NO180660B - Skjöt for optiske ledere, særlig for undervanns bruk - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en skjøt for å forbinde endene av to optiske ledere.

Oppfinnelsen angår nærmere bestemt en skjøt for å forbinde to optiske fiberledninger med én eller flere fibre, av den type som omfatter to komplementære forbindelseselementer, hvert med et hus som i sitt indre danner et rom for opptak av enden av den optiske leder og som i sin ene aksiale ende er åpent i retning mot husets fremre forbindelses- eller koplingsende.

Man kjenner en rekke løsninger for forbindelse mellom to optiske ledere og som kan utføre en hensiktsmessig forbindelse, særlig ved at de nødvendige posisjonstoleranser blir over-holdt mellom de to lederender, idet disse toleranser må overhol-des for å opprettholde en god signaloverføring gjennom skjøten.

Således er det kjent å utruste enden av hver av bølge-lederne med en asfærisk linse som forstørrer den lysbunt som dannes i lederenden, dette er særlig vist og beskrevet i patent-skriftet WO-A-8600422. En forstørrelse av lysbunten fra enden av den optiske leder på begge sider av skjøten tillater at overfør-ingen mellom to parallelle frontflater i skjøten kan holdes uten relativt avvik. Posisjoneringen av omhyllingskonturen for de to kontaktflater kan sikres med en skjøt av typen hann/hunn og eventuelt kompletteres av sentreringsinnretninger med kuler. Det er imidlertid av særlig viktighet at de optiske kontaktflater, hver f.eks. representert av en glassegg med parallelle flater, er omhyggelig rene for å unngå å redusere kvaliteten på den optiske transmisjon.

Dette problem med renheten av endene av lys- eller bølgelederne som skal forbindes er særlig viktig for skjøter som skal brukes under vann og som gjerne blir anvendt i dataoverfør-ingsnett for petroleumsinstallasjoner på havbunnen på store dyp.

Når en optisk kabel er avgrenet og man tenker på prob-lemene med inngrep og vedlikehold i et undervannsmiljø vil man forstå at endene av optiske ledere, særlig deres parallelle glasseggflater kommer til å bli utsatt for det marine omgivelses-miljø i en inngrepssituasjon, og dette er uheldig, siden vannet inneholder partikler i suspensjon og som kan avsette seg på flatene og redusere den optiske overføringskvalitet.

For å unngå disse problemer foreslår WO-A-8602173 en skjøt av den innledningsvis nevnte type og hvor hvert forbindelseselement har en lukkeinnretning for husets indre rom for å lukke dette ved en fråkopling.

Ifølge dette patentskrift består lukkeinnretningene av en elastisk deformerbar membran som er gjennombrutt på midten og ved forbindelsen gjennomtrenges av et pluggelement som er forbundet med en optisk fiber i et av forbindelseselementene. Pålit-eligheten av en slik konstruksjon er imidlertid vanskelig å holde kontroll med, særlig ved fråkopling, siden mekanismen blir utsatt for friksjon mellom membranen og pluggelementet, og dessuten er det vanskelig å få en tilstrekkelig nøyaktig avstemming av de forskjellige returfjærer som benyttes.

Fra US A 4 913 514 er det kjent en fiberoptisk skjøt av hermafrodittisk type for sammenkopling av lysledere, og hvis særtrekk tilsvarer det som fremgår av innledningen av det første av de oppsatte patentkrav, etter den beskrivelse som følger nedenfor. Hver lukkeinnretning i skjøten har således en forskyv-bar lukker utformet som et spjeld og styrt av en stav festet i en trykkfjærinnretning. Innføringen av staven i et komplementært opptaksrom krever imidlertid presis vinkelinnstilling av skjøtens to kontaktdeler, og skjøten er heller ikke spesielt godt egnet for marint miljø.

Også fra US 4 887 883 og NO 854758 er det kjent liknende fiberoptiske skjøter eller koplingssett og som omfatter mekanismer for trykkutlikning og membranbeskyttelse av koplings-elementene.

