NO124807B - - Google Patents

Description

Materiale for elektrofotografisk reproduksjon.

Blant de moderne mangfoldiggjørel-sesmetoder får den elektrofotografiske metode, som også kalles xerografi, stadig større praktisk betydning. Denne tørrpro-sess har særlig betydning for enkelte om-råder, som f. eks. mangfoldiggjørelse i kon-torarbeider, og består deri at man på et

elektrisk ledende underlag og et til dette

heftende fotoledende isoleringslag påtryk-ker en elektrostatisk ladning og derved

gjør det isolerende lag ømfintlig for lys.

Sådant for lys ømfintlig materiale kan anvendes til fremstilling av bilder ad elektrofotografisk vei. Man belyser materialet under et manuskript eller bilde og fjerner eller sprer derved lagets elektrostatiske ladning på det sted hvor laget treffes av lys.

Det derved erholdte usynlige elektrostatiske

bilde gjøres synlig (utvikles) ved å bepud-res med findelt farget kunstharpiks og blir

gjort bestandig (fiksert) derved at underlaget oppvarmes.

Det er kjent å fremstille de for den

foran beskrevne fremgangsmåte nødven-dige fotoledende isoleringslag under anvendelse av selen eller svovel, videre sinkoksyd

eller også organiske stoffer som antrasen

eller antrakinon. Det har også allerede vært tenkt på å fremstille de fotoledende isoleringslag derved at man under tilset-ning av bindemidler dispergerer de fotoledende stoffer i oppløsningsmidler, og an-bringer og tørker slike dispersjoner på

elektrisk ledende bærere, i første rekke på

metallfolier. Det således erholdte fotoelektrisk sensibiliserbare materiale svarer imidlertid fremdeles ikke til de mangeartede krav som moderne mangfoldiggjørelses-materiale bør oppfylle hva angår anven-delsesmulighet, brukssikkerhet, enkel behandling og tilslutt ikke minst lysømfint-lighet og holdbarhet.

Ansøkerne har funnet at fotoelektrisk sensibiliserbare lag, som gir uventet gode resultater og har overraskende mangesidig anvendelse, kan fremstilles derved at man som fotoledende stoffer anvender 2,5-bis-(p-aminof enyl) -1,3,4-triazoler.

Som eksempler på 1,3,4-triazolstoffer som i henhold til oppfinnelsen anvendes til fremstilling av de elektrofotografiske lag kan nevnes de forbindelser som svarer til den alminnelige formel

hvor Ri betyr vannstoff eller alkyl eller acetyl eller cykloalkyl, eller til den alminnelige formel

hvor R- 2 betyr alkyl eller acetyl og R.-i betyr vannstoff eller alkyl.

Under disse alminnelige formler faller f. eks. 2,5-bis-[4'-aminofenyl-(l')]-1.3.4-triazol, 2,5-bis- [4'-monoalkylaminof enyl-(l')]-1.3.4-triazoler, 2,5-bis-[4'-dialkylami-nof enyl- (1') ] -1.3.4-triazoler, 2,5-bis- [4'-monoacetylaminof enyl- (1') ] -1,3,4-triazoler og videre slike 2,5-bis-[aminofenyl (1')]-1.3.4-triazoler i hvilke det i 1-stillingen stå-ende vannstoffatom er erstattet med en alkylrest.

2,5-bis (p-aminof enyl)-1.3.4-triazol-stoffene har meget god fotoledningsevne og egner seg særlig godt til framstilling av homogene lag, som kan lagres i ubegrenset tid. Forbindelsene er fargeløse og fluorise-rer i dagslys eller i ultrafiolett lys.

Til framstilling av de fotoledende isoleringslag anvender man med fordel oppløs-ninger av de i henhold til oppfinnelsen brukbare 1.3.4.triazoler i organiske oppløs-ningsmidler, f. eks. i bensol, aceton, metylenklorid, glykolmonometyleter, og andre, eller blandinger av flere 1.3.4-triazolstoffer av denne rekke. Man kan også benytte blandinger av oppløsningsmidler.

Det ble videre funnet at man for framstilling av de fotoledende isoleringslag med fordel kan anvende 2,5-bis-(p-aminof enyl) - 1.3.4-triazolene sammen med organiske kolloider. Blant de sistnevnte bør fortrinns-vis nevnes de naturlige og kunstige harpikser, eksempelvis balsamharpikser, med kolofonium modifiserte fenolharpikser og andre harpikser som har et bestemmende inn-hold av kolofonium, kumaronharpikser og indenharpikser, samt de under samlebe-grepet «lakkunstharpikser» fallende stoffer, til hvilke det i henhold til den av Saechtling-Zebrowski utgitte «Kunststoff-taschenbuch» (11. opplag 1955, side 212 og følgende) hører omdannede naturstoffer som f. eks. celluloseetere, polymerisater, som f. eks. polyvinylklorider, polyvinylace-tat, polyvinylacetaler, polyvinylalkoholer, polyvinyletere, polyakryl- og polymetakryl-syreestere, samt videre polystyrol og isobu-tylen, polykondensator, f. eks. polyestere, nemlig ftalatharpikser, alkylharpikser, ma-leinharpikser, maleinharpikskolofonium-blandingsestere av høyere alkoholer, fenol-formaldehyd-harpikser, spesielt kolofonium-modifiserte fenolformaldehyd-kondensater, urinstoff-formaldehyd-harpikser, melamin-formaldehyd-kondensater, alde-hydharpikser, ketonharpikser — blant hvilke de spesielt bør framheves Badische Anilin- und Sodafabrik's AW2-harpikser, zylol-formaldehydharpikser og polyamider; po-lyaddukter, eksempelvis polyuretaner.

