NO134239B

NO134239B -

Info

Publication number: NO134239B
Application number: NO1986/71A
Authority: NO
Inventors: L Feuer; M Nogradi; A Gottsegen; B Vermes; J Streliszky; A Wolfner; M Kovacs
Original assignee: Chinoin Gyogyszer Es Vegyeszet
Priority date: 1970-05-27
Filing date: 1971-05-26
Publication date: 1976-05-31
Also published as: NL170539B; GB1360461A; DK137362B; BG21260A1; DE2166085C3; EG10589A; PL98591B1; AT318613B; HU162377B; JPS5413391B1; DE2166458A1; CH565786A5; ES391486A1; ES425900A1; DE2166085A1; DE2125245A1; ES398289A1; JPS5962581A; SU402176A3; PL99030B1

Description

I hele verden er det for tiden igang omfangsrike og be-tydningsfulle undersøkelser for å avhjelpe den i verdensernær-ingen bestående proteinmangel, For å nå dette mål er en av de naturligste metoder å anvende slike nærings- henholdsvis for-stofftilsetningsmidler som forbedrer utnyttelsen av de tilgjengelige næringsmidler,, Ved dyreoppdrett sikrer slike stoffer, under like foringsbetingelser og foringsperioder , en større vekt.

Det er imidlertid vanskelig å utvikle egnede midler for å fremme en økning av kroppsvekten da anvendelse av stoffer med hormoneffekt henholdsvis antibiotika ikke er tillatt i mange land.

Med siktepunkt på vektfremmende virkning har isoflavonforbindelser vært underkastet en nøye undersøkelse» Disse forbindelser er ganske utbredt i planteriket og en betydelig del av isoflavonforbindelsene utviser østrogene egenskaper (Virtanen,

A. J.: Angew. Chem. 20, 544 (1958); Virtanen, A. Jo og Hietala, P. K„: Acta. Chem . Scand..12, 579 (1958). Ved fortæring av visse kløverarter ble de gressende dyr uegnet for forplanting. Det ble ved en undersøkelse fastslått at de under gressing inntatte planter inneholdt forbindelsene genistein og daidzein, som på grunn av betydelig østrogenvirkning, kunne tilskrives den skade-lige innflytelse (Cheng, W. E. et al.: Ann. N. Y. Acad. Sei. 6l, 625 (1955)).

En sikker metode for bestemmelse av den østrogene virkning av isoflavonforbindelsene ble utviklet av East, J. (J. Endo-crin. 13_, 94 (1955)). Siden denne tid har tallrike forskere grundig beskjeftiget seg med dette problem (Matrone, G. et al.: Nutrition 5J?, 235 (1956); Gabor, M.: Naturwiss. ^6, 650 (1959); Grabbe, P. et al.: J. Am. Chem. Soc. £5_, 5258 (1958)).

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en metabolsk vektfremmende forstofftilsetning som er kjennetegnet ved at det som aktiv bestanddel inneholder minst én forbindelse med formelen: eller et salt derav, hvor R er eventuelt substituert alkyl eller lavere alkanoyl, R <2> og RJ 3 er hydrogen, alkoxy, halogen, ni•t ro, sulfo eller hydroxyl, R^ er hydrogen, alkyl, carboxyl eller carbo-lavere alkoxy.

Den metabolske kombinasjon er meget fordelaktig anvendbar som forstofftilsetningsmiddel i henhold til oppfinnelsen. I dette tilfelle tilsettes en'forbindelse av formelen I, eller om ønskes, et salt av denne forbindelse, til foret i en mengde på 0,00002-0,1%, eventuelt under tilsetning av andre tilsetnings-midler.

Den aktive bestanddel i den metabolske kombinasjon i

foret i henhold til oppfinnelsen, kan om ønskes også inneholde forskjellige substituenter i den i posisjon R foreliggende alkylgruppe. Som slike substituenter kan anvendes følgende: en heterocyclisk gruppe, hydroxy, lavere alkoxy, carboxyl, ethoxycarbonyl, fenyl, nitrofenyl, klorfenyl eller klor. Fore-trukne R"*"-subst ituent er er benzyl, isopropyl, nitrobenzyl og klorbenzyl.

