NO314600B1 - Sveisbar klemme for et ledningsrör bestående av termisk sveisbart materiale - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en klemme av termisk sveisbart materiale, så som en reparasjonsklemme, for et ledningsrør som likeledes består av sveisbart materiale, hvilken klemme består av minst to segmenter, som ved bruk omslutter ledningsrøret, av hvilke minst ett eventuelt har en røravgrening, som ved bruk, under trykkpåvirkning, kan sammenfestes ved mot hverandre vendte begrensningskanter på segmentene, med kileformede, krummede ansatser på det ene segment som rager over begrensningskantene, hvilke ansatser ved bruk vil ligge i et kilerom mellom hosliggende segments innerflate og ledningsrøret, og med varmematter av viklede elektriske oppvarmbare ledere som er fast integrert i segmentenes innerflater, som angitt i innledningen til patentkrav 1.

Slike klemmer benyttes eksempelvis for å koble en grenledning til et allerede lagt og under mediumtrykk stående ledningsrør. I denne forbindelse anvendes klemmer som har en røravgrening i minst ett av de rundt ledningsrøret lagte sylindersegmenter. Denne røravgrening benyttes for gjennomboring av ledningsrøret og deretter benyttes den også for medietransport til den til røravgreningen tilsluttede grenledning. I andre tilfeller, hvor et ledningsrør har et defekt sted, legges en klemme bestående av segmenter uten røravgrening rundt ledningsrøret for reparasjon av ledningsrøret.

Ved den kjente, i innledningen til patentkrav 1 nevnte klemme (DE 295 12 309 Ul) benyttes to segmenter som legges rundt ledningsrøret. Det ene segment er utformet med to ben. Disse to ben strekker seg uten avbrudd over klemmens hele aksiallengde ved begrensningskantene og danner der to kileformede, mot hverandre krummede ansatser, som rager ut over de for befestigelse til hverandre benyttede begrensningskanter på dette segment, i retning mot det andre segment. I et anvendelsestilfelle vil disse gjennomgå-ende ansatser ligge i rommet mellom innerflaten på det hosliggende segment og led-ningsrøret. For å få tilstrekkelig mediumtetthet på sveisestedet anvendes det områdevis to lag varmematter, nemlig en første varmematte ved innerflaten til ansatsene og en andre varmematte i rommet ved innerflaten av det hosliggende segment. Dette er utstyrskrevende og krever høyere varmeenergi som følge av at det må foretas en tolags sveising.

For forbindelse av en krympbar muffe mellom de to mantelrør i en rørforbindelse, legges en båndformet varmematte i spalteområdet mellom mantelrøret og muffen (DE 37 20 577 Al). Skjøtendene ved varmemattens båndende er innbyrdes trinnforskjøvet og griper kamlignende i hverandre. Varmematten er en egen komponent som legges som et løst bånd rundt mantelrøret og tilveiebringer en dobbeltlagsveiseforbindelse, nemlig en gang med mantelrørets omkretsflate og videre med innerflaten til den påkrympede muffe. Tetningsproblemer for en av minst to sylindriske segmenter sammensatt klemme, forekommer ikke her.

Hensikten med oppfinnelsen er å videreutvikle en klemme av den i innledningen til patentkrav 1 nevnte type, hvilken klemme muliggjør oppnåelse av høy mediumtetthet i sveisestedene på en enkel måte og med lavt varmeenergiforbruk. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen med de i karakteristikken i krav 1 anførte trekk, som har en særlig betyd-ning som nærmere angitt nedenfor.

