsene 6 og i noen tilfeller også forbindelseskonstruksjonene 5 er anordnet i visse intervaller langs konstruksjonen 10, for eksempel med intervaller på 6 - 12 m. Dersom ledningene 1, 2, 3 har tilstrekkelig stor negativ oppdrift i alle operasjonfaser, inklusive installasjon og drift ute på feltet, så er det ikke nødvendig å feste disse ledningene 1, 2, 3 til konstruksjonen 10.

I motsatt fall må ledningene 1, 2, 3 festes til konstruksjonen 10, for eksempel ved hjelp av klemmer eller klips 8 (se figur 4). Det kan også være ønskelig å feste ledningene 1, 2, 3 ut fra kravet til opptak av krefter, indusert i ledningene 1, 2, 3 på grunn av tøyning, for eksempel forårsaket av temperatur- og trykkendringer.

Dersom det er påkrevet at ledningene 1, 2, 3 lett skal kunne løftes ut fra konstruksjonen 10 og/eller at andre ledninger 1, 2, 3 skal kunne settes inn, kan disse holdes på plass ved hjelp av en fjærbelastet anordning 8 som slipper ledningen når uttrekningskraften overstiger en på forhånd fastlagt holdekraft.

En slik anordning 8 kan f.eks. utformes som vist på figur 4. På figur 4A holdes ledningen 9 i posisjon ved hjelp et fjærorgan 8. Denne er utformet slik at en viss vertikalkraft kan bøye fjærorganet 8 så mye til side at ledningen 9 kan frigjøres som vist på figur 4B.

Ledningen 9 kan også settes på plass ovenfra ved at fjærorganet 8 åpnes når vertikalkraften ovenfra, for eksempel forårsaket av ledningens 9 negative oppdrift, virker på fjærorganet 8 som vist på figur 4C. Utformingen og materialvalget av fjærorganet 8 kan gjøres slik at uttrekkskraften er større enn innleggingskraften.

Det kan være aktuelt å forbedre konstruksjonens 10 flytestabilitet og tverrstabilitet i neddykket stilling før konstruksjonen 10 er satt ned på sjøbunnen dersom den er utsatt for horisontale hydrodynamiske krefter indusert av strøm og/eller bølger. Dette kan oppnås enten ved å øke styrken av konstruksjonen 10 eller ved å øke avstanden mellom konstruksjonens 10 oppdrifts- og tyngdepunkt, heretter benevnt ballastering. Siden øking av styrken har klare fysiske og økonomiske begrensninger, representerer ballasteringen den mest aktuelle metode.

Ballasteringen kan utføres for eksempel som vist på figur 5A og 5B hvor figur 5A viser et arrangement for stabilisering av konstruksjonen 10 i horisontal stilling, mens figur 5B viser et arrangement for stabilisering av konstruksjonen I når denne er i skråstilling. Ifølge utførelses-eksemplet vist på figur 5 er konstruksjonen 10 forsynt med en bøyle 11, vaier 12 og lodd/ballast 13. Bøylene 11 er festet til konstruksjonen 10 ved hjelp av hengsler 14. Hengslene 14 gjør det mulig å svinge bøylene 11 og loddet 13 inn under konstruksjonen 10 til en tilbaketrukket stilling når når konstruksjonen 10 er installert på sjøbunnen. Henglsene 14 eller bøylene 11 kan være utstyrt med stoppanordninger (ikke vist) som begrenser åpningssvinkelen til bøylene 11 under transportfasen og installasjonsfasen. På denne måten bidrar stopperne til at bøylene 11 legger seg under konstruksjonen 10 i en bestemt retning etter at konstruksjonen 10 er lagt ned på sjøbunnen.

Dersom konstruksjonen 10 transporteres og nedsenkes i skråstilling slik som vist på figur 5B, bør bøylene 11 være usymmetriske.

Bøylens 11 lengde og vekten 13 bestemmes ut fra kravene til flyte- og rotasjonsstabilitet.

For å øke avstanden mellom tyngdepunktet og oppdriftspunktet ytterligere kan det være aktuelt å bruke flytelegemer. Disse kan ved hjelp av hengslede bøyler (ikke vist) være festet til oversiden av konstruksjonen 10. Oppdriftslegemene må imidlertid enten fjernes etter installasjonen eller legges ned slik at fiskeredskap kan passere uhindret over konstruksjonen 10 i områder der dette er påkrevet.

