NO753550L - - Google Patents

Description

• Ved kjemisk behandling av overflater av metalliske og ikke-metalliske materialer kreves der for det meste flere forskjellige suksessive operasjoner. Når det gjelder rensning av overflater, er forholdet dessuten ofte at sammensetningen av belegget resp. smusset ikke er kjent, f.eks. kan bare en del fjernes på sur og en annen del bare på alkalisk vei. De avvann som strømmer bort ved anvendelse av mobil over-flatebehandlings- resp. rengjøringsutrustning, er for det meste . miljøskadelige, ikke nøytrale og kan i denne tilstand neppe slippes ut i avløpssystemer, vassdrag eller mark.

Oppfinnelsen angår nu en fremgangsmåte og en varmtvanns-høytrykksutriistning som er bestemt til å arbeide etter fremgangsmåten. Det vesentlige trekk ved fremgangsmåten består i at man ved automatisk innmatning av to eller flere kjemiske tilsetningsmidler i skiftende rekkefølge, først lar fortynnet syre innvirke på den overflate som skal renses eller underkastes kjemisk behandling, og, etter avslutning av tidsiintervalle<t>for syrebehandlingen, i tilslut-ning til denne lar fortynnet lut komme til innvirkning på overflaten, hvorunder de to medier fortløpende skifter i en takt bestemt ved hjelp av et styreapparat.

Under renseprosessen blir dermed først de syreoppløselige deler på;overflaten oppløst og fjernet og deretter i den alkaliske fase de resterende deler, som bare kan oppløses på alkalisk vei.

Alt etter smussets sammensetning, blir det derfor mulig ved endring av fasetiden å tilpasse rensevirkningen optimalt etter det smuss som.skal fjernes. Innmåtning av tilsetningsmidlene i ferskvannsstrømmen skjer uten endring i konsentrasjonen. Innstilling-en av rensevirkningen etter foreliggende forhold på overflaten som skal renses, skjer via innvirkningens varighet. Ved ferskvannsfaser mellom innmatningen av de forskjellige tilsetningsmidler blir det sørget for at de med sprøytestråler tilførte kjemikalier, forsåvidt nødvendig, innvirker på en etterspylt overflate. Dette er i hen-

hold til oppfinnelsen nødvendig hvis der f.eks.ved omkoblingen fra et tilsetningsmiddel til et annet ville inntre utfellingsfenomener eller andre uheldige kjemiske reaksjoner i deres berøringssone allerede i apparatet.

Fra et prosesstekniksk synsspunkt kan det også være hensiktsmessig å skille tidsfåsene for to tilsetningsmidler, f.eks. med en nøytral væske som kortvarig bringes inn i trykkvanns-strømfor-løpet og ikke er blandbar med de to tilgrensende medier som skal skilles ad.

F.eks. ved måling av det bortstrømmende avvann med hensyn til pH-verdi er det mulig ved enkel omstilling av innmatningsfase-tidene for tilsetningsmidlene - etter deres bortstrømning og sammen-blanding i avvannet - å holde avvannet nøytralt og dermed etterkomme gjeldende forskrifter. Allikevel forblir imidlertid den fulle ren-se-, avfettings- eller, fosfateringsvirkning etc. av det egentlige overflatebehandlingsforløp prosessteknisk opprettholdt.

Selvsagt er det foruten å innstille på neutralt avvann, også mulig å oppnå en annen pH-verdi i avvannet. Likeledes er det mulig å gjennomføre reduksjons-, oksydasjons-, utfellings- eller av-emulgeringsoperasjoner, eventuelt under ekstra tilførsel av et eller flere tilsetningsmidler til avvannet gjennom en separat ledning.

Da mange resiniserte fettarter såvel som andre stoffer

ikke lar seg oppslutte så meget med de temperaturerer resp. kalori-tilskudd til overflaten som lar seg oppnå med høytrykk-hettvanns-strålere eller dampstrålere, at de kan fjernes på kjemisk vei,

går en ytterligere prosessteknisk forholdsregel ut på å omgi en uttredende sprøytestråle med en hetgassmantel med stor effekt, som forhindrer avkjøling ved ekspansjon og i tillegg tilfører overflaten som skal behandles, varmeenergi, som enten tjener til å bedre opp-slutningen av belegget som skal fjernes, eller bevirker en raskere tørk i tilfellet av tynne blikk. Dette lar seg ikke oppnå med normale

høytrykkstråler, da varmekapasiteten av tynne blikk for det meste er for liten for en tørking. I tillegg blir der ved hjelp av denne sprøytedysebrenner, som drives med brenngass.- fortrinnsvis propan - også bevirket en oppvarmning av arbeidsmediet (trykkvann) og derved, om nødvendig, en overføring av dette til dampform.