I oppfinnelsen vil det i de to begrensningskanters forløpretning forefinnes fortanninger, som sørger for et vekselsidig tanninngrep mellom hosliggende segmenter. Begrensningskantene på hosliggende segmenter har nemlig innbyrdes komplementær fortanning. Fortanningen hever seg ikke bare over segmentenes begrensningskanter, men strekker seg også under disse, da de nemlig består av lasker henholdsvis lister på den ene side og mellomliggende lommer på den annen side. Lommene tjener til opptak av laskene eller listene. Derved oppstår det en labyrintfuge mellom grenseflatene til de parvis i hverandre gripende lasker og lommer. Varmemattene har en i forhold til fortanningen konform, avtrappet omrissprofil, slik at det oppnås en enlags anordning av var-melederen. Varmematten befinner seg nemlig bare på den konkave innerflaten til laskene eller listene, mens rommet i lommene kan forbli ledningsfritt. Det oppnås en god stabilitet og en høy tetthet ved bruk av en leder som bare er viklet i ett lag. Denne enlags leder krever mindre varmeenergi under sveisingen enn den kjente tolags anordning av lederen i klemmeveggen. Det anbefales derfor å gjøre lasken så tynn at varmematten ikke bare varmer opp innerflaten, men også varmer opp ytterflatene til laskene eller listene, slik at det i dette området skjer en oppmyking av materialet. På denne måten kan man med en enlags anordning av lederen oppnå en tosidig sammensveising av lasken henholdsvis listen.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil gå frem av de uselvstendige patentkrav, av den etterfølgende beskrivelse og av tegningene. På tegningene er oppfinnelsen vist i form av flere utførelseseksempler.

På tegningene viser:

Figur 1 et delsnitt gjennom de to segmenter som danner en reparasjonsklemme ifølge oppfinnelsen, før montering på et ledningsrør,

Figur 2 viser segmentene i figur 1 etter at de er festet på ledningsrøret,

Figur 3 viser et perspektivriss av det nedre segment i figur 1, sett mot den konkave innerflate, Figur 4 viser det i figur 3 viste nedre segment, likeledes i perspektiv, sett fra motliggende side, Figur 5 viser i et perspektivriss som i figur 3 det øvre segment i den i figur 1 henholdsvis 2 viste klemme, Figur 6 viser planutfoldingen av den på det i figurene 3 eller 5 viste segments konkave innerflate anordnede varmematte, og viser spesielt omrissprofilen så vel som viklings-forløpet til den elektriske leder som benyttes for oppbygging av varmematten, Figur 7 viser analogt med figur 6 en planutfolding av de to varmemattene for segmentene i figur 3 og 5, etter at de er sammenfestet med sine begrensningskanter, Figur 8 og 9 viser rent skjematisk to alternative omrissformer av en varmematte, i samsvar med figur 7, Figur 10 viser et snitt som i figur 2, gjennom en alternativ utførelsesform av klemmen ifølge oppfinnelsen, Figur 11 viser et delstykke av den ifølge oppfinnelsen anvendbare elektriske leder, i meanderform og med i begge ender for tilkobling rette endepartier, Figur 12 viser sterkt forstørret en av to komponenter bestående varmestreng hvor den elektriske leder i figur 11 er integrert og som også kan benyttes for andre armaturer som festes til et ledningsrør ved hjelp av sveising, eksempelvis sveisemuffer, Figur 13 viser et snitt gjennom varmestrengen i figur 12 etter den der viste snittlinje xm-xm, og Figur 14 viser i større målestokk, dog mindre enn i figur 12 og 13, et lengdesnitt gjennom veggen i en for sprøytestøping av segmentet i figurene 3 til 5 anvendbare form.

Den i figurene 1 og 2 viste reparasjonsklemme består av to sylindersegmenter 11,12 som er beregnet til fastsveising rundt et ledningsrør 10 på et ønsket sted. Sylinderseg-mentene 11,12 betegnes deretter bare som "segmenter". Så vel ledningsrøret 10 som de to segmenter 11,12 er av termisk sveisbart materiale. De to segmenter 11,12 er, som en sammenligning med figur 3 og 5 viser, riktignok like i form, men skiller seg fra hverandre ved at bare det øvre segment 12 har en røravgrening 13. Røravgreningen 13 har en i figur 1 og 5 vist munning 15 i den delsylindriske, konkave innerflate 14. Som følge av den for øvrig formlike utførelse, skal her bare ett segment, nemlig det nedre segment 11 beskrives nærmere.