Anvender man 2,5-bis-(p-aminof enyl) - 1.3.4-triazoler i blanding med organiske kolloider kan mengdeforholdene mellom harpiks og fotoledende stoff varieres in-nenfor vide grenser. Bruk av blandinger av omtrent like deler harpiks og triazolstoff har vist seg å være fordelaktig. Anvender man slike blandinger av tilnærmet like deler harpiks og triazollegemer gir oppløs-ninger av disse blandinger i de fleste til-felle ved tørking gjennomsiktige, fargeløse lag, som ansees å være faste oppløsninger.

Som elektroledende bærere anvendes det slike underlag som tilfredsstiller xero-grafiens lag, f. eks. metall- eller glassplater, papir eller plater eller folier av elektrisk ledende harpikser eller plastiske harpikser, såkalte kunststoffer. Anvender man papir som underlag for det fotoledende sjikt ei-det å anbefale at dette papir gis en forut-behandling som motvirker inntrengning av besjiktningsoppløsningen, f. eks. ved at det behandles med metylcellulose i vandig opp-løsning eller med en oppløsning av et blan-dingspolymerisat av akrylmetylsyremetyl-ester og akrylnitril i aceton og metyletylketon, eller oppløsninger av polyamider i van-dige alkoholer. Det kan også benyttes van-dige dispersjoner av slike stoffer som er egnet til forbehandling av papiroverflaten.

Oppløsningene av 2,5-bis-(p-aminof e-nyl)-1.3.4-triazolene, eventuelt i blanding med harpiksene, påføres underlagene på vanlig måte, f. eks. ved påsprøytning, på-strykning, påslyngning eller på annen måte, og blir deretter tørket, slik at det dannes et jevnt fotoledende lag på det elektrolede-dyktige underlag.

Lagene er i og for seg ikke følsomme for lys. Men etter at en elektrostatisk ladning er blitt anbrakt på lagene, eksempelvis ved en koronautladning, er laget blitt lysømfintlig og kan ved hjelp av langbøl-get ultrafiolett lys, ved 3600—4000 Å, anvendes til elektrofotografisk frambringelse av bilder. Ved anvendelse av en kvikksølv-høytrykkslampe kan man ved meget kort-varig belysning under et manuskript få gode bilder.

I lysspektrumets synlige område er lagene i henhold til oppfinnelsen lite øm-fintlige også etter oppladning. Ansøkerne har imidlertid funnet at man ved å sette sensibilisatorer til det fotoledende lag kan oppnå at dette blir spektralt ømfintlig også i spektrumets synlige område. Mengden av sensibilisatorer som skal settes til det fotoledende stoff utgjør 1—3%. Som sensibilisatorer egner seg særlig spesielle fargestof-fer, som nedenfor er identifisert også ved det nummer hvorunder de er oppført i Schultz: «Farbstof f tabellen» (7. opplag, første bind, 1931). Blant virksomme sensibilisatorer kan f. eks. nevnes: Triarylme-tanfargestoffer som brillantgrønt (760, s. 314), viktoriablått B (nr. 822, s. 347), me-tylfiolett (nr. 783, s. 327), krystallfiolett

(nr. 785, s. 329), syrefiolett 6B (nr. 831, s. 351); xanthenfargestoffer, nemlig rodami-ner som rodamin B (nr. 864, s. 365), rodamin 6G (nr. 866, s. 366), rodamin G ekstra (nr. 865, s. 366), sulforodamin B (nr. 863, s. 364) ok ektsyreeosin G (nr. 870, s. 368) samt ftaleiner som eosin S (nr. 883, s. 375), eosin A (nr. 881, s. 374), erytrosin (nr. 886, s. 376), floksin (nr. 890, s. 378), rose bengal (nr. 889, s. 378) og fluorescein (nr. 880, s. 373); thiazinfargestoffer som metylenblått

(nr. 1038, s. 449); akridinfargestoffer som

akridingult (nr. 901, s. 383),-akridinoransje

(nr. 908, s. 387) og trypaflavin (nr. 906, s.

386; kinolinfargestoffer som pinacyanol

(nr. 924, s. 396) og kryptocyanin (nr. 927, s.

397); kinonfargestoffer og ketonfargestof-fer som alizarin (nr. 1141, s. 499), alizarin-rødt S (nr. 1145, s. 502) og kinizarin (nr.