Den utrustning som egner seg for utførelsen av fremgangsmåten, har, foruten de vanlige komponenter av en høytrykksspyler, ifølge oppfinnelsen en sekvensomkobler som kobler magnetventilene for innmatningen av tilsetningsmidlene. Omkobleren kan f.eks. realiseres optoelektrisk eller som halvleder-ringkobler, som kobler magnetventilene via releer og gjør innmatningstidene regulerbare via ohmske eller kapasitive ledd. Likeledes kan man for tidsfasene uten innmatning av tilsetningsmidler bl.a. ta til hjelp de vanlige utløsnings-eller reaksjons-forsinkelseskoblinger for releer. Foran sugepumpen (høytrykkspumpen) kan der ved hjelp av en treveisventil og sammen-koblet med tidstakten for de tilsugede tilsetningsmidler skje en omkobling som tillater innmatning av et nøytralt adskillelsesmiddel i ledningsløpet. For å gjøre det mulig å foreta en innstilling bare på grunnlag av renseeffekten, som kan konstateres visuelt, kan man via en potensiometerkobling holde summen av tidsfasene for to tilsetningsmidler- konstant, mens de enkelte tidstakter kan endres trinnløst mot pluss og minus til gunst for de sure eller de alkaliske tilsetningsmidler.

Ved anvendelsen av en fotoelektrisk sekvensomkobler kan koblingsskiver for bestemte prosesser som krever flere suksessive behandlinger, som f.eks. fosfatering av jernoverflater, hulles eller stanses tilsvarende så de danner utskiftbare programmer. Dette har den fordel at det er mulig å forlenge eller å forkorte tidene rett og slett ved å regulere omdreiningstallet for skivenes dreiemotor uten å endre forholdet mellom de enkelte fasetider.

Ved anvendelse av en elektrisk sprøytepistol kan man, istedenfor som vanlig å forbinde grunnutrustningen med pistolen ved hjelp av flere separate elektriske ledninger eller i trykkslangen, ifølge oppfinnelsen velge en annen vei. I dette tilfelle benytter man som signalgiver en sugekrets, som kan påvirkes med en magnet eller en jernplate eller manuelt, slik det er kjent innen radioteknikken. Trykkslangens utvendige armering med trådfletning blir utnyttet for videreledning av informasjonen til en svingekrets som i grunnutrustningen er tilsluttet nettarmeringen, og påvirker denne krets. Dermed er i henhold til oppfinnelsen en strømforsyning av pistolen eliminert, da denne ikke har noen direkte kontakt med grunnutfustningens strøm-forsyning.

Ifølge oppfinnelsen er det også mulig med en hjelpestrøm-kilde, f.eks. et tørrbatteri i pistolen, å foreta styringen via en i pistolen anordnet svingekrets til en mottagerkrets i grunnutrustningen via den ene leder.

Ved hjelp av en dobbelt shuntregulering er det mulig å utkoble opptredende svingninger i utrustningen. Dette skjer ved at der foruten en hovedshunt forekommer en annen shuntledning bestående av en innstillbar membran-reduksjonsventil og en etterkoblet strupeventil, som gjør det mulig i den reduserte del å tilpasse det med-regulerte trykk etter tilsugnings- resp. trykkforholdene. Strupnings-strekningen får den nødvendige virkning dersom der i det minste mellom mebranventil og strupeventil foreligger en rørlengde av det fem-dobbelte av forbindelsesrørets diameter. Til utrustningen kan der kobles en avvanns-måleelektrode, som via et pH-verdi-måleinstrument påvirker fasetiderie for tilsetningsmidlene slik at der fås en ønsket pH-verdi i avvannet. Dette gjelder selvsagt også for andre kjemiske reaksjoner som kan bestemmes ved elektrisk måling, f.eks. av lednings-evne etc.