Dersom installasjons- og tilkoblingsprosedyrene krever at konstruksjonen

10 holdes svevende i posisjon over sjøbunnen med lavt kontrakttrykk mot bunnen, for på kontrollert måte å kunne bevege konstruksjonen 10 langs sjøbunnen, er det naturlig å benytte kjettinger hengende vertikalt ned

som vekt 13. Utnyttelse av kjetting på denne måte er i og for seg kjent teknologi for installasjon av konvensjonelle rørbunter.

Dersom det er påkrevet kan ledningene 1, 2, 3 isoleres for å redusere varmetapet i det transporterte medium. Dette kan gjøres på konvensjonell måte slik at de enkelte ledninger får pålagt egen isolasjon. En slik løsning muliggjør inspeksjon/ utskifting av individuelle ledninger. Dersom inspeksjon/utskifting ikke er aktuelt og/eller det stilles store krav til installasjonsevne; er det fordelaktig å kapsle ledningene 15, 16, 17 inn i isolasjonselementer 18, 19 som vist på figur 6.

Temperaturendringer i produksjonsrør er annerledes enn i bærekonstruksjonen og induserer krefter eller relative bevegelser, eller en kombinasjon av disse, mellom ledningene og bærekonstruksjonen. Ut fra konstruksjons-messige hensyn er det fordelaktig å redusere eller eliminere relative bevegelser mellom ledningene og konstruksjonen ved hver ende. Dette fører til aksiale krefter i ledningene. Disse kan enten være så stive, f.eks. forårsaket av ved at understøttelsene 6 plasseres i liten avstand fra hverandre, at de tåler termiske krefter, eller at de knekke ved en bestemt belastning ut etter et forutbestemt mønster. Alternativt kan ledningene være utstyrt med ekspansjonselementer for å kompensere for endringer i dimensjoner i lengderetningen. I tilfelle av utknekking kan det være fordelaktig å legge inn under sammenstillingen av konstruksjonen (10) og/eller ledningene en liten, men tilstrekkelig krumming for å styre utknekkingsretningen. Materialtermisk forlengelse antas å være ca. 0,001 av lengden som gir en utknekking fra rørakse ca. 0,005 - 0,01 av rørlengde som knekker ut. Typisk rørlengde i denne beskrevne konstruksjon, som kan knekke ut, er ca. 10 m, hvilket gir en utknekkning på 50-100 mm midt mellom

opplagringspunktene.

Virkningen av trykk- og temperaturendringer reduseres ved at ledningene og konstruksjonen er lagt på sjøbunnen med en varig strek-kraft (i trykk og temperatur ubelastet tilstand). En slik strekk-kraft er ofte et naturlig resultat av installasjon av hele konstruksjonen.

Konstruksjonselementer som utsettes for korrosjon bør beskyttes etter kjente prinsipper.

I det følgende skal en mulig fremstillingsmåte beskrives nærmere under henvisning til figur 7 og 8.

Ved løsingen ifølge foreliggende oppfinnelse er det mulig å fremstille rørbunter på anleggssteder med begrenset utstreking (ned til ca. 100 - 200 m) dersom disse ligger ned mot et skjermet sjøområde (f.eks. en fjordarm). Fremstillingen kan også utføres på et flytende produksjonsanlegg dersom krav til miljøforhold er tilfredsstilt.

Fremstillingen kan foregå kontinuerlig på den måte at både ledningene 1, 2, 3 og bære- og beskyttelseskonstruksjon heretter kalt (PSI) 5, 6 sveises sammen av lengder på f.eks. 12 m og etter hver ferdig skjøt skyves den ferdig produserte del av rørbunten I med PSI ned i vannet hvor rørbunten I flyter understøttet av PSI mens andre deler suksessivt produseres på land.

