NO774448L - Bestraalingsbelegg. - Google Patents

Description

Bestrålingsherdet belegg for mykt plategods

og fremgangsmåte for dets fremstilling.

Foreliggende oppfinnelse vedrører mykt plategods, spesielt som skal anvendes til gulvbelegg. Nærmere bestemt bestemt vedrører den et klart varig, 'slitebestandig belggg med flekkbestandige egenskaper og som er bestandig overfor skraping og som har utmerkede slitasjeegenskaper. Gulvbelegget kan betrykkes slik at det ligner fliser eller har andre •gjentatte mønstre. I tillegg utvides oppfinnelsen for å tilveiebringe myke konstruksjoner som også kan inngraveres mønstre slik at produktet ligner keramiske fliser, parkett-'' gulv, sementgulv o.l.. Oppfinnelsen vedrører fremgangsmåte for fremstilling av slikt gulvbelegg og selve produktet.

Ved fremstilling av kommersielt akseptable vegg, gulv eller bordbelegg har det vist seg å være nødvendig å tilveiebringe et beskyttende belegg på de dekorative over-A flater. De beskyttende, slitasjebestandige belegg fremstilles vanligvis av klare, fleksible vinyl systemer. Vinylbelegg kan fremstilles som har gode flekkbestandige egenskaper og slitasjeegenskaper. Et vinylbelegg har imidlertid begrenset optisk blankhet med de vinylharpikser som er tilgjengelige nå. Videre er vinylens sli te egenskaper slnrk at med stor trafikk på

gulvet blir evnen til å beholde blankheten redusert.

Uretanbaserte belegg er tilgjengelige med utmerkede slitasjeegenskaper og likeledes værbestandige egenskaper. Uretanbelegg erstatter nå med hell på grunn av sine slitasjeegenskaper og den medlørende store blankhet vinylbelegg i mange anvendelser.

De uretanbelegg som nå er tilgjengelige og spesielt for myke gulvbelegg er hovedsakelig oppløsningsbaserte "fuktighetsherdede"systemer". Fuktighetsherdede uretansystemer inneholder passende deler av reaktive polyoler og isocy-anatere og katalysatorer. Når disse utsettes for oppvarming og fuktighet vil de reagere og danne seige slitasjebestandige

filmer.

Fuktighetsherdede uretansystemer som er tilgjengelige har mange ulemper og begrensninger. Uretanprepolymerer avsluttes av i socyanatgrupper (NCO) som er meget utstabile og meget vannfø1 somme. De reagerer med fuktighet og danner karbondiok-sydgass og- aminogrupper som deretter kan reagere med NCO og danne meget viskøse uoppløselige ureanett. Hvis dette hender må materialet vrakes med store omkostninger. -NCO prepolymerer er meget reaktive med sure eller basiske urenheter og danner dimere og trimere av NCO-funksjonene, noe som kan danne uopp-løselige produkter ved lagring og derfor må kastes.

Andre begrensninger med tidligere anvendte belegg av polyuretan for gulvbelegg oppstår på grunn av at alifatiske polyisocyanater så som hexametylen diisocyanat må anvendes. Det aromatiske diisocyanat, h , k'(-) diisocyanatdifenylmetan

og lignende er følsomme overfor sollys og blir ravfarget, orange eller brune når de utsettes for bestråling.

Mens alifatiske polyisocyanater viser god stabilitet overfor lys og gulner ikke som de aromatiske polyisocyanater er de vanskelige å fremstille og er relativt dyre og har relativt lavgreaksjonshastighet.

Driftsproblemer med belegget som kan oppstå med fuktighet sherdende ure.taner er mange. Først er det vanskelig å jevne ut belegget på grunn av at fuktighetsherdede uretansystemer inneholder oppløsningsmidler som utvikles raskt under herdningstrinnene. Med denne raske utvikling av oppløsnings-midler under herdningen er vanligvis også de fysiske bindings-egenskapene av uratan til den klare vinyl dårlige, noe som gjør det nødvendig med et bindemiddelbelegg for å eliminere problemene med delaminering. Videre, på grunn av vanskelighe-tene med å fjerne de siste spor av oppløsningsmidler fra belegget og siden karbonoksydgassen frigjøres under herdning (NCO grupper reagerer med H^O) er uønskede hulldannelser i overflaten og hulrom som reduserer de ønskede egenskaper vanlig i det avsluttede produkt. For det tredje avhenger fuktighetsherdede uretansystemer på fuktighetsinnholdet i luften for herdning og siden fuktighetsinnholdet i luften varierer innenfor vide grenser er den fullstendige vherdning varierbar og vanskelig å kontrollere. Derfor har slike belegg en klebrig-het på overflaten som kan tiltrekke og holde på smuss når den anvendes som gulvbelegg. Tilgjengelige fuktighetsherdede uretaner er ikke helt anvendelige som toppbelegg for gulvbejegg på grunn av den tilhørende dårlige motstand mot f1ekkdannelse. Endelig krever fuktighetsherdede uretaner kostbare eksplo-sjonssikre ovner og gjenvinningisenheter for oppløsningsmid-ler og omfatter ekstra proseseringstrinn som er dyre.

Patent nr. 3 924 023 til Boayanien et al. beskriver anvendelsen av et fotopolymeriserbart beiggg over stiv vinylasbest og asfaltfliser, som når de utsettes for ultrafiolett lys i ikke-oksyderende miljø reagerer og danner et klart holdbart belegg. Temperaturen i underlaget under eksponerin-gen overfor ultrafiolett lys er i området 5^ - 82°c.

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av mykt plategods for gulvbelegg med høy glans og med utmerkede egenskaper overfor flekker, skraping og slitasje som kan til-veibringes som en del av den normale fremgangsmåte uten at ekstrautstyr behøves. Oppfinnelsen vurderer også anvendelsen av et belegg som er herdbart med kjemisk virkende bestråling som i hovedtrekkene er fri for oppløsningsmiddel og omfatter minst en organisk forbindelse som har minst to fotopolymeriserbare etylenisk umettede grupper pr. molekyl til et mykt vinylprodukt som omfatter et ekspandert vinylskum og et klart vinylbelegg ovenpå et underlag av filt hvor et dekorativt mønster vanligvis er tilstede og som gir et glatt toppbelegg uten skjemmende hullmerker.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter fortlø-pende å føre filtunderlaget gjennom et motvalsesystem for å påføre et skumbart belegg og deretter føre det gjennom en gelatineringsovn og til trykkenheten. Ved trykkeenheten til-føres fortrinnsvis kjemisk etaderende midler hvis kjemisk etsing fekal anvendes. Deretter påføres et klart vinyloverbelegg og filten med vinylen føres til en smelte og ekspansjons-ovn. Eventuelt kan mekanisk gravering eller konturtrykking anvendes. Deretter underkastes nettet noe avkjøling hvoretter et fotopolymeriserbart belegg påføres fortrinnsvis ved hjelp av en direkte valsebelegger. Det belagte nett føres deretter gjennom en kilde for kjemisk bestråling så som en ovn med ultrafiolette lamper i et ikke-oksyderende miljø som er til-ført nitrogen eller en annen inert gass. Hvis et luftherdende system anvendes, anvendes en kontrollert luftstrøm. Platen av-

kjøles deretter for opprulling og forsendelse.

I lys av det foregående er et hovedformål ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et ikke oppløsnings-basert fotopolymeriserbart belegg for et mykt vinylunderlag. Et videre formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe et fotopolymeriserbart belegg som vil trenge igjennom den klare vinyl underoverflate hvoretter den kjemiske fornettning vil resultere i en overlegen tilknytning og å eliminere behovet for et bindemiddelsbelegg.

Et annet formål ved den foreliggende oppfinnelse er

å tilveiebringe et fotopolymeriserbart belagt vinylbelegg hvor de kjemiske reaksjoner er avsluttet, fortrinnsvis ved eksponering til ultrafiolett lys, noe som resulterer i en klebefri overflate som ikke tiltrekker og holder på smuss som de oppløsningsbaserte uretan og vanlige vinyl systemer gjør.

Et annet formål ved den foreliggende oppfinnelse er

å tilveiebringe et fotopolymeriserbart belegg på et vinylbelegg som er stort sett 100 fo aktivt, noe som reduserer mulig-hetene for at det fanges flyktige komponenter såsom oppløs-ningsmiddel og som fører til en klar overflate som stort sett er uten pg.evnheter og hulrom som reduserer de ønskede egenskaper i det avsluttede produkt.

