NO873636L

NO873636L - Et foringsmateriale for roerledninger.

Info

Publication number: NO873636L
Application number: NO87873636A
Authority: NO
Inventors: Masakatsu Hyodo; Koji Kusumoto; Takuji Sokawa
Original assignee: Ashimori Ind Co Ltd
Priority date: 1986-07-18
Filing date: 1987-08-28
Publication date: 1988-01-28
Also published as: NO873636D0; WO1988000528A1; DE3690686T1

Description

Teknisk område

Den foreliggende oppfinnelse angår et foringsmateriale

■for foring av rørledninger, spesielt gassledninger, lednings-vannrørledninger og rørledninger for konstruksjon av kraftpver-føringsledninger eller telekommunikasjonskabler, hovedsakelig slike som er nedlagt i jorden, for det formål å reparere eller forsterke rørledningene.

Teknikkens stand

I senere år blir en fremgangsmåte for å påføre et foringsmateriale på kommunale vannrørledninger, gassledninger og konstruksjonsrørledninger for kraftoverføringsled-ninger eller telekommunikasjonskabler utført med det formål å reparere eller forsterke rørledningene når de er blitt overårige. Fremgangsmåten med å påføre et foringsmateriale utføres på en slik måte at et fleksibelt foringsmateriale i form av et rør som på forhånd er blitt forsynt på sin innvendige overflate med et bindemiddel, blir innført i en rørledning og ført fremad i dette mens foringsmaterialet

vrenges og presses mot rørledningenes innvendige overflate under fluidtrykket, hvorved foringsmaterialets innvendige overflate blir bundet på rørledningens innvendige overflate ved hjelp av bindemidlet. I henhold til denne metode er det unødvendig å grave opp en rørledning over dens fulle lengde. Metoden byr på slike fordeler at forings-arbeidet kan utføres i løpet av kort tid for en lang rørled-ning og kan anvendes for en rørledning med en rekke bend,

og den er således spesielt i de senere år blitt betraktet som en utmerket metode.

Da et foringsmateriale som kan anvendes for denne metode bør være fleksibelt og luftugjennomtrengelig og må oppvise tilstrekkelig styrke i lengderetning og diametral retning med hensyn til rørledningen tatt i betraktning enhver innvirkning som skyldes siging eller jordskjelv som finner sted efter foringen, er en rørformig tekstilkappe med en film av en syntetisk harpiks på dens utvendige overflate hittil blitt anvendt som foringsmaterialet.

Filmlaget av foringsmaterialet skal oppvise for skjellige egenskaper, som fleksibilitet, strekkbarhet i moderat grad og styrke såvel som god varmemotstand, abrasjonsmotstand og ripemotstand.

For et foringsmateriale som skal påføres på kommunale vannforsyningsrørledninger, bør en syntetisk harpiks som det filmaktige lag være spesielt sikker med hensyn til vannets kvalitet. Et materiale som kan anvendes for kommunale vannforsyningsrørledninger må tilfredsstille spesifikasjonene som er utferdiget i de enkelte land, for eksempel de som er utferdiget av Japan Water Works Association (JWWA) når det dreier seg om Japan. I henhold til de spesifikasjoner som er utferdiget av JWWA må materi-alet tilfredsstille den vannkvalitetstest som er definert ved ("Tar Epoxy Resin Paints for Water Works and Method of Coating" (K-115)) hvor spesifikasjonene er detaljert ut-ferdigetmed hensyn til grumsethet, farveskala, forbruksmengde av kaliumpermanganat, forbruksmengde av klor etc. En syntetisk harpiks innen polyolefinserien såvel som en syntetisk harpiks innen fluorserien er spesifisert som et harpiksaktig materiale som danner det filmaktige lag for et foringsmateriale som tilfredsstiller disse spesifikasjoner .

Blant disse syntetiske harpikser er fluorharpiksen meget kostbar og dårligere hva gjelder ekstruderingsegen-skaper, slik at den ikke er egnet som et harpiksaktig materiale for å danne det filmaktige lag av et foringsmateriale for rørledningene. De harpiksaktige materialer for denne anvendelse er derfor i det vesentlige begrenset til en syntetisk harpiks innen polyolefinserien.

Den syntetiske harpiks innen polyolefinserien innbefatter høydensitetspolyethylenharpiks, polyethylenharpiks med middels densitet, lavtetthetspolyethylenharpiks, polypropylenharpiks, polybutenharpiks etc. Imidlertid er andre harpikser enn polyethylen med lav densitet dårligere hva gjelder fleksibilitet, mens polyethylenet med lav densitet er dårligere hva gjelder varighet. Disse harpikser var således ikke nødvendigvis egnede som et materiale for å utgjøre det filmaktige lag av et fåringsmateriale

for rørledninger.

• Teknikkens stand

De foreliggende oppfinnere har allerede som et foringsmateriale for kommunale vannforsyningsrørledninger utviklet et materiale under anvendelse av en lineær polyethylenharpiks med lav densitet eller et materiale under anvendelse av en blanding av polyethylenharpiks og ren styren-ethylen-butylen-styrenharpiks fri for polypropylenharpiks og et oljeaktig stoff for det filmaktige lag (japansk bruksmønsteransøkninger nr. Sho. 58-176565 og 59-44499).

