NO891799L - Kontinuerlig fotografering og observasjon av et tredimensjonalt bilde. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår kontinuerlig fotografering og observasjon av et tredimensjonalt bilde og spesielt et apparat for å fremstille et høykvalitets tredimensjonalt bilde av visse deler av et valgt mål med bruk av radioaktive bildedannende stråler.

Ved bruk av en vanlig apparattype til fotografering og observasjon av et tredimensjonalt mål skaffes to bilder ved å bestråle en viss del av et valgt mål fra to forskjellige retninger adskilt fra hverandre med en forhåndsbestemt vinkel. De to bilder registreres og betraktet under et stereoskop for å skaffe en tredimensjonal gjengivelse av målområdet. Denne art vanlig fremgangsmåte tillater bare observasjon av et stasjonært mål og derfor kan deler av målet bare observeres tredimensjonalt fra en viss forhåndsbestemt vinkel.

For å avbøte denne ulempe er det i japansk utlagt patentsøknad (Kokai) nr. 61-159941 foreslått et apparat for kontinuerlig å observere et roterbart tredimensjonalt bilde av et mål fra en ønsket vinkel. Et røntgenbilde overføres fra et valgt parti av målet og observeres tredimensjonalt fra den ønskede vinkel ved å manøvrere et stativ som roterer avbildningsutstyret omkring målet.

Den tidligere omtalte fremgangsmåte skaffer et overført bilde av en bestemt del av et mål såsom en hjerneventrikkel hvor et kontrastmateriale er injisert i målet og tillates å strømme målområdet som skal observeres. Det overførte bilde ledsaget av injisert kontrastmateriale blir ofte ikke benyttet fordi uønskede bilder av vev og ben befinner seg typisk ved eller nær det ønskede mål. Da videre synkroniseringen mellom tiden for å skaffe et første referansebilde av målet og et annet kontrastbilde av målet etter injisering med et kontrastmateriale ikke tas i betraktning, kan ikke de to bildene settes sammen for å skaffe et komposittbilde med høy kvalitet.

Det er derfor en hensikt ved den foreliggende oppfinnelse å bøte og overvinne anerkjente tekniske problemer med vanlige apparater til å fotografere og observere tredimensjonale bilder

såsom kraniet til et subjekt in vivo.

En ytterligere hensikt ved oppfinnelsen er å skaffe et apparat for kontinuerlig å fotografere og observere et parti av målområdet for å skaffe et klart høykvalitets tredimensjonalt bilde for derved å tillate en mer nøyaktig undersøkelse av målområdet.

For å oppnå de ovennevnte hensikter omfatter den foreliggende oppfinnelse en senderenhet for å bestråle et bestemt parti av et mål med passende stråling, en bildemottagende enhet til hvilken de overførte radioaktive stråler faller inn etter å ha passert gjennom et mål og som gir ut et elektrisk signal som er indikativt for målbilde, en holdeinnretning for å posisjonere det ovennevnte mål mellom sender- og mottagerenhetene, en drivmekanisme for å rotere holdeinnretningen relativy til sender- og mottagerenhetene, et kamera for å ta fotografier av et første referansebilde og et kontrastbilde etter at målområdet er injisert med et kontrastmateriale hver gang målet bringes til å rotere et ønsket skritt, en aritmetisk enhet til å registrere digitalberegninger av bildene for å tegne et komposittbilde fra hvert sett av referanse- og kontrastbilder, en hukommelse for å registrere det første referansebilde, de andre kontrastbilder og de tredje tegnede komposittbilder, første og andre bildeindikatorer for samtidig å vise hver av de ovennevnte tegnede komposittbildene tatt ved forskjellige vinkler og en synkroniseringsenhet for å ta en rekke fotografier av kontrastbildene av et bestemt parti av målet for hvert bildevinkelskritt med kontrastmaterialet injisert i den ovennevnte del av målet.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen som omfatter det

ovenfor beskrevne apparat, er målet plassert mellom en røntgen-enhet og den bilderegistrerende enhet ved hjelp av holdeinnretningen. Holdeinnretningen innrettet til å dreie omkring målet i relasjon til røntgenenheten. For hvert rotasjonsskritt

registreres et første referanse- og et annet kontrastbilde. Tidsstyringen for injisering av kontrastmateriale i en bestemt

del av målområdet synkroniseres med røntgenenheten ved en styreenhet slik at høykvalitets komposittbilder av målet kan fås.

