NO149755B - Integrert velger- og transmisjonsnett - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et integrert velger- og transmisjonsnett (IST-nett) med et antall ledningsgrupper (LG1 til LGn), som med en blokkeringsfri, digital velger med innbyrdes like velgermoduler (SMx/y med 1 < x <<>£ n og 1 y ^ n) , via tilordnede ledningsmoduler (LM1 til LMn) er forbundet med hver sin sender (Tl til Tn) og hver sin mottager (RI til Rn) og er forbundet via tilordnede tidsmultipleksforbindelser (lal, Lbl til Lan, Lbn), av hvilke hver omfatter en første tidsmultipleksledning (La) og minst en andre tidsmultipleksledning (Lb), for i tidsmultipleksform å overføre digitale kommunikasjons- og styreinformasjoner fra sendren (T) til velgeren og fra denne til mottageren (R), hvor velgeren gjen-nomfører kanalgjennomkoblinger i tid og rom.

I et telenett anvendes innbyrdes like velgermoduler for å tilveiebringe velgere som er lette å håndtere og som gjør det mulig å utvide nettets kapasitet ved normal drift. Nettet kan bare utvides tilfredsstillende med velgermoduler, dersom en modul fra først av er konstruert slik at dens egen-skaper kan forbli uforandret, uavhengig av nettets kapasitet Velgermoduler, som inngår i frekvensmultipleks-telesystemer,

og som bare foretar gjennomkoblinger i rom, har vært kjent lenge. Slike analoge velgermoduler danner trinn som er forbundet med hverandre via mellomledningsgrupper, som for en utvidelse av nettet blir modifisert ved at ytterligere moduler blir anordnet i tillegg. Men velgermoduler som inngår i tidsmultipleks-systemer er vanskeligere å fremstille, fordi det normalt skjer kanalgjennomføringer både i rom og tid ved informasjonsoverføring mellom abonnentutstyr, som er forbundet med tidsmultipleks-velger- og overføringsnettet. I prin-sippet kan det bare tilveiebringes like moduler, hvis en modul utfører gjennomføringer både i tid og rom.

Det er kjent å benytte tidsmultipleks-velgere, hvis gjennom-koblingsprinsipper betegnes som "tid-rom-tid" eller "tid-rom-rom-tid" eller "rom-tid-rom", og hvor denne betegnelse på en illustrerende måte gjengir i hvilken rekkefølge informasjon som kommer inn i velgersystemet i tidsmultipleks-form blir overført mellom tids-trinn for gjennomføring av gjennomkoblinger i tid, og mellom rom-trinn for gjennomføring av gjennomkoblinger i rom.

En kjent modul-velger for tidsmultipleks-digitalinformasjon, som er beskrevet i "Colloque International de Commutation

Electronique", Paris 1966, sider 513-520, omfatter hovedsakelig innbyrdes like moduler, som hver kobler mellom et antall tidsmultipleks-inngangsledninger og et antall tidsmultipleks-utgangsledninger. Her er tidsmultipleks-format-for-matet, dvs antallet tidsspalter pr. ramme, forskjel-lig for forskjellige ledningstyper, og gjennomkoblingene i rom innenfor en modul oppnås ved hjelp av et internt multi-pleksformat som minst har så mange tids-spalter som det fo-religger informasjonskanaler, som mottas av modulet. Tidsmultipleks-ledninger som er anordnet mellom modulene har samme funksjon som de nevnte mellomledningsgrupper, hvorav hver dannes av en enkelt tidsmultipleks-ledning hvis tidsmultipleks-f orraat sikrer at det kan opprettes forbindelser uten blokkering.

I tysk Offenlegungs-skrift 25 46 205 er et "tid-tid"-gjen-nomkoblingsprinsipp beskrevet, som oppnås ved hjelp av inn-gangsmoduler, som via en enkelt, felles tidsmultipleks-ledning er forbundet med utgangsmoduler. Takket være denne felles tidsmultipleks-ledning kan et rom-trinn falle bort. Sam-menlignet med førstnevnte, kjente modulbryter er det dermed oppnådd bedrede håndteringsmuligheter. Når en modulfeil opp-trer, blir den feilbelastede modul erstattet av en feilfri, uten at dette påvirker de øvrige modulers gjennomkoblingska-pasitet. Ved en utvidelse av nettet, blir ytterligere inn-gangs- og utgangsmoduler forbundet med nevnte, felles tidsmultipleks-ledning, og dette kan om nødvendig også skje under drift.

Foruten de ovennevnte synspunkter, som gjelder oppdelingen av velgeren i moduler, vil den måte på hvilken gjennomkoblingene opprettes gjennom velgeren, dvs velgerens styring, en stor rolle for telenettets pålitelighet og kapasitet.Det er f.eks. kjent fra de ovenstående publikasjoner å styre en digital tidsmultipleks-velger ved hjelp av en sentral datamaskin, som mottar signaler som gir ordre om opprettelse.av en forbindelse fra abonnentutstyr eller fra en fjern konsen-trater . På grunnlag av de nevnte styresignaler, finner datamaskinen adressene, indeks, tidsspalter, tidsmultipleks-ledningsnumre m.v., som avhengig av det valgte velgerprinsipp må sendes til velgerens tids- og rom-trinn og moduler, for at den beordrede forbindelse skal opprettes. Hos de eldste tidsmultipleks-systemer ble det for tilkobling av datamaski-

nen anordnet et separat styresignal-overføringsnett. I mo-derne og bedrede tidsmultipleks-systemer, f.eks. det digita-

le "tid-rom-tid"-system som er beskrevet i DE-PS 23 06 301, etterstrebes en avlastning av datamaskinen, samtidig som det nevnte styresignal-overføringsnett i størst mulig grad inklu-deres i det egnede tidsmultipleks-informasjonsoverførings-system.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et lett håndterlig og lett utbyggbart IST-nett (Integrated Switching and Transmission), hvis blokkeringsfrie "rom-tid" velger omfatter innbyrdes identisk utførte velgermoduler,

som styres på en desentralisert måte uten et spesielt styre-informasjons-overføringssystem og fulltendig uten sentralt anordnet styreenhet eller datamaskin. Det foreslåtte inte-grerte velger- og overføringsnett (IST-nett) er fremkommet ved hjelp av de trekk som er angitt i krav 1. En fordelaktig videreføring av oppfinnelsen fremgår av krav 2.

