NO163521B - Trykkeverk. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et trykkeverk som angitt i krav l's inn-ledning .

Et slikt trykkverk er beskrevet i den tyske patentsøknad nr.

P 34 06 762.0. Ved bruk av dette trykkeverk blir de trykketyper som befinner seg i en bestemt trykkeposisjon forsynt med trykksverte og deretter bragt i kontakt med det medium som skal forsynes med trykken. Anvisningstypene er plassert slik i for-

hold til trykketypene at det for hver trykketype som befinner seg i en trykkeposisjon forefinnes en tilsvarende anvisnings-type i en anvisningsposisjon, dvs. slik at betjeningspersonen kan se anvisningstypen og således kan utlese hvilket tegn som trykkes med den i trykkeposisjonen bragte trykketype. For å lette avlesningen er anvisningstypene som regel anbragt mot en hvit bakgrunn. Dersom innstillingshjulene kunne dreies helt vilkårlig ved hjelp av innstillingsakselen, så ville det kunne forekomme at anvisningstypene ved et uhell kom i en trykkeposisjon og ble forsynt med trykksverte. Anvisningstypene ville da kunne overføre trykksverte til den lyse bakgrunn, slik at det ikke lenger blir så lett å foreta avlesning. Det er derfor sørget for anslagsskuldre som samvirker med den respektive første tann i dreieretningen og således begrenser innstillingshjulenes dreievinkel slik at anvisningstypene ikke kan bringes til trykkeposisjonen. På den måten unngår man en util-siktet sverting av anvisningstypene.

For at trykkebåndene ved det fra den nevnte patentsøknad

kjente trykkeverk ikke skal kunne forstilles på en slik brutal måte at den i forstillingsretningen forreste tann går forbi anslagsskulderen, slik at man allikevel kan få uønsket sverting av anvisningstypene, er den betjeningsknapp som sitter på innstillingsakselen forbundet med innstillingsakselen ved hjelp av en slurekopling. Denne slurekopling er dimensjonert slik at den slurer, altså ikke lenger kan overføre noe større dreiemoment til innstillingsakselen, etter at den nevnte tann har fått anlegg mot den tilhørende anslagsskulder. Dimensjoneringen

av slurekoplingen er et kritisk punkt. For det første må betjeningsknappen være så fast på innstillingsakselen at man ikke får for tidlig sluring og således ikke lenger kan dreie trykkebåndet normalt for ønsket innstilling. For det andre må slurekoplingen gripe så lett at den gir sikker sluring før tannen kan trenge seg forbi anslagsskulderen.Dette betyr at slurekoplingen ikke må være for treg med hensyn til sin virkning. Disse innbyrdes motstridende krav gjør det nødven-dig med et kompromiss, som fører til toleranseproblemer ved dimensjoneringen av slurekoplingen. I det kjente trykkeverk er slurekoplingen utført på den måten at betjeningsknappen er fremstilt av et elastisk deformerbart materiale, mens innstillingsakselen sitter i en aksial boring i betjeningsknappen, idet boringens innerdiameter i den fra innstillingsakselen løste tilstand er mindre enn ytterdiameteren til den for innskyvning i denne boring bestemte del av innstillingsakselen. Dette gir toleranseproblemer, fremforalt med hensyn til innerdiameteren i betjeningsknappens boring.

Fra US-PS 4.050.376 er det kjent et trykkeverk hvor endteløse trykkebånd eller typebånd går om dreibare innstillingshjul og om en i avstand fra disse anordnet brytekant. Typebåndene har forhøyninger som når de møter i trykkeverket utformede, utstikkende hjørner på brytekanten vil gi motstand mot videre bevegelse. Disse hjørner vil imidlertid ikke hindre en videredreiing av båndet, ut over det ønskede stillområde.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å videreutvikle et trykkeverk av den innledningsvis nevnte type på en slik måte at man kan unngå de i forbindelse med bruk av en slurekopling oppstående problemer.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at anslagsskulderne er anbragt i umiddelbar tilslutning til brytekanten, som angitt i krav l's karakteristikk.