Referanse- og kontrastbildene lagres i hukommelsen og bildedata svarende til begge bilder blir differensielt beregnet for å skaffe et tegnet komposittbilde av visse deler av målområdet for hvert vinkelskritt. Det tegnede komposittbilde' blir deretter også lagret i hukommelsen.

De tegnede komposittbilder som har bestemte vinkelforskjeller, blir vist samtidig på første og andre bildeindikatorer for å oppnå en høykvalitets tredimensjonal gjengivelse av målet.

Disse og en rekke andre hensikter, trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil forstås bedre av den følgende detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen. Fig. 1 viser et blokkdiagram som angir en utførelse av denne oppfinnelse. Fig. 2 viser et deskriptivering av en differensialberegning for å skaffe et tegnet komposittbilde i henhold til oppfinnelsen. Fig. 3 viser et deskriptivt diagram av et eksempel på et vist tredimensjonalt bilde skaffet ved oppfinnelsen. Fig. 4 er et tidskart som viser tidsstyringen for injisering av et kontrastmateriale i en bestemt del av et mål. Fig. 5 viser et deskriptivt diagram som illustrerer en visningsmode i henhold til oppfinnelsen.

Oppfinnelsen skal nå forklares mer detaljert med henvisning til tegningene.

Fig. 1 viser et blokkdiagram som viser konstruksjonen av en utførelse av denne oppfinnelse. I denne utførelsen er det vist en anvendelse for å registrere overførte røntgenbilder av bestemte deler av et mål ved å rotere et røntgenrør og en bilderegistrerende enhet omkring målet.

Som vist på fig. 1 er det installert et roterende objektbord 3 slik at det kan dreie seg fritt omkring senteraksen til et mål 1 plassert på et fotograferingsbord 2. Målet 1, som kan være skalleregionen til et subjekt in vivo, plasseres på rotasjonsbordet 3 slik at det befinner seg mellom et røntgenrør 4 og en bilderegistrerende enhet bestående av en bildeforsterker 5 og et videokamera 6. Røntgenrøret 4, målet 1 og den bilderegistrerende enhet er alle plassert langs en felles akse 32.

En røntgenstyreenhet 7 er forbundet med røntgenrøret 4 og tjener til å regulere overføringen fra røntgenrøret 4. En rotasjonsstyreenhet 8 er også operativt forbundet med rotasjonsbordet 3 for å styre vinkelbevegelsen av rotasjonsbordet 3. En videokamerastyreenhet 9 er forbundet med et videokamera 6 for å oppnå operativ kontroll av kameraet 6 og en injektor 10 er anordnet for å injisere kontrastmateriale i visse deler av målet 1.

Et styregrensesnitt 11 er forbundet med røntgenstyreenheten 7, rotasjonsstyreenheten 8, videokamerastyreenheten 9 og en injector 10 ved hjelp av henholdsvis signalledninger 1^, I2»I3og I4. Styregrensesnittet 11 er forbundet med en datamaskin 12 via en signalledning I5. Røntgenstyreenheten 7, rotasjonsstyreenheten 8, videokamerastyreenheten 9 og injektoren 10 styres alle av et kommandosignal fra datamaskinen 12.

