NO875349L - Fremgangsmaate og anordning ved arbeidsmaskin. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en anordning av den type som er angitt i innledningen til patent-kravene.

I en arbeidsmaskin inngår vanligvis et antall trykkmediumpåvirkede sylindere og motorer (pneumatiske/-hydrauliske). Spesielt har en hydraulisk gravemaskin vanligvis hydrauliske sylindere for blant annet graveaggregatets bom-, skaft- og skuffbevegelse og for gravebladbevegelse, samt hydrauliske motorer (hydraulmotorer) for svingebevegelse og fremdrift. Vanligvis reguleres trykkmiddeltilførselen fra trykkilden til den respektive sylinder eller motor ved hjelp av et manøversystem hvis servotrykk påvirker den respektive sylinders eller motors hovedventiler. Under et akselerasjons-forløp ved hjelp av de nevnte sylindere eller motorer oppstår det, når en myk start av bevegelsen ønskes, et lavere arbeidstrykk enn ved maksimal akselerasjon, samtidig som det benyttes en liten, fra en pumpe tilgjengelig strøm eller strømnings-mengde (svensk: flode).

I denne forbindelse oppstår unødige effekttap.

Formålet med oppfinnelsen er å fjerne de ovenfor omtalte ulemper, og dette formål oppnås ved hjelp av den fremgangsmåte som er nærmere definert i den kjennetegnende del av de etterfølgende patentkrav.

Oppfinnelsen angår også en anordning av den type som er angitt i innledningen til de etterfølgende krav. Anordningen har de særtrekk som er angitt i den karakterise-rende del av anordningskravene.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser en konvensjonell anordning for manøvrering og drift av en hydraulmotor, fig. 2 viser en sådan anordning for en tilsvarende hydraulsylinder, fig. 3

og 4 viser pumpekarakteristikker for en vanlig forekommende, effektregulerende pumpe, mens fig. 5 angår en trykkregulerende pumpe, fig. 6, 7, 8, 9, 10 og 11 viser skjematisk forbindelsen mellom arbeidstrykk og strøm (strømningsmengde) til en forbruker (sylinder/motor) under et akselerasjonsfor-løp, fig. 12, 19, 20, 21, 22, 23, 24 og 28 viser forskjellige

utførelser av oppfinnelsen, og fig. 13, 14, 15, 16, 17, 18, 25, 26 og 27 viser forskjellige delutførelser av oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en vanlig forekommende anordning for manøvrering og drift av en hydraulisk motor (hydraulmotor) som er spesielt beregnet for svinging av en gravemaskins overdel. Anordningen utgjøres av en i et pumpesystem 100 inngående, av en motor M drevet hydraulpumpe 101 med stillbar fortrengning, et hydraulmotorsystem 250 bestående av en hydraulmotor 251 med tilbakeslagsventiler 252, 253, 254,

255, en trykkbegrensningsventil 256, en hydraulledning 259 samt hydraulledninger 231, 232 som er tilkoplet til en hovedventil 201, et manøversystem 300 bestående av styre-trykkventiler 302, 303 for påvirkning av en manuelt påvirkbar styrespak 320 og trykksetting av styre(manøver)-ledninger 310 og 311, samt en tilhørende servopumpe 301 og en trykkbegrensningsventil 305, en arbeidspumpeledning 220 med en tilhørende trykkbegrensningsventil 205 og tilhørende gren-ledninger 223, 224 til hovedventilen 201, rundpumpingsled-ninger 226, 227 samt en returledning 225 og en tank 202.

I det viste hydraulsystem er, foruten for pumpesystemet 100, hydraulledninger tilhørende arbeidshydraulikken 200 heltrukne, mens manøversystemets styre(manøver)-ledninger 310, 311, med hvilke hovedventilen 201 og derved arbeidshydraulikken påvirkes, er strektegnede.

Hydraulmotoren 561 bringes til å rotere i den ene eller den andre retning ved hjelp av trykkmediumtilførsel henholdsvis drenering via ledningene 231 og 232 som er forbundet med hovedventilen 201. Den viste sleid i hovedventilen befinner seg i en nøytral midtstilling og kan ved forskyvning helt eller delvis i den ene eller den andre retning tilkople ledningene 231, 232 til pumpe eller tank. Forskyvning av hovedventilens 201 sleid skjer ved hjelp av et servosystem som ved hjelp av ledningene 310 og 311 er koplet til hovedventilen 201. Ledningen 310 er koplet til styretrykkventilen 302, mens ledningen 311 er koplet til styretrykkventilen 303. Styretrykkventilene får konstant trykk fra servopumpen 301. Av figuren fremgår at man ved manuell påvirkning av styrespaken 320 kan tilveiebringe et manøvertrykk Pservo av en størrelse som avhenger av spakutslaget, i ledningene 310, 311 til hovedventilen<2>o1 for å forårsake varierende forskyvning av ventilsleiden i den ene eller den andre retning. Avhengig av forskyvningens størrelse fås mer eller mindre strøm til hydraulmotoren 251, slik at rotasjonshastigheten av dens utgangsaksel kan varieres.

Det beskrevne arrangement er helt konvensjonelt. For å få hydraulmotoren 251 til å rotere en viss bestemt masse, spesielt svinging av en gravemaskins overdel, med en ønsket hastighet, manøvreres sleiden i hovedventilen 201 ved hjelp av styrespaken 320 for oppnåelse av en tilsvarende oljestrøm qvtil hydraulmotoren 251. Det for svingingen nødvendige arbeidstrykk er avhengig av nødvendig moment for akselerasjon av bevegelsen samt forekommende friksjonstap. Arbeidstrykket og dermed akselerasjonen kan varieres ved hjelp av forskjellige sleidstillinger for sleiden i hovedventilen 201. Under akselerasjonsforløpet medgår det mindre strøm qvtil hydraulmotoren 251 ved akselerasjonens begynnelse enn ved akselerasjonens slutt.

For en fagmann er det selvsagt lett å innse at det som hittil ved hjelp av fig. 1 er beskrevet i tilknytning til hydraulmotorsystemet 250 med hydraulmotoren 251, også gjelder for en konvensjonell stempel-sylinderanordning 210 med ledningsforbindelser 231, 232 til hovedventilen 201 ifølge fig. 2. Det som også i fortsettelsen behandles og eksemplifiseres ved hjelp av hydraulmotoren 251 i hydraulmotorsystemet 250, gjelder selvsagt også for en tilsvarende stempel-sylinderanordning 210.

Det på fig. 1 og 2 i forbindelse med oppfinnelsen benyttede pumpesystem 100 utgjøres av en pumpe 101 med variabelt innstillbart slagvolum samt et tilhørende regule-ringssystem for oppnåelse av passende pumpekarakteristika. Pumpesystemet utgjøres her av pumpen 101, et innstillingsorgan 102, en stempel-sylinderenhet 110, 111, en strupeventil 136, en ventil 130, en manuelt forspennbar fjær 131, en reguleringsenhet 120 med et innstillingsorgan 701, samt tilhørende ledninger 103, 104, 105, 106, 107, 108, 109.

Avhengig av reguleringsenhetens 120 oppbygning fås forskjellige pumpekarakteristika.

Enheten 120 utgjøres vanligvis av en eller annen hydraulmekanisk anordning som påvirker innstillingsorganet 1 02 .

Enheten 120 angår også eventuelle forekommende, elektromekaniske eller elektrohydraulmekaniske anordninger som ved hjelp av påvirkning av innstillingsorganet 102 eller et annet organ innstiller pumpens 101 slagvolum. Foruten manuell forinnstilling kan det også forekomme elektriske eller hydrauliske styresignaler som påtrykkes reguleringsenheten 120. Dette er eksemplifisert i pumpesystemet 100 ved hjelp av et på enheten 120 virkende, ved hjelp av en pil representert innstillingsorgan 701. Eksempelvis utgjøres innstillingsorganet 701 normalt av en manuelt påvirkbar skrueanordning eller av en proporsjonal-magnetenhet som påtrykker et elektrisk inngangssignal som påvirker forspenningen av en fjær 121. Hvordan selve reguleringsenheten 120

er oppbygget eller anordnet, kan det her bortses fra da dette ikke utgjør oppfinnelsen.