Også en separat ledning til avvannet gjør det mulig å til-dosere tilsetningsmidler til avvannet ved hjelp av styreanordningen, uten at det blir nødvendig å endre en for overflatebehandlingen nød-vendig, bestemt tidstakt og nødvendige tilstander i sprøytestrålen.

Utrustningen kan ifølge oppfinnelsen også forsynes med en mekanisk eller elektrisk styrt flammepistol, hvor arbeidsmediet (trykkvann med tilsetningsmidler) før det trer ut av sprøytedysen, også blir ettervarmet ved å strømme gjennom en rørkveil som befinner seg i en rørbrenner fortil på pistolen. Den uttredende brenngass danner en avkjølingsbeskyttelse og gir en ekstra varmetilførsel til den uttredende sprøytestråle resp. til overflaten som skal behandles. Ved å utforme gassventilen som styrestempel sikrer man at der i tillegg til en eksisterende tennflamme bare frigis hovedtilførsel av brenngass når og så lenge som trykkvannet strømmer ut av dysen. Dermed er overhetning av rørkveilen utelukket. I styrestempelet er der utformet en liten hjelpeboring som sørger for varig tennflamme selv ved avstengt trykkvanntilførsel til sprøytedysen.

Ved. en elektrisk styrt pistol befinner stengeorganene for gass.og trykkvann seg i grunnutrustningen og styres elektrisk av pis-r tolen.

Som tilsetningsmidler kan der ikke bare innmates kjemikalier, men også, f.eks. via en injektor, faste stoffer, som f.eks. opp-tar olje, for å hindre tilsøling av avvannet med fett og olje.

Taktsekvensanordningen for innmatningen av tilsetningsmidlene og for spyleintervaller kan finne anvendelse ikke bare ved høy-trykkspylere, men også som separat tilleggsapparat til slike og i stasjonære anlegg.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli belyst nærmere under henvisning til tegningen.

I utrustningen på fig. I strømmer ferksvann gjennom en ledning 1 inn i en forrådsbeholder 2 og blir ved hjelp av en nivåregu-lator 3 regulert på konstant nivå i beholderen. Gjennom en ledning 4 blir ferskvannet transportert til en pumpe '6 (eventuelt høytrykks-pumpe) ved tilsugning. Pumpen 6 drives av en elektromotor 5. Vannet trer igjen ut av høytrykkspumpen som trykkvann og blir gjennom en ledning 7, som i form av en kveil går gjennom en oppvarmningssone,

og en tilbakeslagsventil 8 transportert til en magnetisk manøvrert treveisventil 9. Kobler magnetventilen 9 en ledning 11 ut, trer en injektor 10 i funksjon. Dermed blir et tilsetningsmiddel 29 (kjemi-kalium) fra en beholder 22 via en ledning 21, en reguleringsventil 20 og en tilsluttet tilbakeslagsventil suget inn i væskestrømmen i do-sert mengde. Gjennom en trykkslange 12 strømmer blandingen av vann og tilsetningsmiddel til en sprøytepistol 13, som f.eks. på elektronisk eller mekanisk vei styrer den uttredende væskemengde. Fra sprøy-tedysen trer der ut en stråle 14 som treffer den behandlede overflate 15, hvor den uttredende væske bevirker den forlangte kjemiske prosess, renseprosess etc.

Langs flaten 15 renner avvannet ned f.eks. i en sump 16, hvor det f.eks. ved hjelp av en elektrode 17 kontrolleres på pH-verdi. Via en kabel 18 blir denne informasjon ledet videre til et styreapparat 36. Styreapparatet bevirker via en styreledning 32 ved hjelp av magnetventilen 9 at tilsetningsmiddelet 29 kan tre inn i vannstrømmen.