Om ønskes, blandes forbindelsene med formel I med ytterligere tilsetningsstoffer. Som tilsetningsstoff kan anvendes ytterligere andre biologisk virksomme forbindelser, eksempelvis vitaminer, aminosyrer, cholinklorid, salter av mineralsyrer, sporelementer og andre biologisk viktige kjente forbindelser. Forstofftilsetningen anvendes fortrinnsvis i såkalte "for-blandinger", blandet med ytterligere biologisk tilgjengelige bestanddeler. Det kan også anvendes fortynnings-, oppløsnings-, glidemiddel-, bærer- og formstoffer. Fortilsetningsmidlet kan tilsettes foret i form av pulver, granulat, pulverblanding, oppløsning, emulsjon eller suspensjon. Der kan også anvendes drikkblandinger som gies i dyrenes drikkevann.

De aktive forbindelser med formel I som anvendes ved foreliggende oppfinnelse, kan fremstilles ved at et keton av formelen:

hvor R 2 og R er som ovenfor angitt, og R 6er hydrogen, eventuelt substituert alkyl eller lavere alkanoyl, omsettes:med en ortho-maursyrealkylester i nærvær av en basisk katalysator, eller ved at et 2-hydroxy-isoflavonderivat med formelen:

hvor R., R og R er som ovenfor.angitt, dehydratiseres, og at

eventuelt derefter gruppen R overføres til gruppen R l, og/eller

den erholdte forbindelse omdannes til et salt, henholdsvis at forbindelsen frigjøres fra dens salt.

Ved gjennomførelse av det første.alternativ utføres reaksjonen ved at man fortrinnsvis omsetter det angjeldende substi-tuerte keton med en orthomaursyreester i et aprotisk oppløsnings-middel med høyt kokepunkt. Som oppløsningsmiddel kan anvendes pyridin., dimethylformamid eller diethylglycoldimethylether. Som basisk katalysator kommer fortrinnsvis piperidin, morfolin, pyrro-lidin og andre sekundære aminer i betraktning.

Ved gjennomførelse av det annet alternativ dehydratiseres 2-hydroxyisoflavon med formel III ved oppvarmning eller ved varme-behandling i et surt medium i et polart oppløsningsmiddel.

På grunn av den omfangsrike litteratur vedrbrende studier av isoflavoners bstrogene egenskaper samt tilsvarende undersøkelser utfort i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, var det mulig å finne isoflavonforbindelser som var fullstendig fri for ostrogen virkning. Resultatene av forskningen i denne retningen viste at i henhold til foreliggende oppfinnelse ble den kropps-vektfremmende virkning av visse typer isoflavonderivater vesentlig forsterket ved en samtidig redusering henholdsvis fullstendig eliminering av den ostrogene virkning og i vesentlig grad utviste en stbrre kroppsvekt f remmende virkning enn isoflavonforbindelser med utpreget østrogeneffekt.

Ved disse observasjoner er det på denne måte gjort

mulig å oppdage en ny og ytterst interessant biologisk effekt, nemlig den krqpsvektbkende virkning av en gruppe av isoflavonforbindelser som ikke besitter noen ostrogen virkning og som tidligere ikke er raportert i litteraturen. Ved siden av denne virkning utviser en betraktelig del av forbindelsene også en anatoxisk virkning fri for androgen virkning på grunn av N-reten-sjonen og prove eller måling av den skjellettmuskel forsterkende virkning. Flertallet av disse forbindelser består av tidligere ikke-syntiserte nye forbindelser. Det må igjen understrekes at visse av forbindelsene i denne forbindelsesgruppe utviser en effekt son over-stiger den far tidligere kjente forbindelser som utviser en kropps-vektokende virkning, men på den annen side er de praktisk talt uskadeligefor den levende organisme (LD5o> 5 g/kg kroppsvekt),

er i det vesentlige uavhengig av forstoffets sammensetning, er industrielt forholdsvis lett og Skonomisk fremstillbare, er sta-bile og har ubegrenset lagringsbestandighet og er smak-og lukt-lose forbindelser. Visse medlemmer av denne forbindelsesgruppe er og anvendbar for dyreoppdrettformål, eksempelvis for hevning av melke-, egg- eller ullproduksjonen, innen fiskerinæring for hbyning av utbytte av fiskeoppdrett, ved oppdrett av edelpelsdyr samt anvendbare ved viltoppdrett etc.

