NO162964B

NO162964B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive pyrazolopyridinderivater.

Info

Publication number: NO162964B
Application number: NO84841109A
Authority: NO
Inventors: Tsutomu Irikura; Seigo Suzue; Hideo Okubo; Katsuya Awano
Original assignee: Kyorin Seiyaku Kk
Priority date: 1983-03-26
Filing date: 1984-03-21
Publication date: 1989-12-04
Also published as: KR900001548B1; DE3461377D1; NO162964C; DK154218C; ES530989A0; KR840008154A; HU189844B; DK165184D0; DK154218B; HUT34026A; JPS59204191A; ES8602785A1; US4559402A; NO841109L; CA1246575A; JPH0420916B2; DK165184A; EP0121197A1; EP0121197B1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av nye pyrazolo/ 1,5-a/- pyridin og 4,5,6,7-tetrahydropyrazolo-/~l,5-a7pyridinderivater, som har hemmende aktivitet på blodplatesammenklebning, og som kan brukes for å behandle utilstrekkelig blodtilførsel til hjernen og ved perifere blodsystem, og de komplikasjoner som følger slike tilstander.

Det er nylig blitt generelt akseptert at blodplater og/eller produkter fra arachidoninsyremetabolismen spiller en viktig rolle ved etiologien ved trombotiske sykdommer og lidelser og arteriosklerose. Det har derfor vært meget ønskelig å kunne frembringe midler som effektivt hindrer sammenklebning av blodplater .

På grunnlag av inngående undersøkelser har man nå uventet funnet at nye derivater av pyrazolo/~l,5-a7pyridin og 4,5,6,7-tetrahydropyrazolo^~l,5-a7pyridin med generell formel I, har en sterk hemmende aktivitet med hensyn til sammenklebning av blodplater. Dette er ikke tidligere kjent.

hvor R er en C^-C4 alkylgruppe, A er en tetrahydro-3-pyridylgruppe som kan være substituert i N-stillingen med en C1-C4 alkylgruppe, en C1~C4 alkoksykarbonyl-C1~C4 alkylgruppe, eller fV^-NHCO hvor R1 er p-klorfenyl eller en 3-pyridylgruppe, og farmasøytisk akseptable salter derav.

Forbindelsene med formel (I) kan brukes for å hindre eller også behandle f.eks. forskjellige hjerneblødninger, trombose, migrene, lokale anemiske infarkter, myokardial ischemi og infarkt, forskjellige komplikasjoner i blodsystemet som følge av kreft eller sukkersyke, osv.

Farmakologisk akseptable salter av forbindelser med formel (I) innbefatter uorganiske salter såsom hydroklorid, hydrobromid, sulfat, fosfat, osv., eller organiske salter som acetat, maleat, fumarat, glukonat, suksinat, metansulfonat eller p-toluensulfonat, osv.

Forbindelser med formel (I) og deres salter kan brukes både

for humanmedisin og i veterinærmedisinen, enten som sådan eller i farmasøytiske prepratater som inneholder et inert fysiologisk akseptabelt fortynningsmiddel. For oral eller parenteral til-førsel vil egnede farmasøytiske preparater innbefatte pressede tabletter, kapsler, væsker, injeksjonsoppløsninger, supposito-rier, pulvere, siruper, osv. Fig. 1 viser effekten av forbindelsen fra eksempel 2 på en arachidonsyre-indusert sammenklebning av blodplater fra kanin etter at forbindelsen var oralt tilført.

Ifølge oppfinnelsen fremstilles forbindelsene med formel (I) på følgende måte: 1. Pyrazolo[l,5-a]pyridin og 4,5,6,7-tetrahydro[1/5-a]pyridinderivater (IV) med formel (I) hvor A er 3-pyridyl, fremstilles ved at man omsetter en forbindelse med formel (II) med en forbindelse med formel (III) eller et salt av denne;

hvor R er som definert ovenfor, og X betyr en reaktiv avspaltningsgruppe, i et passende oppløsningsmiddel eller i et fravær av et oppløsningsmiddel, ved temperaturer i området fra romtemperatur til nær 200°C. I visse tilfeller vil det være

fordelaktig å tilsette katalysatorer som aluminiumklorid, svovelsyre, fosforsyre, osv. Typisk kan forbindelsen fremstilles ved at man oppvarmer en forbindelse med formel (III) hvor X er klor, og hvor forbindelsen kan fremstilles ved at man omsetter den tilsvarende karboksylsyren og et klorerings-middel som tionylklorid med en forbindelse med formel (II)