Gjennom en styreledning 31 blir et tilsetningsmiddel 30 - her etter påstyring av en magnetventil 25, tilsuget av pumpen 6 og matet inn i vannstrømmen. Ved hjelp av dreieknapper 37 og 40 kan åp- nirigstidene for magnetventilene 9 og 25 reguleres trinnløst og innbyrdes uavhengig. Dermed er også innmatningstidene for de to tilsetningsmidler 29 og 30 trinnløst innstillbare. Ved trykk på den ene av to kontaktknapper 42 blir kontaktknappen 37 koblet til begge magnetventilene 9 og 25, hvorved åpningstiden for magnetventilen 9 i tilfellet av-dreining mot venstre tiltar, mens åpningstiden for magnetventilen 25 avtar i samme forhold. Ved dreining av knappen 37 mot høyre tiltar åpningstiden for magnetventilen 25, mens åpningstiden for magnetventilen 9 avtar i samme forhold. Midtstilling av knappen 37 gir samme åpningstid for begge magnetventilene. En knapp 38 regulerer om nødvendig lengden av pausene i innmatningen mellom koblings-tidene for magnetventile 9 og 25 innen rammen av sekvenskoblingen,

så der mellom innmatningen av tilsetningsmidlene 29 og 3 0 ved åpning av magnetventilene 9 og 25 ved behov fremkommer en pause (spyleinter-vall) av innstillbar lengde uten tilsetning av kjemikalier til vann-strømmen. Den elektriske kobling kan f.eks. tilsvare de vanlige pro-gramkoblinger f.eks. på halvlederbasis. Ved inntrykning av den annen av knappene 42 blir utrustningen koblet til automatisk nøytralise-sering. Informasjonen fra elektroden 17 (enstavs-målekjede) om den foreliggende pH-verdi i avvannet blir utnyttet slik at der, alt etter hvorledes pH-verdieh avviker fra den gitte verdi som kan innstilles med knappen 29, skjer en økning eller minskning av doseringen, f.eks. av det sure tilsetningsmiddel 30 eller det alkaliske tilsetningsmiddel 29, tilveiebragt ved endring av åpningstiden for magnetventilen 9 resp. 25. Er betjeningsknappen 39 f.eks. innstilt på pH 7, altså nøytralisering, skjer der således en tvungen dosering av de to anvendte tilsetningsmidler slik at avvannet 16 prinsipielt strømmer bort i nøytral tilstand. F.eks. ved fordobling av ett av de to til-setningssystemer blir det mulig å mate inn tre forskjellige tilsetningsmidler i anlegget, hvorav det ene eventuelt bare anvendes til regulering av pH-verdien eller av en avvannsreaksjon (utfelling/av-emulgering). Såfremt dette ekstra system f.eks. består av en magnet-påvirket treveisventil i tilsugningsstrekningen 4 med en ekstra forrådsbeholder for kjemikalier, kan der ved kontinuerlig løpende pumpe

6 og dermed kontinuerlig tilsugningseffekt, i en fase f.eks. tilsuges ferskvann via beholderen 2, i en f.eks. kortvarig omkoblingsfase mellom innmatning av tilsetningsmidlene 29 og 30 i vannstrømmen derimot føyes inn et nøytralt skillemiddel, idet vannstrømmen fra beholderen 2 kob les fra ved hjelp av den magnetpåvirkede treveisventil og tilsugningen kortvarig skjer fra den ekstra kjemikaliebeholder. Dermed kan de to tilsetningsmidler 29 og 30, f.eks. ved hjelp av et skillemiddel som kortvarig tilsuges istedenfor ferskvannet, og som hverken er blandbart med vann eller med de andre tilsetningsmidler, skilles fra hverandre resp. også fra det eventuelt nødvendige rene spylevann. Denne mulighet kan være vesentlig ved stoffer som reagerer spontant med hverandre ved å felle ut et salt, hvorved den egentlige virkning av de anvendte tilsetningsmidler på den behandlede overflate blir forhindret. Styreapparatet 36 kan dessuten utrustes med et elektrisk apparat som viser pH-verdien (måleinstrument 44). Videre styrer det også (i avhengighet av motor-/pumpeeffekten) temperaturen av vann-strømmen ved hjelp av en magnetventil 23, som regulerer varmeffekten av en brenner 35 som får propan tilført via en gassledning 34.