Virkningen av forbindelsene som anvendes ifølge oppfinnelsen, er belyst i de følgende farmakologiske undersøkelser.

Undersøkelse av den anaboliske virkning

Undersøkelsen ble gjennomfbrt med kastrerte rotter ved hjelp av "Muskulus levator ani" og "Vesicula seminalis ttprøvene. Preparatet ble gitt peroralt i lbpet av en tre ukers forsøksperi-ode. Undersøkelsen ble gjennomført med metoden i henhold til Eisenberg og Gordan (Eisenberg, E., Gordan, G.S.J.: J. Pharmacol. 99, 38 (1950)). Samtidig ble også de ubehandlede artsfeller av dyrene veiet. 1 henhold til denne undersøkelsen viste vekten av Muskulus levator ani en statistisk signifikant hbyning (students t-test, p 0,01), vekten av Vesicula seminalis tiltok ikke mens vekten av ubehandlede artsfeller av dyrene viste en forøkelse med en signifikans på p 0,05. På grunnlag av disse resultater viste preparatet seg å være et anabolsk middel uten androgen virkning.

Ved behandlingen ble dyrene tilfort 30 mg/kg aktiv-substans.

Nitrogenretensjon ble ytterligere undersøkt ved rotte-forsøk. Ved en systematisk behandling ble nitrogenutskillelsen for de behandlede dyr redusert etter den 20nde henholdsvis 30. dag med en signifikans på p 0,05.

Den ovenfor refererte undersøkelse understreker likeledes den anaboliske virkning.

Undersøkelse av opptagelse av methionin, merket med

S-35, viste at effekten av behandlingen var. at..methionin i en sterre mengde ble opptatt i musklene på de behandlede dyr.

For å undersøke den bkende virkning på muskelaktiviteten ble rbttesvbmmemetoden anvendt. Ved denne lar man dyrene svømme med en last tilsvarende 3 g/100 g kroppsvekt, i vann ved 29° C. Kaloriinnholdet og mengden av tilfort næringsstoff var den samme som i den ubehandlede kontrollgruppe.

Forskjellen i svbmmetid inntil utmattelse for de i

45 dager behandlede og daglig svømmende dyr og dyrene i kontrollgruppen (som for bvrig ble fullstendig likt behandlet med unn-tagelse av adnuhistrasjcn av de aktive substanser) utgjorde 35 minutter, dvs. at svbmmeutholdelsen øket for dyrene i kontrollgruppen fra 162 minutter til 196 minutter, mens for de behandlede dyr øket tiden fra 162 minutter til 225 minutter.

Disse forsøk ble gjennomført ved administrasjon av en daglig dose på 5 mg/kg kroppsvekt. Ved ytterligere forsøk lyktes det del-vis å eliminere den anticatabolske virkning av cortison ved behandlingen med forbindelsene, og det ble bekreftet at de anabolske steroider anvendt i de samme doser, ikke utviste sterkere anabolsk virkning enn tilsetningene i henhold til oppfinnelsen.

Undersøkelse av kroppsvektanalysen viste at økningen i muskelmasse er spesifikt større enn økningen i fettmengden, og mengden av fett i muskelvevet ble mindre, og mengden av protein t iltok.

Toxisitetsforsøk viste at preparatene var fullstendig u-skadelige. I denne hensikt ble det utført forsøk med mus under en observasjonstid på 48 timer, hvor det ved inntagelsesdoser på 4000 mg/kg kroppsvekt ikke ble registrert noe dødsfall. Ved sub-cutane doser på 3500 mg/kg ble det heller ikke observert noen letale tilfeller.

Ved rotteforsøk i doser på 3500 mg/kg kroppsvekt kunne det efter 48 timer ikke observeres noen merkbar forandring, en subcutan administrasjon av 3500 mg/kg kroppsvekt ga tilsvarende resultat.

Ved forsøk med hunder ga en dose på 3500 mg/kg kroppsvekt i løpet av en ukes observasjonstid ingen merkbar forandring.