Ennå et annet formål ved den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et fotopolymeriserbart system som kan tilpasses eksisterende fremstillingsmetoder ved å tilføre en direkte valsebelegger, en rekke kvikksølvlamper middels trykk med passende reflektorer og skjermer sammen med en kilde for gassgjennomstrømning. Forøvrig vil stort sett det utstyr som vanligvis anvendes for fremstilling av myke vinylbelegg kunne anvende s.

Videre er en ytterligere fordel å tilveiebringe et fotopolymeriserbart system for myke vinylbelegg som kan anvendes uten å påføre en ekstra gjennomføring på utstyr som både er tidkrevende og omfatter ytterligere omkostninger. Ennu et annet formål ved den foreliggende,oppfinnelse er å tilveiebringe et fotopolymeriserbart belegg som når det anvendes overfor en mønstret myk vinyl nøyaktig vil føye seg etter den mønstrede overflate i underlaget og ved eksponering overfor ultrafiolett lys vil herdes til å bli klebefri og gi forbedrede optiske egenékaper og f1ekkbestandige, skrapebestandige og slitebestan-dige egenskaper.

Videre formål og fordeler ved den foreliggende opp-T1X1G ^ g g

fihnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse og beskrivelsen av produktet og fremgangsmåten. Fig. 1 viser et foretrukket flytediagram for fremstilling av produktet ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et snitt av produktet.

Fig. 3 viser et snitt av en modifisert form av produktet .

For bedre å forstå produktet vil fremgangsmåten eller systemene hvor det fremstilles først bli beskrevet som vist i fig. 1 i tegningen. I tegningen ser man at flyte systemet 10 anvender en filtvalse 11 som er festet til et avtagningssystem for filt 12. Filtplaten lk fortsetter deretter over et spiftitte-bord 15 og forskjellige valser av filt 11 kan byttes ut støttet av akkumulatorenslé. Etter at filten har passert akkumulatoren l6 føres den gjennom et motgående valsesystem for skumbelegging 18 hvor det opprinnelige gelbelegg påføres. Deretter føres den belagte filt gjennom gelatineringsovnen 20 og belegget herdes. Deretter når gelbelegget er tilstrekkelig herdet kan filten med belegget føres gjennom gravyretrykkeren 25. Den spesifikke gravyretrykker som er vist er en enhet med faste stasjoner hvor en eller flere stasjoner kan anvendes for å påføre kjemiske inhibitorer i forbindelse med den kjemiske etsing for å tilveiebringe den ønskede mønstrede overflate på det ferdige produkt. Etter at det er ført gjennom trykkeren 25 føres den dekorerte vinyl gjennom et motgående valsesystem for belegging 30 hvor det klare vinyloverbelegget 22 påføres. Etter at vinyloverbelegget 22 er påført føres nettet gjennom smelte og ekspansjonsovnen 35 og hvis det er kjemisk etset vil det celleholdige skum 17 når det kommer ut av ovnen ha den ønskede mønstrede overflate. Hvis ytterligere mekanisk preging skal anvendes etter utløpet av ekspansjonsovnen føres det celleholdige skummet 17 igjennom en mekanisk preger 4o. Etter at det er ført gjennom den mekaniske preger ko føres nettet over i en trykkemaskin k- 3 som kan påtrykke forskjellige mønstre. Etter trykkeren 45 føres materialet over kjøletromlene 50 som består av en øvre trommel 51 og en nedre trommel 52. Nettet føres deretter gjennom en direkte valsebelegger og den 100 tfo aktive fotopolymeriserbare belegg 19 påføres i en tykkelse på 0,0625 mm. (Områder fra 0,012 til 0,12 mm er blitt anvendt). Større" tykkelser kan anvendes hvor man ønsker en spesielt optisk gjennomskinnelighet -og likeledes en slitasjeeffekt på mønste-ret. Etter at nettet er kommet ut fra en dirfe(ftte valsebelegger føres det over i en lampeenhet 60 med ultrafiolette lamper. Avhengig av om det fotopolymeriserbare belegg er et luftherde-system eller et system som krever et inert miljø tilveiebringes en gasstrøm 62 i lampeenheten. Etter at belegget forlater dé ultrafiolette lampene er det fullstendig herdet og klebrings-fritt og uten bobler av oppløsningsmidler og andre overflåte-feil. Nettet avkjøles ved at det kjøres over kjølevalsene 63

og 6k hvoretter det føres gjennom akkumulatoren 65, over et splittebord 66 og over valsene med ferdig produkt 70 som deretter pakkes og lagres for forsendelse til den endelige bruker sombbelegg for gulv, bord eller vegger.

Produktet er helst et mykt plategodsprodukt med høy glans fremstilt ved kgemisk forretning av et fotopolymeriserbart belegg ved eksponering overfor kgemisk virkende bestråling over et mønstret skum-vinylprodukt.

Skummende vinylprodukt og fremgangsmåter for å tilveiebringe mønstrede overflater er kjent og tilgjengelige for bruk ved å fremstille de nye produkter ifølge oppfinnelsen.

I henhold til kjent praksis påføres et skumbart har-pikspolymerpreparat éil et underlag av den ønskede tykkelse og oppvarmes deretter til gelatinering av preparatet for å gi en anvendelig trykkeoverflate. Etter trykking påføres et klart vinyloverbelegg og det hele oppvarmes under kontrollerende be-tingelser med hensyn på tid og temperatur for å smelte de harpiksholdige belegg og ekspandere skummet.

• Mekanisk gravering av plater av harpikspreparater utføres vanligvis med en graveringsvalse eller plate som er gravert eller behandlet på annen måte for å skape det mønstret som ønskes i hevet relief på overflaten. Platen og/eller gra-ver

veringsoverflaten oppvarmes og mønstret presses ned i den varmmyknede plate.

Graverte graveringsiwal ser og plater er kostbare å fremstille og det kreves betraktelig omtenksomhet for å få en perfekt gjengivelse av graveringen og mønstret. På grunn av dette har det vært mange foreslåtte fremgangsmåter for å' frem stille skumplater som har graverte overflater uten hjelp av mekanisk inngravering.

Kjemiske graveringsteknikker er et alternativ til mekanisk gravering. En kjemisk graveringsteknikk er beskrevet 1 US-patent nr. 2 961 332 til R. Frank Nairn, den 22. november 1960. Overensstemmelse med beskrivelsen fremstilles et lag av skumbare harpikspreparat på et underlag ved å trykke et antall forskjellige harpikspreparater som hver inneholder sin egen mengde eller type esemiddel. Produktet har en mønstret overflate i overensstemmelse med mengde eller typen esemiddel i forskjellige trykkede preparater. En annen fremgangsmåte er beskrevet i US-patent nr. 2 964 779 til P.E. Roggi et al. fra 20. desember 1960. Ifølge beskrivelsen formes et skumbart harpikspreparat til en selvbærende plate av smeltet preparat. Varme tilføres deretter til skumplaten påoforskjellige punkter for å forårsake at esemiddelet ved disse punkter komponerer og danner en cellelignende struktur. De opphøyede områder i den ferdige plater tilsvarer punkter hvor varme er påført. US-pateni 2 825 282 som er utstedt til J.B. Gergen et al., k. mars 1958 beksriver en tilsvarende fremgangsmåte for å fremstille en illustrasjonstilretting. I overensstemmelse med den siste beskrivelse fremstilles et skumbart preparat til en plate og trykkes deretter med trykkfarger som inneholder energiabsorbe-rende pigmenter. Når platen utsettes for strålingsenergi vil esemiddelet som er i kontakt med pigmentene få mer intens oppvarming og derfor dekomponere og danne skum uten å påvirke de trykkede deler av platen.

Commersielle kjemiske graveringsmetoder er beskrevet

i US-patent nr. 3 293 (D94 og nr. 3 293 108 til R.Frank Nairn et al., i desember 1966. Ved denne fremgangsmåten kontrolleres dekomponeringstemperaturen i et kjemisk esemiddel som er dis-pergert i et harpikspreparat ved å tilføre en inhibitor til overflaten av preparatet. Den etterfølgende tilføring av varme til preparatet dekomponerer esesmiddeletsselektivt og resulterer i at det dannes enten sammenpressede eller opphøyede områder i sluttproduktet i de punkter hvor inhibitoren er påført.