Den nødvendige intervallstyring av magnetventilene for tilsetningsmidlene kan f.eks. på basis av de vanlige sekvenskobling-er skje på elektronisk vei resp. med mekaniske reléer, eventuelt under utnyttelse av en reaksjonsforsinkelse resp. en ekstra utløs-ningsforsinkelse. Den kan eventuelt skje fotoelektrisk eller med magnetiske eller induktive tilnærmingsbrytere. Som eksempel vil en fotoelektrisk styring her bli beskrevet under henvisning til fig.

II.

Elektromotoren 1, som i det viste tilfelle bærer to styre-skiver 5 og 13 på sin aksel 3, styres med en regulator 2, også med hensyn til sitt omdreiningstall. Forholdet mellom åpningstidene for magnetventilbryterne innbyrdes bestemmes ikke av styreapparatet, slik det var vist på fig. I, men istedenfor med den innbyggede sekvenskobler skjer denne styring ved hjelp av en stråle fra en elektrisk lyskilde 8 resp. 12, f.eks. lysdiode, idet strålen treffer en foto-celle. De nødvendige styretider representeres på kjent måte av slis-ser som rett og slett kan være hullet inn i styreskivene.

For hvert program kan man således skyve inn den forberedte styreskive for den respektive magnetventil på akselen 3, hvor dens stilling er fiksert f.eks. med et kilespor. Styreskivene kan selvsagt foreligge som kompakt innskyvbart sett, også for flere enn to tilsetningsmidler. Innskyvningen i komponentene hos de optoelektriske bry-tere 6 og 10, hvori også de respektive optikker 14 og 15 er innbygget, skjer f.eks. ved oppklapping av disse. Det er selvsagt mulig å anven- de bare enkeltskivesystemer for flere koblingsoperasjoner, idet kob-lingsstrekningene hulles inn med forskjellig radius.

En justering ved forskyvning av de optoelektriske brytere langs de radiale koblingsstrekninger på en vinkelinndeling tillater enkel innregulering av koblingspunktene på kjent måte. En særlig fordel ved anordningen er at det rett og slett ved regulering av motorens omdreiningstall er mulig å komprimere eller tøye et konstant program.

Fig. III anskueliggjør en automatisk nøytralisering eller f.eks. også en flokkulering av smuss som er oppløst på overflaten under rensningen av denne og emulgert i avvannet. Det hertil nødven-dige antall tilsetningsmidler - et enkelt eller to eller flere forskjellige - blir her, uavhengig av de rensningsmidler eller kjemikalier som doseres til høytrykkssystemet, tilsatt avvannet direkte på målestedet og endrer avvannet slik at det tilfredsstiller miljøvern-forskriftene, dvs. er nøytralt og eventuelt biologisk nedbrytbart.

Gjennom en ledning 1 blir ferskvannet tilsuget ved hjelp av en pumpe 3 drevet av en elektromotor 2. Gjennom trykkledningen 4, som innbefatter en varmekveil, blir trykkvannet ført forbi en sonde 7 og gjennom en trykkslange 5 til en elektrisk styrt høytrykkspistol 6, hvor det trer ut. Sonden 7 måler på vanlig måte den temperatur hvor en dermed forbundet termostat 8 alt etter innstilt temperatur kobler en elektrisk strøm, tilført fra styreapparatet via en ledning 29, til en elektrisk ledning 30, som i sin tur via en termoføler 14, som ved overtemperatur avbryter strømmen i shuntkretsløpet, fører til en ledning 31 til hovedbrennerens magnetventil og derfra tilbake til styreapparatet. Ved overtemperatur ved målestedet 7 i hovedvannstrømmen eller ved målestedet 14 i shunten blir brenneren frakoblet, så varme-kveilen i rørledningen 4 og pumpen 3 ikke kan bli varmet opp over den tillatelige temperatur. Termostaten 8 er regulerbar og gjør det dessuten mulig å regulere temperaturen av det trykkvann som trer ut fra den elektrisk styrte pistol 6. Fra høytrykkspumpens trykkside går der over en manuelt regulerbar nålventil 9 og én ledning 11 en shunt-strømning til målestedet 14 og derfra til pumpens tilsugningsledning