1148, s. 504); cyaninfargestoffer, f. eks. det fargestoff som svarer til formelen

Framstillingen av bilder ad elektrofotografisk vei skjer på følgende måte: Etter oppladning av det fotoledende lag, f. eks. ved en koronautladning fra en opp-ladningsinnretning som holdes på 6000 volt, blir underlaget f. eks. papir eller aluminiumfolie eller kunststoffolie — med det sensibiliserte lag belyst under et manuskript eller ved episkopisk eller diaskopisk belysning og deretter på kjent vis bestøvet med et harpikspudder som er farget med sot. Det bilde som derved blir synlig kan lett viskes bort. Det blir derfor fiksert, hvil-ket eksempelvis kan skje ved korvarig opphetning til ca. 120° ved hjelp av infrarøde stråler. Temperaturen kan være lavere hvis varmeinnvirkningen skjer i nærvær av damper av oppløsningsmidler som f. eks. av trikloretylen, tetraklorkullstoff eller etylalkohol. Pulverbildet kan også fikseres ved behandling med vanndamp. Etter belysning under positive manuskripter får man positive bilder, som utmerker seg ved god kontrastvirkning.

Disse elektrofotografiske bilder kan etter fiskeringen også omdanne til en trykkeform, hvis man bestryker underlaget, f. eks. papiret eller kunststoffolien, med et oppløsningsmiddel for det fotoledende lag, f. eks. med alkohol eller eddiksyre, og deretter spyler med vann og på kjent vis inn-river med fett farge. På denne måte får man positive trykkeformer, ved hvis hjelp man kan trykke etter at de er blitt innspent i en offsetmaskin. Det kan trykkes i meget store opplag.

Hvis det benyttes transparente underlag kan de elektrofotografiske bilder også anvendes som manuskript for videre kopiering på vilkårlige lysømfintlige lag. De fotoledende forbindelser som anvendes i henhold til oppfinnelsen er i denne forbindelse overlegne, sammenliknet med de hit-til anvendte stoffer, som selen eller sinkoksyd, da de siste gir uklare lag fordi det med disse siste stoffer ikke kan framstilles faste oppløsninger men bare suspensjoner.

Ved anvendelse av for lys gjennomtrengelige underlag for de fotoledende lag som benyttes i henhold til oppfinnelsen kan man framstille bilder også ved refleks-virkning. Det at man således kan framstille reflekskopier betegner også et framskritt i forhold til teknikkens stand.

Dessuten foreligger det ved fotoledende lag, som er sammensatt i henhold til oppfinnelsen, ytterligere det viktige framskritt at laget kan opplades såvel positivt som også negativt. Ved positiv oppladning blir bildene særlig gode og noen osondannelse kan knapt merkes, mens en sådan er meget sterkt framtredende ved negativ oppladning, og er sunnhetsskadelig.

De 2,5-bis-[4'-aminofenyl-(l')]-1.3.4-triazollegemer som svarer til de ovennevnte alminnelige formler og som i henhold til oppfinnelsen skal anvendes til framstilling av materiale for elektrofotografisk reproduksjon, er ikke beskrevet i litteraturen. Man framstiller dem ved at de tilsvarende 2,5-bis- [4'-amino-f enyl- (1') ] -1.3.4-oksdi-azollegemer opphetes i lengre tid med formamid ved 180—190°, hvoretter reaksjonsblandingen helles i vann, og væsken filtreres fra den dannede utfelning. Ved omsetning benyttes det ca. 100 g formamid pr. 10 g av det som utgangsmateriale anvendte oksdiazol. Utbyttet av triazolstoff er praktisk talt kvantitativt.

De 1.3.4-oksdiazolforbindelser som anvendes som utgangsmateriale for framstilling av de 1.3.4-triazollegemer som skal benyttes i henhold til oppfinnelsen framstilles på i og for seg kjent måte av 2 mol av en tilsvarende p-aminobensolkarbonsyre og 1 mol av et hydrazinsalt, ved lengere tids oppvarmning i nærvær av vannavspaltende midler.

Hvis utgangsdiazolene inneholder ikke substituerte vannstoffatomer i begge ami-nogruppene skjer det på disse steder for-mylering. Ved kokning av de erholdte N-foitøylaminofenyl-l.3.4-triazoler med 10%'s saltsyre forsåpes formylgruppene, og man får de ønskede 2,5-bis-(amino-fenyl)-1.3.4-triazoler med primære eller sekundære aminogrupper når den saltsure oppløsning nøytraliseres med natronlut.

For å erstatte det i 1-stillingen av 1.3.4-triazolforbindelsen, som skal anvendes, værende vannstoffatom med alkyl løser man opp utgangsmaterialet i en alko-holiskvandig etsalkalioppløsning. og lar deretter vedkommende dialkylsulfat innvirke.

Som eksempler på 1.3.4-triazollegemer der i henhold til den foreliggende oppfin-nelse kan anvendes som fotoledende stoffer kan nevnes: 2,5-bis-[4'-amino-fenyl (1')]-1.3.4-triazol, som svarer til formelen 1, smelter ved 252—254°, og fåes ved 8 timers opphetning ved 180—190° C av 10 g 2,5-bis- [4'-aminopf enyl (1') ] -1.3.4-oksdiazol med 100 g formamid. Reaksjonsproduktet helles i vann, utfellingen som er en for-mylaminoforbindelse — filtreres fra og kokes deretter 1 time med 10 %'s saltsyre. Derved forsåpes formylgruppene. For å få aminoforbindelsen fra den sure oppløsning blir denne siste nøytralisert med natronlut. Aminoforbindelsen renses ved omkrystalli-sasjon fra 80 %'s etylalkohol.