Den lineære polyethylenharpiks med lav densitet anvendt i foringsmaterialet i henhold til den ovennevnte japanske bruksmønstersøknad nr. Sho. 58-176565 er en syntetisk harpiks innen polyolefinserien som hovedsakelig utgjøres av ethylen som fås ved å kopolymerisere ethylen med et cc-olefin. Harpiksen har en densitet av 0,910-0,940 g/cm 3 og tilhører

et polyethylen med lav densitet og har en molekylstruktur som er lik den for en lineær polyethylenharpiks med høy densitet og nesten fri for grenkjeder. Denne lineære polyethylenharpiks med lav densitet har slike egenskaper at strekkfastheten er så høy som ca. 330 kg/cm 2 og er lik den for en polyethylenharpiks med høy densitet, og slik at spennings-sprekkingsmotstandsegenskapen er lengre enn 1000 timer for å oppvise utmerket varighet samtidig som den opp-viser mykhet slik dette gir seg til kjenne i en polyethylenharpiks med lav densitet.

Polyethylen har i alminnelighet god kjemikaliemot-standsegenskap. Hvis polyethylen utsettes for mottagelse av spenning eller holder på spenning på det tidspunkt det be-handles, kan imidlertid polyethylen danne sprekker når det bringes i kontakt med en viss type av væske eller damp.

Dette fenomen er kalt spenningssprekking. Spenningssprekkingsmotstandsegenskapen som det her er vist til blir målt i over-enstemmelse med en prøvningsmetode som er spesifisert i ASTM-D-1693, hvor en polyethylenharpiks får anledning til å motta en viss spenningsmengde i et gitt miljø og hvor mot-standsegenskapene er uttrykt ved den tidsperiode som for- løper før sprekker dannes. Denne egenskap er én av stan-dardene for varighet av polyethylenharpikser og er meget viktig som en karakteristisk egenskap som er nødvendig for rørledninger som vann skal ledes gjennom, spesielt dersom f6ringsmaterialet har mindre diameter enn rørledningene og er presset mot disse ved ekspansjon av f6ringsmaterialets diametre for foring.

Styren-ethylen butylen-styrenharpiksen anvendt for fdringsmaterialet ifølge den ovennevnte japanske bruks-mønstersøknad nr. Sho. 59-44499 blir generelt betegnet som en elastomer innen styrenserien og er en harpiks som har den mest utmerkede gummielastisitet blant de termoplastiske elastomerer som anvendes som erstatning for vulkanisert gummi. Denne styren-ethylen butylen-styrenharpiks er særpreget ved at den restdobbeltbinding er blitt hydrogenert som foreligger i den sentrale gummiblokk til en styren-isopren-ethylenblokkopolymer og at utilstrekkelig stabilitet for kopolymeren overfor varme og værpåvirkning er blitt bemerkelsesverdig forbedret. Styren-ethylen butylen-styrenharpiksen er stabil mot varme og ekstremt fleksibel, slik at harpiksen har egenskaper som er sterkt ønskelige for et materiale for filmen ved foringsmetoden.

Det er imidlertid sjelden at denne styren-ethylen butylen-styrenharpiks blir anvendt alene. I alminnelighet har en kommersielt tilgjengelig "styren-ethylen butylen-styrenharpiks" dårligere spenningssprekkingsmotstandsegenskap og fluiditet, slik at harpiksen blir innarbeidet sammen med polypropylen med god forlikelighet med denne for å forbedre spenningssprekkingsmotstandsegenskapen og med et oljekatig stoff for å forbedre vannflytbarheten og flek-sibiliteten. Som et resultat av prøvninger angående vannets kvalitet har det imidlertid vist seg at en stabili-sator i polypropylenet og det oljeaktige stoff i den ovennevnte kommersielt tilgjengelige '!styren-ethylen butylen-styrenharpiks" siver ut på harpiksens overflate slik at forbruksmengden av klor blir øket på uønsket måte. Denne kommersielt tilgjengelige "styren-ethylen butylen-styrenharpiks" vil herefter bli betegnet som styren-ethylen

butylen-styrenharpiksmaterialet.

• Oppfinnelsens gjenstand

Selv om de ovenfor beskrevne forskjellige nye tekniske midler hittil er blitt foreslått av de foreliggende oppfinnere, var slike tekniske midler fremdeles utilfredsstillende som et materiale for å utgjøre en film av f&rings-materiale for kommunale vannforsynningsrørledninger, og de innbefatter problemer som vil bli beskrevet senere. En lineær polyethylenharpiks med lav densitet anvendt i foringsmaterialet beskrevet i japansk bruksmønstersøknad nr. Sho. 58-176565 er fleksibel sammenlignet med polyethylenharpiks med høy densitet eller polyethylenharpiks med middels densitet, men er ikke en tilfredsstillende fleksibel syntetisk.harpiks på grunn av at dens Shore D-hardhet er ca. 50. Denne harpiks har ikke tilfredsstillende fleksibilitet som et materiale anvendt som en film for et foringsmateriale for foring av rørledninger i overensstemmelse med den ovennevnte metode, og den gjør det vanskeligere å vrenge .f6ringsmaterialet efterhvert som dets diameter blir mindre, slik at fluidtrykket må økes betydelig for å be-virke vrenginq.