i et passende oppløsningsmiddel såsom nitrobenzen, 1,4,-dioksan, osv. ved temperatur fra 100 til 200°C, fortrinnsvis mellom 140 og 160°C. 2. Pyrazolo/"l,5-a7pyridin og 4,5,6,7-tetrahydropyrazolo/"l,5-a7 pyridinderivater (VI-b) med generell formel I hvor A er tetra-hydro-3-pyridylgruppe, fremstilles ved at man hydrogenerer en forbindelse med formel V i et passende oppløsningsmiddel,

f. eks. en alkohol, et hydrogen trykk, f. eks. 10 - 50 kg/cm<2>

i nærvær av en passende katalysator såsom palladium på karbon. Ved en lavere temperatur (f. eks. fra romtemperatur til ca. 60<W>C) vil man få fremstilt en forbindelse med formel VI-a mens man ved en høyece temperatur (dvs. over ca. 60°C), så får man fremstilt en forbindelse med formel VI-b;

(hvor R er som definert tidligere).

3. Pyrazolo[l,5-a]pyridiner og 4,5,6,7-tetrahydro-[1,5-a]-pyridinderivater (VIII) med generell formel I, [hvor A er en tetrahydro-3-pyridylgruppe som er substituert i N-stillingen med eb lavere alkylgruppe (som omfatter eller ikke omfatter en

substituent så som hydroksy eller laverealkoksygruppe), eller R^-NHCOH. fremstilles ved at man omsetter en forbindelse med formel VI med en forbindelse med formel VII på vanlig kjent måte. Typisk vil forbindelse med formel VI bli oppløst i et passende oppløsningsmiddel så som dimetylformamid, hvoretter man tilsetter natriumhydrid, og det resulterende anion regeres med et alkyleringsmiddel med formel VII, hvorved man får en N-alkylert forbindelse. I tillegg vil en forbindelse med generell formel VII hvor X<1> er en isocyanatgruppe, lett reagere med en forbindelse med formel VI ved at de blandes i metylendiklorid.

hvor X er en nukleofil utbyttbar gruppe, slik som halogen eller en suifonisk syreester eller en isocyanatgruppe, R 2 er en C^-C4 alkylgruppe, en C^-C^ alkoksy-C^-C^ alkylgruppe eller p-klorfenylgruppe, og når tetrahydropyrazol[1,5-a]pyridinderiva-tene ønskes, hydrogeneres det tilsvarende pyrazol[1,5-a]-pyridinderivat.

Farmasøytisk akseptable salter kan fremstilles ved at man omsetter en fri base av en forbindelse med formel (I) med en passende syre i et passende oppløsningsmiddel på vanlig kjent måte.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

Fremstilling av 2-metyl-3-nikotinyl-pyrazolo/~l,5-a7pyridiner.

En blanding av 107 g nikotinsyre og 315 ml nitrobenzen ble dråpvis tilsatt 107 g tionylklorid, hvoretter blandingen ble oppvarmet i 1 time ved 160 til 180°C. Etter avkjøling tilsatte man 35 g 2-metylpyrazolo/~l,5-a7pyridin på en gang og blandingen ble holdt på 140 til160° i to timer og så helt over i 1 liter isvann. Deretter tilsatte man 50 ml kons. saltsyre. Opp-løsningen ble ekstrahert to ganger med 500 ml benzen. Ettér nøytralisering med kaliumkarbonat ble det vandige lag ekstrahert med kloroform, ekstraktet tørket over vannfri natriumsulfat og etter fjerning av kloroformen, ble residuet kro-matografert over silisiumdioksyd ved at man anvendte en blanding av CH2Cl2-AcOEt (3:2) som elueringsmiddel. Eluatet ble fordampet til tørrhet i vakuum, og residuet ble omkrystallisert (EtOH -heksan), utbytte 30 g (46 %), sm.p. 89-90°C.

Eksempel 2

Fremstilling av 2-metyl-3-(1,4,5,6-tetrahydronikotinyl)pyrazolo^~l,5-a7pyridin.

10 g 2-metyl-3-nikotinyl pyrazolo/~l,5-a7pyridiner ble opp-

løst i 15 0 ml abs. etanol, hvoretter man tilsatte 2 g 10 % palladium-på-karbon. Blandingen ble hydrogenert i en auto-klav ved et hydrogentrykk på 13 atm. med 55 til 58° i 3 timer. Blandingen ble filtrert, og filtratet fordampet under redu-

sert trykk for å fjerne oppløsningsmidlet. Residuet ble omkrystallisert fra etylacetat, hvorved man fikk tittelforbindelsen i et utbytte på 8,5 g, sm.p. 207 til 208°C.

