NO158876B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive adenosin-derivater. - Google Patents

Description

Forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse

er adenosin-analoger som har noen av de samme aktivitetene som adenosin, men som har en signifikant lengre virknings-

varighet. Et trekk som skiller disse forbindelsene fra andre tidligere beskrevne adenosin-analoger er oppdagelsen av at N^-difenylalkyl-adenosin har et fordelaktig forhold ved

affiniteter på A^- og A2~reseptorer og høyt ønskelig sentral-

nerve-system og kardiovaskulære aktiviteter, slik som analgetiske, antipsykotiske, sedative, antihypertensive, og antiangialske aktiviteter.

US-patent 3 590 029 omtaler en rekke 2-amino-N^-adenosin-

derivater som også kan inkludere 2-amino-N^-difenylalkyl-

adenosinene som har sirkulær og hjerte-aktivitet. Tysk publikasjon nr. 2 406 587 omhandler og krever N^-difenylalkyl-

adenosiner som hypolipemiske midler.

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av en for-

bindelse med formel

eller et farmasøytisk akseptabelt addisjonssalt derav, hvor Ar og Ar<1> er uavhengig fenyl eller fenyl substituert med

halogen, lavere alkoksy, lavere alkyl eller nitro;

A er rett alkylen med 0 til 8 karbonatomer;

X er hydrogen, hydroksy eller lavere karbalkoksy;

Y er hydrogen, halogen eller NHz;

Z er hydrogen eller halogen;

R2 ', R3 og Rs' er hver uavhengig hydrogen, lavere alkanoyl

eller benzoyl, eller R2 ' og R3 ' kan være bundet sammen til å

danne en lavere alkyliden-ring, og Ra ' er fosfat.

En passende farmasøytisk blanding kan bestå av en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med ovennevnte formel I med en farmasøytisk akseptabel bærer. Pattedyr kan behandles ved å administrere en doseringsform av forbindelsen med formel I som definert ovenfor.

I forbindelser med formel I er uttrykket "lavere alkyl" ment å inkludere en rett eller forgrenet alkylgruppe som fra 1 til 6 karbonatomer slik som for eksempel metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, sek.-butyl, isobutyl, tert.-butyl, amyl, isoamyl, neopentyl, heksyl og lignende.

Halogen inkluderer spesielt fluor, klor eller brom.

Lavere alkoksy er 0-alkyl med fra 1 til 6 karbonatomer som

definert ovenfor for "lavere alkyl".

Lavere alkanoyl er en rett eller forgrenet

med fra 1 til 6 karbonatomer i alkyl-kjeden

- som definert ovenfor.

Lavere karbalkoksy er rett eller forgrenet

med fra 1 til 6 karbonatomer i alkyl-kjeden

definert ovenfor. Forbindelsene med formel I er brukbare både i den frie baseform og i form av syreaddisjonssalter. Begge former faller inn under oppfinnelsen. I praksis er bruken av

saltformen omtrent den samme som bruken av baseformen. Passende farmasøytisk akseptable salter er de som er av-ledet fra mineralsyrer slik som saltsyre og svovelsyre;

og organiske syrer slik som etansulfonsyre, benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre, og lignende, som gir hydrokloridet,

sulfamatet, etansulfonatet, benzensulfonatet, p-toluen-sulfonatet og lignende.

Syreaddisjonssaltene av nevnte basiske forbindelser fremstilles enten ved å løse opp den frie base i en vandig eller vandig alkohol-løsning eller andre passende løsnings-midler som inneholder den passende syre og isolerer saltet ved å fordampe løsningen, eller ved å omsette den frie basen og syren i et organisk løsningsmiddel, i hvilket tilfelle saltet direkte utfelles eller kan oppnåes ved konsentrering av løsningen.

Forbindelsene fremstilt i samsvar med oppfinnelsen kan inneholde et asymmetrisk karbonatom ved karbonatomene som bærer gruppene A, Ar, Ar<1> og X når Ar og Ar<1> er forskjellige. I en foretrukket forbindelse med formel I er X hydrogen; 1 og ' er hydrogen, acetyl, benzoyl eller sammen danner isopropyliden; R3 j,' er hydrog1en eller fosfat; Z er hydrogen eller fluor, og Y, Ar og Ar er som definert ovenfor.

I en annen foretrukket forbindelse med formel I er ' < R3' ' R5' ' X °^ Z hydrogen, °9 A' Y' Ar °g Ar er som definert ovenfor.

I en annen foretrukket forbindelse med formel I er R2', R3<1>, R5<1>/ Z og X hydrogen; Y, A, Ar og Ar<1> er som definert ovenfor.

I nok en annen foretrukket forbindelse med formel I er R2'' R5'' z °9 x hydrogen; Y er hydrogen, klor eller amino;

A er rett eller forgrenet alkylen med fra 1 til 4 karbonatomer, og Ar og Ar-<*-> er som definert ovenfor.

I en videre foretrukket forbindelse med formel I er

R-L, R2' , R3' , R51 / Z og X hydrogen; Y er hydrogen, klor eller amino; A er metylen og Ar og Ar<*> er fenyl.

Spesielle forbindelser inkluderer N^-(2,2-difenyletyl)-adenosin, N<6->(3,3-difenylpropyl)adenosin, N<6->(2,2-difenyletyl)-2-kloradenosin, N<6->(2,2-difenyletyl)-2-aminoadenosin og N^-(2,2-difenylpropyl)adenosin.

Forbindelsene med formel I syntetiseres ved å omsette et 6-halopurin-ribosid med formel II med det nødvendige diarylalkyl-amin med formel III i et inert løsningsmiddel slik som alkohol, eller et ikke-protisk løsningsmiddel slik som dimetylformamid mellom omtrent 25 til omtrent 130°c i fra 1-48 timer.

Man tilsetter en base slik som trietylamin, eller kalsium-karbonat for å nøytralisere hydrogen-halogenidet dannet som bi-produkt i reaksjonen, idet basen også kan være en ekstra ekvi-valent av arylalkylaminet. Det er også passende, selv om ikke nødvendig, å beskytte ribofuranose-hydroksyl-gruppene som acetat-eller benzoat-estere som kan fjernes med ammoniumhydroksyd eller natriummetoksyd ved å følge syntesen av N<6->Substituert adenosinet. Reaksjonen illustreres som følger:

hvor B er H, acetyl eller benzoyl; Hal er halogen, fortrinnsvis klor eller brom, og Y, Ar, Ar<1>, X, A, og R er som definert for formel I.

Forbindelsene med formel I er funnet å vise forskjellige affiniteter for adenosin-reseptorer (passende betegnet A^- Qg A2~reseptorer). Disse forbindelsene er aktive i dyreforsøk

som forutsier neuroleptisk aktivitet i behandlingen av tunge psykoser slik som schizofreni. Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen har også sedative/hypnotiske egenskaper, og som slike er de brukbare til å behandle søvnvanskeligheter. Disse forbindelsene har også analgetiske egenskaper og som sådanne brukbare i behandling av smerte.

I tillegg er forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen brukbare som antihypertensive midler i behandlingen av høyt blodtrykk. De øker også koronar-blodgjennomstrømning og er som sådanne brukbare i behandlingen av angina og myokardisk ischemi.

FARMAKOLOGISK EVALUERING

Adenosin- reseptor- binding — A^- reseptor- affinitet

( RBA1)

Fremstilling av membraner

Hele hjerneminus cerebellum og hjernestammen fra hann Long Evans-rotter (150-200 g) ble homogenisert i 30 volumdeler iskald 0,05 M tris-HCl-buffer pH 7,7 ved å bruke en Brinkman Polytron PT-10, (innstilling nr. 6 i 20 sekunder) og sentrifugert i 10 minutter ved 20 000 x g (Sorvall RC-2), 4°C. Supernatanten ble helt fra, og pelleten ble løst opp igjen

og sentrifugert som før. Pelleten ble løst opp igjen i 2 0 ml tris-HCl-buffer inneholdende to internasjonale enheter/ml av adenosin-deaminase (Sigma type III fra tarme-slimhinne hos kalv), inkubert ved 37°C i 30 minutter, deretter ved 0°C i 10 minutter. Homogenatet ble sentrifugert igjen og den endelige pellet ble oppløst igjen i iskald 0,05 M tris-HCl-buf f er 7,7 til en konsentrasjon på 20 mg/ml original fuktig vevs-vekt og brukt øyeblikkelig.