Den foreliggende oppfinnelse bygger videre på den kjente teknikk og søker å unngå de ulemper de kjente skjøter har vist, ved å tilby en skjøt av tilsvarende type, men som særlig er kjennetegnet ved at hvert spjeld er anordnet dreibart om en akse normalt på forbindelseselementenes sentrale, langsgående midtakse, mellom en første vinkelendestilling for lukking av rommet på tettende måte, og en andre tilbaketrukket vinkelendestilling, at hver bevegelig mekanisme for å forskyve sitt respektive spjeld omfatter et rørformet element i hvis fremre ende spjeldet er dreibart festet, idet det rørformede element kan beveges glidende i sitt respektive hus mellom en første aksialt fremskutt stilling i forhold til huset og fjærspent mot denne stilling av sin respektive fjærinnretning, og en andre aksialt tilbaketrukket endestilling i forhold til huset, at hver bevegelig mekanisme for forskyvning av det dreibare spjeld omfatter midler anordnet mellom spjeldet og huset for å bevirke dreining av spjeldet mellom sin lukkende og sin tilbaketrukne vinkelstilling under virkningen av den tilsvarende aksiale forskyvning av den bevegelige mekanisme mellom sin fremskutte og sin tilbaketrukne stilling, og at hver av styreinnretningene for å lukke det andre forbindelseselement dannes av den fremre ytterflate av det respektive rørformede element, hvilke fremre ytterflater er innrettet for gjensidig samvirke under sammenfør-ingen av de to forbindelseselementer for å bevirke langsgående forskyvning av hvert av de rørformede elementer mot sin aksialt tilbaketrukne stilling, for hvilken stilling det tilhørende spjeld er ført til sin tilbaketrukne vinkelstilling.

Øvrige karakteristiske trekk og særegenheter ved oppfinnelsen vil fremgå av beskrivelsen og de uselvstendige patentkrav 2-10, idet skjøten særlig er slik at: mekanismene for å forskyve spjeldene omfatter minst én styrekam anordnet på disse og i samvirke med minst én fast knast som er forbundet med huset og som strekker seg parallelt med dreieaksen for spjeldet,

at lukkespjeldet er utført som et sfærisk element med en innvendig utsparing som avgrenses av to parallelle sideflater som står normalt på lukkespjeldets dreieakse og mellom hvilke en forlengelse i huset strekker seg, idet forlengelsen omfatter to knaster som vender mot hverandre, flukter og er innrettet for å opptas i to parallelle og motsatte spor som dannes av kammene i sideflatene,

at den sfæriske ytre overflate av lukkespjeldet er innrettet for å ligge an mot komplementære innerflater av det rørformede element,

at det rørformede element er anordnet glidbart i forhold til huset og hvis fremre ende avgrenser en åpning som lukkespj eldet samvirker med,

at innerflatene er utformet på innerflaten av en innvendig radial ansats i den fremre del av det rørformede element som avgrenser åpningen, og at den ytre sfæriske flate av lukkespj eldet ligger fjærende an mot innerflatene som følge av fjær-virkningen fra en skrueformet trykkfjær som på den ene side

ligger an mot ytterflaten av lukkespj eldet og med sin andre ende ligger an mot en radial motstående og innvendig ansats i huset for å føre det rørformede element under fjærkraft mot sin første stilling,

at enden av lyslederen har et første forbindelseselement og er aksialt immobilisert i forhold til huset for det første forbindelseselement, at enden av lyslederen for det andre forbindelseselement er anordnet glidbar i forhold til huset for dette andre element, mellom en tilbaketrukket stilling bak åpningen av rommet og en fremskutt, sammenkoplet stilling i kontakt med enden av den første lysleder,

at lyslederen forbundet med det andre forbindelseselement er festet i en hylse som kan gli i forhold til huset, at det er anordnet en låsemekanisme for låsing av den tilbaketrukne stilling av hylsen i forhold til huset,

at rommet er avtettet i den lukkede stilling av lukkespj eldet, og at hvert forbindelseselement omfatter elementer for opprettholdelse av det innvendige trykk i rommet, ved en trykkverdi som tilsvarer omgivelsenes trykk, og

at enden av hver av lyslederne har en innretning for å forstørre den utgående lysbunt fra lyslederen,idet lysover-føringen utføres mellom to parallelle optiske kontaktflater.

Ved at det er anordnet en lukkeinnretning som utstyrer hvert forbindelseselement er det således mulig å beskytte fullstendig de optiske kontaktflater på endene av lyslederne når forbindelseselementene ikke er sammenkoplet og holde endene permanent i et rom som, i tilfelle en undervannsskjøt omfatter en indikatorvæske av bestemt type og som holdes isolert fra det marine miljø under fråkoplingen.