Eksempel 3

Fremstilling av 2-metyl-3-(1,4,5,6-tetrahydronikotinyl)-4,5,6,7-tetrahydropyrazoler^I,5-a7~pyridin.

Ved å bruke den fremgangsmåte som angitt i eksempel 2, og ut-føre hydrogeneringen ved 15 atmosfærers trykk og 80° og om-krystallisering fra etylacetat, så fikk kan fremstilt tittelforbindelsen i et utbytte på 30g 74 %, sm.p. 135-136°C.

Eksempel 4

Fremstilling av 2-metyl-3-/~l-(p-klorfenylkarbamoyl)-l,4,5,6-tetrahydronikotinoyl7-pyrazolo/~l,5-a7pyridin. 1 g 2-metyl-3-(l,4,5,6-tetrahydronikotinoyl)-pyrazolo/~l,5-a7 pyridin ble oppløst i 20 ml metylenklorid hvoretter man dråpvis tilsatte 1 g p-klorfenylisocyanat under røring. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 2 timer, og etter fjerning av oppløsningsmidlet til vakuum ble residuet omkrystallisert fra etylacetat, noe som ga tittelforbindelsen i et utbytte på 1,2 g (73 %) sm.p. 198-200°C.

Eksempel 5

Fremstilling av 2-metyl-3-(1-etyl-l,4,5,6-tetrahydronikotinoyl) pyrazolo/~l,5-a7pyridin.

1 g 2-metyl-3-_( 1,4, 5, 6-tetrahydronikotinoyl)-pyrazolo</~l,5-a7 pyridin ble oppløst i 20 ml dimetylformamid hvoretter man under røring tilsatte 0,3 g natriumhydrid (55 %). Blandingen ble rørt i romtemperatur i 5 timer, hvoretter man.tilsatte 1

g etylklorid og rørte blandingen ved 60°C i 2 timer. Etter fjerning av oppløsningsmiddelet i vakuum ble residuet kromato-grafert på Si02 idet man anvendte CH2Cl2-etylacetat-metanol

(8:1,5:0,5) som elueringsmiddel. Eluatet ble fordampet til tørrhet i vakuum,og residuet ble omkrystallisert fra benzen-heksan, noe som ga tittelforbindelsen i et utbytte på 0,8 g (72 %), sm.p. 104-105°C.

Eksempel 6

Fremstilling av 2-isopropyl-3-(1,4,5,6-tetrahydronikotinoyl) pyrazolo/~l,5-a7pyridin.

Denne forbindelsen ble fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 2, og omkrystallisert fra etylacetat, noe som ga tittelforbindelsen i et utbytte på 66 %, sm.p. 186-188°C.

Eksempel 7

Fremstilling av 2-isopropyl-3-nikotinoyl-4,5,6,7-tetrahydro-pyrazolo/~l,5-a_7pyridin.

Forbindelsen ble fremstilt ved å bruke den fremgangsmåten som

er angitt i eksempel 1, og den ble oppnådd som et oljeaktig produkt i et utbytte på 41 %, Masse, m/e 269 (M<+>).

Eksempel 8

Fremstilling av 2-isopropyl-3-(1,4,5,6-tetrahydronikotinoyl)-4,5,6,7-tetrahydropyrazolo-/~l,5-a7pyridin.

Forbindelsen ble fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 3 og omkrystallisert fra benzen-heksan og man fikk tittelforbindelsen i et utbytte på 11 %, sm.p. 123-125°C.

Eksempel 9

Fremstilling av 2-metyl-3-nikotinoyl-pyrazolo/~l,5-a/pyridin.

En oppløsning av 110 g 2-metylpyrazolo/ 1,5-a7~pyridin i 600

ml 1,4-dioksan ble tilsatt 150 g nikotinylklorid hydroklorid under røring. Den resulterende oppløsning ble kokt under til-bakeløp i 2 timer, og etter fjerning av oppløsningsmidlet i vakuum ble residuet oppløst i 500 ml vann og nøytralisert med kaliumkarbonat. Det vandige laget ble ekstrahert med 500

ml benzen, ekstraktet ble tørket over vannfri natriumsulfat og etter fjerning av oppløsningsmidlet ble residuet .. omkrystallisert fra etylacetat og heksan, noe som ga 110 g av tittelforbindelsen. Konsentrasjonen av moderluten ga et annet ut-

bytte av krystaller, som veide 10 g, totalt utbytte 120 g

(61 %) sm.p. 89-90°C.

Eksempel 10

Fremstilling av 3-/~l-(1-etoksykarbonyletyl)-1,4,5,6-tetrahydro-nikotinoyl7-2-metylpyrazolo-/~l,5-a7pyridin.

