NO129794B

NO129794B -

Info

Publication number: NO129794B
Application number: NO05052/68A
Authority: NO
Inventors: David Andrews; Walter Kimel; Ronald Propper
Original assignee: Hoffmann La Roche
Priority date: 1967-12-18
Filing date: 1968-12-17
Publication date: 1974-05-27
Also published as: US3573299A; DE1814874A1; BR6804900D0; US3513176A; CH511826A; IT1001459B; SE367188B; GB1259949A; IL31197A; BE725577A; AT286953B; FR1595340A; IL40629A; IL31197A0; ES361555A1; GB1259948A; IE33079L; GB1259950A; GB1259947A; IE33079B1

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av epoksyforbindelser.

Nærværende oppfinnelse vedrbrer en fremgangsmåte for fremstilling av epoksyforbindelser med den generelle formel

hvor R og R, betyr lavere alkyl,

a.

A betegner en av gruppene -COOR2

hvor R2 betyr hydrogen, lavere alkyl, fenyl eller dilaverealkylamino-laverealkyl, og

R3 °9 R4 enkeltvis er lavere alkyl.

Uttrykket "lavere alkyl" betegner en uforgrenet eller"forgre-net mettet hydrokarbongruppe med 1-6 karbonatomer, som f. eks. metyl, etyl, propyl, isopropyl og lignende.

Av de med R2 i forbindelser med formel I betegnede di-lavere-alkylamin-lavere-alkyl-grupper er dimetylaminometyl-, dietyl-aminoetyl- og dimetylaminopropyl-gruppen foretrukket.

Som representative representanter av de ifolge oppfinnelsen fremstillbare forbindelser kan f.eks. 10,ll-epoksy-3,7,11-trimetyl-trideca-2,6-dien-l-syreetylesteren nevnes.

Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen karakteriseres ved at man behandler en forbindelse med den generelle formel

hvor R og R^ har foran angitte betydning,

med et epoksyderingsmiddel, omdanner den erholdte epoksy-forbindelse med den generelle formel

hvor R og R^ har foran angitte betydning, til en ketoforbindelse med den generelle formel og omsetter denne med et fosfoniumsalt med den generelle formel eller med et fosfinoksyd med den generelle formel hvor A' betegner en av gruppene -COOR'2 eller

Rl' R3 °^ R4 ^ar f°ran angitte betydninger,

R'2 betyr lavere alkyl, fenyl eller di-lavere-alkylamino-laverealkyl,

R', R" og R1 ' ' er aryl med 6-20 karbonatomer, aralkyl med 7-20 karbonatomer eller alkyl med 1-20 karbonatomer, og

X- betegner anionet i en mineralsyre,

og at man, hvis onsket, forsåper en erholdt forbindelse med formel I, hvor A betegner en alkoksykarbonylgruppe.

I fosfoniumsaltet med formel V kan R', R" og R,|<V>| bety aryl-rester med 6-20 karbonatomer, f.eks. fenyl, tolyl, xylyl, mesityl, naftyl, anthryl, bifenyl eller azulyl, eller også aralkylrester med 7-20 karbonatomer, som f.eks. er benzyl, såvel som alkylrester med 1-20 karbonatomer, som f.eks. betegner metyl, allyl, heksyl, oktyl, decyl og lignende. X~

som anion i en mineralsyre kan f.eks. gjengis med Cl^<->^, Br^<->^, , HS04(<->).

Omdannelsen av forbindelser med formel II til forbindelser med formel III kan gjennomfores med et eller annet av de vanlige epoksyderingsmidlene. Til de foretrukne epoksyderings-midler horer persyrene, f.eks. pereddiksyre, perftalsyre og lignende såvel som videre også hydrogenperoksyd. Epoksyderingen gjennomføres i alminnelighet fortrinnsvis i et temperaturområde mellom 0° og 60°C. Imidlertid kan også lavere temperaturer anvendes. Epoksyderingen kan gjennomfores på enkel måte i vann. Man lar dog i alminnelighet reaksjonen fortrinnsvis lope av i et eller annet av de vanlige inerte organiske opplosningsmidler. Egnede inerte opplosningsmidler er f.eks. toluen, benzen, heksan, etyleter, kloroform, metylenklorid og lignende.