Det tilveiebrakte IST-nett skal forklares ved hjelp av ut-førelseseksempler som er vist i tegningene.

Fig. 1 viser IST-nettets prinsippskjema.

Fig. 2 viser en synkroniseringsklokke.

Som deler av en velgermodul viser fig. 3 et tidstrinn, fig. 4 tre signalmottagningsenheter og fig. 5 og fig. 6 hver sin signal-

omformingsenhet.

Fig. 1 viser n ledningsgrupper LGl-LGn, mellom hvilke telekommu-nikasjonsforbindelser tilveiebringes ved hjelp av n leddmoduler LMl-LMn og en digitalvelger omfattende minst n <2->n velgermoduler SM. Hver ledningsgruppe, for eksempel LG1, er tilordnet en leddmodul LM1, som omfatter en sender Tl respektive en mottager Ri, som via et tidsmultipleksledd Lal respektive Lbl er koblet til i fig. 1 rådvis viste velgermoduler SMI/1 - SMl/n respektive kolonnevis viste velgermoduler SMI/1 - SMn/1. Nevnte tidsmultipleksledd overfører i tidsmultipleks form digital kommunikasjons-og signalinformasjon fra leddmodulene til velgeren og omvendt.

Det i fig. 1 viste IST-nett er med hensikt forenklet for så vidt at bare slike nettdeler er symbolisert som behøves for å forenkle foreliggende oppfinnelse. For eksempel er IST-nettets tidsmulti-plekssynkronisering antydet ved hjelp av en enkelt klokke CL, som er koblet til samtlige velgermoduler, slik at nevnte mottager Rl-Rn mottar den fra velgeren kommende informasjon under synkrone gjentagelsesrammer. Innenfor hver leddmodul utføres en ramme-synkronisering slik at også den fra nevnte sender Tl-Tn til velgeren overførte informasjon er synkron. I praksis er synkroni-seringsforholdene ikke så ideelle idet faseforskyvninger og såkalte plesiokrone informasjonsoverføringer til velgeren forekommer hvorfor hos større nett leddmodulene tildeles hver sin klokke. Det er imidlertid kjent teknikk å synkronisere den til velgeren innkommende informasjon for eksempel ved hjelp av den for anled-ningen raskeste klokke og i leddmodulene anordne faseutjevnings-kretser og såkalte "puls stuffing"- anordninger for å unngå in-formasjonstap. Videre kan altså forutsettes at nevnte leddmoduler, leddforbindelser og velgermoduler danner et ideelt synkroni-sert system.

Et tidsmultipleksformat er som kjent definert hovedsakelig ved sin rammefrekvens, for eksempel 8 kHz, og ved antall tidsspalter pr. rammeperiode, for eksempel m 32-tidsspaltegrupper. Innenfor hver tidsspalte overføres en informasjonsenhet, som hos et digitalt system utgjøres av et digitalt ord som består av et antall biter, for eksempel åtte. De fleste tidsspalter innenfor en, rammeperiode tildeles den egentlige kommunikasjonsinformasjon, men et fåtall tidsspalter, for eksempel to av en 32-tidsspaltegruppe, reserveres for synkroniserings- og signaleringsformål.. Hos det foreslåtte IST-nett forutsettes at synkroniseringen ikke fordrer en tidsspalte hos hver rammeperiode, men at såkalte tomgangssignaler, som angir at ikke noe signaleringsbehov fore-ligger for respektive tidsspaltegruppe, dessuten anvendes som synkroniseringssignaler, slik at nevnte fåtall tidsspalter prak-tisk talt kan anvendes for digitale signaler og signalmeddelelse, hvilke vil bli beskrevet nærmere og hvilke angår respektive 32-tidsspaltegruppes kommunikasjonskanaler, hvilke må være beregnet delvis for pulskodemodulerte taleoverføringer og delvis for data-;kommunikasjon.

Det er kjent innenfor et IST-nett å anvende både parallell- og serieinformasjonsoverføring og variere mellom tidsmultipleksformat med forskjellige multipler av trettito tidsspalter. For det i fig. 1 viste nett forutsettes at samme format og overførings-prinsipp anvendes for nevnte ledd La, Lb. Eventuelt nødvendige kjente "parallell-serie"- eller "serie-parallell"- omformere inngår i nettets ledd- og velgermoduler og vises ikke i fig. 1. Likeså utelates nødvendige analog/digital- respektive digital/ analog-omformere, som kan være anordnet enten i abonnentutstyrene eller i leddmodulene, fordi de ikke berører oppfinnelsen. Heller ikke vises eventuelle i leddmodulene inkluderte forøvrig kjente konsentratorer, som er nødvendige hvis en ledningsgruppe omfatter et større antall abonnentutstyr enn det finnes tids-spalter hos det for leddforbindelsene valgte tidsmultipleksfor-ma t .