Segmentet 11 har begrensningskanter 16,17 hvortil det for befestigelsesformål slutter seg radielle kantflenser 18,19. Befestigelsesmidlene består i dette tilfellet av i figur 2 viste bolter 58 som føres gjennom de i figur 3 viste boringer 57 i kantflensene 18,19 og strammes til med muttere 59. I de to segmenters 11,12 respektive konkave innerflater 14 er det integrert en varmematte 20, som har et spesielt utseende, best vist i figur 6. Også varmematten 20 er i foreliggende eksempel gitt samme profilering i de to segmenter 11, 12, og det er derfor nok bare å se nærmere på den i figur 6 viste planutfolding av varmematten i det øvre segment 12 i figur 3. I figur 6 er også omrisset til det øvre segment 12 vist med en strekpunktert linje. De to nevnte begrensningskanter 16,17 på segmentet 12 er fremhevet. En særegenhet ved varmematten 20 er at den langs de to begrensningskanter 16 har ulike omrissprofiler. Omrisslinjene 26, 27 er vist med stiplede linjer i figur 6. Disse omrisslinjer 26,27 er her utformet innbyrdes komplementære. Det forefinnes smale lapper 24 og brede lapper 28 hvormed de to omrisslinjer 26,27 rager ut over de to begrensningskanter 16,17. Videre finnes det mellomliggende smale lommer 25 og brede lommer 29, som går inn i de to begrensningskanter 16,17. Denne oppdelte omrissprofil har naturligvis en slik innvirkning på den i figur 5 viste delsylindriske konkave innerflate at, slik det langs midtlinjen I-l i figur 5 tatte tverrsnitt gjennom den brede lapp 28 viser, varmematten følger delsylinderformen for den konkave innerflate 14 ut over den respektive begrensningskant 17. Denne formgiving forsterkes naturligvis av materialet i segmentet 12 henholdsvis 11, idet materialet utfyller lappene 24,29 på den fra segmentinnerflaten 14 vendte bakside 34, slik at det derved dannes smale lasker 30 og brede lister 36 som strekker seg ut over begrensningskanten 17. Listene 36 henholdsvis laskene 30 er altså utformet i ett med det respektive segment 12 og har et i figur 1 med skravering fremhevet krumningstverrsnitt 33. Dette krumningstverrsnitt 33 fremkommer ikke bare som følge av en fortsettelse av innerflatens 14 konkave sylindrisitet, men også som følge av at baksiden 34 til listen 36 henholdsvis lasken 30 har et konvekst krummet forløp, om enn med en flatere krumningsbue enn den konkave innerflate 14. Derved får listen 36 henholdsvis lasken 30 et tverrsnitt som avsmal-ner mot laskens frie ende 31, og i foreliggende tilfelle har tverrsnittet kileform. I sitt fotområde 32 har listen 36 henholdsvis lasken 30 en større tverrsnittstykkelse 35 enn i sitt hodeområde 31, hvor altså her kiletoppen befinner seg.

I området ved de mellomliggende lommer 25 er forholdene omvendt. Disse lommer 25 benyttes nemlig for ved hjelp av egnede utsparinger i den konkave segmentinnerflate 14 å danne lommer 40 med en bredde 41 og dybde 42 som svarer til den foran beskrevne laskform 31 - 34. Lommene har et tilsvarende krumningsforløp 43. Dette er vist nærmere i figur 1 hvor det er vist en grop 46 med den beskrevne lommeform 41 - 43. Denne grop skiller seg fra den i 4 antydede lomme 40 bare ved at den dannes ved det i figur 6 antydede brede rom 29 i varmematten 20. I figur 6 er dimensjonen og stillingen til gropen 46 og de i dette tilfellet foreliggende fem lommer 40 fremhevet ved punktskrave-ring ved segmentbegrensningskantene 16,17.