Test- betingelser

Vev-homogenat (10 mg/ml) ble inkubert i 0,05 M tris-HCl-buf f er pH 7,7 inneholdende 1,0 nM ["^H]-N^-cykloheksyladenosin [ 3H]-CHA med eller uten testforbindelser i triplikat i 1

time ved 25°C. Inkuberingsvolum var 2 ml. Ubundet t"^H]-CHA ble fraskilt ved hurtig filtrering og under redusert trykk gjennom en Whatman glassfiber GF/B-filtere. Filtrene ble renset tre ganger med 5 ml iskald 0,05 M tris-HCl-buffer pH 7,7. Forholdet merket ligand gjenbundet på filteret ble målt ved væske-scintillasjons-spektrofotometri etter risting av filtrene i 1 time eller lenger på en mekanisk rister i 10 ml Beckman Ready-Solv HP scintillasjonsblanding.

Beregninger

Ikke-spesifikk binding ble definert som bindingen som forekom i nærvær av 1 mM teofyllin. Konsentrasjonen av testforbindelse med inhibert 50 % av den spesifikke binding

(IC5Q) ble beregnet ved ikke-lineær komputer-kurve til-

pasning. Scatchard plot ble beregnet ved lineær regressjon av linjen oppnådd ved å plotte mengden av radioligand-bundet

(pmol/gram vev)

mot [ bundet radioligand } d den av radioligand 1 fritt radioligand 3

bundet var en liten brøkdel av den tilsatte totale mengde,

ble fri radioligand definert som konsentrasjonen (nM) av radioligand tilsatt til inkuberingsblandingen. Hill-koeffisienten ble beregnet ved lineær regressjon av linjen oppnådd ved å

plotte log av bundet radioligand mot log av

bundet radioligand

B nicU. t s bundet radioligand

Det maksimale antall av bindingsstillinger (B_, _) ble

lua JCS

beregnet fra Scatchard plot.

Adenosin- reseptor- binding - A2~ reseptor- affinitet

( RBA2)

Vevs- preparering

Hjerner fra 200-500 g blandet kjønn Sprague-Dawley

rotter ble ervervet fra Pel-Freez (Rogers, Arkansas). Friske hjerner fra hann Long-Evans hvite rotter med svart hode (Blue Spruce Farms, Altamont, NY) ga essensielt identiske resultater. Hjerner ble smeltet og deretter holdt på is mens stripen ble dissekert ut. Stripen ble revet opp i 10 vol iskald 50 mN tris*HCl (pH 7,7 ved 25°C, pH 8,26 ved 5°C)

(tris) i 30 sekunder i en Polytron PT-10 (Brinkmann) ved innstilling 5. Suspensjonen ble sentrifugert ved 50 000 xg i 10 minutter, supernatanten ble helt av, pelleten gjenopp-

løst i 10 vol iskald tris som ovenfor, sentrifugert på nytt, oppløst på nytt ved 1 g/5 ml og oppbevart i plastikk-

ampuller ved -70°C (stabile for i det minste 6 måneder).

Når de trengtes ble vev tinet til romtemperatur, revet opp

i en Polytron, og holdt på is inntil det ble brukt.

Inkubasjonsbetingelser

Alle inkubasjoner ble utført i 60 minutter ved 25°C i

12 x 75 mm glassrør inneholdende 1 ml tris med 5 mg original vev-vekt av rotte-vekt av rotte-stripe-membraner, 4 nM [ 3 H]-N-etyl-adenosin-5'-karboksamid ([ "3H]NECA), 50 nM N - cyklopentyladenosin (for å eliminere A-^-reseptor-binding) , 10 mM MgCl9, 0,1 enheter/ml adenosin-deaminase og 1 % dimetylsulfoksyd. N -cyklopentyladenosin ble oppløst ved 10 mM i 0,02 N HC1 og fortynnet i tris. Stam-løsninger og fortynninger av N -cyklopentyladenosin kunne lagres ved -20°C i flere måneder. Testforbindelser ble oppløst ved 10 mM i dimetylsulfoksyd på samme dagen som eksperimentet ble utført, og fortynnet i dimetylsulfoksyd til 100x den endelige inkubasjonskonsentrasjon. Kontroll-inkubasjoner mottatt et likt volum (10 yl) i dimetylsulfoksyd; den resulterende konsentrasjon av dimetylsulfoksyd hadde ingen effekt på binding. [ 3H]NECA ble fortynnet til 40 nM i tris. Membran-suspensjonen (5 mg/0,79 ml) inneholdt tilstrekkelig MgCl2 og adenosin-deaminase til å gi 10 mM og 0,1 enheter/ml, respektivt, endelig konsentrasjon i inkubasjonen. For test-forbindelsene med IC^g-verdier mindre enn 1 yM, var rekke-følgen av tilsetninger testforbindelse (10 yl), N^-cyklopentyladenosin (100 yl), [<3>H]NECA (100 yl), og membraner (0,79 ml). For testf orbindelser med ICj-g-verdier større enn 1 yM og begrenset vannoppløselighet, var rekkefølgen av tilsetninger (samme volumer) testforbindelse, membraner, N -cyklopentyladenosin, og [<3>H]NECA. Etter alle tilsetninger ble stativet med rør ristet, og rørene ble deretter inkubert i 60 minutter ved 25°C i et ristende vannbad. Stativene med rør ble ristet nok en time halvveis i inkubasjonen.

Inkubasjoner ble fortsatt ved å filtrere gjennom 2,4 cm GF/B-filtere under redusert trykk. Hvert rør ble filtrert som følger: innholdet av røret ble helt på filteret, 4 ml iskaldt tris ble tilsatt til røret og innholdet helt i filteret, og filteret ble vasket to ganger med 4 ml iskald tris. Filtreringen ble fullført på omtrent 12 sekunder. Filtre ble satt i scintillasjons-ampuller, 8 ml av formel

947 scintallasjons-væske ble tilsatt, og ampullene ble forlatt over natten, ristet, og tellet i en væske-scintillasjons-teller ved 40 % effektivitet.

Data- analyse

Ikke-spesifikk binding ble definert som binding i nærvær av 100 yM N^-cyklopentyladenosin, og spesifikk binding ble definert som en total binding minus ikke-spesifikk binding. IC^q ble kalkulert ved veiet ikke-lineær minste kvadrat-kurve-tilpassing til masse-myknings-ligning.

hvor Y er cpm bundet

T er cpm total binding uten legemiddel

S er cpm spesifikk binding uten legemiddel

D er konsentrasjonen av legemidlet

og K er IC^q for legemidlet.

Veiefaktorer ble beregnet under antagelsen av at standard-avviket var proporsjonalt med den forutsatte verdi for Y. Ikke-spesifikk binding ble behandlet som en veldig stor (uendelig) konsentrasjon av legemiddel i computer-analysen.

IC50~verdiene (nM) for adenosin A1~ og A2-reseptor-affinitet er angitt i tabellen.

ANTIPSYKOTISK EVALUERING

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen er nye kjemiske stoffer som er brukbare som farmasøytiske midler for behandling av psykoser. Den antipsykotiske aktivitet av representative forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen ble stadfestet ved Mouse Activity og Screen test-prosedyre (MAST) beskrevet under.

Dyr

Ni ikke-fastede Swiss-Webster hann-mus som veide 2 0-3 0 g blir likt oppdelt i tre grupper for hver dose av stoffer som skal testes. Det er data for hvert dose-nivå ble generert ved tre separate grupper av tre mus i hver.

