NO130906B - - Google Patents

Description

Sopp-bekjempningsmiddel.

Det er kjent at en forbindelse med den generelle formel

hvor X og Y betyr oksygen eller svovel, R,

R', R" og R'" betyr hydrogen eller alkylgrupper og Rl betyr etter valg minst et halogenatom og/eller alkylgrupper, er an-vendbar som aktiv bestanddel sammen med et kontaktinsekticid med formelen:

hvori Ar, og Ars betyr aromatiske grupper som kan bære like eller forskjellige ikke-saltdannende substituenter, og V og W betyr halogen eller hydrogen, i et middel til bekjempning av utøy, spesielt av insekter. Videre er det kjent at forbindelser med den generelle formel

hvori X betyr klor eller brom, R! betyr en alkylgruppe og R2, R3 og R4 betyr hydrogen eller en alkyl-, aralkyl- eller cy-kloalkylgruppe og n betyr et helt tall fra 3

til 5, er virksomme mot spinnemidd, bladlus og «Mexican bean beetle» og mot mygg,

som f. eks. bønnemeldugg.

Videre er det blitt beskrevet at forbindelser med den generelle formel

hvori R, betyr en negativ substituert fenyl-gruppe, f. eks. en nitrofenyl-, karbetoksy-fenyl- karbetoksynitrofenyl, aldehydofe-

nyl- eller klorfenylgruppe, R2 og R3 betyr alkoksy- eller alkylrupper eller rester av alifatiske aminer, har insekticide egenskaper.

Oppfinnelsen vedrører et middel til bekjempelse av sopp, spesielt meldugg, og middelet er karakterisert ved et innhold av en forbindelse med den generelle formel

som virksomt stoff, idet X angir et oksygen eller svovelatom.

Som bekjent er det beskrevet et stort antall virksomme forbindelser mot sopp, men som på grunn av mer eller mindre sterke fytotoksiske egenskaper ikke er aktuelle til praktisk bekjempning av sopp på planter. Plantene ville da bli for sterkt beskadiget.

Det er blitt fastslått at midlene ifølge oppfinnelsen overhodet ikke eller i det ve-sentlige ikke er fytotoksiske og følgelig egner seg spesielt til bekjempning av sopp, og spesielt av meldugg på planter, som f. eks. bygg, epler og druer.

Forbindelsene prøves på deres fungi-cide virkning som beskrevet i det følgende: Unge planter av bygg (Hordeum vul-gare) ble dyrket ved en temperatur fra 15 til 18° C i små blomsterpotter inntil en lengde på ca. 7 cm. Deretter ble de sprøytet med acetoniske oppløsninger med forskjel-lig innhold av de forbindelser som skulle prøves. De anvendte oppløsninger inneholdt 1000, 100 og 10 vektsdeler virksom forbindelse på 1 000 000 vektsdel aceton. Syv planter i en eneste potte ble samtidig sprøytet med 0,2 cm<3> oppløsning. Straks etter besprøytingen ble plantene bestøvet med livskraftige conidier fra Erysiphe graminis. Dette foregikk på den måten at hele forsøksrekkens potter samtidig an-ordnes under en rommelig klokke og i dette rom fordeles melduggens conidier ved hjelp av en luftstrøm som stryker hen over sterkt infiserte blader av bygg. Man lar det hele stå en tid, hvorved conidiene avleirer seg jevnt på plantene. Disse ble deretter ført inn i et rom, hvori temperaturen utgjorde 18 til 20° C og den relative fuktighet ca.

90 pst., under kontinuerlig belysning med

lysstofflamper (hvitt lys) med en intensi-tet på ca. 3000 Lux. Fem dager etter ino-kulasjonen hadde det på prøveplantene dannet seg tydelige flekker av melduggen, som viste rikelig sporedannelse.

En hver plantes angrepsgrad ble verd-satt med et siffer i rekken fra 0 til 10, idet 0 = intet angrep og 10 betyr: hele bladet prikket.

Forsøkene ble utført tre ganger, således at det for hver anvendt konsentrasjon av de undersøkte forbindelser fås 21 observa-sjoner, som ble summert.