2,5-bis-[4'-N.N-dietylamino-fenyl-(1')]- 1.3.4-triazol svarende til formelen 2 og med smeltepunkt 198—200°, framstilles av 2,5-bis- [4'-dietylamino-fenyl-(1') ] - 1.3.4-oksdiazol ved 12 timers oppvarming ved 180—190° med den tidobbelte vektsmengde formamid. Når reaksjonsproduktet helles ut i vann faller det ut et bunnfall som etter tørking renses ved omkrystallisa-sjon fra en bensol/gasolin-blanding.

2,5-bis-[4'-N.N-dimetylamino-fenyl-(l')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 3 med smeltepunkt 255—256° framstilles analogt med forbindelsen svarende til formelen 2 av 2,5-bis-[4'-N.N-dimetylamino-fenyl-(l')]-1.3.4-oksdiazol ved 10 timers kokning med den tidobbelte vektsmengde formamid. Forbindelsen renses ved om-krystallisasjon fra 96 %'s alkohol.

2,5-bis- [4'-N-etylamino-f enyl- (1') ] - 1.3.4-triazol svarende til formelen 4 med smeltepunkt på 168—170° framstilles av 2,5-bis- [4'-N-eylamino-f enyl- (1') ] -1.3.4-oksdiazol ved 8 timers oppvarming ved 180—190°, sammen med den tidobbelte vektsmengde formamid. Den forbindelse som derved dannes er 2,5-bis-[4'-(N-for-myl-etylamino)-fenyl-(l')]-1.3.4-triazol. Ved to timers kokning av dette reaksjonsprodukt med 10 % saltsyre, blir formylgruppene forsåpet og man får 2,5-bis-[4'-N-etylamino-fenyl-(l')]-1.3.4-triazol, idet man utfeller denne forbindelse fra den saltsure oppløsning ved hjelp av natronlut. l-etyl-2,5-bis-[4'N.N-dimetylamino-fenyl-(l')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 5 med smeltepunkt 131° framstilles ved at man oppløser 30 gr av triazolforbindelsen som svarer til formelen 3 i alkoho-lisk-vandig kalilut og lar 200 gr dietylsulfat innvirke i 2 timer på denne oppløsning ved 60°. Etter avsluttet reaksjon fortynnes reaksjonsblandingen med vann. Den dannede utfelling filtreres fra, vaskes med vann og omkrystalliseres fra 96 %'s alkohol.

l-metyl-2,5-bis-[4'-N.N-dietylamino-fenyl-(l')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 6 med smeltepunkt 132—133° framstilles analogt med forbindelsen som svarer til formelen 5 og 36 gr av triazolforbindelsen som svarer til formelen 2 ved metyler-ing med 15 gr dimetylsulfat i alkoholisk-vandig kalilut ved 60°.

2,5-bis- [4'- (N-acetyl-amino) -f enyl-(1')]-1.3.4-triazol svarer til formelen 7. Denne forbindelse smelter ikke under 300° og framstilles av 25 gr 2,5-bis-[4'-amino-f enyl-(1')]-1.3.4-triazol (formel 1), som kokes 3 timer med 250 gr eddiksyreanhy-drid. Man heller reaksjonsblandingen i vann, filtrerer væsken fra den dannede 2,5-

bis- [4'- (N-acetylamino) -f enyl- (1') ] -1.3.4-triazol og omkrystalliserer den med vann vaskede rest fra 96 %'s alkohol.

2,5-bis- [4'-N.N-di-n-propyl-amino-fenyl-(l')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 8 med smeltepunkt 196-199° framstilles av 2,5-bis- [4'-N.N-di-n-propyl-amino-f e-nyl-(l')]-1.3.4- oksdiazol ved 6 timers koking med den tidobbelte vektsmengde formamid og omkrystallisering av reaksjonsproduktet fra 96 %'s etylalkohol.

2,5-bis-[4'-N-etyl-N-n-propyl-amino-fenyl-(l')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 9 med smeltepunkt 119—121° framstilles av 2,5-bis-[4'-N-etyl-N-n-propyl-amino-fenyl-(l') ]-1.3.4-oksdiazol ved 10 timers koking med den åttedobbelte vektsmengde formamid. Det erholdte reaksjonsprodukt omkrystalliseres fra 70 %'s etylalkohol.

2,5-bis- [4'- (N-isoamyl-amino) -f enyl-(l')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 10 med smeltepunkt 130—131° framstilles av 2,5-bis- [4'- (N-iso-amyl-amino) -f enyl-(l')]-1.3.4-oksdiazol ved 10 timers opphetning med den tidobbelte vektsmengde formamid. Reaksjonsproduktet kokes i 1 time med 10 %'s saltsyre under anvendelse av tilbakeløpskjøling og den saltsure reak--sjonsblanding blir etter avkjøling nøytrali-sert med natronlut. Det utfelte bunnfall filtreres fra og omkrystalliseres fra 80 %'s etylalkohol.