■ (kretsløp). Dermed lar transportmengden seg trinnløst tilpasse en eventuelt ønsket redusert trykkvannsmengde som skal tre ut fra pis-tolen 6. Parallelt med denne shunt forløper en annen shunt, bestående av en ledning 12, fra.pumpens trykkside via en membran-reguleringsventil 10, som kan innstilles på den til enhver tid nødvendige høyde

av det trykk som opptrer på dens bakside og kan avleses med ventilens trykkmåler. En ekstra innstillingsventil 13 etter membran-regulerings-ventilen munner ut på pumpens sugeside foran termoføleren 14, like-dan som ved den første shunt. Ved hjelp av denne strupningsstrekning mellom membranreguleringsventilen 10 og den håndmanøvrerte ventil 13 kan trykket på baksiden, uavhengig av den første shuntregulering, bringes inn i et ønsket trykkområde. Ved endringer i tverrsnittet av sprøytedysen på pistolen 6, særlig mot minimale væskemengder, kan derfor den nødvendige vannmengde og det ønskede trykk langt på vei innstilles svingningsfritt. I tilsugningsdelen av pumpen 3, resp. i ledningen 4, er det mulig å tilsette trykkvannet ett eller flere tilsetningsmidler i samsvar med den teknikk som allerede ble beskrevet under henvisning til fig. I.

Utstyret til regulering på nøytralisering består av separate utløp fra beholdere 18 og 21, som via tilhørende stigerør 19 og 20 tilfører magnetventilene 22 og 23 tilsetningsmidler til innmatning. i trykkvannsledningen. Foran disse magnetventiler 22 og 23 fører disse sugeledninger til en treveis-magnetventil som er antydet ved en blokk 15, og som styres av styreapparatet via en elektrisk ledning 16. Magnetventilen 15 forårsaker f.eks. skiftevis - alt etter om målesonden 24 konstaterer for sterk alkalitet eller for sterk sur-het av avvannet - innmatning av det nødvendige tilsetningsmiddel ved omkobling til den respektive gren av tilsugningsrørene 19 og 20. Ved hjelp av en ledning 27 blir den nødvendige mengde tilsetningsmiddel tilført dysen 25 og dermed avvannet, inntil en måleelektrode viser den ønskede tilstand. I dette øyeblikk kobler en annen magnetventil, som inngår i blokken 15 og er anbragt bak treveis-magnetventilen,

den samlede tilførsel av nøytraliseringsmidler gjennom ledningen 27 til dysen 25.

Fig. IV anskueliggjør i forbindelse med en mekanisk pistol en mantelstråle-overheter for trykkvann, damp eller damp/vannblanding som tilføres pistolen gjennom en trykkslange 14.

Gjennom trykkslangen 14 strømmer trykkvannet, som f.eks. kommer fra grunnutrustningen hos en høytrykksrenser, via den lovmes-sig foreskrevne stengeventil 7 hos pistolen inn i en varmekveil 4

og videre til sprøytedysen 5, hvor det trer ut. Kveilen 4 omgis av et rør 2, som danner brennkammeret. Dette har på pistolsiden en avslutningsdel forsynt med boringer for tilførsel av forbrenningsluft

til brennkammeret. I denne del er pistolkroppen 1 fast innmontert. Til regulering av lufttilførselen til brennkammeret tjener en drei-bar innstillingsring 3, som har luftboringer med samme størrelse og plasering som dem i brennkammerets avslutningsdel. Ved relativ dreining av lufttilførselsåpningene er det mulig å regulere den luftmeng-de som suges inn i brennkammeret. Gjennom en gasslange 15 blir der tilført pistolen brenngass, som ved hjelp av et stempel 8 på dysenålen 9 frigis for tilførsel til brennkammeret, og det bare når vann-tilførselen til sprøytedysen 5 åpnes. Stempelet 8 er stillbart, så

det er sikret at der kan innstilles et tilstrekkelig stort forsprang

for trykkvannet. Først når trykkvannet trer ut av dysen 5, får brenneren full effekt ved at gasstilførselen frigis av stempelet 8. Trykkvann og gass er skilt fra hverandre ved hjelp av en O-ring-pakning

12. En pakkboks 13 avtetter nålen 9 i retning mot avtrekkeren 6. Ved

hjelp av en trykkfjær 10, hvis forspenning kan innstilles med en skrue

11, bevirkes lukning resp fremtrykning av dysenålen. I gasstyrestem-pelet 8 er der utformet en hjelpeboring som forhindrer slukning av brennerflammen. Denne boring sikrer en liten gasstrømning til brennkammeret, tilstrekkelig til å gi en liten flamme. Denne tjener som tennflamme når vanntilførselen til sprøytedysen stenges med dysenålen.