Stoffer

Et minimum på tre dose-nivåer (10, 30, og 100 mg/kg)

ble testet for hvert stoff. Behandlinger ble administrert intraperitonealt en time før testing. Alle doseringer er kalkulert som hovedforbindelse og gitt i volumer på 10 ml/kg. Forbindelser er oppløst eller suspendert i 0,2 % Methocel. Kontrolldyr er injisert med Methocel.

Testing: En to-delt teste-prosedyre startes en time etter injeksjon. Først utføres screen-testen (ST) (se Pharmac. Biochem. Behav. 6, 351-353, 1977). Hovedsakelig består

denne testen i å plassere mus på forskjellige trådnett som deretter roteres 180 grader ved begynnelsen av en 60 sekunds observasjonsperiode. Antallet mus som faller av den i det

inverterte nettet blir telt opp.

Øyeblikkelig fulgt av trådnett-testen følger den endelige fase i testingen ved å plassere hver gruppe av tre mus i et aktofotometer (Life Sciences, 22, 1067-1076, 1978). Aktofotometere består i et sylindrisk kammer hvis senter er opptatt av en annen sylinder som inneholder opp-løsningen til seks fotoceller lokalisert på perimetere til kammeret. Seks lysstråle-avbrytinger er lik en telling. Bevegelig aktivitet opptegnes av computer ved 10 minutters intervaller i 60 minutter.

Data: Data oppnådd fra trådnett-testen uttrykkes som prosent av mus som falt fra trådnettet. Data oppnådd fra bevegelig-hets-aktivitet av stoffbehandlet mus sammenlignes med aktiviteten til bærer-behandlede dyr og uttrykkes som prosent inhibering av spontan bevegelse. Alle prosentangivelser angitt for inhibering av bevegelse (LI) er basert på data akkumulert i en time. Begge testfaser er gradert: A=60-100 %; C=31-59 % og N=0-30 %. En total dose-bedømmelse oppnås ved følgende kriterier:

LAD refererer til laveste dose ved hvilken en A bedømmelse er oppnådd. Forbindelser som viser en total dose-bedømmelse på A ved en dose på 100 mg/kg eller mindre er betraktet som aktive. Ved å bruke denne prosedyren ble det oppnådd en total dose-bedømmelse til A for de angitte forbindelsene ved den indikerte dose. Forbindelsene er identifisert i eksemplene.

Representative forbindelser med formel I (identifisert i eksemplene) ble også testet med hensyn til antipsykotisk aktivitet i samsvar med følgende protokoll (SIDR)• Den anførte forbindelse har den indikerte ED5Q-verdi (mg/kg)

og blir betraktet aktiv som en antipsykotisk middel i test-prosedyren.

Prosedyre

Voksne hann Long-Evans rotter eller sguirrel aper ble brakt i stand til å trykke på en vektstang for å unngå pine-fullt elektrisk fotsjokk. Hvis dyret feiler i å trykke på stangen får det et sjokk hvert 10. sekund inntil stangen blir trykket ned. Sjokk kan unngåes ved å trykke ned stangen. Deretter, så lenge som stangen trykkes ned i det minste en gang hvert 20. sekund vil det ikke være noe sjokk.

Hvert dyr reagerer som sin egen kontroll; en ukentlig øvelse brukes for å etablere base-oppførsel og en annen øvelse senere i uken brukes som en stoff-øvelse. Så snart et mønster for unngåelse er etablert, studeres effektene av standard og ukjent forbindelse.

RESPONS EVALUERING

Alle hendelsene er elektronisk programmert og

responsen til disse hendelser telt eller brukt som feed-

back til programmet.

ANTIHYPERTENSIV EVALUERING (AHP3)

Brukbarheten til forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse som antihypertensive midler er demon-strert ved deres effektivitet i standard farmakologiske test-prosedyrer, for eksempel i å.forårsake en signifikant nedgang i middel arterielt blodtrykk hos den bevisste rotte. Denne test-prosedyren er beskrevet i de følgende avsnitt.

En metode for direkte måling av aortisk blodtrykk og

hjertehastighet fra bevisste rotter

Den kontinuerlige måling av pulserende blodtrykk (BP) fra frie bevisste rotter kirurgisk utstyrt med polyetylen-kanyler ble utført ved hjelp av et computer-assistert datainntaks-skjema (CADCS). Hovedelementene i metoden er kanylerings-prosedyren og CADCS.

Metode

Kanyleringsprosedyre: Rotter ble anestetisert med Telazol (1:1 tiletamin HC1 og zolazepam HC1); 20-40 mg/kg IM og den rammede aorta eksponert via et midtlinje-snitt. Kanyler fremstilt fra polyetylen-rør ble satt inn i aorta via et mindre hull under de renale arterier. Hullet ble laget ved hjelp av en 23 g disponibel nål med en del av. aorta klemt fast over og under hullet. Kanylene bestående av en PE100 (0,86 mm ID) hoveddel og en PE50 (0,58 mm ID) tupp, ble anbrakt på en tappenål, innsatt gjennom psoas-muskel, og ført subkutant langs midtlinjen av ryggen og stukket ut mellom ørene. Kanylene ble gjort fast til psoas-muskelen og mellom scalulaen (3-0 grønn flettet sutur). Midtlinje-snittet ble lukket i to trinn (muskel først, huden deretter) ved å bruke kontinuerlig over-og-over suturer (4-0 kronisk). Hver rotte ble deretter gitt penicillin 30 000 enheter subkutant (Penicillin G Procaine Sterile Suspension).

Rottene ble utstyrt med et sele-fjær-svivel-utstyr konstruert for å beskytte kanylen og for å sørge for at rotten hadde en relativ bevegelsesfrihet. Selene ble fremstilt fra nylon krok og sløyfe-tape sementert til en metall-

plate til hvilken springfjærer (18-8 rustfritt stål),

ble festet til messing-svivler. Hvert polyetylen-kanyle ble ført gjennom en fjær og bundet gjennom en svivel til en trykkoverfører (modell P23Gb; Statham Instrumnets; Hato Rey, Puerto Rico) og en infusjonspumpe (Sage modell 234-7; Orion Research, Cambridge, MA) ved hjelp av PElOO-rør. Mens de ble testet mottok hver rotte langsomt og kontinuerlig infusjon av heparinisert saltvannsoppløsning (omtrent 4 00 1 eller 40 enheter av heparin pr. 24 timers periode) for å forhindre klumpdannelse. Tilleggsskylling av kanylen med heparinisert saltvann ble utført når det aortiske pulstrykk (systolisk minus diastolisk) var mindre enn 25 mm Hg.

CADCS: Det pulserende blodtrykk og hjertehastigheten av hver av 32 rotter ble målt hvert minutt ved hjelp av to inn-labora-torie mikrocomputere som kommuniserte direkte med en data-konsentrator-computer. Dataene ble først oppbevart på data-konsentrator-disken og deretter overført til et magnetbånd til analyse og rapport-gjennomgang ved hjelp av hoved-forskningscomputeren. Det totale involverte skjema modulerte det primære signal fra trykkoverføreren, genererte det primære data-sett av en-minuttsverdier for systolisk, diastolisk og middel blodtrykk og hjertehastighet i inn-laboratorie-mikrocomputeren og lagringen, analysen, og resultatfremstillingen ved hjelp av hoved-forskningscomputeren.

Trykkoverførerne ble bundet til analoge signal-betingede moduler. Modulene tilveiebrakte en regulert eksitasjonsspenning for overførerne, forsterkning som krevet for å interferere mikroprosessorene og et aktivt lavpasserings-filter for å kompensere for trykkbølgeform-forvrengningen fremstilt av den fleksible væskefylte trange kanylen. For-vrengningen var 22-26 Hz og dette fremskaffet en pålitelig estimering av både systolisk.og diastolisk blodtrykk.

