NO130628B - - Google Patents

Description

Utporsjoneringsbeholder av bøyelig foliemateriale med minst en termoplastisk sveisbar overflate.

Denne oppfinnelse vedrører beholdere for væsker, pastaer, pulver- eller granulat-formede, eller andre flytende masser, og særlig tynnveggede beholdere som er fremstilt av ettergivende, tynne ark, folier, eller baner av papir- eller plastmateriale som kan forsegles ved hjelp av passende inn-retninger, fortrinnsvis ved anvendelse av trykk og varme, og hvor beholdernes innhold enten kan utleveres i sin helhet på én gang, eller intermitterende.

Beholdere av papir- eller plastmateriale

o. 1. har hittil vært fremstilt på forskjellige måter. To folier eller baner emnemateriale kan f. eks. sammenføyes langs en del av sine fire sider. En annen fremgangsmåte går ut på at det av emnematerialet fremstilles et rørformet legeme, ved at material-banens motsatt overfor hinannen liggende kanter bringes til å overlappe hinannen og forsegles ved hjelp av varme, slik at det dannes en langsgående søm. Den siste operasjon ved en slik fremgangsmåte om-fatter forsegling av emnets begge endepartier for å lukke beholderen.

De ovennevnte og andre lignende frem-stillingsmetoder har vanligvis resultert i fremstilling av forholdsvis tynne og flate beholdere. Den førstnevnte fremgangsmåte er fordelaktig ved at det kan anvendes emner som kan varme-forsegles bare på den ene side. Det ville imidlertid tydelig-vis vært en fordel om et større volum, eller en større varemengde kunne anbringes i beholderen uten at beholdermaterialets mengde må økes. Det er klart at det til fremstilling av en forholdsvis flat beholder som skal inneholde like meget av en vare som en annen beholder med omtrent like store dimensjoner i alle tre retninger, tren-ges en større mengde materiale enn til fremstilling av den sistnevnte beholder.

Forholdsvis flate, tynne beholdere er dessuten beheftet med en annen ulempe, særlig i forbindelse med flytende innhold. Hvis en væske ikke er fullstendig fjernet fra beholderen, vil den renne ut av en åpen beholder når denne legges ned. Å anbringe beholderen i oppreist stilling gir ikke noen tilfredsstillende løsning, idet beholderen da bare hviler på en tynn kant og er ikke i en stabil likevekt, slik at den kan velte med den følge at innholdet renner ut.

For å unngå de nevnte vanskeligheter har man fremstilt en beholder, ved hvilken beholderemnet først er formet til et rørformet legeme, idet emnets kantpartier er lagt over hinannen og forseglet ved hjelp av varme. Endesømmene er anbragt i plan som danner en 90° vinkel med hinannen, slik at den normale, indre spenning i be-holderveggene bevirker at veggene tvinges fra hinannen med den følge at beholderens volumstørrelse tilsvarende øker. En på denne måte fremstilt beholder med ende-sømmene i 90° vinkel med hinannen, er et tetraeder som har fire trekantformede, omtrent like store sideflater. Selv om kapa-siteten på denne måte er øket, er beholderen ikke fri for ulemper.

En viktig ulempe ved en beholder som er fremstilt på den nettopp forklarte måte består i at emnematerialet må kunne la seg forsegle på begge sider, hvis forseglingen skal utføres ved hjelp av varmen. Dette er nødvendig på grunn av den langsgående søm med overlappende material-partier. Overlapningssømmen fremstilles ved at materialemnebanens overfor hinannen motsatt liggende sidepartier bringes sammen til en forseglingsstilling. Dette trekk ved beholderen, eller ved dens fremstilling, er ugunstig og uønskelig, fordi den største del av materialer til fremstilling av beholdere, sannsynligvis så meget som 80 —90 pst., utgjøres av materialer som bare kan forsegles på den ene side.