En blanding av en styren-ethylen butylen-styrenharpiks og en lineær polyethylenharpiks med lav densitet etc. anvendt i foringsmaterialet beskrevet i japansk bruksmønster-søknad nr, Sho. 59-44499 har for eksempel en Shore D-hardhet av 40 for et blandingsforhold av 50:50 og er fleksibel sammenlignet med den ovenfor beskrevne lineære polyethylenharpiks med lav densitet alene, men er fremdeles utilfredsstillende. En blanding hvori innholdet av styren-ethylen butylen-styrenharpiks er 70% har dårlig ripemotstand og spenningssprekkingsmotstandsegenskaper.

Dessuten har en syntetisk harpiks innen polyolefinserien en slik generisk karakteristisk egenskap at den har dårligere bindekraft og ikke kan bindes tilstrekkelig til en rørformig tekstilkappe.

Den foreliggende oppfinnelse er blitt utviklet for

å løse disse forskjellige problemer, og formålet med denne

er å tilveiebringe et foringsmateriale som tilfredsstiller standarden for vannkvaliteten uten fare for forurensning av vann, spesielt når det påføres på kommunale vannfor-syningsrørledninger, og som er så fleksibelt og lett å

vrenge at det letter foringsarbeiderjog har utmerket ved-hengning til en rørformig tekstilkappe.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse er for å oppnå den ovennevnte gjenstand i henhold til en anordning som vil bli detaljert beskrevet senere. Det første fåringsmateriale tilveiebragt ved den foreliggende oppfinnelse omfatter en rørformig tekstilkappe som på den utvendige overflate er forsynt med en laminert to-lags harpiksaktig film og er særpreget ved at det ytre lag av filmen er sammensatt av en syntetisk harpiks innen polyolefingruppen med en spenningssprekkingsmotstandsegenskap på minsi 1000 timer og ved at det innvendige lag av filmen er sammensatt av (1) en harpiks hvori en ethylenisk umettet carboxylsyre er blitt podet på en ethylenvinylacetatkopolymer eller av (2) en harpiks som utgjøres av 30-70% harpiks hvori en ethylenisk umettet carboxylsyre er blitt podet på en polymer av et a-olefin og 70-30% av et styren-ethylen butylen-styren-harpiks-materiale. Det annet fSringsmateriale som tilveiebringes ved den foreliggende oppfinnelse, omfatter en rørformig tekstilkappe som på sin utvendige overflate er forsynt med en laminert tre-lags harpiksaktig film og er særpreget ved at det ytre lag av filmen er sammensatt av en syntetisk harpiks innen polyolefingruppen med en spenningssprekkingsmotstandsegenskap på minst 1000 timer, idet filmens mellomlag er sammensatt av et styren-ethylen butylen-styrenharpiksmateriale og det innvendige lag av filmen er sammensatt av (1) en harpiks hvori en ethylenisk umettet carboxylsyre er blitt podet på en ethylenvinylacetatcopolymer eller av

(2) en harpiks som utgjøres av 30-70% av en harpiks hvori

en ethylenisk umettet carboxylsyre er blitt podet på en polymer av et a-olefin og 70-30% av et styren-ethylen butylen-styrenharpiksmateriale.

Den rørformige tekstilkappe anvendt i ffiringsmaterialet ifølge den foreliggende oppfinnelse er et materiale som er anvendt innen den ovennevnte vanlig kjente teknikk. Frem-stillingen av f6ringsmaterialet utføres i overensstemmelse med en ekstruderingsformningsmetode som er tilpasset for produkter av denne type. Tykkelsen til filmen av et harpiksaktig materiale som er laminert på den rørformige tekstilkappes utvendige overflate, blir korrekt bestemt under hen-syntagen til diameteren for rørledninger og det harpiksaktige materiales fleksibilitet og mekaniske styrke. Ingen spesiell begrensning foreligger innen de numeriske områder, men fagfolk vil lett forstå områdene ut fra de numeriske verdier som er illustrert i de senere gitte eksempler.

Kortfattet beskrivelse av tegningene

Fig. 1 og 2 er perspektskisser som skjematisk viser fåringsmaterialet ifølge oppfinnelsen for rørledninger.

• Utførelsesform for å utføre oppfinnelsen.'

Som skjematisk vist på Fig. 1 er det første fdringsmateriale ifølge den foreliggende oppfinnelse som kan anvendes for den ovennevnte fåringsmetode særpreget ved at på den utvendige overflate av en rørformig tekstilkappe 1 som er vevet eller strikket med syntetiske fibergarn, er en syntetisk harpiks innen polyolefingruppen med en spenningssprekkingsmotstandsegenskap på minst 1000 timer blitt dannet i form av et ytre lag 2, og den ovennevnte harpiks (1) hvori en ethylenisk umettet carboxylsyre er blitt podet på en ethylen-vinylacetatkopolymer eller den ovennevnte blanding (2) som utgjøres av 30-70% av en harpiks hvori en ethylenisk umettet carboxylsyre er blitt podet på en polymer av a-olefin og av 30-70% av styren-ethylen butylen-styrenharpiksmaterialet,er utformet som et innvendig lag 3 for danne en laminert to-lags film 4. Det annet fdringsmateriale ifølge oppfinnelsen er, som skjematisk vist på Fig. 2, særpreget ved at et tre-lags laminat er dannet ved å anbringe et mellomlag av styren-ethylen butylen-styrenharpiksmaterialet mellom det ytre lag 2 og det indre lag 3 av det ovenfor beskrevne første fdringsmateriale 1.