Nå skal en bestemt utførelsesform av oppfinnelsens skjøt gjennomgås, idet det henvises til de tilhørende tegninger, hvor fig. 1 viser et aksialsnitt av en typisk slik skjøt hvis to forbindelseselementer er vist i frakoplet stilling, fig. 2 viser en detalj i større målestokk av lukkespjeldet og den mekanisme som sørger for dets dreining, fig. 3 viser et tverrsnitt i henhold til 3 - 3 på fig. 2, fig. 4 viser lukkespjeldet fra under-siden, og fig. 5-8 viser på tilsvarende måte som fig. 1 de forskjellige relative posisjoner mellom de to forbindelseselementer under en sammenkoplingsoperasjon.

Skjøten 10 som er vist på fig. 1 består som nevnt av to forbindelseselementer 12A og 12B med felles sentral midtakse X-X.

Hvert forbindelseselement har for de viktigste hoved-komponenter en rotasjonssymmetri om midtaksen X-X.

Forbindelseselementet 12A er vist i form av et sokkelelement hvis hus 14A er montert på en støtteramme 16, mens det andre forbindelseselement 12B er vist i form av et bevegelig pluggelement i enden av en optisk kabel 18.

Skjøten 10 har som funksjon å sikre overføring av optiske bølger eller lyssignaler mellom en første optisk leder eller lysleder 20A og en andre tilsvarende lysleder 20B.

Endene 22A, 22B av hver av lyslederne er utført som en optisk spesialinnretning så som en asfærisk linse (her ikke vist) som avsluttes i en endeflate 24A, 24B normalt på den optiske hovedoverføringsakse som på sin side hovedsakelig går parallelt med midtaksen X-X.

I det første forbindelseselement 12A er den optiske innretning 22A festet til det indre av huset 14A ved hjelp av en innvendig hylse 26A hvis bakre radiale kant 28A er festet ved hjelp av skruer 30A på den bakre flate 32A av huset 14A.

En tett pakning 34A sikrer tetning mellom hylsen 26A og huset 14A.

Hoveddelen av den optiske innretning 22A er skrudd fast til det indre av hylsen 26A, og en tett pakning 36A er anordnet mellom den utvendige flate av innretningen 22A og den innvendige boring i hylsen 26A som opptar innretningen.

Hylsen 26A strekker seg aksialt mot den fremre forbindelses- eller koplingsende av huset 14A via en forlengelse 38A hvis funksjon skal forklares nærmere senere. Her skal bemerkes at den er festet til huset 14A, dvs. at den er immobilisert overfor dreining og aksialt i forhold til dette.

Den innvendige boring 40A i huset og som er innrettet for å oppta den faste hylse 26A mottar likeledes et glidbart rørformet element 42A som danner en styremekanisme for et lukkespj eld 44A hvis funksjon er å lukke tettende det indre rom 46A som avgrenses i huset 14A.

Elementet 42A har ved sin bakre ende en radial ytre ansats 48A som fastlegger elementets første aksiale posisjon vist på fig. 1 i forhold til huset 14A.

Denne samme radiale ansats 48A er beregnet til å samvirke via sin bakovervendende radiale flate med en radialt motstående ansats 50A på hylsen 26A, for å fastlegge en andre aksial posisjon for det rørformede element 42A i forhold til huset 14A, hvilket skal forklares nærmere senere i beskrivelsen.

Det rørformede element 42A er anordnet glidende og tettende i boringen 41A i en del 41A av boringen 40A i huset 14A og avsluttes foran av en innvendig radial ansats 52A som på den ene side avgrenser en fremre sirkulær åpning 54A og på den annen side en fremre ytterflate 56A som står normalt på midtaksen X-X.

Nå skal først lukkespj eldet 44A beskrives, og det vises da særlig til fig. 2-4.

Lukkespjeldet 44A har generelt sfærisk utvendig form og en innvendig utsparing 58A som avgrenses av to parallelle sideflater 60A som står mot hverandre og en fremre halvsylindrisk flate 62A. I den lukkeposisjon som er vist på fig. 1 har flaten 62A og dennes generatriser hovedsakelig stilling normalt på midtaksen X-X som på sin side går parallelt med sideflatene 60A. Den fremre del 64A av lukkespjeldet 44A har hovedsakelig form av en massiv kulekalott hvis ytterflate 66A ligger i kontakt med innerflaten 68A av den radiale innvendige ansats 52A i det rør-formede element 42A.

