NO741092L - - Google Patents

Description

Cefalosporin-sulfonatestere.

Oppfinnelsen dreier seg om 7-acylamido-3-alkylsulfonyl-oksy (og fenyl- eller substituert fenylsulfonyloksy)-3-cefem-4-karboksylsyrer og deres estere samt en fremgangsmåte for fremstilling av disse forbindelser, bestående i sulfonering av 3-hydroksy-3-cef em-estere. 3-cef em-3-sulf onatestere,r,er nyttige antibakterielle stoffer.

7-acylamido-3-bydroksy-3-cefem-4-karboksylsyreestere omsettes i et aprotisk opplfcJsningsmiddel med C-^-Cg alkylsulfonyl-halogenider eller fenyl- eller substituert fenylsulfonylhalogenider, for fremstilling av de tilsvarende 3-alkylsulf<q>nyloksy- eller fenyl- eller substituerte fenylsulfonyloksy-3-cefem-4-karboksyl-

syreestere. C^-estergruppen fjernes under dannelse av 7-acylamido-3(C-j-Cg)alkylsulfonyloksy- (eller fenyl- eller substituert fjenylsulfonyloksy-} 3-cefem-4-karboksylsyreforbindelser i form av antibiotikum.

Cefalosporin-3-sulfonatestere i henhold til oppfinnelsen kan gjengis ved følgende generelle formel I

hvor R betegner (C1-Cg)alkyl, (C1-C^)halogenalkyl, (C^-C^)cyan-alkyl, fenyl, metylfenyl, hydroksyfenyl, halogenfenyl, nitrofenyl, aminofenyl, metoksyfenyl, 5-amino-5-karboksybutyl eller en 5-substituert amino-5-karboksybutylestergruppe med formel

iiyor A betegner dif eny Ime tyl, p*-nitrobenzyl, benzyl,, 2,2,2-trikloretyl, t-butyl eller p-metoksybenzyl og Å<*>betegner (C2~C^)alka-noyl, (C2-C^)haloalkanoyl, benzoyl, halogenbenzoyl, 2,4-dinitro-fenyl eller ftalojd,

eller R betegner en gruppe med formel

hvor a og a<1>uavhengig av hverandre betegner hydrogen, (C^-C^)-lavalkyl, (C.j-C^)lavalkoksy, halogen, hydroksy, nitro, amino eller karboksy,

Z er 0 eller S, og

m er lik 0 eller 1,

eller hvor R betegner en gruppe med formel

hvor P betegner 2-tienyl, 3-tienyl, fenyl eller substituert fenyl med formel *

hvor a og a' har ovenstående definisjon,

Q betegner hydroksyl, formyloksy, acetoksy, karboksy, sulfo, amino eller beskyttet amino,

eller R betegner en gruppe med formel

hvor R<*>betegner 2-tienyl, 3-tienyl, 2-furyl, 2-oksazyl, 2-tiazyl eller 1-tetrazyl,

R2betegner (C1-Cg)alkyl, fenyl, halogenfenyl, (C^-C^lavalkyl-fenyl eller nitrofenyl*

R^betegner hydrogen, benzyl, 4-metoksybenzyl, 4-nitrobenzyl, difenylmetyl, 2,2,2-trikloretyl eller t-butyl,

og når R^betegner hydrogen, forbindelsenes farmasøytisk anvende*» lige, ugiftige salter.

I foreliggende skrift referer betegnelsen "C^-Cg-alkyl" seg til rettkjedede eller forgrenede alkyl-hydrokarbpngrupper som metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, sek.-butyl, n-amyl, isoamyl eller n-heksyl; "C^-C^-cyanoalkyl" betegner slike grupper som cyanometyl, 2-cyanoetyl, 3-cyanopropyl eller 2-cyanopropyl;

"Cg^G^-halogenalkanoyl" betegner kloracetyl, bromacetyl, 2-klor-propionyl eller 3-brombutyryl; "C^C^-lavalkyl" refererer seg til rettkjedede eller forgrenede lavere alkyl-hydrokarbongrupper som metyl,, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl eller t-butyl;

"C^-C^-lavalkoksy" betegner metoksy, etoksy, isopropoksy eller n-butoksy? I foreliggende sammenheng betegner "halogen" fluor, klor, brom eller jod. Betegnelsen "halogehbenzoyl" betegner klor- og brom-substituerte benzoylgrupper som 4-*klorbenzoyl, 4-brombenzoyl eller 2,4-diklorbénzoyl. "C2-C^-alkanoyl,? betegner acetyl, propionyl eller butyryl.

Illustrerende eksempler på grupper innenfor ovenstående definisjon med nedenstående formel hvor m er lik 0 er

fe rylacetyl, 4-metylfenylacetyl, 3-etylfenylacetyl, 4-isopropyl-fenylacetyl, 2-metylfenylacetyl, 4-klorfenylacetyl?^ 4-nitrofenylacetyl, 4-bromfenylacetyl, 2,4-diklorfenylacetyl, 3-bromfenylacetyl, Ur-jodfenylacetyl, 2-fluorfenylacetyl, 3,4^dihydroksy-fenylacetyl, 4-hydroksyfenylacetyl, 3-hydroksyfenylacetyl, 2,6-dimetoksyfenylacetyl, 3-karboksyfenylacetyl, 4-aminofenylacetyl, 3-etoksyfenylacetyl, 4-metoksyfenylacetyl, 3,4-dimetoksyfenyl-acetyl, 4-t-butoksyfenylacetyl eller 3-nitrofenylacetyl. Når i den ovenstående formel m er lik 1 og Z betegner 0, er illustrerende grupper f.eks. fSigende: Fenoksyacetyl, 4-hydroksyfenoksyacetyl, 3-hydroksyfenoksyacetyl, 4-klorfenoksyacetyl, 3-bromfenok-syacetyl, 3-etylfenoksyacetyl, 4-metylfenoksyacetyl, 3-hydroksy-3-metylf enoksyacetyl, 4-aminof enoksyacetyl, 3-^nltrof enoksyacetyl, 2-karboksyfenoksyacetyl, 2-klorfenoksyacetyl, 4-t-butylfenoksy-acetyl, 4-metoksyfenoksyacetyl, 3,4-dimetoksyfenoksyacetyl, 2-aminofenoksyacetyl, 4-isopropoksyfenoksyacetyl eller 4-nitrofenoksy-acetyl. Når i den ovenstående formel m er lik 1 og z betegner-S-, er illustrerende grupper f.eks. de fSigende: Fenylmerkaptoacetyl,

4-klorfenylmerkaptbacetyl, 3-hydroksyfenylmerkaptoacetyl, 3,4* dimetylfenylmerkaptoacetyl, 4-aminofenylmerkaptoacetyl, 3,4-di-klorfehylmerkaptoacetyl, 3-bromfenylmerkaptoacetyl, 4-fluorfenylmerkaptoacetyl , 2,6-difluorfenylmerkaptoacetyl, 4*nitrofenylmer* kaptoacetyl eller 3-fluorfenylmerkaptoacetyl.

Når i formel I R betegner en 5-(substituert-amino)-5-karboksybutylgruppe, vil R-9=0 kunne betegne en forestrert amino-beskyttet adipoylgruppe hvor estergruppen er difenylmetyl, p-nitrobenzyl, benzyl, p-metoksybenzyl, 2,2,2-triklqr,§tyl eller t-butyl etc. og de substituerte aminogrupper kan være acetamido, propiønamido, klbracetamido, benzamido, 2,4f?diklorbenzamido, 4-brombenzamido, ftalimido ell.lr 2,4-dinitroahilino.

