NO146680B - Fremgangsmaate ved fremstilling av et primaert teppeunderlag - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av et primært teppeunderlag.

Et tuftet teppe omfatter minst to deler, hvorav det første

er et primært teppeunderlag og det andre er tuftede lo-løkker som vanligvis er ført gjennom og bæres av det primære teppeunderlag. I et tuftet teppe fremstikker lo-løkkene, enten avskårne eller ikke-avskårne, fra en side og er vanligvis forbundet med løkker på den motsatte side eller gulvsiden.

På dette felt betegner fin eller tett tufting, at tuftingen utføres med fire eller flere tuftenåler pr. cm i veft-retningen. Fin tufting ligger vanligvis i området 2,5 mm til 1,3 mm, hvori 2,5 mm i veft-retningen tilsvarer 4 tuftenåler pr. cm og 1,3 mm svarer til 8 tuftenåler pr. cm. Lo-høyder, denier, og stikninger pr. cm. i varp-retningen varierer fra type til type, slik at ingen uttømmende korrelasjon med fin tufting kan gjøres. Generelt vil fin tufting omfatte lo-

høyder i området 3-15 mm, lo-denierer i området 75-250 tex,

men tex-verdier på ca. 300 er ikke ukjente, samt stikninger pr. cm i varp-retningen i området ca. 3-8. Når trådfinheten stiger og lo-høyden blir kortere vil eventuelle diskontinui^-teter som oppstår som følge av nål- eller båndavbøyning, rent estetisk bli meget merkbare.

Vevete bånd eller vevete splittede filmsubstrater, som vist

i US patent nr. 3.110.905, modifisert til å innbefatte multi-filament-veftfibre, fører til et forbedret, primært teppeunderlag for anvendelse i tette tuftede tepper. Imidlertid vil mange estetiske problemer oppstå som følge av en utilstrek-kelig lo-jevnhet. Stabiliteten av det tuftede substrat er generelt ikke tilstrekkelig til å unngå bøying og skjevheter under farging eller påføring av et skumunderlag. Det bør bemerkes at distorsjon av det fargede bilde i tett-tuftede tepper generelt har en mere kritisk uheldig innvirkning på det estetiske utseende av teppet enn i andre typer tuftede tepper.

Det bør bemerkes at forsøk på å stabilisere det vevete substrat ved påføring av klebemidler for således å unngå de ovenfor nevnte problemer ofte har en uheldig innvirkning på tufte-prosessen og har generelt av denne grunn ikke vært vellykket.

Som følge av tilgjengeligheten av syntetiske primære teppeunderlag, slike som vist i US patentene nr. 3.359.934 og 3.110.905 har generelt fargbarheten av det primære teppeunderlag representert et problem, dette gjelder spesielt de som er fremstilt fra polyolefiner, såsom polypropylen og poly-etylen. Grunnen for dette problem er at substratet ikke er farge-forenlig med lo-fibrene, dvs. at de ikke er mottagelige for de samme fargestoffer som lo-fibrene, hvilket medfører at substratet vil få en lysere nyanse og således avvike fra den totale ønskede lysrefleksjon. Teppet vil også mangle den ønskede jevne farge og mønsterklarhet etter mønster-dypfarging.

I den etterfølgende diskusjon vil begge disse uheldige trekk ved substrater som ikke er fargeforenlige med lo-løkkene be-tegnes som fargeproblemer.

Av de mange metoder som er forsøkt anvendt for å løse farge-problemene har kun nålbinding av fibre, som er fargeforenlige med lo-løkkene i tilstrekkelige mengder til å gi en tynn overflate av fibre som visuelt dekker substratet, hatt noen kommersiell suksess av betydning.

Fremgangsmåten for å nålbinde et substrat er vist i US

patent nr. 3.605.666. Et primært teppeunderlag fremstilt ved denne nålbindingsprosess vil i det etterfølgende bli betegnet som et "FLV" primært underlag. FLV er en forkortelse for "fiber lock weave". Det bør bemerkes at grunnen for å anvende fibre i substratet som adskiller seg fra de som anvendes i lo-løkkene er diktert av kommersielle hensyn, idet de fargbare lo-løkkene generelt er meget mere kostbare enn materialer som anvendes for å danne substratet i primærunderlaget.

