NO793205L

NO793205L - Trykkeinnretning.

Info

Publication number: NO793205L
Application number: NO793205A
Authority: NO
Inventors: Hamisch
Original assignee: Monarch Marking Systems Inc
Priority date: 1971-06-23
Filing date: 1979-10-05
Publication date: 1973-01-25
Also published as: DE2247732A1; GB1402728A; GB1402722A; FR2155210A5; DE2265760C2; NO740435L; DE2265759C2; NO157200C; GB1402727A; SE7511960L; DE2265449C3; DE2265387C2; DE2265545C2; ES432928A1; GB1402726A; GB1402724A; DE2247732C3; GB1402730A; DE2247732B2; DE2230876A1

Description

Clppfinnelsen angår et apparat for trykking og utlevering av trykkfølsomme merkelapper. En spesiell utførelse a<y>et sådant apparat omfatter to rammedeler, en underramme som er anordnet i rammen, og et trykkehode som er innrettet for å beveges av underrammen'. Et sammensatt bånd av trykk folsomme merkelapper fastholdes av underrammen og sammensatt bånd mates ut. av rullene og ledes til en trykkesone og derfra til en delamineringssone hvor én merkelapp ad gangen delamineres fra bæremate.rialbåndet. Bærematerialet som merkelappene er blitt delaminert fra, påvirkes av et fortannet matehjul som samarbeider med et stansehjul for å danne matehull i bærematerialet. Dannelsen av matehull lettes v'<g>d at bærematerialet svekkes i nærheten av, men på nedstromssiden av kutt som tilveiebringer mate-kanter. Når tennene på drivhjulet samarbeider med stansehjulet, bryter tennene gjennom, svekningen i bærematerialet og bringer merkelappene i flukt med trykkesonen og delamineringssonen hver gang en manuell operator påvirkes. For å opprettholde strekk i bærematerialet hele veien fra tilforselsrullen til det fortannede matehjul, omfatter konstruksjonen som rullen er montert på, ikke bare en anordning for tilveiebringelse av to nav som strekker seg inn i merkelappkjernen, men også bremseflater som bæres av underrammen og som er i inngrep bare med endene av merkelappkjernen og utover en bremsekraft for å hindre uonsket rotasjon av rullen. Trykking utfores ved hjelp-av et trykkehode som kan beveges inn i og ut av trykkésammarbeidet i forhold til en trykkesylinder eller valse. Trykkehodet er forsynt med to kulebaner eller rullebaner. Hver underrammedel har en ytre kulebane. Et. kulelager opptas av den ene trykkehodekulebane og en respektiv underrammekulebane, og et annet kulelager opptas av den andre trykkehodekulebane og den respektive underrammekulebane.

Det er også tilveiebragt forskjellige sett av smekkpasningsforbindelser for å holde rammedelene- sammen. Et sett av disse smekkpasningsforbinde1 ser sorger for smekkpasningsforbindeise mellom rammedelene. Et annet sett sorger for en smekkpasningsforbindelse mellom hver rammedel og underrammen, og også mellom underrammedelene. Det er også sorget for anordninger for å hindre at underrammedelen tilfeldig frigjores rnens en av rammedelene frigjores fra den andre rammedel. Ved hjelp av dette arrangement kan apparatet demonteres systematisk uten tilfeldig demontering av de komponenter som brukeren Bnsker skal være uberort.

Oppfinnelsen angår også forbedrede anordninger for selektiv innstilling og sperring av trykkedeler som benytter en skiftbar og roterbar velger for selektiv endring av innstillingene av noen av trykkedelene. Velgeren har et drivelement eller en drivdel og en ettergivende sperredel. Drivdelen og sperredelen er anordnet på velgeren slik at når drivdelen er i inngrep med den utvalgte drevne del, er sperredelen i sperrestilling i kontakt med minst én dreven del. I en utforelse kan de drevne elementer eller deler bestå av hjul rundt hvilke det er lagt respektive fleksible trykkebånd. I denne utforelse kan velgeren være i drivende inngrep med et av de drevne hjul og kan omstilles til drivende inngrep med hvilket som helst av de gjenværende hjul, slik at.trykkebåndene innstilles for å skrive de onskede data på en registrering, såsom en billett, -en hempe eller en merkelapp. Sperreelementene griper enten inn i en fordypning mellom tilstotende hjul, eller i et spor eller en fordypning i et av hjulene. I en annen utforelse består trykkedelene av trykkehjul, hvor hvert hjulnav omfatter en dreven del. V<e>elgeren sperres på samme måte.

Oppfinnelsen angår også tilveiebringelsen av en enkel, billig trykkesylinder eller valse som ender i en avrivningskant, for anvendelse sammen med apparatet ifolge oppfinnelsen for trykking og anbringelse av merkelapper. Trykkevalsen er dannet av en omvendt boyd metallplate som danner to ved siden av hverandre liggende platedeler som er forenet ved en omvendt boyd del med liten radius og som avgrenser en avrivningskant. Trykking utfores når trykkehodet fores

i trykkeforbindelse med en merkelappstilling på valsen, og den trykte merkelapp delamineres fra bærematerialbåndet ved avrivningskanten.

I en spesiell utforelse har platedelene i hovedsaken samme utstrekning og er festet til hverandre ved sveiseforbindelser.