En tettende pakning 70A er anordnet mot innerflaten 68A, idet denne danner en styreflate for dreiebevegelse av lukkespj eldet 44A. Hver av sideflatene 60A har en skråstilt kam 72A.

Den faste forlengelse 68A strekker seg aksialt mellom sideflatene 60A i utsparingen 58A, og enden er utrustet med to koaksiale og motstående knaster 74A som opptas i de spor som kammene 72A danner.

Samvirket mellom knastene 74A og kammene 72A er i til-legg til at lukkespj eldet 44A tillates å dreie om en akse som går hovedsakelig normalt på midtaksen X-X også immobilisering med hensyn til dreining av lukkespjeldet 44A i forhold til midtaksen.

Den ytre sfæriske flate av lukkespjeldet holdes i kontakt mot innerflaten 68A som tjener som styreflate, ved hjelp av en skrueformet trykkfjær 76A lagt inn i det indre av det rør-formede element 42A.

Fjæren 76A ligger an på sin ene side mot den faste motstående ansats 50A i hylsen 26A i huset 14A og med sin motsatte ende mot den ytre sfæriske flate via en ringformet sko 78A. Foruten sin funksjon for å bringe den sfæriske flate av lukkespjeldet mot den styrende innerflate 68A og tillate rotasjon av spjeldet utfører også trykkfjæren 76A styring av det rørformede element 42A mot dettes første stilling som er vist på fig. 1. Det fremre parti av huset 14A avsluttes i en aksial og sylindrisk forlengelse 80A hvis innvendige profil er konisk for å lette føringen av det andre forbindelseselement 12B av pluggtypen under sammenkoplingen.

Huset 14A har likeledes en utvendig og stiv sylindrisk krage 82A som er gjennomboret av en rekke radiale hull 84A og selv er omsluttet av et deformerbart, tett elastisk element 86A, og et radialt hull 88A som bringer rommet 46A i forbindelse med et trykkutjevningskammer 90A som avgrenses innvendig av elementet 86A i form av en membran.

For den posisjon som er vist på fig. 1 skal bemerkes at rommet 46A er fullstendig avtettet, og dets innvendige trykk er opprettholdt ved en verdi som bestemmes på forhånd og som i det minste er lik trykket av det utvendige miljø som omslutter membranen 8 6A.

Nå skal kort det andre forbindelseselement som er et sokkelelement 12B beskrives, idet elementene og komponentene i dette er de samme eller tilsvarende som de som er beskrevet for det første element, pluggelementet 12A, den eneste forskjell arter seg ved at henvisningstallene i stedet har tilleggs-bokstaven B.

Huset 14B er i den viste utførelse utført i ett stykke med forlengelsen 38B og den innvendige hylse 26B for opptak av den optiske innretning 22B montert glidende i den innvendige boring 40B i huset 14B.

Forsiden av den fremre del 64B av lukkespj eldet 44B har en konkav, sfærisk ytterflate 66B som er komplementær med den tilsvarende konvekse ytterflate 66A i sokkelelementet 12A.

Det rørformede og glidbare element 42B som tjener til styring er i pluggelementet montert glidende og vanntett utenpå huset 14B. På denne måte blir det bakre ytterparti 43B av elementet 42B festet tettende til en hylse 92B som kan gli i forhold til husets 14B sylindriske ytterflate og som avsluttes av en innvendig radial ansats 48B som samvirker med den bakre ytterflate 32B av huset 14B for å fastlegge den første stilling av elementet 42B vist på fig. 1.

Den innvendige hylse 26B er vist på fig. 1 i sin første aksiale og tilbaketrukne stilling i forhold til huset 14B i hvilket den holdes på plass av låsekuler 94B. Disse opptas på sin side i et ringformet spor 96B i hylsens 26B utvendige sylinderflate.

Likevektselementet 86B for trykkutjevning er her anordnet aksialt i forhold til det bakre parti 27B av hylsen 26, og det hele er beskyttet av en sylindrisk mantel 98B som kan gli på hylsens 92B utvendige sylinderflate 100B.

Den bakre del av mantelen 98B dannes av en propp 102B som på tettende måte opptar det bakre parti 27B av hylsen 26B og aksialt ligger an mot en radial ansats 104B på denne.

Innerdiameteren av mantelens 98B sylindervegg er utført slik at den kan gli på den ytre sylinderflate 100B på hylsen 92B såvel som i forhold til den sylindriske ytterflate på det rørformede element 42B.