Som eksempel på en pumpekarakteristikk ved effekt-regulering (produktet av arbeidstrykk og slagvolum holdes konstant) henvises til den forenklede forbindelse på fig. 3 mellom arbeidstrykk p og strøm qvved et antatt, konstant pumpeturtall n.

Reguleringen skjer her på følgende måte:

Over et forinnstilt trykk p-](effektreguleringens begynnelse) reguleres strømmen i forhold til arbeidstrykket p slik at produktet av strøm qvog arbeidstrykk p i praksis blir på

det nærmeste konstant. Ved arbeidstrykk under det forinnstilte trykk pi arbeider pumpen med konstant, maksimalt slagvolum. Trykket pi forinnstilles vanligvis ved at fjæren 121 forspennes manuelt ved hjelp av en justerskrue i pumpen. Denne justering og dermed regulering av effektreguleringens begynnelse pi kan også tenkes å skje ved hjelp av elektrisk eller hydraulisk påvirkning.

Dersom pumpesystemet 100 er forsynt med en ventil 130 som er innkoplet i pumpesystemets 100 hydraulikk, bringes ventilen 130 - avhengig av ventilfjærens 131 forspenning - ved et arbeidstrykk som tilsvarer fjærforspenningen, til å tilkople begge sider I og II av innstillingsstemplet 111 til arbeidstrykkledningen 103. Herved fås en trykkregulering og derved en avskjæring (begrensning) av effektreguleringskurven ifølge fig. 3 ved trykketP2ifølge fig. 4. En trykkbegrens-ning (trykkavskjæring) oppnås således når det av pumpen tilveiebrakte arbeidstrykk ifølge effektreguleringskurven oppnår et forutbestemt arbeidstrykkP2, hvorved trykket holdes på det nærmeste konstant. TrykkreguleringsnivåetP2varieres vanligvis i kjente pumpesystemer ved hjelp av forspenning av den nevnte fjær 131 som påvirker ventilens 130 åpningstrykk. Denne ventil 130 inngår vanligvis integrert i pumpehuset i forekommende, kjente pumpesystemers 100 pumpehus.

Dersom pumpesystemet 100 mangler reguleringsenheten 120 med tilhørende tilkoplinger til hydraulledningene 106 og 104, tilveiebringes ved hjelp av ventilen 130 den kjente, trykkregulerende pumpe med en pumpekarakteristikk som er forenklet gjengitt på fig. 5.

I det som eksempel viste pumpesystem 100 kan alternativt innstillingsstemplet 111 påvirkes av trykkmedium fra en proporsjonalventil eller proporsjonalventiler som inngår i en elektrisk eller elektrohydraulisk regulerings-krets, hvis inngangssignaler eksempelvis utgjøres av signaler som svarer til pumpens 101 arbeidstrykk og ønsket trykkreguleringsnivåP2. Således kan innstillingen av trykkreguleringsnivået skje på annen måte enn hva som er vist i det beskrevne pumpesystem 100. Hvordan selve reguleringen av ønsket eller innstilt trykkreguleringsnivåP2og derved endringen av pumpens 101 pumpefortrengning tilveiebringes, kan det her bortses fra da dette ikke utgjør oppfinnelsen. Av interesse for oppfinnelsen er bare det innstillingsorgan ved hjelp av hvilket pumpesystemets 100 trykkreguleringsnivå og effektregulerings-begynnelse kan endres. Innstillingsorganet kan herved tilføres manuelle, elektriske, pneumatiske eller hydrauliske signaler som er nødvendige for endringen. Alternativt kan pumpesystemet 100 være utstyrt med en regu-leringskrets/reguleringsenhet hvor de nevnte innstillings- signaler (trykknivåinnstillingssignaler) direkte påtrykkes denne reguleringskrets/reguleringsenhet.

Anordningen ifølge oppfinnelsen har midler for midlertidig, automatisk å påvirke pumpesystemets 100 trykkreguleringsnivå p2. Et eksempel på et av oppfinnelsen benyttet pumpesystem 100 utgjøres av en pumpe eller pumper med variabelt innstillbar fortrengning (ofte betegnet stillbar pumpe) som er forsynt med en trykkregulator eller en trykk- og effektregulator. Disse pumper betegnes i den foreliggende beskrivelse som trykkregulerende pumper eller kombinerte trykk- og effektregulerende pumper.

Ved trykkregulering reguleres strømmen slik at trykket holdes konstant på en forinnstilt verdi. Under det forinnstilte trykk arbeider pumpen med konstant slagvolum,

se fig. 5. Den trykkregulerte pumpes maksimumstrykkP2varieres ved hjelp av forspenningen av ventilens 130 fjær 131. Således utgjøres den effektregulerende pumpe ved trykk-begrensningsnivået (trykkavskjæringsnivået)P2av en trykk-regulert pumpe.

De tidligere nevnte ulemper anskueliggjøres skjematisk ved hjelp av fig. 6, 7, 8 og 9 under anvendelse av to vanlig forekommende pumpesystemer 100. Figurene viser pumpe-strøm qvog arbeidstrykk p ved akselerasjonens begynnelse (a), midte (b) og slutt (c). De horisontalt skraverte arealer anskueliggjør den for svingingen (rotasjonen) benyttede effekt, og de vertikalt skraverte arealer anskueliggjør oppstått effekttap på grunn av ikke-utnyttet overskuddsstrøm.

Dersom eksempelvis pumpesystemet 100 bare utgjøres av en pumpe med fast fortrengning (deplasement), kan en stor del av oppstått overskuddsstrøm til hydraulmotoren 251 ved stort styrespakutslag komme til å passere til tanken via trykkbegrensningsventilen 256. Overskuddsstrømmen multiplisert med arbeidstrykket p utgjør her et effekttap, se fig. 6a, 6b og 6c.

Dersom man ved anvendelse av ovenstående pumpe med fast fortrengning utfører en langsom (myk) akselerasjon på grunn av lite styrespakutslag, oppnås eksempelvis et arbeidstrykkP4. Det antatte arbeidstrykkP4er selvsagt lavere enn det maksimalt mulige arbeidstrykk pmax. Det oppståtte effekttap anskueliggjøres i fig. 7.

Dersom pumpesystemet 100 utgjøres av en trykkregul<ert>pumpe, dvs. en pumpe med variabel fortrengning og trykkregulator, med et fast innstilt, maksimalt trykkreguleringsnivå på pmaxved hjelp av eksempelvis forspenning av fjæren 131, fås det ved stort spakutslag ingen effekttap på grunn av overskuddsstrøm til motoren, ettersom strømmen reguleres av pumpesystemet, se fig. 8.

Dersom den samme trykkregulerende pumpe benyttes ved en langsom (myk) akselerasjon forårsaket av et lite styrespakutslag, oppnås eksempelvis et arbeidstrykkP4. Også her er selvsagt arbeidstrykketP4lavere enn det maksimalt mulige arbeidstrykk pmax. Oppstått effekttap anskueliggjøres ved hjelp av den horisontale skravering på fig. 9.

I motsetning til ovenstående, eksemplifiserte akselerasjonsforløp med et vanlig forekommende pumpesystem tillater oppfinnelsen en overskuddsfri strøm eller en såkalt tapsfri akselerasjon. Dette formål oppnås ved at det er tilveiebrakt midler for under akselerasjonsforløpet å påvirke den eller de anordninger som i pumpesystemet 100 regulerer den av pumpen 101 avgitte strøm. Eksempler på sådanne pumpesystemer 100 utgjøres av en bare trykkregulerende pumpe eller en kombinert trykk- og effektregulerende pumpe. Anordningen ifølge oppfinnelsen har midler for både å regulere det ovennevnte pumpesystems 100 effektreguleringsbegynnelse og trykkreguleringsnivå pmax, eller bare trykkreguleringsnivå Pmax» under akselerasjonsforløpet.