En slik forskyvning av anslagsskulderne til like i nærheten av brytekanten medfører den virkning at det kraftforbruk som vil være nødvendig for å føre tannen fordi en anslagsskulder vil være vesentlig større enn ved forbiføring av tannen ved en anslagsskulder som ligger lengre fra brytekanten. På denne måten oppnår man at de ved brytekanten plasserte anslagsskuldre i seg selv blir tilstrtekkelige til å gi den ønskede sikre begrensning av innstillingshjulenes dreievinkler. Den mellom betjeningsknappen og innstillingsakselen bibeholdte slurekopling kan således dimensjoneres for et vesentlig høyere slure-dreiemoment, slik at man med sikkerhet unngår at slurekoplingen som følge av toleranser ved dimensjoneringen av betjeningsknappen slurer for tidlig og trykkebåndene således ikke lenger kan dreies videre ved en normal innstilling. Det er plasseringen av anslagsskulderne like ved brytekanten som gir denne fordelaktige virkning.

Som fcilge av den nevnte dimensjonering kan trykkebåndet i området ved anslagsskulderne ikke i noe tilfelle tøyes så langt at den mot anslagsskulderen anliggende tann kan gli forbi anslagsskulderen. På denne måten oppnås det også hermed en sikkerhet for at trykkebåndet ikke kan dreies uønsket videre.

En fordelaktig videreutvikling av oppfinnelsen er angitt i krav 2. Ifølge krav 2 anordnes det i det minste i området ved en anslagsskulder, et steg utfor trykkebåndenes ytterside, idet dette steg har en avstand fra anslagsskulderen som er mindre enn høyden til i det minste den i trykkebåndets respektive innstillingsretning fremste tann pluss trykkebåndtykkelsen. Derved vil det i området ved en anslagsskulder dannes en spalte som er så trang at trykkebåndet med den på innersiden anbragte tann ikke kan bevege seg gjennom denne spalten. Selv om man utøver et meget stort dreiemoment på betjeningsknappen så vil man således være sikret at anvisningstypene ikke kan gå til trykkeposisjon og på uønsket måte til-føres trykksverte.

På tegningene viser

Fig.1 det nye trykkeverk i et snitt etter linjen A-A

i fig. 2, og

fig. 2 viser trykkeverket i fig. 1 i et snitt etter linjen

B-B i fig. 1.

Det i fig. 1 viste trykkeverk 10 har et av to hushalvdeler 12

og 14 sammensatt trykkeverkshus hvor flere parallelt ved siden av hverandre plasserte, om innstillingshjul 16 og en brytekant 18 førte trykkebånd 20 er anordnet. Trykkebåndene 20 bærer trykketyper 22 på en halvpart av sin ytre omkretsflate og anvisningstyper 24 på den andre halvparten. Tilordningen av trykketypene 22 til anvisningstypene 24 er slik at trykketyper 22 som befinner seg i trykkestillingen ved brytekanten 18, se fig. 2, finner sin motsvarighet i anvisningstyper 24 som kan avleses gjennom et på husets overside anordnet vindu 26. Dette betyr at betjeningspersonen gjennom vinduet 24 kan se til en hver tid hvilket tegn som ligger an mot brytekanten klar for bruk.

Som nevnt er trykkebåndene 20 ført rundt innstillingshjul 16. Disse er dreibart opplagret på en hylse 28. Snittet i fig. 2 viser at det i hylsen 28 er tre slisser 30, 32 og 34 som er åpne mot den i fig. 1 høyre hylseende. På en innstillingsaksel 42 er det anbragt tre tenner 36,38 og 40 som går inn i en slik respektiv sliss.Innstillingsakselen 42 er aksialt forskyvbart lagret i en lagergjennomføring 44 i hushalvdelen 14,

Ved å forskyve innstillingsakselen 42 i aksialretningen kan akselen med sine tenner 36, 38 og 40 bringes til inngrep med utsparinger 46 i innstillingshjulenes 16 navområder, slik at det tilveiebringes en drivforbindelse. I fig. 2 er vist hvor-dan tennene 36, 38, 40 har inngrep i utsparinger 46 i et innstillingshjul 16.