Forbindelsen ble fremstilt ved å bruke fremgangsmåten fra eksempel 5, og produktet ble omkrystallisert fra etylacetat og heksan. Tittelforbindelsen ble fremstilt i et utbytte på

60 %, sm.p. 107-108°C.

I følgende eksperimenter viser brukbarheten av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse.

Eksperiment 1

In vitro studier på blodplatesammenklebning.

De fremstilte forbindelsers evne til in vitro å hindre sammenklebning av blodplater ble studert på et blodplaterikt plasma fra kanin og menneske.

(A) Effekter på kaninblodplatesammenklebning.

Blod ble tatt ut fra lårarterien i en kanin ved hjelp av en

sprøyte som inneholdt natriumcitrat (3,8 volum-% et volum i 9 volum blod). Blodet og citratet ble sentrifugert på

800 omdreininger/minutt. Supernatanten ble lagret ved 10°C inntil den skulle brukes som et blodplaterikt plasma (PRP) i det etterfølgende eksperiment. Blodplatesammenklebning-en ble bestemt ved hjelp av et aggregometer. (D-P 247 E,

Sienco Ltd). Lageroppløsning av prøveforbindelsene ble fremstilt ved at de ble suspendert i konsentrasjon av 10 mg/ml i en 1-%-ig gummi-arabikum-oppløsning. Videre fortynning ble utført ved 0,10 % saltoppløsning. PRP ble preinkubert i 3 minutter med prøveforbindelsene, hvoretter man tilsatte arachidonsyre som et sammenklebningsmiddel i en sluttkonsen-trasjon på 10~4 M.

De antisammenklebende aktiviteter for forbindelsene er vist i tabell 1. IC1QQ-verdiene er de konsentrasjoner hvor man fikk maksimalt (100 %) hemming av en blodplatesammenklebning for-årsaket av arachidonsyre. (B) Effekten på blodplatesammenklebning hos mennesker.

Blodprøver ble tatt ut fra den mediane albuevenen hos 5

friske friville personer (menn i en alder fra 30 til 42 år) ved hjelp av en plastsprøyte. Blodet med citratet (natriumcitrat 1 vol. i 9 vol. blod) ble sentrifugert ved 1000 rpm. Supernatanten (PRP) ble lagret ved 10°C og brukt i

løpet av 5 timer. Arachidonsyre (4 - 8 x 10~^M) og kollagen (6-8 yg/ml, Sigma, type III) ble brukt som sammenklebnings-midler. Fremgangsmåtene forøvrig var som i eksperiment 1.

Resultatet fra dette eksperiment viser at forbindelser fra eksempel 2 har en meget sterkt hemmende aktivitet, og nesten den samme både overfor blodplatesammenklebing injisert i arachidonsyre og kollagen. IC^gg-verdiene for denne forbindelsen ligger i området fra 10 til 3 x IO<-8> g/ml. Ca. 300 gangers forskjell i IC^0(..-verdiene anses å skyldes individuelle forskjeller hos prøvepersonene.

En referanseforbindelse, nemlig aspirin, hemmet på den annen side både arachidonsyre og kollageninjisert blodplatesammenklebing bare ved en konsentrasjon på- så høy som 6 - 8 x 10 g ml og 10 -4 g/ml, respektivt.

Eksperiment 2

Ex vivo-studiet på blodplatesammenklebing

For å fastslå absorberbarheten og styrken på forbindelse med formel (I) ble det utført andre blodplatesammenklebingsprøver hvor man brukte PRP fra kanin som var gitt oralt sammen med prøveforbindelsene.

Kaninen ble tilført oralt enten forbindelsen fra eksempel 2 eller aspirin. En time etter tilførselen av prøveforbindelsen ble blod tatt ut fra lårarterien. Fremgangsmåten for fremstilling av PRP og bestemmelse av blodplatesammenklebingen var som eksperiment 1. Resultatene som er angitt på fig. 1, indi-kerer at forbindelse fra eksempel 2 har en sterk hemmende aktivitet som er flere ganger høyere enn.den man finner for aspirin på arachidonsyre-induserte bladplatesammenklebinger.

Eksperiment 3

Effekt på blodviskositet

Hannlige Wistar-rotter som veide fra 300 - 380 g, ble brukt i dette eksperiment. Rottene ble oralt tilført 10 mg/kg kroppsvekt to ganger pr. døgn av forbindelsene fra eksempel 2 i to døgn. En time etter siste behandling ble rottene bedøvet med pentobarbital 35 mg/kg ip., hvoretter blod ble tatt ut

fra vena cava caudalis. EDTA ble tilsatt til en sluttkonsentra-sjon på 2 mM.