2,5-bis- [4'- (N-etyl-N-acetylamino) - fenyl-(l')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 11 med smeltepunkt 128—130°, framstilles ved at 30 gr 2,5-bis-[4'-(N-etyl-amino)- fenyl-(l')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 4 kokes 3 timer med 250 gr eddik-syreanhydrid. Reaksjonsproduktet helles i vann, man nøytraliserer væsken med ammoniakk og omkrystalliserer den fargeløse utfelling fra 96 % etylalkohol.

2,5-bis-[4'-N-sy kloheksyl-amino-f e-nyl-(l')]-1.3.4-triazol framstilles av 2,5-bis- [4'-N-cykloheksylamino-f enyl- (1') ] -

1.3.4-oksdiazol ved 10 timers koking med den tidobbelte vektsmengde formamid. Etter avsluttet reaksjon helles reaksjonsblandingen i vann. Det utfelte bunnfall filtreres og tørkes. Den ved kokningen med formamid dannede formylforbindelse forsåpes ved 2 timers kokning med 10 %'s saltsyre. Etter avkjøling av den saltsure oppløsning nøy-traliseres denne med ammoniakk og N-cy-kloheksylaminoforbindelsen faller ut. Den omkrystalliseres fra 96 %'s etylalkohol.

Eksempler.

1. 1 gr l-metyl-2,5-bis-[4'-N.N-dietylamino-fenyl(l')]-1.3.4-triazol (svarende til

formelen 6) og 1 gr kolofonium-formalde-hydharpiks, f. eks. det produkt som Far-benfabriken Bayer Aktiengesellschaft in Leverkusen selger under den registrerte varemerkebetegnelsen «Corepal» 140, løses 1 30 gr. bensol og oppløsningen påføres og

tørkes på papir hvis overflate er blitt forbehandlet for å hindre inntregning av organiske oppløsningsmidler. Med det således belagte papir blir det i elektrofotografisk framgangsmåte framstillet et direkte positivt bilde. Det påførte tørkede lag på papiret blir ved hjelp av en koronautladning forsynt med en positiv elektrisk ladning, deretter belyst under et positivt mønster med en kvikksølvhøytrykkslampe og blir deretter på i og for seg kjent måte bestø-vet med harpikspulver som er farget med sot. Det dannes et positivt bilde som fikseres ved svak oppvarming og som da utmerker seg ved god kontrastvirkning. Papirbakgrunnen blir lysere på grunn av det som lag påførte stoff.

