NO177655B

NO177655B - Ytre adapter-kretskort for en av to diskrete buss-arkitekturer i et datamaskinsystem

Info

Publication number: NO177655B
Application number: NO900949A
Authority: NO
Inventors: Derek Scott Olsen; Richard Dean Cavaness; Gail Richard Snyder
Original assignee: Digital Communications Ass
Priority date: 1989-04-14
Filing date: 1990-02-28
Publication date: 1995-07-17
Also published as: CA1327410C; NO900949D0; EP0392114B1; DE68922095D1; ATE120868T1; DK59490A; HK147795A; US5162675A; DE68922095T2; EP0392114A1; AU5319290A; NO177655C; NO900949L; US5287460A; DK59490D0; AU631416B2; JPH0327464A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører ytre adapterkretskort av den type som passer inn i ekspansjonsslisser i forbindelse med personlige datamaskiner, og vedrører mer spesielt et ytre terminalemulator adapter-kort som muliggjør drift med en av to diskrete buss-arkitekturer for datamaskiner.

Eiere og operatører av personlige datamaskiner må jevnlig imøtese det faktum at endringer i datamaskinteknologien beveger seg utover den teknologi som er innebygget i en spesiell maskin som de har investert i. Etterhvert som datamaskin-fabrikanter kommer frem til nye generasjoner av utstyr, endrer de ofte til en ny bussarkitektur. Et eksempel er International Business Machines Corporation (IBM) overgang til mikrokanal-arkitektur (Micro Channel Architecture - MCA) for bruk i IBM PS/2 personlige datamaskiner, for å erstatte den svært populære personlige datamaskin-arkitektur (Personal Computer Architecture - PCA) som tidligere ble brukt i IBM PC, PC ZXT og PC AT-datamaskiner. Tilpasningskretser for ytre anordninger utført på adapterkort forsynt med kantkontakter som er kompatible med PCA-systemet, kan ikke brukes med MCA-systemet og omvendt.

En bruker som tenker på å oppgradere til en ny generasjon datamaskin-teknologi som anvender en annen bussarkitektur, må derfor ikke bare erstatte sentralenheten, men alle grensesnitt-adaptere for ytre anordninger som er kjøpt for bruk i forbindelse med den tidligere maskin. Dette kan innbefatte terminalemulatorer for kommunisering med hoved-datamaskiner, modemer, lager-utvidelseskort, grafikk-adaptere, skriver-grensesnittkretser og lignende. Hvis for eksempel et selskap bestemmer seg for å tilveiebringe terminalemulerings-evne for en stor gruppe personlige datamaskiner for å sette dem i stand til å kommunisere med selskapets hoved-datamaskin, er det vanligvis nødvendig å kjøpe inn et adapterkort for hver av de personlige datamaskinene. Hvis imidlertid selskapet også tenker på å oppgradere de personlige datamaskinene til maskiner med en annen, kanskje mer utviklet bussarkitektur, står det overfor et dilemma. Hvis den nødvendige kapasitet kjøpes umiddelbart, kan den måtte kjøpes igjen i form av nye adapterkort som er kompatible med den nye bussarkitektur. Hvis selskapet utsetter oppgradering til den nye bussarkitektur, vil det ofre den ønskede terminalemulerings-mulighet under den mellomliggende periode.

Et annet aspekt ved de vanskeligheter som brukere og eiere av personlige datamaskiner står overfor, er den løpende konkurranse mellom MCA-bussen for personlige datamaskiner og den utvidede industristandard-arkitektur (Extended Industry Standard Architecture - EISA) buss for personlige datamaskiner. Visse leverandører av "kloner" av den populære IBM PCA-bussarkitektur har nylig begynt på en ny kurs for å fremme den 32 bits EISA-bussen som et alternativ til MCA-bussen. EISA-bussen blir markedsført i det minste delvis for å utsette foreldelsen av de gamle 8 bits PC-bussadapterkort og de 16 bits PC/AT-adapterkort, samt for å tilveiebringe en oppgraderingsvei til en 32 bits arkitektur som er kompatibel med i det minste noen eksisterende grensesnitt-adaptere. Mange datamaskin-installasjoner vil uunngåelig ende opp med en blanding av MCA-maskiner, PCA-maskiner, EISA-maskiner og kanskje også andre arkitekturer for personlige datamaskiner, slik som NuBus-arkitekturen. Oppdelingen av bussarkitekturer har skapt et behov for grensesnitt-adapterkort for personlige datamaskiner som øker fleksibiliteten når det gjelder å flytte kortene fra datamaskin til datamaskin for oppgradering, erstatning og lignende.

Et beslektet problem som eiere av datamaskiner står overfor, er vedlikehold og kontroll av datamaskintilbehør. Behovet for å tilveiebringe en forkjellig ytre adapter for hver forskjellig type personlig datamaskin som brukes, selv om de grunnleggende funksjoner for de ytre adaptere kan være den samme, gjør oppgavene med å velge, anskaffe, lagre, vedlikeholde og erstatte et stor antall forskjellige ytre adaptere unødvendig komplisert. Det ville være mer effektivt hvis en eneste ytre adapter-funksjon kunne være operativ i mer enn en datamaskin-bussarkitektur.

Følgelig er det et behov på datamaskin-området for et adapterkort som er kompatibelt med og kan plugges inn i mer

enn en type datamaskin-bussarkitektur.

Fra IBM Technical Disclosure Bulletin, vol. 31, nr. 5, oktober 1988, sidene 131-132, Armonk, New York, USA, "Adapter card for personal computer", er kjent bruk av adapterkort for tilknytning til en av to diskrete buss-arkitekturer i et datamaskinsystem. Heri inngår bruk av et hovedadapterkort, videre en første kontaktanordning i forbindelse med hoved-adapterkortet for forbindelse med en første type buss-arkitektur, og en andre kontaktanordning i forbindelse med hovedadapterkortet for forbindelse med en andre type buss-arkitektur, slik at adapterkortet kan brukes med en av de to buss-arkitekturene. Nokså tilsvarende teknikk er også kjent fra US patent 3,993,936, som beskriver et trykt kretskort med en rekke elektriske tunger eller striper som går inn i en av en rekke mottakskontakter plassert langs et bakpanel. Det trykte kretskortet innbefatter videre stifter for forbindelse til tilsvarende kabelkontakter for å etablere ytterligere forbindelser mellom trykte kretskort forbundet med mottaks-kontaktene.

Fra Computer Design, vol. 23, nr. 2, februar 1984, sidene 231-236, Winchester, Massachusetts, USA, "Establishing the micro-to-mainframe connection" av D. Erlin, er kjent et adapterkort med en ytre kontaktanordning for å muliggjøre tilknytning mellom adapterkortet og en ytre anordning som befinner seg i en avstand fra kortet. Her opprettes en forbindelse mellom en mikrodatamaskin og en hoved-datamaskin.

De kjente anordningene er imidlertid noe uhensiktsmessige i bruk ved at de mangler muligheter for hurtig omstilling for å oppnå kompatibilitet med forskjellige buss-kontaktanordninger på en hurtig og enkel måte.

Foreliggende oppfinnelse løser de ovennevnte og andre problemer på området som er diskutert ovenfor, ved å tilveiebringe et adapterkort som kan omstilles enkelt mellom to diskrete bussarkitekturer for datamaskiner. Det foretrukne adapterkort er operativt i minst to forskjellige bussarkitektur-omgivelser for datamaskiner: IBM PC/AT-omgivelsen som nå vanligvis refereres til som den personlige datamaskin-arkitektur (PCA)-omgivelsen, og PS2-omgivelsen som nå vanligvis refereres til som mikro-kanalarkitekturen (MCA).

Oppfinnelsen defineres nøyaktig i det vedføyde patentkrav 1, og spesielle utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de dertil knyttede uselvstendige patentkravene 2-15.

Et adapterkort som realiserer foreliggende oppfinnelse, omfatter to forskjellige busskontakt-anordninger, som hver er tilordnet en av de to arkitekturene, PCA og MCA, og en krets-anordning for tilpasning mellom de to forskjellige buss-arkitekturene og en ytre funksjon. Den beskrevne ytre funksjon er en terminalemulator-funksjon. Terminalemulator-funksjonene som er tilgjengelige for personlige datamaskin-applikasjoner eller drivere (for eksempel IRMA, PJ, IBM og lignende emulatordrivere) omfatter både maskinvare-ressurser slik som inngangs/utgangs-porter og en skjerm RAM, samt mikrokodede tjenester tilveiebragt av en mikroprosessor som er utpekt for 3270 protokollhåndterings-funksjoner.

Selv om adapterkortet i den foretrukne utførelsesform omfatter en terminalemulator, kan andre typer ytre funksjoner implementeres. Følgelig er foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til en terminalemulator, og vil også være nyttig for ytre funksjoner slik som lagerutvidelses-kort, datainnhentings-kretser, grafikkadaptere, modemer osv.

Den foretrukne utførelsesform er en emuleringsadapter av 3270-typen som forsyner en IBM PC eller kompatibel personlig datamaskin eller en IBM PS/2-modell av en personlig datamaskin med et grensesnitt til IBM 3270 styreenheter, for derved å tillate personlige datamaskiner å emulere IBM 3278 og 3279 skjermstasjoner, eller en IBM 3287 skriver. Som fagfolk på området vil forstå, vil kretsen i 3278/3279-emuleringsmodusen for en hoved-datamaskin synes å være en 3278 eller en 3279-skj ermstasj on.

For å motta kommunikasjoner fra en hoved-styreenhet eller gruppe-styreenhet omfatter den foretrukne utførelsesform ytre kommunikasjonskontakter for elektrisk tilkopling og kommunikasjon med fjerntliggende innretninger. Den foretrukne ytre kontaktanordning er tilveiebragt på en fjernbar, dobbelt posisjons kontaktkort-anordning som kan beveges mellom en første posisjon med hensyn til adapterkortet og en annen posisjon med hensyn til kortet. Adapterkortet kan således brukes med hver av bussarkitekturene og det ytre kontaktkortet, og dets tilhørende kommunikasjonskontakter kan posisjoneres for å være kompatible med den spesielle bussarkitektur som kortet er forbundet med, mens det fremdeles opprettholdes fysisk innretting med åpninger i datamaskinhusets eller kabinettets bakre panel.

Man vil forstå at den foretrukne buss-kontaktanordning omfatter elektriske kantkontakter som er kompatible med utvidelsesslisser for de respektive bussarkitekturer. I den foretrukne utførelsesform som beskrives nedenfor, kan den ytre kommunikasjons-kontaktanordning være en koaksial kontaktanordning av BNC-typen, en stor RJ-11 kontaktanordning, eller begge.

Mer spesielt beskrevet tilveiebringer oppfinnelsen et adapterkort for en datamaskin som omfatter et hovedkrets-kort, og en ytre kommunikasjons-kontaktanordning for å gjøre det mulig å forbinde kortet med en anordning som ikke befinner seg på kortet, idet kontaktanordningen er montert på en fjernbar seksjon av hovedkrets-kortet. Den fjernbare seksjonen blir mottatt i en av to orienteringer av hovedkortet, slik at den ytre kontaktanordning kan anbringes i en av to orienteringer. I den foretrukne utførelsesform er den fjernbare seksjon glidbart opptatt i et område som er skåret ut av hovedkortet. Den fjernbare seksjonen omfatter fortrinnsvis to kontaktanordninger, av hvilke en vil være posisjonert for inngrep med en tilsvarende kontaktanordning på hovedkortet i en av de to orienteringene av den fjernbare seksjonen.

Man vil således se at en bruker av en datamaskin som tenker på en fremtidig oppgradering til en ny datamaskin med en annen bussarkitektur, kan kjøpe et nødvendig adapterkort som innbefatter foreliggende oppfinnelse og har kompatibilitet med både den gamle og den nye bussarkitekturen. Brukeren vil derfor ikke måtte erstatte flere kostbare adapterkort ved gradering av det underliggende system, og kan bare omkonfigurere adapterkortet for den nye arkitekturen når den nye datamaskinen erverves.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret ytre funksjonsadapter-krets for bruk med en rekke forskjellige bussarkitekturer for datamaskiner, som gjør økonomisk bruk av kretskomponenter og kretskort ved å konsolidere buss-grensesnittsfunksjoner som er felles for begge bussarkitekturer, og som oppviser den samme konfigurasjon og orientering av ytre kontaktanordninger i forbindelse med kortet.

Andre formål, trekk og fordeler vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse av den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen, tatt i forbindelse med tegningene, hvor: Fig. 1 er en skjematisk perspektivskisse av en IBM PC/AT personlig datamaskin og en IBM PS/2 modell 50 personlig datamaskin som viser fjerningen av et adapterkort konstruert i samsvar med foreliggende oppfinnelse fra en av datamskinene og omkonfigurering for bruk i den andre datamaskinen. Fig. 2 er et sideriss av komponentsiden til et adapterkort som utgjør oppfinnelsen, sammensatt for bruk med en datamaskin med MCA-bussarkitektur uten kortholder, holdeanordning og bakplate. Fig. 3 er et detaljert sideriss av et fjernbart og på nytt anbringbart ytre kommunikasjons-kontaktkort som utgjør en del av den foretrukne utførelsesform som er vist på fig. 2. Fig. 4 er en utspilt skisse av det fjernbare kontaktkort som er vist på fig. 3. Fig. 5 er et vertikalt tverrsnitt tatt langs linjene 5-5 på fig. 2. Fig. 6 er et sideriss av en holder som opptar det fjernbare kontaktkort på fig. 3.

