NO773843L - Rammeform for stoeping av bygningselementer, saasom paneler, av betong - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en rammekonstruksjon for støping av bygningsplater av betong og er spesielt rettet mot en slik rammekonstruksjon som er fremstilt av lette ekstruderte rammeelementer., hvori det inngår kledningselementer som vender mot innsiden av rammen og som har en komplementær form til formen på kanten.av betongplaten som skal støpes ved bruk av rammekonstruksjohen.

I bygningsindustrien og spesielt på omradet betong-bygningskonstruksjoner har det . i noen tid vært kjent at for å unn-

gå store transportomkostninger for store og tunge og forut støpte betongplater fra et sentralt sted, der de fremstilles i en støperi-bedrift, til byggeplassen for betongbygningen, kunne platene støpes på byggeplassen. Denne nye fremgangsmåte omfatter fremstilling av konvensjonelle treforskalinger som vanligvis er rektangulære rammer med en form som tilsvarer formen på betongplatene, der en av disse rammer legges på en plan bunn og at en plate støpes i-treforskalingsformen. For å spare plass har denne fremgangsmåte benyttet en tildekking av den første form og den støpte plate med et skillemateriale, f.eks. et plastark, hvorpå det utstøpes en annen plate på toppen av den første, og derpå fortsettes støpingen av en rekke plater i stabel. Etter herding av platene kan de tas fra hverandre og treforskalingsformene kan fjernes.Derpå kan platene benyttes i bygningskonstruksjonen.

Etterhvert som den prefabrikerte byggeteknikk er blitt forbedret er det imidlertid blitt utviklet fremgangsmåter for direkte sammenskjøting av platekantene til hverandre og fylle skjøtene med en mørtel for tetning av disse. Slike plater må ha spesielt formede kantpartier for å gjøre det mulig å skjøte platene direkte sammen i den fullt ferdige betongbygning. Det har vært vanskelig, å finne en fremgangsmåte for fremstilling av slike pre-' støpte plater på byggeplassen ved støping av slike spesielt utformede plater.

I US-patent nr. 2.940.295 er det beskrevet forut støpte kantr.ammer av betong, og disse rammeelementer blir anordnet i en ramme hvis ytre omkretskant har en enkel, plan form. Derpå blir det sentrale parti av platen støpt i den slik utformede ramme,

som tjener som form for betongen i det sentrale parti av platen og som også- er utformet med omkretskanten i den ferdig fremstilte plate. Det er forståelig at de ytre periferielle kanter på rammen ifølge dette patent kan gis den ønskede form når de blir støpt, og at disse rammeelementer derpå kan transporteres til byggeplassen og benyttes som former i stedet for former av tre. Kantene på de ferdig fremstilte plater kunne på denne måte gis den ønskede form.

Selv om dette vil være en forbedring i forhold til de kjente fremgangsmåter, vil dette system fortsatt kreve en sentral støperibedrift og det vil fortsatt være behov for transport av de prefabrikerte rammeelementer til byggeplassen. Når byggeplassen ligger relativt nær en støperibedrift, vil dette ikke føre til store utgifter eller vanskeligheter. Men når en betongbygning skal oppføres på en plass fjernt fra den sentrale støperibedrift, kan transporten av de prefabrikerte rammeelementer skape betydelige vanskeligheter og medføre betydelige utgifter.

I et slikt system vil det også inngå fremstilling av en-skjøt mellom de prefabrikerte rammeelementer og det sentrale parti av platen. Det må derfor under støpingen av platene på byggeplassen tas forholdsregler for å sikre at denne skjøt blir utformet så godt at det ikke fås noen slags åpning eller et svakt parti i den ferdig fremstilte plate.

Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en rammekonstruksjon for støping av en betongbyggeplate, fortrinnsvis på selve byggeplassen, slik at ulempene med tidligere kjent teknikk unngås.

Et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe slike lette rammekonstruksjoner for støping av betongplater som på grunn av liten vekt enkelt og billig kan transporteres til en hvilken som helst byggeplass og som likevel kan sammenstilles på en slik måte at det kan støpes en plate med en hvilken som helst ønsket form på sidekantene.

Enda et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en rammekonstruksjon for støping av en betongplate som ér lett å bruke og som er enkel å håndtere av bare to mann til sammenstilling

av rammekonstruksjonen for støping av en betongplate.

Enda et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en rammekonstruksjon for støping av en betongbyggeplate, der hoveddelene i-denne konstruksjon kan benyttes om og om igjen for støping av betongplater.

Disse formål kan oppnås med en rammekonstruksjon ifølge foreliggende oppfinnelse for støping av en betongbyggeplate og konstruksjonen erkarakterisert vedat den omfatter en rekke platekantformende rammeelementer som hvert har et i hovedsaken U-formet tverrsnitt;

en rekke platehjørneformende rammeelementer som hvert i grunnriss har en form som tilsvarer vinkelen ved hjørnene på., platene som skal støpes i rammeformen, der de platekantformende .rammeelementer og de platehjørneformende rammeelementer er sammen-stillet til en platestøperamme med et så stort antall- platekantformende rammeelementer langs deler av rammen tilsvarende kantene på platen som skal støpes, at de sammen tilsvarer lengden av den tilsvarende platekant, der endene på de platekantformende rammeelementer butter mot de platehjørneformende rammeelementer og der åpningen på det U-formede tverrsnitt for de platekantformende rammeelementer vender innover i platestøperammen;

koblingsorganer som forbinder de platekantformende rammeelementer stivt med hverandre og med de platehjørneformende rammeelementer samt

foringselementer i det indre av hvert av de platekantformende rammeelementer, der de indre partier på disse ligger an mot de indre flåter på rammeelementene for å lokalisere foringselementene i rammeelementene og der de flater på foringselementene som vender innad mot rommet innenfor rammeelementene sammen har en form komplementær til formen på kanten på platen som skal støpps i rammekonstruksjonen eller rammeforskalingen.

Foringselementene kan støpes av et lett støpbart materiale -og de innsettes i de platekantformende rammeelementer og fastholdes i disse ved hjelp av fastholdingsorganer inne i de platekantformende rammeelementer, eller foringselementene kan være et belegg av et lett■støpbart materiale som ér bløtere enn materialet i .rammeelementene og har, varierende tykkelse.

De samme støpeformer benyttes'til å støpe ut plate-, stabler, slik som beskrevet foran.

Andre og ytterligere formal med oppfinnelsen vil fremgå klart av den følgende beskrivelse av en foretrukken utførelse av oppfinnelsen, sett sammen med de medfølgende tegninger hvor:.

Fig. 1 er et perspektivriss av et platekantformende rammeelement som danner en del av rammekonstruksjonen ifølge en

. første utførelse av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 er et snitt av rammeelementet på fig. 1.

Fig. 3 er et perspektivriss av et foringselement for innføring i rammeelementet ifølge fig. 1 og 2. Fig. 4 er et snitt i likhet med det på fig. 2 med foringen på plass i rammeelementet.

Fig. 5 er et perspektivriss av to ikke sammenstilte

deler av et todelt foringselement og viser de tilpassede partier på disse.

Fig. 6 er et perspektivriss.av den motstående side av

foringselementet på fig. 3.

Fig. 7 er et perspektivriss av et platehjørneformende element som danner en del av rammekonstruksjonen i den første utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 8 er et perspektivriss av deler av to rammeelementer slik som vist på fig. 1 stablet på hverandre og sammenkoblet ved hjelp av stabelkoblingsorganer. Fig. 9 er et snitt av rammekonstruksjonen ifølge den første utførelse av foreliggende oppfinnelse med innført foringselement og med armeringsstenger fastlåst på plass. Fig. 10 er et perspektivisk..delriss og viser.hvordan armeringsstengene på fig. 9 er innsatt i utsparingen i forings elementet. Fig. 11 er et perspektivriss av en festeinnretning for . foringselementet som skal forme en kantutsparing i platen og festemåten til rammeelementet. Fig. 12 er et perspektivisk delriss av rammekonstruksjonen på plass på.et underlag . før støpingen av en betongbyggeplate. Fig. 13a-13c er snitt av tre formtyper for et platekantformende rammeelement som danner en del av rammekonstruksjonen ifølge en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 14 er et'frontriss av en del av rammeelementet på fig. 13c.

Fig..15 er et snitt langs linjen 15-15 på fig. 13c.

Fig. 16 er et perspektivriss av en stabel rammeelementer ' av det på fig. 13c viste rammeelement, som-i hvert lag er sammen-føyd i et ende-mot-ende-forhold. Fig. 17 er et riss i likhet med det på fig. 16 og viser rammeelementer av.den på fig. 13c viste type i forskjellige lag

i stabelen koblet til rammeelementer i ovenfor- og nedenforliggende lag.

Fig. 18 er et perspektivriss av rammeelementer av den

på fig. 13a viste type sammenkoblet ved et hjørne i en plateramme ved hjelp av en hjørnekonstruksjon og

fig. 19a-19c er riss i likhet med de på fig. 13a-13c

og viser ytterligere platekantformende rammeelementer-.

