NO314593B1 - Koldrengjöringspreparater basert på alkaner eller cykloalkaner og en organisk forbindelse omfattende en ketongruppe - Google Patents

Abstract

En blanding for koldrengj øring av faste overflater i et ikke-vandig medium består av en blanding av alkarter eller cykloalkaner og minst en organisk forbindelse omfattende minst en ketongruppe. Blandingen har et flammepunkt som er. < 40°C og mindre enn 55°C, målt i henhold til ASTM D56-70.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en blanding for rengjøring av faste overflater, under kolde betingelser, i et ikke-vandig medium basert på en blanding av alkaner eller cykloalkaner og minst en organisk forbindelse omfattende minst en ketonfunksjon.

Denne blanding kan benyttes særlig for anvendelse ved avfetting av faste overflater som metallkomponenter, sement, keramer, glass og syntetiske materialer som er tilsmusset av maskinoljer eller fett, og/eller for deres temporærer beskyttelse.

Blandingen kan også benyttes for defluxering av trykte kretser. Denne defluxerings-operasjon består i å fjerne loddefluss-midlet.

Hittil har hydrokarbonoppløsningsmidler vært benyttet for disse forskjellige formål, hovedsaklig klorerte oppløsningsmidler som særlig 1,1,1-trikloretan, kjent på området under navnet Till, såvel som klorfluoralkaner som l,l,2-triklor-l,2,2-trif1uoretan, kjent på området under betegnelsen F 113.

Imidlertid mistenkes disse klor- og fluorklorforbindelser for å være ansvarlige for reduksjonen av det stratosfæriske osonsjikt som gir beskyttelse mot visse typer stråling.

Efter Montreal-protokollen som var resultatet av nylige internasjonale diskusjoner på miljø-området, ville derfor disse klor- eller fluorklor-forbindelser innen ikke for lang tid, måtte erstattes av erstatningsmidler med liten eller ingen destruktiv virkning på stratosfærisk ozon.

GB 2175004 foreslår en rengjøringsblanding for fjerning av fett fra metall- eller plastoverflater, omfattende fra 85 til 97 vekt-deler ikke-aromatiske hydrokarboner inneholdende alifatiske og/eller cykloalifatiske forbindelser og fra 3 til 15 vekt-deler aromatiske forbindelser inneholdende minst en alkylgrupper med fra 8 til 18 karbonatomer.

Imidlertid har denne forbindelsen mangelen av å inneholde ikke-neglisjerbare mengder aromatiske forbindelser.

i

På bekostning særlig av deres relativt irriterende art er bruken av slike forbindelser i avfettingsanvendelser under kolde betingelser stadig blitt mere begrenset eller sågar forbudt.

En blanding for rengjøring av faste overflater under kolde betingelser, i ikke-vandig medium, er nu funnet der blandingen i det vesentlige består av minst en blanding av alkaner eller en blanding av cykloalkaner og minst en organisk forbindelse omfattende minst en ketonfunksjon, idet blandingen karakteriseres ved at blandingen av alkaner eller blandingen av cykloalkaner og den organiske forbindelse omfatter minst en ketonfunksjon med et flammepunkt 5: 40°C og under 55°C, og at blandingen har et flammepunkt > 40°C og under 55°C, fortrinnsvis mellom 40 og 50°C, målt i henhold til ASTM-standard D 56-70.

Som eksempel på en blanding av alkaner som kan benyttes ifølge oppfinnelsen skal nevnes petroleumfraksjoner med et karbontall fra 8 til 12 og fortrinnsvis fra 9 til 11.

Blant disse petroleumfraksjoner angår oppfinnelsen mest de som har et flammepunkt £ 40°C og fortrinnsvis under 55°C og som har et destinasjonsområde fra 150°C til 195°C og fortrinnsvis fra 155°C til 185°C.

Blant disse petroleumfraksjoner er det foretrukket å benytte de som så og si ikke inneholder noen aromatiske forbindelser. Som illustrasjon på slike petroleumfraksjoner skal nevnes de isoparaffiniske oppløsningsmidler som selges av firma TOTAL under navnet ISANE IP 155 (flammepunkt 41°C) og ISANE IP 165 (flammepunkt 48°C), og petroleum rfaksjonen ISOPAR G som markedsføres av firma EXXON (flammepunkt 42°C).

Man går ikke utenfor oppfinnelsens ånd og ramme hvis et i det vesentlige ren paraffin eller isoparaffin benyttes, forutsatt at flammepunktet, målt i henhold til ASTM-standard D 56-70, er > 40°C og under 55°C.