En av de mest betydelige ulemper ved emballasjen av denne art er den såkalte vekevirkning. Som kjent er det bane-formede utgangsmateriale for slike beholdere meget ofte ikke homogent. Materialbanen kan bestå av to eller flere sjikt, eller lag av forskjellige materialer som er lagt oppå hinannen og tjener forskjellige for-mål. Det ytre lag kan f. eks. bestå av materialer som er sveisbart og ugjennomtren-gelig for fuktighet, mens de indre lag kan tilveiebringe beholderen tykkelse og stiv-het, samtidig som de til en viss grad absorberer fuktighet. Materialfilmer, eller lag kan derfor lamineres på forskjellige måter for å få materialbaner med de ønskelige egenskaper. Det er vanligvis slik at et av de indre lag er mer eller mindre absorber-ende, og hvis det kommer i kontakt med en væske, vil væsken suges opp av dette beholdermateriale. Denne virkning kalles for «vekevirkning», og som alltid vil kunne forekomme hvis det er brukt overlappssøm, idet fuktighetssperren er brutt ved mate-rialemnets skjæreformede innholds virkning. Beholdermaterialet kan da absorbere meget væske at det blir bløtt og even-tuelt destrueres, med den følge at væsken kan renne ut.

En av ulempene ved de tidligere kjente tetraederformede beholdere er at disse ikke er forsynt med en lett gjenkjennbar bunn eller topp. Alle sider er like, og det kan derfor lett forekomme at en beholder pla-seres på bordet på en hvilken som helst av disse sideflater. Når en beholder ikke har noen bestemt bunn, nytter det heller ikke å anbringe noen trykte anvisninger på hvilken måte beholderen skulle stå. Alle fire sideflater i et tetraeder er like, og det er like store sjanser at en eller annen side blir plasert med påtrykket opp ned, og det har derfor vært sjeldnere tilfelle at man benyttet materialbaner med påtrykk som kan sees på en ferdig beholder. Hvis en beholder imidlertid er utstyrt med innret-ninger som alltid identifiserer beholderens bestemte side, f. eks. beholderens bunn, vil forbrukeren lett kunne oppdage dette og alltid sette beholderen ned slik at den ene bestemte side vil tjene som beholderens bunn. I et slikt tilfelle kan materialbanen forsynes med trykt tekst på forhånd, idet man med sikkerhet vet hvilket baneparti vil utgjøre den ferdige beholders bunn.

Det er lett å se at et av et tetraeders hjørnepartier alltid peker oppover, men dette forhold har hittil ikke vært utnyttet i forbindelse med tømning av beholderen. De kjente beholdere er ikke forsynt med åpningsinnretninger av noen art, eller en tømningskanal som er anbragt i en beholders høystliggende parti for å lette tøm-ningen og hindre eventuelle lekasjer.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en tynnvegget beholder av fleksibelt materiale som er fremstilt slik at beholderen har et vesentlig økt volum sammenlignet med de kjente, tynne beholdere, og hvor beholderen ikke har noen snittkant som kan komme i berøring med innholdet og bevirke at materialet ved en «vekevirkning» absorberer væsken fra beholderen.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å fremstille en tetraederformet beholder som er utført slik at en person alltid vil sette den ned med en bestemt sideflate mot et underlag, og hvor veggene også er forsynt med en påtrykt skrift som kan leses i denne stilling. Beholderen i henhold til oppfinnelsen er utført slik at ikke alt innhold må tømmes på én gang, og slik at beholderen igjen kan lukkes etter at den har vært åpnet, slik at innholdet ikke kan renne ut. Beholderen kan fremstilles av forskjellige materialer, bl. a. slike som bare kan forsegles eller varmesveises på den ene side.

Oppfinnelsen vedrører derfor en utporsjoneringsbeholder fremstillet av en bane av bøyelig foliemateriale med i det minste en termoplastisk sveisbar overflate, som er foldet til et rør ved at banens langsgående kanter er sveiset sammen innside mot innside, slik at det er dannet en søm som strekker seg ut fra røret i rørets lengderetning, og hvor det dannede rørs endepartier er sammensveiset i begge ender med tverrgående sveisesømmer som ligger i forskjellige plan gjennom rørets lengdeakse som danner en vinkel på minst 45° med hverandre således at der dannes en firesidig beholder. Beholderen i henhold til oppfinnelsen utmerker seg ved at den langsgående utstikkende sveisesøm er brettet inn mot rørets ytterside og de tverrgående sveisesømmer anordnet således på røret i forhold til den langsgående sveisesøm at dennes endepartier kommer til å ligge i de tverrgående sveisesømmer mellom disses ender. Hvis de tverrgående sømmer ligger i plan som danner en vinkel på omtrent 90° med hinannen, vil den fremstilte beholder ha form som et tetraeder. Emnematerialet som bare kan varmesveises på den ene side er derfor brukt på en slik måte at alle snittkanter ligger på beholderens utside og ikke er utsatt for innholdets påvirkning. Det skal nevnes at den langsgående søm holdes i nedbrettet stilling mens endesømmene gjøres ferdige. Spen-ningene i beholderens vegger vil bevirke at sømmen legger seg tett inntil veggene (eller omvendt) når beholderen er ferdig.