Den skjematiske forbindelse mellom pumpestrømmen qvog arbeidstrykket p for en trykkregulerende pumpe med variabelt trykkreguleringsnivå pmaxunder et akselerasjons-forløp er i likhet med tidligere anskueliggjort på fig. 10 ved fullt styrespakutslag og på fig. 11 ved langsom (myk) akselerasjon. Noen overskuddsstrøm forekommer ikke. Det samme forhold oppnås ved anvendelse av en kombinert effekt-og trykkregulerende pumpe. Ved anvendelse av en effektregulerende pumpe tillates også ytterligere reduksjon av effekt-forbruket ved hjelp av samtidig variabel innstilling av effektreguleringens begynnelse ved hjelp av innstillingsorganet 701. Vanligvis utgjøres innstillingsorganet av en skrue eller en proporsjonalmagnet som direkte eller indirekte forspenner en fjær i reguleringsenheten 120.

En hydraulisk anordning som er spesielt beregnet for svinging av en gravemaskins overdel under anvendelse av ovenstående fremgangsmåte for regulering av en arbeidspumpes trykkreguleringsnivå, er vist på fig. 12. Den for svingingen benyttede grunnutførelse stemmer overens med anordningen ifølge fig. 1, bortsett fra at den vanligvis forekommende og her i utførelseseksemplene benyttede rundpumping av hydrau-likkolje, som skjer eksempelvis fra pumpeledningen 220 til tanken 202 via ledningene 226, 227 og hovedventilen 201, momentant avbrytes ved den benyttede hovedventils sleidbevegelse i den ene eller den andre retning.

Det nye i den hydrauliske anordning består i at fjærens 121 forspenning for innstilling av pumpens trykkreguleringsnivå

P2påvirkes av manøversystemets servotrykk. Fjærens 131 forspenning varieres ved at et stempel 241 i en stempel-sylinderanordning 242, hvis sylinderende I trykksettes via en styreledning (manøverledning) 401 og en vekselventil 410, ved hjelp av ledninger 411, 412 er tilkoplet til manøver-systemets 300 styreledninger 310, 311, idet stempelet 241 under påvirkning av manøvertrykkets størrelse trykker inn fjæren 131 slik at det oppnås en for reguleringen passende fjærforspenning. Stempelet 241, ved hvis hjelp (regule-rings- ) fjæren 131 forspennes, er således ved hjelp av en til reguleringsventilen 130, reguleringsnivået og styretrykket tilpasset diameter, bevegelig mellom forinnstillbare maksimums- og minimumsstillinger. Pumpens trykkreguleringsnivå

kan dermed i proporsjon til styretrykket varieres kontinuerlig mellom forinnstilte maksimums- og minimumsverdier.

For å lette den fortsatte beskrivelse, vil det på fig. 1, 2 og 12 forenklet gjengitte pumpesystem 100 bli ytterligere forenklet ved hjelp av den på fig. 13A benyttede symbolikk. Ved hjelp av piler 701 og 702 symboliseres de innstillingsorganer ved hjelp av hvilke den nødvendige kraft oppnås for tilveiebringelse av fjærenes 121 og 131 forspen ning. Innstillingsorganene 701 hhv. 702 kan enten utgjøres av sterapel-sylinderanordningen 242, en elektromagnetenhet,

en proporsjonalmagnetenhet, et innstillingsorgan (eksempelvis en stempel-sylinderanordning som via en hevarm dreier pumpesystemets 100 innstillingsskrue for trykkreguleringsnivåinnstilling), en elektrisk motor som via kraftoppveksling påvirker pumpesystemets 100 innstillingsskrue for trykkreguleringsnivåinnstilling, eller en mekanisk anordning for overføring av et mekanisk eller manuelt signal. Den driv-energi som er nødvendig for innstillingsorganene 701 og 702, fås via tilsluttede styreledninger 704 hhv. 703. Det signal som via en av styreledningene 704, 703 påvirker innstillingsorganet 701 eller 702, kan utgjøres av et pneumatisk, hydraulisk, elektrisk, mekanisk eller manuelt signal. (Eksempelvis motsvares innstillingsorganet 702 med tilhørende styreledning 703 på fig. 12 av stempel-sylinderanordningen 242 med tilhørende hydraulikkledning 401.) Ved mekanisk eller manuelt signal motsvarer ledningen 703 et ledd- og/eller linesystem. For å drive en elektrisk anordning er vanligvis to elektriske ledninger nødvendige. Da vanligvis den ene ledning, den såkalte returledning, er tilkoplet til jord,

vil denne ledningstilkopling i den fortsatte beskrivelse av oppfinnelsen bli utelatt og bare de såkalte til-ledninger bli vist i form av signalledninger. Eventuelle nødvendige midler for eventuell nødvendig forsterkning av elektriske signaler som påtrykkes det ene eller det andre av innstillingsorganene 701 og 702, kan anses å inngå i innstillingsorganet. Et eksempel på et sådant middel er en forsterkerenhet (eksempelvis en transistorforsterker) med tilhørende drivspenning. Således kan et innstillingsorgan bestående av en elektro- eller proporsjonalmagnetenhet utgjøres av en elektro- eller proporsjonalmagnet med en forsterkerenhet med tilhørende drivspenning. Alternativt utgjøres en elektro-eller proporsjonalmagnetenhet bare av en elektro- eller proporsj onalmagnet.

Dersom innstillingsorganet 701 eller 702 foruten det via signalledningen 704 eller 703 påtrykte, elektriske signal også krever en separat drivspenning, kan denne anses å inngå

i innstillingsorganet.

Dersom pumpesystemet 100 er utført på en slik måte at innstilling (endring) av pumpesystemets trykkreguleringsnivå

(P2) eller effektregulerings-begynnelse kan eller må skje ved hjelp av et elektrisk signal eller et trykkmediumsignal til en for pumpesystemet spesielt beregnet signalinngang, kan innstillingsorganene 701, 702 anses å tilsvare eller motsvares av de nevnte signalinnganger.

I de på fig. 1, 2 og 12 viste anordninger er det bare vist et helhydraulisk manøversystem 300, men det benyttede manøversystem kan alternativt utgjøres av et elektrohydraulisk manøversystem. På fig. 14 er det som eksempel vist et elektrohydraulisk manøversystem i form av et vanlig forekommende manøversystem 300 bestående av en elektrisk styrespakenhet 330 med en styrespak (manøverspak) 320, en elektrohydraulisk servoenhet 332 med en ikke vist servopumpe (301 på fig. 1, 2 og 12), samt tilsvarende manøverledninger som de i de tidligere anordninger viste manøverledninger (styreledninger) 310, 311.

Den elektriske styrespakenhet 330 påtrykker proporsjonalt med spakutslaget på velkjent måte et elektrisk styresignal (manøversignal) Sa på den elektrohydrauliske servoenhet 332 ved hjelp av den viste styreledning 331. Vanligvis utgjøres den elektrohydrauliske servoenhet 332 av en elektrisk enhet som påtrykker en proporsjonalmagnet en til inngangssignalet tilsvarende strøm for innstilling av en proporsjonalventil hvis utgangssignal utgjøres av et hydraulisk manøversignal (styresignal) pServo manøverledningene 310, 311. Disse hydrauliske manøversignaler utgjøres av hydraulisk servotrykk. Således oppnås det på tilsvarende måte som tidligere ved det helhydrauliske manøversystem, i manøverledningene (styreledningene) 310, 311 et servotrykk (hydraulisk manøversignal) som er proporsjonalt med styre-spakutslaget, hvorfor manøvrering av den tidligere viste arbeidssylinder 210 eller hydraulmotor 251 ved hjelp av hovedventilen 201 skjer på samme måte som i de tidligere beskrevne anordninger. Verdien av det elektriske manøver-signal Sa avgjør hvilken av manøverledningene 310, 311 som skal trykksettes, og til hvilket manøvertrykk (styretrykk). For på enkel måte å avgjøre hvilken av manøverledningene 310, 311 som skal trykksettes, forekommer det at man eksempelvis lar manøversignalet Sa ha verdien null med styrespaken i nøytralstilling (dvs. ingen bevegelse av arbeidssylinderens stempelstang), negativ verdi ved spakbevegelse i den ene retning og positiv verdi ved motsatt spakbevegelse. Spakbevegelse i den ene eller den andre retning gir eksempelvis tilsvarende inngående eller utgående bevegelse av en arbeids-sylinders 210 stempelstang ved hjelp av trykksetting av hovedventilens 201 ene eller andre side.