Når i formel I R betegner en gruppe med formel

kan en illustrerende acylgruppe, R-C=0, være en mandeloylgruppe med formel hvis O-formylderivat har følgende formel og a-karboksyfenylacetylgruppen har formelen a-sulfofenylacetylgruppen har formelen og fenylglycylgruppen har formel

samt slike 2-tienyl- og 3-tienylacylgrupper hvor, i ovenstående

formel, fenylgruppen er erstattet med en 2-tienyl- eller 3-tienylring.

Eksempler på nevnte acylgrupper er 4-metylmandeloyi, 4-hydroksymandeloyl, 3-hydroksymandeloyl, 4-aminomandeloyl, 3-brom-mandeioyl, 4-klormandeloyl, 3-metyl-4-fluormandeloyl, 2-fluormandel-oyi, 4-fluormandeloyl, 4-metoksymandeloyl, 3>4-dimetyl-0-formylmandeloyl, 4-klor-0-formylmandeloyl, 3-amino-0-formylmandeloyl, 3- brom-O-formylmandeloyl, 3,4-dimetoksy-O-formylmandeloylj0-acetylmandeloyl, 0-aceytyl-4-hydroksymandeloyl, oc-karboksy-4-metylfenylacetyl, a-karboksy-3,4-diklorfenylacetyl, a-karboksy-4- hydroksyfenylacetyl, a-karboksy-2-metoksyfenylacetyl, a-karbok sy-4-lsopropoksyfenylacetyl, a-karboksy-3-hydroksyf^nylacetyl, a-karboksy-4-aminofenylacetyl, a-sulfo-4-metylfenylacetyl, a-suifo-3»4-diklorfenylacetyl, a-f ormyloksy-2-tienyla,cetyl, a-sulfo-2-tienylacetyl, f enylglycyl-4-hydroksyf enylglycyl, 3-klor-fenylglycyl, 3-hydroksyfenylglycyl, 4-metoksyfenylglycyl, a-amino-2- tienylacetyl, eller a—amino-2-fur$lacetyl.

Når R belggner en gruppe med formel R^CHg- i ovenstående formel, er illustrerende eksempler på acylgrupper til formel I fblgende: 2-tienylacetyl, 3-tienylacetyl, 2-furylacetyl, oxazyl-2-acetyl, tiazyl-2-acetyl eller tetrazyl-1-acetyl.

Sulfonatestere i henhold til oppfinnelsen fremstilles ved å omsette en 7-acylamido-3-hydroksy-3-cefem-4-karboksylsyre-ester med et (C1-Cg)alkylsulfonylhalogenid, et fenyj-fulfonylhalo-genid eller et substituert fenylsulfonylhalogenid ved en temperatur mellom da. -5 og 35°C i et aprotisk opplcJsningsmiddel og i nærvær av eB hydrogenhalogenidakseptor. 7-acylamido-3-hydroksy-3- céfem-4-karboksylsyreestere som kan brukes for fremstillingen har fSigende formel li

hvor R har samme betydning som i formel I og R^ betegner en karboksylsyre-beskyttende ester-dannende gruppe.

Eksempler på alkyl- og fenylsulfonylhalogenider som

kan brukes er metansulfonylklorid, metansulfonylbromid, etansul-fonylklorid, n-butansulfonylklorid, n-heksansulfonylbromid, fenyl-sulfonylklorid, p-klorsulfonylklorid, p-fluorsulfonylklorid, p-toluensulfonylklorid, p-toluensulfonylbromid, 3- eller 4-nitro-benzensulfonylklorid eller -bromid, 3-etylbenzensulfonylklorid eller 3-brombenzensulfonylklorid eller -bromid.

Aprotiske opplosningsmidler som kan brukes består av eteropplb'sningsmidler som tetrahydrofuran, dioksan eller dimetyl- eter av etylenglykol, o.l. Et godt opplbsningsm^djdel som kan brukes er dlmetylacetamid.

Reaksjonen utfores i nærvær av en hydrogenhalogenidakseptor som f.eks. ureaktive tertiære aminer %v typen trietylamin eller pyridin, eller et alkylenoksyd som propylen eller butylenoksyd. Den foretrukne hydrogenhalogenidakseptor er pro-pylépoksyd. Aksepterer av tertiæramln-typen har tendens til å fremkalle isomerisering av 3-cefem- til 2-cefem-forbindelser.

Med et alkylenoksyd holdes denne isomerisering på et minimum i-forbindelse med de fleste sulfonylhalogenider......

Omsetningen gjennomfares ved å tilsette en stokiometrisk mengde sulfonylhalogenid, eller et svakt overskudd, til en opples-ning av 3-hydrofesy-3-cefemesteren i nevnte aprotiske opplosnings-middel som inneholder i det minste en stbkiometrisk mengde hydrogenhalogenidakseptor. Reaksjonsblandingen rSres ved en temperatur som fortrinnsvis ligger mellom 10 og 25°C, i et tidsrom på 3 - 12 timer. Sulfonatesterproduktet opparbeides fra reaksjonsblandingen _ved ekstraksjon med et organisk opplbsningsmiddel som etylacetat eller metylenklorid og utvinnes av ekstraktet. 3-sulfonatestere kan renses ved kromatografering på silikagel.

Når utgangsstoffet inneholder en funksjonell gruppe

i 7-acylamido-sidekjeden som vil kunne reagere med sulfonylhalo-genidet, beskyttes denne reaktive gruppen med en egnet beskyt-telsesgruppe. F.eks. kan a-aminogruppen i fenylglycyl-sidekjeden beskyttes.under sulfonylester-dannelsen med en rekke amino-beskyttelsesgrupper. F.eks. kan man bruke uretan-beskyttelsesgrupper som 5-butyloksykarbonyl, 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, benzyloksy-karbonyl eller p-nitrobenzyloksykarbonyl; beskyttelsesgrupper av enamin-typen dannet med etylacetacetat eller acetylacéton; trity1-grupper og andre amino-beskyttelsesgrupper. En aminosubstituent på en fenylgruppe i 7-sidekjeden kan også beskyttes med de samme grupper. Likeledes kan en hydroksygruppe som står i 7-acylamido-sidekjeden, f.eks. i mandeloyl-sidekjeden, beskyttes med en gruppe som lett kan fjernes, f.eks. en formylgruppe eller triklor-etoksykarbonylgruppe. Etter sulfoneringsreaksjonen fjernes disse beskyttelsesgrupper. C^-karboksylsyre-beskyttelsesgruppen fjernes også for fremstilling av den bnskede 3-sulfonyloksy-3-cefem-4-karboksylsyre-forbindelse.

Den- beskrevne metode for Jrémstilling aulfonatestere illustreres ved fblgende reaksjonsskjeina:

<.>.i

hvor R, R^og R2har de samme betydninger som tidligere. Ifolge en utforelse av oppfinnelsen omsettes p-hitro-benzyl-7-(N-t-butyloksykarbonyl-D-f enylglycylamiå@.^-3-hydroksy-3-cefem-4-karboksylat med inetansulfonylklorid i dimetylacetamid i nærvær av propylenoksyd ved ca. 5°C og gir 7-(N-t-butyloksykarbonyl-D-fenylglycylamido)-3-metylsulfonyloksy-3-cefem-4-karboksylsyre-p-nitrobenzylester. Produktet hydrogeneres over forhånds-redusert palladium-karbon-katalysator i inert opplbsningsmiddel

for å fjerene p-nitrobenzylestergruppen og det avestrede produktet omsettes med p-toluensulfonsyre i acetonitril for å f jer£,eet-butyl-oksykarbonylgruppen og danne antibiotikumet 7-(D-fenylglycylamido)-3-metylsulfonyloksy-3-cefem-4-karboksylsyre.