Oppfinnelsen skal nå beskrives mer detaljert, der ramme,-konstruksjonen for støping av betongbyggeplater har som basis-elementer en rekke, platekantformende rammeelementer, en rekke platehjørneformende elementer samt koblingsorganér som både binder de platekantformende rammeelementer og de platehjørneformende rammeelementer sammen og med foringselementer innlagt i de platekantformende elementer.

I en første utførelse av oppfinnelsen som er vist på fig. 1 til 12 er de platekantformende rammeelementer 20 vist på fig. 1. og 2. Disse platekantformende rammeelementer 20har et i hovedsaken U-formet tverrsnitt.som dannes av to sideelementer 21 og 22(og et bunnelement 23. De indre flater 21a og 22a på sideelementene 21 og 22 divergerer utad mot den åpne ende av det U-formede tverrsnitt. De ytre flater på sidene 21 og 22 er flater 24 som når rammeelementene er stablet på hverandre vil butte mot hverandre, slik det skal beskrives mer detaljert senere. En relativt spiss ribbe 25, hvis formål vil bli definert senere, er utformet langs den indre flate på bunnelementet 23. Et foringselementanlegg er utformet inne i rammeelementet 20, og i den viste utførelse har det form av en anleggsflate 26 som strekker seg langs rammeelement et mellom bunnelementet 23 og sideelementet 21.

I den indre del av det u-formede tverrsnitt har den første utførelse av oppfinnelsen et foringsholdeorgan, her vist som en indre kanal 2 7 som har en slisseformet åpning 28 rettet mot den åpne del av det U-formede tverrsnitt. Det indre kanalparti 27 dannes av en nedstikkende flens 2 7a med en nedre kant 2 7b bøyd innad mot det indre av kanalpartiet 27, og en utad og oppad stikkende flens 27c med en innad bøyd kant 27d. De innad bøyde kanter danner motstående sider av slissen 28. Med intervaller langs slissen 28 er det utformet slisseutvidelser, slik som vist ved 28a på fig. 2, i en hensikt som vil bli beskrevet senere.

på utsiden av kanalelementet 20 i den første utførelse, er det utformet en ytre kanal 29 med et -spor .30 som har. åpning utad fra kanalen 29. innad knekkede kanter 29a og 2.9b på rammeelementet danner sammen en slisse 30.

Det er således lett å se at rammeelementet 20 har form

av et kanalelément, og i denne første utførelse av oppfinnelsen er elementet- et ekstrudert aluminium kanalelément med en lengde på opp til 42 7 cm. Når elementet ekstruderes med dimensjoner som gir tilstrekkelig styrke til å avstøtte betongen i en plate med en tykkelse på 15,24 cm, vil det 42 7 cm lange element veie omtrent 50 kg, og dette vil da lett kunne håndteres av to mann. Det kan alternativt benyttes andre støpte eller ekstruderte metaller eller stive, støpte eller ekstruderte plastmaterialer, slik som uretan-harpikser eller polyuretan, kan også benyttes.

For å forme hjørnene på platene benyttes "det plate-., hjørneformende rammeelementer som er vist på fig. 7. Hvert av disse hjørneformende rammeelementer har to partier 31a og 31b med samme tverrsnitt som for de platekantformende rammeelementer som er vist på fig. 2. Disse partier butter ende mot ende mot hverandre og er festet til hverandre i en vinkel som tilsvarer vinkelen i hjørnet på den plate som skal støpes. I den spesielle på.fig. 7 viste ut-førelse er partiene 31a og 31b sveiset til. hverandre i et 90° hjørne.

Det er derfor lett å se at den platekantformende ramme kan settes sammen til den på fig.. 12 viste platestøperamme, der det er anordnet et platehjørneformende rammeelement 31 ved hvert, hjørne av rammen og der det er anordnet en eller flere platekantformende rammeelementer 20- mellom to platehjørneformende.rammeelementer 31.. I den spesielle på fig. 12 viste ramme må platen være rektangulær, og det strekker seg et enkelt platekantformende rammeelement langs kortsidene av platestøperammen mellom to.plate-hjørneformende rammeelementer 31, og det strekker seg to platekantformende rammeelementer 20i lengderetningen for platestøpe-rammen mellom to platehjørneformende rammeelementer 31. Det er imidlertid åpenbart for fagfolk på området at det kan støpes'en kvadratisk plate ved ganske enkelt å benytte det samme antall platekantformende rammeelementer på hver side av platestøperammen,

eller det kan fås andre relative dimensjoner ved å sette inn et passende antall platekantformende rammeelementer 20 mellom to platehjørneformende rammeelementer 31. Platene behøver dessuten ikke nødvendigvis å være rektangulære, og de platehjørneformende rammeelementer 31 kan butte mot hverandre i forskjellige vinkler slik at de kan formes til f.eks. trekant-formede platestøperammer, heksagonale platestøperammer og lignende.

For å kunne forbinde de platekantformende rammeelementer 20 med hverandre og med de platehjørneformende rammeelementer 31

benyttes det koblingsorganer. som er vist på fig. 2 og 7.Koblings-organene består av en stang 33a som anbringes i den ytre kanal 2.9 på innsiden av slissen 30, og en plate 33b er plassert' på utsiden av slissen 30. Stangen og platen strekker seg mellom to rammeelementer 20 som butter mot hverandre eller mot et parti på det platehjørneformende rammeelement, tvers over skjøten mellom disse elementer, på motstående sider av skjøten mellom de buttende rammeelementer er det gjennom stangen 33a og platen 33b innsatt minst én gjenget bolt 34 med et håndgrep 35 for å kunne dreie bolten. Det er lett å se at ved å gjenge bolten gjennom stangen 33a mot den indre flate i kanalen 29, vil stangen 33a presses mot de inn-• bøyde, kanter 29a og 29b., og platen 33b trekkes fast mot utsiden av rammeelementet. Derved låses stangen '33a og platen 33b fast til rammeelementene 20eller til det platehjørneformende rammeelement; 31. Ved .å feste stangen -33a og 33b i begge de mot hverandre buttende elementer, låses de to rammeelementer sammen, og da stangen 33a i hovedsaken fyller kanalen 29, vil de mot hverandre buttende rammeelementer bli presset perfekt innrettet i forhold til hverandre i lengderetningen for rammeelementene. En.rulle 34a rundt hver bolt gjør det mulig og lett å forflytte koblingsorganet langs slissen 30.

For å holde sammen på hverandre stablede rammeelementer med flatene 24 på det øvre rammeelement hvilende på tilsvarende flater på det nedre rammeelement, slik.som vist på fig. 8 og 12 og med det formål som skal angis mer detaljert senere,.er det med mellomrom langs rammeelementene anordnet stabelkoblingsorganer i form av en plate 36 med gjennomgående hull i en avstand fra hverandre som er lik avstanden mellom kanalene 29 i de rammeelementer som er stablet det ene over det annet. Gjengebolter 34 med håndgrep 35 er anordnet i hvert hull og en stang lik stangen 33a er anordnet i hver kanal 29. Ved å føre gjengeboltene 34 gjennom hullene i platen 36 og inn i.stengene 33a og ved å dreie hånd-grepene, vil platen 36 klemmes mot de ytre flater på de øvre og nedre rammeelementer, og derved forbinder det øyre og nedre rammeelement med hverandre.

For å justere den vertikale stilling av rammeelementene 20 i forhold til hverandre kan det være ønskelig å benytte mellom-legg (ikke vist) mellom rammeelementene. I dette tilfelle må det være utformet ytterligere hull i platen 36, slik det vil være klart for fagfolk på området.

Det benyttes også forankringsorganer som fortrinnsvis består av to vinkelplater 37a og 37b. Vinkelplaten 3 7a har to vertikalt over hverandre anordnede hull hvori det er inngjénget bolter 34 med et håndgrep 35. Den øvre bolt 34 strekker seg gjennom slissen 30 inn i kanalen 29, der den er i gjengeinngrep med platén 33a, slik som beskrevet ovenfor for koblingselementené. Den nedre bolt 34 er skruet inn i et gjenget hull i rammeelementet 20. Vinkelplaten 37b er f.eks., ved hjelp av nagler 37c, med den ene side festet til det utadstikkende parti på vinkelplaten 3 7a, mens den andre side av platen 3 7b ligger horisontalt, slik at platen kan festes til det avstøttende underlag, f.eks. ved hjelp av bolter.

Det siste hovedelement i rammekonstruksjonen ifølge foreliggende oppfinnelse er foringselementet som er anordnet i ethvert rammeelement 20, og i den første utførelse også i hvert av de platehjørneformende rammeelementer 31. Som vist på fig. 3 og 4 har et foringselement .40 en form med flater 40a og 40b som.er av- , passet til de indre flater 21a og 22a på sideelementene 21 og 22

på rammeelementene 20og 31 eller er i hovedsaken komplementære til flatene 21a og 22a, d.v.s. som heller med hovedsakelig samme ' vinkel som flatene 40a og 40b. på<:>frontflaten av' foringselementet 40, som ligger ved den innerste del av rammeelementene 20eller

31, er det i det . minste ett fremspring 41 som i hovedsaken er innb-rettet i forhold til en utvidelse 28a i slissen 28 i det indre .

kanalparti 27 og som er i fast inngrep med slisseutvidelsen 28a for å fastholde foringselementet 40'i rammeelementet. Ved å plassere utvidelser med intervaller langs foringselementet, som tilsvarer intervallene for utvidelsene 28a, vil fremspringene' samvirke med utvidelsene 28a både for å fastholde foringselementet i rammeelementet og fo.r å lokalisere .foringselementet. i rammeelementets lengderetning.