Ennå en annen kjemisk graveringsteknikk er beskrevet av L.B. Palmer et al., 27.. august I968. I overensstemmelse med denne beskrivelsen fremstilles et harpikslag med en gravert overflate ved å påføre et preparat som inneholder et esemiddel til deler av overflaten av et lag av harpikspreparatet som inneholder en aksellerator som i vesentlig grad senker dekomponeringstemperaturen av det nevnteeesemiddel og det nevnte esemiddel er oppløselig i minst en komponent av det nevnte harpikspreparat noe som tillater en del av det nevnte esemiddel på overflaten av det nevnte lag å trenge inn i det nevnte lag og komme i kontakt med akselleratoren og etter oppvarming av det nevnte lag for å dekomponere delen av esemiddelet i det nevnte lag uten dekomponering av den gjenværende del av esemiddelet på overflaten av det nevnte lag slik at det dannes opphøyede områder på overflaten av det nevnte lag som tilsvarer de områder hvor det nevnte esemiddel er tilført.

T,icj.ligere teknikker med hensyn til harpikspreparater for fremgangsmåter på kjemisk gravering er godt beskrevet i US-patent nr. 3 293 09^ og nr. 3 293 108. En kort diskusjon av bestanddelene og hvordan de anvendes for å fremstille en ferdig artikkel av mykt vinylplategods vil imidlertid tjene som en god bakgrunnsinformasjon for oppfinnelsen.

Harpikspreparatene som er nyttige ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis vinylplastisol dispersjoner fremstilt av passende mengder polyvinylkloridharpikser, mykgjøringsmidler, esemidler, pigmenter, aktivatorer, varmestabiliserende midler, lysstabiliserende midler og midler som réduserer viskositeten. Harpikser som kan tilpasses for anvendelse når det gjelder å fremstille vinylplastti sol er benevnes vanligvis dispersjonsharpikser. Slike harpikser er tilgjengelige med partikkel stør-relse fra ca. 0,2 til ca. 2 mikron. Dispersjonsharpikser har vanligvis høyere molekylvekt enn calenderharpikser og har partikkeloverflater av en hard hornaktig natur. Den foretrukne molekylvekt for skumdannende harpikser er relativ viskositet på 2,05. Foretrukken molekylvekt for det klare vinyl overbelegg er relativ viskositet på 2,65 og høyere.

Valg av mykgjører er viktig ved å bestemme de fysiske" egenskaper i belegget og de reologiske egenskaper. Estere av rette og forgrenede langkjeder alifatiske og aromatiske alko-holder med alifatiske og aromatiske syrer anvendes avhengig av de nødvendige egenskaper i den smeltede form. Estere av alifatiske og alkoholer og syrer gir lav viskositet og god viskositetsstabilitet. Estere av den aromatiske typen gir gode skumdannende egenskaper til plastisolen. Mykgjøreren el ler bååndingen av mykgjørere velges for å gi et preparat av den ønskede viskositet og/eller de ønskede skumdannende egenskaper .

Esemidler er velkjent i de foreliggende teknikker og det spesielle esemiddel velges vanligvis avhengig av omkostninger,, harpiks og den ønskede tetthet. Esemidler er komplek-se organiske forbindelser som, når de oppvarmes, dekomponerer og gir en ihertgass og har rester som er forenlige med harpik-sen. Foretrukne esemidler har den egenskap at de dekomponerer et trangt temperaturområde noe som er spesielt ønskelig for å få en god skumstruktur. Typiske typer esemidler som er av be-tydelig interesse til oppfinnelsen er subsiduerte nitros.ofor-bindelser. Substituerte hydrasider (RSO^NHNHR'), substituerte azoforbindelser (R-N = N - R'), syreazider (R~CON^), gyanyl-forbindelser

og lignende hvor R og R<1>er hydrogen eller hydrokarbongrupper vanligvis som inneholder fra en til ti karbongrupper.

Esemidlene som har vist seg å ha den mest utstrakte bruk av de forbindelser som har N-N eller -N=N-forbindelser som dekomponerer ved oppvarming og gir en inertgass med høyt nitrogeninnhold. Disse forbindelser har den generelle formel:

hvor a, b, c og d er hydrokarbongrupper som fortrinnsvis inneholder opp til 10 karbonatomer eller hydrogen med minst en av gruppene som hydrokarbongruppe. Mange av disse hydro-karbongruppene inneholder ytterligere nitrogengrupper såsom hydrazid, amido, nitro, nitril og lignende.

Esemidler for bruk i oppfinnelsen må være dekompo-• nert i en effektiv mengde ved en temperatur som er under dekomponeringstemperaturen av den anvendte harpiks. De foretruk ne esemidler er de som dekomponerer over mykningspunktet for harpikspreparatene siden dette gjør det mulig med i hvertfall en delvis gelatinering av det skumdannende belegg slik at et mønster lett kan trykkes på overflaten. Med de foretrukne vi-nylpolymere kan et esemiddel som dekomponerer mellom ca. 1^9 og 232°C anvendes. Graden av skumming av et typisk platisol-preparat under anvendelse av forskjellige konsentrasjoner av" esemiddel er vist i tabell I.

Det har vist seg at en tétthet på fra til kg/m i

det meste godt kan brukes. Tykkelsen av skumlaget vil avhenge i stor utstrekning av det endelig prodnakt man ønsker. Som en generell regel er en tykkelse på fra ca. 0,125 mm til ca. 3,75 mm spesielt nyttige.

Belegningspreparatene kan inneholde pigmenter i overensstemmelse med den spesielle farge man ønsker. Et hvilket somhhelst organisk eller uorganisk pigment som er kjent i teknikkene som vedrører pigmentpreparater kan anvendes. Vanligvis anvendes fra ca. 0,5 til ca. 5 deler pigment pr. 100 deler harpiks.

Det er vanlig å tilsette akselleratorer eller katalysatorer til preparatene iBår å aksellerere dekomponeringen av esemidlene, redusere dekemponeringstemperaturen og/eller" gjøre dekomponeringstemperaturområdet trangere. Typiske typer akselleratorer er forskjellige metallsalter såsom deba-sisk blyfosfit, dibasisk stearat, dibasisk blyfalat og tilsvarende blysalter, sinksalter såsom sinklaurat, sinkoxid, sinkstearat, sinkkarbonat, sinksalter av mercaptobenzotiasol, sinkoctoat, sinknaftolat, sinkstøv og cadmiumoctoat. Disse midler kan også tjene som stabiliserende midler for preparatet.

Mindre mengder stabiliserende midler tilføres vanligvis belegningspreparatene for å produsere virkningen av nedbrytning av lys og varme. Passende lysstabiliseEende midler omfatter resorsinol disalisylat, resorsinol dibensonat, fenyl ftalat, fenyl bensoat, o-tolyl bensoat) eugenol, guai-88lj o-nitrofenol, o-nitroanilin, trietylen glykol salisylat og organiske fosfater og andre komplekser av slike metaller som barium, cadmium, strontium, bly, tinn og lignende. Passende varmestabiliserende midler omfatter sulfider og sulfitter av aluminium, sølv, kalsium, cadmium, magnesium, serium, sodium, strontium og lignende, glyserin, leucin, alanin, o-og p- aminobenzo og sulfanilsyrer, hexametylen,tetramin, svake syreradikaler deriblandt oleater, ricinoleater, abita-ter, salisylater og lignende.

Mislykkede fortynningsmidler anvendes for å redusere viskositeten i beleggingspreparater og man må være forsiktig med at de i hovedtrekkene er fjernet fra filmen før smelting og skumdanning. Under fjerning kan tilveiebringes ved oppvarming av preparatet en temperatur som er vesentlig under smeltetemperåturen og den minimale dekomponeringstemperatur i skumdanningsmiddelet i tilstrekkelig lang tid for å fjerne det flyktige materialet.