Epoksyderingen av en forbindelse med formel II forloper på den måte at utelukkende den olefiniske dobbeltbinding i 6-stilling, ikke dog dobbeltbindingen i 1-stilling epoksyderes. Det oppstår altså utelukkende 6,7-epoksyforbindelser uten 1,2-epoksy-bipro-dukter . Epoksyderingen av forbindelser med formel II til epok-syder med formel III forloper folgelig med hoye utbytter og det er overflodig å skille fremkommende isomerer med formel

III.

Omdannelsen av forbindelser med formel III til forbindelser med formel IV gjennomfores ved enkel oppvarmning av forbindelsene med formel III ved en temperatur mellom 120 og 220°C. Utgangsforbindelsene kan oppvarmes uten eller i nærvær av et av de foran nevnte inerte organiske opplosningsmidler. Når reaksjonen gjennomfores i et opplosningsmiddel, så anvender man fordelaktig et hoyt-kokende inert organisk opplosningsmiddel. Anvender man et lavere-kokende opplosningsmiddel, så må reaksjonen utfores under trykk.

Reaksjonstemperaturen kan, hvis onsket, også okes over 220°C. Temperaturer over 220°C anvendes dog bare sjelden ved denne reaksjon. Når forbindelsene med formel III oppvarmes til minst 120°C, så foregår dekarboksyleringen og omleiringen på den måte at de onskede forbindelser med formel IV fremkommer med hoyt utbytte.

Omdannelsen av forbindelser med formel III til forbindelser med formel IV kan, hvis onsket, gjennomfores i nærvær av en aluminium-tri-alkoksylat-katalysator, f.eks. i nærvær av

aluminium-isopropylat, aluminium-metylat.

Forbindelsene med formel IV kan ved hjelp av en forbindelse med formel V via en Wittig-reaksjon overfores til forbindelser med formel I. Denne reaksjon gjennomfores fortrinnsvis i nærvær av et med reaksjonskomponenten ikke reagerende opplosningsmiddel, f.eks. i nærvær av en lavere alkanol, som metanol, etanol eller også i nærvær av dimetylformåmid, acetonitril eller benzen. De foretrukne opplosningsmidler er metanol og benzen. Omsetningen gjennomfores i nærvær a en sterk base, f.eks. i nærvær av et alkalimetallhydrid, f.eks. natriumhydrid eller kaliumhydrid; i nærvær av et alkalimetallamid, f.eks. na-triumamid; i nærvær av et lavere alkalimetallalkoholat, fortrinnsvis i natriummetylat; i en opplosning av et alkalime-tallhydroksyd i en lavere alkanol, f.eks. kaliumhydroksyd i metanol eller etanol eller i en aryl- eller alkyl-metallorga-nisk forbindelse med et metall fra den forste hovedgruppe i det periodiske system som litium, natrium, kalium, rubidium, caesium og francium, hvorved av alkylgruppene er lavere alkyl-grupper, av arylgrupper fenyl og laverealkyl-substituerte fenylgrupper foretrukket. Blant disse inntar spesielt fenyl-litium og butyllitium en fortrinnsstilling. Ved gjennomforing av Wittig-reaksjonen er temperatur og trykk ikke vesentlige. Reaksjonen kan gjennomfores ved såvel værelsestemperatur som også ved okede temperaturer. Det kan også anvendes temperaturer under 0°.

Forbindelser med formel V fremstilles på den måte at man omsetter en forbindelse med formel

hvor A' har foran angitte betydning, og

X betegner et halogenatom,

med et fosfin med formel

hvor R<1>, R" og R<111> har foran angitte betydninger .

Foretrukne forbindelser med formel VIII er trifenylfosfin og trimetylfosfin. Omsetningen av en forbindelsemed formel VII med en forbindelse med formel VIII gjennomfores i nærvær av et av de foran nevnte inerte opplosningsmidler. Temperatur og trykk er ikke vesentlige, reaksjonen kan f.eks. gjennomfores i et. temperaturområde mellom 0° og 150° eller ved enda hoyere temperaturer.