Et eksempel på et slikt paraffin som kan nevnes er det n-Cio-paraffin som markedsføres av firma CEPSA.

I foreliggende tekst betyr uttrykket blanding av cykloalkaner en blanding av mettede mono- eller polycykliske hydrokarboner, eventuelt substituert med en eller flere alkylrester med den generelle formel CnH2(n+l-a)(I) der n er et helt tall fra 5 til 26 og a betyr antallet ringer.

I tillegg kan blandinger av cykloalkaner med formel (I) der n er mellom 5 og 12 og fortrinnsvis mellom 7 og 10 og a = 1 eller 2 og fortrinnsvis a = 1 (monocykliske forbindelser), benyttes ifølge oppfinnelsen.

Som illustrasjon på slike blandinger og cykloalkaner som kan benyttes ifølge oppfinnelsen skal nevnes de blandinger av alkylcykloalkaner som oppnås ved katalytisk hydrogenering av petroleumsfraksjoner bestående av aromatiske forbindelser som særlig alkylbenzener og divinylbenzener og cykliske olefiner.

Blandingene av alkylcykloalkaner som oppnås på denne måte består i det vesentlige av mettede, cykliske hydrokarboner som har en eller flere alkylrester med 1 til 4 karbonatomer.

Som illustrasjoner på slike blandinger skal nevnes dietylcykloheksaner (blandinger av cis- og trans-1,2-, -1,3- og -1,4-isomerer og blandinger inneholdende to eller flere av de følgende forbindelser: metyletylcykloheksaner, metylpropylcykloheksaner, etylpropyl-cykloheksaner, dipropylcykloheksaner, metylbutylcykloheksaner eller etylbutylcyklo-heksaner.

Blant alle disse blandinger er det foretrukket å benytte de som har et flammepunkt

> 40°C og under 55°C og som har et destinasjonsområde fra 150°C til 185°C.

I henhold til oppfinnelsen kan petroleumfraksjoner kjent som nafteniske fraksjoner, med et flammepunkt > 40°C og under 55°C og med et destinasjonsområde fra 150°C til 190°C, også benyttes som blanding av cykloalkaner.

Disse nafteniske fraksjoner består i det vesentlige av forbindelser med formel (I) der a = 1 og generelt mellom 5 og 12. Illustrerende for slike forbindelser er dietylcyklopentaner, mono-, di- og trietylcykloheksaner, etyldimetylcykloheksaner og cyklooktan.

Eksempler på slike nafteniske fraksjoner er de nafteniske oppløsningsmidler som selges av Exxon Chemical under betegnelsen NAPPAR 10.

I henhold til foreliggende oppfinnelse har de organiske forbindelser omfattende en eller flere ketonfunksjoner fortrinnsvis et flammepunkt > 40°C og under 55°C.

Illustrerende for slike forbindelser er etylamylketon, etylbutylketon, di-n-propylketon, diisobutylketon, cykloheksanon, 2-metylcykloheksanon, 3-metylcykloheksanon og 4-metylcykloheksanon.

Blandingene ifølge oppfinnelsen omfatter vektandeler av blandingen av alkaner eller av blandingen av cykloalkaner innen området 70 % til 99 % og fortrinnsvis 85 % til 95 %, med vektandeler av den organiske forbindelse omfattende minst en ketonfunksjon i området fra 30 % til 1 % og fortrinnsvis fra 15 % til 5 %.

Blandingen ifølge oppfinnelsen kan benyttes ved anvendelser for avfetting under kolde betingelser, i et ikke-vandig medium, av faste overflater som metall-komponenter, sement, glass og syntetiske materialer som er tilsmusset av oljer eller fett under maskinering, og/eller for deres temporære beskyttelse.

Mere spesielt kan blandingene benyttes i såkalte "ikke-lukkede" forhold som rengjøring med en børste eller en duk, eller ved spraying. Blandingen kan stabiliseres.

Stabilisatorer som kan benyttes er nitroderivater som nitrometan, nitroetan, nitropropan og nitrotoluen; etere og acetaler som dimetoksymetan, 1,3-dioksolan og dimetoksyetan; aminer som trietylamin, dipropylamin og dimetylamin; fosforderivater som triisodecyl-fosfit og triisooktylfosfit.

Blandingen kan også inneholde et eller flere luktmaskerende midler.

Eksempler på slike produkter er vanilin og derivater derav, furu-essenser og limonén og derivater derav.

Disse forbindelser brukes i meget små mengder, generelt mellom 0,01 og 0,1 vekt-deler pr. 100 vekt-deler blanding.