Hvis man ved den ovenstående arbeids-måte anvender i stedet for papir en transparent bærer, eksempelvis en celluloseace-tatfolie, kan det elektrofotografisk fram-stilte positive bilde anvendes som mønster for videre kopiering på lysømfintlige lag. 2. 1 gr. 2,5-bis-[4'-N.N-dietylamino-fenyl-(l')]-1.3.4-triazol svarende til formelén 2 og 2 gr kumaronharpiks, f. eks. den av firmaet Gesellschaft fur Teerverwertung i Duisburg-Meiderich framstilt Cumaron-harz 701/70, oppløses i 30 gr metylenklorid og oppløsningen påføres på en aluminiumfolie. Etter fordampning av oppløsnings-midlet blir det tilbake et lag som hefter godt fast til foliens overflate. Med den belagte aluminiumfolie kan man ad elektrofotografisk vei på i og for seg kjent måte framstille bilder etter mønstre og av disse kan det ved overføringsmetodene framstilles avtrykk på papir med god kontrastvirkning. 3. 0,5 gr. 2,5-bis-[4'-amino-fenyl-(l')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 1 og 1,5 gr. 2,5-bis- [4'-N.N-dimetylaminofenyl-(1') ]-1.3.4-triazol svarende til formelen 3 og 1 gr Kunstharz AW 2 fra firmaet Badische Anilin -und Soda-Fabrik Aktiengesellschaft i Ludwigshafen am Rhein løses opp i 50 gr bensol og oppløsningen påføres på et i henhold til et av de amerikanske patentskifter nr. 2.534.650, 2.681.617 eller 2.559.610 framstilt papir. Etter fordamp-ningen av oppløsningsmidlet blir det tilbake et lag som hefter godt fast til foliens overflate. Ved den elektrofotografiske framgangsmåte blir det med dette belagte papir under mønsteret direkte framstillet positive bilder som har god kontrastvirkning. Disse bilder kan etter at de er blitt fiksert ved oppvarmning omdannes til en trykkeform, idet man bestryker papiret med 96 %'s alkohol, spyler godt med vann og river inn med fet farge i nærvær av 1 %'s fosforsyre. Man får på denne måte positive trykkeformer med hvilke det kan trykkes etter innspenning i en offsetmaskin. 4. 0,5 gr. 2,5-bis-[4'-N-etylamino-fenyl-(l')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 4, 1 gr 2,5-bis-[4'-N.N-dietylamino-fenyl-(l')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 2, og 1 gr harpiksmodif isert maleinsyreharpiks, f. eks. det av firmaet Reichhold Chemie Aktiengesellschaft i Hamburg under den registrerte varemerkebetegnelse «Backaci-te» K 125 i handelen brakte produkt, løses opp i 30 gr bensol og påføres på en aluminiumfolie, hvis overflate er blitt gjort ru. Etter fordamping av oppløsningsmidlet blir det tilbake et lag som hefter godt fast til foliens overflate. Man går videre fram som beskrevet i eksempel 1 og får etter at pulverbildet er blitt fiksert et positivt bilde på aluminiumfolien. Dette bilde kan omdannes til en trykkeform, idet man bestryker aluminiumfolien med 50 %'s eddiksyre, spyler med vann og deretter river inn med 1 %'s fosforsyre og fet farge. Man får en positiv trykkeform med hvilken det kan trykkes etter innspenning i en offsetmaskin. 5. 1 gr. l-etyl-2,5-bis-[4'-N.N-dimetyla-mino-fenyl-(l')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 5, 1 gr av en med fenol modifisert kunstharpiks, eksempelvis den som framstilles av firmaet Theinpreussen GmbH i Homberg (Ndrh.) ved polykondensasjon og som selges under den registrerte varemerkebetegnelse «Rhenophen» og 0,01 gr viktoriablått (Schultz «Farbstofftabellen», 7. opplag, første bind, nr. 822) løses opp i 30 gr bensol. Denne oppløsning påføres og tørkes på et ikke transparent, men for lys gjennomtrengelig papir hvis overflate er blitt forbehandlet for å hindre inntrengning av organiske oppløsningsmidler. Etter at papiret er blitt positivt oppladet ved en koronautladning blir det med lagsiden lagt pa en dobbeltsidig betrykt bokside og belyst 2 sekunder me den 100 watts gløde-lampe. Belysningen skjer fra ryggsiden gjennom det ikke transparente men for lys gjennomtrengelige papir. Derunder blir det bak boksiden lagt svart papir. Etter belysningen blir det på papir-folien dannede bilde framkalt ved å bestrøs med et sotharpikspudder, og man får et meget kontrastriktig positivt sideomvendt bilde. Ved å presse dette på vilkårlig papir eller på en kunststoffolie foregår det over-føring til et sideriktig bilde. Det sideriktige bilde kan også framstilles på i og for seg kjent måte ved hjelp av et elektrisk felt. Er papiret eller kunststoffolien transparent kan det sideriktige bilde anvendes som mellomoriginal for videre kopiering, f. eks. på lyskopipapir. 6. Man går fram som i eksempel 1, men anvender til belegning av papir en oppløs-ning av 1 gr 2,5-bis-[4'-N-acetyl-amino-fenyl-(l')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 7, 0,03 gr rhodamin 6 G (Schultz «Farbstofftabellen», 7. opplag, første bind, nr. 866) og 1 gr ketonharpiks, f. eks. den av firma Rheinpreussén GmbH i Homberg (Ndrh.) ved polykondensasjon fremstilte kunstharpiks EM, i 30 gr glykolmonometyleter. Man får ved den elektrofotografiske bildefremstilling kontrastrike positive bilder. Bildefremstillingen kan også skje fra tosidig betrykte boksider ved episkopisk projeksjon. Halv og heltoner gjengis kontrastrikt. 