En kardiograf 13 er forbundet med styregrensesnittet 11 via en signalledning lg. Datamaskinen 12 er forbundet til en hardplatestasjon 14, en floppyplatestasjon 15 og en driftskonsoll 16 via en felles buss B]_. Et tastatur 17 er forbundet med driftskonsollen 16 for manuelt å addressere datamaskinen.

En utgangsterminal på videokameraet 6 er dessuten forbundet til en inngangsterminal på en forsterker 18. En utgangsterminal- forsterker 18 er forbundet til en inngangsterminal på en A/D-omformer 19. En utgangsterminal på A/D-omformeren 19 er forbundet med en buss B2med hvilken datamaskinen 12 er forbundet.

En bildehukommelse 20 er forbundet med bussen B2og en aritmetisk enhet 21 er forbundet med bildehukommelsen 20. Det er to hukommelsessoner tilgjengelig i denne bildehukommelsen 20. Den første hukommelsessone 20a benyttes til å lagre et sett av digitale bildesignaler. Disse digitale bildesignalene fås ved å omforme elektriske signaler av de registrerte referansebilder fra visse deler av målet 1 for hvert rotasjonsskritt (felt) av rotasjonsbordet 3 via A/D-omformeren 19. Den annen hukommelsessone 20b benyttes også til å lagre et annet sett av digitale bildesignaler. Det annet sett av signaler fås ved å omforme elektriske signaler av registrerte kontrastbilder for hver av de ovennevnte felter via A/D-omformeren 19.

En fil 23 er forbundet til et grensesnitt 22 via bussen B2til hvilken den første displayhukommelse 24 og en annen dis-play hukommelse 25 er forbundet. En utgangsterminal på den første displayhukommelse 24 og den på den annen displayhukommelse 25 er forbundet med en inngangsterminal på en velger 26. Hver utgangsterminal på velgeren 26 er forbundet med en inngangsterminal på en første indikator 29a og til en inngangsterminal på en annen indikator 29b slik at en tredimensjonal observasjon kan oppnås ved å benytte et stereoskop 30.

I henhold til denne utførelse av oppfinnelsen danner røntgenrø-ret 4 og røntgenstyreenheten 7 en senderenhet for å overføre en radioaktiv stråling ved målet. Bildeforsterkeren 5 og videokameraet 6 definerer en bilderegistrerende enhet. Rotasjonsbordet 3 tjener som en holdeinnretning i relasjon til målet og rotasjonsstyreenheten 8 tjener som en driver for å dreie bordet. Datamaskinen 12, styregrensesnittet 11, videokamerastyreenheten 9, rotasjonsstyreenheten 8, røntgenstyreenheten 7 og en injektor 10 definerer en kamerastyreenhet.

En aritmetisk, enhet 21 benyttes som en regneenhet og bildehukommelsen 20 tjener som en lagringsenhet i systemet. Datamaskinen 12 og styregrensesnittet 11 definerer en synkroniseringsenhet.

I det følgende skal funksjon og virkemåte for oppfinnelsen beskrives mer detaljert.

Det foreliggende apparat blir i utgangspunktet betjent ved å installere en hardplatestasjon 14 og en floppyplatestasjon 15 for å sende kommandosignaler til datamaskinen 12 for å posisjonere målet 1 på fotograferingsbordet 2, feste kar-diografen 13 til målet 1, levere hjertepulser fra målet 1 til styregrensesnittet 11 og aktivere et tastatur 17 på en konsoll 16.

Som et første trinn leses et referansebilde av en ønsket del av målet 1 inn i det foreliggende utstyr.

Når apparatet initieres etter betjening av tastaturet 17 for å legge inn en ønsket vinkelhastighet Sr (grad/sekund) synkroniseres rotasjonsbordet 3 med et vertikalt synksignal fra videokameraet 6 og det begynner å rotere. Etter at en bestemt vinkelhastighet Sr er nådd, initieres en innlesningsoperasjon for referansebildet og en innlest startvinkel Ds (grad/sekund) for å skaffe et bilde av et ønsket område av det levende mål.

