NO132135B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer en innretning for elektrostatisk belegning

av gjenstander med pulverformet belegningsmateriale, bestående av et ror av elektrisk isolerende materiale hvis ene ende bærer en forstover for belegningsmaterialet og hvis annen ende er forbundet med en mateinnretning for tilforsel av en drivgass-be-legningsmaterialstrom, og en hoyspenningsgenerator med tilkoblede elektroder for elektrisk oppladning av belegningsmaterialet og opprettholdelse av et hoyspenningsfelt mellom innretningen og gjenstanden som skal belegges.

For forstovning av flytende eller pulverformet belegningsmateriale og elektrisk oppladning av partiklene er det kjent forskjellige innretninger som i henhold til de resp. fremgangsmåter kan oppdeles i noen få grupper. Ved en gruppe blir belegningsmaterialet forst forstovet, og de forstovede partiklene blir deretter oppladet elektrisk. For oppladning blir det benyttet elektroder tilkoblet en hoyspenningskilde, hvilke elektroder i form av spisser, nåler, tråder, ringer osv. er anordnet i partikkelstrålen eller utenfor denne, og fortrinnsvis ved hånd-apparater er festet til forstovningsinnretningen.

Ved en annen gruppe blir belegningsmaterialet i form av en film tilfort elektroder som er tilkoblet hoyspenning og er utformet med stasjonære eller roterende kanter eller spisser og av disse forstovet til elektrisk oppladede dråper. Apparatene i disse to grupper har generelt sett hoy kapasitet, dvs. det blir forstovet forholdsvis mye materiale pr. tidsenhet og avlagret på gjenstanden som skal belegges. På grunn av de frittliggende elektroder som er tilkoblet hoyspenningsgeneratoren, har de imidlertid den ulempe at det under visse forhold kan opptre gnistoverslag som forer til eksplosjon, og en beroring av elektrodene

må unngås.

i

For eliminering av disse ulemper er det kjent forskjellige foranstaltninger. Koblingsteknisk og fabrikasjonsmessig enklest er en strombegrensningsmotstand som er innkoblet i tilforsels-ledningene til elektrodene. Denne blir imidlertid uvirksom når kapasiteten i elektrodene og den foran motstanden liggende hoyspenningskabel er hoy da det allikevel kan oppstå uonskede sterke gnistutladninger. Ved apparater med sproytekanter som i seg selv har en forholdsmessig hoy kapasitet, blir derfor en meget hoyohmig motstand koblet direkte til sproyteelektroden slik at hoyspenningskabelens kapasitet ved en eventuell opptredende gnistutladning blir ubetydelig. En innretning ved hvilken, som allerede foreslått, f.eks. en ror-hoyspenningsgenerator er kombinert med forstovningsinnretningen i et håndapparat, kan likeledes levere energifattige gnistutladninger når elektrodeanordningen er konstruert for lav kapasitet og hoyspenningsgeneratoren er tilsvarende utformet da det for matning av elektrodeanordningen ikke er mer nodvendig med en hoyspenningskabel. Videre er det utviklet spesielle koblinger, hvilke ved begynnelsen av en gnistutladning utkobler hoyspenningsgeneratoren og også stanser tilforselen av belegningsmateriale til forstover en.

Alle disse foranstaltninger hindrer ikke gnistoverslag, men bevirker kun at opptredende gnistutladninger har mindre energi.

Ved en tredje apparatgruppe blir belegningsmaterialet forst oppladet elektrisk og deretter forstovet. Denne fremgangsmåte er særlig av interesse ved pulverforstovere. Det pulverformede belegningsmaterialet blir blåst gjennom et ror av elektrisk isolerende materiale og herved oppladet elektrisk ved friksjon og deretter forstovet mot f.eks. et avboyningslegeme. For bedre oppladning av pulveret er det i roret anordnet en hoyspennings-tilkoblet elektrode.