Forbindelsene med formel IV kan dessuten også omsettes med forbindelser med formel VI, d.v.s. ved hjelp av en Horner-reaksjon til forbindelser med formel I. Reaksjonen gjennomfores hensiktsmessig i et mellom 0° og 70°C liggende temperaturområde. Normalt gjennomforer man denne reaksjon ved værei-ses temperatur og atmosfæretrykk. Dessuten er også, om onsket, okede temperaturer og okede trykk anvendbare. Reaksjonen gjennomfores i et inert organisk opplosningsmiddel og i nærvær av en base. Av de organiske opplosningsmidler er de vanlig anvendte opplosningsmidler, som benzen, toluen, dimetylformamid, etyleter o.s.v. egnet. Av baser er alle foran nevnte baser brukbare.

Forbindelsene med formel VI fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formel VII med en forbindelse med formel

hvor R^ har foran angitte betydning.

Denne omsetning gjennomfores ved et mellom værelsestemperaturen og et mellom 100° og 150%liggende temperaturområde. Fremstillingen av forbindelser med formel VI kan, om onsket, gjennomfores i et eller annet av de vanlige organiske opplosningsmidler , men også i nærvær av et hoyt-kokende opplosningsmiddel , som f.eks. decalin, tetralin og lignende.

Forbindelsene med formel II fremstilles ved å gå ut fra en tertiær alkohol med formel

hvor R har foran angitte betydning, etter folgende reaksjonsskjema:

idet R og R^ har foran angitte betydninger og M er et alkalimetall, som f.eks. natrium, kalium eller litium.

Reaksjonen av forbindelser med formel X med forbindelser med formel XI under dannelse av forbindelser med formel XII forloper i overensstemmelse med trinn a) på den måte at man oppvarmer en blanding av en forbindelse med formel X med en forbindelse med formel XI i nærvær av et aluminiumtrialkoksylat. Man oppvarmer hensiktsmessig reaksjonsblandingen i nærvær av en katalytisk mengde av et aluminium-trialkoksylat, fortrinnsvis under tilstrekkelig roring ved en temperatur ved hvilken karbondioksyd og det tilsvarende alkanol frisettes i lopet av reaksjonen. Reaksjonen er avsluttet når karbondioksydutviklingen og al-koholbindingen er kommet til stillstand. Reaksj onen gjennomfores hensiktsmessig i et temperaturområde mellom 120 - 220°C, spesielt mellom 170 - 200°C. Den kan gjennomfores i nærvær av et inert organisk opplosningsmiddel, spesielt i nærvær av et opplosningsmiddel med et kokepunkt over 100°C. Egnede opplosningsmidler er f.eks. hoyt-kokende hydrokarboner eller hydrokarbon-fraksjoner, f.eks. decalin, tetralin, mineralolje, petroleter, hoyt-kokende inerte etere, som f.eks. difenyleter og lignende. Reaksjonen kan dessuten også gjennomfores i et opplosningsmiddelfritt medium. Av de nevnte alu-miniumtrialkoksylater, som anvendes som katalysatorer ved denne reaksjon, kan f.eks. nevnes: aluminiummetylat, alumi-niumetylat, aluminiumisopropylat, aluminium-n-butylat, aluminium- n-pentylat , aluminium-n-heptylat og lignende. Fortrinnsvis anvender man dog et aluminiumtrialkoksylat, i hvil-ket alkoholdelen inneholder 2-4 karbonatomer, f.eks. aluminium-isopropylat et .

Ved gjennomføringen av den med a) karakteriserte reaksjon, omsetter man vanligvis en mol av en forbindelse med formel X med en mol av en forbindelse med formel XI. Reaksjonen er dessuten også gjennomførbar med et molart overskudd av en av de to forbindelser med formel X eller XI.

Overforingen av en forbindelse med formel XII til en forbindelse med formel XIII ifolge trinn b) gjennomfores på den måte, at man omsetter en forbindelse med formel XII med et alkali-metallacetylid. Normalt gjennomfører man denne reaksjon i et inert organisk eller uorganisk opplosningsmiddel, f.eks. i flytende ammoniakk, i toluen eller i etyleter og lignende opplosningsmidler, d.v.s. i et eller annet vilkårlig inert opplosningsmiddel som ikke reagerer med reaksjonskomponentene i denne reaksjon. Reaksjonen kan gjennomfores i et mellom -50° og +50°C liggende temperaturområde, idet et mellom -30°C og værelsestemperatur liggende temperaturintervall er foretrukket.

Den erholdte forbindelse med formel XIII overfores ifolge trinn c) til en forbindelse med formel XIV på den måte at man hydrogenerer forbindelsen med formel XIII i nærvær av en med bly forgiftet palladiumkatalysator.

