NO773820L - Kunststoffdispersjon med hoey vaatfasthet og fremgangsmaate til dens fremstilling - Google Patents

Description

Det er kjent at for fremstilling av kunststoffdispersjoner ved emulsjonpolymerisasjon av vinylforbindelser kreves overflateaktive stoffer. De derved vanligvis anvendte emulgatorer har overveiende hydrofob hydrokarbonstruktur", f.eks. parafinkjeder med 12 til 18 karbonatomer, som er bundet til en eller flere hydrofile grupper som oksetylat, karboksylat, sulfat, sulfonat, fosfat eller fosfonat .

Det er videre kjent at emulgatorer som etter

felling av latexen forblir i kunststoffet på disse kan utøve en kvalitetsnedsettende innvirkning. Riktignok kan i noen tilfeller i latexen gjenblivende emulgatorer også forbedre dens egenskaper, f.eks. fett- eller harpikssyrer i styren-butadien-kopolymerisater.

Ved polymerisasjonen av vinylestere som på grunn av den lette forsåpbarhet av de monomere på grunn av alkalier gjen-nomføres i det svakt sure område, er salter av fettsyren mindre egnede emulgatorer, men med oksetylat-, sulfat-, sulfonat-, fosfat-og fosfonatgruppeholdige overflateaktive forbindelser kan de fremstilles de ønskede høykonsentrerte latexer.

Kunststoffdispersjoner som ved værelsetemperatur inneholder filmdannende polymere og finner som latex anvendelse på malin-, papir-, tekstil- og klebestoffsektoren, inneholder derfor for det meste dessuten en ved fremstillingen av latexen anvendte emulgator. Dens fjerning, f.eks. ved hjelp av dialyse ville kreve et ytterligere fremgangsmåtetrinn og er heller ikke på noen måte nødvendig for de' tallrike anvendelsesområder.

Ved anvendelse av emulgatorholdig kunststoffdispersjoner i påstrykningsmidler eller malinger som påføres på ikke-sugende undergrunn som lakksjikt oppnås imidlertid ingen til- strekkelig våtklebing, således at påstrykningen igjen løsner fra undergrunnen. For løsning av dette problem er det allerede fremkommet tallrike forslag: 1. Fremstilling av latex uten tilsetning av emulgatorer ved anvendelse av en høyere konsentrasjon av peroksydisulfat. Slike latexer har den ulempe at de bare inneholder relativt lav-molekylære polymere. På grunn av det økede innhold av sulfat-grupper som stammer fra den nedbrudte initiator,har den polymere hydrofile egenskaper. 2. Emulsjonspolymerisasjon uten tilsetning av emulgatorer og kopolymerisasjon med maleinsyrehalvestere.. Det kan imidlertid således bare fremstilles latexer med faststoffinnhold på 20-30 vekt-%. Til oppkonsentrering av latexen er det nødven-dig med et ytterligere fremgangsmåtetrinn. 3. Behandling av kunststoffdispersjonene med etylenimin. Ved etylenimin dreier det seg riktignok om en carcinogen forbindelse. 4. Kopolymerisasjon med epoksydgruppéholdige monomere. EpoksydforbindeIser kan imidlertid hos mennesker frembringe allergier. Den direkte kontakt av f.eks. glycidylakrylat med huden kan føre til de største skader. 5. Kopolymerisasjon med umettede silaner. Også her er det for oppnåelse av våtklebning ved siden av en emulgator, initiator, puffere og den monomere nødvendig med tilsetning av en ytterligere forbindelse.

Det er nu funnet at disse ulemper ikke opptrer når kunststoffdispersjonen som inneholder ved værelsetemperatur filmdannende polymere med høy våtklebning består av: a) polymerisater eller kopolymerisater av vinylestere, akryl- og metakrylsyreestere, styren, vinyIhalogenider, vinyletere, diolefiner, a-olefiner eller nitrilgruppeholdige monomere, som enten anvendes alene eller i blanding. b) eventuelt puffere, alkalier og vannoppløselige polymere og som emulgator inneholder salter av acylestere av hydroksymetanfosfonsyre med formel:

idet R betyr en hydrokarbonrest med 5 til 23 karbonatomer i mengder fra 0,1 til 5 vekt-%, referert til den samlede mengde av de anvendte monomere .