Et eksempel på fremstillingsprosess og arrangementer i prinsipp vist på fig. 7. Prosessen er fordelt på åtte arbeidsstasjoner 20 til 27. Stålrammen 5 for montering av bære- og beskyttelsesrør (BB-rør) og lednings-understøttelser sammensettes i stasjon 20. BB-rør sveises sammen og sveisene testes/inspiseres på stasjon 21. Rørledninger (produksjons-, serviceledninger) sveises sammen og testes/inspiseres på stasjon 22. Etter behov, forsynes skjøtene på disse ledninger med korrosjonsbeskyttelse og isolasjon på stasjon 23. På stasjon 24 anordnes stålrammen 28 på undersiden av BB-rør 29 og sveises sammen for dannelse av PSI-konstruksjonen. Hvis nødvendig korrossjonsbeskyttes skjøtene og eventuelle offeranoder monteres på denne stasjon. På stasjon 25 legges ferdige ledninger 30 i ferdig PSI konstruksjon og festes etter behov. På stasjon 26 legges kabler 31 i den ferdig konstruksjon hvor også rørledningene er montert.Kablene (elektriske, hydrauliske) leveres i full lengde på trommel 32. Maks leveringslengde av disse kabler (pr. idag ca. 3,5 - 4 km) kan være begrensende for den maksi-male lengde på en individuell seksjon av den totale konstruksjon. Dersom en lengre konstruksjon er nødvendig, bygges konstruksjonen i seksjoner som skjøtes sammen.

Stasjonene 20, 21 og 22 anordnes parallelt. Det er fordelaktig at stasjon 20 ligger under 21, slik at konstruksjonen 29 danner rett linje og den fleksible ramme 28 bøyes inntil konstruksjonen for sveising. Derimot kan stasjon 22 være plassert på samme nivå som stasjon 21 og ledningene 30 bøyes litt av egen tyngde når disse løftes på plass inn i konstruksjon 29 på arbeids-stasjon 25. Stasjonenen 23, 24, 25 og 26 anordnes i serie med parallelle stasjoner 20, 21 og 22. Dersom aktuelt monteres ballasterings-rammer med ballast 41, 42 på stasjon 27. Stålrammen 28, konstruksjonen 29, ledningen 30 og også den delen av ferdig konstruksjon 33, som ikke er flytende i vann kan opplagres på ruller som både understøtter og tillater horisontal transport av elementene 28, 29, 30 og 33. Den flytende del av den ferdig konstruksjon 34 påføres med en viss strekk-kraft for å øke stivheten og dermed motstand mot miljøbelastninger (strøm, vind- og bølgekrefter). Strekk-kraften oppnås v.h.a. av vinsj(er) 35, 36 og kabler 37 og 38. Strekk-kraften holdes er mellom to faste punkter, et på land ved produksjonsstedet 33 og et i vann, utstyrt med et ankersystem 40. Dette forankringspunkt kan etableres også på land på motsatt side av produksjonsstedet hvis dette er fordelaktig. Festepunkt 39 kan eksempelvis anordnes som ett eller flere par hjul (med gummidekk og bremser) som klemmer BB-rør, eller i prinsipp av en bevegelig gripearm som står' i veien for tverrstag på stålrammen 28 og dermed forhindrer bevegelse av hele konstruksjon 34.

En annen fremstillingsmetode er basert på større grad av prefabrikasjon. Seksjoner av ferdig bærekonstruksjon (lengde f.eks. 24-36 m) bringes til produksjonsstedet hvor disse sveises sammen. Resten av prosessen er i prinsippet lik den som er beskrevet ovenfor.

Et arrangement av understøttelse for konstruksjonsdeler 28, 29 leddninger 30 og ferdig konstruksjon 33 er vist i prinsipp på fig. 8. Rullene 43 på understøttelseskonstruksjonen 44 er anordninget slik at de danner et rettlinjet underlag for konstruksjonen i seksjon A. I seksjon B er 43 og 44 anordnet slik at de danner en overgangsrampe som fører konstruksjonen ned i flytende stilling uten å indusere uakseptable spenninger. En annen understøttelse- og bevegelsesmetode er basert på bruk av hjulgående understell som fjernes etterhvert som konstruksjonen overføres til flytende stilling. En slik metode krever ikke at undersiden av konstruksjonen er "glatt" uten fremstikkende deler, f.eks. enkelte tverrstag som binder bærerørende sammen.

Når hele konstruksjonen er ferdig, holdes den siste del på land og nødvendig testing av ledninger, BB-rør og kabler utføres. Eventuelle feil rettes. Vekt av vann brukt for testing av ledninger kompenseres av konstruksjonens oppdrift uten behov for særskilte bøyer. Dersom påkrevet fylles BB-rørene med nitrogen og trykksettes. Sikkerheten for all håndtering i vann økes dersom trykket i BB-rør måles og i tilfelle av trykkfall, erstattes tap av gass automatisk.

