NO873620L - Bitumenbane med dekksjikt og fremgangsmaate til dens anvendelse. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en bltumenbane av bærerlnnlegg og bitumen eller polymerb i turnen som er utstyrt med et dekks;] ikt av et lett og tynt florstoff.

Bitumenbaner av bærerlnnlegg og bitumen eller polymerbiturnen som klebe- eller sveisebane (i det følgende "bttumenbaner") benyttes f.eks. i stort omfang til tetning av tak og andre byggverk. De består av et bærerlnnlegg som f.eks. impregne-res med bitumen og for det meste er belagt på begge sider.

Oversiden av bitumenbanen bestrøs alt etter anvendelsesformål med talkum, sand, skifer e.l. materialer respektiv utstyres med en folie. Undersiden utstyres med et skillemedium for å sikre en god avvikkelbarhet av rullene. Også her anvendes hyppig talkum eller sand. Disse skillemedier har imidlertid den ulempe at det ved legning av bitumenbanen etter sveisefremgangsmåten kan påvirke den faste forbindelse av banen med taket. Derved kan det komme til bobledannelse og dermed til slutt til utettheter.

Det er allerede kjent å utstyre bitumenbanene på en eller begge sider, fortrinnsvis på undersiden med en dekkfolie for bedre å kunne oppvikle dem til ruller, respektiv igjen å kunne avtrekke fra rullene. Dekkfolien skal som partikkel-strøing hindre sammenklebning av påhverandre liggende lag av den innrullede bltumenbane. En graverende ulempe av disse med dekkfolier utstyrte bitumenbaner består i at fastgjørin-gen av banen og flaten som skal dekkes vanskeliggjøres, og også derved deres klebing til underlaget blir dårligere.

Bitumenbanen påklebes enten ved hjelp av varm bitumen, respektiv oppløsningsmiddelholdige kaldklebebitumen på underlaget eller påsveises ved hjelp av flamme. Ved legging av en med folie dekket bane etter sveisefremgangsmåten kan dekkfolien fjernes før påsveisingen eller bortsmeltes ved kontakt med den varme flamme. Dette øker imidlertid den til legging av banen nødvendige tid og arbeid.

Legging av bitumenbaner etter bitumenklebefremgangsmåten går vesentlig hurtigere for seg enn etter sveisefremgansmåten. Under tiden ble det derfor forsøkt å legge en på undersiden med folie kaschert sveisebane med varm klebebitumen. P.g.a. det tynne klebebitumensjikt, påsmeltes folien ofte ikke eller bare meget ufullstendig. Folien hindrer da den-fullstendige sammenklebning og virker som skillelag.

Ved fremstillingen av med dekkfolie utstyrt bitumenbaner, fremkommer den vanskelighet at ved påføring av dekkfoliene kan det innesluttes luftbobler mellom bitumensjiktet og folien som forstyrrer ved legning av takbanen og også fører til en klebningsnedsettelse.

Det er derfor også allerede foreslått å anvende en perforert polypropylenfolie som dekkfolie. Slike bitumenbaner kan riktignok sammenklebes med kald- eller varmklebebiturnen, den direkte vedhengning mellom dekksjiktbiturnen og klebebitumen forblir imidlertid begrenset til banebaksidens foliefrie hull.

Fra DE-OS 28 45 700 er det kjent bitumenbaner som på den ene side er utstyrt med inntil 30 mm tykke matter av elastiske uvevde stål, tråder eller fibre. Disse matter har et faststoffvolum på ca. 10% og tjener som luftholdig avstands-ledd mellom bitumenbanen og underlaget. De således dannede luftrom skal relativbevegelser mellom bitumenbanen og underlaget utlignes, og muliggjøres gassutvekslingsprosesser. Et vesentlig moment ved anvendelsen av denne kjente bitumenbanen er at det i matten innesluttede luftvolum med påføring av banen må bibeholdes. Det fremkommer altså her under tiden betraktlig fastgjøringsproblemer. Således er f.eks. en fullflatet sammenklebning av denne bane på underlaget ikke å anbefale da herved den tilsiktede effekt igjen ville bli ødelagt.

Det er nå funnet at bitumenbaner, som på en eller begge sider er utstyrt med et tynt dekksjikt av et florstoff overraskende uten fare for en lagsammenklebning kan vikles til faste ruller og kan etter alle kjente ved hjelp av bitumenarbeid-ende leggefremgangsmåter fastgjøres hurtig og uten komplika-sjoner og permanent på underlaget.