Før en startinnlesningsvinkel Ds (grad) er oppnådd, utføres en forhåndsstrålingssjekk av røntgenrøret 4 i henhold til en foreløpig strålingskommando fra datamaskinen 12 og det synkroniseres med det vertikale synksignal til videokameraet 6. Dette stabiliserer høyspenningskretsen til røntgenstyreenheten 7 .

Etter at høyspenningskretsen til røntgenstyreenheten 7 er stabilisert, nås den ønskede rotasjonsvinkelhastighet Sr (grad/sekund) og rotasjonsbordet 3 befinner seg ved en startinnlesningsvinkel Ds (grad), stråling fra røntgenrøret 4 begynner å bestråle den bestemte del av målet 1 som reaksjon på et strålingskontrollsignal fra datamaskinen 12. Kontrollsig-nalet synkroniseres med det ovennevnte vertikale synksignal for å flytte rotasjonsbordet 3 et ønsket antall grader (f.eks. 5°) for hvert rotasjonsskritt).

Strålingsbildet fra denne del av målet 1 blir deretter omformet til et optisk bilde via bildeforsterkeren 5. Det optiske bilde registreres av videokameraet 6 og omformes til et elektrisk signal. Det elektriske bildesignal tilføres en A/D-omformer 19 via en forsterker 18 slik at det elektriske signal og det mottatte bilde deretter blir omformet til et digitalt bildesignal .

Registrering av et referansebilde av et parti av målet 1 av røntgenstrålen utsendt av røntgenrøret 4 oppnås for hvert rotasjonsskritt (5°) av bordet 3. Et digitalt bildesignal som fås ved den første startinnlesningsvinkel Ds (grader) blir skrevet inn til det første felt av en bildehukommelse 20 og deretter blir et annet digitalbildesignal som fås fra en annen vinkel (DS+5o) på tilsvarende måte skrevet inn i det annet felt av bildehukommelsen 20.

På lignende måte fås et referansebilde for hvert rotasjonsskritt og skrives inn til henholdsvis det tredje felt, det fjerde felt osv. av bildehukommelsen på en sekvensiell måte.

Antallet innleste referansebilder Nfl kan uttrykkes av den følgende ligning

Nfl = (DE-DS)SrTf£

hvor

Sr angir en rotasjonsvinkelhastighet for rotasjonsbordet,

Tf-2 i sekunder tiden som medgår til hvert rotasjonsskritt,

Dg den endelige innlesningsvinkel og

Ds startinnlesningsvinkelen.

På den ovennevnte måte vil f.eks. rotasjonsbordet 3 ha rotert 360° når 90 enkeltvise referansebilder er således returnert til sin opprinnelige startstilling. På dette tidspunkt initieres en innlesningsoperasjon for kontrastbildene. Ved starten av denne sekvens injiseres et passende kontrastmateriale under forhåndsbestemte betingelser i et bestemt parti av målet 1.

Fig. 4 viser et tidskart for tidsstyring av injiseringen av kontrastmaterialet i henhold til en utførelse av oppfinnelsen. Tidsrommet T^g mellom fullførelsen av en injeksjon av kontrastmaterialet og rotasjonen av rotasjonsbordet 3 kan defineres som

<T>ds<=><T>dc ~<T>dm

hvor

T^ckan defineres som et tidsrom som medgår for at et injisert

kontrastmateriale skal nå et bestemt målområde og

Tdmer tiden som medgår for at startinnlesningsvinkelen skal

nås etter at rotasjonen er initiert.

Starten av en rotasjon kan defineres av oppstartingstiden for rotasjonsbordet 3 og startinnlesningsvinkelen.

Hvis man således begynner å rotere rotasjonsbordet ved T^ssom definert av ligning 2 etter injeksjonstidspunktet, vil kontrastavbildningen synkroniseres via hjertepulsen slik at et kontrastbilde av tidligere registrert referansebildeområde også vil registreres. Som forklart nedenfor kan de to tilsvarende bildene settes sammen for å fremstille en høykvalitets gjengivelse av målet.