Når det elektriske styresignal (manøversignal) utgjøres av både negative og positive verdier, kan signalet Sa oppdeles i to elektriske styresignaler, det ene bestående av styre-signalets absoluttbeløp (|Sa|) og det andre signal bestående av dettes fortegn (+/-). For dette formål kreves to styreledninger mellom den elektriske styrespakenhet 330 og den elektrohydrauliske servoenhet 332.

Avhengig av oppbygningen av den elektrohydrauliske servoenhets elektrisk krets, kan den ene eller den andre måte for påtrykning av signalet Sa være å foretrekke, men det samme hydrauliske signal (manøvertrykk) fås fra den benyttede proporsjonalventil. Det eneste som er av interesse for oppfinnelsen, er det elektriske manøversignal Sa eller et eventuelt fra dette elektriske signal (Sa) omvandlet, tilsvarende signal samt manøversignalet (manøvertrykket) i ledningene 310, 311.

At man kan oppdele et elektrisk signal i to signaler, der det ene signal utgjøres av dets absoluttbeløp ( |Sa|) og det andre signal av dets fortegn (+/-), er selvsagt.

For å lette den fortsatte beskrivelse av oppfinnelsen, omfatter den benyttede benevnelse elektrisk styresignal (manøversignal) Sa i den foreliggende beskrivelse også et tilsvarende, oppdelt signal (Sa, +/-) eller et annet likeverdig signal som er tilveiebrakt ved omvandling av manøversignalet Sa, og figurene viser derfor bare én elektrisk styreledning for hvert oppdelbart signal ifølge ovenstående (eksempelvis Sa).

De styresignaler (manøversignaler) som direkte eller indirekte ved manuell påvirkning ved hjelp av et eller annet manøverorgan, eksempelvis styrespaken 320 for å oppnå bevegelsen av hydraulmotorens 251 utgangsaksel, påvirker bevegelsen av den benyttede hovedventils 201 sleid, betegnes i den foreliggende beskrivelse som manøversignal C. Eksempler på manøversignaler utgjøres av det elektriske manøversignal Sa, det hydrauliske manøversignal<p>Servo'det til det tilsvarende elektriske signal omvandlede, hydrauliske manøversignal pservo, et mekanisk manøversignal (ledd-, spak- eller linebevegelse) fra et manuelt manøversystem 500 (fig. 16), og et tilsvarende, elektrisk manøversignal som er omvandlet fra det mekaniske signal fra det manuelle manøver-system .

I beskrivelsen forekommer også betegnelsen manøver-informasjonssignal. Manøverinformasjonssignalet er betegnet med S. Med manøverinformasjonssignal S menes her det eller de signaler fra det benyttede manøversystem 300 som gir informasjon om hvordan manøvreringen ved hjelp av manøver-systemet 300 skjer, uten anvendelse av det tidligere manøver-signal C.

Ved hjelp av manøverinformasjonssignalet S fås fremfor alt informasjon om hvordan ett eller annet manøverorgan, eksempelvis styrespaken 320 eller hovedventilens 201 sleid, påvirkes, og derved indirekte også informasjon om hvorvidt arbeidssylinderens 210 stempelstang eller hydraulmotorens 251 utgående aksel manøvreres (og derved også manøvrert beve-gelsesretning) eller ikke.

Eksempler på midler for oppnåelse av manøverinfor-mas j onssignalet S er eksemplifisert ved hjelp av manøver-systemene på fig. 14, 15 og 16.

På fig. 14 oppnås manøverinformasjonssignalet S ved hjelp av en trykkvakt 333 eller en tilsvarende giveranordning som er koplet til manøverledningen 310. I dette tilfelle fås bare informasjon (inf ormas j onssignalet S = S-| ) om at styrespaken 320 svinges for manøvrering i den retning ved hjelp av hvilken styretrykk oppnås i ledningen 310. Dersom man også ønsker informasjon om manøvrering svarende til styrespak- svinging i den andre retning, og derved trykksetting av ledningen 311, kan et informasjonssignal (S = S2) som represen-terer denne styrespakbevegelse, oppnås på samme måte som det signal som ble oppnådd ved spakbevegelse i den tidligere retning. Herved utgjøres informasjonssignalet S av to kompo-nenter S-| og S2som i den foreliggende beskrivelse behandles som et eneste manøverinformasjonssignal S. I den foreliggende beskrivelse kan således manøverinformasjonssignalet S utgjøres av en eller flere signalkomponenter Sj_.

Manøverinformasjonssignalet S kan i forbindelse

med oppfinnelsen også representeres av et signal som er tilveiebrakt ved hjelp av en giver som registrerer spakbevegelse .

På fig. 15 utgjøres giveren av et potensiometer 334 som registrerer spakens svinging om sin opphengningsakse. Bare det angitte manøverinformasjonssignal S er vist på figuren. Alternativt kan giveren eller giverne utgjøres av elektriske omkoplere som bryter eller slutter en strømkrets ved påvirkning av styrespakens bevegelse. Herved utgjøres manøver-inf ormas j onssignalet S av et elektrisk signal med verdien null eller en verdi som er forskjellig fra null. Informasjonssignalet S kan alternativt selvsagt også oppnås fra en på styrespaken plassert, manuelt påvirkbar, elektrisk omkopler.

Oppnåelsen av manøversignalet C er tidligere bare beskrevet i tilknytning til det elektrohydrauliske og helhydrauliske manøversystem 300. Imidlertid kan i det minste de samme muligheter for anbringelse av givere (eksempelvis omkoplere, potensiometre) for oppnåelse av i det minste et manøverinformasjonssignal S oppnås ved anvendelse av et manuelt manøversystem dersom man bortser fra at et elektrisk styresignal (eksempelvis Sa) eller et ved hjelp av hydraulisk manøvertrykk oppnådd signal ikke kan tilveiebringes når manøversystemet ikke verken er forsynt med en elektrisk styrespak eller en manøverledning av typen 310, 311.

Et eksempel på et iblant forekommende, manuelt manøversystem for arbeidsmaskiner, særlig gravemaskiner, er vist på fig. 16.

Det viste mekaniske manøversystem 500 antas å påvirke den tidligere viste hovedventils 201 sleid. Et sådant manøver-system utgjøres oftest av en styrespak 501 hvis bevegelse via et ledd- og/eller linesystem får hovedventilens 201

sleid til å forflytte seg. Manøverinformasjonssignalet S kan eksempelvis oppnås ved hjelp av et potensiometer 334 i styrespakens 501 dreieakse. Manøversystemet tillater her, da man ikke er begrenset til bare spaken, større muligheter for plassering av givere for oppnåelse av et manøverinforma-sjonssignal S. Givere som er påvirket direkte av spaken eller indirekte ved hjelp av ledd-Minesystemet, gir et likeverdig informasjonssignal S.

I de beskrevne anordninger for oppnåelse av manøver-signalet eller manøversignaler C, er både helhydrauliske, elektrohydrauliske og manuelle manøversystemer blitt benyttet. For den fortsatte beskrivelse av oppfinnelsen menes det med manøversystem spesielt de tidligere beskrevne helhydrauliske (ofte betegnet servosystemer), elektrohydrauliske og manuelle manøversystemer.