Da samtlige forbindelser ikke kunne bli undersøkt i en og samme prøverekke, ble hver plantes angrepsgrad alltid sam-menlignet med den som forårsakes ved hjelp av 2,4-dinitro-6-(r-metylheptyl)-l-fenylkrotonat. Herved ble alltid den dosis brakt på rene som, så vel ved den forbindelse som skulle undersøkes, som også ved fenylkrotonatderivatet resulterte i 50 pst. beskyttelse av planten.

Som mål for virkningen av en under-søkt forbindelse ble det nå valgt kvotienten av den angjeldende dosis av fenylkrotonat og den angjeldende dosis av den under-søkte forbindelse som ga 50 pst. beskyttelse. Tallene som er funnet på denne måten er nevnt i spalte h i tabell I. Desto høyere et slikt tall er, desto større er altså de angeldende undersøkte forbindelsers fun-gicide virkning.

I denne tabell inneholder 1. spalte prøvenummeret den annen nevner substi-tuentene X, den tredje spalte den klorerte benzolring og den siste spalte virkningen overfor Erysifpaceae i relasjon til virkningen av 2,4-dinitro-6-(l'-metylheptyl)-1-fenylkrotonat (på byggplanter) som ut-trykt ovenfor.

Unge planter av krypebønner, tomater, havre og rødbeter ble behandlet med opp-løsninger som inneholdt 1 vektsprosent i aceton av forbindelsene i midlene ifølge oppfinnelsen, resp. det kjente bis(N,N-di-metylamido) -pentaklorf enyltionof osf at i en dosering på 10 kg/ha og det viste seg da at forbindelsene i midlene ifølge oppfinnelsen overhodet ikke frembragte noen forskjell mellom ubehandlede og behand-lede planter, mens det etter behandlingen med den kjente forbindelse opptråtte en lett bladbrenning.

Et middel ifølge oppfinnelsen lar seg forarbeide på de dertil vanlige måter.

For dette formål blandes de aktive forbindelser med faste eller flytende bærestoffer og bringes deri eventuelt til oppløs-ning, hvis ønsket, anriket med disperge-ring-, emulgering- eller fuktemidler. Preparater som er fått på denne måten kan enten dusjes ut, forstøves eller atomiseres i luften, som sådanne eller emulgert eller dispergert i en væske f. eks. vann. Av de forskjellige aktuelle preparater som de aktive forbindelser kan forarbeides til, kan det nevnes de såkalte blandingsoljer, sprøyte- og forstøvningspulvere. Disse for-mer nevnes bare eksempelvis og oppfinnelsen ikke begrenset til dem.

Til fremstilling av blandingsoljer opp-løses de aktive forbindelser i egnet oppløs-ningsmiddel, som selv er dårlig oppløselig i vann og til denne oppløsning settes en emulgator. Egnede oppløsningsmidler er f. eks. xylol, toluol, dioksan. petroleum-de-stillater som er rike på aromatiske forbindelser, f. eks. solventnafta, destillert tjæreolje, videre tetralin, cykloheksan eller blandinger av disse væsker. Som emulga-torer er alkyl-fenoksypolyglykoleter, poly-oksyetylensorbitanester av fettsyrer eller polyoksyetylensorbitolester av fettsyrer an-vendbare. En rekke av disse typer emul-gatorer er kjent under handelsnavnene «Triton», «Tween» og «Atlox».

Den aktive forbindelses konsentrasjon i den væsken som skal blandes med vann er ikke bundet til snevre grenser. Den kan f. eks. variere fra 2 til 50 vektsprosent. Før disse oppløsninger anvendes emulgeres blandingsoljen i vann og denne emulsjon dusjes ut. Vanligvis ligger den aktive forbindelses konsentrasjon ved disse vandige emulsjoner mellom 0,01 og 0,5 vektsprosent.

Sprøytepulvere kan fremstilles ved at de aktive forbindelser blandes og males med et fast inert bærestoff, vanligvis i nærvær av et dispersjons- og/eller fuktemiddel. Før anvendelsen dispergeres sprøy-tepulveret i en væske, fortrinnsvis i vann, og den erholdte dispersjon forstøves. Det er viktig at sprøytepulveret består av små partikler, for å hindre at forstøverens åp-ning tilstoppes ved bruk. Det lønner seg derfor å anvende som bærestoff et fint pulverformet stoff. Hvis ønsket blir derfor blandingen av bærestoffet, den aktive forbindelsen og eventuelt tilstedeværende hjelpestoffer dessuten malt.