I ffiringsmaterialet ifølge den foreliggende oppfinn else skal den syntetiske harpiks av a-olefin anvendt som det ytre lag 2 av filmen 4 ha en spenningssprekkingsmotstands-• egenskap på minst 1000 timer, som beskrevet ovenfor. De syntetiske harpikser som tilfredsstiller dette kriterium, innbefatter en høydensitets-polyethylenharpiks med en densitet av minst 0,941 g/cm^, en lineær lavdensitets-polyethylenharpiks med en densitet av 0,910-0,940 g/cm 3, en tverrbundet polyethylenharpiks med en densitet av 0,910-0,940 g/cm 3, 1-polybutenharpiks, etc.

Ethylen-vinylacetatkopolymeren som utgjør et skjelett for den ovenfor beskxevne harpiks (1) som er anvendt for det invendige lag 3, har fortrinnsvis et vinylacetatinnhold av 7-30% da en slik kopolymer har et lavere smeltepunkt og er fleksibel og har utmerket vedhengningsevne. Den ovenfor beskrevne harpiks (1) er laget ved podning av en ethylenisk umettet carboxylsyre, som acrylsyre, methacrylsyre, maleinsyreanhydrid eller et derivat derav, på skjelettet av ethylen-vinylacetatkopolymeren. Harpiksens vedhengningsevne forsterkes ved å innarbeide carboxylgrupper i ethylen-vinylacetatkopolymeren .

Polymerene av a-olefin i harpiksen (2) anvendt i det indre lag 3 er slike med minst 3 carbonatomer, for eksempel polypropylen, 1-polybuten etc. På denne polymer av et a-olefin blir en ethylenisk umettet carboxylsyre, for eksempel acrylsyre, methacrylsyre, maleinsyreanhydrid eller et derivat derav, podet. Harpiksens vedhengningsevne forsterkes ved at a-olefinet bibringes carboxylgrupper.

Den ovenfor beskrevne polymer av a-olefin myknes ved blanding med styren-ethylen butylen-styrenharpiksmaterialet, hvorved dens vedhengningsevne blir forbedret, og samtidig får styren-ethylen butylen-styrenmaterialet forbedret sin spenningssprekkingsmotstandsegenskap slik at det får varighet.

Når de ovennevnte harpikser blandes med hverandre, er blandingsforholdet slikt at den harpiks hvori den ethylenisk umettede carboxylsyre er blitt podet på polymeren av a-olefin, utgjør 30-70%, mens det modifiserte styren-ethylen butylen-styrenharpiksmateriale utgjør 70-30%.

Produksjon av e.t f oringsmateriale utføres, når det er foringsmaterialer i henhold til teknikkens stand, ved å danne

■et filmaktig lag direkte på den utvendige overflate av den rørformige tekstilkappe ved ekstruderingsformning av et syntetisk harpiksaktig materiale og ved å la det syntetiske harpiksaktige materiale trenge inn i den rørformige tekstilkappes tekstur for binding under dannelse av et integrer-ende filmaktig lag på den rørformige tekstilkappe. Det er fordelaktig at et laminert to- eller tre-lags rør av syntetiske harpikser blir dannet på utsiden av den rørformige tekstilkappe 1 ved ekstruderingsformning og at den rørformige tekstilkappes indre derefter blir evakuert for å binde røret av syntetiske harpikser i tett festet tilstand til den utvendige overflate av den rørformige tekstilkappe 1 for derved å danne det filmaktige lag 4.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse utgjøres det ytre lag 2 som efter ledningsføring bringes i kontakt direkte

med et fluid som strømmer gjennom rørledningen, av en syntetisk harpiks av polyolefingruppen som har utmerket spenningssprekkingsmotstandsegenskap. Det ytre lag som er blitt oppnådd, innvirker således ikke på vannkvaliteten selv når foringsmaterialet anvendes for kommunale vannforsyningsrør-ledninger, og det er overlegent hva gjelder hydrolysemot-stand, varmemotstand og ripemotstand. Anvendelsen av det ytre lag 2 kan således effektivt hindre ikke bare forurensning av vann, men også enhver beskadigelse av f6ringsmateri-alet når det føres gjennom en rørledning mens det blir vrengt.

I det annet fSringsmateriale anvendes et ekstremt fleksibelt styren-ethylen butylen-styrenharpiksmateriale som mellomlaget 5 av det filmaktige lag 4, slik at hele det filmaktige lag 4 ikke får forringet fleksibilitet, men der-imot får forbedret varmemotstand selv dersom harpiksbland-ingen får redusert hardhet, men den er spesielt utmerket hva gjelder vedhengningsevne når den anvendes som det innvendige lag 3.