For en arbeidsmaskin, særlig en hydraulisk gravemaskin, manøvreres oftest to arbeidshydrauler (sylinder/motor) samtidig ved hjelp av én styrespak. Spakbevegelse i et forutbestemt plan påvirker på konvensjonell måte hovedventil-sleiden i den ene av de to arbeidshydrauler, og spakbevegelse i et plan vinkelrett på det nevnte plan påvirker bare hoved-ventilsleiden i den andre arbeidshydraul. Spakbevegelse i andre plan påvirker begge hovedventiler samtidig. Informasjon om hver hovedventils sleidbevegelse eller tilhørende manøver-spakbevegelse oppnås i overensstemmelse med den tidligere viste fremgangsmåte der manøversystemet bare påvirket en eneste hovedventil. Den eneste forskjell er at flere manøver-inf ormas j onssignaler S samtidig kan tilveiebringes fra manøversystemet.

Ved et manuelt manøversystem i gravemaskiner overføres vanligvis operatørens manuelle styrebevegelser (eksempelvis spakbevegelser) til hovedventilenes sleider via leddsystemer eller liknende.

Manøversystemer som angår helhydrauliske eller elektrohydrauliske manøversystemer, kan forenklet gjengis i

overensstemmelse med fig. 17A, B, C eller D.

Fig. 17A angår et manøversystem 300 som påvirker en eneste hovedventil ved hjelp av manøverledninger (styreledninger) 310, 311, samt et fra manøversystemet avgitt manøverinforma-sjonssignal som er betegnet S. Fig. 17B angår et manøversystem som påvirker to hovedventiler ved hjelp av manøverledninger (hydrauliske/pneumatiske styretrykkledninger) 310, 311, 312, 313, og fra manøver-systemet mulige, avgitte manøverinformasjonssignaler som er betegnet S', S'<1>. (Alternativt kan begge eller det ene signal utnyttes.) Fig. 17C angår et manøversystem som påvirker en hovedventil ved hjelp av manøverledninger 310, 311 uten avgivelse av noe manøverinformasj onssignal. Fig. 17D angår et manøversystem som påvirker to hovedventiler ved hjelp av manøverledninger 310, 311, 312, 313 uten avgivelse av noe manøverinformasjonssignal.

En tilsvarende, forenklet gjengivelse angående et manuelt, mekanisk manøversystem 500 fremgår av fig. 18.

De på fig. 18 angitte henvisningsbetegnelser 511, 513 angår begge et fra manøversystemet utgående ledd, en line eller liknende som påvirker en tilhørende hovedventils sleidbevegelse. Således angår fig. 18A og C et manøversystem for én hovedventil, mens fig. 18B og D angår et manøversystem som påvirker to hovedventiler.

For den fortsatte beskrivelse av oppfinnelsen vil det benyttede eller de benyttede manøversystemer bli forenklet gjengitt i overensstemmelse med fig. 17 eller 18.

De hittil viste manøversystemer (300, 500) har ved eksemplifisering av manøversignalet C og manøverinformasjons-signalet S bestått av styrespakmanøvrerte manøversystemer.

De viste eksempler er selvsagt også anvendelige på fotpedal-manøvrerte manøversystemer. Den eneste forskjell for et helhydraulisk eller elektrohydraulisk manøversystem 300 består i at den benyttede styrespak 320 på konvensjonell måte er erstattet av to fotpedaler som hver på tilsvarende måte påvirker en respektiv styretrykkventil 302, 303. For et mekanisk manøversystem 500 erstattes vanligvis på tilsvarende måte den benyttede styrespakanordning av en konvensjonell fotpedalanordning. Av denne grunn vil den benyttede symbolikk for manøversysternene ifølge fig. 17 og 18 også omfatte fotpedalmanøvrerte eller andre manuelle manøverorganer med hvilke operatøren påvirker en hovedventils 201 sleidbevegelse.

Vanligvis utnyttes den benyttede arbeidspumpe for tilveiebringelse av svingebevegelsen av særlig en gravemaskins overdel, også for trykkmediumtilførsel for en viss ekstra utrustning, eksempelvis en gravemaskins gravebladbevegelse. For at tapsfri svingingsakselerasjon skal oppnås også her, får man ved utvidelse av anordningen på fig. 12 en anordning ifølge fig. 19. Således utgjøres innstillingsorganet 702 av stempel-sylinderanordningen 242 ifølge fig. 12.

Det på konvensjonell måte oppbygde arbeidssylinder-system for arbeidsredskapets håndtering utgjøres på fig. 19 av en arbeidssylinder 210, en hovedventil 211, en tilbake-slagsventil 245, arbeidshydraulledninger 243, 244 og et manøversystem 400 med styreledninger (manøverledninger) 420, 421. (Manøversystemet 400 med sine manøverledninger 420, 421 tilsvarer manøversystemet 300, men andre henvisningstall er valgt for å unngå sammenblanding med hydraulmotorens 251 manøversystem 300.) Hydraulsylinderens 210 stempelstang 212 bringes til å bevege seg i den ene eller den andre retning ved hjelp av trykkmediumtilførsel henholdsvis drenering via ledningene 243, 244 som er forbundet med hovedventilen 211. Sleiden i den viste hovedventil 211 befinner seg i en nøytral midtstilling og kan ved forskyvning helt eller delvis i den ene eller den andre retning tilkople ledningene 243, 244 til systemets tank eller pumpe. Forskyvning av hovedventilens 211 sleid skjer ved hjelp av servotrykk i styreledningene 420 og 421. Servotrykket tilveiebringes på konvensjonell måte ved hjelp av servosystemet (manøversystemet). Vanligvis påvirker operatøren i dette tilfelle manøversystemet 400 ved hjelp av to fotpedaler. For øvrig er begge manøversystemers funksjon og oppbygning likeartede.

I anordningen ifølge fig. 19 er også en omstillingsenhet 720 innført i manøvertrykkets (manøversignalets) signalvei fra vekselventilen 410 til innstillingsorganet 702, for ved manøvrering av hydraulmotoren 251 å oppnå funksjonen ifølge den tidligere på fig. 12 viste anordning. Den på fig. 19 viste omstillingsenhet utgjøres av en vekselventil 711, en ventil 714 og ledninger 716, 717. Ved hjelp av ventilen 714 kan ledningen 717 tilkoples til tanken eller servopumpen (eller en annen trykkmediumkilde). Ledningen 717 er forbundet med vekselventilen 711 som også er forbundet med (manøver-)ledningene 703, 708.

Med styrespaken 320 i nøytralstilling tilkoples ifølge fig. 19 pumpeservotrykket fra servopumpen 301 til innstillingsorganet 702, hvorved fjæren 131 får maksimal innspenning for oppnåelse av pumpens maksimale trykkreguleringsnivå. På denne måte kan hastigheten reguleres på konvensjonell måte for arbeidssylinderen 210. Ved manøvrering av hydraulmotoren 251 omkopler ventilen 714 ledningen 717 til tanken, når trykket i ledningen 716 beløper seg til ca. 8 bar (anvendt styretrykks minimumverdi), hvorved manøver-trykket i ledningen 708 via vekselventilen 711 bringes til å påvirke innstillingsorganets 702 her ikke viste stempel 241 .

Det samme resultat oppnås ved hjelp av den tilsvarende, alternative utførelse ifølge fig. 20 der ventilens 712 omkopling skjer ved hjelp av manøvertrykket for manøvre-ring av arbeidssylinderen 210.

De på fig. 12, 19 og 20 viste vekselventiler 410, 417 som er tilkoplet til manøverledningene 310, 311 henholdsvis 420, 421, anses i den fortsatte beskrivelse av oppfinnelsen å tilhøre det respektive manøversystem 300, 400, da manøverledningene tilhører det respektive manøversystem. I fortsettelsen vil herved de tidligere ifølge fig. 12, 19 og 20 viste eksemplifiseringer av styreledningene 401, 708, 709 som er tilkoplet til den respektive vekselventil 410, 417, tilsvares av styreledninger som utgår fra det respektive manøversystem.

Ovenstående anordninger med en hydraulmotor og mins én hydraulsylinder som utnytter et felles pumpesystem 100, er selvsagt ikke begrenset til bare det beskrevne anvendelsesområde, men kan tilpasses for alle områder der det ønskes en tapsfri akselerasjon av en hydraulmotor eller

hydraulsylinder.