Når testingen er utført og konstruksjonen er klargjort for overføring til vann, festes den enden av konstruksjonen som fortsatt er på land til en vaier og vinsj som sørger for nødvendig strekk i konstruksjonen etter at hele lengden har passert holdepunktet 39 i fig. 7. I flytende tilstand kan konstruksjonen håndteres i skjermet farvann ved hjelp av to taubåter. Konstruksjonen kan nå overføres til enten et lagrings- eller trimmingssted.

Uansett uttauings- og nedsenkningsmetode kontrolles nå konstruksjonens

oppdrifts- og vektforhold og eventuelt justeres. Denne operasjon kan gjøres på en kjent måte, dersom konstruksjonen skal ha en negative oppdrift for å bli transportert under havflaten etter det såkalte* "controlled depth tow"-prinsippet. Dersom konstruksjonen skal ha positiv oppdrift (for transport i overflatestilling), kan denne justeres ved å legge til eller fjerne egnet ballast, f.eks. kjetting, inntil ønsket oppdrift er oppnådd. Fig. 9 viser en anordning for bestemmelse av oppdrift ved hjelp av måling av dybdegående av konstruksjon 45. En ramme 46 er festet til konstruksjon 45. Rammen bærer to like, gjennomsiktige rør 46, 47 forskynt med en skala for avlesning av vannstanden i rørene. For å dempe vannstandsbevegelsen inne i rørene er disse utstyrt med slanger 48, 49 som stikker ned til en dybde hvor vann-trykket ikke er påvirket av korte overflatebølger. Dermed holdes vannnivået i rørene i ro.

Det kan være forskjellige årsaker til at konstruksjonen må lages i

seksjoner og deretter sammenkobles.

Dersom det er bare produksjonsmessige årsaker til at konstruksjonen lages

i flere seksjoner, kan sammenkoblingen av disse finne sted før selve uttauingen i skjermet farvann.

Dersom maksimum konstruksjonslengde er bestemt av innaskjærstauing, kan sammenkoblingen finne sted før utaskjærstauing begynner. Sammenkoblingen utføres på et skjermet sted.

Dersom maksimum konstruksjonslengden er bestemt av utaskjærstauing, må sammenkobligen utføres ved installasjonsstedet.

Sammenkoblig av bærerørene gjøres først og utføres etter kjente metoder, f.eks. ved hjelp av skruforbindelse av flenser eller sveising. Endeveggende på bærerørene er vanntette for å oppnå Ønsket oppdrift. Når seksjonene er koblet sammen, er det ikke nødvendig å åpne hele innvendig tverrsnitt av bærerørene. Den forbindelse mellom seksjonene som er nødvendig for innvendig luft- og vanntransport under nedsekningen kan etableres ved hjelp av mindre rør som fortrinnsvis kan være utstyrt med tilbakelagsventiler.

Sammenkoblingen av enkelte ledninger i konstruksjonen kan utføres etter kjente metoder, f.eks. ved bruk av koblingsstykker eller sveising. For å forenkle sammenkoblingsoperasjonen er det mulig å løfte enkelte ledninger fra konstruksjonen, legge disse midlertidig på underlag støttet av

bærerørene og utføre sammenkoblingen og testing i luft. Deretter legges

t

ledningene på plass igjen i konstruksjonen.

Tranport av konstruksjonen kan utføres på samme måte som transport av konvensjonelle rørbunter, f.eks. bunntrekking (bottom tow) eller "control depth tow" (CDT). Disse metoder er kjent og er ikke beskrevet her.

Det er også mulig å transportere konstruksjonen flytende i overflatestilling. Dens styrke, fleksibilitet, oppdrift og størrelse sammen med bølge- og strømforhold bestemmer om dette er mulig. Stivheten av konstruksjonen i vertikaleretning kan økes og bølgekrefter reduseres vesentlig dersom transport utføres i skråstilling som vist i fig. 3B. Denne stillingen er særlig gunstig dersom transporten foregår parallelt med

bølgeretningen.

En meget viktig egenskap ved innretningen 1 er at dens oppdrift eller neddykket vekt kan justeres. Det er to typer av justering som er aktuelle:

1) Justeringer langs ledningen

2) Justeringer i følgende tidsfaser:

- Transport av innretningen

til installasjonsstedet.

- Sammenstilling før installasjon.

- Installasjon (nedsenking, posisjonering).

- Drift (drift- og miljøkrefter o.l.)