Også for væsker er det kjent forstovere ved hvilke det innenfor et av elektrisk isolerende materiale bestående ror med en dyse i utlopsåpningen er aksialt anordnet en trådformet, hoyspennings-tilkoblet elektrode, hvis spiss ligger i stromningsretningen for belegningsmaterialet foran utlopsåpningen. Ved denne og lig-jnende utformede apparat er den med hoyspenningsgeneratoren forbundne elektrode anordnet inne i et ror av elektrisk isolerende materiale, slik at en beroring av denne ikke er mulig utenfra. Hvis avstanden mellom elektroden og utlopsåpningen er tilstrekkelig stor, er gnistutladning praktisk talt utelukket. Disse apparat er folgelig sikre og kan også anvendes for forstovning av lett tennbare stoffer, men de har imidlertid den ulempe at deres kapasitet er utilfredsstillende.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en innretning for elektrostatisk belegning, hvilken innretning er beroringssikker og kan anvendes for forstovning av lett brennbare belegnings-materialer, hvorved enhver gnistutladning unngås, og hvis kapasitet dog er vesentlig hoyere enn kjente apparater av denne art.

Innretningen ifolge oppfinnelsen kjennetegnes ved at det på innerveggen av isolasjonsroret er anordnet flere elektroder,

som for tilveiebringelse av koronautladninger er koblet til tilsvarende forskjellige hoye potensialer og at forstoveren som er anordnet på isolasjonsroret og på kjent måte danner en konstruktiv enhet sammen med dette, eventuelt bærer en ytterligere elektrode som er forbundet med et trinn i en spenningsdeler-eller spenningsmultiplikator-koblingsanordning.

Derved oppnås en vesentlig bedre oppladning av belegningsmaterialet samtidig som elektrodene blir beroringssikre og det hindres opptreden av skadelige gnistoverslag. Elektrodene selv kan ha i og for seg vilkårlig form, men blir imidlertid fortrinnsvis utformet som fra innerveggen av isolasjonsroret utragende spisser, særlig av wolfram.

Oppladningselektrodene kan være anordnet et eller annet sted i isolasjonsroret, i et ekstremt tilfelle dypt inne i dette, i et annet ekstremt tilfelle nær utlopsåpningen. Ved langt inne i roret beliggende elektroder blir elektrodespissene fortrinnsvis anordnet i strdmningsretningen for drivgass-belegningsmaterial-blandingen etter hverandre, f.eks. i det minste på en skrulinje, og hver elektrode tilkoblet et trinn i spenningsdeler- eller spenningsmultiplikator-koblingsanordningen på en slik måte at lde på hverandre folgende elektroder relativt et referanse-potensial, f.eks. jordpotensial, oppviser tiltagende potensial og at det mellom to naboelektroder hersker en spenning som ut-gjor en brokdel av den totale til disposisjon stående hoyspenning. Ved denne elektrodeanordning oppnås spesielle fordeler ved anordningen og utformningen av trinnkoblingselementene i spenningsdeler- og spenningsmulitplikator-koblingsanordningen. Disse koblingselementer kan være anordnet på isolasjonsroret, idet motstandene i spenningsdeler-koblingsanordningen kan være ringformet og påskjovet isolasjonsroret. Som spenningsdeler kan

det imidlertid også anvendes en rbrformet motstand fra hvilken enkelte punkter er forbundet med elektrodene. Blir det benyttet en spenningsmulitplikatorkaskade bestående av kondensatorer og dioder, blir disse koblingselementer også hensiktsmessig anordnet på isolasjonsroret.

I mange vanskelige tilfeller kan det mellom de dypt i isolasjonsroret beliggende elektroder og den jordede gjenstand som skal belegges, opprettholdte hoyspenningsfelt, transportfeltet, være for svakt for en tilfredsstillende belegning. For å oppnå et • sterkere transportfelt, kan den på isolasjonsroret anordnede forstover bære en ytterligere elektrode som er forbundet med et trinn i spenningsdeler- eller spenningsmultiplikator-koblingsanordningen. Denne, fortrinnsvis i nærheten av utlopsåpningen anordnede ytterligere elektrode, kan være fullstendig innleiret i isolasjonsmaterialet eller være omhyllet med isolasjonsmateriale bortsett fra et lite område av overflaten.