Oppfinnelsen vedrører således en bituminert tak- og tetningsbane med et dekksjikt av et florstoff i det banen erkarakterisert vedat på den bituminerte bane er det på en eller begge side påkaschert et dekkflorstoff av en flatevekt på 10 til 80 g/m<2>, fortrinnsvis 10 til 40 g/m<2>, spesielt 10 til 20 g/m2.

Fortrinnsvis påføres dekkflorstoffet på den ene side, nemlig den til underlaget vendte underside av bitumenbanen mens på oversiden foregår vanligvis en påstrøing av baneoverflaten med mineralsk material. Dekkflorstoffet kan imidlertid også med fordel benyttes til dekning av overlapningskanter.

Som dekkf lorstof f egner det seg så vel slike av stapel- som også av endeløse fibre, det sistnevnte er foretrukket.

Som material for fremstillingen av dekkflorene anvendes fiberdannende polymerisater eller polykondensater. Egnet er polymerisater som f.eks. polyetylen, polypropylen eller polykondensater som polyamid og spesielt polyestere.

Flordekningen ifølge oppfinnelsen av bitumenbanen bringer en kombinasjon av fordeler som så vel virker ved lagring som også ved den etterfølgende legning av bitumenbanene.

Ved valg av dekkfloret med hensyn til tykkelse (flatevekt), festigelsestype og fibermaterial, kan bitumenbanen ifølge oppfinnelsen ikke bare beskytte for lagsammenklebning ved lagring, men den kan også optimalt tilpasset den plante legningstype. En spesiell betydning tilkommer herved det flordannende fibermaterials smeltepunkt.

Has en legning av bitumenbanen etter sveisefremgangsmåten, dvs. med den åpne flamme i øynene, så er anvendelsen av en dekkf lorstof f med relativ lavtliggende smeltepunkrt hensiktsmessig. Således er det hensiktsmessig til dekning av sveisebaner å velge et flor av et råstoff hvis smeltepunkt ligger likt eller noe lavere, fortrinnsvis noe lavere enn bitumenbanens bæreflor. En meget gunstig slik kombinasjon er f.eks. anvendelse av et bæreflor av polyetylentereftalat og et dekkflor av polybutylentereftalat. Foretrukket er herved også slike dekkflor som ved relativt liten flatevekt har en høy flatedekning. Fortrinnsvis kalandreres et slikt dekkflor før dets anvendelse, hvilket spesielt kan gjennomføres innen rammen av befestigelsen, da kalandrerte florstoffer har en mindre hardaktig overflate enn f.eks. nål te. Florstoffer som fastgjøres med klattkalandre viser en spesielt høy flatedekning og er derfor foretrukket. Også fine titre øker flate-dekningen av dekkfloret og anvendes derfor fortrinnsvis.

En spesiell fordel fremkommer for bitumenbaner av spesielt varmestandfaste polymerb i turnen (=plastomerbitumen) f.eks. en med ataktisk polypropylen (APP), modifisert bitumen. Dekkbaner på basis av plastomerbitumen kunne nemlig hittil bare godt legges i sveisef remgangsmåte, dvs. med åpen flamme, fordi plastomerbitumen ikke er forenlig med det for legging av klebebaner utelukkende anvendte oksydasjonsbiturnen (= blåst bitumen). Med meget varmestandfaste plastomerbitumen påsmelter ikke tilstrekkelig av den ca. 200°C varme klebebitumen for å flytendegjøre plastomerbitumenbanen og å mulig-gjøre en god forbindelse av de to bitumensorter.

Da imidlertid en bltumenbane i støpefremgangsmåten kan legges betraktlig hurtigere med klebebitumen enn i sveisefremgangsmåten (tidsanvendelse ca. 1:3) er det økonomisk høyinteres- sant også å kunne legge polymerbitumenbaner etter støpefrem-gangsmåten med klebebitumen.

Det har nå vist seg at Ifølge oppfinnelsen med et flor dekkede polymerbitumenbaner kan legges på denne tilstrebede måte.

Herved er det fordelaktig å anvende et flor med en flatevekt i den midtre del av det øverst angitte område på 10-80 g/m2 , dvs. fortrinnsvis med en flatevekt på 30-60 g/m2 .

Videre er det foretrukket å anvende et ikke forlavtsmeltende dekkflormaterial fordi floret ved kontakt med den varme klebebitumen ikke skal smeltes bort, men må virke som klebeformidler mellom klebe- og polymerbiturnen.

Dekkflorstoffets smeltepunkt bør derfor ligge i området fra over til noe under baereinnleggets smeltepunkt.