Derimot viser fig. 1 at hver leddmodul omfatter minst en styreenhet CU, som tilordnes en ledningsundergruppe. Hver styreenhet styrer tildelingen av et antall tidsspalter på respektive leddpar Lax/Lbx, for eksempel en av nevnte m 32-tidsspaltegrupper, for å overføre undergruppens kommunikasjonsinformasjon og dermed sammenhengende signalinformasjon til og fra velgeren. I fig. 1 vises et så langt utbygget system at en enkelt styreenhet er anordnet hos hver leddmodul unntatt hos leddmodulen LM2 , som omfatter m styreenheter CU2,1 - CU2,m og at ledningsgruppen LG2 følgelig omfatter m undergrupper LSG2,1 - LSG2,m. Nevnte

m styreenheter disponerer over hver sin 32- tidsspalte-

gruppe, dvs. tilsammen over leddparets La2/Lb2 samtlige tids-spalter. Leddmodulen LM2 omfatter en i fig. 1 ikke vist kon-sentrator hvis en av nevnte ledningsundergrupper omfatter >30 abonnentutstyr, for ved hjelp av den tilordnede styreenhet kan høyst 30 utstyr samtidig i tidsmultipleks form kobles f.eks. til leddforbindelsen La2.

En i en leddmodul inkludert styreenhet er således konstruert at den styrer forbindelsesoppkoblinger innenfor den egne ledningsundergruppe. Hvis det antas at leddmodulen bare omfatter en enkelt styreenhet, behøver velgeren i og for seg ikke omfatte en velgermodul, som formidler mellom tidsspaltene på det til denne leddmodul koblede leddpar, men leddmodulen kan i dette tilfelle selv inneholde en intern velger for å tilveiebringe undergruppeinterne forbindelser. Hvis det videre antas at denne undergrup-pes abonnentutstyr har hver sin separate tilkobling til leddmodulen, utgjøres nevnte interne velger av et romtrinn. Fordelen med den interne velger består i at de undergruppeinterne kommunikas jonsforbindelser belaster på respektive leddpar hverken de for kommunikasjons- eller de for signalinformasjon beregnede tidsspalter. Man får altså en øket formidlingskapasitet. Da på den andre side undergruppens kommunikasjonsinformasjon i alle tilfeller omformes til tidsmultipleks digital informasjon, som via velgeren formidles til andre leddmoduler, og da den i leddmodulen nødvendige interne velger i de fleste tilfeller ikke kan konstrueres enklere enn en velgermodul, oppnås den størst mulige ensartethet hos IST-nettet hvis velgeren omfatter n 2 likedanne velgermoduler. Velgermoduler, for eksempel SM2/2, som er koblet via hvert sitt leddpar La2/Lb2 til hver sin leddmodul LM2, må imidlertid alltid anordnes, hvis leddmodulene omfatter > 1 styreenheter, for forbindelser mellom samme ledningsgruppe til-hørende undergrupper, f.eks. mellom LSG2,1 og LSG2,m, kan bare oppkobles via velgeren. Hos den i fig. 1 viste velger utgår modulene SMI/1, SMn-l/n-1 og SMn/n, og det antas at leddmodulene LM1, LMn-1 og LMn inneholder ikke viste interne velgere.

En i en leddmodul inkludert styreenhet er videre konstruert slik at den sammen med andre ledningsundergruppers styreenheter styrer velgeren ved oppkobling av eksterne forbindelser mellom den egne undergruppe og nevnte andre undergrupper, idet foran nevnte for signalinformasjon beregnede tidsspalter anvendes. Dette be-tyr med andre ord at hele IST-nettets styreintelligens er for-delt på de desentralisert anordnede styreenheter. Hver av velgerens moduler omfatter et tidstrinn TS og en signaleringslogikk SL, hvilke er helt passive og uten egen intelligens. Hver modul er foruten til nevnte klokke CL for å tilveiebringe synkronisme,ute-lukkende inngangssidig koblet til en av nevnte sendere Tl-Tn og utgangssidig til en av nevnte mottagere RI-Rn. Velgeren er altså ikke forsynt med noen intelligent sentral styreenhet. Ledd-modulenes desentraliserte styreenheter får sin intelligens for eksempel ved hjelp av programmer lagret i hukommelser. De pro-gramhukommelsesstyrte styreenheter behøver i forbindelse med foreliggende oppfinnelse ikke beskrives i detalj. Ved oppkobling av nevnte eksterne forbindelser får man hos det foreslåtte IST-nettets styreenheter følgende viktigste funksjoner, som ut-føres ved hjelp av på tilsvarende måte programmerte i og for seg kjente datamaskiner, for eksempel Motorolas mikrodatamaskin M6800, og hvilke funksjoner vedrører signalering enten mellom to styreenheter eller mellom en styreenhet og velgeren.

Signaleringen mellom to styreenheter har til hensikt å bytte meddelelser, som er kodet for eksempel ifølge et signalsystem med CCITT-betegnelsen X-25. Signalsystemets struktur behøver ikke beskrives i detalj for foreliggende oppfinnelses forståelse, idet det er tilstrekkelig å nevne at hver meddelelsesenhet er kodet slik at den mottagende styreenhet vet når hele meddelelsesenheten, som består av et individuelt antall digitale ord, er blitt mottatt. Signalsystemets struktur er videre slik at en utskifting av meddelelsesenheter i begge trafikkretninger fører til at begge styreenheter vet at en kommunikasjonsforbindelse ikke skal oppkobles via velgeren respektive opp- eller nedkobles ved hjelp av adresser og tidsspalter, som er blitt oppnådd på grunn av en avsluttet signalering mellom to styreenheter. Hos det foreslåtte IST-nett overføres signalsystemets meddelelser