Belegningsinnretninger med særlig stor kapasitet oppnås ifolge oppfinnelsen ved at elektrodene er anordnet nær utlopsåpningen på en avstand fra denne som ikke er storre enn åpningens diameter. Elektrodene sammenfestes herved elektrisk fortrinnsvis i to grupper av hvilke den forste elektrodegruppe er tilkoblet hoyspennings-generatorutgangen og den andre elektrodegruppen er tilkoblet et lavere potensial. Den andre elektrode-gruppen kan være forbundet med jord over en motstand, eller hver av de to elektrodegrupper kan være tilkoblet et trinn i en spenningsdeler- eller spenningsmultiplikator-koblingsanordning. Fortrinnsvis blir elektrodene anordnet i et plan loddrett på roraksen og elektrisk forbundet med hverandre på slik måte at den ene elektrodegruppe omfatter elektrodene med like tall og den andre gruppen omfatter elektrodene med ulike tall. På denne måte oppnås at koronautladningene som finner sted mellom elektrodene, fyller hele rortverrsnittet og at belegningsmaterialet ved passering av dette område opplades spesielt godt. Benyttes det spenningsmultiplikatorkaskade for mating av elektrodene med hoyspenning, ved hvilken kaskade de i to kolonner efterhverandre koblede kondensatorer på i og for seg kjent måte er innbyrdes forbundne med dioder, blir hver av de to elektrodegrupper tilkoblet en kolonne med kondensatorer, idet hver kolonne med kondensatorer ifolge oppfinnelsen inneholder en dempningsmotstand som, fortrinnsvis koblet mellom siste og nest siste kondensator i kolonnen, danner et RC-ledd med tilhorende kondensator, gjennom hvilket ledd de ved begynnende gnistutladninger opptredende svingninger dempes sterkt slik at det ikke opptrer farlige overslag.

Hvis innretningen skal anvendes som håndsproytepistol, kan et

på isolasjonsroret anordnet hus for opptagelse av spenningsomformeren eller oscillatoren i en hoyspenningsgenerator være utformet som pistolskjefte, idet pistolskjeftet er forsynt med en bryter for inn- og utkobling. Denne håndsproytepistol er forbundet med stromtilforselskilden kun med en lav-spenningskabel. Hvis kun mindre materialmengder skal forstoves, kan isolasjonsroret påkobles en mateinnretning med en materialforråds-beholder. Fra håndsprdytepistolen forer da kun nevnte lavspenningskabel og en drivgassledning til tilsvarende aggregater som kan bygges så lett at de kan bæres av brukeren.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives nedenfor ved hjelp av et utforelseseksempel under henvisning til tegningene hvorpå

Fig. 1 viser et snitt gjennom en håndsproytepistol ved hvilken forstoveren består av et i aksial retning forskyvbart omboyningsleg-eme,

fig. 2 viser et snitt A-A gjennom pistolen ifolge fig. 1,

fig. 3 viser skjematisk koblingsanordningen for en multiplikator-kaskade med transistorisert spenningsomformer,

fig. 4» viser tilsvarende tilkoblingspunkter av elektrodene til en spenningsdeler/

fig. 5 viser skjematisk en håndsproytepistblmed påbygget forrådsbeholder for belegningsmaterialet,

i

fig.6 viser i snitt en annen utforelsesform av innretningen ifolge oppfinnelsen i form av en håndsproytepistol,

i

;fig. 7 viser et tverrsnitt II-II gjennom den.fremre del av den pistolformede innretning ifolge fig. 6,

fig. 8 viser et tverrsnitt III-III gjennom den midtre del av innretningen ifolge fig. 6.

fig. 9 viser skjematisk koblingsanordningen i en multiplikator-kaskade med tilkoblede elektroder og

'fig.lo viser skjematisk en annen koblingsanordning for spennings-tilforselen til elektrodene.