Mikrocomputerne (en for hver av de to gruppene på 16 rotter) ble bundet til tilførselskomponentene gjennom modul-grenseenheter, en analog-til-digital konverter for trykkbølge-form-signal og de digitale tilførsler for dosen og be-givenhetsmarkeringsbrytere. Mikrocomputeren kontrollerte sekvenservervelsen av data fra de modulare grenseenheter gjennom en indre synkron tid-av-dagen klokke-tidsbasegenerator. Ved å bruke tidsbasegeneratoren som en referanse, ble blod-trykksverdiene og markeringsbryter-status for hver av de 32 stasjonene samlet hvert 10. msek. Mikrocomputeren behandlet hver blodtrykksmåling som om den var mottatt til å produsere løpende gjennomsnittsverdier for hjertehastighet, og middel systolisk og diastolisk blodtrykk.

Når de ble testet ved ovenfor angitte prosedyre produ-serte forbindelsene ifølge eksemplene 1 og 3 følgende for-andringer i MAP og hjertehastighet.

LAD refererer til laveste dose-tester ved hvilken en a

>10 % reduksjon i blodtrykk i fire påfølgende timer er nådd.

KORONAR BLODGJENNOMSTRØMNING (PCS2A)

METODE

Hann-rotter (400 - 600 g) behandles på forhånd med Na heparin 2000 enheter og anestiseres med Na pentobarbital (50 mg/kg) administrert intraperitonealt. Med en gang de er anestisert blir rotte-hjertene hurtig skåret ut, den oppad-gående aorta bundet til den aortiske perfusjonskanyle, og sikret med en ligatur. Koronar arteriene blir dynket til å begynne med ved en hastighet på omtrent 15 ml/min. i 2 til 3 minutter, etter hvilken de dynkes ved konstant trykk på 7 0 mm Hg og en temperatur på 37°C. Elektrokardiogrammet (ECG) tas opp ved å bruke to platina-elektroder bundet i bunn og topp av den venstre ventrikkel. Nok et hjerte blir skåret ut, kanylert, og dynket på den samme måte som beskrevet ovenfor. Begge hjertene testes parallelt. Standard fysiologisk saltløsning (PSS) er en modifisert Krebs-Hanseleit bikarbonat-buffer med følgende sammensetning i mM konsentrasjon: NaCl 127, NaHC03 2 5,. dekstrose 5,5, Na pyruvat 2,0, KC1 4,7, MgS04 1,1, KH 2P04 1,2, CaCl2'2H20 2,5, CaNa2 EDTA 0,05.

En 30 minutters stabiliseringsperiode observeres før

man starter test-protokollen.

Mikroprosessor kontrollert koronar gjennom-

strømning og stoff leveringsystem Mikroprosessor-kontrollsystemet er en servo-mekanisme som tillater koronar gjennomstrømningstrykk (CPP) og stoff-konsentrasjon til å opprettholdes konstant uavhengig av for-andringene i koronar gjennomstrømning. Nivået ved hvilket CPP og stoff-konsentrasjonene er opprettholdt kan forandres ved kommandoer kommunisert gjennom mikroprosessor-tastaturet. Dose-responskurver fremstilles ved å gjennomfylle konsentrerte stoffløsninger (DC) ved hastigheter proporsjonale til total koronar gjennomstrømning (CFT). Stoff-konsentrasjoner økes ved proporsjonert øking i hastigheten av DC-infusjon overfor CFT via mikroprosessor-tastaturet. De proporsjonale gjennom-strømningshastigheter for DC:CFT er omtrent 0,0002:1 i den lave enden og 0,02:1 i den høye enden av dose-respons-kurven. Dose-respons-kurver omfatter i det minste to log-doser er utført ved å fremstille to DC-er med en konsentrasjons-differans på 1:100. Ved å følge det første dose-område av to log-doser, blir DC skrudd på, proporsjonal pumpehastighet justert, og dose-respons-kurven fortsatt i ennå to log-doser. Standard dose-respons-kurven utarbeides i en halv log-dose økninger ved å starte ved en underterskel dose og ende med en dose som produserer nær maksimal respons i aktivitet. -9 Standard referanse-forbindelser er testet over området 10 til 10<_6>M.

Målinger

Målinger er for hjertehastighet (HR) og koronar-gjennomstrømning (CF). Enheter er: HR, slag-minutt (bpm) og CF, milliliter/minutt (ml/min.). HR beregnes fra ECG dia-grammet og CF beregnes ved å ta opp analoge resultater fra pumpene 1 og 2. Resultater fra pumpe #1 = CFT og resultatet fra pumpe W-2 = CF for hjerte B (CF ) . CF for hjerte A (CF.) beregnes (CFT - CF^ = CF^).

Ved å bruke ovennevnte teknikk er effektene til forbindelsene for eksempel 1 og 2 som følger:

ANALGETISK EVALUERING

Antivridnings-(AW)-testen skaffer til veie preliminær vurderingsforbindelser med potensiell analgetisk aktivitet. Testen utføres på hann Swiss-Webster mus. Forbindelsene administreres subkutant i vandig 0,2 % metylcellulose eller andre passende bærere i volumer på 10 ml/kg. Doseringer representerer aktive deler.

Eddiksyre (0,6 %, 10 ml/kg) injiseres intraperitonealt 20 minutter etter administrering av adenosin-agonisten. Vridningsbevegelser telles i 5 minutter ved å starte 7 minutter etter eddiksyre-injeksjonen. Vridning defineres som magebøyning og strekning av kroppen og bakbein med konkav buing av ryggen. Data er uttrykt som ED,, ^-verdier, hvor ED5Q er den dosen som er nødvendig for å undertrykke vridning ved 50 % relativt til bærer-kontroller. ED^g-verdiene beregnes ved ikke-lineær regressjonsanalyse.

De biologiske data er samlet i tabellen. I samsvar med dette kan farmasøytiske blandinger inneholde en forbindelse med formel I brukes til behandling av psykoser, søvnvansker, smerte, hypertensjon eller angina.

En metode til å behandle psykose, søvnvansker, smerte, hypertensjon eller angina hos pattedyr som lider av disse består i å administrere til slike pattedyr enten oralt eller parenteralt en korresponderende farmasøytisk blanding inneholdende en forbindelse med formel I som definert ovenfor i passende enhetsdoseringsform.

For å fremstille farmasøytiske blandinger fra forbindelser med formel I kan inerte farmasøytiske akseptable bærere enten være faste eller flytende. Fast form fremstillinger inkluderer pulvere, tabletter dispersible granuler, kapsler, og suppositorier. En fast bærer kan være en eller fler sub-stanser som også kan virke som fortynningsmidler, smaksstoffer, oppløsningsmidler, smøremidler, suspenderingsmilder, binde-midler eller tablett-oppløsningsmidler, det kan også være innkapslingsmateriale. I pulvere, er bæreren et fint oppdelt faststoff som er i blanding med den fint oppdelte aktive forbindelse. I tabletten er den aktive forbindelse blandet med bærer som har de nødvendige bindingsegenskaper i passende mengder og sammenpakket i ønsket form og størrelse. Pulverne og tablettene inneholder fortrinnsvis fra 5 eller 10 til omtrent 70 % av den aktive ingrediens. Passende faste bærere er magnesiumkarbonat, magnesiumstearat, talkum, sukker, laktose, pektin, dekstrin, stivelse, gelatin, tragakant, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose, en lavt-smeltende voks, kakaosmør, og lignende. Uttrykket "formulering" er ment å inkludere dannelsen av den aktive forbindelse med innkapslingsmateriale som bærer forutsatt en kapsel i hvilken den aktive komponent (med eller uten andre bærere) er omgitt av bærer, som er slik i. sammen med det. Lignende er kapsler inkludert. Tabletter, pulvere, kapsler kan brukes som faste doseringsformer passende til oral administrasjon.