Det er imidlertid flere ulemper beheftet med fremstillingen av FLV-primærunderlaget og med selve underlaget. Disse er: (1) produksjonshastigheten for nålingsprosessen nedsettes kraftig ved avtagende fiber-denier, økende banevekt og antall nål-punk-teringer pr. cm, ytterligere er nålingsprosessen beheftet med et ikke ubetydelig støynivå, (2) en del av den effektive dekkevne for de nålede fibre går tapt fordi en del av de nålede fibre utstrekker seg gjennom baksiden av substratet, (3) en del av disse floss-fibre har en tendens til å arbeide seg ut av FLV-primærunderlaget (fiber bleeding) og således virke, meget uheldig på kvaliteten og utseendet av det ferdige teppe, (4) selv om en større dekkevne/banevekt av pigmenterte, fargete eller farge-foren-lige fibre erholdes med finere fibre eller fibre med mindre tverrsnittsareal, vil imidlertid i praksis tverrsnittarealet av fibrene under nålingsprosessen være begrenset,fordi de finere fibre senker produksjonshastigheten ved nål-bindingen, (5) tuf-testyrken (målt i henhold til ASTM D 1335-67) senkes hvis pri-mærunderlagmaterialet er nålet før tufting, og (6) den totale strekkstyrke av det tuftede primære underlag reduseres ved nål-bindingsprosessen.

Det er også kjent laminater bestående av et vevet substrat

som er forbundet med en varmeforseglet ikke-vevet bane.

US patent 3.554.852 viser et fleksibelt, pustende, bærbart beskyttende laminat som i det vesentlige er upermeabelt for eriosoler og støv. Laminatet kan omfatte en fleksibel, pustende, bærbar, vevet tekstil laminert til en fleksibel, pustende, bærbar, ikke-vevet tekstil hvori den ikke-vevede tekstil omfatter en blanding av en første termoplastisk stablefiber med en "kommersiell" fuktighetsgjenvinningsverdi på mindre enn 5% og med en diameter i området 17 - 50 pm og en stablefiber med en "kommersiell" fuktighetsgjenvinningsverdi på 5 - 15 % og med en diameter i området 1 - 16 um.

Selv om US patent 3.554.852 angir at beskyttende klær kan fremstilles ved varmesammenføyning av en bane av ikke-vevede fibre til en vevet tekstil så er det ikke antydet at "varme-forsegling" kan løse■problemene ved nålsammenføyning slik som i henhold til foreliggende oppfinnelse.

US patent 3.817.817 viser fremstilling av et vevet, synte-tisk smørlerret med et lag av stablefibre nålet inn i bunnover-flaten med deler av fibre som stikker ut igjennom toppover-flaten. Metoden som anvendes for å feste stablefibrene ved nålbinding er slik som bl.a. angitt i US patent nr. 3.605.666 slik som sitert i US patent 3.817.817.

US patent 3.819.462 viser et tuftet primært teppeunderlag fremstilt av en ikke-vevet grunnbane dannet av en blanding

av fine og grove fibre. Innholdet av fine fibre utgjøres fortrinnsvis av lett tilgjengelige billige fibre såsom bo-mull. Innholdet av grove fibre utgjøres av syntetiske fibre med en denier i området 6 - 20 og med en lengde på minst ca. 10 cm. For å oppnå den nødvendige ytterligere styrke som ofte er nødvendig under fintufting, det ytterligere trinn med å nåle anvendes for å innflette fibrene i det ikke-vevede materiale. Ytterligere kan en forsterkning såsom vevet smørlerret innarbeides i den ikke-vevede bane. Den nålede og forsterkede ikke-vevede bane kan deretter kalen-dreres for ytterligere styrke.

Selv om det nevnte US patent 3.819.462 viser et tuftbart, ikke-vevet substrat så angir det eller antyder det ikke anvendelse av et pelslag av fibre som er varmeforbundet til dette. For å løse "farge" problemene er det i patentet angitt å innarbeide i den ikke-vevede bane farvebare fibre, mens ifølge oppfinnelsen anvendes et farvbart eller pigmentert pelslag som varmeforankres til et generelt ikke-farvbart substrat.

I US patent 3.904.455 er angitt anvendelse av ikke-vevet tekstil for å forsterke en "face fabric" som har en lav sømstyrke. Dette patent vedrører styrken som avledes fra sammenbinding

av filamentene hvor disse ligger sammen og sammenbinde disse filamenter til "face" tekstilen, slik som angitt i paten-tets krav 1. Patentet angir midler for å styrke ellers svake substrater ved å spinne forenede filamenter på et substrat til å gi en ikke-vevet bane som er bundet til substratet.