Den i figur 6 viste omrissprofil for matten 20 i et segment 11 eller 12 kan deles i tre avsnitt 21-23, som har ulik profilering langs de to omrissprofillinjer 26,27. I de i figur 3 viste endeområder 37, 38 av segmentet er det to som "varmemansjetter" betegnede avsnitt 21, 22. Uttrykket "varmemansjett" benyttes fordi disse avsnitt, slik det går frem av utfoldingen i figur 7, slutter seg rundt det med klemmen forsynte ledningsrør 10 som en lukket mansjett. I figur 7 har de to segmenter 11,12 innbyrdes berøring langs sine begrensningskanter 16,17. Man ser at lappene 24 på det ene segment 11 utfyller lommene 25 i det hosliggende segment 12. Det samme gjelder for lappene 24 på segmentet 12 og lommene 25 i segmentet 11.

Mellom de to innbyrdes tilstøtende begrensningskanter 16,17 foreligger det en berø-ringsfuge 39 mellom de to segmenter 11,12. De her sammenfallende omrisslinjer 26, 27 er vist med stiplet linje. Man ser at disse linjer 26,27 har en trinnprofil som krysser berøringsfugen 39 mellom de to segmenter 11,12 flere ganger. Det oppstår således en slags "fortanning" mellom de i hverandre gripende varmemansj etter 21 i de to segmenter 11, 12. Den lukkede ringform fremgår av figur 7 dersom man tenker seg den der viste plantilstand for de to matter 20 omdannet til en sylindrisk form, i samsvar med de to konkave innerflater 14 på segmentene 11,12, hvor mattene 20 er integrert. Også de to i figur 7 øverst og nederst med strekpunkterte linjer antydede begrensningskanter 16, 17 på de to segmenter 11,12 får nemlig innbyrdes berøring.

Som vist i figur 6, har lappene 24 og lommene 25 komplementær stilling i området til varmemansjetten 21 med hensyn til de to omrissprofillinjer 26, 27, og lappene 24 og lommene 25 ligger parvis overfor hverandre. En lignende oppbygning har man for den i den andre segmentenden 38 anordnede varmemansj ett 22. I mansjetten 22 er imidlertid lappene 24 og lommene 25 byttet om sammenlignet med den førstnevnte varmemansj ett Som den i figur 6 også for varmemansj etten 22 stiplede omrissprofil 26, 27 viser, fremkommer mansjettens 22 form ved et dobbelt speilbilde om to loddrette senterakser av den tilsvarende profil i den førstnevnte varme mansjett 21. Matematisk uttrykt betyr det at varmemansj etten 22 har et i forhold til varmemansj etten 21 sentrisksymmetrisk omriss. Som vist i figur 3 og 4, gjelder denne symmetriform også for de i området ved lappene 34 tredimensjonalt krummede lasker 30 og de ved rommene 25 anordnede lommer 40.

Det foran nevnte tredje avsnitt i varmematten 20 er en i figur 6 vist varmestrimmel 23 som i hovedsaken går akseparallelt i varmematten 20 og er anordnet mellom de to varmemansj etter 21,22. Ved denne varmestrimmel 23 er det en lapp 24 ved varmemansj etten og denne lapp slutter seg til den foran nevnte brede lapp 28, slik det er vist i figur 6. Som vist i figur 6 vil den ene strimmelhalvdel 44 ligge på oversiden av segmentbe-grensningskanten 17, og den er derfor, sammen med den hosliggende lapp 24 i den andre varmemansjett 22 integrert i den konkave innerflaten til den beskrevne krummede list 36. Det er vist nærmere i figur 3. Den andre strimmelhalvdel 45 vil ligge under begrensningskanten 17 for segmentets 11 henholdsvis 12 konkave innerflate 14. Vesentlig er, slik man best ser det i figur 6, at varmestrimmelen 23 er eksentrisk plassert, slik at det foreligger en betraktelig fri hosliggende restinnerflate 47 i segmentet. Der kan, slik det er antydet med strekpunktert sirkel i figur 6, munningen 15 til røravgreningen 13 fra segmentet 12 være plassert. Som vist i figur 2, har røravgreningen 13 en innvendig diameter 48 som kan være lik ledningsrørets 10 innvendige diameter 49. Dette behov kan eventuelt også det i figur 6 utenfor munningen 15 i restinnerflaten 47 for hånden værende kilerom 56 være utfylt med vindinger av en nærmere nedenfor beskrevet elektrisk leder og på den måten bidra til dannelsen av varmematten 20. Det spares varmeenergi fordi man kan greie seg med forholdsvis smale varmestrimler 23. Dette fordi man, slik det er vist i figur 7, har strimmelhalvdeler 44,45 som ligger på begge sider av skillefu-gen 39 og derfor sørger for en meget effektiv medietett sveiseforbindelse her. Disse forhold ser man særlig godt i figur 2, hvor de to segmenter 11,12 er lagt sammen og danner en klemme rundt ledningsrøret 10. I figur 2 ser man hvordan den med varmestrimmelen 23 forsynte krummede list 36 griper inn i den med komplementær krum-ming utførte grop 46. I disse områder 36,46 dannes det altså en klemmevegg ved hjelp av sveisbart materiale i begge segmenter 11,12. De viktigste områder i den konkave klemmeinnerflate 14 er belagt med varmematten 20, hvorav man i figur 2 kan se den nevnte varmestrimmel 23. Som allerede nevnt vil det i områdene til varmemansj ettene 21,22, som bestemmer segmentenes 11,12 endeområder 37,38, foreligge en fullstendig flatekontakt for varmemattedelene i klemmeinnerflaten 14.

