NO127518B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for anvendelse av en vannfordrivende væske.

Oppfinnelsen angår en vannfordrivende

væske vesentlig bestående av et kullvannstoff som har et kokepunkt mellom 50° og 370° C og hvori det er oppløst et overflateaktivt stoff.

Med «overflateaktiv væske» forstås i det foreliggende tilfelle en væske, som fullstendig fordriver vann som henger fast på en gjenstand, fortrinsvis en metallgjen-stand, etter at denne har vært underkastet en våtbearbeiding, når den bringes i be-røring med eller neddykkes i væsken.

Deretter blir gjenstanden som oftest

oppvarmet for å fordampe vedhengende flyktig væske, som eventuelt er tilsatt en harpiks eller voks i en mengde som ikke overstiger 10 pst. og blir igjen som et tynt beskyttelsessjikt på gjenstanden etter be-handlingen.

Når slike vannfordrivende væsker anvendes gjentagende ganger viser det seg at de i løpet av kort tid blir uvirksomme, så vannet først frastøtes etter lengre tids inn-virkning og til slutt blir vannavdrivningen ufullstendig. Inneholder væsken harpiks eller voks så begynner disse å skille seg ut etter en kort tids forløp, så den vannfordrivende væske blir ubrukbar.

Ifølge oppfinnelsen kan disse ulemper for en vesentlig del unngås, ved at man som overflateaktivt stoff anvender et salt av en ammoniumbase eller en pyririnbase med en rettlinjet alifatisk kullvannstoffkjede med 12 til 18 kullstoffatomer. Dette salt er uoppløselig i vann, men oppløselig i en blanding av kullvannstoff og butanol i forholdet 9:1.

Ved anvendelse av den vannfordrivende

væske ifølge oppfinnelsen blir det mmig å behandle et større antall gjenstander etter hverandre uten at væsken etter kortere eller lengre tid på en eller annen måte blir virkningsløs, så ait vannet fordrives fullstendig og samler seg på bunnen av badet hvori gjenstandene neddykkes.

Skjønt behandlingstiden avhenger av gjenstandenes størrelse og form, overstiger den ikke 20 sek. og vil som regel være vesentlig kortere når gjenstandene er små og av enkel form. Først når gjenstandene er større med mere kompliserte former kan en lengere behandlingstid være ønskelig.

Badvæsken må være lettere enn vann og ikke oppløse noe av vannet, hvilket opp-nås ved anvendelse av oppfinnelsen. Vannet samler seg følgelig på bunnen i badet og kan fra tid til annen tappes av.

Egnede kvelstoffbaser er /trimetyl-alkylammoniumbasen, trietylalkylammoni-umbasen og n-alkylpyridiniumbasen og de tilsvarende forbindelser, hvor alkylgruppen er erstattet med en alkenylgruppe; i disse forbindelser inneholder alkyl- og alkenyl-gruppene 12 til 18 kullstoffatomer, anord-net i en rett kullvannstoffkjede. Som egnede i vann uoppløselige men i kullvannstoffer og butanol oppløselige salter kan nevnes de nevnte basers reaksjonsproduk-ter med alkalipolyfosfat, alkaliheksameta-fosfat, alkalitetraoksalat, alkalibikromat og alkalipersulfat.

Tilsettes en vandig oppløsning av i vann oppløselig salter av kvelstoffbasene en vandig oppløsning av en av de nevnte forbindelser, så vil vedkommende salt, som oftest etter noen tids forløp, felles ut, og viser seg etter tørking å være oppløselig i den nevnite blanding av butanol og et kullvannstoff.

Da mange av disse salter er uoppløse-lige eller tungt oppløselige i kullvannstoffer tilsettes badet ofte inntil 10 pst. butanol. Det har vist seg at buanol, selv om det i begrenset grad er oppløselig i vann, alli-vel ikke vil vaskes fullstendig ut når det anvendes som vannfordrivende væske og det vil bibeholde sin virkning etterat badet har vært brukt i en måned eller lenger.

I stedet for buitanol anvender man også ofte bensol eller blandinger av butanol og bensol som tilsetning.

Mengden av i vann uoppløselige salter ligger fortrinsvis mellom 0,1 og 0,5 pst; konsentrasjonen kan økes til ca. 8 pst. men dette forbedrer som oftest ikke badets virkning.

Den vannfordrivende væske kan ytter-ligere tilsettes litt lakkharpiks eller voks, f. eks. kolofonium eller dettes derivater, bivoks, japanvoks eller kunstharpikser, som er oppløselige i de anvendte oppløsnings-midler, hvilket forhindrer fingeravtrykk eller støvbelegg på gjenstanden. Dessuten vil loddeevnen til metallgjenstander for-bedres. Men denne tilsetning må være liten dvs. under 10 pst., for at ikke væskens spesifikke vekt skal bli for høy, med derav følgende forsinket utskilling.

Gjenstandene som behandles kan be-stå av metall, f. eks. kobber, sølv, kadmi-um, nikkel og jern, av en termisk herdet kunstharpiks eller av porselen.

Utførelseseksempler. I. Man fremstiller en vannfrastøttende væske ved å blande 90 vektdeler Terpentina (kunstterpentin) med 10 vektdeler butanol og oppløse 0,06 vektdeler cetyl-pyridiniumfosfat i blandingen.

Når våte radio-chassisdeler neddykkes i denne væske, synker vannet tilbunns til beholderens laveste punkt og kan tappes ut.

Ingen forandring finner sted hvis man i stedet for cetylpyridiniumpolyfosfatet anvender cetylpyridiniumbikromat, myristyl-trimetyl-ammoniumpersulfat eller stearyltrimetyl-ammoniumbikromat. II. Man fremstiller en vannfordrivende væske ved at 90 vektdeler kunstterpentin tilsettes 10 vektdeler butanol, 0,10 vektdeler stearyl-pyridinium-heksa-metafosfat og 3,5 vektdeler bivoks, utrørt med 10 vektdeler trikloretylen. I stedet for bivoks kan man også anvende japanvoks, eventuelt tilsatt 4 vektdeler av en dimer av kolofoniumharpiks (et Hercules Powder Co.-produkt som selges med varemerket «Dymerex»).

Andre hjelpemidler er 6,5 vektdeler polymetyl-metakrylat-harpiks, 5 vektdeler lanolin.

I stedet for terpentinolje-erstatning kan man også anvende et av produktene som går i handelen under navnet Stoddards solvent, Terpentina, V. M. og P. nafta, lakkbensin-kunstterpenitin eller liknende.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for anvendelse av en vannfordrivende væske, som vesentlig består av et kullvannstoff med kokepunkt-område mellom 50° C og 370° C og inneholder et fuktemiddel, karakterisert ved at der som fuktemiddel anvendes et i vann uoppløselig salt av en ammoniumbase eller en pyridinbase, som inneholder en alkyl-gruppe bestående av en rettlinjet, alifatisk kullvannstoffkjede med 12 til 18 kullstoffatomer, hvilket salt er oppløst i en terpentin-butanolblanding med forholdet 9 : 1.

2. Fremgangsmtåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man anvender 0,1—0,5 vektdeler av kvelstoffbasens uoppløselige salt.