I DK utlegningsskrift nr. 121.221 er vist fremstilling av bundede tekstilmaterialer fra sammensatte fibre som inneholder minst 2 bestanddeler som kan foreligge i et side-ved-side forhold eller være spunnet slik at det dannes et enhetsfilament. Disse komponenter er fiberdannende syntetiske polymere bestanddeler som utstrekker seg i hele lengden av den sammensatte fiber. Komponentene velges slik at minst en, men ikke alle komponenter, er potensielt klebende og kan gjøres vedheftende eller klebende som lar den gjenværende del av hver sammensatt fiber upåvirket. Selv om det er angitt at tekstiler fremstilt av disse fibre kan anvendes som gulvbelegg er det ikke antydet at man kan fremstille en ikke-vevet bane som kan varmebindes til et substrat og være egnet som et primært teppeunderlag. I henhold til dette utlegningsskrift så anvendes sammensatte fibre mens det i henhold til foreliggende fremgangsmåte anvendes separate fibre ved fremstillingen av de aktuelle teppeunderlag.

I DK utlegningsskrift nr. 121.602 er vist fremstilling av en ikke-vevet tekstil under anvendelse av sammensatte fibre som inneholder minst to polymere bestanddeler anordnet i distinkte soner over et tverrsnitt av hver sammensatt fiber. Minst en av disse komponenter er lokalisert ved den perifere overflate av hver fiber og er potensielt klebende. Fiberbanen fremstilt ved hjelp av disse sammensatte fibre nåles inn i et bærermateriale såsom et vevet smørlerret og varme-behandles for å feste fiberflossen. Ved foreliggende fremgangsmåte anvendes det ingen nålingsprosess og de anvendte fibre er ikke av den sammensatte eller av hetrofilament typen som omtales i mothold 6.

I norsk patent 124.547 er vist fremstilling av tekstiler lignende de som er vist i DK utlegningsskrift nr. 121.221 i det vesentlige det samme bortsett fra at komponentene i de sammensatte fibre er valgt slik at de vil danne en latent krypning i den sammensatte fiber.

Imidlertid antyder ingen av de nevnte patentskrifter at man ved en ett trinns varmeforankring kan tilveiebringe et for-

bedret primært teppeunderlag. Ved foreliggende fremgangs-

måte, som er karakterisert ved det som er angitt i krav l's karakteriserende del oppnås flere fordeler bl.a. forøket produksjonshastighet, forbedret dekkeffektivitet for lolaget

med hensyn til gjennomskinnsproblemer, mindre tendens for at lofibrene skal arbeide ut gjennom primærunderlaget, forbedret lo- eller tuftefeste og forøket totalbruddstyrke i forhold til det som ellers ville oppnås ved den i og for seg kjente nålebindinsprosess.

I henhold til oppfinnelsen er det funnet at de ovenfor nevnte hensikter kan oppnåes ved en fremgangsmåte som omfatter dannelse av en bane eller pels av fibre på et vevet, ikke-vevet eller strikket substrat ved hjelp av en konvensjonell banefremstillings-maskin, eksempelvis en som kan erholdes fra HERGETH AG, Maschie-nenfabrik und Apparatebau DUELMEN FRG, hvor banen er varmesmeltbar til substratet, og varmesmelte banen til substratet. I det etterfølgende betegner varmesmeltbar, at banen er i stand til å binde eller hefte til substratet under påvirkning av både varme og trykk. Banen består generelt av en blanding av to fiberkompo-nenter, hvorav den første i det minste kan være delvis farget, være fargbar, belagt, pigmentert eller lignende, og som er varmesmeltbar til substratet ved en temperatur som er Uk eller under smeltetemperaturen for substratet og som fortrinnvis ligger 3°C under smeltepunktet (bestemt i henhold til ASTM D 2117-64) for en andre fiberkomponent i blandingen. Den andre fiberkompo-nent er fortrinnsvis i det minste delvis fargeforenlig med de tuftede lo-løkker som senere skal innføres for å danne det tuftede teppe. Den andre fiberkomponent kan også være i det minste en fargbar eller pigmentert fiber som i seg selv ikke smelter eller er varmesmeltbar til substratet. Den første fiberkomponent til-veiebringer enten binding av den andre fiberkomponent i banen til substratet og/eller i tillegg til og/eller i fravær av den andre fiberkomponent, fargedekning for substratet.

Fremgangsmåter for fremstilling av fargbare fibre, såsom poly-olefinfibre, ved at det i disse innarbeides fargemottagbare addi-tiver er vist i US-patentene nr. 3.819.758, 3.834.870, 3.820.949 og 3.926.553.

Fremgangsmåte for fremstilling av pigmenterte fibre, eksempelvis en pigmentert polyolefinfiber er velkjent innen teknikkens stand.