Fremstillingen av laurinsyrehydroksymetanfosfonsyre-ester,; og dens anvendelse som emulgator er i og for seg kjent (fransk patent nr. 767.793). Denne emulgator ble også allerede anvendt ved fremstillingen av kunststoffdispersjoner (Angew. Chemie 71 (1959) 604). I denne publikasjon omtaler den ved siden av andre som hydrolytisk spaltbar emulgator å anvendes til fremstilling av emulgatorfrie lakkråstoffer på basis av vinylklorid/vinylacetat-kopolymere. Fremstillingen av dets pulverformige, emulgatorfrie lakkråstoff foregår der således at kopolymeremulsjonen helles ved pH-endring under spaltning av emulgatoren og polymeren utvaskes. I den nevnte publikasjon

■ omtales dessuten også andre for fremstillingen av emulgatorfrie-lakkråstoffer egnede spaltbare emulgatorer.

Overraskende er det nu funnet at av de a'nførte spaltbare emulgatorer er laurinsyrehydroksymetanfos fonsyreester den eneste som uten fjerning fra kunststoffdispersjonen har den egenskap å gi polymeremulsjoner som i påstrykningsmalinger gir våtklebning.

For fremstilling av kunststoffdispersjoner ifølge oppfinnelsen anvendes nu salter av acylestere med 6-24, fortrinnsvis 8-l8 karbonatomer i acylresten av hydroksymetanfosfonsyren. Acylresten kan derved være lineær eller forgrenet. Fremstillingen av disse emulgatorer kan foregå ved omsetning av de til-svarende syrehalogenider med hydroksymeta.nf os f onsyren med for-høyet temperatur, f.eks. ved 120°C. Som salter kan det anvendes ammonium-, lithium-, natrium-, kalium- og tetrametylammonium-salter. Likeledes kan fosfonsyren imidlertid nøytraliseres med trietylamin, etanolarnin, dimetylaminoetanol, propylamin eller 2-amino-2-metyl-propanol-(1). Spesielt foretrukket er de primære salter av de acylerte hydroksymetanfosfonsyrer, som fremstilles ved nøytralisasjon av syren til en pH-verdi av den vandige opp-løsning på 7, fortrinnsvis på 5-6,8.

Saltene av acylhydroksymetanfosfonsyrene anvendes

i mengder fra 0,1 til 5, fortrinnsvis i mengder fra. 0,3 til 3 vekt-%, referert til samlet mengde monomere. De kan fremlegges tildoseres etter polymerisasjonens begynnelse eller dels fremlegges og dels tildoseres. Fortrinnsvis fremlegges 0,1 til 0,3

s

vekt-% av emulgatoren i badet, og resten tildoseres under polymerisasjonen og i ettervarmefasen.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det av

polymere av de forskjellige typer fremstilles latexer som etter pigmentering, påføring på et substrat og tørkning har den egenskap å gi påstrykninger med våtklebning. Således kan den polymere være fremstilt av vinylestere som vinylacetat, vinylpro-pionat, viny1-n-butyrat, viny1-i-butyrat, vinylestere og lang-kjedete lineære eller forgrenede karboksylsyrer med 5 til 18 karbonatomer som 2-etylheksansyrevinylester, laurinsyreviny1-ester eller vinylestere av en blanding av forgrenede isomere karboksylsyrer med 10 karbonatomer, av akryl- og metakrylsyreestere som metyl-,. etyl-, but-yl-, 2-ety lheksylakry lat, metyl-metakrylat eller butylmetakrylat av styren, av vinylhalogenider som vinylfluorid, vinylklorid eller vinylidenklorid, av diolefiner som butadien, kloropren eller isopren, av nitrilgruppeholdige monomere som akrylnitril, a-cyanakrylsyreestere eller 3-cyanetylakrylsyreestere, av vinyletere som vinylmetyl- eller viny1-i-butyleter eller av a-olefiner som etylen eller isobuty-len. Disse monomere kan enten anvendes alene eller i blanding.