under en av nevnte for signalinformasjon beregnede tidsspalter,

i fortsettelsen kalt tidsspalte 16. For å overføre en meddelelsesenhet for eksempel fra styreenhet CU2,m til styreenhet CU1

må velgermodulen SM2/1 utføre en veksling i tiden fra tidsspalte 16 innenfor den styreenhet CU2,m tildelte 32-tidsspaltegruppen til tidsspalte 16 innenfor den styreenhet CU1 tildelte 32-tidsspaltegruppen, en såkalt 16-16 veksling. Velgermodulens arbeidsmåte vil bli forklart senere. Før styreenhet CU2,m begynner å sende nevnte meddelelsesenhet må den vite at hverken velgermodulen SM2/1 på ordre fra for eksempel styreenhet CU2,1 eller en av velgermodulene SM > 2/1 på ordre av en av styreenhetene CU > 2 utfører noen 16-16 tidsveksling for å overføre en annen meddel-else til styreenheten CU1.

For å oppnå en pålitelig meddelelseskommunikasjon sender styreenhet CU2,m først under den andre av sine for signalinformasjon beregnede tidsspalter, i fortsettelsen kalt tidsspalte 0, et til styreenhet CU1 adressert anropssignal. Adressen til styreenhet CU1 definerer også den eneste velgermodul SM2/1, via hvilken anropssignalet må overføres. En styreenhet sender anropssignalene ett om gangen, med hvilket menes at overføringen av den beregnede meddelelsesenhet må være fullført før denne styreenhet sender et nytt anropssignal.

På grunnlag av anropssignaler, som en Styreenhet har mottatt under sin tildelte tidsspalte 0, sender denne styreenhet under sin tidsspalte 0 svarsignaler ett om gangen, med hvilket igjen menes at overføringen av den ved hjelp av respektive anropssignal beregnede meddelelsesenhet må være fullført før denne styreenhet sender et nytt svarsignal angående et annet anropssignal. I det antatte signaleringseksempelet sender styreenhet CU1 ifølge nevnte "et om gangen"-regel et til styreenhet CU2,m adressert svarsignal. Adressen til styreenhet CU2,m definerer også den eneste velgermodul SMI/2, via hvilken svarsignalet må overføres.

Nevnte for anrop og svar gjeldende "et om gangen"-regel mulig-gjør følgende kvitteringsoperasjoner: Et anropssignal gjentas kontinuerlig inntil det tilhørende svarsignal er blitt mottatt. Når det mottatte anropssignal opphører vet den anropte styreenhet at dens svarsignal er kommet frem til den anropende styreenhet. Likeså gjentas et svarsignal så lenge inntil i det minste det første ord av meddelelsesenheten er blitt mottatt. Når svarsignalet opphører vet den anropende styreenhet at nevnte 16-16-forbindelse fungerer pålitelig. Det innføres imidlertid maksimumstider for hvor lenge anrops- og svarsignal-ene sendes. Hvis efter respektive maksimumstid ikke noe svarsignal eller ikke noe meddelelsesord er blitt mottatt, frem-bringer den ventende styreenhet et alarmsignal.

Når den anropte styreenhet, ifølge eksempelet styreenhet CUl, har mottatt hele meddelelsesenheten under sin tidsspalte 16, sender den til den anropende styreenhet, ifølge eksempelet styreenhet CU2,m, under sin tidsspalte 0 et signal, hvis innhold ut-trykker at meddelelsesenheten enten er riktig mottatt eller må omsendes. Nevnte "riktig mottatt"- og "omsending"-signaler er modifiserte svarsignaler, som har den felles egenskap at de ikke behøver inneholde den anropte styreenhets adresse, for på grunn av "et om gangen"-regelen vet den anropende styreenhet at slike svarsignaler må komme fra den anropte styreenhet. Nevnte kvit-teringsprinsipp anvendes også for pålitelig å avslutte meddel-elsesenhetens overføring. Den anropte styreenhet gjentar kontinuerlig nevnte "riktig mottatf-signal. Den anropende styreenhet svarer med selv kontinuerlig å sende et "riktig mottatf-signal til den anropte styreenhet. Når den anropte styreenhet mottar "riktig mottatf-signalet, avslutter den sin "riktig mottatt "-sending. Når den anropende styreenhet ikke lenger mottar "riktig mottatt"-signaler, avslutter også den sin sending.

Nevnte signaleringsforløp resulterer i at en eneste meddelelsesenhet overføres pålitelig i den ene trafikkretning. For å tilveiebringe en meddelelsesutskifting gjentas et likedant forløp for den andre trafikkretning, hvorved de to styreenheter bytter roller.

Utover nevnte "et om gangen"-regel gjelder en første prioritetsregel ifølge hvilken en styreenhet må besvare mottatte anropssignaler før den som anropende styreenhet innleder, eller fort-setter en meddelelsesutskifting. Nevnte første prioritetsregel hindrer en for stor opphopning av ubesvarte anropssignaler. Nevnte for anropssignaler gjeldende maksimumstid bestemmes med hensyn til at en styreenhet kan bli anropt av IST-nettets samtlige øvrige styreenheter i samme rammeperiode. Man får kødan-nelsesproblemer ikke bare hos den anropte styreenhet selv men også hos de berørte velgermoduler og den berørte leddforbindelse for å overføre anropssignalene fra velgeren til den anropte styreenhet. I kødannelsen av signaler adressert til en styreenhet deltar videre nevnte svarsignaltyper, men på grunn av "et om gangen"-regelen forekommer høyst et signal av svartype sammen med flere anropssignaler. Løsningen av nevnte kødannelsesproblem vil bli beskrevet i det etterfølgende.