Utgangsstoffene som brukes for fremstilling av forbindelser ifolge oppfinnelsen fremstilles ved å omsette en 7-acylamido-3-eksometylencefam-4-karboksylsyreester eller en 7-amino-3-eksometylencefam-4-karboksylsyreester med ozon i et inert opplbsningsmiddel ved en temperatur mellom -80 og'0°C under dannelse av ozonid-derivatet av 3-eksometylen-dobbeltbindingen. Ozonid-mellomproduk-tet, som ikke isoleres, dekomponeres ved å omsette,ozonidet in situ med etmiiåt reduksjonsmiddel som natriumbisulfitt eller fortrinnsvis svoveldioksyd under dannelse av den tilsvarende 3-hydroksy-3-cefem-4-karboksylsyreester....^

Ozonolysen av 7-amino-3-eksometylencefam-4-karboksyl-syreesteren eller 7-acylamido-3-eksometylencefam-4-karboksylsyre-esteren med fblgende formel III gjennomfbres ved å lede Qzon gjennom en opplbsning av 3-eksometylen-cefamesteren.^ i et inert opplbsningsmiddel og ved en temperatur mellom ca. -80 og 0°C. Eksometylen-dobbeltbindingen reagerer med ozon under dannelse av in silu et ozonid-mellomprodukt som deretter dekomponeres som beskrevet for fremstilling av 3-hydroksy-3-cefem-esteren med. formel

IV.

I ovenstående formel betegner R hydrogen eller en acylgruppe av-ledet av en karboksylsyre og hvor acylgruppen ikke kan oksyderes under de beskrevne ozonolysebetingelser. R^betegner en ester-dannende gruppe,;fortrinnsvis en gruppe som lett fjernes ved hydrogeholyse eller sur eller alkalisk hydrolyse.

• Ozongass fremstilles i en ozongenerator av den typen som vanligvis brukes til syntetisk og analytisk kjemisk arbeid, og som produserer ozon ved elektrisk utladning i oksygen. En slik ozongenerator fremstilles f.eks. av Welsback Corporation. Ozonet dannes i en strbm av.oksygen som derpå fores direkte til reak-sjonsbeholderen. Mengden ozon i oksygenstrbmmen kan varieres etter bnske, f.eks. ved å vari&re strbmningshastigheten for oksy-genet gjennom ozongeneratoren eller variere intensiteten av den V elektriske utladning. Den prosentvise mengde ozon i oksygenstrbmmen kan bestemmes jodometrisk-ved å titrere med natriumtiosulfat den'mengden jod som frigjbres fra en standard opplbsning av kaliumjodid véd reaksjon med ozon fra generatoren. Den prosentvise mengde ozon i oksygenstrbmmen er imidlertid ikke avgjbrende, men det er en fordel for utfbrelsen av ozonolyseme^pden i henhold til oppfinnelsen å kunne anslå mengden ozon som går inn i reak-^sjqnsbiandingen hvilket gjor det mulig å.bestemme. dpt tidspunktet hvor reaksjonen bor være avsluttet slik at man Sédsetter dannelsen av overoksyderte produkter. '/*

Eventuelt kan ozonolysereaksjonen fbigeH kromatografisk. F.eks. tar man ut en liten prbve av reaksjonsblandingen, dekom-ponerer ozonidet og beregner mengden uomsatt utgangsstoff og 3—, hydroksy-3-cefem-produkt som finnes i proven ved å sammenligne - tynnsjiktkronratogrammet med krornatogrammet for" en,kjent mengde utgangsstoff og 3-hydroksy-3>-cefem-forbindelse.

Inerte opplbsnihgsmidler som kan brukes under ozonolysen er slike hvor 3-eksometylén-cefam-esterne er i det minste delvis opplbselige og er ureaktive overfor ozon under de beskrevne betingelser. Vanlige organiske opplbsningsmidler som metanol, etanol, etylacetat, metylacetat og metylenklorid er tilfredsstil-lende..■■'T,'

Konsentrasjonen av utgangsstoff i det inerte opplbsnings-mi.ddel er ikke avgjbrende og det er en fordel " §.' bruke tilstrekkelig opplbsningsmiddel til å danne en fullstendig opplbsning* -

Den beste temperaturen under ozonølysereaksjonen er mellom .ca, -80 og -50°C.

Når man har avsluttet ozoniddannelsen ifølge en av de ovenstående metoder, fjernes overskudd av ozon i blandingen ved å gjennomboble nitrogen eller oksygen gjennom blandingen.

Etter at ozonoverskuddet er fjernet dekomponeres ozonidet ved å tilsette et; mildt reduksjonsmiddel valgt blant natriumbisulfitt, svoveldioksyd og trimetylfosfitt, for fremstilling av 3-hy.droksy-3;-cefem-4-karboksylsyreesterén. Dekomponeringen skjer ved å tilsette et overskudd av reduksjonsmiddel og rbre reaksjonsblandingen ved en temperatur på ca. -80 til 0°C inntil reaksjonsblandingen er negativ ved kaliumjodid-stivelsesprbvén.

Et foretrukket reagens for dekomponering ar mellomprodukt-ozonidet er gassformig svoveldioksyd. Dette reagenset fore-trekkes siden, det kan avdampes fullstendig fra reaksjonsblandingen 'under påfølgende opparbeidelse og derfor ikke kompliserer utvin-ningen av reaksjonsproduktet. • Esterne av 7-acylamido-3-hydroksy-3-cefem-4-karboksylsyre utvinnes'fra reaks jonsblandingen ved forst å inndainpe blandingen til tørrhet' og derpå ekstrahere, produktet av residuet. Eventuelt kan N-acylerte 3-hydroksy-3-cefem-estere utvinnes fra ;

den organiske væskefasen i. dekomponeringsblandingen ved å sepa-r ere væskefasen fra uoppløselige stoff er og. etter vasking og tørking inndampes det organiske sjiktet som etterlater' 3-hydroksy-ésteren.'•

3-hydr.oksy-k j erne-es t er en, nemlig 7-amiiio-3-hy dr oksy-3* cefem-4-karboksyrsyreesteren, isoleres best i f orm av et salt,.-f.eks. hydrokloridet eller hydrobromidet. r.....

Når en. ester av 7-amino-3-eksometyIencefam-4-karboksyl-syire (formel.III, R> H) ozoniseres, er det gunstig å tilsette, et salt av denne kjernen, f.eks. hydrokloridet eller p-toluensulfonatsaltet. Utgétngsstof f ene for fremstilling av 3-eksometylencefam-esterne fremstilles ved omsetning av en 7-acylam£l8>3cefalosporan-syre med en svovelholdig nukleofilforbihdelse ifølge.kjente metoder, for å bevirke en nukleofil fortrengning av acetpksygruppen i

cefalosporansyren. og danne 7-acylamido-3-tie-substituert-metyl-3-.cefem-4-karboksylsyre-faÉ>indelsen. Det 3-tiosubstituerte cef em-

produktet blir så redusert med hydrogen i nærvær av Rahey-nikkel eller med sink/maursyre i nærvær av dimetylformamjLdj, under dannelse av 3-eksometylencefamsyre. F.eks. omsettes7-fenylacetamido-cefalosporansyre med kalium-etylxantat som gir 7-fenylacetamido-3-etoksytionokarbonyltiometyl-3-cefem-4-kaf^oksylsyre, som etter

reduksjon med sink/maursyre i nærvær av DMF gir 7-fenylacetamido-3-eksometylencéfam-4-karboksylsyre med formel

På lignende måte kan 3-eksométylencef£ffir kjernen med formel

ved å omsette, en 7-acyIamido-3-eksometylencefam-4-karboksylsyre-ester med fpsforpentaklorid (PCl^) i metylenklorid i nærvær av pyridin, for fremstilling av Iminoklorid-mellomproduktét.. Imiho-kloridet omsettes kaldt med metanol og gir iminoéteren. Iminb-eteren hydrolyseres lett til 7-amino7-3-eksbmetylencefam-4-karbok-sylsyreester-hydroklorid. Estergruppen fjernes og gir 3-eksometyl-encéfam-kjernen.