Det bør bemerkes at generelt er substratet alene i stand til å

bli tuftet og vekten pr. m 2 av fiberbanen som bindes til substratet vil vanligvis være så liten som mulig og likevel tilveiebringe så meget dimensjonsstabilitet som er nødvendig i de etterføl-gende trinn ved teppefremstillingen, samt tilstrekkelig dekning for å unngå betydelige "farge" problemer. Generelt vil fiberbanen ikke være tuftbar hvis den ikke er bundet til substratet. H: substrat som alene ikke er i stand til å la seg tufte må bli tuftbar etter at fiberbanen er bundet til denne.

Generelt, desto høyere vektprosent av de bindende fibre, basert på banens totalvekt, desto større vil avskallingsstyrken være. Fibrenes denier og lengde i banen begrenses delvis av problemet betegnet som "skjolder" som beskriver ujevnhet i den karrete bane og er kjent innen teknikkens stand. Fiberlengder vesentlig større enn 150 mm kan anvendes forutsatt at en tilstrekkelig høy denier anvendes. Når fibrenes denier nærmer seg 1,2 dtex, og lengden blir vesentlig større enn 150 mm, vil "skjolder'' bli et stadig større problem.

En fremgangsmåte ved fremstilling av en artikkel egnet for anvendelse som primært underlag for tepper med tuftede lo-løkker omfatter: (1) forme en bane på et vevet, ikke-vevet eller strikket substrat som lar seg tufte med lo-løkker i størrelsesområdet fra grove til fine både med hensyn til denier og størrelse hvori banen omfatter 5-100 vekts%, fortrinnsvis 15-100 vekts% regnet på banens totalvekt, av en første fiberkomponent som er varme-eller smelteforseglbar til substratet og som i det minste delvis er fargbart, pigmentert eller farget og som har en finhet på minst 1,2 dtex, og en fiberlengde på minst 5 mm, og 95-0,0 vekts%, fortrinnsvis 85-0,0 vekts%, regnet på totalvekten av banen, av en annen fiberkomponent, som i det minste delvis er fargeforenlig med de tuftede lo-løkker, fargbar eller pigmentert, og som har en finhet på minst ca. 1,2 dtex og en fiberlengde på minst 50 mm; (2) påføre varme og trykk for å oppnå en vedheftning mellom den første fiberkomponent og substratet, og når det anvendes en andre fiberkomponent en vedheftning mellom den første fi-berkomponeht, idet også banen hefter til substratet. Banevekten holdes generelt så lav som mulig, dog med bibehoidelse av tilstrekkelig dimensjonsstabilitet såvel som dekking for å unngå vesentlige "grinning" problemer. En banevekt på minst 3 g/ 2 2 m er vanligvis nødvendig. Baneflatevekter i området 3-70 g/m er generelt funnet tilfredsstillende og den foretrukne flatevekt

2

er 5-50 g/m .

Flatevektsområdet for kommersielle "FLV" lag er 33-135 g/m<2>. Den nødvendige baneflatevekt for å oppnå et spesielt dekknivå avhen-ger klart delvis av fargedypden av fargen eller pigmentet anvendt i fibrene som er tilstede i banen. Som følge av den for-bedrete dekkevne oppnådd med foreliggende oppfinnelse, i forhold til FLW, kan særlige fordeler oppnåes ved anvendelse av baneflatevekter under ca. 2 5 g/m <2>.

Den andre fiberkomponent omfatter fibre som ikke er varmesmeltbare til substratet, slik at kun vedheftning mellom den første fiberkomponent og den.andre fiberkomponent kan finne sted. Generelt kan et hvilket som helst substrat, såsom vevet, ikke-vevet eller knyttet som lar seg tuftey og til hvilket de varmesmeltbare termoplastiske fibre kan varme-og trykkfestes , kan anvendes. Eksempler på termoplastiske substrater som er anvendbare ved foreliggende oppfinnelse er generelt polyolefiner, polyamider, polyestere, polyvinyler og polyakrylater.

Vevete substrater med fibre med fortrinnsvis flatt eller rektangu-lært tverrsnitt med en finhet på 200 - 1500 dtex både i varp- og veftretningen og med en trådtetthet på 4-12/cm i varp-retningen og 2-12/cm i veftretningen er spesielt nyttige. Eksempel på vevete substrater er angitt i US-patent nr. 3.110.905. For fin-tuftede tepper anvendes i vevete substrater fortrinnsvis multifilament-garn med enkelte filamenter med en finhet på 2-20 dtex med rundt eller "multilobalt" tverrsnitt. Multifilamentgarnet er fortrinnsvis fremstilt med 10-20 turn/m. Det er generelt funnet at fin-tuf-tethet generelt kan forbedres ved varmesmeltning av ett lag av

fibre på substratet,, og et spesielt nyttig underlag for fin-tuftede

tepper, kan fremstilles ved hjelp av foreliggende oppfinnelse.

