NO771571L - Belegningsblanding. - Google Patents

Abstract

Belegningsblanding.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører belegningsblandinger, spesielt ikke-glansfulle, vannfortynnbare målinger inneholdende syntetiske lateksbindemidler.

I britisk patent nr. 1.328.878 er vist latéksblandinger som danner kontinuerlige opake filmer omfattende en vandig kontinuerlig fase og partikler av en koalescerbar polymer.dispergert i denne, og hvor blandingen inneholder et ikke-oppløsningsmiddel for den koalescerbare polymer i en slik mengde og med en tilstrekkelig lav flyktighet at når vann først fjernes fra den kontinuerlige fase og deretter det nevnte ikke-oppløsningsmiddel fjernes, så dannes det en kontinuerlig, ikke porøs, mikro-cellu-lær og opak film med små adskilte og i det vesentlige lukkete

hulrom. Det tekniske problem som dette patent vedrører er sen-trert rundt trinnet vedrørende å bringe den koalescerbare polymer til å gelere til en kontinuerlig film inneholdende ikke-oppløsningsmidlet i form av små dispergerte dråper, og deretter fjerne ikke-oppløsningsmidlet uten å tillate at den koalescerbare polymer faller sammen eller fyller dé derved erholdte små hulrom. Mangel på kontroll kan eksempelvis resultere i tap av ikke-oppløsningsmidlet før geling av polymeren eller det kan oppstå store vanskelighetermed hensyn til å fjerne ikke-oppløs-ningsmidlet fra den gelede polymerfilm, eller for stor flyt i den gelede polymer, og i disse tilfeller vil de små hulrom som bidrar til filmens opasitet ikke bli formet.I patentet foreslåes det 5 kontroll-teknikker for å sikre dannelse av de små hulrom:

a) Temperaturen av den påførte filmen av komposisjonen kontrolleres under vannfjerningen, slik at systemet understrøm eller koalescens holdes ved den nødvendige temperatur over dens glasstransisjonstemperatur eller minimale filmdannende temperatur. b) Når den koalescerbare polymer er en ikke-filmdannende eller en dårlig filmdanner kan gode filmdannende harpikser, koalescens-frembringende midler eller plastisoler innarbeides'i systemet. c) Når den koalescerbare polymer er en god filmdanner, kan strømningsinhiberende midler tilsettes systemet. d) Når den koalescérbare polymer er en god filmdanner., kan én eller flere ikke-filmdannere og/eller marginale filmdannere innarbeides i systemet, og e) ikke-oppløsningsmidlet kan velges til å ha en tilstrekkelig lav flyktbarhet, slik at filmen i det vesentlige er klebefri før

avdampning av ikke-oppløsningsmidlet.

Selv om det nevnte patent tilveiebringer en verdifull teknikk for erholdelse av opasitet, så er malinger fremstilt i henhold til dets lære funnet å være beheftet med ulemper. F.eks. tilstedevæ-relse av mikrohulrom i filmen gjør den tilbøyelig til å oppta for-urensninger, og når det gjøres forsøk på å rense overflaten er det funnet at filmen er svak og med dårlig abrasjonsmotstandsevne. Ytterligere er opasiteten for slike malinger variabel, da den i stor grad er avhengig av temperaturen og fuktighetsbetingelsene som hersker under den påførte films tørking. Disse faktorer ned-setter nytten av hva som ellers ville være ønskelig teknikk for tilveiebringelse av opasitet.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det funnet at egenskapene for slike belegningsblandinger kan fordeles ved å innarbeide i disse granuler av en ikke-filmdannende polymer.

I henhold til ett trekk ved oppfinnelsen er. det tilveiebragt

en belegningsblanding som omfatter:

a) en vandig lateks av et filmdannende harpiksbindemiddel,

b) finfordelt i denne, 0,05 til 3 deler, pr. vektdel av det

filmdannende harpiksmiddel av et ikke-oppløsningsmiddel for det

filmdannende bindemiddel med tilstrekkelig lav flyktighet til

å gi, når vann først fjernes fra lateksen og deretter når ikke-oppløsningsmidlet fjernes, en kontinuerlig, ikke-porøs mikrocellulær film med små. adskilte lukkete partikler, og c) ikke-filmdannende granuler med en størrelse på opp til 150 um av en polymer som ikke er oppløst av vannet eller av ikke-oppløsningsmidlet, og som er tilstede i en mengde på 5-75 vol-um% av de ikke-flyktige bestanddeler i blandingen.