Ved hjelp av de allerede beskrevne festemidler 57,59 klemmes de to segmentene 11,12 sammen langs de i figur 2 viste flenser. Et på en radialflens 19 utformet anslag 55 mu-liggjør en bestemmelse av de to segmenters 11,12 sammenpressing. Listen 46 blir i den krummede grop 46 trykket mot mantelflaten 54. Det samme gjelder også for de for så vidt formlike lasker 30 og lommer 40. Derved tilveiebringes det også på disse steder en god radiell pressing av den monterte klemme 11,12 mot rørrnantelflaten 54. Når matten oppvarmes, vil det sveisbare materialet komme til flyting i berøringssonen mellom den konkave segmentinnerflate 14 og den konvekse rørmantelflate 54. Det dannes en definert materialmykningssone 50, slik det er fremhevet i figur 2 ved hjelp av punktskrave-ring.

Dette oppmykede materialet 50 vil kunne trenge ut i berøringsfugen 39 under påvirkning av det mellom de to segmenter 11,12 virkende trykk. I mange tilfeller er dette ønsket, fordi en slik materialutstrømming på et definert sted vil kunne være en indikator for en skikkelig gjennomført sveising. I andre tilfeller er det imidlertid ikke ønskelig, og ifølge oppfinnelsen kan man hindre slik utstrømming. Det vil i et slikt tilfelle nemlig bare være nødvendig å utforme listen 36 henholdsvis en analog lask 30 med noe større tverrsnittstykkelse 35 i fotområdet 32, dvs. en tverrsnittstykkelse større enn den i figur 2 antydede tykkelse 51 for materialmykningssonen 50.

Figurene 8 og 9 viser skjematisk alternative forhold for varmemattens omrissprofil i de to med strekpunkterte linjer antydede segmenter 11,12, i en avbildning som er sammen-lignbar med den i figur 7. Stillingene til de to varmemattene 20', 20" er fremhevet med skraveringene og det som er vist er bare de innbyrdes komplementære omrissprofillinjer 26', 27' henholdsvis 26", 27" langs de antydede segmentbegrensningskanter 16', 17' henholdsvis 16", 17". I figur 8 er det i stedet for den tidligere omtalte rettvinklede trinnprofil anvendt en trapesformet eller tannformet profil 26', 27'. I figur 9 derimot har omrissprofilene 26", 27" en bølgeform. Disse omrissprofiler kan uten videre oppnås ved hjelp av et egnet vinningsforløp av en av den elektriske leder omfattende streng 60. Dette vil bli nærmere beskrevet nedenfor.