En metode for å påføre varme og trykk er å anvende et nipp som

dannes mellom 2 kontra-roterende valser. Valsen som kommer i kontakt med én side av substratet dekket av fiberbanen oppvarmes til en temperatur tilstrekkelig til å forårsake varmesmeltning mellom den første fiberkomponent, dvs. den varmesmeltbare fiberkomponent, og substratet, og hvis den andre fiberkomponent er tilstede også å forårsake en vedheftning mellom den første fiberkomponent og den andre fiberkomponent uten i vesentlig grad at

den andre fiberkomponent myknes, dvs. at temperaturen holdes under og fortrinnsvis minst 3° under smeltepunktet for den andre fiberkomponent. Hvis f.eks. en polyamid-6 fiber og en fiber og et substrat av polypropylen eller en annen polymer fremstilt fra en

eller flere 1-olefiner med opp til 8 karbonatomer eller liknende anvendes, vil temperaturen ligge i området 160-200°C, dvs. sammen-smeltnings temperaturen for polypropylen. Den andre av de kontra-sterende valser bringes i kontakt med den udekkede side av substratet og oppvarmes til en temperatur i området 0-160°C, og det liniære trykk i nippet kan være opp til 350 kp/cm. Substratets hastighet i maskinretningen gjennom nippet kan være opp til ca.

60 m/min.

Forskjellige arrangementer innbefattende både enkle eller pregete valser kan anvendes for å danne nippet. I et første arrangement bringes en enkel stål- eller krombelagt valse i kontakt med én side av substratet dekket med fiberbanen eller pelsen,og enten en preget valse eller en glatt valse med en fleksibel eller deformerbar overflate bringes i kontakt med den ubelagte side av substratet. Et eksempel på en deformerbar overflate er én belagt med bomullspapir. I dette første arrangement anvendes fortrinnsvis et linjetrykk på 180-300 kp/cm. Med et linjetrykk vesentlig under 180 kp/cm vil fiberbanen ikke hefte godt til substrate^ og et linjetrykk

vesentlig over 350 kp/cm kan påvirke substratet uheldig.

I et andre arrangement bringes en.preget valse i kontakt med én side av substratet som er belagt med fiberbanen eller pels,, og på motsatt side bringes det i kontakt enten med en enkelt stålvalse eller en som er forsynt med en deformerbar overflate, eksempelvis en bomullspapiroverflate. I det andre arrangement anvendes linjetrykk fortrinnsvis i området 20-180 kp/cm. Ved anvendelse av linjetrykk vesentlig under 20kp/cm vil fiberbanen ikke hefte vel til substratet, og ved anvendelse av linjetrykk vesentlig over 180 kp/cm kan substratet påvirkes uheldig. Generelt vil antallet innpregninger i den preget valse i begge arrangementer ligge i området 20-80 innpregninger/cm 2 og fortrinnsvis i området 3-50 innpregninger/cm 2, hvilket vil tilveiebringe et effektivt preget areal på 10-50%, fortrinnsvis 20-40% av primær underlagets overflate.

Ved det andre arrangement vil generelt et større antall innpregninger/cm<2> være assosiert med en høyere avskalningstyrke for flosset eller banen på substratet, hvis andre faktorer såsom floss-eller banevekt på substratet, linjetrykk og temperatur av kalan-dervalsene og substratets hastighet i maskinretningen holdes kon-stant. Ytterligere vil hovedvurderingen av den optimale høyde av innpregningen være, hvorledes de forskjellige, høyder påvirker slitasjen av pregningen, hvilket vil forståes av fagmannen. Når en valse med en ikke-deformerbar overflate, såsom en krombelagt valse, anvendes på motsatt side av pregevalsen, vil det være en økende tendens med avtagende pregedypder for den kalandrerte bane å hefte til den pregete kalandervalse i stedet for lett å skilles fra denne under behandlingen. Imidlertid, når det anvendes en deformerbar valse, såsom én belagt med bomullspapi^ vil det være en betydelig reduksjon av denne vedheftningstendens, slik at dette ikke vil innvirke på behandlingen. Kalandervalsens temperatur vil delvis være avhengig av den spesifikke varme og ledningsevne for pelsen eller banen, samt dens flatevekt, og substratets hastighet i maskinretningen gjennom nippet. Hvis banen er tyngere er generelt foretrukket høyere temperatur og lavere hastigheter. Generelt vil høyere temperaturer muliggjøre en høyere gjennom-gangshastighet for substratet i maskinretningen.