Subakutte toxisitetsforsøk ble gjennomført med rotter ved

at det ble gitt en daglig peroral dose på 200 mg/kg kroppsvekt og 500 mg/kg kroppsvekt i løpet av en observasjonsperiode på

en måned i hvilken tid det ikke kunne observeres noen forandring.

Tilsvarende resultater ble erholdt ved subakutt undersøk-

else på mus .

Kroniske toxisitetsforøk på rotter og hunder blir for

tiden utført. Til nå er kvartårige kroniske toxisitetsundersøk-elser avsluttet. Ved en daglig administrasjon av produktene i løpet av en tre måneders periode i doser på 100 mg/kg kroppsvekt, henholdsvis IO mg/kg kroppsvekt, viste der seg ingen forandring hverken hos hanrotter eller hos hunrotter (fullstendig blodunder-søkelse, histologisk og andre kliniske forsøk).

Tilsvarende negative resultater ble erholdt ved toxisitets-undersøkelser av hunder, efter avslutning av den første kvartårige prøveperiode (ved dose på 20 mg/kg kroppsvekt og 50 mg/kg kroppsvekt).

Den østrogene virkning av forbindelsene ble utfort ved en uterusprbve hos unge mus ved henholdsvis peroral og subkutan actoinistrasjon. Det kunne for forbindelsene ikke påvises noen ostrogen virkning.

Hos høner ble de endokrine kjertter underkastet en grundig histologisk undersøkelse etter 30 dagers administrasjon av 5 mg/kg kroppsvekt, hvor det imidlertid ikke kunne observeres noen merkbare histologiske forandringer.

Den kroppsvektsøkende virkning var ved en konsentrasjon av 2 g aktiv ferbindelse pr. 100 kg forstoff følgende for forskjellige dyr:

Administrasjonsperiodene varierte fra 1-4 måneder, avhengig av dyrearten og oppdrettsforholdene. Under foringsperioden brukte forsøksdyrene ikke mere f3r enn kontrolldyrene, tvert imot viste det seg en innsparing av foret som var helt uavhengig av vektøkningen.

Ved behandlingen kunne det også observeres at de behandlede dyr utviste en storre vitalitet enn de andre og at vektfor-bkelsen hovedsakelig ble utgjort av forøkelse av muskelmassen. Dette viste seg særlig ved svineoppdrett idet det for slakte-grisene var en hbyere prosent av magre svin av klasse A.

Hos rotter ble også innvirkningen på reproduksjons-organene nbye undersøkt. Formeringsevnen og antall avkom for han- og hunrottene som var behandlet med de aktive forbindelser, var de samme som de tilsvarende for kontrollgruppen.

Også absorbsjon og utskillelse av isoflavon, merket med C- lk, ble undersøkt. Det ble derved fastlagt at resorpsjonen foregår temmelig raskt, såvel ved intramuskulær som peroral administrasjon. Efter peroral administrasjon fulgte en utskillelse med halvparten i urinen og den andre halvpart i avføringen. 1 mange organer ble det k8 timer efter avslutning av behandlingen funnet en radioaktiv påvisbar aktivitet.

En annen egenskap ved den anabolske virkning er den calcium-og fosfatretensjonsfremmende virkning. Disse undersøkelser ble utført for unge hamstere og rotter, og der ble fastlagt at ved en dose på 20 mg/kg kroppsvekt av preparatet viste der seg en betydelig forhøyet calcium- og fosfatretensjonsfremmende virkning.

Ytterligere ble der påvist en kalium- og nitrogenretensjons-fremmende virkning ved disse forsøk.

Det vesentlige ved metoden er at dyrene med hensyn til calcium-, fosfat-, kalium- og nitrogenomsetning bringes i like-vekt, og den nevnte totale ioneomsetning kontrolleres før og efter behandling.

Innholdet av metallionene i forstoff og i ekskrementene ble efter en passende forbehandling bestemt flammefotometrisk mens den flamrnefotometriske bestemmelse av urin og drikkevann ble ut-ført umiddelbart efter passende fortynning. Det uorganiske fos-forinnhold ble bestemt ifølge Fiske-Subbarow-metoden, og nitrogen-innholdet bestemt efter mikro-Kjeldahl-metoden. Den calciumtil-bakeholdende virkning ble for rotter også fastlagt ved hjelp av isotopmetoder.