Det underlag som anvendes for det harpiksholdige belegg er vanligvis en bøyelig plate. Passende bøyelige plater omfatter de som er fremstilt bøyelige harpikspreparater og likeledes plater av vevet stoff og impregnerte filter. Det har vist seg at filtcellulose eller asbestfiberplater som er impregnerte med et vannbestandig og dyrkegivende stoff gir spesielt ønskelige underlagsplater for fremstilling av produkter ifølge oppfinnelsen. De spesielle impregnerende midler og mettningsmidler som anvendes må ikke være i stand til å gi styrke og vannbestandighet til platene av filtfibre men" de må også etter de kravene som stilles med hensyn til høy stabilitet. Det impregnerende middel må være uten flyktige komponenter og må ikke mykgjøres i en slik grad at det renner ut av platen. I tillegg må det middelet som skal mette filten ikke underkastes en vesentlig nedbrytende kjemiske forandrin- ger såsom oksydasjon. Noen impregnerende midler som inneholder harpiks vil gi en filtplate utmerkede fysiske egenskaper, men er ikke forenlige med beléggingspreparatene som skal tilføres. Dette kan resultere i dårlig tilknytning mellom belegget og underlaget. I slike tilfeller er det ønskelig å overflatebe-handle overflaten av den impregnerte filtplate hvor det skumdannende preparat tilføres med et tynt belegg av et materiale som har en god tilknytningsevne til både den impregnerte filten og det skumdannende preparat. Akrylpolymerer har vist seg å være spesielt effektive i å øke tilknytningen uten å forårsake klebing av den behandlede overflate til valsen under pro-duseringen. Passende harpikser for anvendelse som impregne?-ringsmidler omfatter vinylharpikser og deres kopolymerer, akrylharpiks, polyetylen, polystyren, butadien - styren klor-polymer, butadien - akrylnitril copolymer, naturgummi, poly-merisert kloropren og lignende. Termoherdende harpikser såsom fenolharpikser, polyestere, oleoharpikser, polyuretanharpik-ser og lignende er passende.

Hvis de ønskede mønstrede virkninger skal tilveiebringes ved kjemiske inhiberingsmetoder tilføres inhibitorene trykkfargene når dette er nødvendig. Inhibitor for esemidler forandrer dekomponeringstemperaturene for esemidlet iddet området for de skumdannende preparater hvor de tilføres. Ved varierende konsentrasjoner av inhibitor, tykkelsen inhibitoren påføres med og gjennomtrengning, vil graden av reduksjon eller aksellerasjon av dekomponeringen av esemidlet kunne kontrolleres for å fremstille skumlag med varierende grader tykkelse.

Inhibitoren påføres fortrinnsvis i et flytende bære-middel som tillater bedre kontroll av konsentrasjonen av inhibitoren som tilføres. Hvis inhibitoren ikke er oppløselig i bærestoffet kan den dispergeres med bærestoffet i vanlige malingsfremstillingsteknikker for å fremstille en fin disper-sjon.

Forbindelser som har vist seg å være effektive som inhibitorer for å forandre dekomponeringstemperaturene for esemidler som inneholder

- N = N - eller N-N

forbindelser er følgende grupper:

1) Organiske syrer, malein, fumar, trimellitinsyrer o.l.

2) Organiske syreanhydrider.

3) Organisk syrehalogenider.

k) Polyhydroxyalkoholer.

5) Karbohydrater.

o") Forbindelser som inneholder nitrogen såsom aminer og am.i.de .

amxder og deres derxvater.

7) Forbindelser som inneholder svovel såsom tioler, ma merkaptaner, stfuljfider og deres derivater.

8) Isocyanater og deres derivater.

9) Aldehyder og ketoner og deres derivater.

10) Fosfat og fosfitforbindelser og deres derivater.

Følgende eksempler gis som illustrasjon og der hvor det angis "deler" er vektdeler unntatt hvor annet er angitt.

Eksempel I. Typiske skumdannende plastisolpreparater.

Ekgempel II. Typiske klare vinyl overbelegg

Eksempel III. Typiske inhiberende trykkfargepreparater.

Eksempel IV. Typiske trykkfargepreparater.

Eksempel V. Typltske plastisol skumpreparater.

Oppfinnelsen fokuserer på anvendelsen av herdning ved kjemisk virkende stråling og fortrinnsvis ultrafiolett bestråling for å polymerisere et belegg over et konvensjonelt gulvbeleggprodukt av mykt vinylplategods som i vesentlig grad oppgraderer produktet med hensyn til evnen til å beholde glans, motstand mot skraping, motstand mot flekker, bøyelig-het, motstand mot slitasje og en klebefri overflate med en utmerket gjennomskinningsevne.

Det finnes andre bestrålingsteknikker som kan anvendes for å få i gang herdning og å fremme fornettning av overflatebelegget. Elektronstråler, gamma og røngtenbehand-ling er eksempler på bestrålingsteknikker og en meget høy-energi som meget rask fremmer polymeriseringen, men disse er ikke anbefalt for formålene med oppfinnelsen hvis de ikke" anvendes på meget lave energinivåer.

For formålene ifølge oppfinnelsen er ultrafiolett bestråling den foretrukne kilde. Ultrafiolett béstrålning starter en fotokjemisk reaksjon som frembringer frie radikaler fra fotoinitåatorene som er tilstede i det lydbestrå-lingsherdbare preparat. Disse frie radikaler i sin. tur for-årsaker polymerisasjan av de monomere reaktive prepolymerer og inerte polymerer som er tilstede i den herdede film.

Kilder for ultrafiolett bestråling kan være kvikk-sølvlamper, plaststoffbuer, pulserende senonlamper og kar-bonbuer. Kvikksølvdampbuer er for tiden de som mest anvendes og de består av tre typer: Lav, middels og høyt trykk. Høyt trykks kvikksølvbuelamper er den mest intense Kleide for ultrafiolett bestråling og er ti ganger mer intens en lampene med middels trykk, men de opererer ved meget høye temperaturer og derfor er vannkjøling vanligvis nødvendig, noe som kan føre til ustabilitet og varierende intensitet. Også på grunn av de høye driftstemperaturer har de bare et nyttig liv på ca. 200 timer. Kvikksølvlamper med middels trykk vil kunne drives ved lavere temperaturer enn lamper med høyt trykk og de ville ha en nyttig levetid på minst 1000 timer. Mens kvikksølvlamper med middels trykk kan drives ved lavere temperaturer enn lamper med høyt trykk oppnår man allike-vel temperaturer på 800°C og man må ha en effektiv avkjøling. Vann og luft anvendes vanligvis for kjølingsformål.

Kvikksølvlamper med lavt trykk kan drives nær værelsetemperatur og de har en nyttig levetid på 2500 til 12 000 timer. De ustråler to nivåer bestråling sentrert rundt 254 nm og 185 nm, men intensiteten er for lav.

Kvikksølvbuelamper med middels trykk er de som vanligvis anvendes siden de gir en meget høyere effektivitet enn lamper med lavt trykk og lengre levetid en kvikksølvlam-per med høyt trykk. Kvikksølvbuelamper frambringer ikke bare ultrafiolett bestråling, de uéstråler også lys i det infra-røde området og i usynlige områder. Infrarød bestråling vil ikke sette igang polymerisering, men støtter utbredelsen av

denne når den først er satt igang.

Ef f ektivite.ter på opptil 50 tfo harhvært påstått for ultrafiolett bestråling med kvikksølvlampene med middels trykk. En lampe som genererer en stor prosentdel ultrafiolett bestråling vil skape - en tilsvarende mindre mengde lys i det synlige infrarød område og omvendt.

Lamper som drives ved lavt damptrykk (i det middels trykkeomE^-det) krever en høyere amperstyrke og skaper en høyere prosentvis andel ultrafiolett bestråling. Lamper som drives ved høyt damptrykk (i det middels trykkområ de) kr ever en høyére spenning og skaper mer infrarød bestråling og det ultrafiolette utbyttet i et utvalg av kvikksølvlamper med middels trykk vil derfor variere. Valg av lamper kan derfor godt avhenge av den type system som fekal herdes.

Spesifikke bølgelengder på lys som er mest effektivt vil variere avhengig av det belegg som anvendes og det spesielle -lysømf intligg jørende middel som anvendes. Generelt sett passer bølgelengder i området 2500 til 4000 angstrøm.

Komponentene i et preparat som kan herdes ved ultrafiolett bestråling inneholder vanligvis en umettet harpiks, en reaktiv monomer, en multifunksjonell monomer og en fotoinitiator. Den multifunksjonelle monomer opptrår i en dobbelt-rolle som fornettningsmiddel og som det reaktive oppløsnings-middel. I de fleste tilfeller vil typen umettet harpiks påvirke egenskapene i det ultrafiolette belegget mer enn både den reaktive monomer og den multifunksjonelle monomer.

De umettede harpikser er vanligvis monomerer med

lav molekylvekt eller "oligomer" som inneholder en funksjo-nell gruppe som deltar i polymerisasjonsprosessen. De umettede harpikser som vanligvis anvendes er slike forbindelser som inneholder polare grupper, fortrinnsvis metaner. Polyetere, epoxier og amider og lignende forbindelser som avsluttes med to eller flere f o topolymeri serbar e etylenisklamettede grupper som fortrinnsvis er av akrylgruppen kan imidlertid også anvende s .