Spesielle utførelsesformer av f6ringsmaterialet som kan anvendes for kommunale vannforsyningsrørledninger med en diameter av 200 mm vil bli illustrert i form av eksempler på den foreliggende oppfinnelse sammen med sammenlignings-eksempler. I hvert eksempel og i hvert sammenligningseksempel ble en rørformig tekstilkappe 1 -laget ved å veve varp og veft i rørformig form på en slik måte at to grupper a. 638 garn hvorav hver var blitt laget ved å sno fire llOOd. polyesterfilamentgarn, ble anvendt som varp, og et garn laget ved innbyrdes snoing av to 1100 d. polyesterfilamentgarn med fire 20S spundne polyestergarn med en snoingstid på 0,79-0,98/cm, ble anvendt som veften og skutt opp med et skuddtall på 62/10 cm av varpene.

For å opprettholde det filmaktige lags 4 klebeevne samtidig med opprettholdelse av fSringsmaterialets styrke foretrekkes det å anvende et spunnet garn som en del av garnene som utgjør den rørformige tekstilkappe 1 som ifølqe dette eksempel.

En spesiell oppbygning av det filmaktige lag 4 som skal dannes på den rørformige tekstilkappes 1 utvendige overflate, er illustrert i hvert eksempel og i hvert sammenligningseksempel.

Eksempel 1

Det ytre lag: En høydensitetspolyethylenharpiks (Hi-zex 500H produsert av Mitsui Petrochemical Co., Ltd., densitet: 0,950 g/cm 3, Shore D-hardhet: 60, smeltepunkt: 132°C, strekkfasthet: 370 kg/cm<2>, bruddforlengelse: 900%, og spenningsprekkingsmotstandsegenskap: >1000 timer).

Det innvendige lag: En harpiks hvori en ethylenisk umettet carboxylsyre er blitt podet på en ethylenvinylacetatkopolymer (Modic 300S produsert av Mitsubishi Petrochemical Co., Ltd., innhold av vinylacetat: 25%, densitet: 0,950 g/cm<3>, Shore D-hardhet: 54, smeltepunkt:88°C, strekkfasthet: 110 kg/cm 2og bruddforlengelse: 850%)

Det filmaktige lags tykkelse: 0,7 mm

Forholdet mellom tykkelsen til det utvendige lag og til det innvendige lag: det utvendige lag/det innvendige lag = 1/1.

Eksempel 2

Det ytre lag: En lineær lavdensitetspolyethylenharpiks (Ultzex 2021L produsert av Mitsui Petrochemical Co., Ltd., densitet: 0,918 g/cm<3>, Shore D-hardhet: 50, smeltepunkt: 120°C, strekkfasthet: 330 kg/cm3, bruddforlengelse: 740% og spenningssprekkingsmotstandsegenskap:

>1000 timer)

Det innvendige lag: Harpiksen hvor en ethylenisk umettet carboxylsyre er blitt podet på en ethylenvinylacetatkopolymer (som beskrevet ovenfor).

Det filmaktige lags tykkelse: 0,7 mm

Forholdet mellom tykkelsen til det ytre lag og det indre lag: det ytre lag/det indre lag = 1/1.

Eksempel 3

Det ytre lag: En tverrbundet lavdensitetspolyethylenharpiks (Linklon XLE700A produsert av Mitsubishi Petrochemical

3

Co., Ltd., densitet: 0,928 g/cm , Shore D-hardhet: 53, strekkfasthet: 200 kg/cm<2>, bruddforlengelse: 500% og spenningssprekkingsmotstandsegenskap: >1000 timer)

Det innvendige lag: Harpiksen hvor en ethylenisk umettet carboxylsyre er blitt podet på en ethylenvinylacetatkopolymer (som beskrevet ovenfor)

Det filmaktige lags tykkelse: 0,7 mm

Forholdet mellom det ytre lags tykkelse og det indre lags: det ytre lag/det indre lag = 1/1.

Eksempel 4

Det ytre lag: En 1-polybutenharpiks (Witron 1210A pprodusert av Adeka Argus Chemical Co., Ltd., densitet 0,905 g/cm°, Shore D-hardhet: 52, smeltepunkt: 115°C, strekkfasthet: 288 kg/cm 2, bruddforlengelse: 350% og spenningssprekkingsmotstandsegenskap: >5000 timer)

Det indre lag: Harpiksen hvor en ethylenisk umettet carboxylsyre er blitt podet på en ethylenvinylacetatkopolymer (som beskrevet ovenfor)

Det filmaktige lags tykkelse: 0,7 mm

Forholdet mellom det ytre lags tykkelse og det indre

lags :

det ytre lag/det indre lag = 1/1.

Eksempel 5

Det ytre lag: Høydensitetspolyethylenet (som beskrevet ovenfor).

Mellomlaget: en styren-ethylen butylen-styrenharpiks (Rabalon ME6302 produsert av Mitsubishi Petrochemical Co., Ltd., densitet: 0,90 g/cm 3, Shore A-hardhet: 68, smeltepunkt: 130°C, strekkfasthet:.161 kg/cm og bruddforlengelse: 850%)

Det indre lag: Harpiksen hvori en ethylenisk umettet carboxylsyre er blitt podet på en ethylenvinylacetatkopolymer (som beskrevet ovenfor)

Det filmaktige lags tykkelse: 0,7 mm

Forholdet mellom tykkelsen til det ytre lag/mellomlaget/det indre lag = 1/1/1.