Etter det første kontrastbilde kan etterfølgende kontrastbilder fås på samme måte for hvert rotasjonsskritt. I henhold til samme prosess omtalt med henvisning til de ovennevnte referansebilder blir de dannede kontrastbilder omformet til digitale bildesignaler av A/D-omformeren 19 og deretter blir det første felt av hvert omformet signal skrevet sekvensielt inn i den annen hukommelsessone 20b i bildehukommelsen 20 opptil f.eks. det nittiende felt.

Når innskrivningsoperasjonen av referansebildet i den første hukommelsessone 20a i bildehukommelsen 20 og innskrivningsoperasjonen av kontrastbilde i den annen hukommelsessone 20b i bildehukommelsen 20 er fullført, aktiveres en aritmetisk enhet 21 ved en kommando fra datamaskinen 21. På dette tidspunkt foretas en differensialberegning mellom feltene svarende til den annen hukommelsessone 20b og den første hukommelsessone 20a. Beregnede data således som finnes på denne måte skrives inn under første hukommelsessone 20a som data fra hvilke et tegnet bilde eller sammensatt bilde genereres i stedet for referansebildedataene.

Fig. 2 viser et kontrastbilder 36, et referansebilde 35 og et tegnet bilde eller komposittbilde 37. Det siste fås ved å foreta en differensialberegning på kontrastbildene 36 og referansebildene 35. Som klart vist på fig. 2, gir det tegnede bilde 37 som fås ved bruk av den aritmetiske enhet 21 et klart, høykvalitetsbilde av kardeler 39b. Det overførte bilde av benpartiet 38 er blitt kansellert mens det overførte bilde fra kardelene 39b som er injisert med kontrastmaterialet er klart synlige.

I henhold til denne utførelse av oppfinnelsen blir et tegnet bilde 37 med en bestemt grad av vinkelforskjell vist samtidig på en første indikator 29a og på den annen indikator 29b for å skaffe en tredimensjonal gjengivelse. Det er nødvendig å ha fem til syv graders betraktningsforskjell mellom det høyre og venstre øyet for å oppnå en vellykket tredimensjonal observasjon. Ved å benytte Sr og Tr definert av ligning 1 kan bildenummeret n som svarer til denne synsforskjell gis av følgende ligning:

An = AØ/(SrTfÆ)

hvor

AØ angir en betraktningsforskjell.

Hvis SrTfÆ = 1,25° og AØ = 5° så er An = 4. Når et bilde av det første felt skal vises på den første indikator 29a, vises derfor bildet av det femte felt på den annen indikator 29b for å gi en tredimensjonal gjengivelse.

Følgelig skrives det digitale bildesignal for å vise det tegnede bilde inn i den første displayhukommelse 24 fra den første hukommelsessone hvor det digitale bildesignal for det tegnede bilde i bildehukommelsen 20 velges med velgeren 26 og vises deretter på den første indikator 20a via henholdsvis en forsterker 27a og en D/A-omformer 28a.

Det digitale bildesignal for det femte felt (side 5) skrives dessuten inn i den annen displayhukommelse 25 fra den første hukommelsessone 20a ved bildehukommelsen 20 og vises på den annen indikator 29b etter å ha blitt valgt med velgeren 2 6 og behandlet av forsterkeren 27b såvel som D/A-omformeren 28b. Da disse displayoperasjoner gjentas, aktiverer den første displayhukommelse 24 og den annen displayhukommelse 25 en les-etter-skriv-operasjon med en videorate.