Ved anvendelse av et pumpesystem 100 som er forsynt med en reguleringsenhet 120 hvis reguleringsbegynnelse kan innstilles ved hjelp av et innstillingsorgan 701 (f.eks. en effektregulert pumpe), kan ytterligere effektbesparelse oppnås ved at man ved manøvrering av hydraulmotoren 251 (f.eks. en gravemaskins svingmotor) ved hjelp av et manøver-signal C samtidig påvirker begge innstillingsorganer 701 og 702. Anordningen kan eksemplifiseres ved hjelp av fig. 21

som utgjøres av anordningen ifølge fig. 20 med innstillingsorganets 701 styreledning 704 tilkoplet til styreledningen 703. Et tilsvarende arrangement oppnås for anordningen ifølge fig. 19 dersom styreledningen 709 på fig. 21 utgår.

For å anskueliggjøre at den viste anordning ifølge oppfinnelsen angår både pumpesystemets 100 innstilling av trykkreguleringsnivå og effektreguleringsbegynnelse eller alternativt bare innstilling av trykkreguleringsnivå, er den viste (signal-)ledning 704 anskueliggjort med en strektegnet linj e.

Anordningen ifølge fig. 12 med alternativ, samtidig innstilling av effektreguleringens begynnelse er anskueliggjort ved hjelp av fig. 22. Begge eller det ene av innstillingsorganene 701, 702 påtrykkes her et manøversignal C, eksempelvis manøversignalet pservo, via signalveiene (ledningene) 703 og 704. I anordningen ifølge fig. 22 er ledningen 704 sammenkoplet med ledningen 703, men hver av ledningene 703 og 704 kan alternativt være tilkoplet til manøver-systemet 300. Fra manøversystemet 300 er det nødvendig å benytte adskilte ledninger dersom innstillingsorganene 701, 702 for sin funksjon krever forskjellige signaltyper (elektriske, hydrauliske eller manuelle signaler).

På fig. 23 er vist en alternativ anordning av den tidligere ved hjelp av fig. 21 beskrevne anordning. Anordningen på fig. 23 utgjøres av anordningen ifølge fig. 21 i hvilken signalveien (ledningen) 709 i stedet for sin tilkop-ling til manøversystemet 400 er tilkoplet til en manuelt påvirkbar omkoplerenhet 750. I anordningen ifølge fig. 23 er omkoplerenheten 750 eksemplifisert ved hjelp av en elektrisk omkopler som er tilkoplet til en elektrisk kraftkilde UQ(alternativt -U0). Ved hjelp av omkoplerenheten 750 påtrykkes omstillingsenheten 720 via ledningen 709 et omstillingssignal B ved hjelp av hvilket omstillingsenheten 720 via den på figuren viste ledning 703 avgir eller opphører å avgi et (driv-)signal D for omstilling av pumpesystemets 100 effektregulerings-begynnelse og/eller trykkreguleringsnivå fra et høyere til et lavere nivå eller alternativt fra et lavere til et høyere nivå. Dersom den på fig. 23 viste omkoplerenhet 750 er anbrakt på et manuelt manøverorgan, eksempelvis styrespaken 320, kan den viste anordning beskrives ved hjelp av fig. 21. Alternativt kan omkoplerenheten 750 utgjøres av den på fig. 27 viste anordning der omkoplerenheten 750 utgjøres av en manuelt, direkte eller indirekte via et line- og/eller leddsystem (representert ved en pil 751) påvirkbar trykkmediumventil 739 som ved påvirkning tilkopler ledningen 709 via en ledning 431 til en trykkmediumkilde 430 (eksempelvis en servopumpe). Dessuten kan enheten 750 selvsagt utgjøres av en manuelt påvirkbar spak hvis line- og/eller leddsystem motsvares av den på fig. 23 viste ledning 709.

På fig. 27 kan selvsagt den i enheten 750 viste ventil 739 alternativt utgjøres av en ventilfunksjon der symbolrutene I og II har skiftet plass (hvorved tilkoplingen av trykkmedium fra trykkilden til ledningen 709 opphører ved ventilens 739 påvirkning), eller der den viste fjær 432 og symbolpilen 751 skifter plass. Den benyttede type av omkoplingsenhet 750, elektrisk, mekanisk eller pneumatisk/hydraulisk, eller det innenfor typen benyttede alternativ, er selvsagt avhengig av det for omstillingsenheten 720 nødvendige signal B.

Alternative anordninger av omstillingsenheten 720 for anvendelse i de ved hjelp av fig. 20, 21, 23, 24 og 28 beskrevne anordninger fremgår av fig. 25. (For anordningen ifølge fig. 20, som er forsynt med den hydrauliske styreledning 709, kan selvsagt bare anordningen ifølge fig. 25D anvendes.)

Anordningen på fig. 25A utgjøres av omstillingsenheten 720

på fig. 20 med den hydraulisk styrte ventil 712 med tilhørende trykkmediumstyreledning 709 erstattet av en elektromagnetisk

ventil 713 med en tilhørende, elektrisk styreledning 709.

På fig. 25B utgjøres omstillingsenheten 720 av et elektrisk omkoplingsrelé 722 som ved elektrisk signal på ledningen 709 tilkopler ledningen 703 til en elektrisk spenningskilde UQ

og en likeretteranordning 721, f.eks. en diode, som er innkoplet i ledningen 708. Herved antas spenningskiIden å tilveiebringe en strømstyrke i ledningen 703 som er minst like stor som den i ledningen 708 maksimalt tilveiebrakte strømstyrke.

Omstillingsenheten på fig. 25C utgjøres av et elektrisk omkoplingsrelé 723 som ved et elektrisk signal på ledningen 709 omkopler ledningen 703 fra forbindelse med ledningen 708 til forbindelse med en elektrisk spenningskilde U0. Her kan alternativt ledningene 703, 708 og spenningskilden UQtilkoples til det benyttede relé 723, slik at ledningen 703 er tilkoplet til spenningskilden UQved fravær av elektrisk signal (nullsignal) på ledningen 709, og slik at ledningen 703 er tilkoplet til ledningen 708 ved elektrisk signal på ledningen 709.

Anordningen på fig. 25D svarer med hensyn til sin funksjon til omstillingsenheten 720 på fig. 20. Ledningen 709 utgjøres her av en hydraulisk styreledning. I anordningen på fig. 25D kan alternativt ventilen 734 utgjøres av en tilsvarende magnetventil og ledningen 709 av en elektrisk ledning.

Ytterligere alternative anordninger av omstillingsenheten 720 fremgår av fig. 26.

Anordningen på fig. 26A tilsvarer med hensyn til sin funksjon omstillingsenheten 720 på fig. 19.

Anordningen på fig. 26B utgjøres av omstillingsenheten 720

på fig. 19 med ventilen 714 erstattet av en magnetventil 718 og styreledningen 716 fjernet, og med en trykkvakt 735 tilkoplet til ledningen 708 og tilkoplet til både en spenningskilde U0og magnetventilen 718 ved hjelp av en ledning 736. Trykkvakten 735 er her innstilt for ved et visst trykk i ledningen 708, eksempelvis ca. 8 bar, å tilkople spenningskilden U0til magnetventilen 718.

Anordningen på fig. 26C tilsvares med hensyn til sin funksjon av anordningen ifølge fig. 26A. Ledningen 731 og ventilen 732 på fig. 26A er her erstattet av en trykkvakt 735 som er tilkoplet til hydraulledningen 708 og tilkoplet til både en spenningskilde U0 og en magnetventil 733 ved hjelp av en ledning 736. Trykkvakten 735 har samme funksjon som for anordningen ifølge fig. 26B.