For fremstilling av suppositorier smeltes først en lavt-smeltende voks slik som en blanding av fettsyreglycerider eller kakaosmør, og den aktive ingrediens dispergeres homogent deri ved røring. Den smeltede homogene blanding heller deretter i passende former, og tillates og avkjøles og således størkne.

Flytende form-formuleringer inkluderer løsninger, suspensjoner, og emulsjoner. Som et eksempel kan nevnes vann eller vannpropylenglykol-løsninger til parenteral injeksjon. Flytende formuleringer kan også dannes i løsning i vandig polyetylenglykol-løsning. Vandige løsninger passende til oralt bruk kan fremstilles ved å oppløse den aktive komponent i vann og tilsette passende farvestoffer, smaksstoffer, stabiliserings- og fortykningsmidler som ønsket. Vandige suspensjoner passende for oralt bruk kan fremstilles ved å dispergere fint oppdelt aktiv forbindelse i vann med viskøst materiale, det er naturlig eller syntetiske gummier, re-

sins, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose og andre velkjente suspenderingsmidler.

Også inkludert er fast-form-formuleringer som er ment

å konverteres kort tid før bruk, til flytende- form-formuleringer for enten oral eller parenteral administrasjon. Slike flytende former inkluderer oppløsninger, suspensjoner og emulsjoner. Disse spesielle fast-form-formuleringer er mest passende skaffet til veie i enhet-doseringsform og som slike brukt til å fremskaffe en enkel flytende doseringsenhet. Alternativt kan tilstrekkelig fast stoff skaffes til veie slik at etter omdannelse til flytende form kan multiple individuelle flytende doser oppnåes ved å måle på forhånd beregnede volumer av væskeform-formuleringen som med en sprøyte, teskje eller andre volumetriske beholdere. Når multiple væskedoser fremstilles på denne måten er det foretrukket å opprettholde den ubrukte delen av nevnte væske-dose ved lav temperatur (det er i kjøleskap) for å retardere mulig dekomponering. Fast-form-formuleringene som er ment å omdannes til væske-form kan inneholde i tillegg til aktivt materiale smaksstoffer, fargestoffer, stabilisatorer, buffere, kunstige og naturlige søtnere, disperseringsmidler, fortykningsmidler, oppløsningsmidler og lignende. Væsken brukt for å fremstille den flytende form-formuleringen kan være vann, isotonisk vann, etanol, glycerin, propylenglykol og lignende såvel som blandinger derav. Naturlig vil den væsken som brukes være valgt med hensyn til administrasjonsmåten, for eksempel flytende formuleringer inneholdes store mengder av etanol er ikke passende til parenteralt bruk.

Fortrinnsvis er den farmasøytiske formulering i enhetsdoseringsform. I en slik form er formuleringen oppdelt i enhetsdoser inneholdende passende mengder av den aktive .komponent. Enhets-doseringsformen kan være en pakket formulering, pakken inneholdende oppdelte mengder av formulering, for eksempel pakkede tabletter, kapsler, og pulvere i små flasker eller ampuller. Enhets-doseringsformen kan også være en kapsel eller tablett selv eller den kan være i det passende antall av enhver av disse pakkede former.

Mengden av aktiv forbindelse i en enhets-doserings-formulering kan varieres eller justeres fra 1 mg til 500 mg fortrinnsvis til 5 til 100 mg i samsvar med den spesielle anvendelse og styrken av den aktive ingrediens. Formuleringene kan hvis ønskes også inneholde andre forenlige terapeutiske midler.

I terapeutisk bruk som beskrevet ovenfor er doserings-område for pattedyr i området for et 7 0 kg individ fra 0,1 til 150 mg/kg kroppsvekt pr. dag eller fortrinnsvis 1

til 50 mg/kg kroppsvekt pr. dag. Doseringene likevel varieres avhengig av hva pasienten trenger, alvoret av tilstanden som skal behandles, og den anvendte forbindelse.

Beregning av den passende dosering til en spesiell situasjon er vanlig kjent. Generelt begynner behandlingen med mindre doser som er mindre enn de optimale doser av forbindelsen. Deretter økes doseringen i små trinn inntil optimal effekt er nådd under de rådende forhold. For letthets-skyld kan den totale daglige dose deles opp og administreres i deler utover dagen hvis ønsket.

De følgende eksempler illustrerer videre oppfinnelsen.

EKSEMPEL 1

( 2, 2- difenyletyl) adenosin

En løsning av 6-klor-9-&-D-ribofuranosylpurin (11,47 g, 0,04 mol) og 2,2-difenyletylamin (19,73 g, 0,10 mol, 250

mol%) i absolutt etanol (300 ml) blir varmet med tilbakeløps-kjøling under nitrogen med magnetisk røring i 3 dager, under hvilken tid utgangsmateriale forbrukes i samsvar med TLC-analyse (5/1 CHCl^/MeOH). Den avkjølte reaksjonsblandingen fordampes i vakuum til et gummilignende skum som oppløses i etylacetat. To faste krystaller oppnåes og utskilles. Filtratet fortynnes med heksan, den resulterende olje separeres

fra, og resten fordampes i vakuum til et hvitt skum. Hverken oljen eller skummet krystalliserer ordentlig fra etylacetat/- heksan, etylacetat alene eller etanol/vann, men krystallisering av den kombinerte olje og skummet to ganger fra metanol gir N<6->(2,2-difenyletyl)adenosin som et hvitt fast stoff,

smp. 106,5-115°C (etter omkrystallisering fra metanol). Analyse beregnet for C24<H>25<N>5°4"<0>'3 H20: C, 63,64, H, 5,71, N, 15,47, Cl, 0,00, H20, 1,19 Funnet: C, 63,97, H, 5,48, N, 15,48, halogen (total),

0,00, H20 (Karl Fisher) 1,44.

EKSEMPEL 2

N6-( 3, 3- difenylpropyl) adenosin

En løsning av 6-klor-9-0-D-ribofuranosylpurin (2,87 g, 0,010 mol) og 3,3-difenylpropylamin (5,28 g, 0,025 mol, 250 mol%) i absolutt etanol (75 ml) varmes ved tilbakeløp i 6 dager, under hvilken tid utgangsmaterialet for det meste blir for-brukt i samsvar med TLC-analyse (5/1 CHCl-j/MeOH) . Løsningen kjøles til 5°C og de resulterende første og andre faste hvite krystaller kombineres til å gi N^-(3,3-difenylpropyl)adenosin, smp. 103-118°C (fra absolutt etanol).

EKSEMPEL 3

N^- ( 2, 2- difenyletyl)- 2- kloradenosin

En blanding av 2,75 g triacetyl-2 , 6-diklor-9- ((3-D-ribo-furanosyl)purin (M. J. Robins og B. Uznanski Can. J. Chem. 59, 2601 (1981), J. F. Gerster og R. K. Robins, J. Org. Chem., 31, 3258 (1966)), 1,34 g 2,2-difenyletylamin og 0,748 g trietylamin røres ved romtemperatur, under nitrogenatmosfære i 4 timer i 50 ml 1,2-dimetoksyetan (destillert over NaH). Presipitatet av Et.jN+HCl filtreres fra og løsningsmidlet fordampes fra filtratet til tørrhet. Resten løses i 50 ml etanol mettet med ammoniakk og røres ved romtemperatur i 3 timer. Blandingen fordampes til tørrhet og resten renset ved medium-trykk væske-kromatografi på silikagel ved å bruke 5 % metanol i kloroform som eluerings-middel. Fordampning av løsningsmidlet fra de rene fraksjoner gir et fast materiale som krystalliseres fra en blanding av kloroform-2-propanol (10:1) og heksan til å gi N<6->(2,2-difenyletyl)-2-kloradenosin, smp. 120-123°C.

Analyse beregnet for <C>24H24<N>5<0>4C1:

C, 59,81; H, 5,01; N, 14,53; Cl, 7,35.