Nå skal virkemåten for skjøten 10 beskrives ved først å gå ut fra den frakoplede stilling vist på fig. 1 og hvor sammenkoplingsretningen videre er indikert med pilen F.

Ut fra den første frakoplede stilling hvor de to rom 46A og 46B begge er lukket tettende av lukkespj eldene 44A og 44B utfører operatøren en aksial forskyvning av elementet 12B i forhold til det tilsvarende sokkelelement 12A inntil flatene 56A og 56B av de rørformede elementer blir liggende i gjensidig kontakt slik det er vist på fig. 5.

Denne første bevegelse lettes av den koniske form av kragen 82A på huset 14A.

I denne første stilling som er vist på fig. 5 ligger altså den konvekse ytterflate 66a og den konkave ytterflate 66B i gjensidig kontakt med hverandre, og anlegget mellom dem har som virkning at den omsluttende væske fortrenges, selv om forbindelseselementene 12A og 12B ennå ikke er i kontakt med hverandre.

Ut fra den bestemte fjærspenning av fjærene og frik-sjonskreftene mot de tettende pakninger kan en fortsatt sammen-føring av pluggelementet mot sokkelelementet føre til en aksial glidning mot den andre stilling av det rørformede element 42A. Denne neste stilling er illustrert på fig. 6, og det skal bemerkes at lukkespj eldet 44A her er dreid 90° i urvisernes retning for å fullstendig frigi den fremre åpning 54A, idet den fremre flate 62A står slik at dens generatriser går hovedsakelig parallelle med midtaksen X-X.

I denne posisjon vil den plane endeflate 24A på den optiske innretning 22A stå rett overfor den sirkulære åpning 54A.

Dreiningen av lukkespjeldet 44A fører naturlig nok til at knastene 74A vil bevege seg, og disse samvirker med kammene 72A for å bevirke dreining av spjeldet.

I denne posisjon som er en mellomposisjon og er vist på fig. 6 inntar komponentene i det første forbindelseselement 12A sin definitive endestilling for sammenkoplingen.

Det er interessant å merke seg at selv i et tilfelle hvor en mindre dråpe av fqrurenset vann kommer til å ligge mellom flatene 66A og 66B vil ikke noen urenhet kunne trenge inn i rommet 46A takket være nærværet av elementet 86A i form av en membran og gjennomtrengningen av det rørformede element 42A til det indre av huset 14A fører til at det totale volum av rommet 46A reduseres og trenger ut et lite kvantum av indikatorvæske mot det ytre for å fortrenge urenhetene, idet de to forbindelseselementer 12A og 12B har en væskereserve for å tillate flere sammenkoplingsoperasj oner.

Operatøren fortsetter deretter sammenkoplingen ved å presse pluggelementet 12B i pilens F retning. Denne videre sammenpressing har som virkning å utføre en aksial forskyvning av elementet 42B i forhold til huset 14B, videre enn den første stilling elementet opptar i henhold til fig. 6, mot sin andre stilling indikert på fig. 7.

På samme måte som under den foregående sammenkoplings-fase har den glidende bevegelse av elementet 42B som virkning å gi dreining av det andre lukkespjeld 44B mot den innskjøvne stilling som er vist på fig. 7.

Under denne bevegelse står de to rom 46B og 46A i kommunikasjon med hverandre via åpningene 54A og 54B som ved dette tidspunkt er frigitt fra de tilsvarende deler av lukkespj eldet .

Det fremgår av fig. 7 at endeflatene 24B og 24A helt er frie i forhold til hverandre og ennå ikke i innbyrdes kontakt, ved dette sikres en god overføringskvalitet av de optiske

signaler.

Fig. 7 viser videre at den glidbare innvendige hylse 26B hele tiden har sin aksiale stilling i forhold til huset 14B og hvis fremre endeflate 24B er i det indre av huset 14B og bak i forhold til åpningen 54B.

For å bringe de to endeflater 24A og 24B i kontakt med hverandre slik det er vist på fig. 8 presser operatøren ytter-ligere mot elementet 12B som blir holdt i hånden ved hjelp av lukkemantelen 98B.