Efter disse undersøkelser fulgte prøving av preparatene ved immobiliserende osteoporose, henholdsvis ved osteoporose av endo-krin opprinnelse. Også her var det mulig ved en dagsdose på

300 mg pr. diett på påvise calciumretensjonsfremmende virkning.

Sammenligninqsf orsøk

De følgende forsøksforbindelser ble anvendt:

Forbindelse A = 7-isopropoxy-isoflavon (forbindelse ifølge opp finnelsen)

Forbindelse B = "Bactrine"

Forbindelse C = diazepam (7-klor-1-methy1-5-feny1-2H-1-4-benzo-diazepin-2-on)

Forbindelser B og C er kjente derivater som er angitt å ha vektøkningsøkende aktivitet.

Forsøksforbindelsene ble anvendt i følgende konsentrasjon:

De erholdte resultater er angitt i den følgende tabell:

Vektøkninqsøkende virkning på kyllinger

på den 35. dag ( i %)

Biometriske data i forhold til den absolutte vekt og vektøkninqsøkninq

/

Bedømmelsen av ovenstående data har gitt følgende resultater: Administrasjon av "Bactrine" bevirket ingen vektøkningsøkning over kontrollgruppen. Vektøkningsøkningen bevirket av 7-isopropoxy-isoflavon over kontrollgruppen var 5,58% og den for diazepam 4,33%.

De biometriske beregninger angående den absolutte vekt og vektøkningsøkningen ga en sterk signifikans (P<1%) for 7-isopropoxy-isof la von og en signifikans (P<5%) for ky1linggruppen foret med diazepam.

Effektivitetsdata for anabolske isoflavon- derivater

Forsøksdyr: kyllinger

Sammensetning av beqynnelsesforet:

mais 60%; soyabønnemel (45%) 20%; lusernmel 2%; fiskemel (65%) 10%; gjær 3,3%; calciumfosfat 0,6%; kalk 2,3%; natriumklorid 0,3%; vitaminforblanding T 1,0%; mineralforblanding I 0,5% •

Garantert innhold:

Tørrstoff 86%; stivelsesinnhold (kg/lOO kg) 69,5? råprotein 19 ,5%; beregnet fordøyelig protein 17,1%.

Sammensetning av hønseoppdrettsfor:

mais 50%; hvete 14,9%; soya (45%) 12,5%; jordnøttvekster 9%; lusernmel 2,0%; fiskemel (65%) 4,5%; kjøttmei (45%) 3,0%; calciumfosfat 1,0%; kalk 1,8%; natriumklorid 0,3%; vitaminforblanding II 0,5%; mineralforblanding II 0,5%.

Garantert innhold:

Tørrstoff 86%; stivelsesinnhold (kg/100 kg) 69,5; råprotein 19,5%; beregnet fordøyelig protein 17,1%.

Sammensetning av vitaminforblanding:

blandet i 100.OOO g kli

Den aktive bestanddel ble tilsatt til både begynnelses- og oppdrettsforet i pulverform i en konsentrasjon på 2 g/lOO kg for. Blandingen ble utført i to trinn; i det første var innholdet av aktiv bestanddel lOOO ppm og i det annet 20 ppm.

Efter blandingen ble innholdet av aktiv bestanddel bestemt ved analyse for å kontrollere jevnheten av fordelingen.

Under forsøket ble temperaturen og fuktighetsinnholdet av

luften regulert. Varigheten av forsøket var 4-5 uker, og vekten av kyllingene ble bestemt hver uke. I den første uke fikk dyrene be-gynnelsesforet, i den annen uke begynnelses- og oppdrettsforet i et forhold på 50:50% og fra den tredje uke bare oppdrettsforet.