En ester av 3-eksometylencefam-kjernen kan acylerés med det pnskede karboksylsyrederivat for dannelse av ^apylamido-3-eksométylencefam-4-karboksylsyreesteren, og den acylerte ester bzoniseres tii: 3-hydroksyesteren som dannér utgangsstoffet med formel II. Alternativt kan en ester'§v 3-hydroksy-7-amirio-3-. cefem-kjernen acyléres i vannfritt.milj5 under dannelse av 7- acylamido-3-hydroksy-3-cefem-4-karboksylsyreesteren. Acylering-en åv disse kjerneestere skjer under de betingelsene som er angitt for acylering av 7-aminocefalosporansyre. Ved acylering av en 7-amino-3-hydroksy-3-cefem-ester gjennomføres imidlertid acyler-ingen fortrinnsvis i vandig miljq f.eks. 1 vandig aceton eller vandig acetonitril. 7-acylamido-3-alkyl- eller: fenylsulfonyloksy-3-cefem-4-karboksylsyreestere (formel. I, R-^ ester) er gunstige som mellomprodukter for fremstilling av antibiotikaproduktene i form av

fri syre.; Esterdannende grupper innenfor definisjonen av R-^. ut-gjør kjente forbindelser som vanligvis brukes til beskyttelse

av C^-karbpksylsyregrupper i cefalosporinmolekylet mens reaksjon-er som omfatter andre grupper i molekylet gjennomføres. Disse '.

esterdannende grupper blir fjernet på enkel, måte og danner den frie syre, ved kjente reduksjons- eller hydrolysenretoder. F.eks. fjernes p-nitrobenzylestergruppen.via katalytisk hydrbgenolyse på palladium-kull; difenylmetylgruppen (benzyhydryl,) ,fjerne s med trifluoreddiksyre i anisol ved ca. 10°C; p-metoksybenzyl-gruppen " f jeraas med trifluoreddiksyre ved ca. 10°C!.^;(f .Org.

Chem., 36, 1259 (1971)); 2,2,2-trikloretylgruppen fjernes med sink og syre (J.Am.Chem.Soc. 88, 852 (I966)); benzylestergruppen fjernes med katalytisk hydrogenolyge på palladium-katalysator

(J.Org.Chem., .27, 1381 (1962)) og;tertbutylgruppen fjer2SS§:som beskrevet i J.Org.Chem., 31,' 444 (I966). Under fremstilling av 3-sulfonatestere i henhold til oppfinnelsen dannes noen.ganger en mindre mengde av den tilsvar-' ende.' 2-cefem-isomer. Fremstillingen av tosylatestere følges

vanligvis av sterkere isomerisering til 2-cefem-isomer enn fremstillingen av alkylsulfonatestere. Når mengden 2-cefem-3-sulfonatester som dannes i sulfonyleringsreaksjorien er vesentlig, kan blandingen av 2- og 3-cefem-sulfonater skilles ved kromatografering på silikagel. Fortrinnsvis ble imidlertid isomerblandingen , pksydert med en persyre som m-klorperpenzpsyre. eller ^pereddik-• syre under dannelse av deres sulf oksyder.. Som kjent på området følges sulfoksyddannelsen av en 2-cefem-forbindelse av en iso- ' : .. merisering tål 3-cefem-ispmeren (J.Am.Chem.Soc , 35, 2430 (1970)).

... 3-c éf em- sulf onatestere-sulf oksydet reduseres dérpå til sulfid .,

"• med f.eks. et fosforhalogenid som fosfortriklorid. Følgelig kan

eventuelt 2-cefem-isomerisert. produkt som foreligger i den ønskede 3-cefem-sulfonatester omdannes til den onskede 3-cefem-isomer.. - -i

7-acylamido-3-cefem-sulfonatestere med formel I hvor betegner hydrogen (som fri syre) er antibiotiske forbindelser som er nyttige for bekjempelse av infeksjoner som forårsakes av grampositive og gramnegative bakterier samt penicillinresistente stafylokokker. Den antibakterielle virkning av disse sulfonat-éstere belyses av fblgende in vitro-prover som er gjort med representative forbindelser. I tabell T nedenfor gjengis verdi-ene f or. minimal inhiberingskonsentrasjon (Minimum inhibitory coneentratibn, MIC) for disse representative forbindelser overfor gramnegative bakterier. ForsSksresultåtene ble funnet ved standard .Gradieht-agarplate.

- . Ved samme forsbksmetode viste det seg at cefalosporin-sulfonatestere inhiberer veksten av kliniske isolect.e, prbver av penicillinresistente stafylokokker. 7-acylamido-3-cefem-3-sulfonatestere med formel I, R-j_, er lik hyåSogen, danner farmasøytiske salter med uorganiske og organiske baser. F*eks. kan man fremstille natr:ium-, kalium-og kalsiumsaltér med natriumkarbonat, natriumbikarbonat, natrium-hydroksyd, kaliumkarbonat eller kalsiumhydroksyd...Aminsaiter dannes Sed aminer som benzylamin, 2-amino-etanol, dietanolamin eller diisopropylamin* Forbindelser med formel I hvor R-C(O)-danner fenylglycyl-sidekjeden vil danne syreaddisjonssalter med egnede mineralske og organiske syrer. F.eks. kan hydroklorid, hydrobromid- og sulfatsalter dannes Sed saltsyre, hydrogenbrom-syre og svovelsyre. Likeledes kan p-toluensulfonatsaltet av l-aminet dannes med p-toluensulfonsyre. Slike salter av C^-karbok-sylgruppen og en aminogruppe i C^-sidekjeden er nyttige for ren-sing av den frie syreform av antibiotikumet og for fremstilling av egnede farmasøytiske preparater. ,;:a . Forbindelser med formel I hvor R-j_ betegner en ester-gruppe utgjor brukbare mellomprodukter for fremstilling av antibiotikumet i f orm av fri syre.,

Illustrerende forbindelser i henhold til oppfinnelsen med formel I er 7-/2- (2-tienyl )acetamido7-3-nietylsulf onyloksy-3-cef em-4-karboksylsyre, 7-/2-(2-furyl)acetamido7-3-etylsulfonyloksy-3-cefém-4-karbdksyl-syre, ■' ; ... - \ ' 7-f enylacétamido-3- (p-tol'uensulf onyloksy)-3-cef em-4-karboksylsyre, 7-(4-klorfenylmerkaptoac etami do)-3-metylsulfonyloksy-3-cefem-4-karboksylsyre, :.. 7-fenoksyacetami do-3-n-prbpylsulfonyloksy-3-cefem-4-karboksyl-

7-cyanoacetamido-3-nietylsulf onyloksy-3-cefem-4-karboksylsyre, 7-(D-mandelamido)-3-metylsulfonyloksy-3-cefem-4-karboksylsyre, 7-(D-fenylglycylamido)-3-ffietylsulfonyloksy-3-cefem-4-karboksyl^ . syre,< • , 7- (D-4-hydroksyf enylglycylamido )-3-etylsulf onyloksy-3-céf em'r4-

karboksylsyre, 7-(0-fPrmyl-D-mandelamido)-3-(p-toluensulf onyloksy)-3-cefém-4-karboksylsyre, ■ l

7-(tetrazol-l-acetamido)-3-metyls\ilf onyloksy-3-cef em-4-karboksylsyre,

7- (5-amino-5-karboksyvaleramido) *-3- (p-toluensulf onyloksy) 3-cefem-4-karboksylsyre, 7-acetamIdo-3-benzénsuifonyloksy-3-cefem-4-karboksylsyre, 7- (a-sulf o^énylacetamido).-3-etylsuif onyloksy- 3-cef em-4-karboksylsyre, .