Den ved hjelp av fig. 26 beskrevne omstillingsenhet 720 er spesielt beregnet for anordninger av oppfinnelsen som er beskrevet ved hjelp av fig. 19 eller fig. 21 uten ledningen 709. Den her benyttede styreledning 708 utgår fra manøversystemet 300. Ledningen 731 på fig. 26 kan i stedet for å tilkoples direkte til ledningen 708, på tilsvarende måte som for ledningen 708 tilkoples til manøversystemet 300. Signalet på ledningen 731 utgjøres av det samme manøver-signal (servotrykksignal) C som på ledningen 708. Ledningen 736 på fig. 26B og 26C mottar strøm ved manøvrering ved hjelp av styrespaken 320 og kan i stedet for å tilkoples direkte til ledningen 708, på tilsvarende måte som for ledningen 708 tilkoples direkte til manøversystemet 300. Signalet I på ledningen 736 utgjøres herved av et manøverinformasjons-signal S. Eventuell, nødvendig forsterkning av signalet kan skje enten i manøversystemet eller i omstillingsenheten.

Alternativt kan her to trykkvakter 735 tilkoples til hver manøverledning 310, 311 i manøversystemet 300, og deres utgående signalledning med spenningen null eller UD sammenkoples til en felles ledning 736 til magnetventilen 733 i omstillingsenheten 720. Signalet I på ledningen 736 utgjøres herved av et manøverinformasjonssignal S.

Således kan omstillingsenheten 720 i den ved hjelp av fig.

19 beskrevne anordning fra manøversystemet 300 alternativt påtrykkes både et manøversignal C og et manøverinformasjons-signal S eller bare et manøversignal C.

Dette kan for det ene tilfelle anskueliggjøres ved hjelp av fig. 21 med ledningen 709 tilkoplet til manøversystemet 300

i stedet for manøversystemet 400. Ved i stedet for å tilkople ledningen 709 til manøversystemet 400 og forutsette at begge manøversystemer 300, 400 ikke påvirkes samtidig for samtidig manøvrering av både hydraulmotoren 251 og hydraulsylinderen 210, fås samme funksjon dersom ledningen 709 til-

koples til manøversystemet 300, slik at et omvendt signal oppnås på ledningen 709 i de ved hjelp av fig. 25A, 25B og 25C beskrevne anordninger. Således kan disse anordninger også benyttes for anordninger ifølge oppfinnelsen som er generelt beskrevet ved hjelp av fig. 21, med ledningen 709 tilkoplet til manøversystemet 300, dersom signalet på ledningen 709 utgjøres av ovennevnte manøversignal. Dersom man således benytter de ved hjelp av fig. 20 og 21 beskrevne hydraulsystemer på en slik måte at ikke både hydraulmotoren 251 og hydraulsylinderen 210 samtidig manøvreres, kan alternativt anordningen ifølge fig. 20 og 21 utgjøres av anordningen ifølge fig. 24 dersom passende omstillingsenhet velges. På fig. 24 tilsvarer ledningen 719 den tidligere ledning

709, men denne ledning overfører et i forhold til tidligere omvendt signal.

Det forekommer ofte at to arbeidssylindere 210, to hydraulmotorer 251 eller både en hydraulmotor og en arbeidssylinder manøvreres ved hjelp av en eneste felles styrespak 320. Den ved hjelp av fig. 21 beskrevne anordning utgjøres herved av den anordning som er vist på fig. 28.

Dersom man her ønsker samme funksjon for hydraulsylinderen 210 som for hydraulmotoren 251, tilkoples den viste ledning 709 på tilsvarende måte eller alternative måter som for ledningen 708 til den del av manøversystemet 300 som utnyttes for hydraulsylinderens 210 manøvrering.

Den på fig. 28 viste anordning tilsvarer alternativt, dersom (signal-)ledningen 709 utgår, anordningen ifølge fig. 19 og anordningen ifølge fig. 21, eller anordningen ifølge fig. 24 dersom signalet på ledningen 709 tilsvares av signalet på ledningen 719.

Oppfinnelsen er i det foregående beskrevet bare i forbindelse med et pumpesystem 100, men anvendelse av oppfinnelsen med flere pumpesystemer 100 hvis enkelte pumpeled-ninger 220 sammenkoples til en for arbeidshydraulikken felles pumpeledning 220 til en felles forbruker (motor/sylinder), er også mulig. Alle pumpesystemers 100 ene eller begge innstillingsorganer kan herved påvirkes på den tidligere beskrevne måte av et innstillingssignal D via den tilsvarende ledning 703, 704. Ledningene 703, 704 kan alternativt være helt eller delvis sammenkoplet med hverandre eller helt eller delvis direkte tilkoplet til omstillingsenheten 720.

Én eller flere av ledningene 703, 704 kan alternativt være sammenkoplet og via en felles ledning være forbundet med omstillingsenheten 720, eller direkte ved hjelp av en enkelt ledning være forbundet med omstillingsenheten 720.

Selvsagt bør ikke alle pumpesystemers 100 innstillingsorganer 701, 702 påvirkes, men den største energibesparelse oppnås dersom alle pumpesystemer 100 påvirkes.

Det er selvsagt åpenbart at hvert pumpesystems 100 innstillingsorganer 701, 702 ved hjelp av adskilte eller forskjellige, felles signalledninger direkte eller indirekte kan tilkoples til omstillingsenheten 720. Fra omstillingsenheten 720 er det nødvendig å benytte adskilte signalledninger dersom innstillingsorganene 701, 702 for sin funksjon krever forskjellige signaltyper. Med signaltype menes eksempelvis et elektrisk, et pneumatisk, et hydraulisk eller et manuelt signal. Om en eventuell signalledningsforgrening skjer for samme type av signal i eller etter omstillingsenheten 720, er likeverdig.

For flertallet av de beskrevne anordninger ifølge oppfinnelsen utgår eller oppnås de viste manøverinformasjons-signaler S, S' og S<1>' direkte fra det respektive manøver-system, men disse signaler kan også helt eller delvis oppnås indirekte fra givere som registrerer en hovedventils sleidbevegelse. Selv om hovedventilen her ikke inngår i selve manøversystemet, men i arbeidshydraulikken, anses her et sådant oppnådd signal for å være ekvivalent med et tilsvarende manøverinformasjonssignal i det tilhørende manøversystem.

De på tegningene viste, strektegnede manøverled-ningsforbindelser fra hvert manøversystem 300, 400 til de tilsiktede hovedventiler går, for å lette beskrivelsen, utenfor den for det respektive manøversystem viste system-grense, men disse manøverledninger inngår i eller tilhører det respektive manøversystem.

Det samme gjelder for det eller de tilsvarende, alternativt benyttede, mekaniske manøversystemer 500.

I de beskrevne, eksemplifiserte anordninger ifølge oppfinnelsen er manøversystemene 300, 400 benyttet, men an-ordningene gjelder også for det eller de alternativt tilsvarende, mekaniske manøversystemer 500, hvorved disse fra de på figurene strektegnet viste styreledninger (manøverled-ninger) 310, 311 eller 310, 311, 312, 313 utgjøres av line-og/eller leddsystemer 511 eller 511, 513 (de viste manøver-ledningers knutepunkter (forgreningspunkter) utgjøres her av tilsvarende mekaniske forgreningsanordninger).

Det ved oppfinnelsen benyttede informasjonssignal S kan ved anvendelse av en elektrisk styrespakenhet 330 også oppnås ved utnyttelse av spaksignalet Sa som påtrykkes en elektrisk styrekrets for til- eller fråkopling av en spenningskilde (U0) og hvis omkoplingsfunksjon og anvendelse tilsvares av den på fig. 23 viste omkoplingsenhet 750. Et eksempel på en sådan elektrisk styrekrets er en Schmitt-trigger-enhet eller en elektrisk styrekrets som utnytter en terskelspenning for en elektronisk komponent (f.eks. en zenerdiode). Informasjonssignalet er i dette tilfelle ekvivalent med omstillingssignalet B.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte ved regulering av det innstillbare trykkreguleringsnivå (p2 )/ alternativt både effektreguleringens begynnelse (p-|) og trykkreguleringsnivået (p2) , for et hydraulisk pumpesystem (100) som inngår i en arbeids-maskins, særlig en gravemaskins, arbeidshydraulikksystem (200), eksempelvis en pumpe eller pumper med variabelt innstillbar fortrengning som er forsynt med bare trykkregulator eller kombinert effekt- og trykkregulator, karakterisert ved at pumpesystemets (100) eller pumpesystemenes trykkreguleringsnivå (P2 ) og effektreguleringens begynnelse (p-] ) eller bare trykkreguleringsnivået (P2 ) påvirkes ved manøvrering av en felles pumpestrøm som utnyttes ved hjelp av et anvendt manøversystem (300) for én eller flere hydraulmotorer (251) som inngår i arbeidshydraulikksystemet (200).