Som allerede nevnt og som vist i figur 1, har røravgreningen 13 på forhånd en munning 15 i den konkave innerflate 14. Etter oppvarmingen av den i de to segmenter 11,12 integrerte varmematte 20 og en størkning av smeiten, kan man ved trykkprøving lett fastslå hvorvidt sveiseforbindelsen er 100%. For slik trykkprøve behøver man bare knytte en trykkilde og et trykkmåleinstrument til røravgreningen 13. Ledningsrøret 10 er ennå ikke gjennomboret på det sted hvor klemmen 11,12 monteres, og røret kan derfor stå under et vilkårlig høyt mediumtrykk. Først etter at trykkprøven har gitt tilfreds-stillende resultat gjennombores veggen i ledningsrøret 10, noe som kan skje gjennom røravgreningen 13 eller ved hjelp av en også på det motliggende segment 11 anordnet, analog røravgrening. Det dannes derved som vist i figur 2, et hull 77 i ledningsrøret 10 innenfor røravgreningen 13, slik at medium kan strømme gjennom røravgreningen 13.

Figur 10 viser i et snitt som i figur 2 en alternativ utførelsesform av et segment 11 med en varmestrimmel 23' tilhørende en analogt med figur 6 utformet varmematte 20. De i figur 10 viste elementer 11', 12' av hvilke en kan ha en røravgrening 13', har en verti-kalt oppragende langsgående ribbe 52 på innerflaten 68 på kantflensen 18'. I den motliggende innerflate 59 på kantflensen 19' er det tatt ut et langsgående spor 53, som er komplementært utført relativt ribben 52 med hensyn til form og størrelse. I det midtre området av varmematten, hvor varmestrimmelen 23' ligger, blir altså berøringsfugen

mellom flensene 18', 19' sveiseavtettet. I de også i dette tilfellet anordnede varmemansj etter 21,22, altså i segmentenes 11', 12' endeområder, forefinnes naturligvis også her de foran beskrevne, innbyrdes formsluttende lasker 30 og lommer 40. Disse varmemansj etter tilveiebringer sveisesoner som likeledes strekker seg fullstendig rundt rørman-telflaten 54.

Den i varmematten 20 anvendte leder 61 har en spesiell form og utgjør bare den ene komponenten i en i figurene 11-14 nærmere vist kombinert varmestreng 60. Den av elektrisk ledende materiale bestående tråd i lederen 61 er gitt meanderform 63. Denne meanderform 63 tilveiebringes ved at man fører tråden mellom to samvirkende tannhjul, idet tannformen da tilveiebringer meanderbølgen. De rette trådstykker 64 fremkommer ved at man på disse steder under den automatiske fremskyving av tråden 61 trekker de nevnte to tannhjul fra hverandre slik at de ikke lenger har et tanninngrep. Meanderfor-men 63 er en jevn bølgelinje. Som vist i figur 11 har meanderstrekningen 63 rette trå-dendestykker 64. Disse tjener som tilslutning for elektriske kontakter, som sitter i segmentene 11 og 12. Disse kontakter tjener for tilknytning til en sveiseautomat. De ved en ende av den respektive varmematte 20 liggende kontakter har innbyrdes forbindelse ved hjelp av en kabel, slik at derved begge matter i segmentene 11,12 oppvarmes samtidig og det derved oppnås en jevn sammensveising på alle steder i den ferdige klemme 11,12.

Meandertråden 63 integreres i et flatbånd 62 av et termisk sveisbart materiale, som ut-gjør den andre komponenten i varmestrengen 60 (se figur 12). Dette flate bånd 62 har, slik det er vist i figur 13, et rektangulært tverrsnitt. Båndbredden 65 er bare uvesentlig større enn den i figur 11 viste meanderbredde 67 for tråden. Båndtykkelsen 66 er også bare uvesentlig større enn den i figur 13 viste tråddiameter 71.