Forseglingssømmen ved beholderens ene ende har et bredt forseglingsparti med en tømningskanal som stikker et stykke inn i partiet, men ikke er ført tvers gjennom hele forseglingspartiet. Kanalen ligger inntil forseglingspartiets ene sidekant. Dette parti er forsynt med en perforering som skal lette åpningen av beholderen. Tømningskanalen er anordnet slik at den ligger i den høyestliggende del av beholderen, når denne står på sin bunnflate. I beholderveggen er det anordnet en slisse, inn i hvilken beholderens hjørneparti kan stikkes etter at dette er blitt brettet om på tvers av tømningskanalen. På den måten lukkes kanalen, og innholdet hindres i å renne ut.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler uder henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 er et sideriss av en beholder i henhold til oppfinnelsen, fig. 2 et grunn-ris av samme beholder, og fig. 3 er et verti-kalt snitt langs linjen 3—3 på figur 1. Fig. 4 viser på hvilken måte en mate-rialfolie er lagt sammen for å danne et rørformet legeme, fig. 5 et tverrsnitt tatt langs linjen 5—5 på fig. 4, fig. 6 svarer til fig. 5, men viser sømpartiet brettet ned over rørveggen, og fig. 7 er et sideriss av beholderen med et hjørneparti revet av for åp-ning av tømningskanalen. Fig. 8 viser beholderen ifølge fig. 7 i tippet stilling for tømning av innholdet, fig. 9 er et sideriss av beholderens øvre hjørneparti ved tøm-ningskanalen, og viser på hvilken måte hjørnepartiet kan brettes ned og skyves inn i en slisse som ligger inntil tømnings-kanalen, og fig. 10 er en modifisert utfør-else av beholderen i henhold til oppfinnelsen.

På fig. 1 og 2 er vist en beholder i henhold til oppfinnelsen. Oppfinnelsen er ikke begrenset til beholdere som fremstilles ved hjelp av varmesveisning, men siden de fleste beholdere fremstilles på denne måte, skal oppfinnelsen forklares i forbindelse med en slik fremstillingsmåte.

På fig. 4 er vist endepartiet av en flat bane 12 som kan forsegles på den side som ligger øverst ifølge figuren. Banen kan bestå av et laminert materiale og omfatte papir, syntetisk harpiks eller plastmate-rialer, en metallfolie, o. 1. i forskjellige kombinasjoner. Emnematerialet tilføres vanligvis fra en rulle. For dannelse av et rørformet legeme 14 av banen 12, legges banens langsgående kantpartier sammen ved 15, slik at kantpartienes innersider ligger med sine flater mot hinannen. Kant-partiene utsettes deretter for trykk og varme for å sammenføyes, og det dannes en langsgående søm 15.

Banen, eller røret klippes opp på passende steder, slik at det dannes rørfor-mede legemer 14 med tverrsnitt som vist på fig. 5.

Det langsgående sømparti 15 stikker ut fra den rørformede vegg, og for ikke å være i veien er partiet brettet ned mot rørveggen som vist på fig. 6. Deretter kan rørlegemet 14 behandles som om dette var fremstilt med en vanlig overlappssøm. Den langsgående søm kan selvfølgelig også fremstilles på en annen måte, men den viste utførelse foretrekkes fordi den har den fordel at emnematerialets langsgående kanter ikke kan komme i berøring med beholderens innhold, og fuktighetssperren derfor er kontinuerlig.

Det rørformede legeme har sin sveis-bare overflate på innsiden, slik at rørets

endepartier kan lukkes ved at kantparti-ene bringes sammen og utsettes for trykk og varme for dannelse av en flat sveise-søm, som vist ved 16 på fig. 1 og 2.