2. Fremgangsmåte ved regulering av det innstillbare trykkreguleringsnivå (p2 >/ alternativt både effektreguleringens begynnelse (p-|) og trykkreguleringsnivået (P2 )/ for et hydraulisk pumpesystem (100) som inngår i en arbeidsmas-kins, særlig en gravemaskins, arbeidshydraulikksystem (200), eksempelvis en pumpe eller pumper med variabelt innstillbar fortrengning som er forsynt med bare trykkregulator eller kombinert effekt- og trykkregulator, hvis pumpesystem (100) alene eller sammen med flere pumpesystemer (100) avgir trykkoljestrøm til minst én hydraulmotor (251) og minst én hydraulsylinder (210) i arbeidshydraulikksystemet (200), karakterisert ved at pumpesystemets (100) eller pumpesystemenes trykkreguleringsnivå (p2 ) og effektreguleringens begynnelse (p-|) eller bare trykkreguleringsnivået (P2 ) ved manøvrering av en felles pumpestrøm som utnyttes ved hjelp av et anvendt manøversystem (300) for én eller flere hydraulmotorer (251) som inngår i arbeidshydraulikksystemet (200), under påvirkning av manøversystemet (300) for hydraulmotoren (251) eller hydraulmotorene direkte eller etter omstilling fra et høyt til et lavt nivå bringes til å variere fra et laveste nivå (pi . , po . ) til et høyeste r|min ^mm 1 nivå (pi o ,P2r „,v ) eller alternativt under påvirkning av lu9. X Mei X manøversystemet (300) for hydraulmotoren (251) eller hydraulmotorene bringes til å variere direkte fra et laveste til et høyeste nivå og omstilles til et høyeste, konstant nivå ved manøvrering av en hydraulsylinder (210) ved hjelp av hydraulsylinderens (210) manøversystem (400).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at manøversignalet, eksempelvis et manøvertrykksignal pservo, fra hydraulmotorens (251) eller hydraulmotorenes manøversystem anvendes for å påvirke innstillingen av både trykkreguleringsnivået og effektreguleringens begynnelse eller bare trykkreguleringsnivået for ett eller flere av det eller de pu mpesystemer (100) hvis felles pumpestrøm ved manøvrering ved hjelp av manøversystemet (300) avgis til én eller flere hydraulmotorer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at manøversignalet C eller manøverinforma-sjonssignalet S fra hydraulmotorens (251) eller hydraulmotorenes manøversystem (300) eller arbeidssylinderens manøversystem (400), eller et manuelt omstillingssignal B anvendes for å omstille effektreguleringens begynnelse og/eller trykkreguleringsnivået fra et høyere til et lavere nivå.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at innstillingen av pumpesystemets (100) trykkreguleringsnivå <P2 ) henholdsvis effektregulerings-begynnelse (pi ) tilveiebringes ved hjelp av manøversignaler C som påtrykkes på innstillingsorganer (701, 702).

6. Anordning for regulering av det innstillbare trykkreguleringsnivå (P2 )/ alternativt både effektreguleringens begynnelse (p-|) og trykkreguleringsnivået (P2 )/ for et hydraulisk pumpesystem (100) som inngår i en arbeidsmas-kins, særlig en gravemaskins, arbeidshydraulikksystem (200) , eksempelvis en pumpe eller pumper med variabelt innstillbar fortrengning som er forsynt med bare trykkregulator eller kombinert effekt- og trykkregulator, hvis pumpesystem (100) alene eller sammen med flere pumpesystemer (100) avgir trykkoljestrøm til minst én hydraulmotor (251) i arbeids hydraulikksystemet (200), og der en endring av pumpesystemets (100) trykkreguleringsnivå eller effektregulerings-begynnelse forårsakes ved hjelp av innstillingsorganer (701, 702), karakterisert ved at både innstillingsorganet (701) for innstilling av effektreguleringens begynnelse og innstillingsorganet (702) for innstilling av trykkreguleringsnivået, eller bare innstillingsorganet (702) for innstilling av trykkreguleringsnivået, påtrykkes et manøver-signal eller manøversignaler C fra et manøversystem (300) for manøvrering av hydraulmotoren eller hydraulmotorene.

7. Anordning for regulering av det innstillbare trykkreguleringsnivå (p2 )/ alternativt både effektreguleringens begynnelse (p-|) og trykkreguleringsnivået (P2 )/ for et hydraulisk pumpesystem (100) som inngår i en arbeidsmas-kins, særlig en gravemaskins, arbeidshydraulikksystem (200), eksempelvis en pumpe eller pumper med variabelt innstillbar fortrengning som er forsynt med bare trykkregulator eller kombinert effekt- og trykkregulator, hvis pumpesystem (100) alene eller sammen med flere pumpesystemer (100) avgir trykkoljestrøm til minst én hydraulmotor (251) og minst én hydraulsylinder (210) i arbeidshydraulikksystemet (200), og der en endring av pumpesystemets (100) trykkreguleringsnivå eller effektregulerings-begynnelse forårsakes ved hjelp av innstillingsorganer (701, 702), og en omstillingsenhet (720), karakterisert ved at omstillingsenheten (720) påtrykkes både et manøvertrykksignal <p>S ervo eller et tilsvarende manøverinformasjonssignal S fra manøver-systemet (300) for hydraulmotoren/hydraulmotorene og et manøvertrykksignal Pservo eller et tilsvarende manøverinfor-mas jonssignal S fra manøversystemet (400) for arbeidssylinderen/arbeidssylinderne (210) eller et manuelt utløst omstillingssignal B, og at omstillingsenheten (720) påtrykker både innstillingsorganet (701) for innstilling av både effektreguleringens begynnelse og innstillingsorganet (702) for innstilling av trykkreguleringsnivået eller bare innstillingsorganet (702) for innstilling av trykkreguleringsnivået.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at omstillingsenheten (720) utgjøres av en elektrisk styreenhet, eksempelvis en mikrodatamaskinenhet, eller en elektrohydraulisk styreenhet eller en hydraulisk styreenhet.

9. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at omstillingsenheten (720) utgjøres av en vekselventil (711) som er tilkoplet til en styreledning (708) fra hydraulmotorens manøversystem (300) og en signalledning (703) med hvilken pumpesystemet (100) påvirkes, og ved hjelp av en ledning (718) til en ventil (712), at ventilen (712) ved omstilling ved hjelp av hydraulisk trykk i en tilkoplet hydraulledning tilkopler trykkmedium fra en trykk-kilde, eksempelvis en servopumpe (SP), til signalledningen (703) via vekselventilen (711), og at den nevnte ventil

(712) ved fravær av trykk i en styreledning (709) tilkopler vekselventilen (711) til anordningens tank, idet den først-nevnte styreledning (708) fra hydraulmotorens manøversystem (300) tilkoples til signalledningen (703) som er forbundet med pumpesystemets (100) innstillingsorgan (701, 702).

10. Anordning ifølge krav 5, 6, 7 eller 9, karakterisert ved at innstillingsorganet (701, 702) alternativt utgjøres av en stempel-sylinderanordning (241, 242), en elektromagnetenhet, en proporsjonalmagnetenhet, en justeringsenhet, eksempelvis en stempel-sylinderanordning (241, 242) som via en hevarm dreier en stillskrue for trykkreguleringsnivåinnstilling av pumpesystemet (100), eller en elektrisk motor med eller uten veksel og/eller en forsterker-og reguleringsenhet som påvirker pumpesystemets (100) stillskrue for effekt- eller trykkreguleringsnivåinnstilling.

11. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at elektromagnetenheten eller proporsjonal-magnetenheten utgjøres av en elektro- eller proporsjonalmagnet med eller uten forsterkerenhet med tilhørende drivspenning.