Figur 14 viser et lengdesnitt gjennom veggen i et sprøytestøpeverktøy 66, hvor et segment 11 henholdsvis 12 skal fremstilles. For å kunne fremstille den konkave innerflaten 14 i segmentet 11,12, er det i verktøyet 76 utformet en konveks formirmerflate 78 med riller 70 hvor varmestrengen 60 trekkes inn før innsprøytingen av segmentmaterialet. Mellom rillene 70 kan det være skillesteg 72. Disse skillesteg kan også være tilspisset slik at hosliggende, i figur 14 allerede innlagte vindinger 73 av varmestrengen 60 vil kunne berøre hverandre. Vindingene 73 av den i forminnerflaten 78 lagte varmestreng 60 fikseres i rillene 70. Når segmentmaterialet føres inn i formen, blir varmestrengen 60 med sine vindinger 73 integrert i det dannede segment 11 henholdsvis 12.

Et mulig forløp for vindingene 63 av varmestrengen 60 er vist i figur 6. Som vist der består vindingene 73 av parallelle strekk 74 og mellomliggende vendesteder 75. Vindingene 63 er i varmemansj ertene 21,22 ført i rett vinkel på vindingene i den mellomliggende varmestrimmel 23. I figur 5 er varmestrengen 60 for enkelthets skyld vist med rundprofil og bare de parallelle strekk 74 er vist. Man må i tillegg forestille seg de i figur 6 viste vendesteder 75. Som vist i figur 5 og 6, går strekkene 74 i sylinderens om-kretsretning i området ved varmemansjettene 21,22 mens de går i sylinderens akseret-ning i området ved varmestrimmelen 23. Ved endestedene 75 vil da, slik det bare er vist i figur 6, bli liggende ved de med stiplede linjer viste omriss-profillinjer 26, 27.

En slik legging av den elektriske leder 61 i en varmestreng 60 i form av flate og ved siden av hverandre liggende vindinger 73 er særlig effektiv med hensyn til sveisingen.

Claims (13)

1. Klemme av termisk sveisbart materiale, så som en reparasjonsklemme, for et lednings-rør (10) som likeledes består av sveisbart materiale, hvilken klemme består av minst to segmenter (11,12), som ved bruk omslutter ledningsrøret (10), av hvilke minst ett eventuelt oppviser/har en røravgrening (13), som ved bruk, under trykkpåvirkning, kan sammenfestes ved mot hverandre vendte begrensningskanter (16,17) på segmentene (11,12), med kileformede, krummede ansatser på det ene segmentet som rager over begrensningskantene (16,17), hvilke ansatser ved bruk vil ligge i et kilerom mellom hosliggende segmentets innerflate og ledningsrøret (10), og med varmematter (20) av viklede elektriske oppvarmbare ledere (61) som er fast integrert i segmentenes (11,12) innerflater, karakterisert ved at ved hver av de to begrensningskantene (16,17) på et respektivt segment (11,12) er ansatser og kilerom anordnet vekselvis og komplementært i forhold til ansatsene og kilerommene på det hosliggende segmentet (12,11) og danner en fortanning bestående av på den ene side lasker (30) eller lister (36) som stedvis rager ut over begrensningskantene (16,17), og på den annen side av mellomliggende lommer (40,46) som underskrider begrensningskantene (16,17) og ved bruk opptar laskene (30) eller listene (36), og ved at varmemattene (20) har en med fortanningen konform avtrappet omrissprofil bestående av fremspringende lapper (24, 26) i området ved segmentlaskene (30), henholdsvis -listene (36) og mellomliggende luker (25,29) i området ved lommene (40,46).

2. Klemme ifølge krav 1, karakterisert ved at fortanningen ved segmentets (11,12) begrensningskanter (16,17) deler varmematten (20) i tre forskjellige aksiale avsnitt (21,22,28) nemlig to endeavsnitt (21, 22) som ved bruk danner en ringformet lukket varmemansjett rundt ledningsrøret (10), hvor den viklede leder (61) strekker seg med delringform fra lommebunnen henholdsvis fra laskenden ved den ene begrensningskant (16) og til laskenden henholdsvis lommebunnen ved den motliggende begrensningskant (17) og ett eller flere forskutt anordnede mellomavsnitt (28), som danner en respektiv varmestrimmel (23) i området ved den ene begrensningskanten (17) til segmentet (11,12) og i det minste delvis (44) strekker seg inn i den fremspringende list (36), idet den viklede leder (61) riktignok strekker seg mellom de to endeavsnitt (21, 22), men på en slik måte at en tilgrensende restinnerflate (47) i segmentet (11, 12) forblir ledningsfri.