På den enden av akselen 42 som rager ut av huset er det plassert en betjeningsknapp 48. Med denne kan akselen aksialforskyves og dreies. Ved en aksialforskyvning av akselen 42

bringes dens tenner 36, 38 og 40 til inngrep med utsparinger

46 i det innstillingshjul 16 som skal dreies, og ved å dreie akselen 42 kan man så bevege det om innstillingshjulet lagte trykkebånd 20 helt til en ønsket trykketype 22 kommer i en trykkeposisjon under brytekanten 18. Som nevnt kan man i vinduet 26 avlese hvilken trykketype 22 som befinenr seg i trykkeposisjon. For oppnåelse av den drivforbindelse mellom trykkebåndene 20 og innstillingshjulene 16 har trykkebåndene 20 tenner 50 på innersiden. Disse tennene har inngrep med utsparinger 52 på innstillingshjulenes ytre omkretsflater. For å oppnå en nøyaktig innretting av tennene 36,38 og 40 i forhold til det innstillingshjul 16 som man ønsker å dreie, er det sørget for en sperremekanisme som sørger for at aksial-forstillingen skjer trinnsvist på en for betjeningspersonen tydligst sporbar måte. På denne måten er man sikret en entydig drivforbindelse med det ønskede innstillingshjul 16. Sperre-mekanismen innbefatter en i ett med hylsene 28 utformet sperre-finger'</>54 som ligger an mot en rad av sperrehakk 56 utformet på innstillingsakselen 42. For hvert av de på hylsene 28 lagrede innstillingshjul 16 forefinnes det et bestemt sperrehakk 56. I den i fig. 1 viste innstilling står innstillingsakselen 42 i inngrep med det lengst til venstre forhåndenværende innstillingshjul 16. Når innstillingsakselen 42 trekkes ut mot høyre, eksempelvis for å tilveiebringe et drivinngrep med det neste innstillingshjul, så må man først overvinne den sperre-kraft som sperrefingeren 54 utøver på innstillingsakselen 42. Sperrefingeren vil da løfte seg ut av sperrehakket og sneppe inn i det neste sperrehakk. Dette skjer nøyaktig på det tids-punkt som innstillingsakselen 42 har fått inngrep med det andre innstillingshjul 16, regnet fra venstre i fig. 1.

Da den slissede hylse 28 benyttes som lagerakse for innstillingshjulene 16 må dens opplagring og plassering i trykkeverket gis særlig oppmerksomhet. Hylsen 28 må for det første ha en mest mulig konstant ytterdiameter for opplagring av innstillingshjulene 16, og må på den annen side også ha en nøyaktig definert innerdiameter, for at innstillingsakselen 42 skal kunne forskyves aksialt uten klemming. Hylsen 28 er til venstre i fig. 1 anbragt i en sirkelsylindrisk utsparing 58.

Da slissene 30, 32, 34 ikke er gjennomgående på denne endesiden av hylsen 28, er det her tilstrekkelig å ha en opplagring av hylsene 28 mot dens ytterside. Ved den andre enden, til høyre i fig. 1, sitter de tre som følge av de gjennomgående slisser 30, 32, 34 dannede hylsesegmenter på et nav 60 som er utformet i husdelen 14. Navet 60 sørger for at hylsen 28 får den nødven-dige stabilitet for opplagring av innstillingshjulene 16, til tross for de gjennmgående slisser. Navet 60 holder slissene utspredt, slik at tennene 36, 38 og 40 kan bevege seg uten klemming i slissene.