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse kan også ved

å gå ut fra tertiære alkoholer med formel X oktadiener med

formel

hvor Rg er en lavere alkylgruppe med 1-6 karbonatomer og Rg betegner lavere alkyl under den be-grensning at når R^ inneholder 1-4 karbonatomer, må Rg minst ha 2 karbonatomer ^

fremstilles. Forbindelsene med formel XlVa er på grunn av sin rene vellukt helt spesielle som duftstoff for fremstillingen av parfymer og andre luktestoffer.

Forbindelsene med formel XIV overfores til forbindelser med formel II på den måte at man omsetter forbindelser med formel XIV med diketen eller med en acetoeddiksyreester. Ved omsetningen av en forbindelse med formel XIV med diketen anvender man et eller annet av de vanlige alkaliske katalysatorer, f. eks. et natriumalkoholat, som natriummetylat, natriumisopropy-lat eller natriumetylat eller også aminer, som f.eks. pyridin, trietylamin og lignende, såvel som alkalimetallhydroksyder, som natriumhydroksyd og kaliumhydroksyd. Omsetningen med diketen kan gjennomfores uten opplosningsmiddel. Om onsket kan dog et eller annet av de vanlige brukte inerte organiske opplosningsmidler, som f.eks. benzen, toluen, petroleter og lignende anvendes. Temperatur og trykk er ved denne reaksjon ikke vesentlige. Normalt gjennomfdrer man denne reaksjon i et mellom 0° og 40°C liggende temperaturområde, spesielt ved værelsestemperatur.

Omsetter man en forbindelse med formel XIV med en acetoeddiksyreester under dannelse av en forbindelse med formel II, så kan man anvende et eller annet av de vanligvis anvendte alkaliske katalysatorer. Reaksjonen gjennomfores med eller uten et inert organisk opplosningsmiddel. Av de inerte organiske opplosningsmidler som kommer på tale, er alle foran nevnte vanlig brukte, inerte organiske opplosningsmidler egnet. Trykk og temperatur er ved omsetningen av en forbindelse med formel XIV med en acetoeddiksyreester ikke vesentlig. Omsetningen kan f.eks. gjennomfores ved værelsestemperatur og atmosfæretrykk. Reaksjonstemperaturen skal såvidt mulig dog ikke overstige 90°C, da ellers forbindelsen med formel II sprenges. Man arbeider derfor vanligvis i et temperaturområde mellom 0° og 90°C. Den ved omsetningen frittblivende alkohol destilleres fra i lopet av reaksjonen. Frisettes en hoyt-kokende alkohol, så er omsetningen å gjennomfore under redusert trykk for at destillasjonstemperaturen ligger under 90°C. Omsetter man en forbindelse med formel XlVa i trinn d) med en acetoeddiksyreester, så oppnår man en forbindelse med formel

hvor R g betyr lavere alkyl med 1-6 karbonatomer og Rg er lavere alkyl under den forutsetning at når R^ inneholder 1-4 karbonatomer, må R^ minst ha to karbonatomer.

Sluttproduktet med formel I fremkommer i 8 forskjellige geometrisk stereo-isomere former, idet hver geometrisk isomere form opptrer i to optiske antipoder. Oppfinnelsen omfatter forbindelsene med formel I med hver av de mulige geometriske og optiske konfigurasjoner likeså blandinger og racemater.

Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen kan, om onsket, også anvendes for fremstillingen av en helt bestemt geometrisk isomer form med formel I. Således kan f.eks. den ifolge det for-st e trinn i de to forskjellige geometriske isomere former fremkommende forbindelse med formel XII, om onsket, skilles etter en eller annen av de vanlige metoder, f.eks. ved frak-sjonert destillasjon eller ved gasskromatografi.

Går man altså ifolge trinn b) ut fra en ren geometrisk

isomer form av en forbindelse med formel XII, så oppnår man en forbindelse med formel XIII. Går man videre ved omdannelsen av en forbindelse med formel III til en forbindelse med formel IV ut fra en geometrisk ren, stereo-isomer form av en forbindelse med formel III, så oppnår man en forbindelse med formel IV i to forskjellige geometriske isomere former, som som foran nevnt, kan skilles på vanlig måte. Videre kan en forbindelse med formel IV for omsetningen med en forbindelse med formel V eller VI skilles etter en av de foran nevnte metoder i to geometrisk isomere former.