Fig. 7 er et enderiss av holderen på fig. 7.

Fig. 8 er et enderiss av den fjernbare kontaktkort-sammenstilling. Fig. 9 er utspilt perspektivskisse av hovedkrets-kortet, den fjernbare sammenstilling og maskinvaren som brukes til

tilpasning av adapterkortet med en MCA-bussarkitektur.

Fig. 10 er en utspilt perspektivskisse av hovedkrets-kortet, den fjernbare kontaktkort-sammenstilling og maskinvare som brukes for tilpasning av adapter-kortet med en PCA-buss-arkitektur. Fig. 11 er et skjematisk diagram over kretsen for det fjernbare kontaktkort som forbinder de ytre kommunikasjonskontakter med hovedkrets-kortet. Fig. 12 er et skjematisk blokkskjerna over den foretrukne utførelsesform av en grensesnittkrets for en datamaskin med to busser som er anordnet på hovedkrets-kortet for tilpasning av adapteren til en flerhet av forskjellige bussarkitekturer av datamaskiner. Fig. 13 er et mer detaljert blokkskjerna over port-sammenstillingen for datamaskinens grensesnittkrets som er anvendt i grensesnittkretsen for datamaskinens buss som er vist på fig. 12. Fig. 14 er et mer detaljert blokkskjerna over stor JR-sentralenheten som anvendes i grensesnittkretsen for datamaskin-bussen som vist på fig. 12 for å bevirke 3270 kommunikasj on.

Det vises nå til tegningene hvor like henvisningstall henviser til like deler på de forskjellige skisser, idet fig.

1 viser en IBM PC/AT personlig datamaskin 6 med den foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, et adapterkort 10 for to buss-arkitekturer for personlige datamaskiner for bruk i en slik datamaskinarkitektur, som er fjernet fra denne. Adapterkortet 10 er omkonfigurert for bruk i en IBM PS/2 modell 50 personlig datamaskin 8 ved fjerning av tommelskruer ill, 112, fjerning av en PCA-bakplate 118, fjerning av en fjernbar kontaktkort-sammenstilling 20, dreiing av kortet 10 over i retning av pilene 9 slik at MCA-kantkontaktene 14 er anordnet nedadrettet og PCA-kantkontaktene 16 er anbrakt oppadrettet, gjeninnsetting av den fjernbare kontaktkort-sammenstillingen 20, festing av MCA-kortholderen 114 og kortholde-anordningen 115, festing av en MCA-bakplate 110 til tommelskruene 111, 112 og innføring av det omkonfigurerte

kortet 10 i datamaskinen 8.

Fig. 2 viser et oppriss av grensesnitt-adapterkortet 10 for datamaskinen med to busser, som omfatter foreliggende oppfinnelse, konfigurert for en MCA-datamaskin bussarkitektur. Hoved-adapterkortet 10 omfatter en komponentside 11, vist på fig. 2, og en loddeside 12 (fig. 2). Kortet 10 har en langsgående symmetriakse representert med en stiplet linje 13. Langs bunnkanten av kortet sett på fig. 2, omfatter kortet 10 en rekke MCA-kantkontakter 14 som er anordnet for å bli plugget inn i en utvidelsessliss i en datamaskin som bruker MCA-bussarkitektur. Et sett med PCA-kantkontakter 16 for en PCA-utvidelsessliss er anbragt langs toppen av kortet 10, hovedsakelig overfor MCA-kantkontaktene.

Den foretrukne utførelsesform av en to-buss grensesnitt-adapter 10 som er beskrevet her, virker til å konfigurere en personlig datamaskin i hvilken adapteren er plugget inn i en terminalemulator for en hoveddatamaskin, selv om andre grensesnitt-funksjoner for datamaskiner vil fremgå for fagfolk på området. Følgelig er kretsen 30 anordnet på kortet 10 for å utføre den ytre terminalemulator-funksjon. Selv om adapterkort-kretsen 3 0 i den foretrukne utførelsesform omfatter en terminalemulator, vil man forstå at andre typer ytre funksjoner kan implementeres. Således kan kretsen 30 være en lager-utvidelseskrets, en driver/adapter for en skjerm med fargegrafikk, en data-innhentingskrets, et modem, en styreenhet for en platedrivenhet eller bånddrivenhet, eller en hvilken som helst av et antall andre ytre funksjoner for datamaskiner.

Den beskrevne utførelsesform er en emuleringsadapter av typen 3270 som tilveiebringer en IBM PC/AT eller en kompatibel personlig datamaskin eller en IBM PS/2 MCA eller en personlig datamaskin av kompatibel modell med et grensesnitt til styreenheter for IBM 3270, for derved å tillate de personlige datamaskinene å emulere IBM 3278 og 3279 skjermstasjoner, eller en IBM 3287 skriver. Kommunikasjonsleddet etableres over en konvensjonell koaksialkabel av IBM kategori A ved avstander opp til ca. 1.600 m ved å benytte en ytre kommunikasjons-kontaktanordning 24, eller en konvensjonell, snodd parkabel av IBM type 3 ved avstander opp til ca. 300 m ved å benytte en ytre kommunikasjons-kontaktanordning 25. For ytterligere informasjon om 3270 protokollene vises til IBM-dokumentene med tittel "IBM 3270 Connecting Technical Reference", IBM-dokument nr. GA-0339-0 eller "IBM 3174/3274 Control Unit to Device Product Attachment Information (PAI)11 datert oktober 1986.

Den foretrukne adapterkretsen omfatter på kortet en spesialisert prosessor med betegnelsen JR CPU (beskrevet nedenfor i forbindelse med den foretrukne krets 30) for å administrere 3270 kommunikasjonsfunksjonene, som derved avlaster den personlige vertsdatamaskinen fra behandlingsbehovet av kommunikasjonsprotokollen i sann tid. Den mottar og utfører kommandoer fra både en styreenhet av 3270-typen og fra den personlige datamaskinen. Den hjelper følgelig den personlige datamaskinen til å etablere en 3270 hovedmaskin-sesjon ved hjelp av gruppe-styreenheter slik som IBM type 3274, 3276 og 3174 styreenheter, og IBM 4321, 4331, 4361 og 4071 systemer.

I foreliggende oppfinnelse er forskjellige terminal-emulator-modi implementert med programmering i JR CPU. Operasjon i en valgt modus tilveiebringer hva som er kjent som et "programmeringsgrensesnitt", det vil si et forutbestemt sett med parametre, kommandoer og registere som er nødvendig for en programvare-drivkrets i verts-datamaskinen for å tillate programvare-drivkretsene å utføre operasjoner i en spesiell emulatormodus. De tilhørende programmerings-grensesnitt som er operative med foreliggende oppfinnelse, benytter ressurser som er tilveiebragt på det foretrukne adapterkortet 10.

Flere forskjellige programmerings-grensesnitt eller modi for terminalemulering etter industristandard kan implementeres med den foretrukne utførelsesform for å tillate bruk av den for tiden populære mikro-til-hovedmaskin programvare. Slike grensesnitt omfatter de kjente IRMA, PJ og IBM Advanced Adapter grensesnitt. For ytterligere informasjon om disse programmerings-grensesnittene, se IBM-dokumentet med tittel "Technical Reference for the Advanced Adapter", IBM-dokument nr. GA23-0302-1. Se også et dokument fra Digital Communications Associates, Inc., med tittel DCA IRMA 2 Technical Reference Guide, dokument nr. 40-97920-000, utgitt av herværende søker.

Ettersom disse typer terminalemulerings-modi vil være kjent for fagfolk på området, vil noen ytterligere diskusjon av disse ikke bli gitt her, bortsett fra at den beskrevne adapter er programmert for å implementere slike terminalemulerings-grensesnitt til en hovedmaskin.

Som diskutert ovenfor kan det foretrukne kretskortet 10 operere i minst to forskjellige ytre omgivelser for datamaskin-bussarkitektur: IBM PC/AT som nå vanligvis refereres til som den personlige datamaskin-arkitektur (the Personal Computer Archtecture - PCA)-omgivelsen, og PS/2-omgivelsen som nå vanligvis refereres til som mikrokanal-arkitekturen (Micro Channel Architecture - MCA). Terminalemulator-funksjonene som er tilgjengelige for personlig datamaskin-applikasjoner eller drivkretser (for eksempel IRMA, PJ, IBM Advanced Adapter og lignende) omfatter både maskinvare-ressurser slik som inngangs/utgangs-porter og et skjerm-eller "multiport"-RAM samt mikrokodede tjenester levert av den spesialiserte JR mikroprosessor.

Som fagfolk på området vil forstå synes kretsen i 3278/3279-emuleringsmodusen for en hoved-datamaskin å være en 3278 eller 3279 skjermstasjon. Kretsen dekoder og utfører kommandoer fra en styreenhet eller en gruppe-styreenehet for å forårsake oppdatering av et skjermbuffer anbragt på kortet og for å behandle tastaturslag. Foretrukne adapterkort omfatter nok lagerplass for skjermbuffere til å romme IBM 327X skjerm-modellene 2 til 5, og til å understøtte IBM Extended Attribute Buffer (EAB) for hver modell. Programvare som utføres på den personlige datamaskinen, stimulerer adapterkort-kretsen 30 til å overføre en kopi av skjermbufferet til den personlige datamaskinens videokort når skjerm-oppdateringer skjer. Tastaturslag fra den personlige datamaskinens tastatur blir overlatt til adapterkretsen, og adapteren 10 sender den til styreenheten i den korrekte protokoll.

En annen operasjonsmodus er 3287-itiodusen. I denne modus synes den foretrukne kretsen som beskrives her, å være en 3287-skriver for en styreenhet. Adapterkretsen dekoder og utfører kommandoer fra styreenheten som likeledes oppdaterer skjerm- eller skriver-bufferet og gir skriverstatus. Skjermbufferet blir brukt av kretsen til å bufferlagre skriverdata og en styreblokk. Programvare-utførelse på den personlige datamaskin flytter en kopi av de bufferlagrede skriverdata til en skriver som er forbundet med den personlige datamaskin og kvitterer for skriver-utførelse eller en skrivefeil.

Nok en annen operasjonsmodus som er mulig med den beskrevne utførelsesform, er kjent som DFT-modusen, hvor adapterkretsen synes å være en port til en intelligent arbeis-stasjon. Adapterkretsen dekoder og utfører kommandoer fra en styreenhet og oppdaterer et skjermbuffer. Skjerbufferet blir brukt til å bufferlagre en 3270 datastrøm-kommado og kom-munikas jons-status. Disse kommandoene kan adresseres til en flerhet logiske fremvisningsanordninger eller skjermer og en skriver. Slike intelligente arbeidsstasjoner er i stand til å behandle 3270 datastrømmer, administrere formaterte fremvisningsskjermer og håndtere lokal tastatur-behandling.

Disse og andre operasjonsmodi kan forstås av fagfolk på området etter den diskusjon som følger.

Det refereres fremdeles til fig. 2 hvor en ytre kom-munikas jons-kontaktanordning for å kommunisere med en gruppe-styrekrets (slik som en IBM 3274, 3276 eller 3174 styreenhet) eller en annen styreenhet, omfatter en fjernbar kontaktkort-anordning 20 som er innpasset i hovedadapter-kortet 10 ved den bakre ende av kortet (den høyre side av kortet 10 på fig. 2). Den fjernbare kontaktkort-anordningen 20 kan være forbundet med kortet 10 i en av to orienteringer, som forklart detaljert nedenfor. Kontaktkort-anordningen 2 0 som er utført som en terminalemulerings-adapterkrets, bærer to ytre kontakt-anordninger i den foretrukne utførelsesform, en koaksial-kontaktanordning 24 og en RJ11 kontaktanordning 25 som er tilgjengelige fra datamaskinens bakre panel når kortet 10 er installert i en ekspansjonssliss. Kontaktkort-anordningen 20 omfatter også et par hullkontakt-anordninger med flere ben 27 og 28 (si fig. 4) hvor en av dem er anordnet for å motta bena fra en tilsvarende hannkontaktanordning 29 anbrakt på hovedkortet 10 når kontaktkort-anordningen 20 er installert i hovedkortet 10.

Behandling av kommunikasjoner mellom gruppe-styreenheten og en annen styreenhet og den personlige datamaskin i hvilken den foretrukne adapter 10 er innplugget, omfattende protokoll-dekoding og koding, opprettholdelse av skjermlager osv. blir bevirket gjennom kretsen 30 som beskrevet senere.