Hele denne siste sammenpressingskraft overføres via proppen 102B og den radiale ansats 104B til den glidbare innvendige hylse 26B. Den siste kraftanstrengelse for å bringe forbindelseselementene sammen er noe større enn det som trengs for å utføre de tidligere faser av sammenpressingen og har som virkning å frigi låsemekanismen med kulene 94B og derved den glidbare innvendige hylse 26B som etter frigjøringen kan forskyves aksialt i retning mot pluggelementet 12A.

Under den bevegelse som fører til den endelige sammen-koplede stilling vist på fig. 8 glir mantelens 98B sylindriske flate i forhold til hylsen 92B og det rørformede element 42B som er forbundet med denne og som ikke kan forskyve seg aksialt mot høyre på figuren på grunn av det felles anlegg mellom ytter-flatene 56A og 56B og anlegget mellom elementet 42A og den radiale motstående ansats 50A, idet dette anlegg er det som sist ble etablert.

Operatørens siste kraftinnsats tillater altså å frem-bringe en glidning av hylsen 26B helt til flatene 24A og 24B kommer i kontakt slik det er vist på fig. 8.

Det skal bemerkes at de forskyvninger som utføres av de enkelte komponenter, mellom de posisjoner som er vist på fig. 7 og 8 utføres innenfor et rent væskemedium og slik at ingen forurensning eller f remmedpartikler kan komme inn mellom de parallelle flater 24A og 24B.

Sammenkoplingen av de to forbindelseselementer i skjøten kan eventuelt avsluttes ved en låsing i sammenkoplet stilling (ved hjelp av elementer som her ikke er vist).

En fråkopling av elementene vil skje i motsatt rekke-følge av det som er beskrevet her, ved at man starter med å trekke i motsatt retning av pilen F i mantelen 98B og hvis tilbaketrekning i forhold til hylsen 92B lettes av en trykkfjær 106B mellom den bakre propp 102B og flaten vis-å-vis hylsen 92B.

Claims (10)

1. Skjøt for sammenkopling, særlig under vann, av to lysledere (20A, 20B) som hver har en eller flere optiske fibere og slik at lysledernes ender (22A, 22B) blir ført mot hverandre, av den type som omfatter to komplementære forbindelseselementer (12A, 12B) som aksialt kan skyves sammen, det ene i det andre, hvor hvert forbindelseselement har et hus (14A, 14B) som avgrenser et innvendig rom (46A, 46B) for opptak av sin respektive lyslederende (22A, 22B) og som før sammenføringen av forbindelseselementene og deres hus er åpent i retning mot hvert hus' fremre forbindelses- eller koplingsende, hvor hvert forbindelseselement (12A, 12B) videre omfatter en lukkeinnretning (44A, 44B) for å lukke rommet (46A, 46B) og hvis lukking og åpning kan styres av sammenføringen av de to forbindelseselementer, hvor lukkeinnretningene (44A, 44B) omfatter sitt respektive spjeld som kan beveges mellom en første endestilling, fjærspent mot fjær-virkningen fra en fjærinnretning (76A, 76B) for å lukke rommet (46A, 46B) når de to forbindelseselementer ikke er sammenført, og en andre endestilling hvor spjeldet er tilbaketrukket når de to forbindelseselementer er sammenført, hvor de to lukkeinn-retninger (44A, 44B) videre omfatter sin respektive bevegelige mekanisme (42A, 72A, 74A, 42B, 72B, 74B) for å forskyve sitt respektive lukkespjeld mellom endestillingene, og hvor hver bevegelig mekanisme under sammenføringen av de to forbindelseselementer kan forskyves ved hjelp av en styreinnretning som beveges på det andre forbindelseselement, KARAKTERISERT VED at hvert spjeld (44A, 44B) er anordnet dreibart om en akse normalt på forbindelseselementenes (12A, 12B) sentrale, langsgående midtakse (X-X), mellom en første vinkelendestilling for lukking av rommet (46A, 46B) på tettende måte, og en andre tilbaketrukket vinkelendestilling, at hver bevegelig mekanisme for å forskyve sitt respektive spjeld omfatter et rørformet element (42A, 42B) i hvis fremre ende spjeldet er dreibart festet, idet det rørformede element kan beveges glidende i sitt respektive hus (14A, 14B) mellom en første aksialt fremskutt stilling i forhold til huset og fjærspent mot denne stilling av sin respektive fjærinnretning (76A, 76B), og en andre aksialt tilbaketrukket endestilling i forhold til huset, at hver bevegelig mekanisme for forskyvning av det dreibare spjeld omfatter midler (72A, 74A, 72B, 74B) anordnet mellom spjeldet og huset for å bevirke dreining av spjeldet mellom sin lukkende og sin tilbaketrukne vinkelstilling under virkningen av den tilsvarende aksiale forskyvning av den bevegelige mekanisme mellom sin fremskutte og sin tilbaketrukne stilling, og at hver av styreinnretningene for å lukke det andre forbindelseselement dannes av den fremre ytterflate (56A, 56B) av det respektive rørformede element (42A, 42B), hvilke fremre ytterflater er innrettet for gjensidig samvirke under sammenfør-ingen av de to forbindelseselementer for å bevirke langsgående forskyvning av hvert av de rørformede elementer (42A, 42B) mot sin aksialt tilbaketrukne stilling, for hvilken stilling det tilhørende spjeld er ført til sin tilbaketrukne vinkelstilling.