Blandingen ifølge oppfinnelsen har fordelen av lett å kunne fjernes efter avfettings-operasjonen.

De følgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen.

I disse eksempler bestemmes flammepunktene i henhold til ASTM-standard D56-70.

Man benyttet de følgende forbindelser:

Petroleumfraksion (C9-C11) ISOPAR G (heretter kalt ISO G). Denne petroleumfraksjon har et destinasjonsområde fra 158 til 176°C og et flammepunkt på 42°C.

Naftener "NAPPAR 10" (heretter kalt NAP10). Denne cykloalkan-fraksjon har

et destillassjonsområde fra 166 til 188°C og et flammepunkt på 45°C.

Dietylcykloheksaner (blandinger av isomerer, heretter kalt DECH).

Flammepunkt 46°C.

Etylamvlketøn (nedenfor kalt EAK) som har et flammepunkt på 48°C.

Eksempel 1

En rustfri stålduk med dimensjon 40 mm x 30 mm veies etter belegning med en fullolje eller en vannopptøselig olje tilveiebragt fra CASTROL, SHELL, MOBIL eller ELF, og avfettes ved romtemperatur (ca. 20°C) ved manuell omrøring i en beholder inneholdende en blanding bestående av 90 vekt-% petroleumrfaksjonen ISO G og 10 vekt-%

EAK.

Blandingen hadde et flammepunkt på 42°C ifølge ASTM-standard D5670.

Etter 30 sekunder var ingen spor av olje tilbake på duken.

Duken ble deretter fjernet fra beholderen og anbragt 50 cm fra en luttblåsedyse ved 45°C.

Duken var tørr etter 69 sekunder.

Eksemplene 2 til 5

Prosessen gjennomføres som i eksempel 1 men med forskjellige blandinger.

Bestanddelene og egenskapene for disse er angitt i tabellen.

I denne tabell er prosentandelene av bestanddelene for de forskjellige blandinger angitt på vekt-basis.

Blandingen ifølge eksemplene 2 til 5 har så og si identisk rengjøringsytelse. I løpet av 30 sekunder er duken totalt fri for olje.

Claims (12)

1. Blanding for rengjøring under kolde betingelser, i et ikke-vandig medium, bestående av minst en blanding av alkaner eller av en blanding av cykloalkaner og av minst en organisk forbindelse omfattende minst en ketonfunksjon, karakterisert ved at blandingen av alkaner eller blandingen av cykloalkaner og den organiske forbindelse omfattende minst en ketonfunksjon har et flammepunkt > 40°C og under 55°C og at blandingen har et flammepunkt > 40°C og under 55°C, målt i henhold til ASTM Standard D56-70.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den har et flammepunkt mellom 40 og 50°C.

3. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at blandingen av alkaner er en petroleumfraksjon med et karbonantall fra 8 til 12 og fortrinnsvis fra 9 til 11.

4. Blanding ifølge krav 3, karakterisert ved at petroleumrfaksjonen har et destinasjonsområde fra 150°C til 190°C.

5. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at blandingen av cykloalkaner er en blanding av mettede mono- eller polycykliske hydrokarboner, eventuelt substituert med en eller flere alkylrester, med den generelle formel CnH2(n+l-a) 0) der n er et helt tall fra 5 til 12 og a er Uk 1 eller 2.

6. Blanding ifølge krav 5, karakterisert ved at blandingen av cykloalkaner med formel (I) er en blanding av alkylcykloalkaner med et destinasjonsområde fra 150 til 185°C.

7. Blanding ifølge krav 5, karakterisert ved at blandingen av cykloalkaner med formel (I) er en naftenisk fraksjon som har et destinasjonsområde fra 150 til 190°C.

8. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den organiske forbindelse omfattende minst en ketonfunksjon er etylamylketon.

9. Blanding ifølge et hvilket som helsUiv kravene 1 til 8, karakterisert ved at den omfatter vektandeler av blandingene av alkaner eller av blandingen av cykloalkaner i området 70 til 99 % og fortrinnsvis 85 til 95 %, og vektandeler av den organiske forbindelse omfattende minst en kutonfunksjon, i området 30 % til 1 % og fortrinnsvis fra 15 % til 5 %.

10. Blanding ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9, karakterisert ved at det inneholder et luktmaskerende middel.

11. Anvendelse av en blanding ifølge et av kravene 1 til 10 ved koldrengj øring i ikke-vandig medium av faste overflater.

12. Anvendelse ifølge krav 11 ved avfetting av metalliske gjenstander.