Foringen 40 har en nedre hjørnekant 42 som har den på fig. 3 og 4 viste form og som er avpasset til anleggs flaten 26 for å begrense det stykke som foringselementet 40 kan føres inn i rammeelementet. En fremstikkende ribbe 42a langs den nedre del av fronten på foringselementet, som vender mot bunnen 23 på rammeelementet 20, stikker inn i sporet mellom den spisse ribbe 25 og sideelementet 21 for å medvirke til en ytterligere lokalisering av foringen 40 i rammeelementet 20.

Det er således lett å se at foringselementet 40 er i hovedsaken kilt inn i rammeelementet 20og fastholdes i dette ved inngrep mellom fremspringet 41 og. slisseutvidelsene 28a., Den avstand som det viste foringselement 40kan beveges inn i rammeelementet 20 er begrenset av en anleggsflate ved at hjørnet 42 butter mot hjørnet 26 og den fremstikkende ribbe 42a mot bunnen 23. Foringselementet 40 er derfor sikkert plassert og kan likevel lett trekkes ut i retningen mot den åpne ende for det u-formede tverrsnitt, fordi flatene 21a og 22a og de komplementære flater 40a og

.40b divergerer utad mot denne åpning.Foringselementet 40er fortrinnsvis av et materiale som er bløtere enn materialet i rammeelementene, og i de fleste foretrukne utførelser av oppfinnelsen er foringselementet fremstilt av ekspandert polystyren. Foringselementet kan også være av såkalt gummi-uretan, enten oppskummet eller ikke. Foringselementene 40 kan derfor lett støpes til den ønskede"form, og de er- likevel relativt billige og er svært lette i vekt. De kan derfor benyttes som bruk-og-kast-innsatser som innføres i rammeelementene 20 og de er svært lette å håndtere og transportere. Hvis foringselementene ikke er beskyttet mot kontakt med betongen, kan de i. praksis bare benyttes til å støpe en plate og blir derpå kassert. For en hel bygning må det derfor benyttes et helt sett foringselementer, d.v.s. for alle typer platekanter. Det behøves imidlertid bare nok

rammeelementer til å forme tre, fire eller fem plater, og disse benyttes på nytt-og på nytt, slik det skal beskrives senere.

Ved at materialet i foringselementene er bløtere enn materialet i rammeelementet, som fortrinnsvis er av aluminium,

kan fremspringene 41 fremstilles litt større enn bredden av utvidelsene 28a, og fremspringene 41 blir da litt sammenklemt hår de blir presset inn i slissen 28, slik at de holder foringen fast i rammeelementet.

Den flate 43 i foringen 40 som vender mot rommet innenfor platestøperammen er vist på fig. 4 og 6 som om den er hovedsakelig plan med fremspring 43a langs den nedre kant, og den tilsvarende kant på betongplaten vil derfor bli hovedsakelig plan og med tilsvarende spor i denne kant. Foringen 40 kan imidlertid formes slik at flaten 43 får en hvilken som helst ønsket form, og den tilsvarende kant på den støpte plate vil da få en komplementær form. Vertikaltløpende spor slik som åpninger 46 kan også være utformet i foringen 40, hvorfra de lukkede ender på løkkeformede armeringsstenger 44 kan strekke seg inn i rommet i rammen, slik som vist på fig. 6, 9 og 10;Plugger 45 av gummi, plast eller lignende er fortrinnsvis plassert på de på fig. 9 og 10 viste armeringsstenger 44 for å plugge igjen det parti av sporet 46 som ikke er opptatt av stangen 44 og blokkere dette slik at betong ikke trenger inn i sporet. Hver av pluggene 4.5 har et stegparti 45a bg to motstående hodeformede flenser. 45b på hver ende av steget, og disse flenser står i samvirkende inngrep med armeringsstengene 44 for plassering av pluggen i denne. Når foringene fjernes fra den støpte plate, vil med dette arrangement, sløyfen på en armeringsstang stikke frem fra platekanten, slik det skal.beskrives senere. Sløyfene på en armeringsstang blir forankret ved hjelp av for-ankringsbolter 48 som strekker seg gjennom tilsvarende hull 47 i bunnelementet 23 på rammen 20 eller tilsvarende hull 47 i ramme-partiene på de platehjørneformende rammeelementer 31 og spor. 46a i foringen 40, idet disse spor 46a skjærer sporene 46. Hver av forankringsboltene 48 har en stamme 49 med en krok 50 ved den - indre ende, som krøkes inn i sløyfen på armeringsstangen 44 i . sporet 46/idet sporet 46a er stort nok til å oppta kroken 50. Den andre ende av boltstammen er utstyrt med et festeorgan, f.eks. en mutter 51 som er gjenget på denne for å trekke kroken 50i fast inngrep med armeringsstangen 44 og trekke denne inn i bunnen av sporet 46.. Når forankringsbolten blir trukket til, vil den således holde sammenstillingen av rammeelementene 20eller 31, foringen 40 og armeringsstangen 44 sammen.

Mellom foringene 40 kan det dessuten utformes gap, og

1 dette tilfelle vil den indre flate på selve' rammeelementene tjene som form for platekanten. I dette tilfelle vil fremspringene 42a på foririgen 40 på hver side av gapet strekke seg.til ribben 2 5 og samvirke med den nedre flate på ribbene 25, slik at. det dannes et relativt .tynt kantfremspring på kanten av den ferdig fremstilte betongplate. For å beskytte flaten 43 på foringen som vender mot innsiden av rammen 20 og som vil ligge an mot betongen i den støpte, plate mot virkningen fra betongen, og å hindre at betongen kommer i direkte kontakt med aluminiummaterialet i rammeelementene 20 og 31, er det påført et beskyttelsesbelegg 55.som er vist på fig. 4 og 9 med overdreven tykkelse. Dette beskyttelsesbelegg er et plastark, f.eks. polyetylehsom er blitt utstøpt. til en form tilsvarende formen på flåten 43, d.v.s. med fremspringene 43a eller eventuelle andre fremspring eller spor eller lignende på flaten 43, og hvis ender 55a og 55b er blitt støpt slik at de passer nøyaktig rundt endene på sidene 21 og 22 på rammeelementene. Endene 55a og 55b strekker seg tilbake fra endene av sidene 21 og 22 og minst til de bakerste flatér 24 for å beskytte topp- og bunnflatene på rammeelementene 20 og 31 mot betongen som støpes ut ved sentrum av rammen ved støping av en plate.Beskyttelses-belegget 55 har fortrinnsvis et spor 56 i det parti som ligger tett innenfor enden av sideeleméntet 21 for å oppta en gummi-strimmel eller et lignende tetningsmateriale som fastholdes i dette under støping av platen, idet strimmelen danner en paknings— ring langs kanten av den ferdig fremstilte plate og er beregnet for kontakt mot en inntilliggende plate i en ferdig fremstilt bygning.

Foringen 40 er vist på fig. 3, 4, 6 og 9 som et element utformet i ett stykke og den kan benyttes i ett stykke med meget tilfredsstillende resultat. Det er imidlertid for enkelte formål ønskelig å endre stillingen for flaten 43 på foringen, slik at den stikker ut forbi endene på sideelementene 21 og 22 på rammeelementene 20 og 31.. For at det ikke skal være påkrevet med et stort lager av foringer med forskjellige tykkelser, kan en foring være fremstilt i to deler, slik som vist på fig. 5, i' en indre ved bunnen av rammen 20 liggende del 40y og en ytre del 40z. I den indre del 40y er det utformet et spor 60i den utad vendende flate 61, mens den ytre del 40z har komplementære fremspring 62 på den innad vendende flate 63.for å holde delene i riktige posisjoner i forhold til hverandre i rammeelementet. Disse posisjoner for de komplementære spor 60 og fremspring 62 kan selvsagt byttes om. Dét kan på denne måte skaffes tilveie et relativt lite antall indre deler 40y med samme størrelse og et stort antall ytre deler 40z med forskjellige størrelser, spesielt forskjellige tykkelser,

kan tilveiebringes slik at stillingen for den ytre flate 43 på foringen kan lokaliseres på et hvilket som helst av flere forskjellige steder.

I tilfelle det skulle være ønskelig å utforme et kant-

spor i en platekant kan det benyttes en kantsporform 65 som er vist på fig. 11 og som har en form komplementær til den ønskede sporform, og denne form kan festes til rammeelementene 20 og 31

ved hjelp av en fleksibel stropp 66 som strekker seg rundt peri-ferien av formen og som' ved endene har forankringselementer 67 .. forankre.t i det indre kanalparti 2 7.- Et enkelt T-formet forankringselement vil være tilstrekkelig, idet det ganske enkelt er nødvendig å dreie det T-formede parti paralleltmed slissen' 28 og. innføre det gjennom slissen, slik at det dreier seg loddrett, på slissen 28.