I neste trinn leses et digitalt bildesignal for det femte felt (side 5) som er skrevet inn i den annen displayhukommelse 25 ut av selektoren 26 og vises på den første indikator 29 via forsterkeren 27a og D/A-omformeren 28a. Det digitale bildesignal av det niende felt (side 9) leses ut til den annen displayhukommelse 25 fra den første hukommelsessone 20a i bildehukommelsen 20 og vises på den annen indikator 20b etter å ha blitt valgt med velgeren 26.

Tilsvarende skrives det digitale bildesignal inn i display-hukommelsen 24 og 25 alternerende for hvert fjerde felt (side 4) av den første hukommelsessone 20a i bildehukommelsen 20. Det digitale bildesignal blir deretter alternerende lest ut fra den første displayhukommelse 24 og den annen displayhukommelse 25 gjennom velgeren 26 slik at de vises alternerende på den første indikator 29a og den annen indikator 29b.

På denne måte ville det tegnede bilde fra en bestemt del av et mål 1 og med en 5° vinkelforskjell (eller betraktningsfor-skj ell) vises samtidig og sekvensielt på den første indikator 29a og den annen indikator 29b. Ved å observere det tegnede bilde vist på den første indikator 29a og den annen indikator 29b med bruk av et stereoskop 30, kan en kontinuerlig observasjon av det tredimensjonale overførte bilde fra en bestemt del av målet ved hver rotasjonsvinkelenhet oppnås med høy nøyak-tighet .

Valg av retningen av feltene (bildene) i den første hukommelsessone 20a i bildehukommelsen 20 kan forandres ved å betjene tastaturet 17. Gjentatte visninger kan også oppnås ved å gå fremover og bakover mellom bestemte felter. Fig. 5 viser en velgende visning av en bestemt del i henhold til utførelsen av oppfinnelsen. Fig. 5 (1) demonstrerer en gjentatt visning hvori de åtti første felter (bilde 81) av den første hukommelsessone 20a i bildehukommelsen 20 behandles som sentret for en resirkulerende visningsoperasjon. Fig. 5(2) viser et tilfelle hvor gjentatt visning langs en retning er demonstrert fra det første felt (side 1) til det åttiførste felt (side 81) i den første hukommelsessone 20a i bildehukommelsen 20, mens fig. 5(3) viser et tilfelle hvor den normale visning fra det første felt (side 1) til tjuefjerde felt (side 24) er i drift og ved det tjuefemte felt (side 25) reverseres visningen. Etter niende felt (side 9) er visningen tilbake i normalretningen og deretter blir visningen igjen reversert ved det tjueniende felt (side 29).

I disse eksempler på visningsfelter (sider) lest inn i den første indikator 29a og den annen indikator 29b blir feltene reversert i henhold til retningen med eller mot urviseren, slik at en forside-baksiderelasjon for det overførte bilde fra en bestemt del av målet ikke reverseres.

Fig. 3(1) til (12) viser iakttatte gjengivelser av tegnede bilder 37 fra bestemte målpartier ved hjelp av et stereoskop, hvor rotasjonsbordet 3 roteres en hel omdreining mot urviseren. Bilder for hver trettiende grad vises på den første indikator 29a og den annen indikator 29b. Tilsvarende bilder av en pandas hode 40 for å gi et referansemerke er vedføyd. Da hvert bilde av pandaen representerer en retning av målet 1 for hvert dannet bilde, kan en korrekt observasjon av en kontinuerlig visning av et bestemt målområde ved hjelp av et stereoskop lett oppfattes.

For å vise disse bildene på den første indikator 29a og den annen indikator 29b, kan en kontrast også styres ved å benytte forsterkerne 27a,27b ved hjelp av en mus.

I det ovenstående er det beskrevet en detaljert visning av det tegnede bilde. Tilsvarende kan et referansebilde eller kontrastbilde dannet av en bestemt del av målet 1 også vises på den første indikator 29a og den annen indikator 29b for å foreta en tredimensjonal observasjon med bruk av stereoskopet.