Resultatene av forsøkene utført på kyllinger er oppsummert i den følgende tabell:

Fremstillingen av de aktive forbindelser som anvendes ifølge oppfinnelsen, belyses av de følgende eksempler:

Eksempel 1

27 g 2-hydroxy-4-isopropyloxyfenylbenzylketon, 22 g ortho-maursyreethylester og 5 g morfolin ble kokt i 8 timer i 200 ml dimethylformamido Ethanolen, som ble dannet under reaksjonen, ble fjernet ved hjelp av en fraksjoneringsanordning. Derefter ble oppløsningsmidlet i det alt vesentlige avdestillert under vakuum og residuet fortynnet med vandig saltsyre» Efter avfil-trering av råproduktet og omkrystallisering fra aceton fikk man 24 g 7-isopropyloxy-isoflavon med et smeltepunkt på 115 - H7°C.

På lignende måte ble fra 4-n-butyloxy-2-hydroxyfenylbenzyl-keton (smeltepunkt 71 - 73°C) fremstilt 7-n-butyloxyisoflavon med et smeltepunkt på 152 - 153°C, fra 4-n-amyloxy-2-hydroxyfenyl-benzylketon (smeltepunkt 72 - 75°C) ble fremstilt 7-n-amyloxyisoflavon med smeltepunkt 142 - l43°C.

Eksempel 2

25 g zinkcyanid settes til en oppløsning av 28,6 g 2-hydroxy-4-n-butyloxyfenylbenzylketon i 50 ml vannfri ether, hvorefter oppløsningen under avkjøling mettes med tørt hydrogen-klorid. Efter henstand i 24 timer skylles oppløsningsmidlet fra den utskilte olje, oljen opparbeides med ether, hvorefter etheren fradekanteres og residuet oppvarmes i 30 minutter i 1 liter vann på vannbad. Det ved avkjøling utskilte produkt avfiltreres og omkrystalliseres fra en blanding av methanol og aceton. Utbyttet er 15 g av en forbindelse som er identisk med den i eksempel 1 beskrevne forbindelse, 7-n-butyloxyisoflavon.

På samme måte kan også de i eksempel 1 viste forbindelser: 7-isopropyloxyisoflavon og 7-n-amyloxyisoflavon, fremstilles.

Eksempel 3

En oppløsning av 18 g 2-hydroxy-4-isopropyloxyfenyl-benzylketon i 150 ml ethylformiat tilsettes 9 g natriummetall i små porsjoner under avkjøling. Efter henstand i noen timer behandles reaksjonsblandingen med isvann surgjort med saltsyre, og ethylformiatet avdestilert, den gjenværende vandige blanding kokes i en time hvoretter det ved avkjoling utskilte produkt omkrystall iseres fra aceton, hvorved man får 11 g 7-isopropyloxyisoflavon (smeltepunkt 115 - 117°C). på samme måte kan

forbindelsene vist i et eksempel 1 , nemlig: 7-n-butyloxyisoflavon og 7-n-amyloxyisoflavon, fremstilles.

Eksempel 4

11 ml ethyloxalylklorid tilsettes under avkjoling til en opplosning av 13,5 g 2-hydroxy-4-isopropyloxyfenylbenzylketon i 120 ml pyridin. Reaksjonsblåndingen får henstå en dag og for-tynnes deretter med vann og ekstraheres med kloroform, kloroform ekstrakta rystes flere ganger med en 107o vandig opplosning av saltsyre. Etter inndampning av opplosningen behandles residuet i 5 timer med en blanding av 100 ml methanol og 50 ml 107,-ig vandig natriumhydroxydopplbsning, methanolen avdestileres og den vandig opplosning surgjbres. Det erholdte produkt avfiltreres, tbrres grundig, tilsettes 5 g kobberpulver og oppvarmes til 250°C. Når gassutviklingen opphorer, omkrystalliseres residuet fra methanol hvorved man får 5 g 7-isopropyloxyisoflavon, smeltepunkt 116 - 117°C

Eksempel 5

28,6 g 2-hydroxy-4-n-butyloxyfenylbenzylketon og 25 g vannfritt natriumacetat kokes i 120 ml eddiksyreanhydrid i 14 timer under tilbakelbp. Heaksjonsblandingen helles i vann og får deretter henstå. Det utskilte bunnfall omkrystalliseres fra en blanding av methanol og aceton hvorved man får 25 g farve-lbse krystaller av 7-n-butyloxy-2-methylisoflavon, smeltepunkt 91 - 93°C. På samme måte kan fremstilles 7-isopropyloxy-2-methyl-isoflavon med smeltepunkt 152 - 154°C, 7-n-amyloxy-2-methyliso" flavon med smeltepunkt 87 - 89°C og 2-methyl-3',4,5,7-tetramethoxy-isoflavon med smeltepumkt 214 - 215°C.