Kombinasjonen av foringen og den. indre flate på rammeelementet kan i hovedsaken gi kanten.av den støpte plate omtrent enhver ønsket form. Det er bare nødvendig å støpe foringen.40

med den riktige form på -flaten 43 eller tilveiebringe hull eller

gap på ønskede steder i foringen eller mellom ved siden av hverandre liggende foringer 40, for derved å frembringe den ønskede form på kanten på den støpte plate. Det er lett å forstå at indikeringsmerker og tilpasningsmerker kan utformes på kanten av den støpte plate ved å anbringe passende merker på foringen 40.

I rammeelementene 20 og 31 kan det således være anbragt foringer 40hvorav noen har flater 43 som er forskjellige fra hverandre. Ved å anbringe en passende serie foringer, kan det derfor" støpes en plate som har den ønskede form på kanten som kan

passe sammen me,d en hvilken som helst type naboplate.

Etter at en plate P er blitt støpt, kan som vist på<*>fig.

12 et annet sett rammeelementer 20 og 31 plasseres på toppen av

rammeelementene 20og.31 på den først støpte plate ved hjelp av stabelforbindelsesorganer 36 med et skilleark mellom disse, f.eks.

av plast, og etter at det er gatt så lang tid at den første plate er herdnet, kan den andre plate støpes. Rammeelementene for den andre, plate holdes i riktig stilling ved hjelp av forbindelses-. eller koblings-organene 36 som vist og beskrevet i forbindelse

med fig. 8. Etter at den første plate er tilstrekkelig herdnet, slik at den vil beholde sin form og tåle vekten av en annen plate, kan rammeelementene 20 og 31 bli trukket sideveis ut fra foringene 40, slik at foringene 40 midlertidig er festet til" kantene på platene. Disse fjernede rammeelementer kan derpå benyttes til å støpe en tredje eller fjerde plate i stabelen på samme måte som den andre eller tredje plate støpes. Ved begynnelsen av støpingen av en tredje plate i stabelen og alle overliggende plater, blir rammeelementene på den sist støpte plate understøttet på armeringsstengene 44 som er innleiret i den støpte plate, og rammeelementene

for den neste plate som skal støpes vil på sin side bli under-støttet av rammeelementene for den sist støpte plate.

Etter at platene er fullstendig herdnet, kan de håndteres på vanlig måte ved reising av et betongbyggeelemént. Under . håndteringen av disse plater til disse er plassert i riktig stilling, kan ■ foringene forbli festet til platene hvis dette er ønskelig, slik at man hindrer fysisk skade, f.eks..avskrelling av platekantene. Umiddelbart før platene plasseres i riktig stilling blir da foringene fjernet ganske enkelt ved å trekke dem ut.

Hvis det benyttes beskyttelseselementer, vil både for-■ ingene 40 og rammeelementene 20 og 31 bli beskyttet mot betongen. Når foringene 40 er fjernet, kan disse beskyttelseselementer forbli på platekantene for midlertidig beskyttelse av disse, hvorpå de kan kastes.

Den indre flate på rammeelementene 20 og 31 blir derved ikke tilsmusset slik som konvensjonelle betongformer.De.er derfor mye lettere å holde rene og i god tilstand for bruk på nytt, og

de kan nesten benyttes utallige ganger.

Da det ikke er nødvendig å rense rammeelementene i ut-strakt grad mellom hver gang de brukes, vil rammeelementene kunne klargjøres for flere støpeoperasjoner på meget kort tid sammenlignet med' konvensjonelle former for støping av betongplater. Når

dét benyttes beskyttelseselementer 55, kan foringene 40også

benyttes på nytt flere ganger, og derved reduseres størrelsen på lageret av foringer som er nødvendig for en bestemt bygning.

Hvis det skulle være. ønskelig å støpe en plate med en større tykkelse enn dimensjonen for. rammeelementéne 20og 31 i platens tykkelsesretning, kan det benyttes de foran nevnte mellom-legg mellom de på hverandre stablede rammeelementer, og det kan da være plassert egnede anordninger for å hindre at betongen lekker ut mellom rammeelementene.

Foringene kan være laget av polystyren og kan kuttes til'enhver ønsket lengde ved ganske enkelt å benytte en varm tråd. Det er enkelt å tilforme gjærede hjørner som settes inn i de platehjørneformende rammeelementer 31. Da alle delene er om-byttbare kan kantdetaljer på en plate velges etter ønske for å oppfylle de meget komplekse.utformningskrav som stilles for mot hverandre buttende betongplater som har forskjellige funksjoner i den ferdige betongbygning.

Da foringen', er fremstilt av et slikt materiale som polystyren er den billig å fremstille, og vraking av en foring etter bare få gangers bruk er derfor ikke kostbart.

^En ytterligere fordel med å la polystyrenforingene bli igjen på platekantene etter at rammeelementene er fjernet, er foruten at de beskytter platekantene mot fysisk skade, at de sakt-ner fuktighetsavgangen fra betongen og videre isolerer slik at betongen ikke vil fryse i meget kaldt vær.

Da foringene blir kastet etter få gangers bruk, blar de ikke slitt, og kantene på de støpte plater gis derfor alltid den tilsiktede form, fordi nye foringer benyttes for hver støpe-operasjon.

I stedet for å fjerne foringene fra kantene av de støpte plater er det også mulig å la de ekspanderte polystyrenforingene bli igjen i den ferdige betongkonstruksjon for å tilveiebringe varmeisolasjon eller for å absorbere visse strukturelle ned-bøyninger som kan oppstå, f.eks. i gulv- eller takplater.

Det totale system-av rammer som går med i en fullstendig bygningskonstruksjon opptar ikke bare relativt liten plass under transport, men er også relativt lett. i en praktisk.utførelse av den første utførelse av oppfinnelsen er det funnet at formsystemet som omfatter rammeelementene, foringene, beskyttelseselementene, koblingsstengene og armerings- og' etterstrekkingsjernene for en bygning på o 1858 m 2, kan pakkes og transporteres i en container for sjø- og land-transport.

Tverrsnittsformen for rammeelementene 20 og .31 er videre slik at disse ikke bare understøtter og innretter foringene 40, men de samvirker også med foringene.40 som kan være utformet på forskjellige måter, for å skape et inngrep mellom elementene 20,

31 og 40 og derved tilveiebringe de mange betongprofiler som er nødvendig for de bygningsmessige sammenkoblinger i den ferdige-betongbygning. I den alminnelige byggepraksis kan ikke disse pro-filer tilformes av rammeelementene 20og 31 alene eller av foringen 40 alene. Det er bare ved samvirkningen mellom alle disse elementer at det oppnås et praktisk system for støping av disse plater.

Under bruk av denne første utførelse foretrekkes det at de platekantformende rammeelementer 20 ikke kommer i kontakt med betongen som utstøpes, slik at det i rammekonstruksjonen i denne utførelse i ethvert tilfelle vil bli innsatt en foring 40

i rammeelementet, og den vil senere bli fjernet fra rammeelementet når rammekonstruksjonen demonteres. Selv om dette gir en god fleksibilitet med hensyn til bruk av forskjellig utformede foringer for å fremstille plater med forskjellig utformede kanter, er det en tendens til at betong hefter seg til utsiden av rammeelementene og til kantene av disse, slik at det går med betydelig tid å rense rammeelementene.

Systemet kan modifiseres ved at det benyttes en annen type foringer som er festet permanent til rammeelementene. Derved reduseres det nødvendige antall deler for å fremstille en bygnings-plate av betong, og samtidig reduseres den mengde betong som hefter seg til rammeelementene. En utførelse som.benytter en 'annen type. foring er vist på. fig. 13a-19c.

Det skal først vises til fig. 13a-15. hvorav det fremgår^ at et platekantformende. rammeelement er generelt antydet med henvisningstallet 120og har et i hovedsaken U-formet tverrsnitt som dannes av to sideelementer 121 og 122 og et bunnelement 123. I den utførelse som er vist på fig. 13a er rammeelementet fremstilt i ett stykke, mens den på fig. 13b viste utførelse av rammeelementet er fremstilt av tre stykker som er sveiset sammen.

En foring i form av et belegg 140 av støpbart materiale-som er relativt bløtt sammenlignet med materialet i rammeelementet 120, som er motstandsdyktig mot angrep fra betongen, som er slite-fast og inneholder bestanddeler som løsgjør betongmaterialet,. støpes over den ytre flate på sideeleméntene 121 og 122, på de indre flater på sideeleméntene 121 og 122 og på bunnelementet 123.Belegget 140har en varierende tykkelse for å danne den ønskede . form på den flate 140a som vender innad mot rommet innenfor platestøperammen, og denne flate 140a er forskjellig fra den indre flate på rammeelementet 120..Belegget 140 på fig. 13a har f. eks. et tykt parti 14ob langs innsiden av bunnelementet 123 med et spor 140c ved det nedre parti, mens belegget 140 på fig. 13b har et tynt parti 140d på samme sted og ikke noe spor..