Tegnede bilder, kontrastbilder eller referansebilder som lagres i bildehukommelsen 20, kan også skrives inn på en optisk plate eller floppyplate ved filen 23 ved hjelp av grensesnittet 22.

I henhold til oppfinnelsen kan det tegnede bilde vises og observeres i tredimensjonal avbildning ved hjelp av et stereoskop og med forskjellige moder som inkluderer (1) en kontinuerlig displaymode for gjentatt visning av bilder, (2) en nikkemode for det samme ønskede vinkelområdet eller (3) en nikkemode/rotasjonsmode for å flytte frem og tilbake mellom gitte vinkler, når menyvisningen observeres på konsollen 16 slik at det skaffes et ønsket tegnet bilde fra en bestemt del av målet 1 ved å betjene et tastatur 17 eller en mus.

Diagnoser på en bestemt del av målet 1 kan oppnås ved en tredimensjonal observasjon under visse valgte moder. Hvis ønsket kan en tilsvarende tredimensjonal observasjon utføres på et referansebilde eller kontrastbilde dannet av en bestemt del av målobjektet for å skaffe viktig informasjon om et bestemt målområde og omgivende områder som tilleggsreferanse til bruk ved en mer nøyaktig diagnose.

Da utførelsen av oppfinnelsen betrakter synkronisering av tidsstyringen mellom injeksjon av et kontrastmateriale i en bestemt del av målet og fotografering av dette område, kan dessuten et kontrastbilde med meget høy kvalitet fås. En nøyaktig tredimensjonal observasjon av det tegnede bilde som er basert på det høykvalitetskontrastbildet, kan også fås. Ved å synkronisere startinnlesningstid for referanse- og kontrastbildene med hjertepulsen til subjektet 1, kan bilder fås under identiske pulsforhold.

Rotasjonsretningen for fotograferingen er tydelig vist ved undersøkelse av pandaens bilde for visning av det overførte bilde fra en bestemt del ved den første indikator 29a eller den annen indikator 29b, slik at forsiden og baksiden av målsubjek-tet 1 vises for korrekt tredimensjonal fremvisning.

Selv om utførelsen av oppfinnelsen angår en fremgangsmåte hvorved målet er stasjonært og apparatet for å danne bilder roteres omkring målet, kan en alternativ fremgangsmåte også oppnås idet apparatet for å danne bildet er fast og målet roteres.

Selv om denne oppfinnelsen er forklart med henvisning til systemet som her er vist, er den ikke begrenset til detaljene som er fremlagt og søknaden er ment å skulle dekke enhver modifikasjon og forandring som kan falle innenfor rammen av de vedføyde krav.

Claims (18)

1. Apparat til kontinuerlig å fremstille tredimensjonale bilder av et mål for visning, karakterisert ved at det omfatter anordninger for å plassere et mål på en felles akse mellom en senderanord-ning for å bestråle målet og en avbildningsanordning for å registrere strålingsbilder av målet og skaffe elektriske datasignaler av de registrerte bilder, en boranordning for å frembringe relativ rotasjon mellom målet og senderen og bildeanordningen slik at bilder av målet kan registreres med jevne vinkelskritt som har et forhåndsbestemt antall grader, en hukommelsesinnretning forbundet med bildeanordningen for å lagre målbildedata under hvert rotasjonsvinkelskritt, en injeksjonsanordning for å innføre et kontrastmateriale i målet ved et intervall etter begynnelsen av rotasjonen, styreorganer forbundet til bildeanordningene og hukommelsesinnretningen for å sørge for at et målbilde registreres og sendes til hukommelsesinnretningen for lagring under hvert vinkelskritt av rotasjonen før injeksjon av.kontrastmateriale slik at et første sett av referansebildet lagres i hukommelsesinnretningen, og også etter injeksjon av kontrastmaterialer slik at et annet sett av kontrastbilder også lagres i hukommelsen, en aritme-tikkanordning forbundet med hukommelsen for å fremstille et tegnet bilde fra referanse- og kontrastbildedata lagret i hukommelsesinnretningen for hvert vinkelskritt av rotasjonen, idet de tegnede bilder lagres i hukommelsesinnretningen, samt en displayinnretning forbundet med hukommelsesinnretningen for samtidig å presentere to tegnede bilder av målet for betraktning, idet de to tegnede bilder er vinkelforskjøvet et forhåndsbestemt antall grader slik at det vises et tredimensjonalt bilde av målet.