I et ror 7 (fig.l og fig.2) av elektrisk isolerende materiale, fortrinnsvis kunststoff, er det anordnet to rekker av spissformede elektroder 1 6 og la 6a på slik måte at deres spisser peker i retning radialt mot roraksen og rager noe frem fra innerveggen. Elektrodene i hver rekke er anordnet på en skruelinje langsefter rormantelen. Hver elektrode er tilkoblet et trinn i en spenningsmultiplikatorkaskade bestående av dioder 8 og kondensatorer 9. Diodene og kondensatorene i kaskaden er anordnet utvendig på isolasjonsroret. Multiplikatorkaskaden med elektrodene er skjematisk vist i fig. 3. Den forste elektrode 1 i den ene rekke er over en forbindelsesledning lo forbundet med en transformator 11 som er ringformet og anordnet koaksialt ved den ene ende av isolasjonsroret. Til denne rorenden kan det tilkobles en slange 33 for tilforsel av en drivgass-belegningsmaterial -strom. Isolasjonsroret 7 med diodene 8 og kondensatorene 9 er stopt til et pistolformet legeme 2o med elektrisk isolerende kunststoff slik at ingen spenningsforende del kan berores utenfra. På pistollegemet 2o er det festet et av et elektrisk ledende materiale,f.eks. aluminium, bestående hus som er utformet som et pistolskjefte 17. Som vist i fig.3,er det til transformatoren 11 koblet en transistorisert spennings-omf ormer av kjent type. Koblingselementene i denne spenningsomformer, dvs. transistorene 12,13, de faste motstandene 14 og 15 og reguleringsmotstanden 16 er anordnet i pistolskjeftet 17 som også inneholder en bryter 19 for inn og utkobling av spenningsomformeren, hvilken bryter kan betjenes ved hjelp av en "avtrekker" 18. Spenningsomformeren tilfores over en lavspenningskabel 34 og bryteren 19 en likespenning fra f.eks. et 12 volt-batteri.

På den fremre ende av pistollegemet 2o er det anordnet en forstover 35. I det viste utforelseseksempel består forstoveren 35 av et ror 36 av elektrisk isolerende materiale og et foran dettes utlopsåpning 21 anordnet og på en stang 24 festet avboyningslegeme 23. Stangen 24 og avboyningslegemet 23 består av elektrisk isolerende materiale, f.eks. kunststoff, og kan være utformet i et stykke. Stangen 24 er stottet på foringer 25 og 26. På den ene foringen 26 er festet en streng 27 som er forbundet med en skyvstang 28. Strengen 27 og skyvstangen 28 kan være anordnet i tilsvarende kanaler resp. boringer i pistollegemet 2o. Ved for-skyvning av skyvstangen 28 kan avboyningslegemet 23 forskyves i aksial retning med hensyn på forstoverrorets 36 utlopsåpning 21, hvorved åpningsvinkelen for den kjsgleformede stråle kan okes resp. minskes. I området for utlopsåpningen 21 er det i forstover-roret 36 slik innleiret en ringformet feltelektrode 22,f.eks.

av tynn tråd, at den på alle sider er omgitt av isolerende materiale. Feltelektroden 22 er via en leder 37 forbundet med det siste trinn i multiplikatorkaskaden. I steden for denne ringform-ede feltelektrode kan det f.eks. også anvendes spisselektroder, eller det kan på frontsiden av avboyningslegemet være anordnet f.eks. en feltelektrode i form av en spiss, hvilken over en i stangen 24 liggende leder og en av foringene 25 eller 26 er forbundet med lederen 37. Deler av feltelektroden, fortrinnsvis punkt- eller linjeformede områder av denne, kan også ligge fritt utad. Ved hjelp av denne feltelektrode opprettholdes et ytterligere elektrostatisk hoyspenningsfelt mellom forstoveren35 og gjenstanden som skal belegges, hvorved sproytepistolens kapasitet okes. I stedet for denne avboyningslegemeforstover kan det også anvendes forstover-dyser av kunststoff med forskjellig formet utlopsåpning. Det er hensiktsmessig å anvende et sett av slike forskjellige, utveksel-

bare forstovere slik at sprøytepistolen optimalt kan tilpasses angjeldende belegningsmateriale. For lett brennbart materiale anvendes det da forstovere som overhodet ikke bærer noen feltelektrode, for mindre lett brennbart materiale anvendes da forstovere hvis feltelektrode fullstendig er innleiret i isolasjonsmaterialet, og for meget vanskelig brennbare materiale anvendes

jforstovere med delvis frittliggende feltelektrode.