Eksempel 6

16 g fosforoxyklorid blandes under kjbling med 50 ml dimethylformamid, etter 15 minutter tilsettes 27 g 2,hydroxy-4--isopropyloxyfenylbenzylketon og blandingen kokes i 18 timer under tilbakelbp. Etter fortynning med reaksjonsblandingen med vann blir det utskilte bunnfall avfiltrert, torket og kokt med 200 ml methanol hvoretter methanolekstraktet inndampes til et lite voluum. Ved omkrystallisering av det utskilte råprodukt erholdes 10 g av det i eksempel 1 viste produkt, nemlig: 7-is6propyloxy-isoflavon.

Eksempel 7

23,8 g 7-hydroxyisoflavon i 200 ml vannfri aceton kokes

i 78 timer, under omrbring og méd tilbakelbp, med 18 g n-hexyl-bromid, 18 g kaliumcarbonat og 1 g kaliumjodid De uorganiske salter fjernes ved filtrering og filtratet underkastes en damp-destillasjon for å fjerne aceton og overskudd av reaktanter, det utskilte bunnfall avfiltreres og omkrystallisert fra aceton hvorved det erholdes 20 g 7-n-hexyloxyisoflavon med smeltepunkt 120 - 122°C. På samme måte kan fremstilles forbindelsene 7-n-isopropyloxyisoflavon, 7-n-butyloxyisoflavon og 7-n-amyloxyisoflavon,

som tidligere beskrevet i eksempel 1, samt forbindelsene 7-isopropyloxy-2-methylisoflavon, 7-n-butyloxyisoflavon og 7-n-amyloxyisoflavon, som tidligere beskrevet i eksempel 5, og ytterligere 7-n-propyloxyisoflavon, smeltepunkt 162 - 164°C,

7-n-propyloxy-2-methylisoflavon, smeltepunkt 120 - 122°C,

7-n-hexyloxy-2-methylisoflavon, smeltepunkt 62 - 64°C,

7-benzyloxy-2-methylisoflavon, smeltepunkt 139 - 141°C,

7-(4-klorbenzyloxy)isoflavon, smeltepunkt 182 - 184°C,

7-(4-klorbenzyloxy)-2-methylisoflavon, smeltepunkt 154 - 156°C,

7-(nitrobenzyloxy)-2-methylisoflavon, smeltepunkt 201 203°C,

7-carbethoxy-methoxy-3',4'-dimethoxyisoflåvon, smeltepunkt

149 - 152°C,

7-carbethoxymethoxy-3',4"-dimethoxy-2-methylisoflavon, smeltepunkt 132 - 134°C,

7-(2-ethoxyethoxy)-isoflavon, smeltepunkt 139 - 140°C,

7-(2-ethoxyethoxy)-2-methylisoflavon, smeltepunkt lo4 - lo5°C

7-(2-ethoxyethoxy)-3',4'-dimethoxy-2-methylisoflavon, smeltepunkt 132 - 133°C,

7-(2-hydroxyethoxy)-isoflavon, smeltepunkt 144 - 146°C,

7-(2-hydroxyethoxy)-2-methyliso£lavon, smeltepunkt 151 - 153°C,

7-(2-hydroxyethoxy)-3',4'-dimethoxyisoflavon, smeltepunkt

145 - 156°C, og 7-(3-klorpropyloxy)-isoflåvon, smeltepunkt 137 - 138°C.

Eksempel 8

12 g 7-hydroxyisoflavon kokes under tilbakelbp i 2 timer med 10 g kaliumcarbonat og 9 g sek.-butylbromid i 40 ml dimethylformamid. Reaksjonsbl åndingen helles i vann og det erholdte produkt fraskilles og omkrystalliseres fra aceton, det erholdes 12 g 7-sek.butyloxyisoflavon, smeltepunkt 87 - 89°C. På samme måte kan 7-sek.-butyloxy-2-methylisoflavon frestilles, smeltepunkt 107 - 109°C, samt alle de andre i eksempel 7 isoflavonderivater.