2. Apparat i henhold til krav 1, hvor displayinnretningen omfatter en første indikatoranordning for å vise et første tegnet bilde og en annen indikatoranordning for å vise et annet tegnet bilde, idet de tegnede bilder er vinkelforskjøvet i forhold til hverandre med en rotasjon på mellom 5° og 7°.

3. Apparat i henhold til krav 2, karakterisert ved at rotasjonsvinkelen for hvert vinkelskritt er lik det forhåndsbestemte antall grader som skiller de to tegnede bilder vist av indikatoranordningen.

4. Apparat i henhold til krav 2, hvor displayinnretningen dessuten omfatter en velgeranordning for å tillate tegnede bilder å skannes fra hukommelsen over et bestemt antall grader av rotasjon i enten en retning enten med eller mot urviseren.

5. Apparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at senderanordningen bestråler målet med røntgenstråler.

6. Apparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at den aritmetiske anordning omfatter organer for å subtrahere kontrastbildedata lagret i hukommelsesinnretningen fra referansebildedata lagret i hukommelsesinnretningen.

7. Apparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at styreanordningen er innbefattet i en datamaskininnretning for å koordinere driften av senderanordningen, avbildningsanordningen, injeksjons-anordningen, bordanordningen, aritmetikkinnretningen og displayinnretningen.

8. Apparat i henhold til krav 7, hvor datamaskininnretningen dessuten innbefatter en hardplate eller floppyplate for å programmere operasjonene i en ordnet sekvens.

9. Apparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at avbildningsanordningen omfatter et videokamera og dessuten organer for å synkronisere rotasjonsvinkelen for bordanordningen med det vertikale synksignal til videokameraet før bordet når en startvinkel ved hvilken bilder av målet registreres.

10. Apparat i henhold til krav 9, karakterisert ved at det dessuten har organer for å synkronisere operasjonen av senderanordningen med det vertikale synksignal til videokameraet.

11. Apparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at hukommelsesinnretningen omfatter en første hukommelsessone for å lagre digitale bildedata relatert til referansebildene og en annen hukommelsessone for å lagre digitale bildedata relatert til kontrastbildene.

12. Apparat i henhold til krav 2, karakterisert ved at displayinnretningen dessuten omfatter et stereoskop forbundet med de første og andre indikatoranordninger.

13. Apparat i henhold til krav 4, karakterisert ved at displayinnretningen dessuten omfatter organer for å angi rotasjonsretningen til bordanordningen når målbildene vises.

14. Apparat i henhold til krav 8, karakterisert ved at målet er et subjekt in vivo (levende subjekt) og at datamaskininnretningen er programmert for å tillate kontrastmaterialet å strømme inn i målområdet før kontrastbildene registreres.

15. Apparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at det dessuten omfatter ytterligere organer for selektivt å skanne hukommelsen i en retning for å frembringe en rotasjon av bildet med urviseren og i den motsatte retning for å frembringe en rotasjon av bildet mot urviseren.

16. Apparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at vinkelseparasjonen mellom to viste, tegnede bilder er lik vinkelforskyvningen mellom skrittene.

17. Apparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at displayinnretningen innbefatter et referanseorgan for visuelt å angi retningen av rotasjonen til målet som betraktes.

18. Apparat i henhold til krav 17, karakterisert ved at referanseorganet skaffer visuell indikasjon av forsiden og baksiden av målet som betraktes.