Som vist på fig. 3 og 4, omfatter den fjernbare kontaktkort-anordningen 20 en fjernbar trykkretskort-seksjon 35 og en holder 60 som understøtter det fjernbare kortet 35 og gjør det mulig å sette dette kortet inn i eller fjerne det fra den installerte stilling i hovedkortet 10. Kortet 35 har en komponentside 36 og en loddeside 37. De ytre kommunikasjons-kontaktanordningene 24 og 25 som er nevnt ovenfor, er anbragt langs den bakre kant av kortet 35 slik at hunndelen av koaksial/BNC kontaktanordningen 24 strekker seg utover kanten av hovedkortet når den fjernbare kontaktkort-anordningen 20 er installert som vist på fig. 2 og 3. RJll-kontaktanordningen 25 er en hunnkontakt anbrakt for å strekke seg ut over den bakre kant av hovedkortet 10. Terminal-kontaktene 27 og 28, som er hunnkontakter, er anbrakt ved den bakre kant av det fjernbare kortet 35 med kontaktanordningen 27 på komponentsiden 3 6 og kontaktanordningen 28 på loddesiden 37. Kontaktanordningene 27, 28 er identiske, slik at begge kan passe sammen med hannkontaktanordningen 29, avhengig av orienteringen av kontaktkort-anordningen 20. Når den fjernbare kontaktkort-anordningen 20 blir endret mellom sine to mulige orienteringer, er den spesielle av hunnkontaktanordningene 27 og 28 som er på komponentsiden 11 av hovedkortet, anbrakt direkte overfor hannkontaktanordningen 29.

Det fjernbare kortet 35 oppfatter også en krets 38 for å forbinde den ytre BNC-kontaktanordningen 24 og den ytre RJ11-kontaktanordningen 25 til de to separate fem bens kontaktanordningene 27 og 28, som vist på fig. 11, og så til en analog grensesnitt-krets 40 på adapteren 10. Den analoge grensesnitt-kretsen 40 omfatter en konvensjonell krets kjent for bruk i 3270-kommunikasjoner, og vil ikke bli ytterligere beskrevet her. Kretsen 38 omfatter en parallell forbindelse mellom de aktive eller signalbærende terminaléne til RJ11-kontaktanordningen 25 og BNC-kontaktanordningen 24. De aktive eller signalbærende terminaler er tilveiebrakt som ben 27-1 og 28-1, signal retur blir tilveiebrakt på ben 27-2, 28-2, 27-3, 28-3, 27-5, 28-5, mens DC-jord blir tilveiebrakt på ben 27-4, 28- 4. Disse bena passer sammen med respektive ben 29-1, 29-2, 29- 3, 29-4 og 29-5 i hannkontaktanordningen 29. En absorberingskrets CRl for transiente spenninger, slik som General Instruments 1N6267 og filterkondensatorer Cl, c2 sørger for støyfiltrering mellom DC jord og chassis/ramme-jord på kjent måte.

Innkommende kommunikasjonssignaler blir levert til kontaktanordningene 24, 25, koplet gjennom kondensator C5 og bragt til en pulsomformer Tl i den analoge grensesnitt-kretsen 40, som fører differansen mellom de to signallinjene gjennom en spenningskomparator (ikke vist) for omforming til TTL-nivåer. Utgående kommunikasjonssignaler blir levert til en separat vikling på Tl, ført gjennom kondensator C5 og levert til kontaktanordningene 24, 25 og den ytre kabel. Dekoding av mottatte data blir utført ved hjelp av indre mottakerlogikk i JRR CPU 122, beskrevet i forbindelse med fig. 12. Koding av de utsendte data blir utført av senderlogikk som også befinner seg i JR CPU 122. En ledning J2 sørger for forbindelse av avslutningsmotstandene R35 eller R3 6 mellom klemmene på pulstransformatoren Tl, avhengig av om RJ11- eller BNC-forbindelsen blir brukt, for impedanstilpasning av transformatorkretsen til behovene til de tilkoplede kom-munikas j onslinjer.

Det vises nå til fig. 3 og 4 hvor man vil se at et par hakk 57 og 58 er dannet i henholdsvis topp- og bunn-kantene på det fjernbare kortet 35 i kontaktkort-anordningen 20, nær forkanten av dette. Disse hakkene bidrar til å posisjonere kortet 35 i forhold til holderen 60 som er vist på fig. 3-8. Holderen 60 er fortrinnsvis støpt av et eneste stykke av ikke-ledende plastmateriale som kan være en av flere passende typer kjent for fagfolk på området. En plan bunn 62 er dannet med et par skråstilte vegger 63 og 64 som strekker seg ut fra planet til bunnen 62 langs motstående kanter av denne. De skråstilte veggene 63 og 64 ender i et par avsatser, henholdsvis 65 og 66. Som vist på fig. 5 og 8 hviler det fjernbare kortet 35 på avsatsene 65 og 66 i avstand fra bunnen 62, idet hunnkontaktanordningen 28 med fem ben strekker seg inn i rommet mellom bunnen 62 og kortet 35.

Et par U-formede spor 70 og 71 er anordnet i holderen 60 som strekker seg i nærheten av avsatsene 65 og 66. Sporene åpner seg bort fra midten av holderen 60 i planet til kortet 35, og er akkurat brede nok til glidende å motta hovedkortet 10, på den måte som er beskrevet nedenfor. Et par utskjæringer 68 og 69 er tilveiebragt til de skråstilte veggene 63 og 64 og bunnen 62 for å tillate bevegelse av fjærende låseknaster 74 og 75 som strekker seg over avsatsene 65 og 66. Som best vist på fig. 5 danner disse låseknastene 74, 75 en skrånende overflate og kan tvinges utover under montering av det fjernbare kortet 35, hvorved de fjærer tilbake over de øvre og nedre kantene av kortet 35 for å holde det på plass.

Holderen 60 definerer også en transversal bærevegg 77 som strekker seg mellom de skråstilte veggene 63 og 64 mellom utskjæringene 68 og 69 og forkanten av holderen 60. Bæreveggen stiger opp fra bunnen 62 til en høyde jevnt med høyden på avsatsene 65 og 66, og hjelper til både å gi stivhet til holderen 60 og å forhindre kortet 35 fra å bøye seg mot bunnen. 62.

Nær forkanten av holderen 60 strekker et par låseknaster 80 og 81 seg utover fra holderen ved nivået til avsatsene 65 og 66 til en posisjon utenfor sporene 70 og 71. Knastene 80 og

81 bærer tapper 82 og 83, respektive, som rager litt inn i planet til hovedkortet 10 som vist på fig. 5, for å bli fanget opp i åpninger i hovedkortet som beskrevet nedenfor, og holde kontaktkort-anordningen 20 på plass. Tykkelsen av knastene 80 og 81 og den ettergivende beskaffenheten til plastmaterialet, bør være slik at knastene kan bøye seg med minst høyden av tappene 82 og 83.

Ved de to bakre hjørner av holderen 60 strekker et par stendere 85 og 86 seg rettvinklet bort fra bunnen 62 på den konkave side av holderen 60. Et par flenser 87 og 88 strekker seg innover langs de indre kanter av stenderne 85 og 86. Flensene 87 og 88 er formet og atskilt for inngrepsmessig å motta hakkene 57 og 58 i det fjernbare kortet 35. Stenderne 35 og 36 definerer også utskjæringsslisser 90 og 91 anbrakt for innretting med huller i en standard bakplate som beskrevet nedenfor.

Et par ledende U-formede jordklemmer 95 og 96 er montert på de utragende ender av stenderne 85 og 86. Klemmene 95 og 96 avgrenser åpninger 97 og 98 som er innrettet med slissene 90 og 91 på holderen 60 og mottar vanlige tommelskruer med gjenger som beskrevet nedenfor. Klemmene 95 og 96 omfatter forlengelser 100 og 101 som ligger rundt flensene 87 og 88 på stenderne 85 og 86, og avgrenser bensett 102 og 103 som er loddet eller presspasset til det fjernbare kortet 35, som vist på fig. 4.

For å montere den fjernbare kontaktkort-anordningen 20, trenger man de delene som er vist på fig. 4, nemlig den fjernbare kortseksjonen 35, holderen 60 og jordklemmene 95 og 96. Klemmene 95 og 96 kan innledningsvis loddes eller presspasses til kortet 35 etter anbringelse av bensettene 102 og 103 i passende åpninger i det trykte kretskortet 35. Så blir kortet 35 og holderen 60 ført sammen inntil hakkene 57 og 58 er i inngrep med flensene 87 og 88. Kortet 35 glir langs flensene 87 og 88 inntil det møter de skrånende overflatene til de fjærende låseknastene 74 og 75. Trykk utøves på kortet 35 for å få dets kanter til å bevege låseknastene utover, for å tillate kortet 35 å bevege seg forbi låseknastene inntil det hviler mot avsatsene 65 og 66, hvoretter låseknastene fjærer tilbake over kortet 35 og holder det fast mot avsatsene og bæreveggen 77. Sideveis bevegelse av kortet 35 blir begrenset ved hjelp av flensene 87 og 88 og av innerveggene til sporene 70 og 71 som strekker seg over nivået til avsatsene 65 og 66. Etterhvert som kortet beveger seg mot avsatsene, glir de U-formede klemmene 95 og 96 over stenderne 85 og 86, og når kortet 35 er helt innstallert, er åpningene 97 og 98 innrettet med utskjæringene 90 og 91 i stenderne.

Det vises nå til fig. 9 hvor hoved-adapterkortet 10 definerer en hovedsakelig kvadratisk utskjæring 105 formet for å motta den fjernbare kontaktkort-anordningen 20. Utskjæringen 105 er sentrert på symmetriaksen 13 (fig. 2) og åpner seg mot baksiden av hovedkortet 10. Hull 106 og 107 er dannet i hovedkortet ved siden av utskjæringen 105 for å motta tappene 82 og 83 på låseknastene 80 og 81 i holderen 60.

Den fjernbare kontaktkort-anordningen 20 kan sammen-stilles med hovedkortet 10 på en av to måter, vist på fig. 9 og 10. For å innstallere det fjernbare kontaktkortet for drift med en MCA-arkitektur, blir sporene 70 og 71 innrettet med topp- og bunn-kantene av utskjæringen 105, med komponentsiden 3 6 av det fjernbare kortet 35 vendende i samme retning som komponentsiden 11 av hovedkortet 10. Sporene 70 og 72 blir så glidende ført på hovedkortet. Når tappene 82 og 83 kommer i inngrep med den bakre kant av hovedkortet 10, bøyer knastene 80 og 81 seg for å tillate å gli over overflaten av kortets 10 loddeside. Den fjernbare anordningen blir beveget inn i hovedkortet 10 inntil bena til hannkontakten 29 rager inn i soklene til hunnkontaktanordningen 27, og tappene 82 og 82 entrer hullene 106 og 107. Den ferdig installerte MCA-konfigurasjonen er vist på fig. 2, 3 og 9.

For å installere adapterkortet 10 for en MCA-konfigurasjon i en datamaskin, blir MCA-kortholderen 114 og kortholde-anordningen 115 smekket på kortet 10. En MCA-bakplate 110 blir festet til kortet ved å innrette hullene i bakplaten med åpningene 97 og 98 i jordklammene 95 og 96. Bakplaten 110 blir hentet ved å gjenge et par tommeskruer 110 og 111 gjennom åpningene i bakplaten og inn i åpningene 97 og 98. Andre åpninger i bakplaten tillater den koaksiale kontaktanordningen å strekke seg gjennom bakplaten og tillate adgang til RJ11-kontaktanordningen 25. Kortet er nå ferdig til innsetting i datamaskinen med kantkontaktene 14 i inngrep med en MCA-ekspansjonssliss (ikke vist).

Man vil forstå at MCA-kortholderen 114 og kort-holde-anordningen 115 ikke er standard IBM MCA kortholdere og holderanordninger. Kortholdere av den vanlige IBM-typen er permanent festet til standard trykte IBM MCA kretskort ved hjelp av nagler, mens den foretrukne kortholderen 114 og kort-holdeanordningen 115 som anvendes i følge foreliggende oppfinnelse, er fjernbare for å tillate fjerning og omkonfigurering av kortet for bruk i en PCA-omgivelse.

For å omkonfigurere kortet for en datamaskin som benytter en PCA-arkitektur, blir tommelskruene 111 og 112 fjernet, så blir MCA-bakplaten 110, kortholderen 114 og kort-holdeanordningen 115 fjernet. Den fjernbare kontaktkort-anordningen 20 kan så gripes og trekkes utover mens den glir i sporene 70, 71 langs kantene av utskjæringen 105 mens den trykker hunnkontaktanordningen 27 bort fra hannkontaktanordningen 29 og frigjør tappene 82 og 83 fra hullene 106 og 107. Når den fjernbare kontaktkort-anordningen 20 er klar fra hovedkortet 10, blir den dreiet 180° slik at loddesidene 37 (fig. 4) av det fjernbare kortet 35 og bunnen

62 av holderen vender i samme retning som komponentsiden 11 av hovedkortet 10, som vist på fig. 10. Den fjernbare kontaktkort-anordningen 20 kan så føres glidende på hovedkortet i utskjæringen 105 på samme måte som beskrevet ovenfor. Tappene 82 og 83 beveger seg langs overflaten av hovedkortets 10 komponentside, og entrer hullene 106 og 107 fra den motsatte side av hva som er tidligere beskrevet. Hunnkontaktanordningen 28 er nå innrettet med hannkontakt-klemmen 29 og de to blir koplet sammen når

kontaktkortanordningen når sin helt innsatte stilling (ikke vist).