Endelig er det foretrukket hertil å anvende et flor med stor spesifik overflate som de ikke-kalandrerte ved nåling fastgjorte flor har.

Spesielt foretrukket til belegg av polymerbitumenbaner som skal legges etter bitumenklebefremgangsmåter er derfor nålet flor av et råstoff som har omtrent samme smeltepunkt som bærefloret. En gunstig mulighet til å oppfylle disse krav er anvendelsen av samme råstoff for bærefloret av bitumenbanen og for dekkfloret. Fordelaktig er f.eks. anvendelse av det samme polymermaterial, f.eks. av polyetylentereftalat for begge flor.

Spesielt foretrukkete utførelsesf ormer av bitumenbanen ifølge oppfinnelsen er slike som forener flere foretrukne eller gunstige trekk.

På figuren er det vist et snitt gjennom en utførelsesform av den bituminerte tak- og tetningsbane ifølge oppfinnelsen oppbygget av et bitumenimpregnert bærerlnnlegg (1) med øvre og nedre bitumenbelegg (29) og et ensidig påkaschert lett dekkflor (3) med høy flatedekning.

Fremstillingen av en bltumenbane ifølge oppfinnelsen hvor minst en flate (side) er kaschert med et dekkflor kan foregå ved sammenføring av den nyfremstilte varme og derfor enda klebrig bltumenbane og et egnet dekkflor, eventuelt under korttids sammenpresning.

Dekkfloret muliggjør en god legning så vel etter sveise- som også de forskjellige på basis av bitumen arbeidende klebefremgangsmåter uten derved å utfolde en skillevirkning i forarbeidet tilstand.

Ved legning av bitumenbanen ifølge oppfinnelsen etter sveisefremgangsmåten smelter det ifølge oppfinnelsen påførte dekkflor ved punktformig sveising smelter det også bare ved sveisepunktene de resterende flater av dekkfloret virker deretter dessuten videre som ekstra armering. Også ved legning etter bitumenklebefremgangsmåten virker dekkfloret som ekstraarmering og forbedrer således de mekaniske og tekniske egenskaper av den samlede tetningsoppbygning. Herved er en spesiell fordel at klebebitumen lett gjennom-impregnerer dekkfloret og en uklanderlig helflatet binding muliggjøres mellom bitumenbanen og underlaget.

Claims (11)

1. Bltumenbane av bærerlnnlegg og bitumen eller polymerblturnen av klebe- eller sveisebane med dekksjikt av et florstoff, karakterisert ved at det på def i bi turnerte bane påkascheres en eller også på begge sider et dekkflorstoff med en flatevekt på 10-80 g/m2 .

2. Bltumenbane ifølge krav 1, karakterisert ved at den bitumiserte bane består av et bitumenimpregnert og en eller på begge sider bitumenbelagt bærerlnnlegg.

3. Bltumenbane ifølge minst et av kravene 1 og 2, karakterisert ved at dekkflorstoffet er påkaschert på undersiden på den bitumiserte bane.

4. Bltumenbane ifølge minst et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at dekkflorstoffet består av endeløse filamenter.

5. Bltumenbane ifølge minst et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at dekkflorstoffet og bæreinnlegget av bitumenbanen består av samme råstoff.

6. Bltumenbane ifølge minst et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at dekkflorstoffets råstoff smelter lavere enn bæreinnlegget.

7. Bltumenbane ifølge minst et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at dekkflorets råstoff er en polyester.

8. Bltumenbane Ifølge minst et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at dekkf lor stoff et består av polyetylentereftalat eller polybutylentereftalat.

9. Bltumenbane ifølge minst et av kravene 1 til 4 og 6 til 8 til legning etter sveisefremgangsmåten, karakterisert ved at det påkascherte dekkflorstoff har en flatevekt på 10-40 g/mz , et smeltepunkt er likt eller ligger lavere enn bæreinnlegget og som eventuelt er kalandrert.

10. Polymerbitumenbane ifølge minst et av kravene 1 til 5, 7 og 8 til legning etter bitumenklebefremgangsmåten, karakterisert ved at det påkascherte dekkf lorstof f har en flatevekt på 30-60 g/m2 , et smeltepunkt ligger i et område fra over til noe under bæreinnleggets smeltepunkt og som eventuelt er nålet.

11. Fremgangsmåte til fremstilling av et vannugjennomtrengelig flate av bitumenbaner ved sammensveisning eller ved hjelp av på bitumenbasis arbeidende klebefremgangsmåter, karakterisert ved at det anvendes bitumenbaner som minst på en side er overtrukket med et dekkflorstoff ifølge minst et av de foregående krav.