De monofunksjonelle monomerer som anvendes er viktige for de endelige filmegenskaper, såsom bøyelighet, adhe-sjon, seighet og hardhet. De monofunksjonelle monomerer senker viskositeten i preparatet som kan herdes med ultrafiolett lys. De monofunksjonelle monomerer er også meget viktige når det gjelder herdningshastigheten i systemet. For eksempel herder akrylmonomerer ca. 10 ganger foréere enn metakrylat-monomerer som i sin tur er mer følsomme enn vinylestere, vinyletere og styrener. Monomerer som kan polymeriseres ifølge oppfinnelsen har hatt minst en polymeriserbar etylenisk umettet gruppe med strukturen.

Av disse monomerer er de foretrukne de som inneholder minst en akrylgruppe med strukturen.

Som illustrasjoner for dette kan man nevne akrylsy-rer, metyl akrylat, etyl akrylat, butyl akrylat, hexyl akrylat, 2-etylhexyl akrylat, butoxyetyl akrylat, dicyclopente-nyl akrylat, isodecyl akrylat, 2-fenoxyetyl akrylat, glycidyl akrylat, 2-etoxyetyl akrylat, 2-metoxyetyl akrylat, 2-(N, N-dietylamino) etyl akrylat, trimetyloxyalhyloxymetyl akrylat, vihylakrylat, 2-hydroxypropyl akrylat, 2-hydroxyetyl akrylat, (metylcarbamyl) etyl akrylat. Akrylforbindel-sene er kjent og de som er nevnt ovenfor er bare ment som illustrasjoner og en hvilken som helst lysherdbar forbindelse som inneholder en akrylgruppe kan anvendes.

I tillegg til akrylyl monomerer kan også nevnes me takrylylmonomer er, nitriler, :olefiner, vinylhalogenider, vinylestere, vinylketoner, vinyletere og tioetere, forskjellige monomerer som inneholder svovel og nitrogen. Andre lysherdbare monomerer vil være åpenbare for de kjenner de foreliggende teknikker vedrørende polymeriseringskjemi. De spesifikke forbindelser som er nevnt er bare illustrerende og omfatter dikke alle. Multifunksjonelle monomerer tilsettes sammen med de monofunksjonelle monomerer og det ønskes å øke fornettningstettheten i belegget. De multifunksjonelle mono-merereer fortrinnsvis av akrylyltypen såsom neopentyl glycol-diakrylat, pentaerytritol triakrylat, 1,6 - hexendioldiakry-lat, trimetylolpropan triakrylat. De multifunksjonelle akrylmonomerer som er nevnt er nevt bare for illustrasjonens skyld. På samme måte som når det gjelder de monofunksjonelle monome rer'som er nevnt ovenfor vil en hvilken somhhelst multifunksjonell monomer som kan herdes ved å utsettes for bestrålning anvendes,

Fotoinitiator-systemet er en vital del av prepara-

i

tet"som kan herdes med ultrafiolett lys. Fotoinitiatorenes er forbindelser som kan absorbere bestråling og omdanne den absorberte energi til en reaktiv triplet tilstand som er en fri radikal og som derfior er meget reaktiv. En type fotoinitiatorsystem som anvedes er ved hydrogenfjerning. Eksistensen av karbonylgruppen er hovedsakelig ansvarlig for de spesielle egenskaper i dette fotoinitiatorsystem. Plassert på oksygen-atomet i karbonylgruppen er et enkelt elektronpar som opptar en ikke bindende orbital. Den ikke bindende orbitalen er en elektronisk overføring som gir frie radikalegenskaper til

karbonylgruppen. Den fotoaktiverte karbonylgruppe må reagere med en annen forbindelse som Kan donere et hydrogenatom.

Forbindelser som i tillegg til karbonylgruppen inneholder andre hétroatomer eller grupper som også har et enkelt par elektroner tilknyttet seg synes å ha en synergistisk virk-ning og fotoaktiviteten i karbonylsenteret økes.

Eksempler er:

I en annen type fotoinitiatorsystem foregår den he-trolyttisk oppspalting som bæryter karbonet til karbonforbin-delsen i molekyler som illustrert ved den følgende formel.

Luftinhibering eller oksygeneffekten på ultrafiolett bestråling vil raskt avslutte polymeriseringen med frie radikaler. Grunnen for dette er at oksygenet er en radikal i sin gruppetilstand og derfor meget reaktiv overfor andre radikaler. Reaksjonen med oksygen med initiatoren og voksen-de polymer radikaler frembringer peroxy radikaler (PO^<*>) som underkastes H-fjerning fra en hydrogen donor noe som avslut-ter kjeden. Totalvirkningen er å få dannet korte polymerkje-der og som resulterer, i en klebrig overflate med dårlige beleggningsegenBkaper. Dess raskere utbredelsen av polymeriseringen foregår dess mindre viktig er reaksjonen med oksygen. En meget aktiv coinitiator med benzofenontypen fotoinitiator er en meget reaktiv hydrogen donor. Tertiære aminer er meget reaktive hydrogen donorer sammen med benzofenon. "Alfa" amino radikalen som dannes reagerer med oksygennivåene i belegget og likeledes i den umiddelbare overflate.

Illustrasjoner på slike fotoinitiatorer er benzoin, benzil og benzoinetere; polycycliske aromtiske keéoner f.eks. benzofenon og dens derivater. Aminer anvendt som fotosyner-gistiske midler sammen med polycykliske aromatiske ketoner gir en bemerkelsesverdig aksellerasjon av herdningshastighe-teri. Disse halogenerte forbindelser har vist seg å være meget effektive fotoinitiatorer. Andre fotoinitiatorer som kan nevnes er mercaptoforbindelser, aminoxyder og fosfimderivater.

Fotoinitiatorene anvendes i mengder på fra 0,5 til 20 fo og mer vanlig fra 1 til 5 $. Utvalget av fotoinitiator vil de som har høyest ekstisjonskoeffisienter ved bølgeleng-der som tilsvarer emissjonsbånd for herdningslampene være de mest effektive for å fremme polymeriseringen.

Kombinasjonen av egenskaper for et polymeriserbart belegg som skal falle innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse er utmerket tilknytning av belegget til underlaget som består av mykt vinylplategods, sammen med den rette bal-lanse med hensyn til termoplastiske egenskaper som gir utmerket glansbeholdende evne, motstand mot oppskraping, motstand mot flekker, mykhet, motstand mot slitasje, en klebefri overflate og en utmerket klarhet og som i vesentlig grad forbedrer vanlig vinylgulvbe^egg av plategods.

Illustrerende for fotoherdbare preparater ifølge oppfinnelsen :

Eksempel I.

Et - fotoherdbart beleggningspreparat fremstilt med følgende sammensetning i vektdeler.

Akrylert pluracol TP-3^0

(BASFWYANDOTTE Polyeter

gjennomsnittlig molekylvekt 300) 65

1, 6-hexandiol diakrylat 20 Isodecyl akrylat 10

Benzoin butyleter 2,5

Det akrylerte polyeter var reaksjonsprodukt av

(10 mol) til akrylat og (l mol) pluracol TP 3^0. Både 0,29 g fentotiasin og 0, lk g nitrobenzen ble tilsatt som termiske polymerriisjiringsinhibitorer. Reaktåntene ble oppvarmet til 103°C og ved denne temperatur ble vann/etylakrylat azeotropen fjernet. Temperaturen ble senket til 50°C og 14,5 g DuPont tyzor TPT organotitanat kompleks katalysator ble tilsatt. Reaksjonen fikk øke langsomt til ma-ksimalt 130°C. På dette punkt ble reaktåntene vakuumstrippet med overskudd av etyl akrylat. Resten ble blandet godt med ib g vann for å bryte ned katalysatoren og deretter filtrert for å fjerne anvendt katalysator.

Herding av 0,0625 mm av beleggningspreparatet ble tilveiebragt i en nitrogenatmosfære ved å eksponere ikke mer enn 2 sekunder med en bestråling med en 200 watt/tommer Hanovia middels trykks kvikksølvdamplampe.

Eksempel II.

Et lysherdbart beleggningspreparat ble fremstilt med følgende sammensetning i vektdeler:

Ur

Uretan oligomeren var reaksjonsproduktet ved ca. ko til 50°C av en mol pibly (epsilon-caprolacton) med en gjennomsnittlig molekylvekt på ca. 550 (som ble fremstilt ved å reagere epsilon - caprolacton mnder anvendelse av trimetyllolpro-pan som utgangsmateriale), 3 mol isoforon diisocyanat og 3 mol 2-hydroxyetyl akrylat. 0,05 mm ble herdet til en tørr film under eksponering med en 2,2 kilowatt kvikksølvlampe med middels trykk i en nitrogenatmosfære.