Ved ko- eller terpolymerisasjon av de nevnte monomere velges mengdeforholdet vanligvis således at det oppstår polymere, hvis minimale filmdannelsestemperatur ligger i området fra 0 til 30°C. Imidlertid kan det også innstilles høyere film-dannelsestemperaturer og filmdannelsen ved værelsetemperaturer kan bevirkes ved tilsetning av oppløsningsmidlet.i malingen.

Som radikaliske initiatorer anvendes vannoppløselige peroksyforbinde Iser, fortrinnsvis alkali- eller ammoniumsalter av peroksydisvovelsyre. De kan også anvendes i kombinasjon med peroksydifosfater. For økning av polymerisasjonshastigheten eller til aktivering av polymerisasjonen også ved lavere tempe-raturer, kan det tilsettes reduksjonsmidler som sulfitter, di-thionitter eller formaldehyd-natriumsulfoksylater og mindre mengder av tungmetallsalter som av jern eller kobber. Som initiator kan det også anvendes vannoppløselige azoforbindelser som alkalisalter av 2,2'-azo-bis-(2-cyanovaleriansyre). Initi-atorene anvendes i vanlige mengder fra 0,05 til 1, fortrinnsvis fra 0,1 til 0, L\ vekt-%, referert til den samlede rnonomerrnengde. Initiatoren kan fremlegges først eller tildoseres. Ved anven- deise av et redoksysystem kan initiatoren tilsettes først og reduksjonskomponentene tildoseres eller omvendt.

Polymerisasjonen gjennomføres ved en temperatur fra 25 til 90, fortrinnsvis Mo til 75°C.

Som puffere kan det anvendes saltene av mono- og polykarboksylsyrer som natriumacetat, natriumcitrat, natrium-polyakrylat, saltene av mono- og polyfosfater og -fosforiater, som dinatriumhydrogenfosfat, tetranatriumpyrofosfat, natriumheksa-metafosfat, natrium-l-hydroksyetan-1, 1-difosfonsyre eller natriumsalt av nitrilo-tris(metylenfosfonsyre) .

Til opprettholdelse av pH-verdien under polymerisasjonen kan det tildoseres alkalier som soda, pottaske, natronlut eller kalilut under polymerisasjonen.

For økning av latexens stabilitet overfor lagring, skjærepåkjenninger eller frysing, samt til økning av dens for-enelighet med pigmenter kan det til latexen settes lavere- eller høymolekylære vannoppløselige forbindelser som ikke påvirker våtklebningsegenskapene. Som sådanne skal det her nevnes ammoniumlaurat, hydroksyetylcellulose, polyvinylalkohol, poly-a-oksyakryIsyre, ammoniumsaltene av kopolymerisatene av' styren, etylen eller vinylmetyletere med maleinsyreanhydrid. Disse forbindelser kan innarbeides i latexen idet de fremlegges før polymerisasjonsbegynnelsen i badet, tildoseres under polymerisasjonen eller tilsettes til latexen etter polymerisasjonen.

De således fremstilte kunststoffdispersjoner anvendes med fordel som bindemiddel i våtklebende dispersjonsmalinger. Hyppig anvendes derved pigmenter i form av pastaer, f.eks. i vann dispergert titandioksyd. Pigmentpastaene kan inneholde fortykningsmidler som cellulosederivater, f.eks. metyl-, etyl-, hydroksyetyl- eller karboksymetylcellulose, polyvinyl-pyrrolidon, polyvinylalkohol eller poly-(met)-akrylsyre.