Det vises fortsatt til fig. 10 hvor en PCA-bakplate 118 for å installere det PCA-konfigurerte adapterkortet 10 i en datamaskin blir festet til kortet ved å innrette hullene i bakplaten med åpningen 97 og 90 i jordklemmene 95 og 96. Bakplaten 118 blir festet ved å gjenge tommelskruene 11 og 112 gjennom åpningene i bakplaten og inn i åpningene 97 og 98. Lortet 10 er så klart for å bli innsatt i datamaskinen med kantkontaktene 16 i inngrep med en PCA-ekspansjonssliss (ikke vist).

Man vil derfor se at når den fjernbare kontaktkort-anordningen 20 blir endret fra en MCA-orientering til en PCA-konfigurasjon, og omvendt, vil de ytre kommunikasjon-kontaktanordningene 24 og 25 endre seg fra posisjoner som strekker seg over komponentsiden av hovedkortet 10 til posisjoner som strekker seg over loddesiden av hovedkortet. Siden koaksial-kontaktanordningen 24 og RJll-kontaktanordningen 25 er på motsatte sider av symmetriaksen 13 (se fig. 2), bytter de også posisjoner med hensyn til symmetriaksen 13 når konfigurasjonen av den fjernbare anordningen 20 blir byttet om.

Man vil også forstå at den mekaniske mulighet til å bytte stilling på det foretrukne adapterkortet som er beskrevet ovenfor lett kan tilpasses for bruk med andre typer ytre anordninger og kontaktanordninger for andre formål enn en terminal-emulator, mens det fremdeles ligger innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse. Hvis for eksempel adapteren 10 blir anvendt som en grafisk grensesnitt-krets for en RGB-monitor med høy oppløsning, kan en monitorkabel-kontaktanordning (ikke vist) være montert på kontaktkort-anordningen 20, og kontaktanordningen kan bringes i ny stilling i forhold til baksiden av datamaskin-kabinettet for å opprettholde innretning med åpninger i baksiden. Man vil derfor forstå at foreliggende oppfinnelse kan benyttes i forbindelse med en mengde periferifunksjoner for personlige datamaskiner.

Foretrukne kretser

Ettersom den beskrevne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse av en ytre adapter for to buss-arkitektur omfatter en terminalemulator som den ytre funksjon, skal det nå beskrives en foretrukket grensesnitt-krets for tilpasning av to forskjellige arkitekturer for personlige datamaskiner, PCA-arkitekturen og MCA-arkitekturen til en ytre terminalemulator-funksjon. Det vises i denne forbindelse til fig. 12 hvor den foretrukne kretsen 30 for tilpasning av adapterkortet til PCA-og MCA-datamaskinarkitekturene er vist, med den spesielle periferifunksjon og tilveiebringe en terminalemulerings-krets for å utføre 3270 emuleringsprotokoller. Den foretrukne grensesnitt-krets 30 er konstruert omkring en grensesnitt-portanordning for en datamaskin og en tildelt mikroprosessor-krets eller CPU 122, betegnet JR CPU, for utførelse av 3270 protokollfunksjoner. Signaler som utgjør 3270 kommunikasjoner blir mottatt via BNC-koaksial-kontaktanordningen 24 eller RJll-kontaktanordningen 25 ved en analog grensesnitt-krets 40 som er koplet for kommunikasjon med JR CPU 122.

Som fagfolk på området vil forstå utfører grensesnitt for ytre anordninger for forskjellige datamaskinbusser slik som MCA-bussen 14 og PCA-bussen 16, typisk mange av de samme grunnfunksjoner, nemlig mottakelse av adresseinformasjon fra adressesignaler, dekoding av adressesignaler for å bestemme om den spesielle ytre krets skal adresseres av en verts-CPU, mottakelse og overføring av datasignaler, generering og behandling av avbrudd, taktgiving for å romme de forskjellige perioder på bussene, og utførelse av andre typer styrefunksjoner for datamaskin-systemer. Selv om der er forskjellige (og ofte betydelige) forskjeller mellom MCA-bussen og PCA-bussen omfattende, men ikke begrenset til utgangsben på buss-kontaktanordningene og de fysiske dimensjoner av kontaktene på kant-kontaktanordningen, er der likevel likheter.

Foreliggende oppfinnelse beror på likhetene mellom funksjoner som er felles for begge bussarkitekturer. Betydelig effektiviteter i bruk av kort og komponenter blir oppnådd ifølge foreliggende oppfinnelse ved å tilveiebringe grensesnitt-funksjoner som er felles for begge busser og tilveiebringer tjenester til begge busser ved hjelp av en vanlig VLSI grensesnitt-portanordning 120 for datamaskiner, mens det likevel tillates forskjeller mellom bussene. Grensesnitt-portanordningen 120 utfører de fleste grensesnitt-tjenester og funksjonerer likt for både PCA- og MCA-bussen.

Det vises i denne forbindelse til fig. 12 hvor adresselinjene A00-A19 til både MCA-bussen 14 og PCA-bussen 16 er forbundet med grensesnitt-portanordningen 120 for dekoding. Siden MCA-bussen 14 omfatter flere adresselinjer enn PCA-bussen, er adresselinjene A-20 A-24 til MCA-bussen koplet til en dekodingskrets for kortvelger-adresser for å dekode om det spesielle adapterkort 10 adresseres på MCA-bussen. Utgangen fra dekoderen 126 er et signal kalt /ADSEL som blir sant når den spesielle adapter adresseres på MCA-bussen. (Legg merke til: I den følgende diskusjonen betegner en "/" foran et signal navn, et lavt sant signal).

Bestemmelse av om PCA-bussen eller MCA-bussen 14 er aktiv, gjøres ved et signal kalt MCA UNIQUE GROUND, på linje 128. Dette signalet, som også kalles PCMDL blir utledet fra en av bena på MCA-bussen 14 som er jordet bare når adapteren er plugget inn i en MCA-buss; linjen er trukket opp til fem volt ved hjelp av en motstand R2, slik at hvis adapterkortet er plugget inn i en PCA-buss 16 vil signalet PCMDL være høyt. PCMDL-signalet identifiserer følgelig hvilken av de to forskjellige datamaskinarkitekturer som anvendes.

Datasignaler D00-D07 fra både MCA-bussen og PCA-bussen 16 blir levert til en lav byte sender/mottaker-krets, som er en toveis krets. Datasignalene eller bussens BD0-BD7 fra senderen/ mottakeren 13 0 blir så levert til grensesnitt-portanordningen 120 samt til JR CPU 122 for dataoverføringer. Datalinjene BD0-BD7 blir betraktet som den lave byte av en 16 bits databane.

Fagfolk på området vil forstå at MCA-bussen 14 som enten er en 8, 16 eller en 32 bits buss, omfatter i det minste ytterligere datasignaler D08-D15. Disse linjene blir betraktet som den høye byte i en 16 bits databane. I en konfigurasjon hvor adapteren er operativ som en 16 bits buss, blir datasignalene D08-D15 fra MCA-bussen 14 levert til en høy byte drivkrets 131, som bufferlagrer den høye databyte til datalinjer BD08-BD15.

Høy byte linjene BD08-Bdl5 blir levert til en høy byte sender/mottaker 132 samt til et høy byte direktelager (RAM) 134. Høy byte direktelagere 134 utgjør en del av direktelageret med tre porter, er fortrinnsvis et 8K x 8 eller 32K x 8 statisk RAM. RAM 134 blir adressert ved hjelp av adresselinjene MA0-MA7 som er tilveiebrakt som utgangsadresse-linjer fra portanordningen 120.

RAM 134, 136 kan utvides til totalt 64 Kbyte, hvis 32 Kbyte RAM-prikker anvendes.

Man vil forstå at data for RAM 134 kan stamme enten Fra verts-busslinjen D08-D15 eller internt via interne datalinjer MD0-MD7. Hvis data har sin opprinnelse på datalinjene MD0-MD7, passerer de gjennom høy byte sender/mottakeren 132. Datalinjene MD0-MD7 er en intern databuss som er koplet mellom høy byte senderen/mottakeren 132, grensesnitt-portanordningen 120, lav byte RAM 136 og et program leselager ROM 138. Begge RAM 134, 136 og ROM 138 kan være opptil 34 Kbyte hver og blir adressert med adresselinjene MAO-MA7 og BA0-BA7.

Styresignaler slik som taktsignaler, adresse-strobesignaler, lager-oppfriskningssignaler o.l. fra både MCA-bussen 14 og PCA-bussen 16 blir levert som de signaler som er betegnet SYSTEM CONTROL BUS til grensesnitt-portanordningen 120. Avbruddsspørre-signaler slik som /IRQA-/IRQD fra både MCA-bussen og PCA-bussen 16 blir også levert til port-anordningen 12 0.

Som diskutert nærmere nedenfor, omfatter grensesnittport-anordningen 12 0 en rekke datalagrings-registre som er nødvendig for å implementere de forskjellige 3270 protokoll-og hovedmaskin-kommunikasjonsfunksjoner. Følgelig omfatter signaler som kommer fra grensesnitt-portanordningen 120 adresselinjer MAO-MA7 som danner en lageradresse for lagrene 134, 136, 138. En adresse-låsekrets 140 bufferlagrer adresse-signalene MA0-MA7 og danner en lav adresse som omfatter signaler BA0-BA7, som blir levert til lagrene.

Portanordningen genererer også MEMORY CONTROL-signal for lagrene 134, 136, 138. Disse signalene blir levert til en logikk-sammenstilling for programmert lagerstyring (PAL) 142, som leverer spesielle lagerstyre-signaler for å styre lesingen

fra skrivingen til lagrene.

JR CPU 122 som selv er en tildelt, spesialdatamaskin, er i stand til å adressere lager for å få tilgang til instruksjoner og data på samme måte som andre datamaskiner. Følgelig blir adresse-signaler CA00-CA13 tilveiebrakt som en buss mellom grensesnitt-portanordningen 12 0, JR CPU 122 og et mikrokode RAM 144a, 144b. Mikrokode RAM 144 er fortrinnsvis et statisk 8K x 8 statisk RAM, og danner databusser betegnet CD0-CD7 og CD08-CD15.

RAM 144 blir anvendt til lagring av instruksjoner for JR CPU 122. Disse instruksjonene blir lastet ned fra en verts-datamaskin og konfigurerer JR CPU til å operere i en av en rekke forskjellige emulerings-moduser, slik som IRMA, PJ, IBM Advanced Adapter, o.1.

Et sett med velgerbrytere 146 blir lest av grensesnitt-portanordningen 12 0 under oppstartings-perioden. Grensesnitt-portanordningen 12 0 klargjør bryter-drivkretsen 147 til å drive bryterinformasjon på CD0-CD7-bussen. Når grensesnitt-portanordningen 120 blir brukt i en MCA-omgivelse, blir inngangs-bryterinformasjonen brukt til å generere vekslende adapter-ID-informasjon. Dette tillater grensesnitt-portanordningen å bli brukt i en rekke forskjellige konstruksjoner, hver med en entydig identifiserings-anordning. Når grensesnitt-portanordningen 120 blir brukt i en PCA-omgivelse, blir inngangs- bryterinformasjonen brukt til å etablere basisadresse-steder for ressurser som er håndtert på adapteren. Dette må gjøres for å sikre at ingen av to anordninger (adapteren og en annen type anordning) deler det samme adresserom.

Det vises så til figur 13 hvor grensesnitt-portkretsen 120 fortrinnsvis er konstruert som en spesiallaget eller delvis spesiallaget VLSI-portanordning. De primære funksjonsblokkene til grensesnitt-portanordningen 120 omfatter en låsekrets 150 som brukes til å låse forskjellig adresseinformasjon og status-informasjon som kan være forbigående, adressemultipleksere 152, 153, 157, 158, en konfigurasjons-registerbank 160 for lagring av informasjon vedrørende oppstillingen, en periferi-funksjon eller emulator-registerbank 162 for lagring av informasjon som er spesifikk for utførelsen av adapterens spesielle funksjon (i dette tilfellet terminal-emulering) dekoderkretser 168, 169, en trippel-port RAM-styreanordning 165, en PC-syklusstyre-krets 170, en bryter-innfangningskrets 175, en JR CPU monitor- og styre-krets 180 og en avbrudds-styring 190.