Etter at beholderen er lukket ved den ene ende, fylles den med en væske, et pul-verformet eller granulert materiale e. 1. Innholdet kan være av en hvilken som helst art, men slik at det kan renne ut gjennom en forholdsvis liten tømningsåp-ning i beholderen.

Etter at det rørformede legeme 14 er fylt, lukkes den annen ende på samme måte som den første. Sømmen er vist ved 20 på fig. 1. Sømmen 20 er vesentlig bre-dere enn sømmen 16 ved beholderens annen ende.

Som det fremgår av fig. 1 og 2 ligger sømmene 16 og 20 i to plan som stort sett danner en vinkel på 90° med hinannen.

Følgelig vil materialspenningene i beholderens vegger bevirke at beholderen vil anta formen av et tetraeder med fire omtrent like store trekantformede flater. Det

er klart at beholderens vegger holdes i av-

stand fra hinannen på en slik måte at be-

holderens voluminnhold er meget større enn det ville ha vært om sømmene 16 og 20 var anordnet i et felles plan, som ved en tynn, flat beholder. Vinkelen mellom sømmenes 16 og 20 plan behøver ikke å

være nøyaktig 90°.

Den langsgående søm 15 krysser ende-

sømmene 16 og 20 et sted mellom sidekan-

tene. Langs-sømmen holdes nedbrettet når endesømmene formes. Deretter vil spen-

ningene i pakningen selv holde den langs-

gående søm i en i det vesentlige nedbret-

tet stilling.

Man er kommet frem til at de indre

spenninger kommer best til sin virkning når vinkelen mellom endesømmene ligger mellom 45° og 90°, fortrinnsvis mellom 60°

og 90°.

Det forholdsvis brede sømparti 20

strekker seg mellom to parallelle sidekan-

ter 20a og 20b. Sidekantene ligger ved fol-

dene i foliematerialet. Hver kant skjærer den felles spiss av tre av beholderens fire trekantformede sideflater. Følgelig kan hver av de to sidekanter befinne seg ved beholderens høyeste del, når den siste hviler på sin fjerde trekantformede side.

Beholderens tømningskanal 22 er derfor

utformet i en slik sidekant, eller like ved siden av denne som vist på fig. 1 og fig. 7. Tømningskanalen strekker seg inn i, men

ikke tvers gjennom sømpartiet og er ved sin ene ende forbundet med beholderens indre. Kanalens annen ende er lukket av sømmen 20.

Kanalen 22 åpnes ved at beholderens

øverste hjørneparti rives av, eller klippes bort langs en linje 24 som vist på fig. 7.

Beholderen kan da tømmes for innholdet

ved at den tippes mer eller mindre. Hvis bare en del av innholdet er fjernet, settes beholderen ned som vist på fig. 1 og 7,

slik at tømningskanalen 22 befinner seg over innholdets nivå.

Materialene som anvendes til fremstil-

ling av slike beholdere er vanligvis seige og harde og kan vanskelig rives etter en bestemt linje. I beholdermaterialet er det derfor utformet en rekke 25 med perfore-

ringer e. 1. som bevirker en svekkelse av beholderveggen, slik at materialet kan ri-

ves av etter denne linjen når beholderen skal åpnes. Perforeringslinjen skjærer en-

dekanten 20c og er rettet nedover mot tømningskanalens 22 endeparti, men er avsluttet i en kort avstand fra kanalen,

slik at forseglingen på dette sted ikke er brutt. Avrivningsretningen er således be-

stemt ved perforeringsrekken og vil fort-

sette på tvers av kanalen.

Det kan være ønskelig at en del av be-holderinnholdet skal bli igjen i beholde-

ren, og at det derfor er nødvendig å lukke tømningskanalen 22. Dette kan gjøres ved at beholderens øverste hjørneparti 28 bret-

tes ned over seg selv, langs en linje 26, idet

bretten kan ligge på et hvilket som helst sted, slik at tømningskanalen vil lukkes.

For at hjørnepartiet 28 kan beholde denne

stilling, er det anordnet en slisse 29 som ligger i en liten avstand fra tømningska-

nalens ytre ende og er utformet slik at hjørnepartiet 28 kan skyves inn i slissen som vist på fig. 9. Hjørnepartiet kan lett innsettes i slissen 29, hvis det flatklem-

mes mellom fingrene etter at det er blitt

brettet ned langs linjen 26.