Et foretrukket materiale i dette belegg er polyuretan

med en hårdhet på 80 Shore A og belegget 140 er bundet til metallet i rammeelementet ved hjelp av et konvensjonelt adhesiv som limer polyuretan eller lignende til metallet.Belegget 140 er støpt tilsvarende rammeelementet, slik at det dannes flater 141 og 142

på de ytre flater på sideeleméntene 121 og 122, og når rammeelementene 120 er stablet på hverandre vil disse flater butte mot hverandre, slik det vil bli beskrevet mer detaljert senere. Den indre flate på belegget 140 på de indre flater på sideeleméntene

, 121 og 122 på.fig. 13a og 13b divergerer mot åpningen i rammen.

Inne i det indre av rammeelementet 120 med den på fig. 13c viste form, er det montert en fylling 127.som strekker seg fra den ytre ende av sideelementet 122, nedad og derpå innad hvor den butter mot den indre flate på bunnelementet 123. I det her viste . spesielle arrangement er rammeelementet 120og fyllingen 127 laget av ekstrudert aluminium, der sideelementet 12 2 og fyllingen 12 7 hver er utformet ved enkel ekstrudering, og fyllingen 127 er permanent festet til den indre flate på bunnelementet 123 i rammeelementet 120 ved sveising eller lignende. Det andre sideelement 121 kan også

være ekstrudert separat og kan være festet til bunnelementet 123.

Den indre flate på fyllingen 12 7 er utformet med utstikkende steg 127b, og hensikten med disse skal beskrives kort.

Den nedre flate 12 7a på fyllingen 127 er svakt divergerende utad : i retningen for den åpne side av rammeelementet 120. Denne flate 12 7a muliggjør lett fjerning fra kanten av betongplaten som er støpt ved bruk av rammeelementene.

på utsiden av bunnelementet 123 i kanalelementet 120

er det utformet en ytre kanal 129 med et spor 130 som har åpningen vendende ut fra kanalen 12 9.Kantene på rammeelementet ved sporet'130 er bøyd innad. Langs det øvre utsidehjørne på rammeelementet - 120 er det utformet et øvre spor 129c og langs det nedre utside-hjørne på rammeelementet er det utformet et nedre spor 129d, hvis formål skal beskrives senere.

Som ved den første utførelse er rammeelementet i den

mest foretrukne utførelse av oppfinnelsen en ekstrudert aluminium-kanal med en lengde opp til 42 7 cm og har en tykkelse som gir tilstrekkelig styrke til å avstøtte betongen i en plate med en

tykkelse på 15,24 cm. Som i den første utførelse kan det benyttes andre'støpte eller ekstruderte metaller eller det kan også benyttes stive, støpte eller ekstruderte plastmaterialer.

For å forme hjørnene på platene benyttes det hjørne-rammeelementer 131, slik som vist på fig. 18 . Disse hjøriieramme-" elementer er i denne utførelse enkle bokslignende elementer med en plan topp 132 og nedstikkende plane.vegger (ikke synlig på tegningen).. Når hjørnerammeelementene er bragt på plass mellom to platekantformende rammeelementer 120, der endene på de platekantformende elementer butter mot nærliggende vegger på hjørneramme-.elementene. De lengdedimensjoner på sideveggene som butter mot de platekantformende rammeelementer 120 er de samme som dimensjonene på sideeleméntene 121 og 122 på de platehjørneformende elementer 131, slik at når et hjørnerammeelement er plassert ved hjørnet i den platekantformende ramme, ligger det indre hjørne mellom de to vegger på hjørnerammeelémentet ved skjæringen mellom de indre ender på de platekantformende elementer 120. Når platehjørnene er rettvinklede hjørner, vil rammeelementet være kvadratisk og utsideveggene vil ha samme dimensjoner som de mot hverandre buttende veggender på de platekantformende rammeelementer 120. Hvis imidlertid hjørnene ikke har rette vinkler, vil hjørnerammeelémentet.ha en eller annen firkantform, der de to yttervegger enten begge er kortere, enn de buttende vegger når hjørnevinkelen er spiss, eller, begge lenger enn de buttende vegger når hjørnevinkelen er stump. •

For å skjøte sammen de platekantformende rammeelementer 120 til hverandre eller til platehjørneformende rammeelementer 131, benyttes det koblingsorganer slik som vist på fig. 13a., 13b og 16. Forbindels.esorganene i denne utførelse består av et par stenger 161a og 161b som har L-formet tverrsnitt, der det ene ben strekker seg inn i de øvre,- respektive nedre spor 129c og 129d og der.det andre ben strekker seg utad fra bunnelementet 123 på rammeelementet 120. Over den ytre flate på bunnelementet 123 på kanalelementet 120 er det anordnet en forbindelsesplate 162 med en rekke bolter 163 langs den nedre<p>g øvre kant. Disse bolter strekker seg gjennom platen 162 og er skruet inn i gjengede hull 161c i stengene 161a og 161b. Det er lett å se at platen 162 er så lang at den strekker seg over skjøten j mellom to buttende ender på rammeelementene. 120, og hår boltene 163 er trukket til, vil platen 162 og stengene 161a og 161b bli klemt fast til bunn elementet 123 på rammeelementet 120 på motstående sider av skjøten J.

For forbindelse av de platekantformende rammeelementer 120 til et. hjørnerammeelement 131 benyttes det plater 162 og stenger 161a og 161b.'Iutsideveggene på hjørnerammeelementene 131 er det utformet gjengede hull på passende steder, og bolter 132 benyttes til å feste endene på platene 162 til utsideveggene på hjørnerammeelementene 131.

En langstrakt åpning 164 er utformet i hvert endeparti på platene 162 og innrettet på linje med sporet 130som danner . åpning ut fra kanalen 129.Hensikten med denne åpning eller slisse 164 skal beskrives senere.

For som vist på fig. 17 å holde rammeelementer i plate-støperammer stablet på toppen av hverandre med flatene 141 og 142. på belegget 140i kontakt med hverandre, er det med intervaller langs rammeelementene 120 anordnet stabelkoblihgsorganer i form av stabelplater 165 på hvert av rammeelementene, og vertikalt-gående vinkelelementer 166 strekker seg vertikalt mellom rammeelementene 120 i stabelen. Hver plate 165 er på den ene side utformet med to spor 165a som strekker seg på tvers av rammeelementets lengderetning.Slisser 165b har åpning som vender ut fra sporene 165a.Bolter 167 strekker seg gjennom endene av platene både ved toppen og bunnen av disse, og de er. skruet inn i gjengede hull i stengene 161a og 161b som er identiske med de tilsvarende „'stenger i koblingsorganene for forbindelse av rammeelementene 120 til hverandre, slik som beskrevet foran i forbindelse med fig. 16.Boltene 167 og stengene 161a og 161b klemmer således sammen platene 165 til utsiden av bunnelementet 123 på rammeelementene 120.

En fastspenningsstang 168 er anordnet i hvert, av de tversgående spor 165a, der det ene ben 166a på vinkelelementet 166 har et fremspring 166b som strekker seg inn i slissen 165b.Bolter 169 strekker seg gjennom det ene av benene 166a på vinkelelementet 166 og inn i gjengede hull (ikke vist) i fastspenningsstangen 168, slik at ved å trekke til boltene 169 vil fastspenningsstangen 168 klemme kantene, som danner slissen 165a mellom fastspenningsstangen 168 bg det ene ben 166a på vinkelelementet 166. Derved- sikres vinkelelementet 166 i vertikal stilling i forhold til de horisontale rammeelementer 120. Ved å spenne det vertikale vinkelelement 166 til to på hverandre liggende rammeelementer 120, vil disse bli koblet til hverandre. Når sporene 165a anordnes med passende intervaller langs forsiden av platene 165 og når det benyttes et vinkelelement 166 til å forbinde et første og ét annet over hverandre liggende rammeelement 120 og et annet vinkelelement 166 for å forbinde et tredje overliggende rammeelement, kan den andre flens 166c på vinkelelementet 166 butte mot .hver-r • andre et sted på det midtre rammeelement, og derved avstives stabelkoblingsorganene mot.sideveis bevegelse i forhold til rammeelementene 120.

Da det ofte er nødvendig å bruke armeringsstenger i betongplatene som skal støpes, benyttes det også forankrings-

, organer i den foreliggende utførelse for å forankre endene på armeringsstengene til rammeelementene. Som vist på fig. 13c-15 er det i fyllingen 127 med intervaller langs disse utformet slisser 127c, og de bøyleformede ender på armeringsstengene R innføres

i disse slisser til en stilling slik at de stikker det ønskede, stykke over innerflaten på fyllingen 127. Et krokelemet 180 av den ønskede lengdé er anordnet i rommet inne i fyllingen 127 og har en stamme 180a som strekker seg gjennom en åpning 123a i bunnelementet 123 på rammeelementet og inn i den ytre kanal 129.Krokelémentet 180 hviler på de øvre kanter på stegene 12 7b på utsiden av fyllingen 12 7. Krokelémentet 180 holdes på en anleggsplate 181 som presses mot innsideflaten på bunnelementet 123 av en fjær 182 som holdes på kroken ved hjelp av en fastholdingsplate 183 som.er festet til kroken 180 ved hjelp av en tapp 183a. • Som det kan ses på fig. 14 og 15 kan en rekke ved siden av hverandre liggende kroker av forskjellige lengder fastholdes av en enkelt anleggsplate 181 og en enkelt fastholdingsplate 183. Det er imidlertid ikke nødvendig, at det benyttes grupper av kroker 180.Enkeltkroker og anleggsplater etc. kan være anordnet med intervaller langs rammelementene 120.