7-(a-karboksy-4-klorf enylacetamido)-3-n-butylsulf onyloksy-^3-cefem-3-karboksylsyre, \ og farmasøytiske ugiftlge salter av disse forbindelser. Oppfinnelsen illustreres videre ved de følgende eksempler på fremstilling av utgangsstoffer og forbindelser i henhold til oppfinnelsen.

A. Fremstilling av Htgangsstof f er'

Eksempel 1 T3- nitrobenzyl- 7- amino- 3- metylencefam- 4- karboksylat- hydroklorid Til en oppløsning av 965 mg (2 mmol) p-nitrobenzyl-7-fenoksyacetamIdo-3-metylencefam-4-karboksylat 'i 10 ml metylenklorid satte.man 175 mg torr pyridin.<p>g 460 mg fosforpentaklorid og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 6 timer. 1'ml iso-butanol ble tilsatt til blandingen som ble lagret v;ed 6°C byer natten. Reak s jonsproduktet, p-nitrobenzyl-7-amino-3-metyléncefam-'

4-karboksylat-hydr<p>kloridet, dannet seg som en krystallinsk fel-ling .o§ ble filtrert med utbytte 430 mg (58%). - ; . - Elementæranalyse for C^^gNjd^SCl ;

■•. Teoretisk:; ;. " C 46,69, H 4,18, N 10,89 • Funnet: C 46,40, H 4,20, N 10,62 I.R. (I Nujol): Karbonylabsorbsjon ved 5,65 (p-laktam).og . '- • 5,75 mikron (ester). N.M.R. (DMS0.d6); Signaler-ved 6,34 (2d, 2H, C2-H2),'4,98 (d,

1H, C6-.H), 4,7 - 4,4 (m,. 6H,.\C4~H, ester-

:: . • CH2, C4-CH2 og C7-H) , og 2,4 - 1,6 (m, 4H,

' - • aromatisk K) T*.... •'.

Eksempel2".-p- nitrobenzv' l- 7- amino- 3- hvo^ oksv- 3- cefem- 4- karboksvIåt- hvdroklorid En opplosning av 4 g-p"-nitrobenzyl-7-aminp-3-metylen-. cefam-4-karboksylat-hydroklorid i-620 ml metanol ble3avkjølt i et bad av tørris-aceton og ozon ble boblet gjennom den kalde opp-løsningen i ca. 20 minutter. Reaksjonsblandingen ble befridd for gjenværende ozon ^ed å boble nitrogen gjennom oppløsningen og 10 g natriumbiSulfitt ble tilsatt.

Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved isbadets temperatur og etter dette tidsrom gav blandingen ikke utslag på

kaliumjodid-stivelsesprøve.

.Blandingen ble 'inndampet i vakuum og gav; re^ksjonspro-duktet som en amorf, gul inndampingsrest. Residuet ble krystal-lisert i aceton til 3,4 g p-nitrobenzyl^7-amino-3-hydroksy-3-cefem-4-karboksylat-hydroklorid som et krystallinsk aceton-opp-.løsningsmiddel. I.R. (Nujul): Karbonylabsorbs jonsbånd ved ;5r60 ((3-lak tam)

og 6,04 (ester-karbonylhydrogen bundet til , ,43-hydroksy) /U. N.M.R. (DMS0 d6) : Signaler ved 7,92 (s, 3H, 1/2. mol aceton|),

6,22 (2d, 2H, C2-H2), 5,07 (d, 1H, CgH), 4,8 - 4,5 (m, 3H, ester-CH2 og CyH), 2,4 -

■.' ' 1,6 (m, 4H, ar&m.atisk H) /T.. Eksempel 3 ''- „■■. p- nltrobenzyI- 7-/ 2-( 2- tienyl) acetamido7- 3- hydroksy- 3- cefem- 4-karbbks<y>lat • . '.;;•■" ■ " •-'-:.. Til en 1 oppløsning av 1,55 g p-nitrobenzyl-7-amino-3- hydroksy-3-cefem-4-karboksylat-hydroklorid i 30 ml aceton som inneholdt 364.mg (0,5 ml, 3,6 mmol) trietylamin, satte man 962 mg . ;' urea*.;'-Under.'røring ved romtemperatur ble. en oppløsning;av 730 mg (4,4 mmol) 2-tiofen-acetyiklorid i 20 ml aceton tilsatt dråpevis til.blandingen. Etter 2,5 timer filtrerte man blandingen og inndampet den.. Residuet ble oppløst i etylacetat og oppløsning-en vasket fortløpende' med vann, 5-%ig natrium bikarbonatoppløs ning, 5#>ig saltsyre og en mettet natriumkloridoppløsning. Den Vaskede oppløsning ble tørket og konsentrert.ved inndamping i vakuum til 1,2 g réaksjonsprodukt i form av en krystallinsk.rest...-Produktet ble omkrystallisert fra etylacetat og gav rent p-nitro-behzyl-7-/i- (2-tienyl) acetami do7-3-hydrok'sy-3-cef em-4-karboksylat med følgende spektralegenskaper: .' : ; *• ■ : I.R. (Nujol): Absorbsjonstopper ved 3,0 (amid NH), 5,68 (p-laktamkarbonyl), og 6,1 (amid-og ester-hydrogen bundet til 3-OH),^u.N.M.R. (CDC15/DMS0 dg): Signaler ved 6,54 (2d, 2H, C2H2), 6^5 ..(s,; 2H, sidekoede-CH2), 4,90 (d, 1H, CgH),. 4,60 (d, 2H, ester-CH2), 4,43 (q, 1H, CyH), 3,1 r 1,6 (m, 7H, aromatisk H) og 1,30 (d, 1H, amid NH) 7T.

B. Fremstilling av sulfonatestere

Eksempel 4

p~ nitrbbenzvl- 7-/ 2-( 2~ tienyl) acetajpido7~^- metvlsulfbnvloksv- 3-céf ém- 4- rkarboksyiat Til en .opplosning av 4,75 g (10 mmol) p-nitrobenzyl-7"

/2-(2^tienyl)acetamido7-3-hydroksy-3-cefem-4-karboksylat i 50 ml torr dimetylacetamid satte man 2 ml propylenoksyd. Til denne opplosning satte.man under rbring en ekvivalent metansulfonylklorid og man fortsatte å rore i 3 timer.;Reaksjonsblandingen

ble tatt opp i etylacetat og opplosnirigen vasket med en .mettet opplosning av natriumklbrid. Den vaskede/organiske fase ble inndampet i vakuum til tbrrhet, slik at man;fikk reaksjonsprodukt-, blandingen som et residuum, Reaks jonsproduktet ble renset ved preparatiy.tynnsjiktskromatografi på silikagel,.elueringsmiddel, 65%ig etylac et at/heks an,. v

Det rensede produktet gav folgende^prosentvise'elemen-. tær sammensetning ved mikr oanalyse: Beregnet for C2jJh9^ Q' 9- 3' r. Teoretisk:.. C 45,56, H 3,46, N 7,59, S 17,38 Funnet: ' - . C 45,74, H 3,56, N 7,30, S 17,06'.