Forbindelsene med formel I har insekticide egenskaper, de forstyrrer den hormonale likevekt hos insekter, f.eks. hos

den gule melmakken (Tenebrio Molitor) eller hos den ameri-kanske kakerlakk (Periplaneta Americana), hvorved vekstmod-nings- og forplantnings-prosessen forstyrres. Forbindelsene kan anvendes som insektbekjempelsesmidler, idet man sproyter dem f.eks. på larver eller insekter.

Det ble videre funnet at forbindelsene med formel IV er verdiful-t duftstoff for fremstillingen av parfymer og andre luktestoffer.

EKSEMPEL 1

I en blanding av 504,7 g 3-acetoacetyloksy-3,7-dimetyl-nona-1,6-dien, 2800 ml toluen og 86,4 g vannfritt natriumacetat innfores i lopet av 2 timer ved 20-25°C 570,3 g eddiksyre, som inneholder 40 vekts-% pereddiksyre. Reaksjonsblandingen rores 3,5 timer ved 20-25°C og helles deretter i 3000 ml kaldt vann. Toluenskiktet skilles fra, vaskes i rekkefolge med vann, med en mettet vandig natriumbikarbonatoppldsning, med en 2%'ig tiosulfatopplosning og med vann, torkes så over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk. Den tilbakeblivende stereo-isomere blanding av 6,7-epoksy-3-aceto-acetyloksy-3,7-dimetyl-r25 i

non-l-en LnD = l,4632j bearbeides videre som folger.

6 g aluminiumisopropylat blandes med 100 g 6,7-epoksy-3-acetoacetyloksy-3,7-dimetyl-non-l-en og oppvarmes under roring til 130°C. Det unnvikende karbondioksyd oppfanges og måles volumetrisk. Temperaturen okes litt etter litt til 170-180°C. Når den livlige karbondioksydutviklingen opphorer, inndryppes ytterligere 300 g 6,7-epoksy-3-aceto-acetyloksy-3,7-dimetyl-non-l-en. Temperaturen holdes ved 180-190°C, inntil karbon-dioksydutvikl ingen er kommet til stillstand. Totalt frisettes 35,1 1 karbondioksyd. Reaksjonsblandingen destilleres deretter over en fyll-legemekolonne. Den erholdte stereoisomere blanding av 9,lO-epoksy-6,10-dimetyl-dodec-5-en-2-on har en mild, sot, blomsteraktig, roselignende duft.

18,8 g dietyl-etoksykarbonylmetyl-fosfat innfores ved 20-25°C i lopet av 25 minutter i en suspensjon bestående av 3,39 g av en 56,7%'ig dispersjon av natriumhydrid i mineralolje og 120 ml etyleter. Såsnart hydrogenutviklingen er kommet til stillstand, tilsettes ved 20-30°C i lopet av 30 minutter 17,9 g 9,lO-epoksy-6,10-dimetyl-dodec-5-en-2-on. Reaksj onsblandingen rores 2 timer ved 20-30°C og fordeles deretter mellom vann og etyleter. Eterfasen vaskes med vann, torkes over natriumsulfat, filtreres og inndampes under redusert trykk. Resten destilleres over en Vigreaux-kolonne. Man oppnår en stereoisomer blanding av 10,ll-epoksy-3,7,11-trimetyl-trideca-2,6-dien-l-syre-etylesteren [n^ = 1,4753].

Det som utgangsforbindelse anvendte 3-acetoacetyloksy-3,7-dimetyl-nona-1,6-dien kan fremstilles som folger ved å gå ut fra 3-metyl-pent-l-en-3-ol.

200,2 g 3-metyl-pent-l-en-3-ol oppvarmes sammen med 520,6 g acetoeddiksyre-etylester og 2 g aluminiumisopropylat ved 130°C. Det unnvikende karbondioksyd oppfanges. Innetemperatur-en okes litt etter litt til 175-190°C, idet etanol destillerer over under karbondioksydutvikling. Såsnart gassutviklingen er kommet til stillstand, destilleres reaksjonsblandingen. Det

r 25 i

erholdte 6-metyl-okt-5-en-2-on In^ = l,4410j bearbeides videre som folger.