I stedet for en spenningsmultiplikatorkaskade kan det som

skjematisk vist i fig.4, anvendes en av en kjede av motstander 29

bestående spenningsdeler som er jordet i den ene ende og i den andre ende er tilkoblet en pol på en utenfor pistolen anordnet .hoyspenningsgenerator 38. Motstandene 29 i spenningsdeleren er på sin side anordnet på isolasjonsrorets 7 mantel og innstopt.

Spenningsdeler-motstandene kan også være utformet som ringer som er påskjovet isolasjonsroret.

I steden for de enkelte motstandsringer kan det også benyttes en rorformet hoyohmig motstand i hvilken elektrodespissene 1....6a er-;innsatt.

En spesielt bevegelig håndsproytepistol er skjematisk vist i fig.5. På pistolen i fig.l er det dessuten festet en forrådsbeholder 3o for belegningsmaterialet, hvilken beholders nedre del er trakt-formet og munner ut i en regulerbar pneumatisk mateinnretning 32 med diffusor 31 av kjent type. Mateinnretningen 32 er over en slange 39 forbundet med en liten pressluftflaske, og den i pistolskjeftet tilstedeværende spenningsomformer er via lavspenningskabelen 34 tilkoblet et batteri. Pressluftflasken og batteriene kan selv bæres av håndpistolbrukeren.

Ved den i fig. 6 viste utforelsesform er det i en rorformet hylse 2o', som fortrinnsvis består av kunststoff, koaksialt anordnet et ror 7 som består av elektrisk isolerende materiale, hvilket ror i den bakre ende omfatter en skrått bakover og nedad rettet roransats 48 for tilforsel av belegningsmaterialet ved hjelp av en drivgass-strom. Den bakre ende av isolasjonsroret 7 er lukket med en foring 26 med aksial boring, i hvilken boring det er forskyvbart lagret en skyvstang 24. Foringen 26 er fastholdt i et på rorhylsen 20;'_ påskrudd lokk 46. I hylsen 2o' er det mellom enden av isolasjonsroret 7 og lokket 46 plass for innsetning av en ringformet transformator 11 for en hoyspenningsgenerator 38 (fig.9). ^Transformatorens 11 sekundærvikling er tilkoblet en spenningsmultiplikatorkaskade hvis kondensatorer 9 som på vanlig måte er forbundet med dioder 8, er koblet efterhverandre i to kolonner. I hver kolonne av kondensatorer 9 er det mellom den nestsiste kondensator 9a og den siste kondensator 9b koblet en dempingsmotstand 53 resp. 53a. Dempingsmotstandene 53,53a danner med tiLhorende siste kondensator 9a RC-kombinasjoner som demper eventuelle svingninger ved gnistoverslag. Som det fremgår av fig.6 og fig.8, er de to kolonner av kondensatorer 9 med deres dempingsmotstander 53,53a anordnet på isolasjonsroret 7. Det frie rom mellom isolasjonsroret 7 og hylsen 2o' inneholder også diodene 8 i spenningsmultiplikatorkaskaden.