For bedre fordeling av pigmentet i vann anvendes ofte dispergeringsmidler som lavmolekylær poly-(met)-akrylsyre eller natriumpolyfos fat . Vanlige bestanddeler av pigmentpastaer er videre fyllstoffer, konserveringsmidler, skumbrytere, ammoniakk, alkalier som natriumhydroksyd eller kaliumkarbonat og oppløsningsmidler som glykoler, f.eks. etylenglykol, propylen-glykol, heksylenglykol, eller også glykoletere som metyl-, etyl-, propyl- eller butyl-mono-, -di- eller triglykoletere. Andre i i pigmentpastaene vanlige oppløsningsmidler er glykolestere som mono-, di- eller triglykolacetat, -propionat eller -butyrat

eller glykoleterestere som metyl-, etyl-, propyl- eller butyl-mono-, -di- eller -triglykolacetat, -propionat eller -butyrat.

De organiske oppløsningsmidler tilsettes til malingen til 1-20 vekt-%, fortrinnsvis 3-15 vekt-%, referert til malingens samlede vekt.

For bedre dispergering av pigmentet forarbeides pastaen for det meste i opplesere, kulemøller eller på valse-stoler.

Kunststoffdispersjoner ifølge oppfinnelsen utmerker seg videre ved at de i dispersjonsmalinger har en høy pigment-bindeevne og i papirstrykemasser fremfor alt på basis av kaolin/ stivelse/kunststoffdispersjoner gir lave viskositeter enn handels-vanlige kunststoffdispersjoner på basis styren/butadien.

Oppfinnelsen skal forklares ved hjelp av følgende eksempler. Her betyr "deler", hver gang "vektdeler", og med "%" er det hver gang å forstå "vekt-%", når intet annet er angitt.

Eksempel 1

a) Fremstilling av kunststoffdispersjonen

I en med indre termometer, tilbakeløpskjøler og to

doseringsapparater utstyrt rørapparatur has 600 deler elektrolytfritt vann og spyles 15 minutter under omrøring med nitrogen. Etter oppvarmning til 75°C tilsettes 90% av en initiatoroppløsning av 2,5^4 deler ammoniurnpersulfat i '40 deler vann, og det begynnes med tildosering av en oppløsning av 8,9 deler laurinsyrehydroksy-metanf osf onsyreester (delvis nøytralisert med natronlut, pH-verdi = 6) i 70 .deler vann, samt en blanding av 592 deler vinylacetat og 1M8 deler av en blanding av vinylestere av forgrenede- isomere karboksylsyrer med 10 karbonatomer.

Emulgatoroppløsningen tildoseres iløpet av 10 minutter, monomerblandingen tildoseres iløpet av 3 timer. Etter avslutning av emulgatordoseringen holdes reaksjonsmediets pH ved tildosering av en 1,25%-ig oppløsning av Na;(P20y og NaOH på 5 . Vektforhold mellom N<a>j_,<P>20y og NaOH utgjør 63:37. Etter tildosering av de monomere tilsettes resterende 10% initiatoropplrfsning og det videreomrøres enda i en time ved 75°C, idet pH-verdien holdes på 5- videre ved tilsetning av den alkaliske pyrofos-f atoppløsnir^g. Forbruket utgjør 48 deler oppløsning. Etter av-kjøling av dispersjonen ved værelsetemperatur innstilles dispersjonens pH-verdi med 52 deler av den alkaliske pyrofosfat-oppløsmng fra 5 til 6,5- Man får en findelt kopolymerdispersjon med et faststoffinnhold på 48,5 vekt-%. Den midlere diameter av latexpartikkelen utgjør 0,11 u. En ved 23°C og 65% relativ luftfuktighet tørket, 0,15 mm tykk film viser etter 10 minutter ennu intet hvitt anløp,

b) Fremstilling av dispersjonsmaling

Ovennevnte komponenter homogeniseres i et disperge-ringsapparat i 10 minutter, deretter innrøres 710 deler av kunst-stof fdispersj onen fra Eksempel 1, som med konsentrert ammoniakk-oppløsning er innstilt på en pH-verdi på 9,5- Deretter utrørcs malingen med 10 deler bu-tyldiglykolacetat og 27 deler propylen-glykol.

c) Undersøkelse av våtklebning

Malingen utstrykes ved hjelp av en 200 ii rakel på

en glassplate som er belagt med alkydharpiksstrøk. Strøket tørker 24 timer ved 23°C og 65% relativ luftfuktighet og børstes deretter på en avrivningsinnretning ved- hjelp av en frem og til-bake bevegende våt svinebustbørste. Ved tilset.ning undertiden av vann holdes strøket fuktig. Etter 3000 dobbeltbørstestrøk er strøket ennu ubeskadiget.