Anvendelsen av faste polymergranuler, både pigmenterte og upigmenterte, i kombinasjon med pigmenter og ekstendere, som et middel for å tilveiebringe ikke-glinsende belegg er kjent og er eksempelvis beskrevet i britisk patent nr. i.312.083 .og i "Berger Paints" (Australia) Pty. Limited, de australske patenter ........ og .......... (australske patentsøknader 7853/76 og 9505/77. Denne teknikk resulterer i ikke-glinsende filmer med ønsket jevnhet og filmhelhet i vannfortynnete lateksmalinger. -

Foreliggende oppfinnelse er basert på at det er funnet at hvis polymergranuler tilsettes filmene generelt av den type som er vist i britisk patent nr. 1.328.878, kan mange av de ulempene som disse filmer, er beheftet med unngåes og opasiteten for filmen er større enn det man kunne forvente, dvs. det synes å være tilstede, en synergistisk effekt idet opasiteten er større enn summen av opasiteten som erholdes ved de individuelle teknikker. Disse effekter erholdes når det anvendes polymergranuler både inneholdende pigment (slik som vist i britisk patent nr. 1.312.083, og når de er pigmentfrie.

Det er vist i britisk patent nr. 1.328.878, at når forholdet mellom pigment og ekstender til bindemidlet i en sammensetning overstiger en kritisk verdi vil det ikke bli dannet noen film. Ved utøvelsen av foreliggende oppfinnelse er det funnet, at til- ■ setning av polymergranuler i det vesentlige øker det kritiske forhold (over hvilket ingen tilfredsstillende film dannes) av pigment og granuler i forhold til bindemiddel.

Ved formulering av malinger basert på polymergranuler for å tilveiebringe "flatnet",'har det tidligere vært antatt nødven- dig å tilveiebringe pigment utenfor polymergranulené eller anvende usedvanlige høye nivå av fortykkere for å gi maling med en viskositet som muliggjør påføring av filmer med den nødven-dige tykkelse og for å holde bestanddelene i suspensjon over forlengede tidsperioder. Innarbeidelsen av dispersjonen av ikke-oppløsningsmiddel i systemet gir en ønskelig forøkelse i malin-gens viskositet uten at det er nødvendig å innarbeide uønskete høye nivåer av fortykkere eller ekstenderpigment.

Det- er også overraskende funnet at innarbeidelsen av polymergranuler tilveiebringer en ytterligere teknikk (i tillegg til de fem som er omtalt tidligere som a) og e)) for å kontrollere inneslutning av ikke-oppløsningsmidlet. Som et resultat av dette er det i henhold til foreliggende oppfinnelse mulig å anvende ikke-oppløsningsmidler som er mere flyktige enn de. som tidligere var antatt nødvendige og dette er fordelaktig da det muliggjør en mere rask og enkel fjerning av ikke-oppløsningsmidlet fra malingsfilmen.

Ikke-oppløsningsmidlet har fortrinnsvis et kokepunkt på minst 150°C, fortrinnsvis 2G0°C - 300°C. Mere flyktige ikke-oppløs-ningsmidler har en tendens til å fordampe fra malingfilmen før polymeren har gelet, mens mere flyktige ikke-oppløsningsmidler kan være vanskelige å fjerne fra.filmen i det hele tatt. Egnete ikke-oppløsningsmidler er de som er vist i britisk patent nr. 1.328.878, og innbefatter hydrokarboner, særlig alifatiske hydrokarboner, såsom mineraloljer.

Andelen av ikke-oppløsningsmiddel i forhold til det filmdannende harpiksbindemiddel i belegningsblandingen er fortrinnsvis 0,1:1 til 1:1 vektdeler. Tilstedeværelsen av meget små mengder ikke-oppløsningsmiddel vil ikke i vesentlig grad bidra til opasiteten for den ferdige malingsfilm. Ved å tilveiebringe mikrohulrom vil ikke-oppløsningsmidlet både forbedr.e opasiteten og nedsette malingfilmens styrke, og ved høye nivåer av ikke-oppløsningsmiddel vil styrkenedsettelsen være alt overveiende.