Funnet: C, 59,52; H, 5,20; N, 14,27; Cl, 7,05.

EKSEMPEL 4

N^-( 2, 2- difenyletyl)- 2- aminoadenosin

En blanding av 1,25 g 6-klor-2-amino-9-(3-D-ribofuranosyl)-purin, 0,899 g 2,2-difenyletylamin og 0,503 g trietylamin varmes under tilbakeløpskjøling i 30 ml absolutt etanol under nitrogenatmosfære i 18 timer. Løsningsmidlet fordampes til tørrhet og resten ble behandlet med 50 ml kaldt vann. Det uløselige organiske materiale filtreres, tørkes og renset ved medium-trykk væske-kromatografi på silikagel. Produktet elueres med 10 % metanol-kloroform. Fordampning av løsnings-midlet fra de rene fraksjoner gir et farveløst fast materiale. Krystallisering fra en blanding av CHCl^^-propanol (10:1) og heksan gir N^-(2,2-difenyletyl)-2-aminoadenosin, smp. 134-137°C. Analyse beregnet for <C>24H26N6°4: C, 62,32; H, 5,66; N, 18,17.

Funnet: C, 62,18; H, 5,53; N, 17,88.

EKSEMPEL 5

N^- difenylmetyladenosin

Tittelforbindelsen fremstilles essensielt som beskrevet

i eksempel 1, ved å bruke difenylmetylamin istedenfor 2,2-difenyletylamin og isopropyl-alkohol «istedenfor etanol;

smp. 89-96°C.

Analyse beregnet for C23H23N5°4:

C, 63,73; H, 5,35; N, 16,16.

Funnet: C, 64,79; H, 5,49; N, 14,94.

EKSEMPEL 6

N^-( 4, 4- difenylbutyl) adenosin

Tittelforbindelsen fremstilles essensielt som beskrevet

i eksempel 1, det å anvende 4,4-difenylbutylamin-hydrobromid istedenfor 2,2-difenyletylamin; smp. 102-108°C.

Analyse beregnet for C26H29<N>5°4"°'6 H2°"0'3 C2H6° (etano1):

C, 63,88; H, 6,45; N, 14,00.

Funnet: C, 63,92; H, 6,44; N, 13,99.

N6-( 5, 5- difenylpentyl) adenosin

Tittelforbindelsen fremstilles essensielt i samsvar

med eksempel 1, ved å bruke 5,5-difenylpentylaminhydrogen-sulfat istedenfor 2,2-difenyletylamin og ved å bruke trietylamin som base; smp. 78-82°C.

Analyse beregnet for C27H3i<N>5°4"<H>20:

C, 63,43; H, 6,53; N, 13,70.

Funnet: C, 63,43; H, 6,59; N, 13,75.

EKSEMPEL 8

N^- ( 2, 2- difenylpropyl) adenosin

En blanding av 6-klor-9-3-D-ribofuranosylpurin (2,32 g, 8,09 mmol), 2,2-difenylpropylaminhydroklorid (2,01 g, 100 mol%), og trietylamin (2,3 mL, 204 mol%) i N,N-dimetylformamid (30 mL) røres under nitrogen ved romtemperatur i 19 dager, filtreres, det faste stoffet vaskes med eter, og filtratet fordampes til en olje. Oljen renses ved kolonnekromatografi over silikagel, elueres med 5/1 kloroform/metanol, og de passende fraksjoner fordampes til å gi N -(2,2-difenylpropyl)adenosin som et skum som inneholder et halvt mol av N,N-dimetylformamid.

Analyse beregnet for C25<H>27<N>5°4"°'5 C3H7N0:

C, 63,90; H, 6,18; N, 15,47.

Funnet: C, 63,90; H, 6,07; N, 15,45.

EKSEMPEL 9

N^-( 2-( 3- metylfenyl)- 2- fenyletyl) adenosin

Tittelforbindelsen fremstilles «essensielt som beskrevet

i eksempel 1 ved å anvende 2-(3-metylfenyl)-2-fenyletylamin istedenfor 2,2-difenyletylamin, smp. 92-105°C.

Analyse beregnet for C25H27N5°4:

C, 65,06; H, 5,90; N, 15,17.

Funnet: , C, 65,49; H, 5,94; N, 14,38.

EKSEMPEL 10

N6-( 2-( 4- fluorfenyl)- 2- fenyletyl) adenosin

Tittelforbindelsen fremstilles som et lyst brunt skum essensielt i samsvar med metoden beskrevet i eksempel 8, ved å anvende 2-(4-fluorfenyl)-2-fenyletylamin istedenfor 2,2-difenyl-propylamin-hydroklorid.

Analyse beregnet for C24H24<N>5O4F'0,2 H20:.

C, 61,45; H, 5,25; N, 14,93.

Funnet: C, 61,43; H, 5,41; N, 14,98.

EKSEMPEL 11

N6-(2-( 4- fluorfenyl)- 2- fenyletyl)- 2- kloradenosin

Tittelforbindelsen er fremstilt essensielt som beskrevet i eksempel 3 ved å anvende 2-(4-fluorfenyl)-2-fenyletylamin istedenfor 2,2-difenyletylamin; smp. 120-123°C.

Analyse beregnet for C24H23N504C1F:

C, 57,66; H, 4,63; N, 14,00; Cl, 7,09; F, 3,80. Funnet: C, 57,63; H, 4,92; N, 13,76; Cl, 6,95; F, 3,99.

EKSEMPEL 12

( 2-( 4- fluorfenyl)- 2- fenyletyl)- 2- amino- adenosin

Tittelforbindelsen er essensielt fremstilt som beskrevet i eksempel 4 ved å bruke 2-(4-fluorfenyl)-2-fenyletylamin istedenfor 2,2-difenyletylamin; smp. 127-130°C.

Analyse beregnet for <C>24<H>25<N>6°4<F>'0'65 H20:

C, 58,56; H, 5,38; N, 17,07; F, 3,86.

Funnet: C, 58,95; H, 5,73; N, 16,62; F, 3,95.

EKSEMPEL 13

N^-( 2, 2- di-( 4- fluorfenyl) etyl) adenosin

Tittelforbindelsen er essensielt fremstilt som beskrevet i eksempel 1 ved å anvende 2,2-di(4-fluorfenyl)etylamin istedenfor 2,2-difenyletylamin og bruke trietylamin som base; smp. 75-80°C.

EKSEMPEL 14

N6-( 2-( 3- klorfenyl)- 2- fenyletyl) adenosin

Tittelforbindelsen er fremstilt essensielt i samsvar med eksempel 1, ved å bruke 2-(3-klorfenyl)-2-fenyletylamin-hydroklorid istedenfor 2,2-difenyletylamin, og ved å bruke trietylamin som base; smp. 107-110°C.

EKSEMPEL 15

N6-( 2-( 4- klorfenyl)- 2- fenyletyl) adenosin

Tittelforbindelsen er fremstilt essensielt som beskrevet i eksempel 1, ved å bruke 2-(4-klorfenyl)-2-fenyletylamin-hydroklorid istedenfor 2,2-difenyletylamin, og ved å bruke trietylamin som base; smp. 89-95°C.

EKSEMPEL 16

N6-( 2-( 4- klorfenyl)- 2- fenyletyl- 2- aminoadenosin

Tittelforbindelsen er fremstilt essensielt som beskrevet i eksempel 4, ved å bruke 2-(4-klorfenyl)-2-fenyletylamin-hydroklorid istedenfor 2,2-difenyletylamin; smp. 134-137°C. Analyse beregnet for C24H25N604C1"0,6 H20: C, 56,77; H, 5,20; N, 16,55.

Funnet: C, 56,42; H, 4,99; N, 16,30.