I rammeperioder, som hverken opptas for å overføre de hittil forklarte signaler av anrops- og svartype eller i tilknytning hertil forklarte opp- og nedkoblingssignaler, anvendes tidsspaltene 0 på IST-nettets leddforbindelser for å overføre foran nevnte tomgangssignaler.

in

Signaleringen mellom styreenhetene og velgeren har til hensikt

å opp- respektive nedkoble dels nevnte 16-16-forbindelser mellom styreenhetene og dels ml, tl-m2, t2-forbindelser, som inngår i kommunikasjonsforbindelser mellom abonnentutstyrene. Dermed menes at velgeren gjennomfører vekslinger i tiden dels fra den tidsspalte 16, som er tildelt en sendende styreenhet, til den tidsspalte 16, som er tildelt en mottagende styreenhet, og dels fra den tidsspalte ti som tilhører en angjeldende 32-tidsspaltegruppe ml, under hvilken tidsspalte ti angjeldende kommunikasjonsinformasjon mottas av velgeren, til den tidsspalte t2 tilhørende en angjeldende 32-tidsspaltegruppe m2, under hvilken tidsspalte t2 velgeren utsender nevnte kommunikasjonsinformasjon.

Som det vil fremgå av forklaringen av velgerens passive funksjoner anvendes foran nevnte anropssignaler for å oppkoble nevnte 16-16-forbindelser. For å oppkoble en ml, tl-m2, t2-forbindelse sender en styreenhet, f.eks. CU2,1, hvis nl-tall er 2, et oppkoblingssignal under sin tildelte tidsspalte 0, som samtidig definerer styreenhetens 32-tidsspaltegruppe ml=l. Oppkoblings-siqnalet inneholder dels en oppkoblinqskode, dels et n2-tall.

for eksempel n2=2, for å adressere en eneste på tale kommende velgermodul, ifølge eksempelet velgermodul SM2/2, dels nevnte tidsspalter ti og t2 og dels et m2-tall, for eksempel m2=2, for å angi den mottagende abonnentutstyrsundergruppe og dens 32-tidsspaltegruppe som inkluderer nevnte tidsspalte t2. Ifølge eksempelet vedrører oppkoblingssignalet en enkeltrettet kommunikas jonsf orbindelse fra et abonnentutstyr hos undergruppen LGS2,1 (nl=2, ml=l) til et abonnentutstyr hos undergruppen LGS2,2 (n2=2, m2=2). Signaleringslogikken hos den mottagende velgermodul SM2/2 omformer oppkoblingssignalet til manøversig-naler, ved hjelp av hvilke tidstrinnet hos denne velgermodul oppkobler den beregnede forbindelse. Oppkoblingssignalet påvirker på grunn av sitt n2-tall ikke noe annet tidstrinn hos en annen velgermodul. På denne elegante måte tilveiebringes velgerens vekslinger i rommet uten konvensjonelle romtrinn og uten spesielle romvekslingssignaler.

For å nedkoble en ml, tl-m2, t2-forbindelse sender en styreenhet under sin tildelte tidsspalte 0 et ved hjelp av en nedkoblings-kode definert nedkoblingssignal, som skiller seg fra et oppkoblingssignal bare ved at en tl-tidsspalteopplysning er overflødig. iNedkoblingen av en 16-16-forbindelse signaleres til velgeren enten ved hjelp av foran nevnte "riktig mottatf-kvitteringssig-nal eller ved hjelp av et nedkoblingssignal som inneholder t2=16.

Nevnte av styreenhetene frembragte signaler omfatter likesom signalsystemets meddelelsesenheter hver sin kode og angjeldende variabler slik som nevnte ni, n2- og ml, m2-talladresser og ti, t2-tidsspalter. Hos et større system med for eksempel 8 leddmoduler som omfatter hver sine 32 styreenheter for uten konsen-tratorbehov å formidle sperrefritt mellom ca. 8000 abonnentutstyr, kan signalene ikke defineres ved hjelp av hvert sitt eneste digitale ord som omfatter 8 biter. Hos IST-tidsmultiplekssystem innføres såkalte multirammer for å overføre slike flere ord omfattende signaler, idet multirammer med et konstant eller vari-erende antall rammeperioder forekommer. I forbindelse med be-skrivelsen av velgerens arbeidsmåte vil nevnte kjente multiramme-teknikk bli berørt i den grad som er nødvendig.

I det efterfølgende beskrives prinsipper som gjelder for den passive arbeidsmåte av en signaleringslogikk hos en av det foreslåtte IST-netts velgermoduler. Signaleringslogikken omfatter mottagningsenheter, som reagerer bare på den egne n2-talladresse og respektive signalkode, samt omformingsenheter, som omformer til velgermodulen innkommende signaler til nevnte manøversigna-ler og til fra velgermodulen utgående signaler. Omformingsenhetene for å bearbeide anropssignaler bestemmer ifølge en enkel andre prioritetsregel hvilket av samtidig innkomne og til samme mottagende styreenhet adresserte anropssignaler som skal omformes til et manøversignal for oppkobling av respektive 16-16-forbindelse til denne styreenhet, samt omformes til et til denne styreenhet utgående anropssignal. Omformingsenhetene for å bearbeide signaler av foran nevnte svartyper har en enklere utførelse enn anropsomformingsenhetene. På grunn av foran nevnte "et om gangen"-regel er det tilstrekkelig om den mottagende styreenhet mottar selve svarkoden mens et omformet anropssignal må gi be-skjed fra hvilken styreenhet hos hvilken leddmodul anropet kommer. Svarsignalenes behandling krever ingen prioritetsregel.