3. Klemme ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at tverrsnittstykkelsen (35) til den kileformede, krummede lask (30) henholdsvis list (36) i det mot segmentets (11,12) begrensningskant (16,17) vendte fotområde (32) er større enn tykkelsen (51) til den materialmykningssone som danner seg ved en oppvarming av den elektriske leder (61) i lasken (30) henholdsvis i listen (36).

4. Klemme ifølge ett eller flere av kravene 1-3, karakterisert ved at den elektriske leder (61) er anordnet i en oppvarmingsfri aksialavstand relativt laskens (30) henholdsvis listens (36) sideflater, idet denne frie aksialavstand er stør-re enn materialmykningssonens (50) tykkelse (51) ved oppvarmingen.

5. Klemme ifølge ett eller flere av kravene 1-4, karakterisert v e d at varmematten (20) i et segment (11,12) har en oppdelt omrissprofil (26,27) som dannes av vindingene (73) til en eneste kontinuerlig elektrisk leder (61).

6. Klemme ifølge krav 5, karakterisert ved at lederen (61) i varmemattene (20) for samtlige segmenter (11,12) er elektrisk seriekoblet og tilknyttet en sveiseautomat for samtidig, jevn oppvarming.

7. Klemme ifølge ett eller flere av kravene 1-6, karakterisert ved at vindingene (73) av lederen (61) består av parallelle strekk (74) og mellomliggende vendesteder (75), idet strekkene (74) i området til de to endeavsnitt (21,22) av varmematten (20) som danner en respektiv delring i den lukkede varmemansj ett, forlø-per i sylinderomkretsretningen, og i området til den i varmemattens (20) mellomavsnitt (28) for hånden værende varmestrimmel (23) strekker seg i segmentets (11,12) sylin-derakseretning, idet vendestedene (75) er plassert ved den avtrappede omrissprofillinje (26,27) for lappene (24,28) henholdsvis lukene (25,29) i varmematten (20).

8. Klemme ifølge ett eller flere av kravene 1-7, karakterisert v e d at den elektriske leder (61) består av en meanderformet (63) som en bølgelin-jet forløpende tråd, og at meandertråden (63) er lagt i vindinger (73) som tilveiebringer varmematten (20).

9. Klemme ifølge krav 8, karakterisert ved at meandertråden (63) i sine begge, ut av varmestrengen (60) ragende ender har rette trådendestyk-ker (64), som er tilknyttet en elektrisk kontakt i segmentet (11,12).

10. Klemme ifølge ett eller flere av kravene 1-9, karakterisert v e d at trinnene i varmemattens omrissprofil (26,27) er rettvinklede.

11. Klemme ifølge ett eller flere av kravene 1 -10, karakterisert v e d at segmentene (11,12) har en radiell kantflens (18,19) med minst en av sine to akseparallelle begrensningskanter (16,17), og at det mellom kantflensene på hosliggende segmenter (11,12) virker festemidler (57, 59) for dannelse av den i ledningsrøret (10) med radielt trykk omsluttende klemme.

12. Klemme ifølge ett eller flere av kravene 1 -11, karakterisert ved at segmentets (11') kantflens (18') på sin innerflate har en langsgående ribbe (52), i hvilken varmemattens akseparallelle varmestrimmel (23') er integrert, og ved at det på innerflaten (69) på den motliggende kantflens (19') på dette segmentet (11') og/eller det hosliggende segment (12') er utformet et langsgående spor (53) hvis bredde og dybde er komplementært utformet relativt den langsgående ribbe (52), hvilket spor (53) ved bruk tjener til opptak av den langsgående ribbe (52).

13. Klemme ifølge ett eller flere av kravene 1 -12, karakterisert ved at laskens (30) henholdsvis listens (36) tverrsnittstykkelse er utformet så liten at det oppmykede materialet (50) kan trenge ut.