Den ytre ende på stammen 180a strekker seg gjennom en åpning 133b i en krokholderstang 133a i kanalen 12.9, og i spor 133c i stangen 133a er det anordnet en mutter 134 som er skruet på den gjengede ende på stammen 180a.Mutteren 134 kan således trekkes til for å trekke kroken 180, mot den indre flate i bunnen 123, slik at spenningen i fjærene 182 øker og plasserer kroken 180 i riktig stilling.

Åpningene 164 i platene 162 er utformet for å gi adkomst

til mutrene 134 som er gjenget på endene av krokene 180, slik at spenningen i armeringsstengene kan justeres ved ytterligere til-^trekking av mutrene 134, mens rammeelementene er forbundet ende-mot-ende og sammenstilt i en vertikal stabel. Adkomst til mutrene 134 er også tilveiebragt for å kunne fjerne dem fra krokene når rammeelementene 120 skal fjernes fra kantene på den ferdig støpte plate. Det er.derfor ikke nødvendig å fjerne platene 162 fullstendig fra stengene 161a og 161b, men de kan ganske enkelt løsnes, slik at sammenstillingen bestående av platene 162 og stengene 161a og l-61b kan skyves langs lengden av kanalene 12 9.

Det er derfor lett å se at ved å utforme krokene 180 med en passende lengde og plassere dem i det indre av fyllingen 12 7, kan armeringsstengene plasseres i en hvilken som helst ønsket stilling bg fastholdes i denne.

En dekselplate (ikke vist) bør anordnes for å dekke den del av hver av slissene■172c som ikke utfylles.av armeringsstengene R, slik at innstrømning av betong til det indre av fyllingen hindres under utstøpingen av betongen.

Det antas at bruksmåten for denne utførelse vil fremgå klart fra beskrivelsen av bruksmåten for den foran beskrevne ut-førelse.Rammeelementene 120 og 131'er sammensatt ende mot ende tilsvarende den ønskede plateform, der de buttende rammeelementer kobles sammen av platene 162 og stengene 161a og 161b samt boltene 163, og armeringsstengene R blir riktig plassert i ønsket stilling. Den således sammensatte platestøperamme plasseres på et underlag, og betongen utstøpes ved sentrum av rammen og formes til dén

ønskede plate på samme måte som for den første utførelse som er beskrevet i forbindelse med fig. 12. Betongen vil fylle rommet innenfor belegget 140på rammeelementene 120, slik at det fremstilles en betongplate med den ønskede form på kanten. Når det benyttes rammeelementer av den på fig. 13c viste utførelse og med armeringsstenger, vil disse stikke ut av et langsgående spor langs kanten på den ' ferdigstøpte plate, slik at flere armeringsstenger kan stikkes'gjennom løkkene på de utstikkende armeringsstenger R i platekantene på ved siden av liggende plater. Etter

at en første plate er støpt, kan en annen ramme plasseres på' den første ramme, og rammene kobles sammen på den på fig. 17 viste måte ved hjelp av stabelkoblingsplatene 165 og vinkelelementene 166, hvorpå den annen plate støpes. En tredje ramme settes sammen

og kobles til den andre ramme ved hjelp av stabelkoblingsplater 165 og vinkelelementer 166, hvorpå den tredje plate støpes.

Deretter fjernes det nedre vinkelelement 166 fra den første og andre ramme og løftes opp, og en fjerde ramme plasseres på toppen av den tredje ramme ved hjelp av det oppløftede vinkelelement. Platene støpes i rekkefølge på denne måte opp hele stabelen.

Etter at platene er så mye herdnet at de er sterke nok for håndtering fjernes de fra stabelen, og rammeelementene 120 fjernes fra kantene på den nå helt ferdig støpte plate, ganske'

enkelt ved å trekke dem ut fra platekantene. Et løsgjøringsmiddel for å løsne betongen fra belegget 140 kan plasseres på belegget før støpingen. Dette gjør det mulig å holde rammeelementene helt. rene. Fordi i hovedsaken ikke noe betong vil hefte til belegget, blir rammeelementet klart for umiddelbar bruk for støping av flere plater.

Slik som tilfellet er med den foran beskrevne utførelse er det selvfølgelig også mulig å fjerne rammeelementene fra platene som er utstøpt i den nedre del av platestabelen•som har herdnet og benytte disse rammeelementer til å støpe nye plater ved toppen av stabelen.

Det er lett å se at i foreliggende utførelse blir ikke foringselementet, d.v.s. belegget 140, fjernet fra rammeelementene og erstattet med et nytt foringselement når det støpes flere plater. Med en gang rammeelementet er fjernet fra den støpte plate, er det umiddelbart- tilgjengelig for bruk ved støping av en ny plate

Av fig. 13a-13c fremgår det at formen på kantene på platene som er støpt ved bruk av dé foran beskrevne platestøpe-rammer er begrenset til tverrsnittsformen på de på figurene viste rammeelementer 120. Men av og til kan det imidlertid være ønskelig å utforme platekantene med en annen form eller å utforme- spor i platekantene med en annen form eller å utforme spor i platekantene for å kunne sette inn spesielle byggeelementer i den ferdige betongbygning. For å muliggjøre utformning av slike former eller spor benyttes det i denne utførelse innpluggbare elementer som passer godt mn i ramm- eelementene 120.

Det skal nå vises til fig. 19a-19c, der det på fig. 19a er vist et første innpluggbart element 201 for å modifisere formen på kanten av platen som støpes i rammeelementet på fig. 13c. Det innpluggbare element 201 har et L-formet stivt element 202 som f.eks. er ekstrudert av aluminium, . der den nedre utsideflate, den vertikale utsideflate og toppkanten på det lengste ben er belagt med et støpbart materiale 203 som fortrinnsvis er av samme materiale som belegget 140 som danner foringselementet på rammeelementet 120. Dimensjonen på det innpluggbare element 201 fra toppen.til bunnen er avpasset slik at det.passer.fast i det minste parti i sporet i rammeelementet 120mellom den nedre del på fyllingen 127 og den øvre flate på belegget 140 på sideelementet 121, og det. fastholdes der av friksjonen mellom belegget 140og beleggmaterialet 203. Det innpluggbare element 20l kan strekke seg over hele lengden av rammeelementet 120eller'det kan være kortere enn dettes lengde, og i dette tilfelle må det være anordnet endevegger som fyller tverrsnittet for det indre av rammeelementet mellom det innpluggbare element 201 og bunnen av sporet i rammeelementet. Den plate som støpes med et eller flere rammeelementer

hvori det er anbragt et eller flere innpluggbare elementer 201, vil ha en kant med en tverrsnittsform som tilsvarer rommet innenfor rammeelementet. 120 til høyre for det innpluggbare element 201 på fig. 19a.

Fig. 19b viser et lignende innpluggbart element 211 . for bruk i det på fig. 13a eller 13b viste rammeelement. I denné utførelse av det innpluggbare element er den ekstruderte del 212 i hovedsaken C-formet, og belegget 213 på utsideflaten av dette

har.til gjengjeld en ytre flate med en form som er komplementær til den ønskede form på kanten av den plate som skal støpes.

Topp- og bunnpartiene på det innpluggbare element 211 har spor 214 utformet i belegget 213, som er komplementær til formen på enden av belegget 140, der det innpluggbare element strekker seg rundt endene på sideeleméntene 121 og 122 på rammeelementet 120.Dimensjonen på det innpluggbare element 211 mellom sporene 214 er slik at når det innpluggbare element 211 innsettes ved åpningen i.det på fig. 13a og 13b viste rammeelement 120, vil det innpluggbare element holdes på plass av friksjonskontakten"mellom materialet i belegget 140og materialet i belegget 213.

Det innpluggbare element 211 på fig. 19c er ulikt det • på fig. 19b-viste element 2ll i formen på hele dettes utsideflate og ved at det er utformet et hovedsakelig rektangulært fremspring 225 som er støpt i beleggmaterialet 223 og som bare strekker seg langs en del av lengden av det innpluggbare element 2 21.

Som for det innpluggbare element 201 på fig. 19a må

det innpluggbare- element 211 og 221. på fig. 19b<p>g 19c være utstyrt med endevegger når de ikke strekker seg langs hele lengden av rammeelementet 120.

Det formenes at trekkene ifølge oppfinnelsen kan

forstås av den foranstående beskrivelse, men det er lett å forstå at forandringer vil kunne' foretas innenfor rammen av denne, og at oppfinnelsen bare er begrenset av de vedføyde patentkrav.