Eksempel III.

Et fotoherdbart belggningspreparat ble fremstilt med følgende sammensetning i vektdeler:

Den metakrylerte polyester ble fremstilt fra polyestere som besto av 2 mol 1 , 6-hexandiol, 2 mol adipinsyre og 1 mol isoftalinsyre som ble omsatt med 2 mol glycidyl metakrylat. Fenotiazin (0,05 s) og nitrobenzen (0,025 g) ble tilsatt til glycidyl metakrylat monomerene for å hindre for tidlig polymerisering. Glycidyl metakrylat ble tilsatt i lø-pet av 1 timer, mens vannutviklingen ble kontrollert til 100°C. Etter at tilsatsen var avsluttet ble reaktåntene holdt på 100 til 105°C inntil man fikk et syretall på 18.

Herding av (D,0025 mm ble tilveiebaæagt ved ékspo?=e-ring til 2 - 200 watt/tommer kvikksølvlampe med middels trykk i k sekunder under et nitrogenteppe.

Eksempel IV.

2-etylhexylakrylat 35 Benxyldisulfid 3>5

Den akrylerte epoxyharpiks var vanlig epoxypolymer som videre kan omsettes med akrylsyre for å gi akryltype avsluttet umettning til polymer.

0,005 mm ble herdet i nitrogenatmosfære og under eksponering av 2 - 200 watt/tommer kvikksølvlampe med middels trykk.

Eksempel V.

erdet belegg.

Uretanaddukten ble fremstilt ved å omsette ved 4o til 45°C l>n0 mol trimetylhexamety 1 en diisocyanat oppløst i 0,1 mol 2-fenoxyetyl akrylat med 2 mol 2-hydroxyetyl akrylat. Den akrylerte epoxydiserte soyaolje hadde gjennomsnittlig" 2,2 akrylylgrupper.

0,0025 mm filmer ble herdet i luft ved eksponering til 2,2 kilowatt kvikksølvlamper med middels trykk.

Eksempel VI.

Det akrylerte amin ble fremstilt av en blanding av 53,5 S dietylenglycol diakrylat og 8,6 g piperazin i 22 ml vannfri metanol ved 20°C i 1 time. Etter 1 time blir metano-len strippet noe som etterlot en fargeløs væske av akrylert amin. Herdningen fant sted ved en 3 sekunders eksponering under en 550 watts kvikksølvbuelampe med middels trykk i nitrogenatmosfære.

Det er underforstått at de eksempler som er presen-tert med hensyn til etylenisk umettede polymermaterialer for ultrafiolett herding som etter nødvendige krav for belegg ifølge oppfinnelsen bare er gitt som illustrasjoner. Andre polymere beleggpreparater som er i stand til å møte de nød-vendige krav kan også benyttes.

For eksempel beskriver US-patent nr. 3 699 08k en polyen med et molekyl som inneholder to umettede karboner til karbonbindinger plassert på endestillinger på en motkjede i molekylet og en polydiolkomponent med et molekyl som inneholder flere pendanter eller endeplasserte i SH funksjonelle grupper pr. gjennomsnittsmolekyl og som er i stand til å herdes i nærvær av en dannelse av kjemisk fri radikaler såsom

90 deler

I US-patent nr. 3 509 23^ beskrrives strålingsherd-bart belegg som omfatter vinylmonomerer og en harpiks fremstilt ved omsetning av en hydroxydert polymer som består hovedsakelig av karbon, hydrogen og oksygen med en NCO-gruppe fra isocyanatmonomerer for å gi en isocyanatavsluttende polymer ogrdere.jfctersåpomsette den gjenværende - NCO-gruppeaav de nevnte diisocyanatmonomerer med en hydroxyalkylakrylat eller hydroxyalkylmetakrylatmonomer og derved innføre i den nevnte harpiks alfa, beta olefinisk umettede grupper hvor hver er skilt fra hovedkarbon til karbonkjeden av den nevnte harpiks med to uretangrupper så som:

Det er også kjent i de foreliggende teknikker som beksrevet i US-patent nr. 3 923 523 at et fotoherdbart prepa-~ rat kan tilveiebringes fra en polyol med en fotopolymeriser-bar alfa, beta-umettede estergruppe og et polykarboksylsyre-anhydrid såsom et pyromellitinsyre anhydrid sammen med en fotopolymerisasjonsinitiator og eventuelt en fotopolymeri-serbar monomer såsom: (0,1 mol) av reaksjonsproduktet av neopentyl glycol diglycidyleter og akrylsyre (molforhold 1/2) ble oppløst i 70 g N-vinyl-pyrolidon og (0,1 mol) pyromellitinsyre dianhydrid ble tilsatttoppløsningen under omrøring. Deretter ble blandingen omsatt ved værelsetemperatur i fire timer. En polyesteroppløsning med en viskositet på 13200 poise ved 25°C ble tilveiebragt.

Det lysherdbare preparat ble fremstilt ved å tilsette 37,8 deler (beregnet på grunnlag av vfekten av totalpreparatet) av trimetylolpropan triakrylat, 2 deler benzoinmetyleter til 60 deler av det tilveiebragte polyesteroppløsning. Preparatet bl.e herdet til en 0,0025 mm film ved eksponering av en 500 watts kvikksølvlampe med høyt trykk i en avstand på 30 cm,i 0,3 sekunder.

Man skal legge merke til at den foreliggende oppfinnelse ikke dreier seg om en spesiell klasse ultrafiolette belegg. De som kjenner de foreliggende teknikker vil forstå at ikke alle fotoherdbare belegg passer for de krav som stilles i oppf innelsør.uF .'eks. er det belgggningspreparater som ned-brytes raskt og krever en lang oppholdstid, noe som ikke vil være i overensstemmelse med fremgangsmåten. Andre belegg vil være for sprø, ha dårlige flekkegenskaper eller dårlig evne til å holde på glans og dårlige slitasjeegenskaper og lignende.

Belegg som er herdbare ved ultrafiolett bestråling som har de nødvendige egenskaper som er nevnt i oppfinnelsen og som har stor evne til å beholde glans, har stort motstand mot skraping, mot flekker, eorrmyke, har motstand mot slitasje og en klebefri overflate og en utmerket klarhet vil falle innenfor de følgende områder: strekkfasthet kg/cm

Ultrafiolette belegg utenfor det området av fysiske egenskaper som er nevnt ovenfor vil ikke passe som belegg over gulvbeleggprodukter av mykt vinylplategods. Når man fremstiller et belegg over et underlag er det meget viktig å få et belegg som passer til underlaget. F.eks. beskriver patent nr. 3 924 023 anvendelsen av et fotopolyserbart belegg over stiv vinylasbest og asfaltfli ser. Siden vinylflisen er stiv og som sådann ikke gir etter når den utsettes for gangtrafikk, vil energien absorberes fra overflaten av flisen, noe som gjør det nødvendig å fremstille et meget hardt ultrafiolett belegg. For å oppnå dette må forlengelsen være meget liten (ca. 5 i°) noe som gjør at man får et sprøtt belegg. Dette vil være uakseptabelt for gulvbelegg av mykt plategods.

På den annen side er gulvbelegg av mykt vinylplategods et mykere bøyelig skumunderlag som fullstendig ér for-skjellig fra en stiv vinylflis. Som sådann absorberes energien av skummet når den utsettes for gangtrafikk og ikke i overflaten som ved vinylflisen. Når man tar hensyn til dette" er mykere og mer fleksible belegg anvendbare for gulvbelegg av mykt vinylplategods. Hvis et belegg som er herdbart med ultrafiolett lys og som er fremstilt for en stiv vinylflis ble belagt på mykt vinylplategods ville belegget siden det var hardt og sprøtt sprekt opp og skalle av fra det myke vinyl underlaget. Samtidig ville et belegg som er herdbart med ultrafiolett lys og som var fremstilt for mykt vinylplategods hvis det ble belagt på en stiv vinylflis ha dårlig slita-sjebestandighet og evne til å holde på glansen siden det er et mykere belegg.