Eksempel 6

Det ytre lag: Den lineære lavdensitetspolyethylenharpiks (som beskrevet ovenfor)

Mellomlaget: Styren-ethylen butylen-styrenharpiksen

(som beskrevet ovenfor)

Det innvendige lag: Harpiksen hvori en ethylenisk umettet carboxylsyre er blitt podet på en ethylenvinylacetatkopolymer (som beskrevet ovenfor)

Det filmaktige lags tykkelse: 0, 7 mm

Forholdet mellom tykkelsen til det ytre lag/mellomlaget/det innvendige lag = 1/1/1.

Sammenliqningseksempel 1

Ett enkelt lag av høydensitetspolyethylenharpiksen

(som beskrevet ovenfor)

Sammenligninqseksempel 2

Ett enkelt lag av den lineære lavdensitetspolyethylenharpiks (som beskrevet ovenfor)

Sammenligningseksempel 3

Ett enkelt lag av en harpiks som utgjordes av en 50:50

.. blanding av en lineær lavdensitetspolyethylenharpiks og en styren-ethylen butylen-styrenharpiks (Rabalon 9200°C produsert av Mitsubishi Petrochemical Co., Ltd., densitet: 0,92 g/cm<3>, Shore D-hardhet: 40, smeltepunkt: 130°C, strekkfasthet: 270 kg/cm2, bruddforlengelse: 750% og spenningssprekkingsmotstandsegenskap: minst 1000 timer)

Eksempel 7

Det ytre lag: En høydensitetspolyethylenharpiks (Hi-zex 500H produsert av Mitsui Petrochemical Co., Ltd., densitet: 0,950 g/cm<3>, Shore D-hardhet, bruddforlengelse: 900% og spenningssprekkingsmotstandsegenskap: minst 1000 timer).

Det innvendige lag: En harpiks som utgjordes av en 50:50 blanding av en harpiks hvor en ethylenisk umettet carboxylsyre var blitt podet på polypropylen, og styren-ethylen butylen-styrenharpiksmaterialet (Modic F-300V produsert av Mitsubishi Petrochemical Co., Ltd., poly-propylenets molekylvekt: flere titusener til tohundrede'tusen, bibringelsesgrad av carboxylsyren: 1-15%, densitet: 0,89 g/cm<3>, Shore A-hardhet: 70, smeltepunkt: 130°C, strekkfasthet: 65 kg/cm<2>og bruddforlengelse: 500%).

Filmens samlede tykkelse: 0,7 mm

Forholdet mellom tykkelsen til det ytre lag og det

indre lag:

Det ytre lag/det indre lag = 1/1.

Eksempel 8

Det ytre lag: En lineær lavdensitetspolyethylenharpiks (Ultzex 2021L produsert av Mitsui Petrochemical Co., Ltd., densitet: 0,918 g/cm 3, Shore D-hardhet: 50, smeltepunkt: 120°C, strekkfasteht: 330 kg/cm<2>, bruddforlengelse: 740% og spenningssprekkingsmotstandsegenskap:

minst 1000 timer).

Det indre lag: Harpiksen utgjordes av en 50:50 blanding av harpiksen hvor en ethylenisk umettet carboxyl syre var blitt podet på polypropylen, og styren-ethylen butylen-styrenharpiksmaterialet (det samme som i det oven-

. stående eksempel 7).

Filmens samlede tykkelse: 0,7 mm

Forholdet mellom tykkelsen til det ytre lag og til

det indre lag:

Det ytre lag/det indre lag = 1/1.

Eksempel 9

Det ytre lag: En tverrbundet lavdensitetspolyethylenharpiks (Linklon XLE 700A produsert av Mitsubishi Petrochemical Co., Ltd., densitet: 0,928 g/cm 3. Shore D-hardhet: 50 og spenningsprekkingsmotstandsegenskap: minst 100 0 timer).

Det indre lag: Harpiksen utgjordes av en 50:50 blanding av harpiksen hvor en ethylenisk umettet carboxylsyre var blitt podet på polypropylen, og styren-ethylen butylen-styrenharpiksmaterialet (det samme som i det foregående eksempel 7).

Filmens samlede tykkelse: 0,7 mm

Forholdet mellom tykkelsen til det ytre lag og til

det indre lag:

Det ytre lag /det indre lag = 1/1.

Eksempel 10

Det ytre lag: En 1-polybutenharpiks (Witron 1210A produsert av Adeka Argus Chemical Co., Ltd., densitet:0,905 g/cm<3>, Shore D-hardhet: 52, smeltepunkt: 115°C, strekkfasthet 288 kg/cm 3, bruddforlengelse: 350% og spenningssprekkmgs-motstandsegenskap: minst 5000 timer)

Filmens samlede tykkelse: 0,7 mm

Forholdet mellom tykkelsen til det ytre lag og til

det indre lag: det ytre lag/det indre lag = 1/1.

Eksempel 11

Det ytre lag: Høydensitetspolyethylenharpiksen (den samme som i det foregående eksempel 7).