Eksempel 2

Det gåes frem som i Eksempel 1, imidlertid tilsettes til kunststoffdispersjonen etter tilsetning av kons, ammoniakkoppløsning 140 deler av en 5%-ig hydroksyetylcellulose. Etter malingens tørkning fåes som i Eksempel 1 et matt strøk. Ved undersøkelse av våtklebningen er strøket ennu ubeskadiget etter 3000 dobbeltbørstestrøk.

Eksempel 3

Det gåes frem som i Eksempel 1, imidlertid tilsettes til kunststoffdispersjonen etter tilsetning av den kons. ammoniakkoppløsning 8l deler av en 17,5 %~ig ammoniumsaltoppløs-ning av et kopolymerisat av styren og maleinsyreanhydrid i for-hold 3:1 med en midlere molekylvekt på 2200. Etter malingens tørking får man et glinsende strøk, som ved undersøkelse på v<&>t-klebning ennu er ubeskadiget ved 3000 dobbeltbørstestrøk.

Sammenlignlngseksempe1 1 til 7

Det gåes frem som i Eksempel 1, imidlertid anvendes i stedet for laurinsyrehydroksymetanfosfonsyreestere 8,9 deler av de i Tabell I oppførte emulgatorer, maling fremstilles og denne undersøkes som under Eksempel 1c på våtklebning.

Som resultatene i Tabell I viser oppnås med emulgatoren ingen våtklebning. Også de spaltbare emulgatorer i sammenligningseksemplene 5-7 er negative. Med spaltbar emulgator CH3-(CH2)11-OOC-CH2-N(eH-5) 3C1 kunne de ikke fåes latex, da polymerisasjonen ble hemmet.

Eksempel 4

a) Fremstilli ng av kunststoffdispersjonene

I den i Eksempel 1 omtalte rørapparatur oppløses i

600 deler elektrolytfritt vann 8,9 deler laurinsyrehydroksy-metanf osf onsyreester og fosfonsyren nøytraliseres delvis med 50 %-ig natronlut (pH-verdi=6). Etter tilsetning av 2,54 deler

ammoniumpersulfat spyles 15 minutter under omrøring med nitrogen og oppvarmes deretter til 65°C. 740 deler vinylacetat tildoseres iløpet av 3 timer. Reaksjonsmediets pH-verdi holdes ved tilsetning av 1 %-ig natronlut på 5. Etter avslutning av vinylacetattilsetningen etteromrøres en halv time ved 75°C, idet pH-verdien videreholdes på 5- Forbruk utgjør 33 deler 1%-ig natronlut. Ette-r dispers j onens avkjøling til værelsetemperatur

innstilles dispersjonens pH-verdi med 47 deler 1%-ig natronlut fra 5 til 6,5 og det tilsettes enda 30 deler vann. Man får en findelt polyvinylacetatdispersjon med et faststoffinnhold på 47,6%. Restrnonomerinnholdet utgjør 0,l8 %.

b) Fremstilling av dispersjonsmaling

Pigmentpastaen fremstilles som i Eksempel lb. I

pastaen innrøres 710 deler av ovennevnte kunststoffdispersjon som etter innstilling av en pH-verdi på 9,5 med konsentrert ammoniakkoppløsning ble blandet med 8l deler av ammoniumsalt-oppløsningen av styren/maleinsyreanhydrid-kopolymerisat fra Eksempel 3-c) Strøket ble undersøkt som under punkt lc og var ennu uforandret etter 3000 dobbeltbørstestrøk.

Sammenlign ingseksempel 8

Det gåes frem som i Eksempel 4, imidlertid anvendes som emulgator sulforavsyre-bis-(2-etylheksyl)-ester (Na-salt). Da dispersjonen ble innstilles med kons. ammoniakkoppløs-ning til en pH-verdi på 9,5, inntrådte koagulasjonen.