7. Man går frem som i eksempel 1, men anvender til belegning av papiret en opp-løsning av 0,5 gr 2.5-bis-[4'-N.N-dietylamino-fenyl-(l')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 2 og 0,5 gr l-metyl-2.5-bis-[4'-N.N-dietylaminof enyl-(1')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 6 i 30 gr glykolmono-etyleter. Man får ved bildefremstilling ad elektrofotografisk vei meget kontrastrike bilder. 8. 2 gr 2,5-bis-[4'-(N.N-di-n-propyl-amino) -f enyl- (1') ] -1.3.4-triazol svarende til formelen 8 oppløses i 30 ml glykolmonometyleter og oppløsningen påføres på en aluminiumfolie. Etter fordampning av opp-løsningsmidlet blir det tilbake et lag som hefter godt fast til foliens overflate. Man går videre frem som i eksempel 1, og får på aluminiumsfolien et positivt bilde, hvis man etter innpudring med harpiks fikserer det ad elektrofotografisk vei fremstilte bilde ved oppvarming eller behandler det med trikloretylendamper. Den med bilde for-synte aluminiumfolie kan omdannes til en trykkeform, idet man overstryker alumi-niumsfoliens bildeside med 96 %'s etylalkohol, spyler med vann og river inn med fet farge og 1 %'s fosforsyre. Man får en positiv trykkeform med hvilken det kan trykkes etter innspenning i en offsetmaskin. 9. 1 gr 2.5-bis-[4'-N-etyl-N-n-propyl-amino-fenyl-(l')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 9 og 1 gr 2.5-bis-[4'-N-i-amyl-amino-fenyl-(1')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 10 oppløses i en blanding av 20 ml glykolmonometyleter og 10 ml bensol og oppløsningen påføres og tørkes på transparent papir, hvis overflate er forbehandlet slik at inntrengning av organiske oppløs-ningsmidler hindres. Ad elektrofotografisk vei blir det på dette belegget av transparent papir fremstillet bilder med god kontrastvirkning som fikseres ved oppvarming eller behandling med trikloretylendamper. De kan deretter anvendes som mellomori-ginaler for videre mangfoldiggjørelse, f. eks. på lyskopipapir. 10. Man går frem som i eksempel 1, men anvender til belegning av papiret en oppløsning av 2 gr 2.5-bis-[4'-N.N-dietylamino-fenyl-(1')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 2 i 30 ml glykolmonometyleter. Ved elektrofotografisk bildefremstilling får man meget kontrastrike positive bilder. 11. Man går frem som i eksempel 1, mén anvender til belegning av papiret en oppløsning av 1 gr 2.5-bis-[4'-N-etyl-N-acetylamino-fenyl-( 1') ]-1.3.4-triazol svarende til formelen 11 og 1 gr kolofonium i 30 gr glykolmonometyleter. Man får ved den elektrofotografiske metode positive bilder. 12. 1 gr 2.5-bis-[4'-N.N-dietylamino-fenyl-(l') ]-1.3.4-triazol svarende til formelen 2, 1 gr sinkharpiks, f. eks. det av firmaet Lehmann & Crebert i Mannheim-Rheinau fremstilte produkt Zinkresinat 357 og 0,02 gr syrefiolett 6 BN (Schultz: «Farbstofftabellen», 7. opplag, første bind, nr. 831) oppløses i 30 gr bensol. Oppløsningen på-føres på papir og tørkes. Etter negativ oppladning ved en koronautladning blir papi-refr-under et positivt mønster belyst med en 100 watts lyspære i en avstand på ca. 15 cm i "4 sekund og, som angitt i eksempel 1, bestøvet med et harpikspulver som er farget med sot. Man får et positivt bilde som fikseres ved oppvarming. 13. Man går frem som i eksempel 1, men anvender til belegning av papiret en med 30 gr glykolmonometyleter fremstilt oppløsning av 1 gr 2.5-bis-[4'-N-etyl-N-amylamino-fenyl-(l')]-1.3.4-triazol svarende til formelen 9 og 1 gr delvis polymerisert naturlig harpiks ,f. eks. den i en ut-strekning på ca. 40 % polymerisert natur-harpiks, som selges av det amerikanske firma Hercules Powder Company i Wil-mington under betegnelsen Hercules Poly Pale harpiks. Man får positive bilder. I stedet for Hercules Poly Pale harpiks kan man også anvende en harpiks som består av til ca. 80 % dimerisert abietinsyre og som selges av det samme amerikanske firma under betegnelsen Hercules Dyme-rex, eller en hydrert harpiks, eksempelvis den som blanding av dihydro- og tetra- hydro-abietinsyre fremstilte harpiks fra Hercules Powder Company, som selskapet selger under navnet Hercules Staybelite. 14. Et papirråstoff besjiktes med en oppløsning som fåes ved å løse opp 10 gr av et ved etterklorering av polyvinylklorid fremstilte produkt, f. eks. det av firmaet Dynamit Aktiengesellschaft i Rheinfelden under den registrerte varemerkebetegnelse «Rhenoflex» solgte kunststoff, i 100 gr aceton. Den påførte oppløsning tørkes. Etter tørkingen påføres det belagte papir en opp-løsning av 1 gr 2.5-bis-[4'-N.N-dietylamino-fenyl-(l') ]-1.3.4-triazol svarende til formelen 2 og 1 gr ketonharpiks, eksempelvis det av firmaet Chemische Werke Hiils Aktiengesellschaft i Mari, solgte produkt Kunstharz AP, i 30 gr glykolmonometyleter. Papiret blir deretter behandlet videre som i eksempel 1 og gir selv ved belysning under et mønster med en 100 watts glødelampe i en avstand på ca. 15 cm etter 1 sekund et meget kontrastrikt bilde. 15. 