Når man skal utføre den foreliggende oppfinnelse belegges et asbestfiltunderlag med en mykt skumbar vinylplastisol og det skumbare preparat oppvarmes til gelatinering hvoretter et flerfarget dekorativt mønster påføres overflaten av det gelatinerte belegg. Den påtrykkede vinylgel belegges så med et klart vinyloverbelegg og føres gjennom en høytempe-ratur ovn (177 - 232°C) for fullstendig å smelte det klare vinyloverbelegget samtidig som det mylce skumunderlaget ek-spanderes til den ønskelige tykkelse. Den ekspanderte vinylplate avkjøles når den kommer ut av høytemperaturovnen med en hastighet på 12 til.33m/min. til mellom 38 og 82°C hvoretter 100 fo faststoffsultrafiolett herdbart belegg somfatter føl-gende :

Isocyanat - avsluttet uretanoligomer med middels molekylvekt ble fremstilt i 2-etylhexylakrylatmonomer. En stykiometrisk mengde hydroxymetakrylat ble tilsatt for å få akrylat avslutning. Det belagte nett føres deretter gjennom en ovn med ultrafiolette lamper, passende gass tilføres hvis det ultrafiolette belegg er et belegg som krever et ikke-oksyderende miljø anvendes nitrogentilførsel. Hvis belegget som er herdbart med ultrafiolett bestråling kan herdes i luft anvendes en luftstrøm. Nettet avkjøles deretter og rul-les opp for, forsendelse.

Belegget som er herdbart i ultrafiolett lys som anvendes vil ha fysiske egenskaper som faller i området:

Viskositeten i det ultrafiolette belegg er meget viktig for å få de nødvendige egenskaper med hensyn til ut-jevning av belegget.

Man skal legge merke til at det ultrafiolette belegget tilføres til en preget overflate og som sådann må belegget ha en konsistens som gjør at det ikke fyller inn nedsenk-ningene på en slik måte at det blir tynt for å belegge de opp-høyede områdene. Det er også verd å legge merke til at et belegg som er herdbart i ultrafiolett lys og som krever en inert atmosfære for riktig herdning vil holde luft ved overflaten av belegget hvis viskositeten i belegget er meget lav noe som kan hindre riktig overflateherdning og resultere i en klebrig overflate.

Viskositetene for systemer som er herdbare med ultrafiolett lys er vanligvis ved området 3 000 til 15 000 eps ved værelsetemperatur. Belegg med meget høyere viskositet er blitt anvendt7 men belegg med meget lav viskositet unngås vanligvis.

Beleggene som er herdbare med ultrafiolett lys kan påføres ved htøelp av en valsebelegger, men andre påføringsme-toder såsom sprøytebelegging, teppebelegging, ekstruderings-belegging og lignende kan anvendes.

Nitrogen er den foretrukne gasstrøm for belegg som skal ha ultrafiolett herding og som krever en ikkeoksyderende atmosfære. Volumene i nitrogengass som opprettholdes over nettet vil vesentlig avhenge av fremføringshastigheten og åpningen mellom nettet og lampene. Hvis man ikke har en til strekkelig høy nitrogenstrøm for å utelukke oksygen kan det være en viss oksygeninhibering på overflaten noe som kan resultere i en klebrig overflate med dårlige fysiske egenskaper. Enten det ultrafiolette belegg herdes i luft eller riiti<y>ogen må man ha en tilstrekkelig gasstrøm (nitrogen eller iliuft) siden man ved driftstemperaturer i området 38 til 82°C vil ha en viss fordampning av reaktive monomerer i ovnen med ultrafiolette lamper og denne må fjernes. Ellers vil den sette seg fast på lampene og detektorene og nedbryte disse. Det resulterende belegg og nedbrytning av reaktive monomerer fører til tap av effektiviteten i de ultrafiolette lamper noe som kan føre til en ufullstendig herdning. Gasstrømmen er slik at den setter opp en laminær strømning som holder even-tuelle monomerer i gasser på det bevegelige nettet og fører de nevnte gasser ut av åpningen av ovnen med ultrafiolette lamper.

Ovnen med ultrafiolette lamper er en serie kvikk-sølvbuelamper med middels trykk som opererer i området 1800 - 4000 A og som gir 300 wattppr. løpende cm ultrafiolett bestråling over hele den belagte overflate av nettet. Antall ultrafiolette Tamper og lampeintensiteten styres av fremføringshastigheten, kjemien i belegget og tykkelsen av belegget.

Det har vist seg å være nødvendig når man anvender visse sure kjemiske inhibitorer i trykkfargene for kjemiske preging at et barrierebelegg 23 må anvendes over den trykte platen. Barrierebelegget fanger opp overskudd av sur inhibitor som ellers vil være tilstede på overflaten av den varme vinylplate før den belegges med belegg som er herdbart i ultrafiolett lys. Når sure inhibitorer er tilstede på grense-flaten mellom vinylunderlag og ultrafiolett belegg stabili-serer det de frie radikaler noe som fører til et uherdet belegg med meget dårlig tilknytning. Slike barrierebelegg som har vist seg å være spesielt effektive har vært polyvinylkloridharpikser med lav molekylvekt, vinylklorid-vinylacetat-kopolymerer og akrylharpikser; Det belagte myke platevinylprodukt vil ha meget god evne til å hilde på glans, ha god motstand mot skraping og slitasje, mot flekker og ha en klebefri tørr overflate med utmerket klarhet og tilknytningsevne. Evnen til å holde på glans hos en myk vinylplategods overflate er evnen hos overflaten til å holde sin speilreflek-sjon (glans) verdi i en tilfredsstillende levetid mens den er i bruk som. gulvbelegg. Laboratoriemetoder som har vist seg å være nyttige for å sammenlign:e gulvoverflater med hensyn til evnen til å holde på glans, anvender vaskeprøvere. Et gulvun-derlag utsettes for 125, 250 og 500 cykler på skrubbemaskinen med 10 ml vaskeoppløsning. Graden av tap av glans angis som det antall cykler som er nødvendig for å gi den første visu-elle tap av glans. Prosentdelen glanstap gjengis som forhol-det mellom opprinnelig og endelig glans i forhold til opprinnelig glans.

Prøving av evnen til å holde på glans i det belagte myke platevinylprodukt ga resultater i størrelsen 2 ganger mindre glanstap sammenlignet med kjente myke platevinylproduk-ter.

En vanligvis anerkjent fremgangsmåte i industrien for å vurdere motstanden mot skraping er kjent som "helprøven".

(Heel Test). En hel skrapes over overflaten av gulbelegget en rekke ganger (vanligvis 5 til 10 ganger) og overflaten under-søkes under mikroskop for skrapemerker og overflatebrudd. Hel-prøven viser skrapemerker i vanlige myke vinylplateoverflater men under ultrafiolette belagte overflater var uten skrapemerker når anvendelse av den samme prøve.

En annen akseptert prøve i industrien med hensyn på skraping er kallt "myntprøven" (Dime Test). En mynt skrapes over overflaten av gulvbelegget og overflaten undersøkes med hensyn på overflatebrudd og skraper. Den vanlige myke vinylplate viste skrapemerket mens overflaten belagt med belegg som var herdet under ultrafiolett lys var uten merker.

Slitasjemotstanden av mykt vinylplategods bestemmes vanligvis.med tap i tykkelse pr. 1000 cycler av en overflate-" skægipe. Det er vår oppfatning at overf lateskraperen er ikke en så nøyaktig test som å legge gulvbelegget i et område med stor trafikk og visuelt undersøke belegget under en rimelig tidsperiode. Det er imidlertid en prøve som vil gi relative forskjeller i gulvbelegg.

Prøven ble utført med en taberskraper, 500 cykler," CS-17 hjul med 1000 grams sugebelastning 60 viste en slita-sjemotstand i det belagte underlag som ga 2,25 ganger mindre slitasjetap pr. gitt slitasjeprøvesyklus sammenlignet med

vanlig mykt vinylplateunderlag.

Flekkbestandigheten i et gulvbelegg er et mål for motstand mot utbredelse av materialer som passeres i kontakt med gulvet som kan føre til permanent flekkdannelse. Normale hus-holdningsmaterialer som kan komme i kontakt med gulvbelegget og resultere i flekker er slike ting som jod, mertiolat, krom-kvikksølv, sennep, lebestift, skosmørning og blekk. Prøven med hensyn til flekkbestandighet utføres vanligvis ved å påføre en 0,6 til 1,2 cm flekk. Etter 6 timer vaskes flekkene bort. Flekkene vurderes visuelt. Det myke platevinylunderlag med ultrafiolett belegg ga en markert forbedring i enhver flekk-prøve fra de ovenfor nevnte flekker i forhold til kjente myke vinylplateunderlag.