Eksempel 5

I den i Eksempel 1 omtalte rørapparatur oppløses

i 500 deler élektrolytfritt vann 8,9 deler laurinsyrehydroksy-metanf os f onsyreestere og fosfonsyren nøytraliseres delvis med 50%-ig natronlut (pH-verdi = 6). Etter tilsetning av 2,5^ deler ammoniumpersulfat spyles 15 minutter med nitrogen under omrøring og oppvarmes til 75°C. En blanding av 592 deler vinylacetat og 148 deler av en blanding av vinylestere av forgrenede, isomere karboksylsyrer med 10 karbonatomer, samt en oppløsning.av 7 deler poly-a-oksyakrylsyre i 100 deler vann, som er innstilt med natronlut til en pH-verdi på 7, tildoseres iløpet av 3 timer. Reaksjonsmediets pH-verdi holdes derved ved tilsetning av 1,25%-ig Maj(P20^/NaOH-oppløsning på 5- Etter avslutning av monomerdoseringen etteromrøres en halv time ved 75°C, idet pH-verdien holdes videre på 5- Forbruket utgjør 21 deler alkalisk pyrofos fatoppløsning. Etter avkjøling av dispersjonen til værelse-ternperatur innstilles dispersjonens pH-verdi med 93 deler av

den alkaliske pyrofosfatoppløsning til 6,5. Man får en findelt kopolymerdispers j on (midlere diameter av latexpartiklene 0,1'47 u) med et faststoffinnhold på 50,8%. Det fremstilles en dispersjons-

maling som i Eksempel lb og undersøkes som under Eksempel lc på våtklebning. Strøket er uskadet etter 3000 dobbeltførstestrøk.

Sammenligningseksempel 9

Det gåes frem som i Eksempel 5, imidlertid anvendes i stedet for fos fonsyreemulgator natriumlaurylsulfat, og man får en 51%-ig findelt kopolymerdispersjon. Det som i Eksempel 5 fremstilte strøk er imidlertid ødelagt etter 503 dobbeltbørste-strøk .

Sammenlignings eksempel 10

Det gåes frem som i Eksempel 5, imidlertid anvendes som emulgator sulforavsyre-bis-(2-etylheksyl)-ester. Den fremstilte dispersjonsmaling kunne ikke undersøkes på våtklebning, da den koagulerte på forhånd.

Eksempel 6

I en rørautoklav inntrekkes 10.000 deler vann med vakuum. Vannet spyles- under omrøring med nitrogen og deretter trykkes 20 ato etylen inn i autoklaven. Etter oppvarming i 45°C tildoseres 25% av en oppløsning av 175 deler laurinsyrehydroksy-metanf osf onsyreester og 19 deler natriumdisulfit i 2000 deler vann, som er innstillet med 50%-ig natronlut med en pH-verdi på 6,8. Etter tildosering av 1270 deler vinylacetat tildoseres en oppløsning på 45 deler ammoniumpersulfat i 400 deler vann. Den indre temperatur innstilles til 60°C og iløpet av 6 timer tildoseres den resterende emulgatoroppløsning, samt ytterligere 11.430 deler vinylacetat. Etylentrykket holdes konstant ved 20 ato. Etter tildosering av vinylacetat avsluttes etylentil-førselen, tildoseres en oppløsning av 15 deler ammoniumpersulfat i 600 deler vann og autoklavinnholdet oppvarmes til 85°C.

Under høyoppvarmning og under de første 30 minutter ved 85°C tildosere.s en oppløsning av 130 deler alurinsyrehydroksymetan-fosfansyreester i 1170 deler vann, som er innstilt med natronlut til en pH-verdi på 6,8. Det omrøres enda en halv time ved 85°C og avkjøles deretter til 30°C og dispersjonen helles ut fra autoklaven. Man får en findelt vinylacetat-kopolymerdispersjon med 11% etylen, i den kopolymer og et faststoffinnhold 50,9%- Latex-par.tiklenes midlere diameter utgjør 0,22 u. Som i Eksempel 3 fremstilles en dispersjonsmaling og undersøkes på-våtklebning. Det høyglensénde strøk er ennu ubeskadiget etter 5000 dobbelt-børstestrøk .