Konfigurasjonsregisteret 160 lagrer konfigurasjonsdata som er lastet inn via en PC DATA BUS. Registeret omfatter et NCA konfigurasjons-register og MCA CONFIG "A" REG, doble MVA-og PCA-konfigurasjonsregistre, MCA & PCA CONFIG "B" REG og MCA

& PCA CONFIG "C" REG og et MCA CONFIG "D" REG.

De innkommende adresselinjer A00-A19 er forbundet med forskjellige steder i kretsen 120, innbefattet en programmerbar basisadresse-komparator 156. Adresselinjene A00-A12 er forbundet med låsekretsen 150 for lagring av disse bit av adressen som de låste adressesignaler LA00-LA12. Basisadresse-komparatoren 156 sammenligner de innkomne adresser med forskjellige basisadresser, og leverer utgangssignaler ved begynnelsen av en buss-syklus som indikerer at en valgt basisadresse har inntruffet på adressebussen. Basisadressene svarer til adresser i adresserommet til verts-datamaskinen tilordnet et spesielt programmerings-grensesnitt.

Utgangssignaler fra basisadresse-komparatoren 156 omfatter signalene RAM BASE, ROM BASE, JR BASE, PJ BASE IRMA

BASE, SIRMA BASE, IBM BASE og GLOBAL REARM BASE. Disse

utgangssignalene blir levert til låsekretsen 150. Signalet kalt RAM base opptrer når adressen på adresselinjene A00-A19 svarer til adressen PCA SEGMENT eller MCA RAM BASE SLCT, avhengig av om henholdsvis PCA-modus eller MCA-modus er valgt ved hjelp av velgesignalet PCMDL. En multiplekser 157 velger mellom disse to adresse-segmentene, avhengig avd et valgte modus. RAM BASE og følgelig PC MEMREQ (fra dekoderen 168) indikerer at RAM 134. 136 med tre porter er blitt valgt av verts-datamaskinen for en lese og skrive-operasjon.

Likeledes tilveiebringer komparatoren 156 signalet ROM

BASE til låsekretsen 150 som reaksjon på sammenligning mellom adresselinjene A00-A19 og et adressesegment av enten PCA ROM BASE SLCT eller MCA ROM BASE SLCT. Disse to adresse-segmentene blir valgt av en multiplekser 158, avhengig av om PCA- eller MCA-modus er valgt ved hjelp av velgersignalet PCMDL. ROM BASE-signalet indikerer at ROM 138 er blitt valgt til en leseoperasjon. Adresse-segmenten NCA RAM BASE SLCT og NCA ROM BASE SLCT er lagret i registeret NCA CONFIG "D" REG i konfigurasjons-registerbanken 160. Adressesegmentet PCA SEGMENT er lagret i et tilsvarende register PCA segment i vanken 160. Segmentet PCA ROM BASE SCLT er utledet fra bryterinnfangnings-kretsen 175 og er en funksjon av innstil-lingene til velgerbryterne 146. Disse adresse-segmentene blir satt opp og lagret under system-konfigurering.

Annen konfigurasjons-informasjon som er lagert i MCA CONFIG "A" REG registerbanken 160, omfatter MCA CARD ENABLE-signalet

som leveres til dekoderen 156 for å indikerer at MCA-operasjonen er klargjort. MCA 10 BASE SLCT er et adressesegment som indikerer adresseområdet for 10-operasjoner i MCA-modus. Dette adressesegmentet blir levert til multiplekseren 152, som velger mellom MCA 10 BASE SLCT og PCA 10 BASE SLCT fra bryterinnfangnings-kretsen 175, avhengig av om PCA- eller MCA-modus er i drift.

Adressesegmentet MCA JR BASE SLCT blir også lagret i MCA CONFIG "A" REG. Denne adressen som svarer til et adresserom for operasjon i JR-modus i en MCA-maskin, blir levert til multiplekser 153 som velger mellom MCA JR BASE SLCT og PCA JR BASE SLCT fra bryterinnfangnings-kretsen 175, igjen avhengig av om modusen er MCA eller PCA.

Utgangene fra multiplekserne 152, 153 er

adressesegmentene 10 BASE SELECT og JR BASE SELECT, respektive, som så blir sammenlignet i datamaskinen 156 med den umiddelbare adresse på adressebussen for å detektere når en av disse adresserommene er valgt for en 10-operasjon.

Avbruddkonfigurasjon-informasjon blir lagret i registeret MCA & PCA CONFIG "B" REG i registerbanken 160. Signalene INT

VECT SELECT, INT TYPE og INT ENABLE angir en avbruddsvektor, avbruddstype og avbrudds-klargjøring, respektive. I dette registeret er det også lagret et flagg for å klargjøre operasjon av treports-RAM betegnet 3 PORT RAM EN, som leveres til dekoderen 156.

Som tidligere nevnt er de forskjellige terminalemulator-moduser (for eksempel IRMA, PJ, IBM Advanced Adapter, o.s.v.) implementert med programmering i JR CPU 122). OPerasjon i en valgt modus frembringer et programmerings-grensesnitt, som definert ovenfor, og som omfatter et forut bestemt sett parametere, kommandoer og registre som er nødvendige for en programvare-drivkrets i verts-datamaskinen for å tillate programvare-drivkretsen å utføre operasjoner i en spesiell emulatormodus. De tilhørende programmerings-grensesnitt som er operative med foreliggende oppfinnelse, anvender ressurser i grensesnitt-portanordningen 120, nemlig en gruppe emulator-registre og kvitterings-flagg i registerbanken 162, og anvender også ressursene til styreenheten 165 som består av det tre ports RAM. Hver gruppe med registere opptar en del av verts-datamaskinens inn/ut-adressekart med begynnelse ved en forut bestemt inn/ut-adresse når klargjort.

Klargjøring av et spesielt programmerings-grensesnitt bestemmes av flagg i konfigurasjons-registeret 160. Registeret MCA & PCA CONFIG "BA" REG inneholder flagg for klargjøring av PJ modus (PJ ENABLE) og IRMA-modusen (IRMA ENABLE), mens registeret MCA & PCA CONFIG "C" REG inneholder flagg for klargjøring av IBM Advanced Adapter-modus (IMB ENABLE) og SIRMA-modusen (SIRMA ENABLE). Beslektede velgersignaler SIRMA BASE SLCT og PJ BASE SLCT blir også levert til dekoderen 156 for å signalere når en basisadresse for SIRMA og PJ-modusene er blitt detektert på adressebussen.

Disse programmerings-grensesnittene blir selektivt klargjort via programvare under systeminitialisering. Et spesielt programmerings-grensesnitt blir klargjort ved en spesielle basisadresse som bestemmes av visse bit i konfigurasjons-registerbanken 160. Den programmerbare basisadresse-komparatoren 156 sammenligner den valgte basisadresse for det klargjorte programmerings-grensesnitt til A00-A19, og når det riktige adresseområdet er detektert og det tilhørende programmerings-grensesnittets basissignal er bestemt, for eksempel

GLOBAL REARM BASE, IBM BASE, SIRMA BASE, PJ BASE, IRMA BASE og

JR BASE) på linjene 159. Disse signalene blir deretter dekodet og synkronisert med taktsignaler i dekoderkretsen 168 for å generere individuelle register-klargjøringssignaler og strobesignaler for lesing og skriving i spesielle registre i emulator-registerbanken 162.

PCA-adressebussen A00-A19 forblir stabil gjennom PCA-busseperioden. MCA-adressebussen A00-A19 er ikke låst gjennom MCA-bussperioden og må låses av den transparente låsekrets 150 i grensesnitt-portanordningen 120. Basissignalene 159 for programmerings-grensesnittet som genereres av den programmerbare basisadresse-komparatoren 156, blir dels bestemt av adressen og de må også låses før adresse-endringer. De låste adressene og de låste basissignaler for programmerings-grensesnitt blir brukt av dekoderene 168 til å generere individuelle register-klargjøringssignaler for lesing og skriving av spesielle registre i et spesielt programmerings-grensesnitt som er en del av registerbanken 162. Den transparente låsekretsen 150 låser adresse- og basis-signalene når /ADL opptrer under en MCA-bussperiode.

Den transparente låsekretsen 150 forblir transparent under en PCA-bussyklus som bestemt av PCMDL.

Utgangen fra låsekretsen 150 omfatter en rekke av de låste adresser og signaler som leveres til dekoderkretsen 168. Til dekoderen leveres også lese- og skrive-signaler /RD og /WR fra PC-periodestyrekretsen 170. Dekoderen 168 er delt i funksjonelle blokker som vist på figur 13 som MCA CONFIG

DECODE, PCA SHARED INTERRUPT, IBM & SIRMA DECODE, IRMA & PJ

DECODE, JR DECODE, og RAM & ROM DECODE. Disse funksjonsblokkene mottar spesielle låste signaler som indikerer en viss operasjonsmodus eller deteksjon av en spesiell basisadresse, /RD og /WR taktsignalet og forskjellige låste adressesignaler LA0-LA3, og leverer utgangs-strobeSer på linjene 167 for å lese og skrive forskjellige registere i registerbanken 162. Utgangene fra låsekretsen 150 omfatter også en låst adressebuss LA00-LA12 til RAM-styrekretsen 165, og låste styresignaler og LATCH/SO, LATCH/S1, LATCH/CMD og

LATCH M/IO.

Låsekretsene 150 leverer signalet LATCH SETUP BASE til MCA CONFIG DECODE-blokken i dekoderne 168, hvis utgang blir benyttet til å velge disse av oppsettings-registrene i konfigurasjonsregisteret 160 under oppsetting av systemet.

PCA SHARED INTERRUPT-blokken i dekoderen 168 mottar signalet GLOBAL REARM BASE, og leverer et /GLOBAL REARM-signal definert i IBM Technical Reference for the Personal Computer AT (IBM dokument nr. 6183355) til avbruddsstyringen 190.

IBM & SIRMA DECODE funksjonsblokken i dekoderen 168 mottar LATCH IBM BASE og LATCH SIRMA BASE, og leverer utgangs-strobesignaler til tilordnede registere betegnet IBM & SIRMA INTERFACES i registerbanken 162.

Likeledes mottar IRMA & PJ DECODE-funksjonsblokken i dekoderen 168 LATCH PJ BASE og LATCH IRMA BASE fra låsekretsene 150 og tilveiebringer utgangs-strobesignaler til tilordnede registere i PJ & IRMA INTERFACES-registrene i registerbanken 162.

JR DECODE-funksjonsblokken i dekoderen 168 mottar LATCH JR BASE-signalet fra låsekretsene 150 og leverer utgangssignaler for dirigering av innlesing/utlesing av JR-prosessoren. Disse utgangs-signalene omfatter /JRCS for drikkevalg av JR-prosessorbrikken 122, /JRWR som et skrivesignal til JR-brikken og JRA0-JRA3 som register-velgeradresser for JR-brikken.

RAM & ROM DECODE-funksjonsblokken i dekoderen 168 mottar LATCH ROM BASE og LATCH RAM BASE-signaler fra låsekretsene 150 og leverer et utgangssignal betegnet LATCH ALL BASE til periode-styrekretsen 170, og også lese- og skrive-styresignaler PC RD/WR og PC MEMREQ til treports RAM-styrekretsen 165 for å angi en lagringsoperasjon til treport-RAM. LATCH ALL BASE-signalet er for å informere periode-styrekretsen 170 om at adressen på PC-adressebussen er for dette kortet, og at PC-periodestyringen bør begynne å behandle en lese- eller skriveoperasjon, alt etter hva som er riktig. Med andre ord har det vært en basisdekoding for IRMA, PJ, JR eller noen av de andre basene som kan klareres, og PC-periodestyringen bør utføre denne funksjonen.

Periode-styrekretsen 170 mottar også et LATCH M/IO-signal, et LATCH /CMD-signal, et LATCH /Sl og et LATCH /S0-signal fra låsekretsene 150 og et RAM BUSY-signal fra RAM-styrekretsen 165. Periode-styrekretsen leverer så styresignaler /RD og /WR for styring av lesing eller skriving til registrene i registerbanken 160, og et MCA/PCA-kanal klar-styresignal CHRDY, et retningssignal /RDIR og et klargjøringssignal /DBEN, som styrer arbeidsmodusen til senderene/mottakerene 130 og 131.

Man vil huske fra diskusjonen av figur 12 at linjene CD0-CD7

er koplet til valgbrytere 146 gjennom bryter-drivkretsen 147. Umiddelbart etter en igangsettingstilstand, blir bryter-innstillingene avtastet av datamaskinens grensesnitt-portkrets 120 når /RDSWITCH blir oppdaget. Dataene blir lagret inne i bryter-innfangningskretsen 175.

Når den foretrukne utførelsesformen av adapteren 10 er installert i en PCA-buss, definerer bryterne 146 basisadresser

PCA IO BASE SLCT, PCA ROM BASE SLCT, og PCA JR BASE SLCT.