Man oppnår at en mottagende styreenhet, for eksempel CU2,2, som mottar signaler fra i fig. 1 kolonnevis viste velgermoduler SMl/2 - SMn/2, samtidig kan bli anropt via samtlige velgermodu--ler av respektive kolonne (n2=2) og få et svar via én av kolon-nens velgermoduler. Hvis den mottagende styreenhet er koblet til nevnte kolonne av velgermoduler ved hjelp av et felles tidsmultipleksledd, ifølge eksempelet og fig. 1 ledd Lb, 2, må en multiramme fastlegges angående den mottagende styreenhets tidsspalte 0.. Innenfor denne multiramme tilordnes eksempelvis ko-lonnens velgermoduler og dermed de anropende leddmoduler hver sin nl-rammeperiode for å overføre anropssignaler samt en for samtlige velgermoduler i kolonnen felles rammeperiode for å over-føre signaler av svartype. Nevnte felles rammeperiode behøves ikke hvis nevnte anrops- og svaromformingsenheter modifiseres slik at et.svarsignal inhiberer et anropssignal. Hver velgermodul sender da under en tidsspalte 0 bare ett signal, enten et svartypesignal eller et anropssignal. Hvis det for velgermodulene dessuten anordnes hvert sitt separate tidsmultipleksledd for informasjonsoverføring til respektive leddmodul, unngås helt nevnte multirammedannelse for signaler avgående fra velgeren. Hos et ved hjelp av nevnte separate ledd modifisert IST-nett, som vil bli forklart i forbindelse med fig. 6, oppnås raskere signaleringsforløp med kortere maksimumstider enn hos det i fig.

1 viste system med nevnte felles ledd Lb.

Fig. 2 viser velgerens felles innledningsvis nevnte klokke CL for å frembringe et tidsmultipleksformat som omfatter 32 tidsspaltegrupper med hver sine 32 tidsspalter. En rammeperiode med f = 125 us omfatter 32 x 32 tidsspalter å p<*122ns. Tidsspaltene betegnes ved hjelp av to tall 0 ^ ra t 31 - 0 — t — 31. Tidsspalten 0-0 innleder en rammeperiode, går forut for tidsspalten 0 - 1 og slutter seg til foregående rammes siste tidsspalte 31 - 31. Klokken definerer tidsspaltene ved hjelp av i fig. 2 viste

pulsserier, som frembringes på kjent måte for eksempel ved hjelp av et skifteregister. IST-nettet antas å anvende parallellover-føringsprinsippet, derfor forekommer ingen bitoppdeling innenfor tidsspaltene. Derimot er klokken forsynt med en utgang 0, som ifølge fig. 2 sender en pulsserie som innenfor hver tidsspalte omfatter en puls og en pause. Ø-pulsene behøves for på kjent måte å unngå koinsidens hos nedenfor forklarte skrive- og lese-operasjoner i forbindelse med tidsvekslingene. Klokken drives av en oscillator OS, hvis grunnfrekvens er 2^<+5+5+1>kHz «16 MHz.

Fig. 3 viser et i og for seg kjent tidstrinn for å gjennomføre vekslinger i tiden innenfor nevnte 32 x 32-tidsmultipleksformat. Tidstrinnet omfatter stort sett en informasjonshukommelse IM og en adressehukommelse AM. Informasjonshukommelsens skriveinnganger er via en OG-port Gl og via 32 x 31 OG-porter G2 koblet til ledd La, ni for innkommende informasjon. Under en rammes Ø-pulser skrives kommunikasjons- og meddelelsesinformasjon som innkommer under tidsspaltene m-l til m-31 i hver sin hukommelses-plass hos informasjonshukommelsen, mens under tidsspaltene m-0 innkommende signaler ikke registreres i informasjonshukommelsen. Man oppnår at den på ledd La, ni overførte kommunikasjons- og meddelelsesinformasjon registreres i samtlige til leddet koblede velgermoduler, som i fig. 1 danner en rekke. Adressehukommelsen

AM har sine leseutganger via 32 x 31 OG-porter G3 koblet til en tidsvekslingsdekoder TDEC, som under Ø-pausene adresserer informasjonshukommelsen for lesing til det fra velgermodulen utgående' ledd Lb,nl/n2. ni- respektive n2-betegnelsen definerer ifølge fig. 1 den til tidstrinnet koblede sender Tnl respektive mottager Rn2.

I fig. 3 antas at tidsvekslingsdekoderen mottar adressene 31-1 respektive 0-16 under tidsspaltene 0-31 respektive 31-16 mens under de øvrige tidsspalter adresser m-0 overføres, hvilke adresser ikke forekommer hos informasjonshukommelsen. Man oppnår at den under tidsspalte 31-1 hos informasjonshukommelsen registrerte kommunikasjonsinformasjon ki overføres under tidsspalte 0-31 til ledd Lb,nl/n2, samt at den under tidsspalten 0-16 registrerte meddelelsesinformasjon mi formidles til tidsspalten 31-16, men den øvrige i informasjonshukommelsen registrerte informasjon over-føres ikke til det utgående ledd. Adressehukommelsen AM har sine skriveinnganger via en manøverdekoder ODEC og via under Ø-pulsene aktiverte OG-porter G4 koblet til tidstrinnets manøverinnganger 01 og 02.

Fig. 4 viser signalmottagningsenheter SRU-C, SRU-A og SRU-E,

som inngår i signaleringslogikken hos en velgermodul SMnl/n2 og som mottar anrops-, svar- og oppkoblingssignaler som er regi-strert hos et signalregister SREG. For ovenfor nevnte nedkoblingssignaler og signaler av svartype omfatter signaleringslogikken ytterligere mottagningsenheter, som tilsvarer ne<y>nte mottagningsenheter SRU-E og SRU-A og derfor ikke vises i fig. 4.