Mellomlaget: Styren-ethylen butylen-styrenharpiksmaterialet (Rabalon ME 6302 produsert av Mitsubishi Petrochemical Co., Ltd., densitet: 0,90 cm<3>, Shore A-hardhet: 68, smeltepunkt: 130°C, strekkfasthet: 161 kg/cm og bruddforlengelse: 850%)

Filmens samlede tykkelse: 0,7 mm

Forholdet mellom tykkelsen til hvert lag: Det ytre lag/mellomlaget/det indre lag = 1/1/1.

Eksempel 12

Det ytre lag: Den lineære lavdensitetspolyethylenharpiks (den samme som i det foregående eksempel 8).

Mellomlaget: Styren-ethylen butylen-styrenharpiksmaterialet (det samme som i det foregående eksempel 11).

Filmens samlede tykkelse: 0,7 mm

Forholdet mellom tykkelsen for hvert lag: Det ytre lag/mellomlaget/det indre lag= 1/1/.

Oppførselsprøvning

(a) Karakteristiske egenskaper for hver harpiks

Hardhet: Shore D-hardhet eller Shore A-hardhet for hver harpiks ble målt i overensstemmelse med ASTM-D-2240.

Densitet: Målingen ble foretatt i overensstemmelse med JIS-K-7122 (g/cm<3>).

Strekkfasthet og bruddforlengelse: Målingen ble foretatt i overensstemmelse med ASTM-D-6381 (kg/cm 2, %)

Spenningssprekkingsmotstandsegenskap for harpiksen

som utgjorde det ytre lag; Målingen ble foretatt i overensstemmelse med ASTM-D-1693 (time)

Mykningspunkt (Vicat-mykningspunkt): Målingen ble foretatt i overensstemmelse med ASTM-D-1525 (°C)

(b) Karakteristiske egenskaper for laminatet

Et laminat ble laget ved ekstruderingsformning av bare det filmaktige lag i hvert eksempel under de samme be-tingelser som ved produksjon av ffiringsmaterialer. Laminatets strekkfasthet og bruddforlengelse ble derefter målt i over-

2

ensstemmelse med ASTM-D-6381 (kg/cm , %).

(c) Karakteristiske egenskaper for f6ringsmaterialet

FQringsmaterialet forsynt med det filmaktige lag illustrert i hvert eksempel og i hvert sammenligningseksempel ble fremstilt og prøvet for å måle dets karakteristiske egenskaper. Ifølge "eksemplene ble den rørformige tekstilkappe evakuert umiddelbart efter ekstrudering av laminat-røret, slik at laminatet ikke kunne bringes i nær kontakt med den rørformige tekstilkappes ytre overflate og bli bundet til denne. I henhold til sammenligningseksemplene fikk den syntetiske harpiks trenge inn i den rørformige tekstilkappe fra dens ytre overflate under dannelse av et filmaktig lag på denne, hvorved hvert foringsmateriale ble oppnådd.

Temperatur anvendt for varmemotstand: Vanndamp ble innført i fSringsmaterialet, og temperaturen (°C) som det filmaktige lag ble bragt til, ble målt.

Forbruksmengde av kaliumpermanganat: Målingen ble foretatt i overensstemmelse med spesifikasjonen i henhold til JWWA-K-115 (mg/l).

Forbruksmengde av restklor: Målingen ble foretatt

i overensstemmelse med spesifikasjonen i henhold til JWWA-K-115 (ppm).

Avflakingsstyrke:Avflakingskraften (kg/25 mm bredde) mellom det rørformige fSringsmateriale og det filmaktige lag ble målt ved 180° avflaking.

Ripemotstandsegenskap: Fdringsmaterialet ble påført på overflaten av en jernledning med en diameter av 400-500 mm, og et tekstilbelte med en belastning på 500 kg ble påført på foringsmaterialet på en slik måte at beltet ble bragt i kontakt med fåringsmaterialet over lengden innenfor området 5-10 cm. Beltet fikk derefter gli over 50 m med en hastighet på 10 m/min for å undersøke- beskadigelsesgraden for det filmaktige lag.

Trykk for selvløpende utvrenging, Foringsmaterialet ble vrengt over 5 m under fluidtrykk, hvorved det minste fluidtrykk (kg/cm 2 som var nødvendig for utvrenging, ble målt. Resultatet av målingene gjort ovenfor er gjengitt i

Tabellene 1 og 2.

Prøvninq av yannkvali.teten

Prøvninger ble under anvendelse av prøvestykker av det filmaktige lag av foringsmaterialet og av ledningen foret med foringsmaterialet utført i overensstemmelse med JWWA-K-115 for å undersøke grumsethet, farveskala, forbruksmengde av kaliumpermanganat, forbruksmengde av restklor, mengder av fenoler, aminer og cyan, lukt og smak.

Resultatet av prøvningene er vist i Tabell 3.

Foringsmaterialet ifølge oppfinnelsen er fleksibelt og har en utmerket vedhengningsevne som virker mellom den rørformige tekstilkappe 1 og det filmaktige lag 4. Dersom foringsmater.ialet anvendes for den ovenfor beskrevne fåringsmetode, blir foringsmaterialet derfor lett utvrengt uten å forårsake noen beskadigelse av det filmaktige lag 4 eller uten at det avflakes fra den rørformige tekstilkappe 1. Når bindemidlet anvendt i det ovenfor beskrevne foringsmateriale oppvarmes for å påskynde herding, blir det innvendige lag smeltet og trenger inn i den rørformige tekstilkappes 1 tekstur, hvorved eventuell påkjenning forårsaket i harpiksen for det ytre lag kan unngås. Som vist på Fig. 1 blir derfor vedhengningskraften som virker mellom den rør-.formige tekstilkappe 1 og det filmaktige lag 4, ikke betydelig redusert selv ved forhøyelse av temperaturen.