EKSEMPEL 17

N6-( 2, 2- di( 4- klorfenyl) etyl) adenosin

Tittelforbindelsen er fremstilt essensielt som beskrevet i eksempel 1, ved å bruke 2,2-di(4-klorfenyl)etylamin istedenfor 2,2-difenyletylamin og bruke trietylamin som base; smp. 95-120°C.

EKSEMPEL 18

N^-( 2, 2- di-( 4- klorfenyl) etyl- 2- aminoadenosin

Tittelforbindelsen fremstilles essensielt som beskrevet

i eksempel 4, ved å bruke 2,2-di-(4-klorfenyl)etylamin istedenfor 2,2-difenyletylamin; smp. 128-130°C.

Analyse beregnet for C24<H>24Ng<0>4Cl2:

C, 54,24; H, 4,55; N, 15,81; Cl, 13,34.

Funnet: C, 54,21; H, 4,70; N, 15,55; Cl, 13,10.

EKSEMPEL 19

N^- ( 2- ( 4- metoksyf enyl) - 2- f enyletyl») adenosin

Tittelforbindelsen er fremstilt essensielt som beskrevet i eksempel 1, ved å bruke 2-(4-metoksyfenyl)-2-fenyletylamin-hydroklorid istedenfor 2,2-difenyletylamin, og ved å bruke trietylamin som base; smp. 87-92°C.

EKSEMPEL 20

N^-( 2, 2- di-( 4- nitrofenyl) etyladenosin_

Tittelforbindelsen er fremstilt essensielt som beskrevet i eksempel 1, ved å bruke 2,2-di-(4-nitrofenyl)etylamin-hydroklorid istedenfor 2,2-difenyletylamin og ved å bruke trietylamin som base; smp. 121-124°c.

Analyse beregnet for C24H23<N>7<0g:>

C, 52,62; H, 4,40; N, 17,94.

Funnet: C, 52,74; H, 4,42; N, 17,94.

EKSEMPEL 21

( 2, 2- difenylpropyl)- 2- aminoadenosin

Tittelforbindelsen er fremstilt essensielt som beskrevet

i eksempel 4 ved å bruke 2,2-difenylpropylamin istedenfor 2,2-difenyletylamin; smp. 129-132°C.

EKSEMPEL 22

N6-( 2, 2- difenyl- 2- hydroksyetyl) adenosin

Tittelforbindelsen er fremstilt som et svakt gult skum

som inneholder 0,3 mol dimetylformamid essensielt i samsvar med metoden beskrevet i eksempel 8, ved å bruke 1,1-difenyl-2-hydroksy-etylaminhydroklorid istedenfor 2,2-difenylpropylaminhydroklorid.

Analyse beregnet for C24<H>24<N>5°5"<0>'3 C3H7NO:

C, 61,60; H, 5,64; N, 15,30.

Funnet: C, 61,30; H, 5,63; N, 15,09.

EKSEMPEL 23

N6-( 2, 2- difenyl- 2- hydroksyetyl)- 2- aminoadenosin

Tittelforbindelsen er fremstilt essensielt som beskrevet

i eksempel 4 ved å bruke 2,2-difenyl-2-hydroksyetylamin istedenfor 2,2-difenyletylamin; smp. 138-140°C.

EKSEMPEL 24

N6-( 2- karbometoksy- 2, 2- difenyletyl) adenosin

Tittelforbindelsen er fremstilt som en gul olje essensielt i samsvar med metoden beskrevet i eksempel 8, ved å bruke 2-karbometoksy-2,2-difenyletylamin-hydroklorid istedenfor 2,2-difenylpropylamin-hydroklorid.

EKSEMPEL 25

2', 3', 5'- tri- O- acetyl- N6-( 2, 2- difenyletyl) adenosin

N<6->(2,2-difenyletyl)adenosin (4,6 g, 0,01 mol) og eddiksyre-anhyrid (2,9 mL, 3 06 mol%) blandes i pyridin ved romtemperatur under nitrogen i 2 0 timer, og reaksjonen fordampes i vakuum. Resten løses i kloroform, vaskes to ganger med vandig iskald

5 % natriumkarbonat, og det organiske laget tørkes (MgS04)

og fordampes i vakuum. Kromatografi over silikagel eluert med 5/1 kloroform/metanol gir tittelforbindelse etter fordampning i vakuum av passende fraksjoner; smp. 7 5-80°C.

Analyse beregnet for C3o<H3>iN5^7:

C, 62,82; H, 5,45; N, 12,21.

Funnet: C, 62,97; H, 5,57; N, 12,59.

EKSEMPEL 26

2', 3', 5'- tri- O- benzoyl- N6-( 2, 2- difenyletyl) adenosin

Tittelforbindelsen er fremstilt essensielt som be-

skrevet i eksempel 25 ved å bruke benzoylklorid istedenfor eddiksyreanhydrid; smp. 60-75°C.

EKSEMPEL 27

2', 3', 5'- tri- O- acetyl- N6-( 2, 2- difenyletyl)- 2- kloradenosin

En blanding av 2',3',5'-tri-O-acetyl-2,6-diklor-9-3-D-ribofuranosylpurin (5,25 g, 0,011 mol), 2,2-difenyletylamin (2,55 g, 0,013 mol) og trietylamin (1,42 g, 0,014 mol) røres ved romtemperatur i tørr 1,2-dimetoksyetan (100 ml) i 4 timer. Blandingen filtreres og filtratet fordampes. Resten renset

på silikagel ved kromatografi elueres med etylacetat, og fordampning av de passende fraksjoner ga tittelforbindelsen; smp. 68-71°C.

Analyse beregnet for C^qH^qNj-C^CI:

C, 59,26; H, 4,97; N, 11,51; Cl, 5,83.

Funnet: C, 59,23; H, 5,09; N, 11,29; Cl, 5,88.

EKSEMPEL 28

N^-( 2, 2- difenyletyl) adenosin- 5'- fosfat

En blanding av trimetylfosfat «(60 ml) og fosforylklorid (1,8 ml) røres i flere minutter og kjøles deretter til 0°C.

Til dette blir satt N<6->(2,2-difenyletyl)adenosin (4 g). Etter

6 timer ved 0°C blir blandingen satt til isvann (0,4 L) og rørt i 30 minutter. Det utfelte faste stoffet filtreres fra og filtratet justeres til pH 2 med vandig IM natriumhydroksyd. Det sisnevnte påføres en trekull-celitt-kolonne (30 g hver) fremstilt som en vandig oppslemning, og eluert først med vann (1 L) og deretter med 50/2/48 etanol/ammoniakk/vann (IL). Videre rensing over en Biobeads-kolonne eluert med 4/1 metanol/- vann i tittelforbindelsen som natrium, ammoniumsalt (smp. 140-145°c dekomp.). Rensning av det først utfelte faste stoff over Biobeads som beskrevet ovenfor ga tittelforbindelsen som den frie syre (smp. 157-160°C).

Natrium, ammoniumsalt:

Analyse beregnet for C^H^NgCyPNa' 0, 5 H20:

C, 50-00; H, 5,21; N, 14,58.

Funnet: C, 49,86; H, 5,56; N, 14,33.

Fri syre:

Analyse beregnet for C24H26N5°7P"2H2°:

C, 51,15; H, 5,33; N, 12,43.

Funnet: C, 51,01; H, 4,85; N, 12,03.

EKSEMPEL 2 9

2', 3'- O- isopropyliden- N^-( 2, 2- difenyletyl) adenosin

En blanding av N<6->(2,2-difenyletyl)adenosin (2,13 g, 0,005 mol), 2,2-dimetoksypropan (8 mL), og bis-(4-nitrofenyl)-fosfat (1,9 g, 120 mol%) i aceton (0,2 L) røres ved romtemperatur i 16 timer, fortynnes med vandig 5 % natriumbikarbonat og blandingen fordampes i vakuum. Resten løses i vann, ekstraheres fem ganger med metylenklorid og de kombinerte organiske lag tørkes (MgSO^) og fordampes i vakuum til et skum. En løsning av skummet i 1/1 metanol/vann behandles trinnvis med Bio-Rex AG1X8 og filtrering og fordampning av filtratet ga tittelforbindelsen sin, smp. 86-91°C.