Eksempel 9

10 g 5,7-diacetoxy-2-methylisoflavon med smeltepunkt 177 - 178oc, fremstilt i henhold til eksempel 5, kokes i 10 minutter med en opplosning av 50 ml methanol og 5 g natriumhydroxyd i 30 ml vann. Opplbsningen surgjbres med en 1070-vanndig svovel-syreopplbsning og det utskilte produkt frafiltrert, det erholdes 6 g 5,7-dihydroxy-2-methylisoflavon, småtepunkt 228 - 229°C.

Eksempel 12

10 g 7-hydroxy-2-methylisoflavon, 10 g utglodet kaliumcarbonat, 1 g kaliumjodid og 12,5 ml benzylklorid i 200 ml vannfri aceton omrbres og kokes under tilbakelbp i 2 timer. Reaksjonsblandingen underkastes en vanndampdestillasjon og det fra vannet utskilte produkt avfiltreres, tbrkes og omkrystalliseres fra en blanding av 100 ml methanol og 40 ml aceton. Produktet består av hvite nålkrystaller av 7-benzyloxy-2-methyl-isoflavon,

smeltepunkt 139 - 141°C.

Eksempel 13

a) 11 ml ethoxalylklorid tilsettes dråpevis, under om-roring og avkjoling til en opplosning av 12 g 2-hydroxy-4-methoxy-fenylbenzylketon i 120 ml vannfri pyredin. Etter henstand over natten helles blandingen i vann og ekstraheres med kloroform. Kloroformekstraktet vaskes med 10%-saltsyre inntil fritt for pyridin og vaskes deretter med vann inntil fritt for syre. Etter torkning og inndampning blir den gjenværende olje, 7-methoxy-2,3-dihydroisoflavon-2-ol-2-carboxylsyre, opplost i 120 ml eddiksyre, tilsatt 12 ml konsentrert saltsyre hvoretter blandingen varmes opp en halv time på vannbad. Etter avkjoling og uthelning i vann utskilles 2-carbethoxy-7-methoxyisoflavon, som etter omkrystallisering fra methanol har et smeltepunkt på 130 - 132°C. b) Til en opplosning 8,25 g av den under (a) beskrevne ester, i 240 ml aceton tilsettes 13 ml 2 N natriumhydroxydopplbsning, hvoretter blandingen omrbres i 5 timer. Etter avdestil-lering av mesteparten av aceton surgjbres blandingen med en 107„-saltsyreopplbsning, noe vann tilsettes og den utskilte snehvite 7-methoxy-isoflavon-2-carboxylsyre avsuges, som smelter under spaltning ved 241 - 243°C.

Eksempel 14

10,5 g 7-hydroxy-isoflavon kokes i 2 timer, med tilbakelbp, med 11,8 g p-nitrobenzyljodid i nærvær av 5,7 g vannfri kaliumcarbonat. Det utskilte råprodukt avsuges og omkrystalliseres fra eddiksyre. Det erholdes lysegule, iaminære krystaller av 7-p-nitrobenzyloxyisoflavon, som smelter ved 225 - 226°C.

Claims

1, Vektfremmende forstofftilsetning, karakterisert ved at den som aktiv bestanddel inneholder minst én forbindelse med den generelle formel: eller et salt derav, hvor R er eventuelt substituert alkyl eller 2 3 ■" lavere alkanoyl, R og R er hydrogen, alkoxy, halogen, nit ro, sulfo eller hydroxyl, R^ er hydrogen, alkyl, carboxyl eller carbo-lavere alkoxy.

2. Forstofftilsetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den som aktiv bestanddel inneholder 7-isopropyloxy-isoflavon.

3..-Forstofftilsetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den som aktiv bestanddel inneholder 7~benzyloxy-3•,4<*>-ddmethoxy-isoflavon.

4. Forstofftilsetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den som aktiv bestanddel inneholder 7-benzyloxy-2-methyl-isoflayon.

5. Forstofftilsetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den som aktiv bestanddel inneholder 7-(p-nitrobenzyloxy)-isoflavon.