Eventuelt også:

- Inspeksjon, reparasjoner

- Fjerning av konstruksjonen

For dette formål kan de langstrakte rørene 4 i understøttelseskonstruk-sjonen I være utstyrt med tverrgående og ett eller flere langsgående, fortrinnsvis vertikale skott eller lignende, mellom hvilke kamre kommuniserende rørsystemer fortrinnsvis kan være anordnet Innholdet i nevnte kamre kan være: (a) luft ved atmosfærisk trykk (for operasjon med konstruksjonen på

overflaten);

(b) luft ved trykk likt hydrostatisk trykk på installasjonsstedet

(i installasjons- og driftsfase).

Claims (11)

1. Anordning for understøttelse, beskyttelse og transport av en eller flere undersjøiske ledninger, så som en brønnstrømsledning, styreledning, kabler og lignende, bestående av et langstrakt legeme med oppdrift og utstyrt med en eller flere langsgående, oppad og/eller sideveis åpne kanaler eller lignende i hvilke(n) nevnte undersjøiske ledning(er) er beregnet på å ligge, karakterisert ved at nevnte langstrakte legeme er dannet av to i det langstrakte legemes lengderetning, i avstand fra hverandre beliggende langstrakte, rørformede legemer som er innbyrdes forbundet med hverandre ved hjelp av tverrgående forbindelse(r).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver tverrgående forbindelse utgjøres av en ramme eller lignende med eller uten en nedad vendende kjølformet nedre kant.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte tverrgående forbindelse(r) ved sin øvre del er utstyrt med klips eller klemmer, hvilke klips eller klemmer er elastiske og er beregnet for opptakelse og fastklemming av nevnte en eller flere undersjøiske ledninger.

4. Anordninger som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at anordningen benyttes for fremstilling transport, installasjon og understøttelse av rørledninger.

5. Anordning som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at rørledningene er anordnet i bunt, beliggende i ett eller flere lag i åpent rora mellom nevnte langsgående kanaler.

6. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det langstrakte legeme langs sin(e) ytre, nedre side(r) er utstyrt med anordninger som muliggjør plassering og fastholding av ytterligere rørledninger.

7. Anordning som angitt i krav 1-6, karakterisert ved at det på det langstrakte legemes underside er anordet ballastorgan, f.eks. i form av lodd, eller lignende som er festet til en eller flere armer, hengslet ved den ene eller begge sider til konstruksjonen, slik at armen(e) kan rotere om en akse i alt vesentlig beliggende på tvers av det langstrakte legemes lengdeakse, hvorved armen(e) kan svinges til en tilbaketrukket stilling under det langstrakte legeme.

8. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at nevnte klips eller klemmer har en slik form og elastisitet at disse slipper ledningen(e) løs når uttrekkskraften overstiger en forhånd fastlagt verdi.

9. Fremgangsmåte ved fremstilling av lange undervannsledninger og da særlig undervannsledninger som består av bunter med rør, karakter isert ved at undervannsledningen sammenstilles som en kontinuerlig enhet på et dertil egnet sted på land idet ledningssystemet går gjennom forskjellige på hverandre følgende og/eller parallelle arbeidsstasjoner hvor forskjellige operasjoner i fremstillingsprosessen utføres, hvoretter den ferdigproduserte del av undervannsledningen skyves og/eller trekkes ut i vannet for der fortrinnsvis å holdes i en flytende stilling, fortrinnsvis satt under et aksialstrekk.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at ledningssystemet inklusive understøttelsesanordning sammenstilles av prefabrikerte enheter som sammenkoples forut for deltrekking av den ferdig produserte del ut i vannet.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 9 eller 10, karakteri sert ved at det først fremstilles en ramme bestående av i det minste ett langstrakt rør samt feste til nevnte minst ett rør anordnede - understøttelsesorgan, beregnet på å tjene som bære- og understøttelses-organ for rørledninger og kabler både under fremstilling, transport, nedsenking og drift, idet seksjoner av nevnte minst ett rør med understøttelsesorgan monteres sammen og inspiseres, hvoretter seksjonene sveises sammen for deretter å bringes sammen med nevnte rør eller kabler ved at de sammenstøpte seksjoner bringes inn under nevnte rør eller kabler og festes til disse, idet denne prosess fortsettes kontinuerlig til hele lengden eller den ønskede seksjonslengde er fremstilt.