Ved anvendelse av elektriske pistoler blir funksjonene for trykkvanns-stengeventilen 7 og brenngassventilen 8 utført ved hjelp av egnede komponenter foran tilførselen av trykkvann og gass gjennom de bevegelige slanger i grunnutrustningen. Brennrøret 2 kan eventuelt utføres som en venturidyse eller ringbrennerdyse på lig-nende måte som ved KOREL-flammesprøytepistoler. Står trykkluft til rådighet, kan lufttilførselen til brennkammeret også skje ved hjelp av trykkluft tilført gjennom ekstra sentrale boringer, hvorved der inntrer en sterkere pumpevirkning og en mykere flamme såvel som en større luftmantel rundt sprøytestrålen.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte til behandling av overflater ved hjelp av en

kald eller oppvarmet væskesprøytestråle, eventuelt ved høyt trykk, karakterisert ved at strålens kjemiske virkning - ved automatisk innmatning av to eller flere tilsetningsmidler i skiftende, rekkefølge, f.eks. av en syre og en lut - fortløpende skifter, idet den ønskede virkning på overflaten og varigheten av innmatningen av de enkelte tilsetningsmidler reguleres.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at tilsetningsmidlene ved innkobling av. et spyleinter-vall med ferskvann mellom innmatningen av dem, blir skilt fra hverandre ved hjelp av en nøytral vannsone og der skjer en fjernelse av restene av det tidligere tilførte tilsetningsmiddel fra den behandlede overflate.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at der mellom innmatningen av forskjellige tilsetningsmidler, eventuelt også av ferskvann i spyleintervallet, blir innført i væskestrømmen et middel som ikke eller bare dårlig er blandbart eller oppløselig med de to medier som ellers ville grense til hverandre, og at dette middel ikke tjener som tilsetningsmiddel, men som erstatning for det gjennomstrømmende vann og dermed bevirker en kjemisk og fysikalsk adskillelse av de to midler, som f.eks. ikke er forlikelige innbyrdes eller nøytraliserer hverandre.

4. Fremgangsmåte som angitt i ett av kravene 1-3, karakterisert ved at tilsetningsmidler som innmates skiftevis i sprøytestrålen, etter å være forenet i avvannet - etter avslutning av overflatebehandlingen - via det automatisk styrte tids-intervall nøytraliserer hverandre eller reduserer, oksyderer, av-emulgerer, utfeller det fra overflaten fjernede smuss etc. og/eller påvirker avvanet slik at det tilfredsstiller lovforskriftene for avvann, f.eks. lar'seg oppberede, blir biologisk nedbrytbart etc, sam-tidig som den f.eks. ønskelige nøytralisasjon innstilles for. hånden via innmatningsintervallene eller denne prosess styres automatisk via en måleelektrode i avvannet.

5. Fremgangsmåte som angitt i ett av kravene 1-4, karakterisert ved at f.eks. nøytralisering av avvannet eller korreksjon av denne skjer ved innmatning i tillegg eller alene av tilsetningsmidler i avvannet i nærheten av måleelektroden uavhengig av og adskilt fra sprøytestrålen.

6. Utrustning til behandling av overflater ved hjelp av en kald eller oppvarmet væskesprøytestråle, eventuelt med høyt trykk, karakterisert ved at der i utrustningen bringes inn i væskestrømmen et.eller flere tilsetningsmidler ved tilsugning, inn-koblet skiftevis ved hjelp av koblingsorganer, f.eks. magnetventiler, idet mengden av tilsetningsmidlene skjer ved regulering av tidsinter-vallene for innmatningen.

7. Utrustning som angitt i krav 6, karakterisert ved at reguleringen avti dsintervallene og av de eventuelt hen-siktsmessige spylepauser mellom innmatningen av de enkelte tilsetningsmidler skjer ved hjelp av elektroniske, fotoelektriske eller mekaniske sekvenskoblere, hvorved tilveiebringelsen f.eks. av spyle-pausene også kan skje ved hjelp av innstillbare reaksjons- eller ut-løsnings-forsinkelseskoblinger for releer til kobling av magnetventilene .