Polymergranulené har en størrelse på opp til 150 um , og det må • forståes at noen få granuler over denne grense vil nødvendigvis -ikke være ufordelaktig. For en silkematt overflate er det foretrukket at granulene skal ha en midlere partikkelstørreLse i området 5-60 pm, dvs., at 80 % av partiklene bør ha en partik-kelstørrelse innen dette område. Hvis malingfilmeh har et uak-septabelt semmert utseende, kan dette lett avhjelpes ved å re-dusere den maksimale størrelse av polymergranulené. Granuler med en størrelse under 1 um vil ikke i vesentlig grad bidra til de fordelaktige egenskaper for belegningsblandingen i henhold til oppfinnelsen.

To typer polymergranuler har vært undersøkt, nemlig sfæriske polymerperler slik som beskrevet i britisk patent nr. 1.312.083,

og aggregater av primære polymerpartikler som er beskrevet i de australske patenter ........... og .......... (de australske ansøkninger 7853/76 og 9505/77) som nevnt ovenfor og som ytterligere vil bli omtalt i det etterfølgende. Det er midlertid ingen grunn til å anta at disse typer er de eneste egnete polymergranuler, og i henhold til oppfinnelsen er det derfor forutsett anvendelse av polymergranuler med forskjellige former og sam-mensetninger.

I de nevnte australske patenter nr. og ... er beskrevet polymeraggregater i form av separate partikler og med en i det vesentlige jevn maksimal partikkelstørrelse på under 150 um, hvilke- partikler er aggregater av primære partikler av en polymer avledet fra minst én etylenisk umettet monomer sammen med 0 til over 400 vekts% av et organisk fortykningsmiddel som er forenelig med monomeren. Partikkelaggregatene har en ure-gulær form og kan være tilnærmet sfæriske eller grove eller lang-strakte eller forsynt med "tagger", avhengig av fremstillingsbetingelsene. Også avhengig av fremstillingsbetingelsene kan primærpartiklene som danner aggregatene lett være synlige på elek-tronmikroskopbilder av aggregatene, eller de kan i det vesentlige være smeltet sammen. Typisk har primærpartiklene en sfærisk form med en midlere diameter på 0,2-2,0 um. Aggregatene kan fremstil-les ved at man til den vandige fase av en vandig dispersjon av

den umettede monomer sammen med det organiske fortykningsmiddel tilsetter en polymerisasjonskatalysator for å initiere polymerisasjon av monomeren, pg at dispersjonen holdes under betingelser med høye skjærkrefter og lar polymerisasjoneri forløpe til den i

det alt vesentlige er fullstendig. Det er antatt at den initiale polymerisering finner sted i den vandige fase, og at oppløselig-heten av monomeren i vann derfor er av viktighet ved bestemmelse av polymerisasjonshastigheten. Partikkelstørrelsen for aggregatene kan nøye kontrolleres ved å kontrollere skjærkreftbetingel-sene under polymerisasjon og ved å innføre en kolloid stabilisa-tor, såsom polyvinylalkohol i systemet.

Polymergranulené (d.v.s. aggregatene eller perlene) kan passende avledes fra a,p-etylenisk umettede monomerer innbefattende styren eller andre vinyl og vinylidin-aromatiske monomerer, vinyl-acétat, akrylater og metakrylater,. såsom metylmetakrylat, etyl-akrylat, etylheksylakrylat og laurylakrylat, akrylamider og meta-krylamider, akryl- og metakrylsyre, og blandinger derav. Det kan være fordelaktig å innbefatte en mindre andel av en to-umettet monomer, for hvilket formål f.eks. etylenglykoldimetakrylat og divinylbenzen er egnet. Polymeriserbare blandinger av monomerer med umettede polyesterharpikser kan også anvendes med fordel.

Granulene er tilstede i belegningsblandingen i en mengde (beteg-net som perlevolum-innhold eller bvc) på 5-75volum%, fortrinnsvis 45-70 volum%, av det ikke flyktige innhold av blandingen.