27,6 g natriummetall opploses i 4 20 ml flytende ammoniakk. Gjennom den med torris avkjolte opplosning ledes acetylengass. Når den blå farge er forsvunnet, bremses gass-strdmmen og oppløsningen tilsettes i lopet av 1 time 140,2 g 6-metyl-okt- 5-en- 2-on i 14o ml etyleter. Etter ytterligere 2 timer av-brytes etylengass-strommen. Reaksjonsblandingen rores deretter 12 timer. Ammoniakken destilleres fra og erstattes med etyleter. Såsnart ammoniakken er fjernet, fordeles reaksjons-

blandingen mellom fortynnet svovelsyre og is. Eterfasen skil-

les fra, vaskes med vann og en vandig natriumbikarbonatopplosning, torkes over natriumsulfat, filtreres og inndampes under redusert trykk. Resten destilleres over en Vigreaux-kolonne.

Det erholdte 3,7-dimetyl-non-6-en-l-in-3-ol [n^<5> = l,462l] bearbeides videre som folger.

135 g 3,7-dimetyl-non-6-en-l-in-3-ol hydrogeneres i 270 ml heksan ved hjelp av 6,7 g Lindlar-katalysator ved normaltrykk.

Når 96% av den teoretiske mengde av hydrogen er opptatt, av-

brytes hydrogeneringen. Opplosningsmidlet destilleres fra. Det tilbakeblivende 3,7-dimetyl-nona-l,6-dien-3-ol destilleres over en Vigreaux-kolonne og bearbeides videre som folger.

336,5 g 3,7-dimetyl-nona-l,6-dien-3-ol, 380 ml pentan, 4 ml pyridin og 4 ml eddiksyre tilsettes dråpevis ved 20-30°C med 60 g diketen. Etter 1 time tildryppes ytterligere 125 ml di-

keten ved 20-30°C. Reaksjonsblandingen står til henstand 12

timer i kulden og vaskes deretter med kaldt vann, torkes over natriumsulfat, filtreres og inndampes under redusert- trykk. Temperaturen skal derved ikke overstige 50°C. Det tilbake-

blivende 3-acetoacetyloksy-3 , 7-dimetyl-nona-l, 6-dien |r _nD 25 =

1,4627] kan bearbeides videre uten rensning.

EKSEMPEL 2

527 g natriumperborat [handelskvalitet] suspenderes i 2500 ml kaldt vann og tilsettes ved 0° 535 g ftalsyreanhydrid. Blan-

dingen rores 3 timer ved 0° og deretter innstilles den kongo-

sur med 30%'ig svovelsyre ved denne temperatur. Etter tilsetning av 468 g 3-acetoacetyloksy-3,7-dimetyl-okta-l,6-dien i lOOO ml toluen oppvarmes reaksjonsblandingen til værelsestemperatur og etter 1 times henstand helles den i 3500 ml av en mettet vandig natriumbikarbonatopplbsning. Toluenfasen skilles fra, vaskes i rekkefolge med en mettet vandig natriumbikarbonatopplosning, med en 2%'ig vandig natriumtiosulfatopplosning og med vann, torkes over natriumsulfat, filtreres og inndampes under redusert trykk. Den tilbakeblivende stereoisomere blan-

ding av 6,7-epoksy-3-acetoacetyloksy-3,7-dimetyl-okt-l-en [nD 2 5 = 1,4609] bearbeides videre uten ytterligere rensning.

Den samme forbindelse kan oppnås på folgende måte.

712 g 40%'ig pereddiksyre inndryppes i lopet av 3 timer ved 20-25°C i en blanding av 596 g 3-acetoacetyloksy-3,7-dimetyl-okta-1,6-dien, 108 g vannfritt natriumacetat og 3500 ml toluen. Reaksjonsblandingen rores 3,5 timer ved 20-25°C, helles så i 3000 ml kaldt vann. Toluenfasen vaskes i rekkefolge med vann, med en mettet vandig natriumbikarbonatopplosning, med en 2%'ig vandig tiosulfatopplosning og med vann, torkes over natriumsulfat, filtreres og inndampes under redusert trykk. Den tilbakeblivende stereoisomere blanding av 6,7-epoksy-3-acetoacetyloksy-3,7-dimetyl-okt-l-en [nD 2 5 = 1,4606] bearbeides videre som folger: 6 g aluminiumisopropylat blandes med 100 g 6,7-epoksy-3-acetoacetyloksy-3,7-dimetyl-okt-l-en og oppvarmes under roring til 130°C. Det unnvikende karbondioksyd oppfanges. Temperaturen okes litt etter litt til 180-190°C. Når den livlige karbondioksydutviklingen opphorer, tildryppes ytterligere 300 g 6,7-epoksy-3-acet"oacetyloksy-3,7-dimetyl-okt-l-en på den måte, at den livlige gassutviklingen stanser ved 180-190°C. Blandingen oppvarmes så lenge inntil gassutviklingen kommer til stillstand. Totalt frisettes 35,1 1 karbondioksyd. Reaksjonsblandingen destilleres deretter over en fyll-legemekolonne. Den erholdte stereoisomere blanding av 9,10-epoksy-6,10-dimetyl-undec-5-en-2-on har en mild, sot, blomsteraktig, roselignende duft [n^<5> = 1,46].