Dessuten finner delaminering ikke sted mellom de enkelte lag i det filmaktige lag 4, slik at en lednings-føring med utmerket varighet kan oppnås for en lengre tidsperiode .

Industriell anvendbarhet

Foringsmaterialet ifølge oppfinnelsen for rørledninger er fleksibelt og har moderat strekkbarhet og utmerket

mekanisk styrke og vedhengningsevne sammen med varmemotstand, abrasjonsmotstand og ripemotstand (spenningssprekkdannelses-motstand). Dessuten tilfredsstiller foringsmaterialet full-stendig sikkerhetsforskriftene for vannkvaliteten når det anvendes for kommunale vannforsyningsrørledninger. Foringsmaterialet er således meget anvendbart fordi det er egnet for reparasjon eller forsterkning av kommunale vannfor-syningsrørledninger og også gassledninger såvel som rørled-ninger for bygging av kraftoverføringsledninger og tele-kommunikas jonskabler .

Claims

1. Rørformig foringsmateriale for rørledninger, som kan anvendes i en ledningsforingsmetode hvor et fleksibelt, rør-formig foringsmateriale innføres i en rørledning fra én ende av denne til den annen ende av denne mens det rørformige foringsmateriale vrenges ut under fluidtrykk for derved å binde den innvendige overflate av det rørformige foringsmateriale mot rørledningens innvendige overflate for å be-virke ledningsføring, og som omfatter en rørformig tekstilkappe vevet eller strikket med syntetiske fibergarn som på sin utvendige overflate er forsynt med en laminert to-lags harpiksaktig film, karakterisert ved at filmens ytre lag utgjøres av en syntetisk harpiks innen polyolefingruppen med en spenningsprekkdannelsesmotstandsevne av minst 1000 timer og at filmens innvendige lag utgjøres av (1) en harpiks hvori en ethylenisk umettet carboxylsyre er blitt podet på en ethylen-vinylacetatkopolymer eller av (2) en harpiks som utgjøres av 30-70% av en harpiks hvori en ethylenisk umettet carboxylsyre er blitt podet på en polymer av et a-olefin og 70-30% av et styren-ethylen butylen-styrenharpiksmateriale.

2. Ffiringsmateriale ifølge krav 1, hvor den syntetiske harpiks innen polyolefingruppen er en lineær høydensitets-polyethylenharpiks.

3. Fdringsmateriale ifølge krav 1, hvor den syntetiske harpiks innen polyolefingruppen er en lineær lavdensitetspolyethylenharpiks.

4. Foringsmateriale ifølge krav 1, hvor den syntetiske harpiks innen polyolefingruppen er en tverrbundet polyethylenharpiks .

5. Fdringsmateriale ifølge krav 1, hvor den syntetiske harpiks innen polyolefingruppen er 1-polybutenharpiks.

6. Rørformig f6ringsmateriale for rø rledninger, som kan anvendes for en ledningsffiringsmetode hvor et fleksibelt ■rørformig fdringsmateriale innføres i en rørledning fra én ende av denne til den annen ende av denne-mens det rør-formige f6ringsmateriale vrenges ut under fluidtrykk for derved å binde det rø rformige f6ringsmateriales innvendige overflate mot rørledningens innvendige overflate for å be-virke ledningsfdring, og som omfatter en rørformig tekstilkappe som er vevet eller strikket med syntetiske fibergarn og som på sin ytre overflate er forsynt med en laminert tre-lags harpiksaktig film, karakterisert ved at det ytre lag av filmen utgjøres av en syntetisk harpiks innen polyolefingruppen med en spenningssprekkdannelsesmotstandsevne på minst 1000 timer, at filmens mellomlag utgjøres av et styren-ethylen butylen-styrenharpiksmateriale og at filmens innvendige lag utgjøres av (1) en harpiks hvori en ethylenisk umettet carboxylsyre er blitt podet på en ethylen-vinylacetatkopolymer eller av (2) en harpiks som utgjøres av 30-70% av en harpiks hvori en ethylenisk umettet carboxylsyre er blitt podet på en polymer av et a-olefin og 70-30% av et styren-ethylen butylen-styrenharpiksmateriale.

7. FQringsmateriale ifølge krav 6, hvor den syntetiske harpiks innen polyolefingruppen er en hø ydensitetspoly-ethylenharpiks.

8. Ffiringsmateriale ifølge krav 6, hvor den syntetiske harpiks innen polyolefingruppen er en lineær lavdensitetspolyethylenharpiks.

9. Ffiringsmateriale ifølge krav 6, hvor den syntetiske harpiks innen polyolefingruppen er en tverrbundet polyethylenharpiks .

10. FOringsmåteriale ifølge krav 6, hvor den syntetiske harpiks innen polyolefingruppen er 1-polybutenharpiks.