2. Skjøt ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at mekanismen omfatter minst én styrekam (72A, 72B) anordnet på lukkespjeldet (44A, 44B) og som samvirker med minst én fast knast (74A, 74B) som er forbundet med huset (14A, 38A, 14B, 38B) og som strekker seg parallelt med dreieaksen for spjeldet.

3. Skjøt ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at lukkespjeldet (44A, 44B) er utført som et sfærisk element med en innvendig utsparing (58A) som avgrenses av to parallelle sideflater (60A) som står normalt på lukkespjeldets dreieakse og mellom hvilke en forlengelse (38A) i huset strekker seg, idet forlengelsen omfatter to knaster (74A) som vender mot hverandre, flukter og er innrettet for å opptas i to parallelle og motsatte spor som dannes av kammene (72A) i sideflatene (60A).

4. Skjøt ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at den sfæriske ytre overflate av lukkespjeldet er innrettet for å ligge an mot komplementære innerflater (68A, 68B) av det rørformede element (42A, 42B).

5. Skjøt ifølge ett av de foregående krav 1-4, KARAKTERISERT VED at den fremre ende (54A, 54B) av hvert av de rørformede elementer (42A, 42B) avgrenser en åpning (54A, 54B) som lukkespjeldet (44a, 44B) samvirker med.

6. Skjøt ifølge krav 5 i kombinasjon med krav 4, KARAKTERISERT VED at innerflatene (68A, 68B) er utformet på innerflaten av en innvendig radial ansats (52A, 52B) i den fremre del av det rørformede element (42A, 42B) som avgrenser åpningen (54A, 54B), og at den ytre sfæriske flate av lukkespjeldet (44A, 44B) ligger fjærende an mot innerflatene (68A, 68B) som følge av f jærvirkningen fra en skrueformet trykkfjær (76A, 76B) som på den ene side ligger an mot ytterflaten av lukkespjeldet og med sin andre ende ligger an mot en radialt motstående og innvendig ansats (50A, 50B) i huset for å føre det rørformede element under fjærkraft mot sin første stilling.

7. Skjøt ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at enden (22A) av lyslederen (20A) har et første forbindelseselement (12A) og er aksialt immobilisert i forhold til huset (14A, 26A) for det første forbindelseselement (12A), og at enden (22B) av lyslederen for det andre forbindelseselement (12B) er anordnet glidbar i forhold til det andre elements hus (14B), mellom en tilbaketrukket stilling bak åpningen (54B) av rommet (46B) og en fremskutt, sammenkoplet stilling i kontakt med enden (22B) av den første lysleder (20A).

8. Skjøt ifølge krav 7 i sammenheng med ett av kravene 1-6, KARAKTERISERT VED at lyslederen (20B) forbundet med det andre forbindelseselement (12B) er festet i en hylse (26B) som kan gli i forhold til huset (14B), og at det er anordnet en låsemekanisme (94B, 96B) for låsing av den tilbaketrukne stilling av hylsen (26B) i forhold til huset (14B).

9. Skjøt ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at rommet (46A, 46B) er avtettet i den lukkede stilling av lukkespjeldet (44A, 44B), og at hvert forbindelseselement (12A, 12B) omfatter elementer (86A, 86B) for opprettholdelse av det innvendige trykk i rommet, ved en trykkverdi som tilsvarer omgivelsenes trykk.

10. Skjøt ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at enden (22A, 22B) av hver av lyslederne (20A, 20B) har en innretning for å forstørre den utgående lysbunt fra lyslederen, og at lysoverføringen utføres mellom to parallelle optiske kontaktflater.