Unntatt for de amin-sidekjeder beskrevet i videre detalj under kan alle oppnåes kommersielt eller er kjent i littera-turen.

Se: C. Kaiser, et al., J. Med. Pharm. Chem. 1962, 5, 1243;'K. P. Bogeso, J. Med. Chem. 1983, 26, 935; B. Blank,

et al., J. Med. Chem. 1969, 12, 271;( W. A. Zuccarello, et al., J. Med. Chem. 1969, 12, 9.

Se også: S. Takemura, et al., Chem. Pharm. Bull. 198 3, 31, 2632.

I tillegg er 2-(4-fluorfenyl)-2-fenyletylamin og 2,2-di-(4-fluorfenyl)etylamin-hydroklorid fremstilt ved å bruke ovennevnte litteratur-metoder.

EKSEMPEL A

2- karbometoksy- 2, 2- difenyletylamin- hydroklorid

3-brompyrodruesyre (170 g) suspenderes i kald svovelsyre (0,85 L) og beholdes ved 0°C mens benzen (0,255 L) tilsettes over en periode på 1,5 timer. Temperaturen tillates å varmes til 35-36°C og holdes deretter ved 25°C i 3 timer. Helling over knust is (4 L) fulgt av behandling i kaldt vann og om-

krystallisering fra 95 % etanol gir 76 g 3-brom-2,2-difenyl-propionsyre (smp. 201-202°C). Denne syren (7 5 g) suspenderes i benzen og tionylklorid (55 ml) blir tilsatt. Etter til-bakeløpskoking filtreres blandingen og filtratet gir 40 g av syrekloridet (smp. 98-100°C). Syrekloridet til-

settes porsjonsvis til vandig ammoniumhydroksyd under røring og holdes slik over natten, ved filtrering gir det 3-brom-2,2-difenylpropionamid. Amidet (10 g) tilsettes porsjonsvis under røring til en løsning av natrium (1,5 g) i absolutt etanol (0,2 L), og den resulterende løsning varmes i 1 time på dampbad. Fortynning med vann gir et fast stoff (smp. >310°C), 2,2-difenyl-azetidin-2-on. Azetidinonet (2 g) varmes ved tilbakeløpskoking i metanol mettet med HC1 (50 ml) til å gi tittelforbindelsen etter krystallisering fra metanol/eter (smp. 207-208°C).

Se også: J. Wegmann og H. Dahn Heiv. Chim. Acta 1946,

29, 415.

EKSEMPEL B

2, 2- difenyl- 2- hydroksyetylamin- hydroklorid

Behandling av etylglycinat-hydroklorid (4,5 g) med fenylmagnesiumbromid (fra 0,3 9 mol hver av brombenzen og magnesium), og diskutert av A. McKenzie og G. 0. Wills J.

Chem. Soc. 1925, 127, 283 (og referansen sitert her), gir tittelforbindelsen (smp. 191-193°C).

EKSEMPEL C

4, 4- difenylbutylamin

Til natriumamid (4,0 mol) i flytende ammoniakk (3 L)

blir tilsatt difenylmetan (680 g) under røring. Etter 45 minutter tilsettes en løsning av 3-klorpropionitril (368,6 g) som en løsning i eter. Ammoniumklorid (300 g) blir tilsatt fulgt av fordampning av ammoniakken, filtrering, og destillering av filtratet. 4,4-difenylbutyronitril (187 g) destillerer fra 155-165° ved 0,9 mm.

Til en suspensjon av litium-aluminiumhydrid (23 g) i

eter (1 L) blir satt en løsning av 4,4-difenylbutyronitril i dioksan (6,25 L), dråpevis ved en hastighet som forårsaker rolig tilbakeløpskoking. Reaksjonen opprettholdes ved tilbakeløpskoking i 1 time, og deretter blir det tilsatt en

løsning av kaliumkarbonat (200 g) i vann (300 mL) dråpevis under røring. Blandingen filtreres med vask med 1/1 dioksan/eter, og fordampning i vakuum av filtratet fulgt av destillering i tittelforbindelsen (76 g), kp. 145-150°C ved 0,6 mm. Det frie amin omdannes generelt til hydrobromid-saltet før bruk.

EKSEMPEL D

2, 2- di-( 4- nitrofenyl) etylamin- hydroklorid

Til en løsning av 2,2-difenyletylamin (30 g) og trietylamin (18,21 g) i toluen (300 ml) settes en løsning av acetyl-klorid (14,13 g) i toluen (60 ml). Etter 20 minutter fjernes toluenet under vakuum, og resten renses ved silikagel-kromatografi, eluert med etylacetat. Fordampning av de passende fraksjoner fulgt av krystallisasjon fra kloroform/- metanol/heksan gir acetamidet, smp. 75-80°C. Til kald konsentrert svovelsyre (60 ml) blir'satt til acetamidet (8 g), og løs-ningen holdes ved -5°C. En løsning av konsentrert salpeter-syre (8 ml) i kald konsentrert svovelsyre (30 ml) blir deretter langsomt satt til amidløsningen under kraftig røring og opprettholdelse av temperaturen ved -5°C. Etter at til-setningen er fullført blir løsningen rørt i 50 minutter, reaksjonen helt i isvann, og presipitatet filtreres og tørkes og gir N-acetyl-2,2-di-(4-nitrofenyl)etylamin.

Omdannelse av nitroamidet til tittelforbindelsen.følger prosedyren til G. A. Dilbeck, et al., J. Org. Chem. 1978,

43, 4593.

EKSEMPEL E

5, 5- difenylpentylamin- hydrogensulfat

Tionylklorid (8,9 ml) blir langsomt satt til cyklopropyl-difenylkarbinol (25 g) og blandingen røres inntil gass-utvikling opphører. Vakuum-destillasjon gir 4-klor-l,l-difenylbuten. Omdannelse av kloridet til cyanidet utføres ved å bruke metoden til R. A. Smiley og C. Arnold, J. Org. Chem. 1960, 25, 257. Det resulterende nitril (14,72 g) reduseres med Raney-kobolt (4 g) i tetrahydrofuran (150 ml)

og trietylamin (4 ml) ved 15-130°C og 1450-2100 PSIG. Olefin-delen reduseres ved romtemperatur i metanol (150 ml) med konsentrert svovelsyre (3,5 ml) og 20 % Pd-C (5 g tilsatt

porsjonsvis under reaksjonen) ved romtemperatur og 50 PSIG hydrogen.

Se også: Chem. Abstr. 1971, 75, 88289h.

Claims (6)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse med formelen eller et farmasøytisk akseptabelt addisjonssalt derav, hvor Ar og Ar<1> er uavhengig fenyl eller fenyl substituert med halogen, lavere alkoksy, lavere alkyl eller nitro; A er rett alkylen med 0 til 8 karbonatomer; X er hydrogen, hydroksy eller lavere karbalkoksy; Y er hydrogen, halogen eller NH2; Z er hydrogen eller halogen;

R.2 ' , R3 ' og Rs ' er hver uavhengig hydrogen, lavere alkanoyl eller benzoyl, eller R2 ' og R3 ' kan være bundet sammen til å danne en lavere alkyliden-ring, og Rs ' er fosfat, karakterisert ved å omsette en forbindelse med formelen: hvor Hal er halogen, med et amin med formelen i nærvær av en base, og hvis ønsket, omdanne ved kjente metoder den resulterende frie base til et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av N<6->(2,2-difenyletyl)adenosin, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av N<6->(3,3-difenylpropyl)adenosin, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av N<6->(2,2-difenyletyl)-2-kloradenosin, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av N<6->(2,2-difenyletyl)-2-aminoadenosin, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av N<6->(2,2-difenylpropyl)adenosin, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.