Den fremre ende av hylsen 2o' som avtar i tverrsnitt hen imot isolasjonsroret 7 er forsynt med ytre gjenger for påskruing av en overfallsmutter 41. Ved hjelp av overfallsmutteren 41 er det på hylsen 2o' og isolasjonsroret 7 festet et rorformet forstover-eller sproytehode 35. Forstover- eller sproytehodet består av over hverandre skjovne elektriske isolasjonsrorstykker av kunststoff av hvilke det indre rorstykket 7a har samme inner-diameter som isolasjonsroret 7 og bærer en foring 25 for skyvestangen 24. Den fremre inntrukne ende 36a av det ytre rorstykket 36 danner den koniske utlopsåpningen 21 for den i isolasjonsroret 7 og i det indre rorstykket 7a forlopende pulverkanal 7b og en innenfor beliggende skulder mot hvilken den fremre ende av det indre rorstykket 7a avstottes.

I det indre rorstykket 7a er det innsatt fire spissformede elektroder 6,6',6a,6'a som rager radialt innad i pulverkanalen 7b. De fire spissformede elektrodene 6,6',6a,6'a er anordnet i et plan loddrett på roraksen og innbyrdes 90° forskutt,

hvorved dette plan for elektrodene har en avstand fra utlopsåpningens 21 plan som er mindre enn dennes storste diameter. Anordningen av de spissformede elektrodene 6, 6' , 6a, 6'a fremgår av fig. 7.

Som vist i fig.9 er de to overfor hverandre beliggende elektroder 6, ' \6-cag J5å, 6' a ; elektrisk forbundet) med hverandre bg via bvejr sin ledning og 42a*tillcoblet en av— de to i enden' av -kondeimalaiiiulonnene beliggende utganger 55 resp. 55a i spenningsmultiplikatorkaskaden. ;På denne måte oppnås at ved drift av innretningen ligger hver elektrode på et potensial forskjellig fra potensialet på de to nabo-;elektroder, og ved en tilstrekkelig hoy potensialforskjell mellom elektrodene opptrer koronautladninger som fullstendig fyller pulverkanaltverrsnittet. For å lette start av koronautladningene blir de spissformede elektrodene 6,6',6a,6'a fortrinnsvis frem-stilt av wolfram.

Ved det i fig.6 viste utforelseseksempel er det som tilkoblings-ledninger 42,42a i mellomrommet mellom det indre rorstykket 7a og det ytre rorstykket 36 anordnet wolframtråder hvis fremre spisse ende som elektroder 6,6',6a,6'a er fort gjennom veggen i

det indre rorstykket 7a, og hvis bakre ende over en innstillingsring 45 som bærer en hoyspenningskontakt er forbundet med kondensa-torkolonnenes klemmer som anfort ovenfor, hvilke klemmer ikke 'er inntegnet i fig.6. For isolering og fastholdelse av wolfram-ledningstrådene 42,42a på det indre rorstykket 7a tjener et rorformet mellomskikt 43 av elektrisk isolerende materiale og eventuelt en andre innstillingsring 44 i den fremre enden av dette.

Den i de to foringer 25 og 26 (fig.6) forskyvbart lagrede skyvstang 24 bærer avboyningslegemet 23 som er anordnet foran utlopsåpningen 21, ved hjelp av hvilket avboyningslegeme belegningsmaterialet, f.eks. et kunststoffpulver, forstoves i form av en kjeglestråle, idet kjeglens åpningsvinkel kan forandres ved for-skyvning av skyvstangen 24. Skyvstangen 24 består f.eks. av solvstål for å sikre en blokkeringsf ri glidning i den forholdsvis lange bakre f or ing 26, og den fremre del er forsynt med et elektrisk isolerende kunststoffovertrekk 24a som strekker seg til avboyningslegemet 23.

Hvis den ovenfor beskrevne innretning skal anvendes som håndsproytepistol kan det på den rorformede hylsen 2o', som vist i fig. 6, påskrues et pistolskjefte 17. Pistolskjeftet 17 inneholder et tilforselsror 49 som står i forbindelse med isolasjonsrorets 7 roransats 48, hvilket tilforsrbis 49 ende rager ut av den nedre del av pistolskjeftet for befestigelse av en slange 33 for tilfdrsel av drivgass-belegningsmaterial-blandingen. Videre I inneholder pistolskjeftet 17 en bryter 19 for inn- og utkobling

av hoyspenningen og belegningsmaterial-tilforselen, hvilken bryter kan manuelt betjenes via en avtrekkerarm 18. Videre inneholder pistolskjeftet en stikkontakt 51 over hvilken lavspenn-

ingen for drift av hoyspenningsgeneratoren 38 tilfores og f.eks. styreledninger som loper fra mateinnretningen til bryteren 19

blir tilsluttet. Videre kan pistolskjeftet også inneholde koblingselementer som f.eks. transistorer og motstander for hoyspenningsgeneratoren 38.