I denne forbindelse bør det nevnes at ikke-oppløsningsmidlet er medregnet som en flyktig bestanddel og innbefattes derfor ikke ved beregning av det ikke-flyktige innhold av blandingen. Selv-om polymergranulené i seg selv bidrar til filmens opasitet, så er dette bidrag proporsjonalt mindre ved høye perlevoluminnhold. Også høye perlevolum-innhold betyr lavere andeler av det filmdannende harpiksbindemiddel og følgelig svakere filmer. Disse faktorer danner en øvre grense for andelen av polymergranuler som fordelaktig kan anvendes.

Belegningsblandingene ifølge oppfinnelsen inneholder fortrinnsvis pigment og/eller ekstender i en mengde på 5-50 volum%, særlig 12-25 volum.%, av det ikke-f lyktige innhold av blandingen. Pigmenter og/eller ekstendere som er vanlig anvendt innen ma-lingsindustrien kan anvendes. Ytterligere, fordi meget av opasiteten for filmene dannet av belegningskomposissjonene ifølge oppfinnelsen avledes fra mikrohulrom og polymergranulené, så behøver ikke bidraget til opasitet tilveiebragt av pigmentet eller ekstenderen å være så høyt. Av denne grunn er det mulig å anvende en høy andel av en ekstender som er billig, men som har lav dekkevne og en mindre andel av et pigment som er kost-bartjmen har god dekkevne i belegningskomposisjonen ifølge oppfinnelsen. Et foretrukket, pigment er titandioksyd, og fore-trukne ekstendere innbefatter kritt, gips, china clay og siliciumoksyd. Som angitt i britisk patent nr. 1.328.878 vil et for-øket bruk av ekstendere muliggjøre en mer effektiv anvendelse av fluoriserende materialer eller optiske hvitemidler i belegningsblandingen.

Pigmentet og/eller ekstenderen kan innarbeideé på konvensjonell måte i den vandige lateksdel av blandingen. Alternativt kan en del eller alt av pigmentet og/eller ekstenderen være tilstede i ikke-oppløsningsmidlet og/eller polymergranulené.

F.eks. kan pigmentet og/eller ekstenderen være dispergert i ikke-oppløsningsmidlet før det sistnevnte tilsettes lateksmalingen. Alternativt, som vist både i britisk patent nr. 1.312.083 og i de australske patenter nr......... og .. hvorledes pigmentet kan. innarbeides i polymergranulené. Polymergranulené kan inneholde opp til 90vekts%, fortrinnsvis 10-70 vekts%, pigment og/eller ekstender.

Harpiksbindemidlet må være i stand til å forme en film under bruksbetingelsene for belegningskomposisjonen, som normalt, men ikke nødvendig, vil være omgivelsestemperaturen. Når den minimale filmdannende temperatur for harpiksbindemidlet er høyere enn den foreslåtte anvendelsestemperatur er det mulig å til-sette koalesceringshjelpemidler såsom mykgjører for å oppnå den ønskede- effekt. Harpiksbindemidl.ets natur er ikke kritisk' og egnete harpiksbindemidler er velkjent innen teknikkens stand og beskrevet i britisk patent nr. 1.328.878. Typiske eksempler omfatter vinylestere og akrylsyre- og metakrylsyreestere, samt kopolymererderav. Konsentrasjonen av harpiksbindemidlet i lateksen bør velges til å gi, sammen med de andre bestanddeler,

en blanding som har den ønskete viskositet. Belegningsblandingen kan også innbefatte fortykkere, emulgatorer, overflate-

aktive midler, mykgjørere, optiske hvitemidler, fluorescerende materialer,, anti-skummidler, anti-oksydanter, fungicider og andre bestanddeler som er konvensjonelle innen dette felt,

Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte for fremstilling av en film som omfatter påføring av belegningsblandingen som ovenfor beskrevet på et substrat, fjerning av vann fra den påførte blanding og samtidig kontroll av fastholdelsen av ikke-oppløsnings-midlet-, slik at det dannes en kontinuerlig film av harpiksbindemidlet inneholdende små dråper av ikke-oppløsningsmidlet, samt polymergranulené og deretter fjerning av ikke-oppløsningsmidlet for derved å tilveiebringe en kontinuerlig opak ikke-porøs mikro-cel-lulør film med meget små adskilte lukkete rom.