33,2 g dimetyl-metoksykarbonylmetyl-fosfonat innfores ved 20-30°C i lopet av 1 time i en suspensjon bestående av 8,5 g av en 56,7%'ig dispersjon av natriumhydrid i mineralolje og 750 ml dimetylformamid. Såsnart hydrogenutviklingen er kommet til stillstand, tilsettes ved 20-30°C i lopet av 45 minutter

42,0 g 9,10-epoksy-6,lO-dimetyl-undec-5-en-2-on. Reaksjons-blandingen rores 4 timer ved 20-30°C, helles så i kaldt vann og ekstraheres uttommende med heksan. Heksanekstraktene vaskes med vann, torkes over natriumsulfat, filtreres og inndampes under redusert trykk. Resten destilleres over en Vigreaux-kolonne. Man oppnår en stereoisomer blanding av 10,11-epoksy-3,7,11-trimetyl-dodeca-2,6-dien-1-syremetyl-ester [n<25> = 1,4774].

Det i eksempel 2 som utgangsmateriale anvendt 3-acetoacetyloksy-3,7-dimetyl-okta-l,6-dien kan fremstilles tilsvarende angivelsene i eksempel 1 ved å gå ut fra 3-metyl-but-l-en-3-ol og acetoeddiksyreetylester.

EKSEMPEL 3

67,3 g dietyl-etoksykarbonylmetyl-fosfonat innfores ved 20-30°C i lopet av 1,5 timer i en suspensjon bestående av 12 g av en 60%'ig dispersjon av natriumhydrid i mineralolje og 600 ml etyleter. Såsnart hydrogenutviklingen er kommet til stillstand, tilsettes ved 20-30°C i lopet av 30 minutter.62,1 g 9,10-epoksy-6,10-dimetyl-undec-5-en-2-on. Reaksjonsblandingen rores 12 timer og fordeles deretter mellom vann og etyleter. Eterfasen vaskes med vann, torkes over natriumsulfat, filtreres og inndampes under redusert trykk. Resten destilleres over en Vigreaux-kolonne. Man oppnår en stereoisomer blanding av 10,11-epoksy-3,7,11-trimetyl-dodeca-2,6-dien-l-syreetyl-ester [n<2>^ = 1,4744].

EKSEMPEL 4

3-acetoacetyloksy-3-etyl-7-metyl-nona-l,6-dien [n<20> = 1,4706] epoksyderes til 6,7-epoksy-3-acetoacetyloksy-3-etyl-7-metyl-non-l-en. Det erholdte epoksyd omdannes, som angitt i eksempel 2, til 9,lO-epoksy-6-etyl-lO-metyl-dodec-5-en-2-on [r^ = 1,4668], som tilsvarende angivelsene i eksempel 2 overfores til 10,11-epoksy-7-etyl-3,11-dimetyl-trideca-2,6-dien-l-syre-metylester [n<20> = 1,4808].

Det som utgangsforbindelse anvendte 3-acetoacetyloksy-3-etyl-7-metyl-nona-l,6-dien kan fremstilles tilsvarende angivelsene i eksempel 1 ved å gå ut fra 3-metyl-pent-l-en-ol-3 og 3-okso-valeriansyreetylester.