8. Utrustning som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert ved at der i pumpens tilsugningsledning er innskutt f.eks. en omkoblings-magnetventil som innen rammen av sekvensomkob-lingen foretar omkobling av tilsugningen fra en forrådsbeholder slik at der fremkommer en skillesone i væskestrømmen.

9. Utrustning som angitt i krav 6, 7 eller 8, karakterisert ved at summen av innkoblingstidene for to tilsetningsmidler som f.eks. innkobles i "fø lgetakt, alltid forblir konstant og bare fordelingen av innkoblingstidene på den faste tidssum er trinnløst regulerbar ved enkelknapp-betjening via et dreiepotensio-meter eller annet elektrisk innstillingsledd.

10. Utrustning som angitt i ett av kravene 6-9, karakterisert ved at der ved anvendelse av en f.eks. elektronisk, fortrinnsvis fotoelektrisk sekvenskobler hulles eller stanses inn utskiftbare programmer i koblingsskiver, og at det bare ved om-dreiningstallregulering av omkoblingsmotoren under bibehold av det i programmet fastlagte forhold mellom innkoblingstidene for tilsetningsmidlene er mulig å forlenge eller forkorte tidssummen, dvs. tiden for programmavviklingen.

11. Utrustning som angitt i ett av kravene 6 - 10, karakterisert ved en elektrisk styrt sprøytepistol, hvis kon-taktløse tilkobling til grunnutrustningens styrekomponenter bare skjer via en elektrisk ledende forbindelse av trykkslangens nettar-mering, og det på en slik måte at denne tjener som felles antenne mellom en sugekrets med eller uten fremmedstrømtilførsel i pistolen og en svingekrets i grunnutrustningen og ved endring av. de magnetiske eller elektriske forhold i pistolen gir informasjon om dette videre til svingekretsen i grunnutrustningen, f.eks. for inn- og utkobling av brenneren eller motor/pumpeaggregatet osv.

12. Utrustning som angitt i ett av kravene 6 - 11, karakterisert ved en dobbelt shuntregulering fra en i det minste i ett ledningslø p foreliggende strupningsstrekning, bestående av en membran-reduksjonsventil og en etterkoblet strupeventil, mellom hvilke der fortrinnsvis foreligger en hensiktsmessig boringslengde på minst fem ganger diameteren av forbindelsesboringen eller rørled-ningen.

13. Utrustning som angitt i ett av kravene 6 - 12, karakterisert ved at en avvanns-måleelektrode tilsluttet kontakt styr ingen, når den innkobles, påvirker takttidene slik at f.eks. en på styreapparatet innstillbar pH-verdi i avvannet blir overholdt, hvorunder korreksjonen eventuelt skjer direkte i form av tidsavhen-gig tildosering av tilsetningsmidlene i arbeidssprøytestrålen eller også ved hjelp av et ekstra system hvor det for korreksjonen nødven-dige tilsetningsmiddel tilføres avvannet gjennom en separat ledning.

14. Utrustning som angitt i ett av kravene 6 - 13, karakterisert ved at trykkvannet i sprøytepistolen foran sprøytedysen gjennomstrømmer en rørkveil som er anbragt i en rør-eller dysebrenner og oppvarmes i denne, og at den fra sprøytedysen uttredende sprøytestråle i tillegg ved sin sugevirkning pumper luft gjennom brennkammeret og herunder omhylles av de fra brenneren uttredende forbrenningsgasser, som danner en varmemantel.

15. Utrustning som angitt i krav 14, karakterisert ved at gasstilførselen til brenneren styres ved hjelp av et stillbart stempel som sitter på en ventilnål for trykkvannet, at brenneren først etter frigjørelse av trykkvannsutløpet får full effekt i tillegg til tennflammen, og at effekten reduseres ned til tennflamme hvis trykkvanns-ventilnålen stenger for tilstrømningen av trykkvann.

16. Utrustning som angitt i krav 14 eller 15, karakterisert ved at stengeorganene for trykkvannet og brenn-gassen riktignok styres elektrisk av pistolen, men befinner seg i grunnutrustningen.