NMR-spekt£2?§t- og IR-spekteret stemte overens med pro-duktets struktur. .. v ■ v-, NMR (DMSO- dg) A-verdier: 3,47 (s, 3H, metyl), 3,80 (bred's,2H,. . ■' sidekjede-CH2),. 3,91 (q, 2H, C2H2), 5,29. '(d, 1H, C6H), 5,46 (bred s, 2H, ester-CH2), 5,84 (q, 1H, C?H), 6,86 - 7,44 (m, 3H, '•:; tiofen), og 7,98 (q,, 4H, fenyl). IR (kyvette):. -1785, 135Q og 1158 cm"1 UV: (etanol): • ^ max 264 nyu. - Ovenståendé produkt (2 g) ble opplost i en blanding ay 15 ml metanol'og 20 ml. tétrahydrofuran og man tilsatte 3 g forredusert 5% palladium-kairbon. (Katalysatoren var forredusert i 15 ml metanol i 1 time for bruk). Blandingen ble hydrogenert i 1,5 timer som var: tilstrekkelig for opptak.av teoretisk mengde Katalysatoren ble filtrert og filtratet inndampet til rørrhet i , rotas jonsimdamper uhder vakuum. Residue^t^ble oppløst.. i 20 ml etylacetat bg-20 ml kaldt vann ble tilsatt. Oppløsning-ens pH ble innstilt på pH 7 med en-oppløsning åy natriumbikarbonat og det organiske sjiktet ble separert. Man helte etylacetat på vannfasen og innstilte pH på 2,0 med IN saltsyre Det.organ- - 1ske sjiktet ble skilt, fra og slått sammen med etylacetatekstrak-. tet fra det sure vannsjiktet..De samlede ekstrakter og det organiske sjikt ble tørket på magnesiumsulfit ,og 'inndampet til. tørr-het og gav det esterfrie produkt 7-/2-(2-tieny3)acetamido7-3-metylsuif onyloksy-3-cef em-4-karboksylsyre. ;NMR (aceton dg). A-verdier :. 3,33 (s, 3H, metyl) * 3,50 4,00 ( m> 4H, 2 CH2), 5,10. (d, 1H, CgH), 5,88 . . -' vv'%\- -- y , (d, 1H, C?H), 6,8o' 7,40 (m, 3H, tiofen). IR. (KBr): - - ' 1795, 1175-cm<*1>' '• UV (etanol): ' X mas 265 nyu (skulder) .. Elektrometrisk ititrering (80%. vandig, metylcellosolve), pKQ3,9. Eksempel 5 • \ ''-'' ; . <>■■ -. ••" r- --^ , 7-/2- (2-ti enyl ) acétamioio7-- ?- etyl sulf onyloksy- 3-cef em- 4- kå' rboksyl- v - y. :^ yy:' .. Ved. å følge fremgangsmåten som beskrevet i eksempel 4 .'ble 4,7 g (10, mmol) p-nitrbbenzyl-7-/2- (2-tienyl ).acetamIdo7-3-hydroksy7'3-cefem-4--karboksylat omsatt -i ca. 3 timer i 50 ml di-metylabetamid Inneholdende ca-. 2 ml propylenoksyd, med en støkip-metrisk^mengde etansulfphylklorid. ' Reaksjonsblandingen ble opp-:* løst i etylacetat bg oppløsningen vasket med;>en mettet oppløsning , av natriumklbrid.: Den organiske fasen ble tørket pg inhdampet til et reaksjbnsprbdukt... Produktet ble renset ved preparativ tynnsjiktkromatograféring på silikagel ved å bruke 65% etylacetat^ . -heksan for fremkalling. Det rensede' produktet, p-nitrobenzyl-7- ; ,• /2- (2-tienyl) acet'amido7-3-etylsulf onyloksy-3-cef em-4-karboksyiat ; * gav følgende elémentæranalyse i~følge formelen C^H^i^QgSj-5 '•• ; Teoretisk: ^ . C 46,55, H 3,73i • N 7,40, S-16,95 Funnet: .;? .-'■'.. ; C,46,32,. H 3,48, N 7,50, S 16,67 " IR (kloroformh 1800, I358,: II63 cm'1 l, UV (etanol): - v: '' f" "X max 265 nyu. ; ,...'/ \ ■,■ "'• '

NMR (CDCi3) A -verdier: 1,47 (T, 3H, metyl),. 3,40 (q, 2H, CH2),

3,73 (q, 2H, C2CH2), 3,88 (s, 2H sidekjede-CH2), 5,13 (d, 1H, C6H), 5,20 (s, 2H, ester-CI^), 5,91 (q, 1H, C?H),6,85 Cd, 2H, NH),

7,00 - 7,44 (m, 3H, tiofen), 7,96 (q, 4H, fenyl)..... Ovenstående produkt ble hydrogenert for å fjerne p-nitrobenzylestergruppen på samme måten som beskrevet i eksempel

4 og gav 7-£2-( 2- ti enyl) acetamido7-?3-.etylsulf onyloksy- 3-cef em-4-karboksyIsyre.... : . NMR (CDCl^+ aceton dg), /^-verdier:. 1,45 (T, ,3H, metyl), 3,41

(q, 2H, CH2), 3,69 (q, 2H, ring CH2), 3,84

(s, 2H, sidekjede-CH2), 5,12 (d, 1H, Cg-H), ' >

5,83 (q, 1H, C?-H), 6,88 ^ 7,32;, (m,, 3H, tiofen).

IR (kyvette): 1787, 135Q og 1170 cm"<1>

Eléktrbmetrisk t&trering i 80% vandig métylcellosolye pK& - 4,15.

Eksempel 6 7-/ 2-( 2- ti enyl) ac etamido7- 3- n- butylsulfonyloksy- 3- cefem- 4-karboksylsyre

Man gikk frem ved forestringen som i eksempel 4, idet ,4-»7 S p-nitrobenzyl-7-/5^ (2-tienyl")acetamido7-3^*hydroksy-3-cefem-4-karboksylat ble omsatt med den stbkiometriske mengde n-butyl-sulfonylklorid i dimetylacetamid inneholdende propylenoksyd, hvorved man fikk 2,1 g 3-n-butylsulfonyloksyderivat. Sammensetning beregnet for C24<H>25<N>3°9<S>3<:>V Teoretisk: C 48,39, H 4,23, N-7,05

Funnet: ' : ' C 47,94, H, 4, 27, N .6,31 NMR (DMSO dg A.-verdier:•0,87 (t, 3H, metyl), 1,10 - 1,90 (m,

4H, 2 CH2), 2,45 - 2,87 (m, 2H, CH2),

3,71 (q, 2H, ring-CH2), 3,79 (s, 2H, in • . sidekjede-CH2), 5,28 (d, 1H, CgH), 5,42 (bred s,. 2H, estér-CH2), 5,82 (q, 1H, C?H),

6,50 - 6,97 (m, 3H, tiofen),,8,07 (q, 4H,

. IR (CHC13): 1801, 1355, 1170 cm"<1>

( p-nitrobenzylestergruppen fjernes fra ovenstående n-butylsulfonylderivat ved å folge den hydrogenolyiémetode som

er beskrevet i eksempel 4, og man får da 7-/2-(2-tienyl)acet-'amido7-3-n-butylsulfonyloksy-3-cefem-4-karboksylsyre.