EKSEMPEL 5

28,6 g 9,10-epoksy-6-etyl-10-metyl-5-dodecen-2-on oppvarmes under tilbakelopskjoling sammen med 40,2 g karbometoksymetylen-trifenyl-fosforan i- 150 ml absolutt toluen under argongass i 7 2 timer, inndampes deretter, opptas i 700 ml 80%'ig metanol og ekstraheres uttommende med heksan. De forente ekstrakter vaskes med mettet koksaltopplosning, torkes over natriumsulfat og inndampes. Reaksjonsblandingen renses ved kromatografi på kiselgel med benzen-eter (95:5) og destilleres i hoyvakuum. Rent racemisk IO,11-epoksy-7-etyl-3,11-dimetyl-2,6-tridecadien-syre-metylester (cis/trans-blanding) koker ved 107-110<0>/

0,035 Torr, n^ 1,4810.

EKSEMPEL 6

5,47 g natriumhydrid (50%'ig nujolsuspensjon) vaskes to ganger med heksan og derpå med absolutt dioksan, dekkes med 50 ml absolutt dioksan og reaksjonsblandingen avkjoles til ca. 10°C. Derpå tilsettes dråpevis 14,3 g dietyl-dietylaminokarbonyl-metyl-fosfonat, så rores det om 1,5 timer ved romtemperatur, avkjoles på ny til ca. 10°C og 12 g 9,10-epoksy-6,10-dimetyl-undec-5-en-2-on tilsettes dråpevis og derpå rores det om 16 timer ved værelsestemperatur. Overskuddet av natriumhydrid odelegges ved forsiktig dråpevis tilsetning av 5 ml absolutt alkohol, reaksjonsblandingen helles på vann, ekstraheres uttommende med eter, de forente eteropplosninger vaskes med mettet koksaltopplosning, torkes over natriumsulfat og inndampes. Resten destilleres i hoyvakuum. Man får en ren, stereo-isomer blanding av 10,11-epoksy-N,N-dietyl-3,7,11-trimetyl-2,6-dodecadien-l-syreamid. (16,1 g; kokepunkt 140°/0,015 Torr.).

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av epoksyforbindelser med den generelle formel hvor R og R, betyr lavere alkyl, A betegner en av gruppene -COOR2 eller hvor R2 betyr hydrogen, lavere alkyl, fenyl eller dilaverealkylamino-laverealkyl, og R^ og R^ enkeltvis er lavere alkyl, karakterisert ved at man behandler en forbindelse med den generelle formel hvor R og har foran angitte betydninger, med et epoksyderingsmiddel, omdanner den erholdte epoksyforbin-delse med den generelle formel hvor R og R^ har foran angitte betydninger, til en ketoforbindelse med den generelle formel og omsetter denne med et fosfoniumsalt med den generelle formel eller med et fosfinoksyd med den generelle formel hvor A' betegner en av gruppene -COOR'2 eller , R^ og R^ har foran angitte betydninger, R'2 betyr lavere alkyl, fenyl eller di-lavere-alkylamino-laverealkyl, R', R" og R" <1> er aryl med 6-20 karbonatomer, aralkyl med 7-20 karbonatomer eller alkyl med 1-20 karbonatomer og X~ betegner anionet i en mineralsyre, og at man, hvis onsket, forsåper en erholdt forbindelse med formel I, hvor A betegner en alkoksykarbonylgru ppe.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at man behandler acetoacetatet med formel II med en organisk persyre, fortrinnsvis med pereddiksyre eller perftalsyre, eventuelt i et inert organisk opplosningsmiddel, fortrinnsvis i toluen, i et mellom 0° og +60°C liggende temperaturområde, fortrinnsvis ved 20-25°C.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at man oppvarmer epoksyacetoacetatet med formel III i nærvær av en lavere aluminium-tri-alkoksylat-katalysator, fortrinnsvis i nærvær av aluminiumisopropylat ved en mellom 120° og 220°C liggende temperatur, fortrinnsvis ved 170-190°C.

4. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at man oppvarmer ketoforbindelsen med formel IV med et dialkylalkoksykarbpnylmetyl-fosfonat, fortrinnsvis med dimetylmetoksykarbonylmetyl-fosfonat eller med dietyl-etoksy-karbonylmetyl-fosfonat i nærvær av en base, fortrinnsvis i nærvær av natriumhydrid i et inert organisk opplosningsmiddel, fortrinnsvis i etyleter i et mellom 0° og 70°C liggende temperaturområde, fortrinnsvis ved 20-25°C.