Som det går frem av fig. 1 går innstillingsakselen 42 i det umiddelbart til betjeningsknappen 48 tilgrensede avsnitt gjennom en gjennomføring 62 som befinner seg i et konisk deksel 64. Dette deksel har bl.a. til oppgave å sørge for en glatt tildekning av trykkeverkets 10 øvre del. Dekselet har også en ramme 2 7 som omgir vinduet 26. Denne rammen fer forskyvbart opplagret i huset, se fig. 2. Når innstillingsakselen 42 aksialforskyves vil rammen 27 med vinduet 26 bevege seg med, slik at således den i fig. 1 til venstre liggende ende av vinduet alltid vil ligge i planet til det innstillingshjul 16 hvormed innstillingsakselen 42 har inngrep og således kan forstilles. Ved å se på vinduets 26 venstre ende vet således betjeningspersonen alltid hvilket trykkebånd som kan innstilles.

For at betjeningsstasjonen ved dreiingen av innstillingshjulene og den derved foretatte innstilling av trykkebåndene skal kunne gjennomføre de enkelte innstillinger helt til den ønskede trykketype 22 befinner seg nøyaktig i sin trykkeposisjon ved brytekanten 18, er det anordnet nok en sperremekanisme, som letter den nøyaktige innstillingen. Denne sperremekanisme be-står av en skruefjær 66 som er slik anordnet ved omkretsen til innstillingshjulene 16, parallelt med innstillingsakselens lengdeakse, at fjæren delvis trenger inn i utsparingene 52 på innstililingshjulenes omkrets, se fig. 2. For at innstillingshjulene 16 skal kunne dreies selv om skruefjæren 66 griper inn i utsparingene, er skruefjæren 66 lagret mot et elastisk etter-givende polster 68. Når innstillingshjulene 16 dreies kan således skruefjæren 66 unnvike og trykke seg inn i polsteret 68. Betjeningspersonen kjenner under dreiingen av innstillingshjulet først en viss økende motstand, som så avtar når skruefjæren går inn i den neste utsparing 52. Betjeningspersonen kjenner altså tydelige kraft-topper og vet da alltid at en trykketype 22 vil befinne seg i denønskede nøyaktige trykkeposisjon under brytekanten 18 like etter at en kraft-topp er overvunnet.

Som allerede nevnt er det på utsiden av trykkebåndene 20 over et lengdeavsnitt plassert trykketyper 22, mens det i et annet lengdeavsnitt er plassert anvisningstyper 24. Når trykkeverket benyttes blir trykketypene først påført trykksverte, og så bragt til kontakt med det medium som skal forsynes med et trykk. Gjennom vinduet 26 kan man avlese tilsvarende anvisningstyper 24, slik at man altså kan avlese hvilken trykketype som er klar for trykking. Ved bruk av trykkeverket må man unngå at anvisningstypene 24 kommer til en stilling under brytekanten 18 og eventuelt får kontakt med trykkfargemekanismen. En slik sverting av anvisningstypene 24 vil i sterk grad ødelegge les-barheten i vinduet 26. Man må altså sørge for at trykkebåndene 20 aldri kan beveges lengre enn at de til de respektive trykketyper hørende anvisningstyper ikke kommer inn i en trykkeposisjon. For å hindre et fullstendig omløp av trykkebåndene 20 benytter man de på en del av innerflaten til trykkebåndet 20 anbragte tenner 50. Disse tenner tjener til drift av trykkebåndene 20 derved at de har inngrep med utsparinger 52.