1 gr av forbindelsen som svarer til formelen 12 og 1 gr sinkharpiks, eksempelvis det av firmaet Robert Kraemer i Bre-men under betegnelsen Erkazit Zinkharz 165 solgte produkt, løses opp i 30 gr bensol. Oppløsningen påføres på papir og tørkes. Det belagte papir behandles videre som beskrevet i eksempel 1. Det dannes et positivt bilde som fikseres ved å behandles med vanndamp. 16. 1 gr av forbindelsen som svarer til formelen 2, 1 gr ketonharpiks, f. eks. det av firmaet Chemische Werke Hiils Aktiengesellschaft i Mari fremstilte og under betegnelsen Kunstharz SK solgte produkt og 0,03 gr rhodamin B (Schultz: «Farbstofftabellen», 7. opplag, første bind, nr. 864) løses opp i 30 gr glykolmonometyleter. Opp-løsningen påføres på papir og tørkes. Ad elektrofotografisk vei kan det på det etter besjiktningen rosaf argede papir direkte fremstilles positive bilder. Etter at det belagte papir er blitt positivt ladet ved hjelp av en koronautladning, belyses det under et positivt filmmønster, f .eks. med en 100 watts glødelampe i en avstand på ca. 15 cm i y2 sekund, og bestøves på i og for seg kjent måte med et med sot farget harpikspulver. Det dannede positive bilde fikseres ved svak oppvarming. Det utmerker seg ved god kontrastvirkning; papirbakgrunnen blir ved oppvarmingen nesten fargeløs. Hvis man utelater rhodamin B i den til beleg-ningen av papiret anvendte oppløsning, be-høver man til belysningen av det positivt oppladede papir under mønsteret ved ellers de samme betingelser en tid på 6 sekunder. 17. 10 gr etterklorert polyvinylklorid, eksempelvis det av firmaet Dynamit-Ac-tiengesellschaft, vormals Alfred Nobel & Co., Troisdorf, Werk Rheinfelden, under den registrerte varemerkebetegnelse «Rhenoflex» i handelen brakte produkt, oppløses i 100 gr metyletylketon. Til denne oppløsnnig settes først 10 gr av forbindelsen som svarer til formelen 12 oppløst i 50 gr toluol og deretter 0,011 gr Rhodamin B ekstra (Schultz: «Farbstof f tabellen», 7. opplag, bind 1 (1931) nr. 864) løst opp i 2 gr metanol. Med den således erholdte opp-løsning som har en kinetisk viskositet på ca. 20,8 c-st (17,1 cp) belegges papiret maskinelt ved hjelp av en utstøpningsinnret-ning. Tykkelsen av det erholdte lag utgjør ca. 6 li. På dette papir blir det på den i eksempel 1 angitte måte ad elektrofotografisk vei direkte fremstillet positive bilder. Lysømfintligheten er meget stor. Av tosidig beskrevne mønstre kan det ad episkopisk vei i løpet av 1 sekund ved en lysstyrke på ca. 30 lux fremstilles meget kontrastrike biider. Forbindelsen som svarer til formelen 12 fremstilles ved at 20 gr 2-[4'-dietylamino-f enyl- (1' >] -5- [4"-dimetyl-amino-fenyl-(l")]-1.3.4-oksdiazol oppvarmes sammen med 200 gr formamid i 10 timer ved 180—190°. Etter avkjøling av reaksjonsblandingen helles denne i vann. Reaksjons produktet filtreres fra og omkrystalliseres fra 80 %'s alkohol. 18. 10 gr av et ved etterklorering av polyvinylklorid fremstillet produkt, f. eks. det av firmaet Dynamit Aktiengesellschaft i Rheinfelden under den registrerte varemerkebetegnelse «Rhenoflex» solgte kunststoff, oppløses i 100 gr metyletylketon. Til denne oppløsning setter man først en opp-løsning av 10 gr av forbindelsen som svarer til formelen 2 i 50 gr toluol og deretter en oppløsning av 0,004 gr etylfiolett (Schultz: «Farbstof f tabellen», 7.opplag, I bind (1931), nr. 787) i 2 gr metanol. Med den således erholdte oppløsning som har en kinetisk viskositet på ca. 20,8 c-st (17,1 cp) belegges et papirråstoff maskinelt. Tykkelsen av det påførte lag skal med fordel utgjøre ca. 6 \ i. Etter tørkingen av det påførte lag opplades papiret negativt ved en koronautladning og deretter blir det på dette papir ad episkopisk vei fremstilt et latent bilde av en tosidig betrykket bokside. Deretter behandles papiret på dettes lagside med en fremkal-ler som består av små glasskuler og en i meget fin fordeling foreliggende harpiks-sotblanding. Den svartfargede harpiks vil hefte til de steder som under belysningen ikke er blitt truffet av lys og det kommer til syne et positivt bilde som oppvarmes svakt og derved gjøres holdbart (fikseres). Bildet viser meget god kontrastvirkning.

Claims (4)

1. Materiale for elektrofotografisk reproduksjon, bestående av et ledende underlag og et til dette heftende fotoledende iso leringslag, karakterisert ved at isoleringslaget som fotoledende stoffer inneholder rende til den alminnelige formel 2.5-bis-(p-amino-fenyl)-1.3.4-triazoler sva- i hvilken Ri betyr vannstoff eller alkyl eller acetyl eller cykloalkyl, eller til den alminnelige formel hvor Ra betyr alkyl eller acetyl, R;i betyr vannstoff eller alkyl, eller at laget består av disse stoffer.

2. Materiale for elektrofotografisk reproduksjon i henhold til påstand 1, karakterisert ved at triazolene i isoleringslaget foreligger i blanding med organiske kolloider, eventuelt i form av faste oppløsninger med kolloidene.

3. Materiale for elektrofotografisk re produksjon i henhold til påstand 1 og 2, karakterisert ved at det i isoleringslaget forefinnes sensibilisatorer.

4. Materiale for elektrofotografisk reproduksjon ifølge påstand 1—3, karakterisert ved at det i isoleringslaget forefinnes rhodamin B (Schultz: «Farbstofftabelle», 7. opplag, første bind, nr. 864), som sensi-bilisator.