Nevnte signalregister SREG registrerer ved hjelp av en ELLER-

port G5 og en OG-port G6 under tidsspaltene m-0 fra ledd La,ni innkommende tomgangs-, anrops-, svar- og opp- respektive nedkoblingssignaler. Hvert anrops- eller svarsignal består av to digitale ord, av hvilke det første inneholder foruten respektive kode C eller A et n2-tall for å adressere velgermodulen SMnl/n2, av hvilke ord det andre inneholder et m2-tall for å adressere en av de til denne velgermodul koblede mottagende styreenheter.

Et oppkoblingssignal består av fire digitale ord, av hvilke det første inneholder foruten oppkoblingskoden E et n2-tall for å adressere velgermodulen SMnl/n2, og av hvilke ord det andre, tredje respektive fjerde inneholder foran forklarte m2-, t2- res-spektive tl-oppkoblingsinformasjon.

Signalmottagningsenhetene omfatter hvert sitt koderegister CREG, AREG respektive EREG for konstant å lagre nevnte C-n2-, A-n2-respektive E-n2-opplysninger. Signalmottagningsenhetene omfatter videre hver sin komparator CC, AC respektive EC, hvis ene inngang er koblet til nevnte koderegister CREG, AREG respektive EREG og hvis andre inngang er koblet til nevnte signalregister SREG. Nevnte komparatorer har sine utganger koblet til hver sine 32 OG-porter Gl, som aktiveres under hver sin testpuls, ifølge fig. 4 tidsspalte 0-20, 1-20 ... 31-20, og hvis utganger er koblet til hvert sitt første skift trinn hos skift register SH som er trinnforskjøvet ved hjelp av klokkepulser 0-0, 1-0...31-0. I over-ensstemmelse med signalenes ordantall omfatter nevnte skift register to respektive fire skift trinn. Man oppnår at for eksempel de andre skift trinn aktiveres mellom den andre og tredje 0-puls efter den testpuls under hvilken den tilkoblede port G7

er aktivert. Det andre, tredje og fjerde skift trinn hos nevnte skift register SH er koblet til hver sin første inngang hos en OG-port G8, hvis andre inngang er koblet til signalregisteret SREG og hvis tredje inngang aktiveres koinsident med den port G7, som er koblet til respektive skift register. Utgangene hos nevnte porter G8 utgjør signalmottagningsenhetenes utganger CM2, AM2,

EM2, ET2 og ETI, fra hvilke signalenes forannevnte m2-, t2 og ti-tall avgår. Mottagningsenheten SRU-A for svarsignaler er forsynt med en felles utgang AM2 mens mottagningsenhetene SRU-C og SRU-E ifor anrops- og oppkoblingssignaler er forsynt med separate utganger CM2 og EM2, ET2, ETI, som er tilordnet hver sin ved hjelp av et ml-tall definert sendende styreenhet. Mottagningsenheten SRU-E for oppkoblingssignaler er videre forsynt med utganger M, som ved hjelp av OG-porter G9 aktiveres under en første manøver-puls, som inntreffer efter respektive testpuls og som ifølge fig. 4 utgjøres av den m-30-puls, som faller sammen med aktiveringen av det fjerde skift trinn hos respektive skift register.

Fig. 5 viser en omformingsenhet for oppkoblingssignaler, hvilken omfatter første manøverregister 0REG1 og OG-porter G10. Nevnte første manøverregister er koblet til nevnte utganger EM2, ET2 og

ETI hos mottagningsenhet SRU-E, men omfatter også registerdeler for konstant å lagre respektive sendende styreenhets ml-tall. Nevnte respektive ml-tall tilhørende porter G10 har sine innganger koblet til nevnte utgang M hos mottagningsenhet SRU-E og til nevnte første manøverregister 0REG1 samt har sine utganger koblet til nevnte manøverinnganger 01 og 02 hos tidstrinnet på en slik måte at ml-tl-manøverinformasjonen innskrives under Ø-pulsen av nevnte første manøverpuls i hukommelsesplasser hos tidstrinnets adressehukommelse AM, hvis adresser er definert ved hjelp av m2-t2-manøverinformasjonen.

Fig. 6 viser en kombinert omformingsenhet for anrops- og svarsignaler. De fra mottagningsenheten SRU-A for svarsignaler via nevnte utgang AM2 mottatte m2-tall dekodes ved hjelp av en svar-dekoder ADEC og "l"-setter bistabile vipper FF. En "l"-satt vippe angir at den tilhørende m2-styreenhet skal få et svarsignal og aktiverer den første inngang hos en samme m2-tall tilhørende OG-port Gil, hvis andre inngang aktiveres under samme m2-talls tidsspalte 0, og hvis tredje inngang er koblet til et svarregis-ter REG-A som konstant lagrer en svarkode A. Vippenes "0"-set-ting tilveiebringes ved hjelp av respektive m2-tall tilhørende reset-pulser, ifølge fig. 6, 10-pulser. Utgangene hos nevnte porter Gil er koblet til det fra velgermodulen utgående ledd Lb,ni/ n2.