i innstillingshjulene 16. Som det går frem av snittet i fig. 2 er det i huset, i området innenfor trykkebåndene 20, utformet et parallelt med trykkebåndene forløpende steg 72. Dette har en slik avstand fra trykkebåndene at tennene 50

kan bevege seg fritt langs steget. Ved brytekanten har imidler-

tid steget 72 en direkte til brytekanten grensende anslagsskulder 74 som er slik utformet at den i bevegelses retningen forreste tann 50 støter mot anslagsskulderen 74 når den kommer frem til området ved brytekanten 18. Anslagsskulderen 74 forhindrer at det område av trykkebåndene 20 som bærer anvisningstyper 24 kommer inn i trykkeposisjon under brytekanten 18. Av fig. 2 går det frem at anvisningstypene 24 befinner seg i det område av trykkbåndet 20 hvor tennene 50

er plassert. Stegets 72 og anslagsskulderen 74 begrenser en bevegelse av trykkbåndet 20 i retning med urviseren i fig. 2, og i fig. 2 er det vist en grensestilling som trykkebåndene 20 inntar. For begrensning av trykkebåndenes 20 bevegelse i den andre retningen, altså i fig. 2 mot urviseren, er det i huset anordnet et andre steg 76 som likeledes like ved

brytekanten 18 har en anslagsskulder 78. Denne anslagsskulder 78 hindrer en bevegelse av trykkebåndene 20 forbi en grensestilling som vil inntreffe når den ved dreiingen mot urviseren forreste tann 50 støter mot denne anslagsskulder 78.

Trykkebåndene 2 0 og de på deres innerflate anordnede tenner er fremstilt av deformerbart materiale og trykkebåndene 2 0 kan derfor ved utøvelse av en viss kraft og eventuelt med deformering av tennene 50 føres forbi de to grensestillinger ved brytekanten, slik at anvisningstypene altså kan bringes til en uønsket stilling hvor de kan svertes med trykksverte. For å unngå en slik uønsket situasjon er betjeningsknappen

48 ikke formsluttende, men bare kraftsluttende forbundet med innstillingsakselen 42. Den kraftsluttende forbindelse opp-står derved at betjeningsknappen 48 er anordnet med presspasning på den ut av huset ragende ende av innstillingsakselen 42, idet presspasningen er dimensjonert slik at det fra betjeningsknappem 48 til innstillingsakselen 42 overførbare dreiemoment vil være tilstrekkelig til å kunne stille inn trykkebåndet 20, men ikke strekker til så snart trykkebåndet har nådd en av grensestillingene. Da vil altså betjenings knappen 48 bevege seg relativt innstillingsakselen 42 og man får den ønskede sluring. Dette skjer når den i innstillings-retningen fremste tann 50 får anlegg mot den ene eller andre anslagsskulder 74,78. Den ønskede presspasning kan enklest realiseres ved at betjeningsknappen 48 fremstilles av et gummi-elastisk materiale, såsom vulkolan, og ved at boringen i knappen for opptak av innstillingsakselen 42 utføres med en innerdiameter som er mindre enn ytterdiameteren til den ut av huset ragende ende av innstillingsakselen 42. Som følge av elastisi-teten i knappmaterialet kan betjeningsknappen 48 uten videre skyves på innstillingsakselen 42 og kan til og med trykkes over på den i fig. 1 viste utvidede akselende 80, slik at man er sikret at knappen ikke faller av. Forbindelsen mellom betjeningsknappen 48 og innstillingsakselen 42 vil virke som en slurekopling som slurer så snart det utøvede motstandsmoment er større enn det mellom knappen og innstillingsakselen over-førbare dreiemoment. En slik situasjon inntrer med stor sikkerhet når trykkebåndet 20 når en av sine grensestillinger.