Installert i en MCA-buss gir bryterne 146 et alternativt lab byte identifikasjonssignal for adapteren kalt MCA ALT ADPT ID LOW. Adapter-ID er en to byte verdi tilordnet hver forskjellig type av MCA-kompatible adaptere,i samsvar med PS/2 modell 50 og 60 Hareware Technical Reference manual, utgitt av IBM Corporation.

Port-anordningskretsen 12 0 omfatter ytterligere en JR CPU-monitor/styre-krets 180 som mottar signaler fra JR CPU 122, kalt /JRRD, /LOWR, CA11-CA13 og CPU CLKIN. Ved å overvåke disse signalene, kan kretsen 180 bestemme når JR CPU har tilgang til lågere i I/O og treports direktelagere. Styreanordningen for det treports direktelageret mottar JR RD/WR og JR RAM REQ fra monitor/styre-kretsen 180. Denne kretsen skaper også /FWEN som frakopler mikrokode-direktelagrene 144a og 144b når JR CPU har tilgang til portanordningen 120.

Takt-behovene for grensesnittet til JR CPU 122 er ikke nødvendigvis synkrone med MCA- og PCA-styre og buss-takten. Følgelig leverer PC-periode-styrekretsen 170 JR-taktsignaler betegnet JR TIMING til JR DECODE-kretsen i dekoderne 168. Disse taktsignalene sammen med LATCH JR BASE, LA3-LA0, /RD og /WR utvikler taktsynkroniserte JR-styresignaler kalt /JRCS. /JRWR og JRA0-JRA3 for riktig sekvensering av operasjonen til

JR CPU.

RAM-styrekretsen 165 er operativ for å generere passende lagerstyre-signaler på linjene 166 for styring av det treports direktelageret som er beskrevet i forbindelse med figur 12. Lager-styresignalene på linjene 166 omfatter signalene MA0-MA7, MD0-MD7, /EXTRDY, /PCRDY, SSO, SS1, /DPWR, /DPRD og /LATCH. RAM BUSY-signalet blir også levert fra RAM-styrekretsen 165 når en treports lageroperasjon er underveis. RAM-styrekretsen 165 er videre koplet for å motta JR-adressebussen CA00-CA11, de låste adresselinjer LA0O-LA12 og styresignalene EXT REQ, DADO, PC RD/RW, JR RAM REQ, JR RD/RW, og PC MEM REQ.

Signalet /EXTRDY blir levert for styring av en ytre coprosessor (ikke vist) som kan anvendes på adapteren 10. Foreliggende oppfinnelse kan understøtte tre asynkrone grensesnitt-kretser til direktelageret (RAM), med tre porter, vertsdatamaskinen, den tildelte JR-prosessoren og en coprosessor, om en slik er til stede. Co-prosessoren for tilgang til direktelageret ved å aktivere EXTREQ som blir levert til direktelagerets styrekrets 165. Det signalet er synkronisert med port-anordningens taktgiver, og en internt beslutningskrets (ikke vist separat) bestemmer om der er en tidsramme tilgjengelig for en ytre syklus for co-prosessoren. Hvis ingen ramme er til-gjengelig, må den ytre prosessoren vente (det betyr at JR-kretsen eller den personlige datamaskinen er opptatt med tilgang til RAM). Når en tidsramme er tilgjengelig, veksler styrekretsen 165 anmodningen og tar /EXTRDY lav, og tar den så høy. Når /EXTRDY går høy, betyr det at perioden er fullført og eventuelle lesedata bør låses.

Det vises fremdeles til figur 13 hvor en intern PC-databuss som omfatter linjene BD0-BD7, som man vil huske omfatter den lave byte som kan mottas fra MCA- eller PCA-bussen, blir levert gjennom buss-bufferet 182. En intern PC DATA BUS blir levert fra buss-bufferet 182 og koplet til RAM-styrekretsen 165 samt til forskjellige av registrene i registerbankene 160 og 162, for å tillate overføring av data fra den personlige verts-datamaskinen til forskjellige registre.

Man vil huske fra diskusjonen ovenfor at det interne mikrokode-RAM 144 kan lastes ned fra en personlig verts-datamaskin gjennom datalinjene BD0-BD7. Data som skal lastes ned fra vertssystemet blir overført gjennom lav byte-sender/mottakeren 130 (figur 12) og levert direkte til linjene BD0-BD7 til JR CPU 122. Linjene BD0-BD7 danner en toveis port som brukes til å overføre styre- og laste-data til og fra JR CPU 122. Nedlastingsdata blir styrt av logikk inne i JR CPU 122 til enten CD0-CD7 databussen eller CD8-CD15 databussen og dermed til dens tilhørende RAM 144a eller 144b avhengig av en adresse som leveres av JRA0-JRA3.

JR CPU-databussen CD0-CD7 er en flerfunksjons-buss og blir brukt til å skrive drifts- og styre-informasjon til det tilhørende mikrokode-RAM 144a, til å skrive drifts- og styre-inf ormas jon til grensesnitt-portanordningens register 160, 162, og til å skrive drifts- og styre-informasjon til treports RAM-styrekretsen 165 samt det tilknyttede RAM 134, 136. Alternativt blir JR CPU-databussen CD0-CD7 brukt til å lese instruksjoner og variable data fra lav byte mikrokode-RAM 144a, til å lese drifts- og styre-informasjon fra forskjellige registre i grensesnitt-portanordningen 120, til å lese drifts-og styre-informasjon fra styrekretsen 165 samt det tilhørende RAM 134, 136, eller BIOS ROM 138 hvis der er installert.

Det vises fremdeles til figur 13 hvor JR CPU 122 via JR DATA BUS kan gis tilgang til forskjellige av registrene 160, gjennom bufferlageret 176 til datalinjene CD0-CD7. Disse registrene er tilgjengelige for både JF CPU 122 samt en personlig verts-datamaskin. Registrene 160, 162 omfatter en anordning for lagring av operasjons-parametere i forbindelse med imple-menteringen av den ytre terminalemulator-funksjon, og kan leses fra og skrives til ved hjelp av den personlige verts-datamaskin. Siden fagfolk på området vil forstå at verdier for forskjellige operasjonsparametre er nødvendige for å implementere mange ytre funksjoner i den foretrukne utførelsesform, slik som IRMA, IBM Advanced Adapter, PJ, og andre emulator-moduser, vil noen ytterligere diskusjon av de spesielle funksjoner for disse register-posisjonene ikke bli gitt. For detaljert informasjon om disse parametrene, vises leseren til IBM Personal System/2 modell 50 og 60 Technical Reference, IBM-dokument nr. 80X0902, og de tekniske referanser for 3270 Advanced Adapter som er nevnt ovenfor.

I forbindelse med figur 13 er det til slutt anordnet en avbrudds-styrekrets 190 for håndtering av avbrudds-funksjonene til det foretrukne adapter-kortet 10. Kretsen 190 mottar avbrudds-vektorinformasjon INT VECT SELECT som er lagret i registergruppen MCA & PCA CONFIG "B" i registerbanken 160, en avbruddsanmodning INT REQ fra IBM & SIRMA-programmerings-grensesnittregisterne i banken 162, en avbruddsanmodning INT REQ fra PJ & IRMA-programmerings-grensesnittregisterne i banken 162, og /GLOBAL REARM fra dekoderen 168 i forbindelse med den PCA-delte avbrudds-funksjonsblokken, for å bevirke sikringen og styringen av avbruddene. Utgangs-signalene /IRQA, /IRQB, /IRQC og /IRQD fra kretsen 190, muliggjør implementering av adapterens avbrudds-håndterende evner.

Nå vil forskjellige signaler som leveres til og fra grensesnitt-portkretsen 120 for datamaskinen bli beskrevet. I den følgende beskrivelse er det første navnet signal-navnet som er tilordnet operasjonen i MCA-modus, mens signalets navn i parantes er det signalnavnet som er tildelt operasjonen i PCA-modus. Som før betyr skråstrek ("/") foran et signal en negasjon eller et signal som er sant når det er lavt. Fagfolk på området vil forstå at visse av signalene omfatter buss-styresignaler som er felles for både PCA og MCA-bussarkitekturene, mens andre signaler omfatter styresignaler som er unike for en spesiell arkitektur. Også andre signaler som beskrives, omfatter styresignaler for styring av kommunikasjonen av data inne i kretsen 30, slik at data og instruksjoner som kommuniseres fra et operativt tilordnet datamaskin-system kan dirigeres til riktige steder i mikrokode-RAM 144, til og fra lagersteder i skjerm-lageret 134, 136, til og fra registre i portanordningen 120, og til og fra JR CPU 122.

Signalene CD7-CD0 omfatter en tre-tilstands styrekrets-databuss som brukes av JR CPU 122 i I/O, instruksjonshenting og lagringsoperasjoner. Denne bussen blir matet ved hjelp av datamaskinens grensesnitt-portanordning 120 under lokal opp-starting for å oppnå de aktuelle velgerbryter-innstillinger 146 som er anordnet på adapteren. I PCA-modusen etablerer disse data basisadresser for ressurser anbrakt på adapteren.

I MCA-modus etablerer disse data adapter ID-informasjon som brukes av verts-systemet.

Signalet/LOWR svarer til en JR LOW WRITE STROBE. Dette signalet blir levert av JR CPU 122 for å informere anordninger om at gyldige data er til stede på linjene CD7-CD0 under JR-skriveperiodene.

Signalet /JRRD er et lese-strobesignal avgitt av JR CPU 122 for å informere anordninger som har tilgang til JR CPU om at denne for øyeblikket utfører lesing eller skriving. Dette signalet forblir aktivt (lavt) til alle tider med mindre en skrivesyklus utføres.

Signalet /FWEN er et styresignal for klargjøring av fast-vare, og blir avgitt (lavt) av portanordningen 120 for å klar-gjøre operasjonen av JR CPU mikrokode-direktelagrene 144a, 144b. Dette signalet frakopler RAM 144 (/FWEN = H) når portanordningen er valgt for JR I/O.

Signalet JR CLKIN er et taktsignal som brukes av port-anordningen 120 til å synkronisere dataoverføringer mellom portanordningen og JR CPU 122, og til treports lagertaktgivning mellom en personlig verts-datamaskin eller en ytre coprosessor. Denne taktgiveren blir frembrakt av JR CPU og leveres til JR CPU-monitor og styrekretsen 180 på figur 13.

Adresselinjene CA13-CA00 utgjør en JR CPU 122 adressebuss og representerer adresser som stammer fra JR CPU 122. Denne bussen blir overvåket av grensesnitt-portanordningen 120 for å bestemme når en operasjon rettet til en grensesnitt-port-anordningen 120 er blitt etterspurt. CA13 er den mest signifikante bit og CA00 er den minst signifikante bit. DAD0-utgangsbenet fra JR CPU 122 blir brukt til å indikere i byte-operasjoner om den lave byte er kilden/bestemmelses-stedet (DADO = L), eller den høye byte er kilden/bestemmelses-stedet

(DADO = H).

Taktsignalet SYSCLK er en taktgiver for PCA-modusen. Dette signalet blir brukt av portanordningen 120 for generering av avbrudds-taktgivning som stemmer overens med den IBM-delte avbruddsprotokoll. Denne taktgiveren er vanligvis en dele-med-tre av PCA-vertssystemets oscillator. Denne inngangen blir trukket ned gjennom en 30 kiloohm motstand i portanordningen og brukes ikke i MCA-modus.

Signalet /CMD (/IOW) omfatter en kommandolinje i MCA-modus eller en skrivelinje i PCA-modus. Dette signalet avgis av et system av MCA-typen for å initiere behandling av en kommando som er til stede på systemets status-linjer. Signalet informerer port-anordningen 120 om at et anmodning kan begynne (eller slutte). I PCA-modus blir dette benet brukt til å mate inne /IOW (I/O-skriving) fra den personlige verts-datamaskinen og informere portanordningen om at en inn/ut-skrivesyklus nå finner sted. I begge moduser er dette signalet aktivt når det er lavt.

Signalet M/IO (/IOR) utgjør en I/O-status for lageret i MCA-modus eller en I/O-leselinje i PCA-modus. Signalet blir drevet ved hjelp av et system av MCA-typen til å indikere til slaveanordninger at den aktuelle periode er for lageranordninger (M/IO = H) eller I/O-anordninger (M/IO = L). I PCA-modus blir signalet brukt til innmatning av /IOR (I/O-lese) fra den personlige verts-datamaskinen og informere port-anordningen 120 om at en I/O-leseperiode nå finner sted.

Signalet /Sl (/MRD) omfatter en statusbit 1 i MCA-modus, eller et lagerlese-kommandosignal i PCA-modus. Dette signalet identifiserer den type syklus eller periode som skal utføres i mikrokanal-modus (i forbindelse med /SO) . I PCA-modus blir dette signalet avgitt av den personlige verts-datamaskin for å etterspørre en lager-leseperiode (aktiv lav).

Signalet /SO (/MWR) omfatter et statusbit O-signal for MCA-modus, eller et lagerskrive kommandosignal for PCA-modus. Dette signalet identifiserer den type periode som skal utføres i MCA-modus (i forbindelse med /Sl). I PCA-modus blir dette signalet avgitt av den personlige verts-datamaskin for å etterspørre en lager-skriveperiode.