Det er viktig å bemerke at mens hastigheten av nåleprosessen generelt påvirkes av fibrenes finhet og/eller banevekt, vil ka-landreringsprosessens hastighet ikke vesentlig påvirkes av fibrenes finhet og/eller banevekter.

Andre oppvarmningsmetoder som kan anvendes i forbindelse med trykk for å oppnå binding mellom en bane til et substrat er in-frarød bestråling, ultralyd, magnetisk og dielektrisk oppvarm-ning av passende belegg og/eller fiberbestanddeler.

Primære underlag fremstilt ved den beskrevne metode utviser ut-merket tuftbarhet med en lo-vekt i området 150-2000 g/m 2, og med en høyde i området 3-30 mm. Ytterligere vil fremstillingshastig-heten av primærunderlag i henhold til oppfinnelsen generelt

være høyere, og i de tilfeller hvor det benyttes baner av større finhet er den vesentlig raskere enn hastigheten for fremstilling av et "FLV" primært underlag .

Det er funnet at for et gitt substrat og tuftede lo-løkker så vil tuftfastlåsingen for det primære underlag ifølge oppfinnelsen være vesentlig større enn tuftfastlåsingen erholdt for et "FLV" primærunderlag.

Det er funnet at for å oppnå den samme dekkfaktor med fargeforenlige fibre i primærunderlaget ifølge foreliggende cppfinnelse sammenlignet med"FLV" primærunderlag er det. kun nødvendig med den halve mengde fargeforenlige fibre i flossen eller banen.

Banen formes på substratet ved konvensjonelle baneformingsmidler, eksempelvis en konvensjonell karrmaskin som kan påføre en ensret-tet floss eller en tilfeldig orientert floss ved tilfeldig kar-ding slik som for en "Fehrer K 12" eller en tverrlagt bane ved påføring på et bevegelig transportsystem.

Etter forming av banen pa substratet blir materialet ført inn i kalenderen som holdes ved en temperatur som i vesentlig grad er avhengig av smeltepunktet (ASTM D 2117-64) til den sammensmelt-bare fiber som inneholdes i banen. Denne temperatur vil normalt være lavere enn 300°C og må nøye kontrolleres for å unngå at banen får en tendens til å vikle seg rundt de oppvarméte valser. Mere spesielt kan materialer med et lavt mykningspunkt kalandre-res mellom valser med en temperatur ved ca. 150°C. Kalandertryk-ket bør fortrinnsvis være slik at det muliggjør et linjetrykk på opp til 350 kp/cm. Problemer som skyldes oppbygning av statisk elektrisitet kan unngåes ved å behandle banen med fuktighet under behandlingen og/eller bibeholde en relativ fuktighet i innfø-ringsområdet på ca. 60%.

Oppfinnelsen skal i det etterfølgende nærmere beskrives under henvisning til de etterfølgende eksempler.

EKSEMPEL 1

Fremstilling av et primærunderlag ifølge oppfinnelsen.

En floss eller en bane med en flatevekt på 20 g/m<2> bestående av

30 vekts% polypropylenfibre med en finhet på 3,1 dtex, en lengde på 60 mm og med en matt finish, og 70 vekts% polyamidfibre med en finhet på 3,5 dtex, en lengde på 60 mm og en matt finish ble fremstilt i en kardeanordning fra "Hergeth" bestående av en ballåpnertype "MBL", en for-åpner, en materialtransportventilatortype "TV 300", en innmatningskontroll, en vibratorrennetype "DS",

en tett kardetype "JK" og en kantfjerner. Grenseviskositeten målt med et "Ubbelohde"-viskosimeter i et konsentrasjonsområde på 0,0625-1,000 g/100 ml oppløsningsmiddel for polyamidfibrene bestemt i henhold til ASTM D 789 ved 20°C var 57 ml/g i m-kre-

sol, og 35 ml/g i 90%'ig maursyre. Smelteindeksen for polypropylen ble bestemt i henhold til en modifisert versjon av ASTM D 1238 til 13 g /lO.min. ved 190°C ved en belastning på 2,16 kp. Floss fremstilt av disse fibre ble fremført på det øvre nipp av en trevalset, flerformåls-kalander ("Type RKK 340" fra Ramisch Kleinewefers)