NMR (CDCl^) A -verdier: 0,98 (t, 3H, metyl), 1,10- 2,00.

(m, 4H, 2 CH2), 2,65 - 3,00 (m, 2H, CH2), 3,60 - 4,10 (m, 4H, C2 og sidekjede-CH2), 5,09 (d, 1H,C6H), 5,78 (q,lH,\C7H), 6,85 -

7,38 (m, 3H, tiofen). IR (CHC13): 1787, 1360 cm"1 .

Elektrometrisk titrering i 80$ vandig metylcellosolve pK 4,75. Eksempel 7 7-/ 2-( 2- tienyl) acetamido7- 3-( p- toluensulf onyloksy.)- r3- cefem- 4-

karboksylsyre.. ,• Til en opplosning av 9,5 g (20 mmol p-ni,.trpbenzyl-2-/2-(2-tienyl)acetamido7-3-bydroksy-3^cefem-4-karboksylat.i 30 ml DMAC og.30 ml propylenoksyd som ble holSt ved isbadtemperatur

< satte man 4,2 g (22 mmol} 1,1 ekvivalenter) p-toluensulfonyl-

klorid. Reaksjonsblandingen ble rort ved isbade.ts temperatur, i 15 timer og derpå i 3 timer ved romtemperatur. Deretter ble r<e>aksjonsblaiidingen inndampet for å fjerne overskuddet av propylenoksyd og konsentratet ble opplost'i etylacetat. Opplosningen ble vasket' med. mettet natriumklorldopplo sning og tørket. Inn-dampning av den tørkede opplosning under nedsatt trykk gav.den rå tosylatester som en tørr rest. Residuet ble opplost i etylacetat og kromatografert på silikagél som var dekativert med . vann ("¥oelm"-silikalgel, \ Q% vann-deaktivert) pakket -i.glass-kolonne. Kolonnen ble eluert med 45 volumprosent heksari i etylacetat. Fire fraksjoner på ca. 100 ml hver ble oppsamlet. Fraksjonene 2 og 3 ble.slått sammen og inndampet under<:>hedsatt "trykk til 4,75 g p-nitrobénzyl-7-/2-(2-tienyl)acetamido7-3- .

(p-toluensulfonyloksy)-3-cefem-4-karboksylat blandet med den tilsvarende 2-cefem-isomer. Til en opplosning av 1,26 g av den isomere blanding i 20 ml metylenklorid ved isbadtemperatur såtte man en opplosning ay 0,4 g m-klor'perbenzosyre i 20 ml metylenklorid." Blandingen ble rørt i 40 minutter og inndampet til tørrhet. Residuet

ble gnidd ut med isopropanol, filtrert, vasket méd eter og

tørket til 1,1 g produkt, p-nitrobenzyl-7-/2-(2-tienyl)acetamido7-3-(p-toluensulfonyloksy)-3-cefem-4-karboksylat-sulfoksydi- Pro-

sentvis elementæranalyse av sulfoksydproduktet med beregnet

formel ^27^Z^3^1Q^3var som folger:

Teoretisk: C 50,23, H 3,59, N 6,51

Funnet: C 49,98, H 3,30, N 6,53

A ^- cef em- sulf oksydet ble redusert til ^\^-cefem-

sulfid på denne måten: Til en oppløsning av l,0g sulfoksyd i 25 ml acetonitril inneholdende 5 ml DMF holdt ppå isbadets temperatur satte man

0,157 g fosfortribromid under røring. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time uten oppvarming. Etylacetatet og en mettet vandig natriumkloridoppløsning ble tilsatt. Produktet ble eks-trahert med etylacetat og det organiske sjikt.vasket 3 ganger

méd mettet natriumklorid. Den organiske fasen ble tørlcei og inndampet til 1,1 g produkt, p-nitrobenzyl-7-/2-(2-tienyl)acetamido7-3-(p-toluensuifonyloksy)-3-cefem-4-karboksylat.

. , - Produktet ovenfor ble hydrogenert over.forredusert

5% palladium/karbon i-metanol-THF som beskrevet i eksempel 4

og gav det frie karboksylsyreprpdukt 7-/|l€(2-tienyl)acetamido7-3- (p-toluensulf onyloksy) 3-cef em-4-karboksylsyre NMR ((5DC13) ' A -verdier: 2,47 (s, 3H, metyl), 3,40 - 4,10

(m, 4H, C2og sidekjede-CH2), 5,05 (d,

"; ■ < 2H,'C6H), 5,80 (q, 1H, C?-H), 6,85 - 7,38

(m, 3H, tiofen), 7,61 (q,. 4H, fen<y>l;).

IR (CHC13): ;i, 179i, 1380,' 1170 cm"1

Elektrometrisk titrering (80% vandig metylcellosolve), pK_ = 4,4.

UV (etanol): max 265 nyu (skulder). Eksempel 8 7-/ 2-( 2- tienyl) acétamido7- 3-( 4- fluorbenzénsulfonyloksy)- 3- cefem-4- karboksvlsvre

Ved å gå frem under sulfonering og avestring som beskrevet I eksempel 4 omsatte man p-nitrobenzyl-7-/2-(2-tienyl)-acetamido7-3-bydroksy-3-cefem-4-karboksylat med 4-flu8Sbenzen-sulfonylklorid i DMAC i nærvær av propylenoksyd, og: opparbéidet

sulfonerihgsproduktet, p-nitrobenzyl-7-/2-(2-tienyl)acetamIdo7-3-(4-fluorbenzensulfonyloksy)-3-cefem-4-karboksylat som ble hydrogenert i metanol-THF over forhåhdsrédusert 5% palladium/karbon, hvilket gå<y>produktet 7-/2-(2-tienyl)acetaraido7-3-(4-fluor--benzensulfonyloksy)-3-cefem-karboksylsyre.

Elementæranalyse for C^gHgcj^OyS^F:-

• Teoretisk: C 45,78, H 3,03, N 5,62, F 3,81

Funnet: C 46,04, H 3,31, N 5,33, F 3,89

NMR (CDCl^) £ -verdier: 3,48 - 4,10 (bred m, 4H, C2og ' side-kdede-CH2), 5,05 (d, 1H, Cg-H), 5,77 (q,

1H, C?-H),. 6,80 - 7,48 og 7,777 8,16 (bred m, 7H, tiofen og fenyl H)s

IR (CHClj): 1792, 1385 og 1160 cm"1 Elektrometrisk titrering (80%ig vandig metyicellosolve),pKaV 4,25. . Eksempel 9 7-( D- fénvlglycylamidb)- 3- metyIsulfonyloksy- 3- cefem- 4- karboksvl-syre..-■

Til en opplosning av 11,1 g p-nitrobenzyl-7-amino-3-hydroksy-3-cef em-4-karboksylat-hydroklorid i 500 ml tetrahydrofuran satte man 15,1 g natriumbisulfitt. Man rbSte blandingen Ved romtemperatur i 1 time og, 6,4 g N-(t-butyloksykarbonyl)-fenylglycin samt 6,25 g N-etoksykarbonyi-2-etoksy-l, 2r-dihydro-kinolin (EEDQ) ble tilsatt.. Reaksjonsblandingen ble rbrt ved romtemperatur i. 7 timer hvoretter blandingen ble inndampet for