Ledningene 56 som forer fra stikkontakten 51 og fra eventuelt forhånden værende koblingselementer til bryteren 19 og til transformatoren 11 er innlagt i en på skjefteplaten 47 festet isoleringshylse 50 og i en forhånden værende boring 52, slik at montasje og oppkobling av innretningen er lett og hurtig å gjennomfore.

Ved en utforelsesmodell utgjorde den storste diameter for utlopsåpningen 21 ca. 14 mm, og de spissformede elektroder 6,6',

6a,6'a befant seg på en avstand av ca. 12 mm fra utlopsåpningens plan. Spenningsmultiplikatorkaskaden var slik dimensjonert at den ene utgang 55a leverte en spenning på 50 kV og den andre utgang 55 leverte en spenning på 45kV. Med disse driftsspenninger oppnådde man på grunn av de kraftige koronautladninger mellom elektrodene, en så god elektrisk oppladning av partiklene i belegningsmaterialet samtidig som de oppladede partikler ble så

godt fort i transportfeltet mellom elektrodene og den jordede gjenstand som skulle belegges, at ved upåklagelig belegning og hoy utskillingsgrad kunne det oppnås en overraskende hoy material-transportkapasitet.

Fig. 10 viser skjematisk et annet utforelseseksempel for hoy-spenningsmatning av de spissformede elektrodene 6,6', 6a, 6'a.

Til utgangen 55a på en hoyspenningsgenerator 38 er det over en ledning 42a tilkoblet det ene par av overfor hverandre liggende elektroder 6a,6'a. De to andre overfor hverandre liggende elektroder 6,6' er over en ledning 42 koblet til en hoyohmig avledningsmotstand 54 hvis andre klemme er tilkoblet jord. Ved drift av denne koblingsanordning innstiller det seg ved elek-

trodene en differansespenning som bevirker en okt koronaut-

I ladning ved elektrodespissene.

Det frie rom som efter montasje forefinnes mellom den rorformede

hylse 20' og isolasjonsroret 7 blir hensiktsmessig fylt med en elektrisk isolerende stopeharpiks.

For en pistol kan det være anordnet flere forstover- eller

sproytehoder 35 som er forskjellige hva angår såvel lengde,

form og storrelse av utlopsåpningen som antall og anordning av elektrodene, slik at belegningsprosessen optimalt kan tilpasses belegningsmaterialarten og formen av gjenstanden som skal be-

legges.

Claims (3)

1. Innretning for elektrostatisk belegning av gjen-

stander med pulverformet belegningsmateriale, bestående av et ror (7,7a)av elektrisk isolerende materiale hvis ene ende bærer en forstover (35) for belegningsmaterialet og hvis annen ende er forbundet med en mateinnretning (32) for tilforsel av en drivgass-belegningsmaterial-strbm, og en hoyspenningsgenerator med tilkoblede elektroder for elektrisk oppladning av belegningsmaterialet og opprettholdelse av et hoyspenningsfelt mellom innretningen og gjenstanden som skal belegges, karakterisert ved at det på innerveggen av isolasjonsroret (7,7a) er anordnet "flere elektroder (1 ... 6, la ..6aj6, 6', 6a, 6'a), som for tilveiebringelse av koronautladninger er koblet til tilsvarende forskjellige hoye potensialer og at forstoveren (35) som er anordnet på isolasjonsroret (7) og på kjent måte danner en konstruktiv enhet sammen med dette, eventuelt bærer en ytterligere elektrode (22) som er forbundet med et trinn i en spenningsdeler- eller spenningsmultiplikator-koblingsanordning (38, 29; 38, 8, 9).

2. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver elektrode (1 ... 6, la ... 6a) er koblet til et trinn i spenningsdeler- eller spenningsmultiplikator-koblingsanordningen (38, 29, 38, 8, 9) .

3. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ytterligere elektrode (22) er 'fullstendig innleiret i isolasjonsmateriale. 4. " Innretning som angitt i krav 1/ k a r a k t e-riTsert ved at deri ytterligere elektroden (22) ér oml eiret av isolasjonsmateriale bortsett fra et lite område av overflaten. 5. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at elektrodene (6,6', 6a,6'a) er anordnet på forreste ende av isolasjonsroret (7a), hvilken ende enten er utformet som forstover (35) eller bærer denne, og at elektrodene har en avstand fra rorutlopsåpningen (21) som ikke noe sted overskrider åpningsdiameteren. 6. Innretning som angitt i krav 5, karakterisert ved at elektrodene (6,6<*>,6a,6<*>a) er sammenkob-let elektrisk i to grupper, av hvilke den forste elektrodegruppe (6a,5'a) er koblet til utgangen (55a) for en hoyspenningsgenerator (38) og den annen elektrodegruppe (6,6<»>) er koblet til et lavere potensial. 7. c Innretning som angitt i krav 6, karakterisert ved at annen elektrodegruppe (6,6') er forbundet méd jord over en motstand (54). 8* Innretning som angitt i krav 6, k a r a k t e-r",i sert ved at hver av de to elektrodegrupper (6a, 6'a hhv. 6,6<*>) er koblet til et trinn av en spenningsdeler- eller spenningsmultiplikator-koblingsanordning. 90 Innretning som angitt i krav 8 med en spenningsmultiplikator-koblingsanordning som består av kondensatorer (9) koblet etter hverandre i to kolonner og likerettere (8), karakterisert ved at hver av de to elektrodegrupper (6a,6'aj 6,6') er koblet til en kolonne med kondensatorer (9) og at hver kolonne av kondensatorer inneholder en dempningsmotstand (53a,53). 10. Innretning som angitt i krav 2 eller 5,karakterisert ved at elektrodene (1 ... 6, la ... 6a/ 6,6', 6a,6'a) utgjores av spisser som rager frem av isolasjonsrorets (7,7a) innervegg. 11. Innretning som angitt i krav lo, k a r a k t e-i risert ved at de spissformete elektrodene består av Wolfram. 12. Innretning som angitt i krav 2 og lo, karakterisert ved at de spissformete elektrodene (1 ...6) er anordnet langs i det minste en skruelinje på isolasjonsroret (7). 13. Innretning som angitt i krav 5,6 og lo, karakteriser*t ved at de spissformete elektrodene (6,6<*>,6a,6<*>a) er anordnet i et plan som forldper loddrett på isolasjonsrorets (7,7a) akse og er innbyrdes elektrisk forbundet på en slik måte at elektrodene med like tall danner en elektrodegruppe og elektrodene med ulike tall danner den andre gruppe. 14. Innretning som angitt i krav 2,7,8 eller 9, karakterisert ved at trinnkoblingselementene (29,8,9) for spenningsdeler- eller spenningsmultiplikator-koblingen og dempningsmotstandene (53,53a) er anordnet på iso-lasj onsrbret (7). 15. Innretning som angitt i krav 1, 2 og 14, karakterisert ved at motstandene (29) i spennings-delerkoblingen er ringformet og påskjbvet isolasjonsroret (7). 16o Innretning som angitt i krav 2 og 15, karakterisert ved at spenningsdeleren er en rbrformet motstand som på enkelte punkter er forbundet med elektrodene. 17. Innretning som angitt i krav 1 med en hbyspen-ningsgenerator (38) som inneholder en spenningsomformer ( 12 ... 16), karakterisert ved at spenningsomformeren (12 ... 16) er anbragt i et hus på isolasjonsroret (7).