hvor flossen fordeles på vevet polypropylen merket "2400" (Patcho-gue Plymouth). Denne tekstil er enkelt-vevet med en trådtetthet på 9/cm i varpretningen og 4/cm i veftretningen, med en flatevekt 1,7 kg/cm 2. Tradfinheten i varpretningen var 525 denier, og i veftretningen 1050 denier. Den øvre valse av denne kalander var forsynt med et pregemønster "FL 105S" (Ramisch Kleinewe fers Kalander GmbH, 415 Krefeld), og midtvalsen er en glatt stålvalse. Valsene oppvarmes med en strøm av varm olje ved et regulert trykk, og den øvre valse hadde en temperatur på 195°C og den nedre valse en temperatur på 130°C. Den sammensatte struktur ble preget ved et trykk på 80 daN/cm) og fremføringshastigheten var 14 m/min..

EKSEMPEL 2

Avskallingsstyrke

Adhesjonen av fiberflossen til substratet (bestemt i henhold til

en modifisert versjon av prøvemetoden angitt i DIN 53530) ga en verdi på 3 N sammenlignet med adhesjonen funnet for fiberflossen for et "FLV" primærunderlag som ga en verdi nær 2 N.

Den modifiserte del av prøven består i å anvende en klebende tape såsom én solgt av Beiersdorf AG, Hamburg, som deretter val-ses to ganger med en valse med en vekt på 4,2 kg og som hadde en bredde større enn prøvestykket. Prøvestykket avskjæres deretter langs kantene til å gi en bredde på 50 mm. Flossen med det klebende papir på toppen skilles fra basisduken, hvoretter denne fastklemmes i den stasjonære klemmen,og laget bestående av flossen og det klebende papir ble innklemt i den bevegelige klemme i et brudd-last-bestemmelsesapparat beskrevet i DIN 51221, og bestemmelsen utføres i henhold til DIN 53530 og analysert i henhold til DIN 53357.

EKSEMPEL 3

Tuft- feste og tuftbarhet

Ved den ovenfor beskrevne metode ble det fremstilt et underlag som var 10 meter langt og 1 m bredt som ble tuftet. Løkke-flossen besto av to lag av 1260 dtex fibre fremstilt fra 100% nylon 6 med en løkke-høyde på 6,3 5 mm og en tykkelse på 4 mm og med en

flossvekt pa 520 g/m 2. Tuftbafheten for dette produkt ble visuelt bestemt som eksellent av to teknikkere som foretok observasjone-ne uavhengig av hverandre.

Tuftfeste i henhold til en noe modifisert versjon av ASTM D 1335-67, dvs. under anvendelse av kun en tufteklemme og en løkkekrok, men uten anvendelse av en sylindrisk prøvestykkeholder av den ut-skårne type, ble bestemt for et "FLV" primærunderlag, og underlaget fremstilt i henhold til den eksemplifiserte fremgangsmåte for fremstilling av et primærunderlag ifølge oppfinnelsen. Hvert primærunderlag ble tuftet under de samme betingelser og med det samme polgarn som beskrevet ovenfor. En verdi på 85 cN ble erholdt for det tuftede "FLV" primærunderlag, og en verdi på 140 cN ble funnet for det tuftede primærunderlag ifølge oppfinnelsen.. ^

EKSEMPEL 4

Hefteevne for et tuftet teppe fremstilt med " FLV" underlag ifølge oppfinnelsen

Prøver på primærunderlag av "Style 2400" fremstilles både til

et primærunderlag ved prosessen i henhold til eksempel 1 og ved en metode for fremstilling av primære underlag ifølge oppfinnelsen og nåles til å gi et "FLV" primærunderlag. Hver underkastes deretter to forskjellige tufteoperasjoner, hvorav én innbefatter 3 stikninger/cm og den andre 2,6 stikninger/cm. Lo-løkkene har en tykkelse på 4,0 mm og omfatter to lag 1260 denier polyamid-6. De tuftede tepper blir deretter farget i et hespekar før bestem-melse av bruddlasten i varpretningen og veftretningen. Resultater i decanewton, DaN, er angitt i den etterfølgende tabell

EKSEMPEL 5

Pigmentert polypropylen anvendt i primærunderlaget

ifølge oppfinnelsen

70 deler "Amoco 5013" polypropylen og 1 del 35 vekts%'ig kjønnrøk i polypropylen "D 1937" (Hercules) ble smelteblandet og ekstru-dert og orientert til fibre med en finhet på 3,1 dtex.