Som bærestoffer kommer f. eks. i be-traktning pipeleire, diatomejod, kaolin, dolomitt, kritt, talk, gips, betonit, attapulgit, kiselsyre, celit, tremel, tobakkstøv eller malte kokosnøttskall. Egnede dispersjons-midler er ligninsulfonater og naftalensul-fonater. Som fuktemiddel er f. eks. an-vendbare fettalkoholsulfater, alkylarylsul-fonater eller fettsyrekondensasjonsproduk-ter, f. eks. kjent under handelsnavnet «Igepon».

Den aktive forbindelses konsentrasjon er heller ikke ved sprøytepulverne bundet innen snevre grenser. Vanligvis velges kon-sentrasjoner mellom 10 og 80 vektprosent.

Forstøvningspulveret lar seg fremstille ved at en aktiv forbindelse bringes på et fast bærestoff som sådant eller opløst i et oppløsningsmiddel. Ved anvendelsen for-støves det således erholdte preparat i luften i tørr eller finpulverisert tilstand. Disse pulvere er også fremstillbare ved hjelp av egnede lettere bærestoffer på den måten som er beskrevet for fremstilling av sprøy-tepulvere. Som bærestoffer er produkter aktuelle som er nevnt ovenfor ved fremstilling av sprøytepulvere. Vanligvis er konsentrasjonen av aktive forbindelser ved forstøvningspulverere lavere enn ved sprøy-tepulverne eller blandingsoljene, men høyere enn konsentrasjonene ved disper-sjoner eller emulsjoner som kan fås ved for-tynning av sprøytepulverne eller blandingsoljene med væske. Ofte inneholder støvningspulverne 1 til 20 vektsprosent virksom forbindelse. Endelig kan det nevnes at blandingsoljene, sprøytepulverne eller forstøvningspulverne ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved at to blandingsoljer (eller sprøyte- og forstøvningspul-vere) som hver inneholder en av de aktive forbindelser) blandes.

Et sprøytepulver kan fremstilles ved at 25 vektsdeler bis(N,N-dimetylamido) pentaklorfenylfosfat, 68 vektsdeler dolomit, 2 vektsdeler oleylamidometyltaurat og 5 vektsdeler natriumligninsulfonat blandes og deretter males til en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på mindre enn ca. 10 mikron.

Et forstøvningspulver fremstilles f. eks. ved at 3 vektsdeler bis(N,N-dimetylamido)-pentaklorfenylfosfat, 7 vektsdeler kiselgur og 90 vektsdeler dolomitt males etter blanding til en gjennomsnittelig partikkelstør-relse på mindre enn ca. 10 mikron.

Til fremstilling av en blandingsolje oppløses f. eks. 10 vektsdeler bis(N,N-di-metylamido) pentaklorfenylfosfat i en blanding av 12 vektsdeler dioksan, 6 vektsdeler polyoksyetylensorbitanfettsyreester og 72 vektsdeler xylol. Ved uthelling i vann gir en slik blandingsolje av seg selv uteluk-kende stabile emulsjoner.

Det er foretatt sammenligningsforsøk med forbindelsen bis(N,N-dimetylamido)-pentaklorfenyltionofosfat ifølge britisk patent nr. 673 877 med forbindelsen i midlene ifølge oppfinnelsen idet virkningen er prø-vet mot byggmeldugg (Erysiphe graminis). Det viste seg da at forbindelsene i midlene ifølge oppfinnelsen var 10—20 ganger så sterkt som den kjente forbindelse ifølge det nevnte britiske patent.

I forsøkene for å fastslå den fytotoksiske virkning av forbindelsene ble det behandlet unge planter av krypebønner, tomater, havre og rødbeter med oppløsninger av de forskjellige forbindelser. Det viste seg da at de to forbindelser i midlene ifølge oppfinnelsen ikke var fytotoksiske mens det kjente ovennevnte tionofosfat var svakt fytotoksisk.

Claims (1)

1. Middel til bekjempelse av sopp, spesielt meldugg, karakterisert ved et innhold av en forbindelse med den generelle formel

   som virksomt stoff, idet X angir et oksygen- eller svovelatom.