Egenskapene for malingfilmene formet fra belegningsblandingen

i henhold til oppfinnelsen kan vurderes under fem hovedpunkter:

(a) Opasitet'

(b) . Polérmotstand (c) Skrubbemotstand

(d) Flekkfjerning

(e) Oppglansning etter flekkfjerning

Disse egenskaper vil diskuteres i det etterfølgende

(a) Opasitet

Denne egenskap måles konvensjonelt som kontrastforholdet slik

som beskrevet i ASTM D2805/70.

Malinger med et kontrastforhold over 80% er av størst kommer-siell interesse. Belegningskomposisjoner som ikke inneholder noe pigment har et meget lavere kontrastforhold, men anvendelse av slike komposisjoner gjør det lettere å observere opasitetsbi-draget fra de andre bestanddeler. Følgelig har man i noe av det eksperimentelle arbeide som.gjengis senere utelatt pigmentet fra belegningskomposis jonen". Pigmentet kunne lett innarbeides i slike blandinger, eksempelvis i polymergranulené, uten å forandre blandingens egenskaper. Faktorer som påvirker kontrastforholdet-innbefatter de følgende:

(i) Forutsatt at harpiksbindemidlet danner en sammenhengende film er det generelt.tilfelle at jo høyere den minimale film-dannelsestemperatur for bindemidlet er, desto bedre er kontrastforholdet for blandingen. (ii) Kontrastforholdet kan forøkes ved å øke andelen av ikke-oppløsningsmidlet, imidlertid på bekostning av noen av filmens andre egenskaper. (iii) Kontrastforholdet kan forøkes ved å øke perlevolum-innholdet, imidlertid på bekostning av andre egenskaper for filmen. (iv) Når granulstørrelsen forøkes vil granulenes egne opasi-tetsfremmende egenskaper avta. Deres effektivitet som strømnings-kontrollerende midler avtar også ved et lavt perlevolum-innhold (bestemt ved kontrastforholdforskjell), men ved høye perlevolum-innhold tiltar den ved forøket partikkelstørrelse. Resultatet er at blandinger av aggregatstørrelse viser mindre variasjon i kontrastforholdet ved variasjon i perlevolum-innholdet enn for mono-dispers-systemet.

(b) Polérmotstand

Denne egenskap måles ved å gi overflaten av malingen 25 gnid-ninger med en myk tørr klut på tvers av børstemarkeringene. Gra-den av glans som utvikles bestemmes ved en lav betraktnings-, vinkel og graderes fra 0 (utvikling av meget høy glans) til 10 (ingen glansutvikling>. Signifikante faktorer som påvirker poleringsmotstanden innbefatter: (1) Anvendelsen av polymergranuler med en partikkelstørrelse i området 30 - 60 um. Fra dette synspunkt kan det være verdi-fullt å ha 5 - 8 volum%, beregnet på volumet av den tørre film, av harpiksgranuler med én størrelse i området 40 - 60 um.

(ii) Det synes som om polermotstanden faller noe ved forøket perlevoluminnhold. Imidlertid en forøkelse av ikke-oppløsnings-middelkonsentrasjonen synes ikke å senke polérmotstanden.'

('c) Skrubbemots tand

Målingen av denne egenskap innbefatter å påføre komposisjonen i en tykkelse på 112 pm på et spesielt skrubbekart som på forhånd er renset med alkohol for å fjerne støvpartikler og lignende, og en standard påføres på prøven som skal undersøkes. Filmen får tørke i en vertikal stilling i 16 timer og festes deretter' til basisplaten på en skrubbemaskin. 10 g skrubbemedium (se nednefor) utveies på børsten og denne tilknyttes drivmekanismen og maski-nen startes. 5 ml vann tilsettes på kartet i børstens bane. For hver 200 skrubninger dreies kartet 180° og for hver 400 skrubninger tilsettes skrubbemedium og vann. Skrubbemediet omfatter vann (497 vektdeler), overflateaktivt middel (5 vektdeler) trinatrium-fosfat (20 vektdeler), siliciumoksyd (450 vektdeler), cellulosefortykningsmiddel (10 vektdeler) og iseddik (2 vektdelen).