Underlaget med ultrafiolett belegg har en klebefri<Svlf>fl<a>l<l>^ Normalt gulvbelegg av .vinylplategods inneholder mykgjørere som drives ut av overflaten noeesom fører til en oljeaktig overflate som vil tiltrekke og holde på smuss. Det ultrafiolette belegget inneholder ikke mykgjørere eller andre ting som kan bli uforenlige og presses ut av overflaten. Bestanddelene i det ultrafiolette belegg er fullstendig omsatte etter eksponering med ultrafiolett bestråling noe som etter-later en fullstendig tørr film.

Den optiske klarhet med hensyn på farge forbedres med påføring av ultrafiolett belegg noe som resulterer i en overflate som er uten feil og tomrom som svekker engenskapene.

Tilknytningen av det ultrafiolette belegg er utmerket siden det er en viss nedtrengning av det våte belegg i det klare vinylunderbelegg som kjemisk formettes ved eksponering med ultrafiolett bestråling.

Oppfinnelsen representerer derfor et fremskritt av vesentlig betydning ved fremstilling av gulvbelegg av vinylplategods ved å gi et belegg som er herdbart med ultrafiolett lys i forhold til vanlige myke vinylplategodsprodukter noe som forbedrer produktets evne til å bevare glans, og flekk og slitasjeegeneskapene og dette kan oppnås uten at man tilfører ekstra proseseringstrinn.

Selv om spesiell utførelse av oppfinnelsen er vist og beskrevet i detalj skal ikke dette begrense oppfinnelsen til disse detaljer slik utførelse. Tvert imot dekker oppfinnelsen alle modifikasjoner, alternativer, utførelser, anven-

Claims (39)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et mykt plategods- , produkt, karakterisert ved at man belegger et underlag med et mykt skumdannende vinylpreparat og oppvarmer det skumdannende preparat til gelatinering, påfører et dekorativt system til overflaten av det gelatinerte belegg, legger et klar vinyloverbelegg over det dekorative mønster og fører det hele gjennom en høytemperaturovn for å snjeihte det klare vinyl overbelegg og ekspandere skummet til en ønskelig tykkelse, avkjøler plateoverflaten til en temperatur som tillater binding med et belegg som er herdbart med kjemisk bestråling, påfører et belegg som er herdbart med kjemisk bestråling og som er fritt for oppløsningsmiddel og som omfatter minst en organisk forbindelse som har minst to fotopolymeriserbare etylenisk umettede grupper pr. molekyl og er i stand til herdning når det utsettes for kjemisk bestråling slik at det dannes et kontinuerlig belegg og ved at man eksponerer den belagte plate til kjemisk bestråling inntil et slikt belegg er herdet slik at flekkbestandigheten, bestandheten mot oppskraping og slitasje og evnen til å beholde glansen vesentlig økes ved at belegget som er herdbart med kjemisk bestråling tilsettes.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at belegget som er herdbart med kjemisk bestråling påføres mykt vinylplategods.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det skumdannende belegg omfatter polyvinylkloridharpikser, mykgjørere, esemidler, pigment og aktivatorer som er sammensatt slik at man får en eseevne på minst 200 fo.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det klare overbelegget over den påtrykkede overflate inneholder polyvinylkloridharpikser, mykgjørere, varmestabiliserende midler og lysstabiliserende midler.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at underlaget er asbestfilt.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det dekorative mønster påføres ved kjente fremgangsmåter såsom silketrykk, rotorgravyre, rotasjonstrykking og lignende.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at pregingen utføres ved rotogravyretilførsel av kjemiske inhibitorer i trykkfargene.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at pregingen utføres ved mekaniske innretnin-ger.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at pregingen utføres ved hjelp av rotasjonstrykking på skumdannende plastisoler.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 7>karakterisert ved at evenéikelt overskudd av sur inhibitor fanges ved å påføre et barrierebelegg før påføringen av belegget som er herdbart ved kjemisk bestråling for å unngå at inhibitoren hemmer bindingen av belegget som er herdbart ved kjemisk bestråling.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at belegget som er herdbart med kjemisk bestråling inneholder en reaktiv basepolymer.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at belegget som er herdbart ivied jkgemisk bestråling inneholder polargrupper såsom uretan, etere, estere, amider, epoxider og kombinasjoner av disse.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at belegget som er herdbart med kjemisk bestråling omfatter uretangrupper. lk.

Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at belegget som er herdbart ved kgemisk bestråling inneholder et lysømfintliggjørende middel for ultrafiolett lys.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at belegget som er herdbart ved kjemisk bestråling inneholder reaktive monofunksjonelle fornettbare monomerer og multifunksjonelle fornettbare monomerer.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de fotopolymeriserbare metylenisk umettede grupper er akrylgrupper med strukturen

17. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at belegget som er herdbart ved kjemisk bestråling inneholder polymerisasjonsprodukter av en polyen og polytiol.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at polymerisasjonsreaksjonen ved kjemisk bestrålning finner sted i et ikkeoksyderende miljø.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at inertgass føres over den belagte plate for å utelukke oksygen og å gjerne flyktige monomerer fra å komme i kontakt med kilden for kjemisk bestrålning.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at polymerisasjonsreaksjonen med kjemisk bestrålning finner sted i luft.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at en luftstrøm føres over dem belagte plate for å fjerne flyktige monomerer fra å komme i kontakt med kilden for kjemisk bestråling.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at belegget som bestråles kjemisk har en tykkelse på mellom 0,0125 mm og 0,125 mm.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at belegget for kjemisk bestråling påføres underlaget ved en temperatur på mellom 38 og 82°C for å få utmerkede bindingsegenskaper. 2h.

Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de fysiske egenskaper i belegget som er herdbart med kjemisk bestråling ligger i følgende områder:

25. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de foretrukne fysiske egenskaper hos belegget . som herdes ved kjemisk bestråling er:

26. Produkt, karakterisert ved at det fremstilles med fremgangsmåten i et hvilket som helst av kravene 1-25.

?7

27°.. Mykt plategods, karakterisert ved at det omfatter - et mykt underlag, - et mykt skumdannende vinylpreparat som er plassert ovenpå underlaget og bragt til å skumme, - et dekorativt mønster over overflaten av det myke skummede vinylpreparat, - et klart vinyl overbelegg over det dekorative møns-" ter, - og et belegg som er herdet ved kjemisk virkende stråling og som hovedsakelig er fritt for oppløsningsmidler og har minst en organisk forbindelse som har minst to fotopolymeriserbare etylenisk umettede grupper pr. molekyl og som er i stand til herdning når det eksponeres overfor kjemisk virkende bestråling og som er fullstendig herdet.

28. Mykt plategods ifølge krav 27, karakterisert ved at det skumdannende preparat omfatter polyvinylkloridharpikser, mykgjørere, brukt esemiddel, pigment og aktivatorer og som er eset til minst 200 fo.

29. Produkt ifølge krav 27, karakterisert ved at det klare overbelegg over den dekorerte overflate inneholder polyvinylkloridharpikser, mykgjørere, varmestabiliserende midler og lysstabiliseiende midler.

30. Produkt ifølge krav 27, karakterisert ved at underlaget er asbestfilt.

31. Produkt ifølge krav 27, kaa rakterisert ved at dem nevnte preging er påført gjennom trykkføring av kjemiske inhibitorer.

32. Produkt ifølge krav 27, karakterisert ved at pregingen foretas mekanisk.

33. Produkt ifølge krav 27, karakterisert ved at pregingen utføres ved rotasjonstrykking av skumdannende plastisoler. 2>h.

Produkt ifølge krav 31, karakterisert ved at overskudd av sur inhibitor oppfanges ved å påføre et barrierebelegg før det belegg som er herdbart ved at det utsettes for kjemisk virkende bestråling for å hindre at inhibitoren hemmer bindingen av belegget som er herdbart ved kjemisk bestråling.

35. Produkt ifølge krav 27, karakterisert ved at belegget som bestråles kjemisk omfatter uretangrupper.

36. Produkt ifølge krav 27, karakterisert ved at belegget som herdes ved kjemisk bestråling inneholder reaktive monofunksjonelle fornettbare monomerer og multifunksjonelle fornettbare monomerer.

37. Produkt ifølge krav 27, karakterisert ved at belegget som herdes ved bestråling omfatter poly-merisas jonsproduktet av en polyen og en polytiol.

38. ' Produkt ifølge krav 27, karakterisert ved at de fysiske egenskaper i belegget som er herdbart ved kjemisk bestråling faller innenfor området hvor

39. Produkt ifølge krav 27, karakte rii sert ved at de foretrukne fysiske egenskaper av belegget som herdes ved kjemisk bestråling er