Signalet /CDSETUP (AEN) omfatter et kortoppsetnings-styresignal i MCA-modus, eller en statusbit for adresseklargjøring i PCA-modus. Dette signalet blir avgitt av et MCA-system for å anbringe kortet i oppsetningsmodus (initialisering av programmerbare valg). I PCA-modus blir dette signalet utgitt av den personlige verts-datamaskin for å indikere om den aktuelle adresse på bussen er gyldig eller ikke, eller skal oversees.

Adresselinjene A00-A19 omfatter en vertssystem-adressebuss (MCA eller PCA). Adressebussen er aktiv nå den er høy.

Signalet ROMINST omfatter en statusbit for installert ROM. Denne statuslinjen kan leses av JR CPU 122 for å bestemme om et utvidet BIOS ROM er installert på adapterkortet som ROM 138. I tillegg vi denne biten klargjøre (hvis H9 eller frakople (hvis L) interne dekodere for valg av ROM 138. Dette signalet krever en ytre opptrekkings-motstand hvis ROM-periodene skal klargjøres. Signalet /ADSEL omfatter en adressevalg-statusbit. Denne linjen blir brukt til å informere portanordning 120 om den aktuelle adresse på adressebussen er over eller under 1 megabyte. Den blir vanligvis dannet ved en dekoding av adressebitene 20-23, og vil sperre portanordningen hvis den er inaktiv (H), eller klargjøre portanordningen hvis den er aktiv (L). Denne linjen forhindrer pendling av portanordningen i et system som

arbeider med adresserom større enn 1 megabyte.

Signalet /CDSFDBK omfatter et tilbakekoplingssignal for kortvalg i MCA-modus. Denne linjen er aktivert som reaksjon på at et MCA-basert system genererer en gyldig slaveadresse. Dette signalet blir brukt til å informere vertssystemet om at et kort er til stede på bussen.

Signalet /CDDS 16 er et 16 bits datavelger-signal i MCA-modus. Denne linjen blir aktivert av portanordningen 120 som deteksjon av en gyldig treports RAM-basis. MCA-systemet bruker denne biten til å styre om 16 databit skal overføres i en enkelt buss-periode eller 8 databit skal overføres.

Signalet /ADL (ALE) omfatter et adresselåse-styresignal i MCA-modus, og et adresselås-klargjøringssignal i PCA-modus. I MCA-modusen blir denne inngangen brukt til å låse A00-A12,

/SO, /Sl, /SDSETUP, M/IO, /CMD, RAM BASE, ROM BASE, IBM BASE,

IRMA BASE, PJ BASE, SIRMA BASE og GLOBAL REARM BASE-verdiene i låsene 150. I PCA-modus blir denne linjen brukt til å låse status for /ADSEL. I MCA-modus er adresselåsene transparente når /ADL er høy. I PCA-modus er låsen for /ADSEL transparent når /ADL er høy.

Signalet /RST er et tilbakestillingssignal. Denne inngangen ble brukt til å tilbakestille konfigurasjons-registerbanken 160 for å klargjøre for initialisering av verts-systemet uten å forstyrre JR CPU-grensesnittkretsene og den treports lagerstyringen. En 3270-sesjon vil ikke bli brukt ved belegg av denne linjen.

Signalet /LRST er et lokalt tilbakestillingssignal. Denne inngangen blir brukt til å tilbakestille JR CPU-grensesnittene og den treports lagerstyringen. En 3270-sesjon vil bli avsluttet når dette signalet blir aktivt. Hvis /RST og /LRST samtidig blir aktive og så inaktive, vil det bringe portanordningen 12 0 opp fra en kaldstart.

Signalet /MEMSC16 er en lagerstørrelses-statusbit i PCA-modus. I PCA-modus kan dette signalet avgis for å informere verts-CPU om at det valgte lageret har en bredde på 16 bit. Porten 120 kan oppta denne linjen når en gyldig RAM-basisadresse er blitt detektert.

Signalet CHRDY er et kortstatus-signal som angir at en kanal er klar. Dette signalet blir generert av portanordningen 120 for å signalisere til verts-CPU om at den etterspurte operasjon nå er ferdig (H) eller ikke ferdig (L). Verts-CPU innfører ventetilstander i den løpende bussperiode inntil portanordningen reagerer med "kanal ferdig"-status. Portanordningen 120 vil fullføre enhver operasjon innenfor 1,8 mikrosekunder.

Signalet PCMDL er en statusbit i PC-modus. Dette signalet blir brukt av portanordningen 120 til å etablere den aktuelle operasjonsmodus MCA eller PCA. Når dette signalet er høyt, er PCA-modus konfigurert. Når dette signalet er lavt, er MCA-modus konfigurert.

Signalet /IRQD er avbruddsanmodning D i MCA-modus, eller avbruddsstatus for /IRQB i PCA-modus. I NCA-modus, er dette ene en avbruddsanmodning-utgang. I PCA-modus er dette benet en inngang for oppnåelse av status på avbruddskanal "B"

(/IRQB) for å understøtte IBM avbrudds-delingsprotokollen.

Signalet /IRQC er avbruddsanmodning C i MCA-modus, eller avbruddsstatus for /IRQA i PCA-modus. I MCA-modus er dette benet en avbruddsanmodnings-utgang. I PCA-modus er dette benet en utgang for å oppnå status for avbruddskanal "A"

(IRQA) for å understøtte IBM avbrudds-delingsprotokollen.

Signalet /IRQB er avbruddsanmodning-B-signalet. Dette signalet blir levert av portanordningen 120 for å innlede avbruddstjeneste for et nivå "B"-avbrudd.

Signalet /IRQA er avbruddsanmodning-A-signalet. Denne signallinjen blir levert av portanordningen 12 0 for å initiere avbruddstjenesten for et nivå "A"-avbrudd.

Signalet /RDIR er et styresignal for datasender/mottaker-retning. Dette signalet blir avgitt av portanordningen 120 for å indikere at en leseoperasjon pågår i vertssystemet CPU, og at portanordningen skal drive data for utlevering. Dessuten blir signalet brukt til å styre retningen av et ytre databuss-buffer. /RDIR er lavt for vertssystem-utlesninger, høyt for vertssystem-innskrivninger.

Signalet /DBEN er et klargjørings-styresignal for data-senderen/mottakeren. Dette signalet leveres av portanordningen 120 for å indikere at data skal sendes enten til eller fra PC-vertssystemet og at den ytre

datasender/mottaker bør klargjøres. /DBEN er aktiv når den er lav, for å klargjøre den ytre sender/mottaker.

Databuss-linjene BDO-BD7 omfatter en verts-databuss. Disse åtte linjene utgjør en toveis databuss for kommunisering av data til og fra den personlige verts-datamaskin (MCA eller PCA) og portanordningen 120. Denne bussen kan inneholde lager- eller I/O-data som går til eller fra portanordningen. BD-bussen er aktiv når den er høy.

Signalet /186INTOUT omfatter et avbrudds-inngangssignal for en intelligent coprosessor (ikke vist). Som et spesielt eksempel, når terminalemulerings-modus SUPER-IRMA (SIRMA) blir implementert ved bruk av foreliggende oppfinnelse, vil den personlige verts-datamaskin sette en statusbit i registerbanken 160 for å forårsake utlevering av dette signalet. Dette informerer igjen den intelligente coprosessoren (hvis den er til stede) om at den personlige vertsdatamaskin må gis oppmerksomhet.

Signalet /186INTIN omfatter et inngangssignal for avbrudds-anmodning for et intelligent coprosessor. Dette signalet blir brukt for å mate inn en avbrudds-anmodning til grensesnitt-portanordningen 12 0 fra en intelligent coprosessor som anmoder om tjenester fra den personlige verts-datamaskin. Denne linjen forårsaker når den pulses (med avbrudd klargjort), /IRQA, IRQB, /IRQC, ELLER /IRQD (etter hvilken som er valgt) blir avgitt og en "186 avbruddsanmodning"-status å være tilgjengelig i avbrudds-statusregisteret INTERRUPT STAT REG i emulator-registerbanken 162. En intelligent coprosessor bør pulse denne linjen lav, så frigjøre den for å generere et vertssystem-avbrudd.

Signalet /EXTRDY er et klar-statussignal for en ytre lageranmodning. Denne signallinjen underkastes sykluser ved hjelp av portanordningen 120 for å informere en intelligent coprosessor om at en anmodet ytre lagersyklus er fullført. Når den er aktiv (lav), gjør denne linjen eventuelle ytre låsekretser/drivkretser i forbindelse med den intelligente coprosessorens databuss "transparente" (ikke vist). Når denne er høy blir data lest fra RAM 134, 136 låst og en statusbit blir satt for å indikere fullføring av den eksterne syklus.

Signalet /EXTREQ er en ekstern lagersyklus-anmodning. Denne signallinjen blir samplet av RAM-styrekretsen 165 i portanordningen 120 for å bestemme om en ekstern lagersyklus er blitt etterspurt. Hvis den er etterspurt, vil portanordningen utføre den eksterne syklus i den neste tilgjengelige tidsramme, og avgi /EXTRDY når den er ferdig. Eksterne lageranmodninger har lavest prioritet. Eksterne anmodninger kan inntreffe asynkront med 18 MHz taktgiveren.

Signalet B18MHZ er et taktsignal og blir brukt av port-anordningen 120 til å styre de fleste funksjoner og taktgivning. I tillegg blir det brukt til å løse metastabilitets-saker mellom JR CPU 122 /hvis den kjøres asynkront med portanordningen) en eksternt eller ytre coprosessor og lagerstyringen.

Signalet /RDSWITCH angir lesing av konfigurasjons-bryterne 146. Denne utgangen blir aktivert av portanordningen 120 etter en lokal tilbakestilling (/LRST) er blitt aktiv, så inaktiv. Når /RDSWITCH er aktiv (lav) blir konfigurasjonsbryter-data tatt inn i portanordningen gjennom linjene CD0-CD7. /RDSWITCH vender tilbake til sin inaktive (høye) tilstand etter at bryter-informasjonen er matet inn.

Datalinjene MD7-MD0 omfatter en treports RAM-lager databuss. Denne lager-databussen er en toveis buss som brukes for overføring av data mellom JR CPU 122 og treports RAM 134, 136, eller mellom det personlige vertsdatamaskin-systemets CPU og den treports RAM. Denne bussen har alltid tre tilstander med mindre portanordningen 120 skriver til treports RAM eller treports RAM driver data til portanordningen.

Signalet /PCRDY er et PC-klar strobesignal. Denne utgangen blir brukt til å styre låsingen av en eventuell høy byte driv/låse-kretser som anvendes i en 16 bit grensesnitt-buss i verts-CPU under treports lesesykluser. Når dette signalet er aktivt (lavt) skal de eksterne låsekretser gjøres transparente. Når dette signalet er inaktivt (høyt) skal de eksterne høy byte-data låses. I personlige verts-datamaskiner som anvender den beskrevne utførelsesform, må data leses siden lagerstyre-tilstandsmaskinen ikke venter på kvittering fra CPU om at en syklus er ferdig, d.v.s. at det ikke er noen respons på verts-deaktivering av /CMD eller /MRD.

Signalet /DPWR er et skrive-strobesignal for treports RAM. Denne utgangen blir brukt til å lagre data på busslinjene MD0-MD7 i det treports RAM 134, 136 under en PC-eller JR CPU-syklus. Den er direkte koplet til /WE-inngangene på RAM-anordningene. Under eksternt etterspurte sykluser (fra en intelligent coprosessor om en slik er til stede) er både /DPWR og /DPRD aktive (lave) samtidig og blir anvendt til å generere korrekt RAM-takt og synkronisering.

Signalet /DPRD er et lese-strobesignal for det treports RAM. Denne utgangen blir brukt til å klargjøre utgangen fra RAM-anordningene 134, 136 under en PC- eller JR CPU-syklus. Den er direkte koplet til /OE-inngangen på RAM-anordningene. Under eksternt etterspurte perioder (fra en intelligent coprosessor om en slik er til stede) er både /DPWR og /DPRD aktive (lave) samtidig og blir anvendt til å generere korrekt RAM-takt og synkronisering.

Signalet /LATCH er et låse- eller strobe-signal for en lavere adresse. Denne utgangen blir brukt til å styre låsing av en anordning av 74LS373-typen som brukes til demulti-pleksing av MA0-MA7 adressebussen. Når /LATCH er høyt, vil de minst signifikante bit i adressen bli matet ut på MA-bussen.

/LATCH går lavt (aktivt) for å innfange den minst signifikante bit (LSB) i lageradressen. /LATCH blir også brukt til å klar-gjøre dekodingen av statusbitene SSO og SS1 ved bestemmelse av den type syklus som etterspørres.