Dersom det i den i fig. 2 viste grenseposisjon utøves et for stort dreiemoment på innstillingsakselen 42, så kan det forekomme at den forreste tann 50 vipper om anslagsskulderen 74, idet nesen 82 på anslagsskulderen da virker som et dreiepunkt. For at dette skal skje må riktignok trykkebåndet 2 0 kune svinge så langt ut i-området ved anslagsskulderen 74 at tannen 50 kan gli forbi nesen 82. For å hindre dette er høyden til tannen 50 pluss tykkelsen til trykkebåndet 20 dimensjonert slik at disse dimensjoner til sammen er større enn den mulige trykke-båndutbøyning under utnyttelse av trykkebåndets elastisitet i området ved anslagsskulderen. Denne mulige utbøyning er i og for seg meget liten, fordi trykkebåndene for oppnåelse av en god innstillingsnøyaktighet skal ha en så liten egenelastisitet som mulig. Det lar seg imidlertid ikke unngå at trykkebåndene har en viss restelastisitet, slik at man altså må regne med en viss utbøyning. Denne utbøyning vil imidlertid ikke være så stor at trykkebåndet kan gå forbi anslagsskulderen. Ved et tilstrekkelig stramt trykkebånd kan man til og med utelate slurekoplingen mellom betjeningsknappene 80 og innstillingsaksl-en 42, dvs. at betjeningsknappen eventuelt kan være fast forbundet med innstillingsakselen. Bibeholder man slurekoplingen så vil toleranseproblemene ved fremstillingen av betjeningsknappen 48 nær sagt ikke spille noen rolle, fordi grensedreie-momentet kan settes meget høyt som følge av at båndet i seg selv har liten restelastisitet.

Som ytterligere sikkerhet mot en uønsket bevegelse av trykkebåndene er det i hushalvdelen 12 anordnet et steg 84. Steget har en endekant 86 som ligger i en slik avstand fra anslagsskulderen 74 at den mellom kanten og anslagsskulderen dannede spalte vil være mindre enn høyden til tannen 50 pluss tykkelsen til trykkebåndet. Dersom det utøves en så stor innstillings-kraft at tannen 50 forsøker å passere nesen 82 på anslagsskulderen 74, så vil steget 84 med sin kantflate 86 hindre en slik passering, fordi den trange spalten gjør det umulig for tannen 50 å passere. Også dette tiltak bidrar til å redusere toleransekravene i slurekoplingen mellom betjeningskanppen 48 og innstillingsakselen 42. Betjeningsknappen 49 kan sitte så fast på innstillingsakselen 42 at det til en hver tid vil være mulig å foreta normal innstilling av trykkebåndene selv når det skulle være nødvendig å utøve et relativt stort dreiemoment som følge av lengre tids bruk som har medført at inn-retningen er blitt tilsmusset.

Claims (2)

1. Trykkeverk med flere, om en felles akse dreibart lagrede innstillingshjul (16) hvormed i et lengdeområde på yttersiden trykketyper og i et annet lengdeområde på yttersiden anvisningstyper bærende, endeløse trykkebånd (20) har drivforbindelse, idet trykkebåndene (20) er ført om innstillingshjulene (16) og om en i avstand fra disse anordnet brytekant (18) og kan stilles inn ved dreiing av innstillingshjulene (16) , hvorhos trykkebåndene (20) i det andre lengdeområde på innersiden har tenner (50) for inngrep i tilsvarende utsparinger (52) i innstillingshjulene (16), med en med hvert av innstillingshjulene (16) i drivforbindelse bringbar, en betjeningsknapp bærende innstillingsaksel (42) , og med anslagsmidler for begrensning av innstillingshjulenes (16) dreievinkel, hvilke midler innbefatter i bevegelsesbanen til den i trykkebåndenes (20) stillretning foran liggende tann (50) anbragte anslagsskuldre,karakterisert vedat anslagsskulderne (74,78) er anbragt i umiddelbar tilslutning til brytekanten (18) , og ved at høyden til i det minste den i hver stillretning av trykkebåndet (20) forreste tann (50) er større enn den på grunn av trykkebåndets (20) elastisitet i området ved anslagsskulderne (74,78) mulige trykkebåndutbøyning.

2. Trykkeverk ifølge krav 1,karakterisertved at det i det minste i området ved en anslagsskulder (74) og i tilordning til trykkebåndenes yttersider er anordnet et steg (84) som har en avstand fra anslagsskulderen (74) som er mindre enn høyden til i det minste den i hver stillinnretning av trykkebåndet (20) forreste tann (50) pluss trykkebåndtykkelsen.