Claims (43)

1.Rammekonstruksjon for støping av bygningsplater o.l. av betong,karakterisert vedfølgende trekk.: en rekke platekantformende rammeelementer (20) som hvert har et i hovedsaken U-formet tverrsnitt; en rekke platehjørneformende rammeelementer som hvert i grunnriss har en form som tilsvarer vinkelen ved hjørnene på platene som skal støpes i rammeformen, der de platekantformende rammeelementer og de platehjørneformende rammeelementer er sammen-stillet til en platestøperamme med et så stort antall platekantformende. rammeelementer langs deler av rammen tilsvarende kantene på platen som skal støpes, at de sammen tilsvarer lengden av den tilsvarende platekant, der endene på de' platekantformende ramme- elementer butter mot de platehjørneformende rammeelementer<p>g der åpningen på det u-formede tverrsnitt for de platekantformende rammeelementer vender innover fra platestøperammen; koblingsorganer (33) som forbinder de platekantformende rammeelementer stivt med hverandre og med de platehjørneformende rammeelementer samt ' foringselementer (40) i det indre av hvert av de platekantformende rammeelementer, der de indre partier på disse ligger an mot de indre flater på rammeelementene for å lokalisere.. foringselementene i rammeelementene og der de flater på foringselementene som vender innad mot rommet innenfor rammeelementene sammen har en form komplementær til formen på kanten på platen som skal støpes i rammekonstruksjonen eller rammeforskalingen.

2. Rammekonstruksjon som angitt i krav l,.k a r a k-t e r i' s e r t ved at hvert av de platekantformende rammeelementer' i det indre har foringsfastholdende organer; at hvert av en rekke platehjørneformende rammeelementer består av to deler med samme tverrsnitt som de platekantformende rammeelementer som i det indre har foringsfastholdende organer, der nevnte deler med den ene ende butter mot hverandre og er festet sammen i en vinkel som tilsvarer vinkelen i hjørnet på den plate som skal støpes; at endene på de platekantformende rammeelementer i platestøperammen er innrettet mot og buttende mot de andre ender på nevnte deler på de platehjørneformende rammeelementer og med åpningen av det U-formede tverrsnitt vendende innad fra- plate-støperammen og at foringselementene i rammeelementene er i inngrep.med • de foringsfastholdende organer for å fastholde foringene i rammeelementene.:

3. ' Rammekonstruksjon som angitt i krav 2,karakterisert vedat de foringsfastholdende organer i hvert rammeelement omfatter et indre kanalparti i den innerste del av det indre i det U-formede tverrsnitt, som strekker seg langs lengden av rammeelementet og hvori det er utformet en slisseformet åpning som vender mot den åpne del av det U-formede tverrsnitt og at det på hver- av foringene er utformet minst ett fremspring som er i inngrep med den slisseformede åpning for å fastholde foringene i rammeelementene.

4. Rammekonstruksjon som angitt i krav 3,karakterisert vedat foringene er fremstilt av et materiale som er bløtere enn materialet i rammeelementene og at fremspringene er litt større enn bredden av de slisseformede •åpninger bg blir presset i inngrep med de slisseformede åpninger for å fastholde foringene i rammeelementene.

5. Rammekonstruksjon som angitt i krav 3,karakterisert vedat det indre kanalparti i hvert rammeelement har en rekke par motstående i avstand fra hverandre langs kantene på de slisseformede åpninger utformede utsparinger, som danner slisseutvidelser og at hver av foringene med mellomrom som tilsvarer avstanden mellom slisseutvidelsene har fremspring av en størrelse som passer fast inn i slisseutvidelsene, slik at foringene blir riktig plassert i rammeelementene.

6. Rammekonstruksjon som angitt i krav 2,karakterisert vedat de flater på i det minste noen av foringene, som vender innad mot rommet innenfor platestøpe-rammen, har en form som er forskjellig fra formen på de andre foringene.

7. Rammekonstruksjon som angitt i krav 2, .k'ar.ak ter i s ert ved at hver av foringene har sideflater med en form som griper inn mot sidene på de i tverrsnitt U-formede rammeelementer og som i hovedsaken er komplementær til , sidene på de i tverrsnitt u-formede rammeelementer.

8. Rammekonstruksjon som angitt i krav 7,karakterisert vedat de motstående indre sideflater på de i tverrsnitt u-formede rammeelementer divergerer utad mot den åpne del av' det U-formede tverrsnitt.

9. Rammekonstruksjon som angitt i krav 2,karakterisert vedat foringene er fremstilt av relativt bløtt og lett støpbart materiale.

10. Rammekonstruksjon som angitt i krav 9,karakterisert vedat foringene er' fremstilt av et materiale som tilhører gruppen ekspandert polystyren, gummiuretan og oppskummet uretan.

11.Rammekonstruksjon som angitt i krav lo,karakterisert vedat minst noen av foringene er utformet i ett stykke.

12. Rammekonstruksjon som angitt i krav 10,karakterisert vedat minst noen av foringene er utformet i to deler, en indre del avpasset til den indre del av et rammeelement og en ytre del med en flate som vender mot rommet innenfor platestøperammen og at de mot hverandre buttende flater på nevnte deler har sammenpassende fremspring og uttagninger for å holde delene i riktige relative inrigrepsstillinger.

13. Rammekonstruksjon som angitt i krav 2,karakterisert vedat de ytre sider på de i tverrsnitt U-formede rammeelementer' er utformet med plane flater, for' anlegg mot tilsvarende flater på et ovenfor liggende rammeelement når rammene er stablet på hverandre.

14. Rammekonstruksjon som angitt i krav 2,karakterisert vedat rammeelementene er fremstilt av ekstrudert aluminium.

15.Rammekonstruksjon som angitt i krav 2,karakterisert vedat det langs hvert rammeelement er utformet en ytre kanal med en slisseformet åpning ut fra denne ytre kanal, at koblingsorganer for forbindelse av to ved si.den av hverandre liggende rammeelementer omfatter en stang som er plassert i den ytre kanal og strekker seg mellom naborammeele-menter, at en plate er anordnet langs utsiden av rammeelementene, og at det på motstående sider av skjøten mellom to rammeelementer er anordnet koblingselementer som strekker seg gjennom platen, sporet og stangen for å trekke platen og stangen mot hverandre, slik at rammeelementene fastklemmes mellom disse.

16. Rammekonstruksjon som angitt i krav 15,karakterisert vedat hvert av koblingselementéne har en gjenget stamme som skrues gjennom stangen for å trekke stangen mot den ytre vegg på innsiden av kanalen på motstående sider av slissen og at et håndgrep på stammen, er i anlegg mot utsiden av platen.

17. Rammekonstruksjon som angitt i krav 2,karakterisert vedat den omfatter stabelkoblingsorganer for å forbinde platestøperammene i en stabel, den ene. på den andre.

18. Rammekonstruks jon som angitt i krav 17',karakterisert vedat hvert rammeelement er utformet med en langsgående kanal på den ytre flate ved bunnen av det U-formede tverrsnitt og har en slisse med åpning ut fra denne ytre kanal, at stabelkoblingsorgariene omfatter en plate som strekker seg på tvers av minst to rammeelementer og at et gjenget element er forbundet, med platen og med de nevnte stenger for. å klemme platen til rammeelementene.

19. Rammekonstruksjon som angitt i krav 18,karakterisert vedat nevnte gjengede element har en gjenget stamme som strekker seg gjennom platen og er gjenget gjennom hver stang for å trekke stangen mot den ytre vegg på innsiden av den ytre kanal på motstående sider av slissen og at et håndgrep er utformet på hver gjenget stamme for å presse platen mot rammeelementene over slissene.

20. Rammekonstruksjon som angitt i krav 2,karakterisert vedat rammeelementene og foringene er utformet med.uttagninger for innføring av armeringsstenger. som fastholdes av rammekonstruksjonen når de innstøpes i platen.

21. Rammekonstruksjon som angitt i krav 20,karakterisert vedat den omfatter forankringselementer som strekker seg gjennom rammeelementene. og foringene til inngrep med armeringsstengene for å fastholde disse inne i foringene.

22. Rammekonstruksjon som angitt i krav 21,karakterisert vedat forankringselementene er anordnet for inngrep med horisontalt orienterte u-formede armeringsstenger med de U-formede ender i de respektive uttagninger i foringene, at hvert forankringselement består av en stamme med en krok på den ene ende for inngrep med den U-formede ende på den tilhørende , armeringsstang samt organer ved den andre ende for inngrep med rammeelementet hvori forankringselementet-er anbragt . for å trekke armeringsstangen godt inn i den tilhørende uttagning og trekker den tilhørende armeringsstang, foringen og rammeelementet fast sammen.

23. Rammekonstruksjon som angitt i krav 22,karakterisert vedat den omfatter en plugg for inn-føring mellom benene på hver armeringsstangende, at pluggen har . deler for anlegg rundt benene på stangendene og har en totalform. komplementær til tverrsnittet for uttagningene i foringene for armeringsstengene når en armeringsstang er plassert i en uttagning, slik at betong hindres i å flyte inn i uttagningene under støp.-ing.en av betongplaten.