En fiberbane bestående av 25 deler av de ovenfor nevnte pigmenterte polypropylenfibre og 7 5 deler av den ovenfor nevnte upigmenter-te polypropylenfiber hver med en finhet på 3,1 dtex og en lengde på 60 mm ble formet på en "Style number 2400" og smeltet til denne ved en fremgangsmåte for fremstilling av primært underlag i-følge oppfinnelsen slik som angitt i eksempel 1.

Resultatene var tilfredsstillende.

EKSEMPEL 6

Fargbart polypropylen anvendt i primærunderlaget

ifølge oppfinnelsen

En fiber fremstilt av en blanding bestående av 2 vekts% poly-(1,3-di-(4-piperidyl)propanadipamid, regnet på vekten av "Amoco 5013'' popypropylen ble anvendt på den samme måte som for det pigmenterte polypropylen ifølge de foregående eksempler-.

Primærunderlaget ble tuftet og farget ved dypping i en vandig oppløsning inneholdende som det eneste fargestoff 0,5 vekts% "Terasil Blue BGL" (C.I.Disperse Blue 73), 2 vekts% fuktemiddel og tilstrekkelig maursyre til å gi en pH på 5 ved et 50:1 væske-forhold.

Teppet ble innført i badet ved 50°C og badets temperatur hevet til kokepunktet og holdt der i 1 time. Teppet ble deretter va-sket, renset i en vandig oppløsning inneholdende 2 vekts% fuktemiddel i 15 minutter ved 50°C.

Resultatene var tilfredsstillende.

EKSEMPEL 7

Primærunlderlag inneholdende forskjellige vektforhold fibre

Primærunderlag for tuftede tepper ble fæmstilt ved en fremgangsmåte ifølge en fremgangsmåte ved fremstilling av primærunderlag ifølge oppfinnelsen, slik som angitt i eksempel 1, og som var som følger:

EKSEMPEL 8

Primært underlag spesielt egnet for fintuftede tepper

En varmefastsmeltbar bane med en flatevekt på 2 5 g/m 2 påføres som angitt i eksempel 1 på begge sider av et enkelt-vevet substrat i to på hverandre følgende kalandreringstrinn. Den enkle vevnad har en trådtetthet på 10 pr. cm i varpretningen og 4,3 pr. cm i veftretningen. Både varp- og veftfibrene er multifilamentfibre med en finhet på 500 dtex, hvori hvert enkelt filament har en finhet på ca. 5 dtex og som har et rundt tverrsnitt og er ved fremstillingen gitt en vridning 15 omdreininger/m. Banen består av 100 vekts% av en varmefastsmeltbar fiber av polypropylen, slik som angitt i eksempel 1 og har en finhet på 3,1 dtex og en lengde på 60 mm.

Vedheftning mellom banen og substratet erholdes i nippet av to kontra-roterende -valser. En av de to valsene som er i kontakt med den banebelagte side er en krom-belagt rustfri stålvalse som holdes ved 185°C og den andre er en bomullspapir-belagt stålvalse holdt ved 25°C. Bomullspapiret besto av 75 % bomullspapir, 15 % lin og 10% ull, og hadde en tykkelse på 120 mm og en hard-hetsverdi på 70 shore D.

Det ferdige primærunderlag for det fintuftede teppe lar seg tufte med lo-løkker med en tykkelse på 2 mm og består av et lag 1260 denier polyamid-6.

Det estetiske utseende av det fintuftede teppe med et floss-lag av den varmefastsmeltbare bane bundet til dette er av to grunner vesentlig bedre enn ett fremstilt uten flosset: 1) det oppnåes en vesentlig forbedret jevnhet både med hensyn til floss-høyde og flpss-densitet, og 2) "farge" problemene er redusert i en vesentlig grad.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av et primært teppeunderlag for tepper med tuftede loløkker bestående av en ikke-vevet bane festet uten nålebinding til et vevet, ikke-vevet eller strikket termoplastisk substrat hvori banen omfatter 5-100 vekt% av en første homogen fiberbestanddel som er varmesmeltbar med substratet og 95-0,00 vekt% av en andre homogen fiberbestanddel som ikke er varmesmeltbar med substratet, karakterisert ved å avsette banen på overflaten av substratet og deretter forankre den første homogene fiberbestanddel til den andre homogene fiberbestanddel i banen og samtidig forankre banen til substratet i et trinn under anvendelse av tilstrekkelig varme og trykk.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes en bane med en flatevekt i området 5-50 g/m<2>.

3. Fremgangmsåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det anvendes en baneflatevekt på mindre enn 25 g/m<2>.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes et vevet termoplastisk substrat fremstilt av flate bånd.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes et vevet termoplastisk substrat som minst i veftretningen inneholder multifilamentfibre.