Viskositeten for både helt blod og plasma ble målt ved hjelp av et roterende viskometer (Contraves LS-30, skjærhastighet 0 til 128,5 sek"<1>, 27°C), og hematricit ble bestemt ved en mikrohematocritsentrifugering. (13 000 g i 5 minutter).

Som vist i tabell 2, var viskositeten for helt blod ved skjær-hastigheter på 0,1285, 0,514, 6,425, 25,7 og 128,5 sek"<1 >redusert med 50,1, 36,1, 23,5, 19,2 og 12,0%, respektivt, mens man ikke kunne observere noen effekter på plasmaviskositet og hematocrit.

Eksperiment 4

Lesjoner i tarmkanalen hos rotter.

Hannlige Wistar-rotter som veide 250 og 300 g ble brukt i dette eksperimentet. Magesårdannelse under mettet tilstand ble undersøkt på følgende måte: Rottene ble ikke matet før eksperimentet hvor de oralt ble tilført prøveforbindelser. Dyrene hadde fri adgang til diett og vann i 24 timer etter til-førselen av den aktive ingrediens inntil dyrene ble obdusert. Magesekk og tarmkanal ble tatt ut og undersøkt for lesjoner. 1 en annen undersøkelse ble rottene sultet og ikke gitt vann i 24 timer før tilførselen av prøveforbindelseni Dyrene ble tilført oralt forbindelse fra eksempel 2 og aspirin hvoretter de hadde fri adgang til vann men ikke noe mat. 24 timer senere ble dyrene avlivet og obdusert. Magesekken og tarmkanalen ble tatt ut og undersøkt forsiktig for eventuelt å kunne på-vise skader.

Som vist i tabell 3 har forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse en aktivitet m.h.t. dannelse av magesår som bare er en fjerdedel til en tiendedel av den man finner for aspirin.

Akutt toksisitet (LD,-q) .

Akutt toksisitet for forbindelsen fra eksempel 2 på Wistar-rotter og ICR-mus er vist i tabell 4.

Enheter for UD,, ^-verdiene: mg/kg kroppsvekt p.o.

UD^q betyr den dose som frembringer lesjoner i 50 % av dyrene.

Sammenlignings forsøk

Forsøkene ble utført i overensstemmelse med metoden i eksperiment 1-A ovenfor.

% inhibering av blodplatesammenklebning indusert av arachidonsyre ( 100/ um)

De i tabellen angitte referanseeksempler refererer forbindelser fra de respektive eksemplene i US patenter 4.028.370 og 4.097.483.

Som det fremgår fra de ovenfor angitte data viser forbindelsen (I) fremstilt i eksempel 2 en aktivitet som er mer enn 100 ganger større enn den til forbindelsene i US patentene 4.028.370 og 4.097.483.

Claims

Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive pyrazolo[1,5-a]pyridinderivater eller tetrahydroderivatene med formelen:

hvor R er en C^-C^ alkylgruppe, A er en tetrahydro-3-pyridylgruppe som kan være substituert i N-stillingen med en C^-C^ alkylgruppe, en C^-C^ alkoksykarbonyl-C-^-C^ alkylgruppe, eller R<1->NHCO- hvor R<1> er p-klorfenyl eller en 3-pyridylgruppe, og farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at man a) for fremstilling av en forbindelse med formelen:

hvor R har den ovenfor angitte betydning, omsetter en forbindelse med formelen:

hvor R har den ovenfor angitte betydning, med en forbindelse med formelen:

hvor X er en reaktiv avspaltningsgruppe, eller salter derav, eller b) for fremstilling av en forbindelse med formelen:

hvor R har den ovenfor angitte betydning, hydrogenerer en forbindelse med formelen:

hvor R har den ovenfor angitte betydning, eller c) for fremstilling av en forbindelse med formelen: 2 hvor R har den ovenfor angitte betydning, og R har den nedenfor angitte betydning, n er 0 eller 1, omsetter en forbindelse med formelen:

hvor R har den ovenfor angitte betydning, med en forbindelse med formelen:

hvor X<1> er en nukleofil utbyttbar gruppe, slik som halogen eller en sulfonisk syreester eller en isocyanatgruppe, R <2>er en C^-C^ alkylgruppe, en C-^-C^ alkoksy-C^-C^ alkylgruppe eller p-klorfenylgruppe, og når tetrahydropyrazol[1,5-a]pyridinderivatene ønskes, hydrogeneres det tilsvarende pyrazol[1,5-a)-pyridinderivat, og når salter ønskes, fremstilles saltet på kjent måte fra tilsvarende base.