Det fremgår av fig. 1 at det brede

sømpartis 20 endekant 20c ikke er paral-

lell med den motsatte side 20d som utgjør den indre begrensning for det forseglings-

partiet som ligger inntil beholderens indre.

Selv om de to sider eller kanter kan ut-

føres parallelle med hinannen, oppnåis det en materialbesparelse hvis sidene er anordnet på skrå i forhold til hinannen.

Hensynet til anordningen av tømningska-

nalen 22 gjør det ønskelig at forseglings-

partiet får størst mulig bredde mellom sidekantene 20a og 20b.

Det brede forseglingsparti med tøm-ningskanalen gjør det klart for forbruke-

ren hva som er toppen av beholderen. For-

brukeren vil derfor vanligvis sette behol-

deren ned på den motsatt liggende side,

dvs. slik som vist på fig. 1 og 2. De tre sideflater kan derfor forsynes med på-

trykk, som ved 32 på fig. 2, idet man kan være sikker på at skriften vil bli sett i riktig stilling. Skriftlinjene som vil for-

løpe parallelt med kanten 16a vil også for-

løpe horisontalt. Materialbanen kan der-

for på forhånd forsynes med trykk som er anordnet på en forutbestemt måte, idet man vet hvilken side av beholderen vil ut-

gjøre beholderens bunn.

To av sidene kan utføres større ved at endesømmene 16 og 20 legges i plan som mellom seg danner en spiss vinkel, for-

trinnsvis mellom 45° og 75°. Denne modi-

fiserte utførelsesform er vist på fig. 10,

hvor vinkelen mellom endesømmene er omtrent 45°.

Claims (6)

1. Utporsjoneringsbeholder fremstillet av en bane av bøyelig foliemateriale med i det minste én termoplastisk sveisbar over-

flate, som er foldet til et rør ved at banens langsgående kanter er sveiset sammen innside mot innside, slik at det er dannet en søm som strekker seg ut fra røret i rørets lengderetning, og hvor det dannede rørs endepartier er sammensveiset i begge ender med tverrgående sveisesømmer som ligger i forskjelige plan gjennom rørets lengdeakse som danner en vinkel på minst 45° med hverandre således at der dannes en firesidig beholder, karakterisert ved at den langsgående utstikkende sveisesøm (15) er brettet inn mot rørets (14) ytterside og de tverrgående sveisesømmer (16, 20) anordnet således på røret i forhold til den langsgående sveisesøm at dennes endepartier kommer til å ligge i de tverrgående sveise-sømmer mellom disses ender.

2. Beholder ifølge påstand 1, karakterisert ved at forseglingssømmen ved beholderens ene ende har et bredt forseglingsparti (20) med en tømningskanal (22) som ligger inn til forseglingspartiets ene frie sidekant (20b) og kommuniserer med beholderens indre og strekker seg i, men ikke gjennom hele forseglingspartiet, hvilken kanal befinner seg ved beholderens topp, når beholderen hviler på den fra kanalen bortvendende side.

3. Beholder ifølge påstand 2, karakterisert ved at det i det brede forseglingsparti er dannet et linjeformet parti (25) med svekket materialstyrke som skjærer det brede forseglingspartis annen frie kant (20c) og strekker seg mot men avsluttes i en kort avstand fra tømningskanalen, slik at en del (27) av beholderen kan rives av for å åpne tømningskanalens endeparti for tømning av innholdet.

4. Beholder ifølge påstand 2, karakterisert ved at det brede forseglingsparti nær tømningskanalen har en slisse (29) for innføring av beholderens hjørneparti med tømningskanalens ytre ende, når beholder-partiet er brettet på tvers av tømnings-kanalen og tilstrekkelig langt ned på det brede forseglingspartiet, for lukning av tømningskanalen.

5. Beholder ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at den har fire likedannede, trekantformede sideflater, hvor i det minste en sideflate er forsynt med tegn som skiller denne flate fra de andre sideflater.

6. Beholder ifølge påstand 1, karakterisert ved at de plan hvori endesømmene ligger danner en vinkel på 90° med hinannen.