Skrubbemotstandsevnen angis som det antall skrubinger som er nødvendig for å danne en kontinuerlig linje av fullstendig sli-tasje i malingfilmen. Faktorer av betydning for å tilveiebringe skrubbemotstandsevne innbefatter: (i) Skrubbemotstandsevnen for belegningsblandinger inneholdende ikke-oppløsningsmiddel kan forbedres dramatisk ved tilsetningen av polymergranuler.

(d) Flekkfjerning

24 timer etter påføring av malingen påføres de følgende flekker på filmen; bløt blyant, hard blyant, tomatsaus, lepestift, marga-rin/have jordblanding , voksblyant, gammel bunnpanneolje og gnid-ning med metall. Flekkene får sitte på i 1 time og fjernes deretter under anvendelse av en vandig oppløsning inneholdende 1% av et overflateaktivt middel og under anvendelse av en myk svamp. Hver flekk avstrykes 25 ganger og én avstrykning omfatter en frem og tilbakeføring av svampen. Filmen får deretter tørke av seg.selv etter at vannoverskuddet er strøket forsiktig av ved hjelp av en bløt klut. Flekkfjerningen vurderes visuelt i henhold til en 0-10 skala for hver individuell flekktype. 0 angir ingen fjerning av flekken og 10 angir fullstendig fjerning. Faktorer -som påvirker flekkfjerning innbefatter: (i) belegningsblandinger inneholdende ikke-oppløsningsmiddel, men ingen polymergranuler er dårlige med hensyn til flekkfjerning. Innarbeidelsen av granuler, spesielt granuler av •akrylat- og metakrylatpolymerer, forbedrer drastisk flekkfjerningsegenskapene. (ii) Sfæriske perler er bedre med hensyn til flekkfjerning enn polymeraggregatene.

(e) Oppglansning etter flekkfjerning

Denne måles på samme måte som polering slik som beskrevet under (b), bortsett fra at det anvendes en våt klut i stedet for en tørr. ■

Ved høye perlevolum-innhold vil blandinger inneholdende store polymergranuler (30-60 pm) inneholde store rom mellom disse som er fylt med bindemiddelharpiksen,- hvori dannes små hulrom , ved avdampning av ikke-oppløsningsmidlet, hvilket bidrar signifi-kant til opasiteten. I blandinger inneholdende små polymergranuler (5-25 pm), vil ikke-oppløsningsmidlet, ved høye perlevoluminnhold, bidra så meget til opasiteten. Av denne grunn og fordi store polymergranuler gir forbedrét polérmotstand og flekk-fjerningsegenskaper er det foretrukket at belegningsblandingen inneholder minst 3 Volumprosent av ikke-oppløsningsmidlet, samt polymergranuler med en midlere størrelse.i området 35 - 50 pm. Som det fremgår av de etterfølgende eksempler er det fordelaktig å anvende polymergranuler hvis størrelse er spredt i'området 5 - 60 pm, fremfor granuler av én størrelse.

Sammenlignende eksempel

Det ble fremstilt en typisk "flat" lateksmaling i henhold til britisk patent nr. 1.328.878 inneholdende 0,49 vektdeler ikke-oppløsningsmiddél, regnet på vekten av bindemiddelharpiksen, men ingen polymergranuler.

En film fremstilt fra denne maling hadde de følgende egenskaper.

EKSEMPEL 1

I forsøk som førte frem til foreliggende oppfinnelse ble det fremstilt 3 filmdannende blandinger, nemlig blanding nr. 1 som er en mikrohulromblanding hvori er innarbeidet et hydrokarbon ikke-oppløsningsmiddel, blanding 2 som inneholdt granuler, men' som ikke inneholdt ikke-oppløsningsmidlet, og blanding 3 inneholdende både ikke-oppløsningsmiddel og polymergranuler. Blandingene 1 og 2 angir blandinger i henhold til den ovenfor disku-terte kjente teknikk, og blanding 3 omfattes av oppfinnelsen.