De fra mottagningsenheten SRU-C for anropssignaler via nevnte utganger CM2 mottatte m2-tall dekodes ved hjelp av anropsdekodere CDEC, som er tilordnet hvert sitt ml-tall for sendende styreenheter. Nevnte anropsdekodere har sine utganger koblet til prio-riteringsanordninger PD-0 til PD-31, som er tilordnet hvert sitt m2-tall for mottagende styreenheter. Hver prioriteringsanordning velger ifølge foran nevnte andre prioritetsregel en av de styreenheter som under en gjentagelsesramme anroper den tilordnede mottagende styreenhet. Hver prioriteringsanordning er forsynt med utganger CMI, som er tilordnet hvert sitt ml-tall og som føl-gelig høyst en aktiveres mellom to suksessive prioritetspulser, som inntreffer efter testpulsen hos tidsspaltegruppe m=31 og som ifølge fig. 6 utgjøres av 31-30-pulser. Nevnte utganger CMI er koblet til hver sin OG-port G12 og hver sin OG-port G13. Nevnte porter G12 overfører i aktivert tilstand utgående anropssignaler via OG-porter G14 til det fra velgermodulen SMnl/n2 utgående ledd Lb,nl/n2. Nevnte utgående anropssignaler, som foruten en anrops-kode C inneholder den anropende styreenhets ml-tall, lagres konstant i anropsregister REG-C. Nevnte porter G13 overfører i aktivert tilstand ml-16-manøverinformasjon via OG-porter G15 til tidstrinnets manøverinngang 01. Hver et m2-tall tilordnet prioriteringsanordning PD har sine samtlige utganger dessuten koblet til en ELLER-port G16, hvis utgang er koblet til den første inngang hos en OG-port G17, som i aktivert tilstand overfører m2-16-manøverinformasjon til tidstrinnets manøverinngang 02. Nevnte manøverinformasjon ml-16 og m2-16, som konstant lagres i andre manøverregister 0REG2, anvendes for oppkobling av 16-16-meddelel-sesforbindelser. Begge innganger hos en port G12- eller hos en port G13 tilordnes samme m-tall. Videre har nevnte porter G17 hver sin andre inngang koblet til det av nevnte andre manøver-register 0REG2, som lagrer et m-tall som tilsvarer m-tallet av respektive prioriteringsanordning.

Nevnte porter G14 åpnes under respektive mottagende styreenhets tidsspalte 0 under forutsetning av at et anrop men ikke noe svar skal overføres til den mottagende styreenhet. Hvis et utgående anropssignal overføres til den mottagende styreenhet, åpnes de respektive m2-tall tilordnede porter G15 og G17 under en respektive tidsspaltegruppe tilhørende andre manøverpuls, ifølge fig.

6 m2-5-pulsen.

Nevnte porter Gil og G14 styres uten den foran nevnte multirammedannelse, da det antas at nevnte ledd Lb,nl/n2 separat kobler velgermodulen SMnl/n2 til den ved hjelp av n2-tallet definerte leddmodul. På grunn av det separate ledd Lb,nl/n2 behøver de utgående anropssignaler ikke inneholde nl-tallet som er tilordnet den sendende leddmodul.

Claims (2)

1. Integrert velger og transmisjonsnett (IST-nett) med et antall ledningsgrupper (LG1 til LGn), som med en blokkeringsfri, digital velger med innbyrdes like velgermoduler (SMx/y med K. x < n og 1 <y <n) , via tilordnede ledningsmoduler (LMl til LMn) er forbundet med hver sin sender (Tl til Tn) og hver sin mottager (RI til Rn) og er forbundet via tilordnede tidsmultipleksforbindelser (Lal, Lbl til Lan, Lbn), av hvilke hver enkelt omfatter en første tidsmultipleksledning (La) og minst en andre tidsmultipleksledning (Lb) for i tidsmultipleksform å overføre digitale kommunikasjons- og styreinformasjoner fra senderen (T) til velgeren og fra denne til mottageren (R), hvor velgeren gjennomfører kanalgjennomkoblinger i rom og tid, karakterisert ved at hver i en første gruppe av velgermoduler (SMx/y med x ^ y) er tilordnet et par ledningsmoduler, hvor dens inngang via de nevnte tidsmultipleksforbindelser er forbundet med senderen (Tx) i den ene (Lx) og dens utgang er forbundet med mottageren (Ry) i den andre (ly) i paret av ledningsmoduler, at hver velgermodul (SMx/y med x ^ y) for informa-sjonsoverføring fra senderen (Tx) til mottageren (Ry) omfatter et i og for seg kjent tidstrinn (TS), at hver velgermodul' (SMx/y med x ^ y) omfatter en logisk kobling (SL), som omformer styresignaler som kommer fra senderen (Tx) til ma-nøver signaler for styring av det tilhørende tidstrinn (TS) og til styresignaler for mottageren (Ry), at det ikke er anordnet forbindelser mellom utgangen av den ene og inngangen av den andre velgermodul (SMx/y), og at hver ledningsmodul (LMl til LMn) omfatter en styreenhet (CU1 til CUn) for opprettelse av kommunikasjonsforbindelser innenfor tilordnede ledningsgruppe (Lg 1 til LGn) og, i forbindelse med styreenheten for en annen ledningsgruppe, til styring av velgeren ved opprettelse av en kommunikas jonsf orbindelse- mellom den egne og den andre ledningsgruppe.

2. Integrert velger- og transmisjonsnett som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver av en andre gruppe velgermoduler (SM 2/2) er tilordnet en ledningsmodul (LM2), dens inngang er forbundet med senderen (T2) og dens utgang med mottageren (R2) via tidsmultipleksforbindelsen (La2, Lb2), og at ledningsgruppen (LG2), som er forbundet med dette ledningsmodul (LM2), omfatter minst en ledningsundergruppe (LSG2,1 til LSG2,m), som er forbundet med en styreenhet (CU2,1 til CU2,m) som inngår i denne ledningsmodul (LM2) for opprettelse av kommunikasjonsforbindelser innenfor tilordnede ledningsundergruppe (LSG2,1 til LSG2,m) og, i samvirke med styreenheten for en annen ledningsundergruppe, for styring av velgeren ved opprettelse av en kommunikas jonsf orbindelse mellom den egne og den andre ledningsundergruppe .