Signalene SS1, SSO er styrestatus/kommando-biter 0 og 1 for treports RAM. Disse utgangene blir brukt av lagerstyre-PAL 142 for å bestemme portstyring og datavei-styring for den løpende syklus som behandles. Deres kodinger er som følger:

Signalene JRA0-JRA3 omfatter adressebiter 0-3 for JR-grensesnittbussen. Disse utgangene blir brukt til å adressere en av fjorten spesielle registre i JR CPU 122 fra verts-CPU for lesing eller skriving.

Signalet /JRCS er en JR-brikkevelgelinje. Denne utgangen blir brukt for å velge de interne JR CPU-registre for lesing eller skriving, eller nedlasting av mikrokode-RAM 144.

Signalet /JRWR er en JR-skrivestyrelinje. Denne utgangen blir brukt for å informere JR CPU 122 om at den løpende adres-serte port (via JR grensesnitt-bussadressen) skal skrives til (/JRWR aktivt) eller leses fra (/JRWR inaktiv).

Adresselinjene MA7-MA0 omfatter en treports lageradresse-buss. Disse utgangene danner en multiplekset adressebuss for treports-RAM 134, 136. Når /LATCH er inaktivt (høyt) avspeiler denne bussen den minst signifikante byte i adressen som skal brukes i treports lagersykluser; etter at /LATCH blir aktiv, svitsjes denne bussen om og blir den mest signifikante byte i adressen til treports RAM. Den demultipleksede MA-buss danner således en 16 bit adresse og sørger for maksimalt 64 Kbyte for treports RAM 134, 136 eller ROM 138.

Det vises nå til figur 14 hvor JR CPU 122 hovedsakelig er en utpekt mikroprosessor for å utføre 3270-kommunikasjonsfunksjoner. Prosessoren 122 kan betraktes som å ha tre grunnleggende porter, en ekstern dataport, et CPU-grensesnitt og en koder/dekoder-port. Den eksterne dataport omfatter datasignalene BD0-BD7, registeradresse-linjene JRA0-JRA3, en brikke-velgerlinje /JRCS, en skrive-strobelinje /JRWR, en avbrudds-anmodningslinje /IRPT, og en tilbaksestillings-linje RESET. CPU-grensesnittet omfatter datalinjene CD0-CD15, adresselinjene CA0-CA13, et lesesignal /RD, et lavbyte skrivesignal /LOWR og /HIWR og et utgangs-taktsignal CLK OUT (som blir taktsignalet JR CLKIN). Koder/dekoder-grensesnittet kommuniserer 3270-protokollen til det analoge grensesnitt 40, og omfatter signalene /DATA, DATA-1, TA og RCVD.

Fra det foregående vil fagfolk på området nå forstå at der er blitt beskrevet en perifer grensesnitt-adapter 10 som arbeider i en rekke forskjellige buss-arkitekturer for datasystemer, spesielt PCA og MCA. Adapteren omfatter en perifer funksjonskrets-anordning for å utføre en perifer funksjon for enten et PCA eller et MCA-datamaskinsystem, avhengig av det systemet som den perifere grensesnitt-adapter er operativt tilordnet. Den perifere funksjon i den beskrevne utførelsesform, er en terminalemulator.

Terminalemulerings-funksjonen i adapteren 10 er implementert ved programmering av JR CPU 122 til å utføre protokoll-omforming og kommunikasjoner via det analoge grensesnitt 40 over kommunikasjonsforbindelser 24, 25. Man vil nå forstå at JR CPU 122 omfatter en tildelt programmerbar dataprosessor implementert i VLSI og at den foretrukne utførelsesform omfatter programlager-anordninger for lagring av instruksjoner for CPU. Den foretrukne programlager-anordning omfatter mikrokode-RAM 144, og er operativ for å motta og lagre nedlastede instruksjoner fra den personlige datamaskinen.

Dekoderen 126 for kortvelger-adressen blir brukt i MCA-omgivelsen til å dekode de fire mest signifikante bit av vertsadressen og utgangssignalet /ADSEL til grensesnitt-portanordningen 120 når disse fire bit er null (operasjon under et område på 1 megabyte) og signalet PCMDL er logisk null (som betegner en MCA-omgivelse). Dette klargjør logikken i grensesnitt-portanordningen 120 til å reagere om nødvendig, på den personlige verts-datamaskin, men frakopler responser fra grensesnitt-portanordningen 12 0 hvis adressen til den personlige verts-datamaskin er over en megabyte, for å forhindre feilkopling.

I PCA-omgivelsen blir utgangssignalet /ADSEL fra dekoderen 126 for kortvelger-adressen tvunget til en logisk lav status ved deteksjon av en logisk høy tilstand på signalet PCNDL (som betegner PCA-omgivelsen).

Følgelig vil man forstå at identifikasjons-signalet for bussarkitekturen, PCMDL, og dets understøttende struktur omfatter anordninger for å detektere om PCA-kontakten eller MCA-kontakten er plugget inn i en datamaskin-buss, og utgjør et signal som svarer til deteksjonen av enten PCA eller MCA. VLSI-portanordningen 12 0 implementerer en buss-grensesnittkrets koplet til både PCA-kantkontaktene 16 og MCA-kantkontaktene 14, som mottar og overfører instruksjoner eller data fra et operativt tilordnet datamaskinsystem. Man vil forstå at portanordningen 120 omfatter en vanlig krets for utførelse av datamaskin-grensesnittfunksjoner som er felles for både MCA-bussarkitekturen og PCA-bussarkitekturen, samt en første busskrets for å utføre funksjoner som er spesielle for PCA-arkitekturen og en annen busskrets for å utføre funksjoner som er spesielle for MCA-bussakritekturen. Videre reagerer portanordningen 12 0 på PCMDL-signalet for å klargjøre operasjon av enten PCA-busskretsen eller MCA-busskretsen avhengig av hvem som detekteres som operativ.

Tilveiebringelsen av den felles krets for begge arkitekturer betraktes som en spesiell fordel ved foreliggende oppfinnelse, siden resultatet er besparelser i komponent-antall og bruk av kortrom. Siden begge de understøttede datamaskin-bussarkitekturer omfatter en adressebuss, en databuss og en rekke felles styresignaler, implementerer VLSI-portanordningen 120 effektivt en adressedekoder som reagerer på adressesignaler fra adressebussen til begge arkitekturer for å detektere når den perifere adapter 10 er blitt adressert av et operativt tilordnet datamaskin-system. Port-anordningen frembringer signaler for å styre dataveien fra både PCA- og MCA-bussene til JR CPU 122, mikrokode-RAM 144 og skjermlageret 134, 136. Portanordningen 120 omfatter derfor styresignal-anordninger som reagerer på en rekke felles styresignaler, samt styresignaler som er spesielle for MCA eller PCA, og på bussarkitektur-identifikasjonssignalet PDMDL for å utføre grensesnitt-funksjoner som er felles for begge buss-arkitekturer samt de som er spesielle for hver enkelt arkitektur.

Portanordningen 120 blir også anvendt for å implementere en rekke dataregistre for lagring av drifts-parametre i forbindelse med utførelsen av den perifere funksjon av JR CPU 122. Man vil forstå at dataregistrene kan nås av JR CPU via de interne databuss-linjer CD0-CD7, som også muliggjør datakommunikasjon med den tilordnede personlige datamaskin.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet i detalj under spesiell henvisning til foretrukne utførelsesformer, vil man forstå at forskjellige variasjoner og modifikasjoner kan utføres innenfor rammen av oppfinnelsen slik den er beskrevet foran og slik den defineres i de vedføyde patentkrav.

Claims

1. Ytre adapterkrets-kort for en av to diskrete buss-arkitekturer (6, 8) i et datamaskinsystem, hvilket adapterkrets-kort omfatter et hoved-adapterkort (10); en første buss-kontaktanordning (14) i forbindelse med hoved-kretskortet for å forbinde kortet med en første av bussarkitekturene (8); en annen buss-kontaktanordning (16) i forbindelse med hoved-adapterkortet for å forbinde kortet med den annen bussarkitektur (6); og en ytre kontaktanordning (2 0, 24) for å gjøre det mulig å forbinde kortet med en ytre anordning som befinner seg i avstand fra kortet, karakterisert ved at den ytre kontaktanordning er bevegelig mellom en første posisjon i forhold til kortet og en annen posisjon i forhold til kortet; slik at hoved-adapterkortet kan brukes med en av de to buss-arkitekturer og den ytre kontaktanordning kan posisjoneres på en måte som er kompatibel med den buss-arkitektur kortet skal tilkoples.

2. Adapterkrets-kort ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytre kontaktanordning (20, 24) i den første posisjon strekker seg over planet til en første side av hoved-adapterkortet, og i den annen posisjon strekker seg over planet til en annen side av hoved-adapterkortet.

3. Adapterkrets-kort ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytre kontaktanordning (24) er valgt fra den gruppe som består av en RJ-11 grensesnitt-kontaktanordning og en koaksial grensesnitt-kontakt.

4. Adapterkrets-kort ifølge krav 1, karakterisert ved at den første og den annen buss-kontaktanordning omfatter kantkontakter langs motstående kanter av hoved-adapterkortet, idet kantkontaktene er innrettet for å bli opptatt i respektive sokler tilordnet de respektive buss-arkitekturer.

5. Adapterkrets-kort ifølge krav 4, karakterisert ved at hoved-adapterkortet har en rektangulær form og en symmetriakse (13) parallell med de kanter som bærer kantkontaktene, og ved at den ytre kontaktanordning (20, 24) i den første posisjon er posisjonert på en side av symmetriaksen til kortet og i den annen posisjon er den ytre kontakt-anordning (20) posisjonert på den motsatte siden av symmetriaksen.

6. Adapterkrets-kort ifølge krav 5, karakterisert ved at den ytre kontaktanordning (20, 24) i den første posisjon strekker seg over planet til en første side av hoved-adapterkortet, og i den annen posisjon strekker seg over planet til en annen side av hoved-adapterkortet.

7. Adapterkrets-kort ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytre kontaktanordning (24) er montert på en fjernbar seksjon (20) av hoved-adapterkortet, hvilken seksjon er opptatt i kortet i en av to orienteringer for å anbringe den ytre kontaktanordning i enten den første eller den annen posisjon.

8. Adapterkrets-kort ifølge krav 7, karakterisert ved at den fjernbare seksjonen (20) omfatter en krets (38) for å forbinde den ytre kontaktanordning (24) med hoved-adapterkortet i en av seksjonens orienteringer.

9. Adapterkrets-kort ifølge krav 8, karakterisert ved at hoved-adapterkortet omfatter en fjernbar seksjonsterminal (29); og ved at kretsen (38) til den fjernbare seksjon innbefatter et par sammenpassende terminaler (27, 28) av hvilke en er i inngrep med den fjernbare seksjonsterminal i hver av den fjernbare seksjons orienteringer.

10. Adapterkrets-kort ifølge krav 9, karakterisert ved at hoved-adapterkortet glidbart mottar den fjernbare seksjon (20) i hver av de to orienteringer, og ved at glidende bevegelse av den fjernbare seksjon i forhold til hoved-adapterkortet bringer den fjernbare seksjonsterminal (29) i inngrep med eller ut av inngrep med de sammenpassende terminaler (27, 28) på den fjernbare seksjon.

11. Adapterkrets-kort ifølge krav 10, karakterisert ved at den første bussarkitektur for datamaskiner er en PCA; den første buss-kontaktanordning omfatter en kantkontakt langs en første kant av hoved-adapterkortet som er kompatibel med PCA; at den annen bussarkitektur er en MCA; og den annen buss-kontaktanordning omfatter en kantkontakt langs en annen kant av hoved-adapterkortet overfor den første kant og kompatibel med MCA.

12. Adapterkrets-kort ifølge krav 11, karakterisert ved at den ytre kontaktanordning på den fjernbare seksjon (20) omfatter både en RJll-grensesnitt-kontaktanordning (25) og en koaksial grensesnitt-kontaktanordning (24), slik at i en orientering av den fjernbare seksjon er RJll-kontaktanordningen i den første posisjon og den koaksiale kontakt-anordning er i en annen posisjon, og i den annen orientering av den fjernbare seksjon er den koaksiale kontaktanordning i den første posisjon og RJ-kontaktanordningen er i den annen posisjon.

13. Adapterkrets-kort ifølge krav 12, karakterisert ved at hoved-adapterkortet og den fjernbare seksjon har en felles symmetriakse (13) og ved at RJ11 og de koaksiale kontaktanordninger er posisjonert på den fjernbare seksjon på motsatte sider av symmetriaksen.

14. Adapterkrets-kort ifølge krav 13, karakterisert ved at RJ11 og de koaksiale kontakt-anordninger er innrettet for å endre posisjoner i forhold til symmetriaksen når den fjernbare seksjon blir flyttet fra en orientering til den annen.

15. Adapterkrets-kort ifølge krav 14, karakterisert ved at i en orientering av den fjernbare seksjon strekker den ytre kontaktanordning seg over planet til en første side av hoved-adapterkortet, og i den annen orientering av den fjernbare seksjon, strekker den ytre kontaktanordning seg over planet til en annen side av hoved-adapterkortet.