å fjerne.tetrah<y>drof uranet. Konsentratet ble opplost i etylacetat og oppløsningen vasket forst med en opplosning av natrium--bikarbonat, derpå fortynnet saltsyre<p>g mettet natriumkloridopp-lbsnihg og oppløsningen tørket. Etylacetatoppløsningen ble inndampet til tørrhet og gav 11,14 g p-nitrobenzylr7-(N?-t-butyloksykarbonyl-D-f enylglycylamido)-3-hydroksy-3-cefem-4-karboksylat. \ t Tii én oppløsning av 11,14 g av produktet ovenfor

i 50 ml DMAC inneholdende 25 ml propylenoksyd satte man ved romtemperatur 1,47 ml metansulfonylklorid. Etter at blandingen var omrørt ca. 3 timer, setter man til ytterligere 1,47 ml metansulfonylklorid og blandingen ble omrørt i 15 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat og oppløsningen ekstra-hert 4 ganger med mettet natriumkloridoppløsning. Den vaskede organiske fasen ble tørket og inndampet til tørrhet, som gav

et rå-reaksjonsprodukt, p-nitrobenzyl-7-(N-t-butyloksykarbony1-D-fenylglycylamido)-3-metylsulfonyloksy-3-cefem-4-karboksylat.rProduktet ble renset ved å oppløse'det i metylenklorid fulgt

ay utfelling fra oppløsningen véd fortynning med heksan. Det

..-rensede produktet, 8,09 g, ble filtrert og tørket. p-nitrobenzylestergruppen ble fjernet ved hydrogenering av produktet over forredusert 5% palladium på karbon som beskrevet i eksempel 4, hvilket gav 4,21-g av den frie.syre. Dén frie syren, .1,545 g, ble opplost i 3 ml torr acetonitril og man tilsatte 1,7 g p-toluensulfonsyre.; Reaksjons-.' blandingen ble rørt over natten ved romtemperatur. Man satte vann til blandingen og pH ble innstilt på 5,0 med en opplosning av natriumbikarbonat. Blandingen ble inndampet. for å fjerné acetonitrilet og den vandige resten ble filtrert. Filtratets pH ble innstilt på pH 4,0 og ble frysetørket. Den frysetørkede.. blanding ble gnidd ut med aceton og filtrert. Det faste stof-

fet ble opplost i 15 ml vann og ca. 5 ml aceton satt til oppløs-ningen, ved isbadtemperatur. Produktet, 7-(D-fenylglycylamido)-3-metylsulfonyloksy-3-cefem-4-karboksylsyre krystallisertet fra

den kalde oppløsningen og ble filtrert, vasket med kaldt vann og med aceton og tørket til et utbytte ppå 143 mg. Prosentvis elementærsammensetning for C^gH.j^N30yS2: Teoretisk: C 44,92, H 4,01, N 9,83 '. Funnet: • C 44,13, H 4,24, N 9,26 ■'Elektrometrisk titrering i 80%ig vandig metylceilosolve,pKc_ l=

3,6 og 6,75. , IR.(kyvette): ; 1780, 1360 og 1178 cm"<1>. -

UV (puffer pH 6): X max 261 nyu'( 6- =8400)

NMR (DMSO.dg) A -verdier: 3,28 (s, 3H, metyl), 3,55 (q, 2H, C2CH2), 4,92 - 5,1 (m, 2H, CgH og side-.

kjedens C<H>2), 5,68(q, 1H, C?-H), 7,48 r...:. (m, 5H, fenyl). ■"} .. •

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av 3-cefém-3-sulfonat-.esterforbindelser med formel

hvor R betegner en (C^-C^alkyl-^ (C^- C^hal o <g> enalk <y>l -y.., (C^ - <C> ^) <-> cyanoalkyl-, fenyl-, metylfenyl-, hydroksyfenyl-, halogenfenyl-, nitrofenyl-, aminofenyl-, metoksyfenyl-, 5-amino-5-karboksyl-butyl- eller 5-substituert-amino-5-karboksybutyl-estergruppe med formel

hvor A betegner difenylmetyl, p-nitrobenzyl, benzyl, 2,2,2-tri-koretyl, i-butyl eller p-metoksybenzyl og A' betegner (C2 -C^ )-alkanoyl, (C2-C^)halogenalkanoyl, benzoyl, halogenbenzoyl, 2,4-dinitrofenyl eller ftaloyl, eller R betegner en gruppe med formel

hvor a og A' uavhengig av hverandre betegner hydrogen, (C-^-C^)-lavalkyl, (C-^ -C^ )lavalkoksy, halogen, hjdroksy, nitro, amino eller karboksy, Z betegner 0 eller S og m er lik 0 eller 1 eiiler R betegner en gruppe med formel

hvor P betegner 2-tienyl, 3-tienyl, fényl eller en substituert fenylgruppe med formel

hvor a og a' har betydning som tidligere angitt, Q betegner hydroksyl, formyloksy, acetoksy, karboksy,. sulfo, amino eller beskyttet amino, eller R betegner en gruppe med formel

hvor R' betegner 2-tienyl, 3-tienyl, 2-furyl, 2-oksazylT 2-tia- zyl eller 1-tetrazyl, R2 betegner (C1-Cg)alkyl, fenyl, halogenfenyl, (C-L-C3)lavalkyl- fenyl eller nitrofenyl,. R1 betegner hydrogen, benzyl, 4-metoksybenzyl, 4-nitrobenzyl, difenylmetyl, 2,2,2-trikloretyl eller t-butyl, og, når R<l betegner hydrogen, deres farmasøytiske, ugiftige salter, karakterisert ved at man omsetter en 3-hydroksy-3-cefem-forbindelse med formel

hvor R har betydning som tidligere angitt og R^ betegner en karboksylsyre-beskyttende esterdannende gruppe, med et sulfonyl- halogenid med formel

- hvor R2 har betydnfeng som tidligere angitt og X betegner .halogen,. bg om bnskét fjerner den karboksylsyre-beskyttende og.ester- dannende gruppe for dannelse av dén tilsvarende syre. 2. /Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at sulfonylhalogenidét ér sulfonylklorid. 3. : Fremgangsmåte som angitt i krav 1. '.eller 2, k ar a k-'"' t e r i s e r t v e d at R betegner en gruppe med frmel

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, kar ak- ,; teri s e. r , t ved at R betegner en gruppe "med formel

5. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 1, 2 eller 4,- karakterisert vedatP er fenyl og Q er amino.1 , 6. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 1, 2, 4 eller", 5, karakterisert ved at R betegner en a-aminobenzylgruppe, R-^ betegner hydrogen og R betegner metyl. 7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at R betegner en gruppe med formel., R'-CH2-. 8. Fremgagsmåte som angitt I et eller flere av. kravene 1,2 eller 7, karakterisert ved at R <1> betegner 2-tienyl. 9. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 1, 2, 7 eller 8, karakterisert ved at R2 betegner (C1-Cg)alkyl. 10.. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 1, 2, 7, 8 eller 9, karakterisert ved at R' betegner en 2-tienylgruppe, R-^ er hydrogen og R2 er metyl. .11. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 1,.2, 7, eller 8, karakterisert ved at R2 betegner fenyl,'' haloge nf enyl eller (C-^ -C^lavalkylfenyl. 12..Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 1, 2, 7, 8 eller 11, karakterisert ved at R' betegner 2-tienyl, R^ betegner hydrogen og R2 betegner tolyl' .