Blanding nr. 1 inneholdt 100 vektdeler av en lateks ("PRIMAL AC 388" (Rohm&Haas)) som inneholder en kopolymer av 65 % bu-tylakrylat og 35 % akrylonitril, 20 vektdeler av et hydrokarbon-ikke-oppløsningsmiddel ("ISOPAR M") som er en alifatisk hydrokarbon med et kokepunkt på 210-250°C, 20 vektdeler vann og 1 vektdel av et ikke-ionisk fuktemiddel ("TRIC XII") som er et kondensat av nonylfenol med 11 mol etylenoksyd.

Blanding nr. 2 var den samme som blanding nr. 1 bortsett fra at den ikke inneholdt "ISOPAR", men den innbefattet 11,4 vektdeler av polymergranuler på basis av en polymer omfattende 60% styren og 40 % polyester, og som hadde en partikkelstørrelse i området 2-40 pm.

Blanding nr. var den samme som blanding nr. 1, bortsett fra at den også innbefattet 11,4 vektdeler av polymergranulené som. var tilstede i blanding 2.

Ved vurdering av opasiteten for forsøksblandingene når disse var redusert til filmform og under anvendelse av en måleteknikk i det vesentlige den samme som åpenbart i britisk patent nr. 1.328.878, ble det funnet at filmopasisteten for blanding 3 var vesentlig og uventet høyere med ca. 30% enn summen av filmopa-sitetere for blandingen 1 og 2 (idet det naturligvis tas hensyn til variasjoner i filmtykkelsen i hvert tilfelle), dvs. at en' . film av blanding 3 med en tykkelse lik'den kombinerte tykkelse av filmene fremstilt henholdsvis av blanding 1 og 2, utviste en ""opasitet. som var 30 % høyere enn opasiteten for de to filmer alene.

Eksempler 2- 6

Disse eksempler viser effekten av variasjon i aggregatpartikkel-størrelsen av polymérpartiklerie i en lateksmalingblanding både i fravær og nærvær av et ikke-oppløsninsmiddel.

EKSEMPEL 7

I dette eksempel ble det anvendt ikke-pigmenterte blandinger for å vise effekten på kontrastforholdet ved å variere innholdet av ikke-oppløsningsmidlet. I alle tilfellene ble det anvendt polymergranuler som var aggregater med en partikkelstørrelse i området 30-50 um. Det malte aggregat inneholder 41,6 vekts% polymeraggregater. Nivåene for kollbid/overflakteaktivt middel ble holdt konstant.

a) 50% BVC

b) 67% BVC

Kontrastforholdet for hver av-blandingene i eksempel 7 og i det etterfølgende eksempel 8 utviser et kontrastforhold på ca. 0%

når polymergranuler utelates. Det antas at dette delvis kan til-skrives at det anvendte ikke-oppløsningsmiddel var så flyktig at i fravær av polymergranulené så fordampet det før harpiksbindemidlet hadde gelet tilstrekkelig til å bli selvbærende, og delvis fordi det anvendte la.teksbindemiddel var en god filmdanner. Det anvendte ikke-oppløsningsmiddel var en alifatisk hydrokarbon med et kokepunkt i området 210-250°C ("ISOPAR M"). Det anvendte binde-middélharpiks ("ACROPOL CA 356") var en vinylacetat/butylakrylat-kopolymer med en minimal filmdannende temperatur på 10°C, som markedsføres med et tørrstoff-innhold på 55%. Polymergranulené i eksempel "7 og i det etterfølgende eksempel 8 viser således ver-difulle flyteinhiberende egenskaper.

EKSEMPEL 8

I dette eksempel ble anvendt ikke-pigmenterte belecjriingsblandin-ger for.å vise effekten av å variere polymergranul-størrelsen og perlevoluminnholdet på filmens opasitet både i fravær og. nærvær av et ikke-oppløsningsmiddel. Resultatene av 24 forsøk.er vist i den etterfølgende tabell 2. En typisk malingsammensetning, spesielt den anvendt for forsøk nr. 1, er som følger:

Møllebasis

Møllebasisen utgjorde 47 vekts% i malingene i alle blandingene og inneholdt 40 vekts% polymergranuler, slik at granulene utgjorde 19 vekts% av malingene. Variasjon i perlevoluminnholdet ble utført ved å variere forholdet av akrylsyrebindemiddel til-satt møllebasen. Ikke-oppløsningsmidlet' ble holdt ved 50 vekts% av vekten av lateksbindemidlet. Variasjon i forholdene akrylsyrebindemiddel og ikke-oppløsningsmiddel ble kompensert ved til-setning av et cellulosefortykningsmiddel i den grad det er nød-vendig. Nivåene for kolloidet og de overflateaktive midler ble holdt konstant. I tabell 2 indikerer Y at ikke-oppløsnings-midlet var tilstede i den spesielle blanding, og N indikerer fravær av ikke-oppløsningsmiddel. Fire forskjellige polymergra-nultyper ble anvendt, som alle var upigmenterte: 1. Var et polymeraggregat med partikkelstørrelse 30-50 pm; 2. Var et polymeraggregat med partikkelstørrelse 15-25. um; 3. Var et polymeraggregat med partikkelstørrelse 5-10 um;

4. Var sfæriske perler med en partikkelstørrelse. 5-25 um.

Der det i tabellen er indikert blandinger av forskjellige typer granuler ble det anvendt like vekter av hver type. Perlevo-.luminnholdéne i tabellen er uttrykt i forhold til ikke-flyktige materialer som er tilstede i belegningsblandingen, idet ikké-oppløsningsmidlet regnes som en flyktig bestanddel.

Eksempel 9

Dette eksempel illustrerer en belegningsblanding hvori pigmentet er fullstendig inneholdt i polymergranulené.

fortynnet med

i forhold til volumet av totalaggregatmengden og 4,9 volum% ikke-flyktige bestanddeler.

Påføring med børste eller rulle ga filmer som var matte, glatte og fløyelsaktige med god slite- og skrapemotstand, og . som hadde de følgende egenskaper:

Claims (10)

1. Belegningsblanding, karakterisert ved. at den omfatter: a) en vandig lateks av et filmdannende harpiksbirfdemiddel, b) finfordelt i denne 0,05-3 vektdeler, i forhold til det filmdannende harpiksbindemiddel, av et ikke-opplø sningsmiddel for det filmdannende bindemiddel, hvilket ikke-oppløsningsmid-del har tilstrekkelig lav flyktighet til å gi, når vann først fjernes fra lateksen og deretter når ikke-oppløsningsmidlet fjernes, en kontinuerlig, ikke-porøs mikrocellulær film inneholdende små adskilte lukkete rom, og c) ikke-filmdannende granuler med en partikkelstørrelse på opp til 150 um av en polymer som ikke er oppløselig i vann eller i. i ikke-oppløsningsmidlet, som er tilstede i en mengde på 5-75 volum% regnet på blandingens ikke-flyktige bestanddeler.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at ikke-oppløsningsmidlet er en alifatisk hydrokarbon med et kokepunkt på minst 150°C.

3. Blanding ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at volumforholdet mellom ikke-oppløsningsmiddel og det filmdannende harpiksbindemiddel er 0,1 : 1 til 1 : 1.'

4. Blanding ifølge kravene 1-3, karakterisert ved at polymergranulené har en midlere størrelse i området 5 50 pm.

5. Blanding ifølge krav 4, karakterisert ved at den inneholder minst 3 volum% ikke-flyktige bestanddeler, og at polymergranulené har en maksimal midlere størrelse på 35 - 50 pm.

6. Blanding ifølge kravene 1-5, karakterisert ved at polymergranulené er aggregater av primære polymerpartikler.

7. Blanding ifølge kravene 1-5., karakterisert ved at polymergranulené er sfæriske polymerperler.

8. Blanding ifølge kravene 1-7, karakterisert ved at pigment og/eller ekstender er tilstede i en mengde på 5 - 50 volum% regnet på innholdet av blandingens ikke-flyktige bestanddeler.

9. Blanding ifølge krav 8, karakterisert ved at pigmentet og/eller ekstenderen er tilstede i den vandige lateksdel av blandingen. .

10. Blanding ifølge krav 8, karakterisert ved at en del eller alt av pigmentet og/eller ekstenderen er tilstede i ikke-oppløsningsmidlet og/eller polymergranulené.