Eksempel 7

I den i Eksempel 1 omtalte rørapparatur has 600 deler vann, 0,9 deler ammoniumpersulfat og 10% av en oppløsning av 9 deler alurinsyrehydroksymetanfosfonsyreester i 100 deler vann, som med natronlut er innstilt på en pH-verdi på 6. Dette spyles 15 minutter under omrøring med nitrogen og oppvarmes deretter til 60°C . En blanding av 370 deler styren og 370 deler butylakrylat, samt de resterende 90% emulgatoroppløsning tildoseres iløpet av 3 timer. Deretter tilsettes 0,45 deler ammoniumpersulfat i 20 deler vann og det omrøres i 30 minutter ved 75°C. Den findelte latex avkjøles ved værelsetemperatur, innstilles med 20 deler 1,25 %-ig sodaoppløsning på en pH-verdi på 6,5 og filtreres, idet det adskilles 3 deler (veid vått) koagulat.

Til fremstilling av en dispersjonsmaling innstilles 710 deler latex med kons . ammoniakkoppløsning til en pH-verdi på 9,5, 18,8 deler 20%-ig ammoniumlaurat, samt 106 deler av en 10%-ig hydroksyetylcellulose innrdres. Det gåes videre frem som i Eksempel 1. Man får et matt strøk som ennu er ubeskadiget etter 3000 dobbeltbørstestrøk.

Claims (8)

1. Kunsstoffdispersjon som inneholder en emulgator og ved værelsetemperatur filmdannende polymere med høy våtklebning og som består av polymerisater eller kopolymerisater av vinylestere, akryl- og metakrylsyreestere, styren, vinylhalogenider, vinyletere, diolefiner, a-olefiner eller nitrilgruppeholdige monomere, som enten anvendes alene eller i blanding, karakterisert ved at emulgatoren er et salt av en acylester av hydroksymetanfos fonsyre med formel:

idet R betyr en hydrokarbonre.st med 5 til 23 karbonatomer.

2. Kunststoffdispersjon ifølge krav 1, karakterisert ved at den i tillegg dessuten inneholder puffere, alkalier og vannoppløselige polymere.

3. Fremgangsmåte til fremstilling av kunststoffdispersjoner som inneholder ved værelsetemperatur filmdannende polymere med høy våtklebning, ved polymerisasjon eller kopolymerisasjon av vinylestere, akryl- og metakrylsyreestere,' styren, vinyIhalogenider, vinyletere, diolefiner, a-olefiner eller nitrilgruppeholdige monomere, som enten anvendes alene eller i blanding i nærvær av en radikaldannende initiator og en emulgator, eventuelt under tilsetning av puffere, alkalier og vannopp-løselige polymere, karakterisert ved at det som emulgator anvendes et salt av en acylester av hydroksymetanfosfonsyre med formel:

idet R betyr en hydrokarbonrest med 5 til 23 karbonatomer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at emulgatoren anvendes i en mengde fra 0,1 til 5 vekt-%, referert til den samlede mengde anvendt monomer.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det som. emulgator anvendes ammonium-, lithium-, natrium-, kalium- eller tetrametylammoniumsaltet av den acylerte hydroksymetanfosfonsyre.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 3, kara k teri--s e'r t ved at det som emulgator anvendes et salt av den acylerte hydroksymetanfosfonsyre som er fremstilt ved nøytrali-sasjon av syren til en pH-verdi- av den vandige oppløsning på fra 5 til 6,8.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at emulgatoren fremlegges i en mengde på fra 0,1 til 0,3 vekt-%, referert til den samlede mengde anvendt monomer og- resten tildoseres senere.

8. Dispersjonsmaling inneholdende en kunststoffdisper-sjori ifølge krav 1 som bindemiddel.