24. Rammekonstruksjon som angitt i krav 2, :karakterisert vedat den omfatter et sporformende element som er i inngrep med en foring og strekker seg inn i rommet innenfor platestøperammen, at en stropp strekker seg rundt det sporformende element og at endene på stroppen er i inngrep med de foringsfastholdende organer i rammeelementet hvorfra det sporformende element strekker seg.

25. Rammekonstruksjon som angitt i krav 2,karakterisert vedat den omfatter et beskyttelses-element for i det minste noen av rammeelementene og foringene i rammekonstruksjonen, at beskyttelseselementet er av et materiale som beskytter hvert av rammeelementene og foringene og har'en form som'tilsvarer formen på de flater på foringene som vender innad mot rommet i platestøperammen og er anbragt på den ytre flate, slik at endene på beskyttelsesbelegget strekker seg langs de ytre flater på rammeelementene.

26. Rammekonstruksjon som angitt i krav 25,karakterisert vedat det i beskyttelsesbelegget er utformet et spor som vender innad mot rommet i den sammenhørende platestøperamme for å oppta en strimmelformet pakning som støpes inn i kanten på betongplaten.

27. Rammekonstruksjon som angitt i krav 1, karakterisert ved.at foringsorganene i hvert platekantformende element er et belegg av et støpbart materiale bløtere enn materialet i rammeelementene og har en varierende tykkelse for å tilveiebringe den ønskede form på den flate på foringsorganene som. vender innad mot rommet i platestøperamm.en og at denne form er forskjellig fra formen på den nedre flate på det platekantformende rammeelement.

28. Rammekonstruksjon som angitt i krav 27,karakterisert vedat de flater på i det minste noen av beleggdelene som vender innad mot rommet i platestøperammen har en form som er forskjellig fra formen på de tilsvarende flater på andre beleggdeler.

29. Rammekonstruksjon som angitt i krav 27,karakterisert vedat de motstående indre flater på sideeleméntene på de i. tverrsnitt U-forméde platekantformende rammeelementer og beleggene på disse divergerer utad mot den åpne<v>ende av det U-formede tverrsnitt.

30. Rammekonstruksjon som angitt i krav 27,karakterisert vedat beleggmaterialet strekker seg rundt endene på sideeleméntene på det platekantformende rammeelement med U-formet tverrsnitt og langs utsideflåtene på nevnte sideelementer.

31. Rammekonstruksjon som angitt i krav 30,karakterisert vedat belegget på utsideflåtene av nevnte elementer har et fortykket parti med en plan ytre flate som er.beregnet for å butte mot en tilsvarende plan flate på et platekantformende rammeelement som ligger an mot nevnte ytre plane flate.

32. Rammekonstruksjon som angitt i krav 27,karakterisert vedat de. platekantformende rammeelementer er fremstilt av ekstrudert aluminium.

33. Rammekonstruksjon som er angitt i krav 27,karakterisert vedat beleggmaterialet er polyuretan som er heftet til det platekantformende element.

34. Rammekonstruksjon som er angitt i krav 27,karakterisert vedat hvert av de platekantformende. rammeelementer har et spor langs øvre og nedre, ytre hjørner, at koblingsorganene for forbindelse av to mot hverandre buttende platekantformende rammeelementer omfatter to i tverrsnitt L-formede stenger, der det ene ben ligger i et tilsvarende spor i de inntilliggende rammeelementer og der én plate strekker seg langs utsiden av de platekantformende rammeelementer og at det langs kantene av platen på motstående sider av stengene er anordnet koblingselementer som strekker seg gjennom platen og inn i stengene for å trekke platen og stengene mot hverandre, slik at de plate kantformende rammeelementer fastklemmes mellom disse.

35. Rammekonstruksjon som angitt i krav 27,karakterisert vedat hvert av hjørnerammeelementene omfatter et plateelement med nedstikkende sidevegger som butter mot- endene på de platekantformende rammeelementer ved hjørnene av platerammen. .

36. Rammekonstruksjon som angitt i krav 35,karakterisert vedat hvert av hjørnerammeelementene videre har nedstikkende sidevegger langs utsiden av hjørneramme-elémentet i flukt med utsideflaten på bunnelementene på de motliggende platekantformende rammeelementer, at hvert av de. platekantformende rammeelementer ved de øvre og nedre hjørner har et langsløpende spor, at koblingsorganene for forbindelse av mot hverandre buttende rammeelementer omfatter to i tverrsnitt L-formede stenger, der det ene ben ligger i et tilsvarende spor i et platekantformende rammeelement som butter mot hjørneramme-elémentet, at en plate strekker seg langs utsiden på de motliggende rammeelementer, at koblingselementer er anordnet langs kantene på platen på motstående sider av stengene og strekker seg gjennom platen og inn i stengene for å trekke platen og stengene mot hverandre for å klemme det platekantformende rammeelement mellom disse og at ytterligeré. koblingselementer strekker seg gjennom platen for å feste platen til de på utsiden nedstikkende sidevegger på hjørnerammeelémentet.

37. Rammekonstruksjon som angitt'i krav 27,karakterisert vedat den videre omfatter stabel koblingsorganer for. å forbinde platestøperammen i en. stabel, den ene over den annen.

38. Rammekonstruks jon som angitt i krav 37.,karakterisert vedat hvert av de platekantformende rammeelementer langs de øvre og nedre, ytre hjørner har et langs-løpende spor, at stabelkoblingsorganene omfatter en rekke i tverrsnitt L-formede stenger, der det ene ben ligger i tilsvarende spor i de på hverandre stablede platekantformende rammeelementer, at en stabelplate er anordnet på utsiden av hvert av de platekantformende rammeelementer i stabelen, at koblingselementer er anordnet langs kantene av stabelplatene på motstående sider av stengene, og strekker seg gjennom platene og inn i stengene for å. trekke platene og stengene mot hverandre for å klemme de platekantformende rammeelementer mellom disse, at hver av stabelplatene er utformet med to i avstand fra hverandre liggende spor som strekker seg i stabelretningen for rammeelementene, der hvert spor har en ut fra sporet vendende slisseåpning som er smalere enn sporet, at en stang er anordnet i hvert spor, der stangen i<x>det ene spor strekker seg gjennom det tilsvarende spor i s.tabel- platen på det overliggende platekantformende rammeelement i stabelen og der stangen i det andre spor strekker seg gjennom det tilsvarende spor i stabelplaten på det nedenforliggende platekantformende rammeelement i stabelen, at det er anordnet et par yinkel-elementer, der det ené vinkelelement har en flens liggende over slissen i de spor hvori stangen er plassert og det andre vinkelelement har en flens liggende over sporene hvori den andre stang er plassert, at koblingsorganer strekker seg gjennom nevnte flens på vinkelelementet inn i den tilsvarende stang for å trekke stengene og flensene mot hverandre for å klemme stabelplatene mellom disse og at vinkelelementene er utstyrt med andre flenser som butter mot hverandre for å hindre relativ sidebevegelse av det platekantformende element hvortil stabelkoblingsorganene er tilknyttet.

39. Rammekonstruksjon som angitt i krav 27,karakterisert vedat foringsorganene videre omfatter' et fyllingselement som strekker seg mellom et av sideeleméntene av nevnte minst ene, i tverrsnitt U-formede, platekantformende rammeelement og bunnelementet på dette samt et belegg på de indre flater på det platekantformende rammeelement, at fyllingselementet sammen med den indre flate på det platekantformende rammeelement danner et lukket rom, at forankringselementer strekker seg inn i det lukkede rom gjennom det platekantformende rammeelement for inngrep med armeringsstenger og for å holde armeringsstengene i riktig stilling i platestøperammen når en betongplate støpes.

40. Rammekonstruksjon som angitt i krav 39,karakterisert vedat forankringselementene griper inn i horisontalt orienterte, u-formede armeringsstenger, der den U-formede ende ligger i det lukkede rom, at det i fyllingen er utformet minst én gjennomgående slisse som en armeringsstang strekker seg gjennom, at hvert forankringselement består av en stamme som ved den ene ende har en krok for inngrep med den U-formede ende på den tilhørende armeringsstang og med et organ på den andre ende for anlegg mot det rammeelement hvorpå forankringselementet er anbragt for å trekke armeringsstangen fast. inn i det lukkede rom og koble rammeelementet og den tilhørende armeringsstang fast sammen.

41. Rammekonstruksjon som angitt i krav 27,. karakterisert vedat den videre omfatter et irinplugg-bart element for i det minste ett av de platekantformende ramme-eleménter, at dette innpluggbare element er et stivt element med et belegg av samme materiale som i belegget på det platekantformende rammeelement, at belegget har slike dimensjoner at det passer fast inn i det U-formede, platekantformende rammeelement..<p>g at den flate på dette som vender mot det indre av platestøpe-rammen har en ønsket form som er komplementær til formen på kanten av den plate som skal støpes i rammekonstruksjonen.

42.Rammekonstruksjon som angitt i krav 27, karakterisert vedat hvert av de platekantformende rammeelementer har et bunnelement og to separate sideelementer og at sideeleméntene er forbundet med bunnelementet.

43.Rammekonstruksjon som angitt i krav 27,karakterisert vedat hvert av de platekantformende rammeelementer har et bunnelement og to sideelementer som er utformet i ett stykke.