Oppfinnelsen omfatter også en fargevalse eller en farge-mekanisme som kan samarbeide med trykkeanordninger i form av et trykkehode. Fargevalsen omfatter et i ett stykke utfort fargevalselegeme og en blekk- eller sverterull som er roterbart montert ved hjelp av fargevalselegemet. Blekkrullen eller blékkvalsen består av et nav som er smekkforbundet med fargevalselegemet og en blekkmottagelig valse på navet. Navet består av to navdeler. På hver navdel er anordnet en veivstangende og en flens innenfor veivstangenden. En poras, blekkmottagelig, rorformet valse er montert mellom navdelenes flenser. Blekkvalsens veivstangender er smekkforbundet med fargevalselegemet. Fargevalselegemet er anordnet for relativ bevegelse i forhold til trykkeanordningene. Fargevalselegemet omfatter en i ett stykke dannet, elastisk fjærende finger eller pal som presser blekkvalsen inn i samarbeidsstilling med trykkeanordningene. Oppfinnelsen omfatter også

en anbringer eller applikator ved hjelp av hvilken merkelapper eller lignende kan anbringes på varer. Applikatoren inneholder minst ett og fortrinnsvis et antall hjul. Merkelappene fremmates til merkelapp-påforende stilling i forhold til applikatoren. Hjulene er anordnet for uavhengig rotasjon og uavhengige, fjærende ettergivende beve-gelser. Mer spesielt er hvert hjul forsynt med en ringformet kant eller flens som bærer en 0-ring med hoy f riks.j onskoef f isient. Et antall elastisk ettergivende armer som er dannet i et stykke med flensen, står i inngrep med en monteringsaksel. Når en merkelapp anbringes, blir armene fjærende nedboyd for å tillate de individuelle hjul å gi etter uavhengig av hverandre. Denne e'genskap er særlig nyttig ved anbringelse av merkelapper på varer med uregelmessige, overflater.

Ved en spesiell utforelse av merkelappbåndene er hakkene utfort i grupper som»er anordnet i båndets lengderetning, idet hver gruppe er stort sett l-formet, med et langsgående eller vertikalt kutt eller snitt og et tverrgående eller horisontalt kutt som er adskilt fra hver ende av det langsågende kutt. En skjor del gjenstår mellom hver ende av det langsgående snitt og de respektive tverrgående snitt. Hver sådan gruppe av snitt-er dannet i bærematerialet og fortrinnsvis også i merkelappmaterialet. I denne utforelsen foretrekkes det å danne et tverrgående snitt tvers over merkelappmaterialet gjennom et punkt midt mellom lengdene av det langsgående snitt i hver snittgruppe. Dette resulterer i et snitt gjennom hver ytre endekant av hver merkelapp, og et snitt eller kutt gjennom kanten er særlig fordelaktig for å hindre skifting eller fjerning av merkelappen når den er anbragt på en vare. Hver resulterende merkelapp har et stort sett T-formet kutt ved hver ytterende. Som en variasjon av denne utforelse kan ytterligere tverrgående snitt være dannet i de ytre sidekanter av merkelappmaterialet, men ikke i bærematerialet, for ytterligere å hindre mulighet for fjerning av merkelappene etter at de er anbragt på varer.

Ved en annen utforelse av oppfinnelsen er både bærematerialet og merkelappmaterialet forsynt med langsgående, adskilte snitt som er stort sett l-formet. I denne utforelse skjærer det langsgående eller vertikale stavkutt i hver gruppe de tilhorende, tverrgående eller horisontale stavkutt, slik at det tilveiebringes et matehull i bærematerialet og dannes to tverrgående fliker og et i hovedsaken T-formet kutt i hver ytterende av hver merkelapp. I denne utforelse er merkelappmaterialet fortrinnsvis kuttet på tvers gjennom midtpunktet av hvert langsgående snitt i hver snittgruppe.

I en annen utforelse av oppfinnelsen er både bærematerialet og merkelappmaterialet forsynt med langsgående, adskilte kutt som hver er stort sett U-formet. I denne utforelse ligger de vertikale kutt i hver gruppe på linje med, men er adskilt fra det horisontale kutt.

I to andre utforelser er det anordnet adskilte' grupper av snitt eller kutt i både bærematerialet og merkelappmaterialet. Disse snittgrupper er anordnet i en flersidet, geometrisk konfigurasjon. Mer spesielt danner hver snittgruppe i den ene av disse utforelser en stort sett trekantet konfigurasjon, og i den andre utforelse er hver snittgruppe forsynt med to krumlinjede snitt som er adskilt av en skjor del.

I en annen utforelse er bærematerialbåndet forsynt med korte tverrgående snitt i«hver ytre sidekant. Når båndet er i inngrep med en fortannet drivanordning, blir den del av båndet som ligger mellom snittene ved hver ytre sidekant av bærematerialbåndet, nedboyd av en tann i den fortannede drivanordning, og tannen er i inngrep med en drivflate eller kant ved et respektivt kutt, slik at det blir mulig å mate frem det sammensatte bånd til de merkelapptrykkende og merkelapp-anbringende soner.

Som en variasjon av denne utforelse er en gruppe på tre eller flere snitt dannet i hver ytre sidekant av bærematerialet og fortrinnsvis også i merkelappmaterialet. Denne konstruksjon er særlig fordelaktig når båndet fremmates ved inngrep med et kjedehjul eller

et drivhjul med liten diameter. I dette tilfelle vil hver tann i det fortannede drivhjul boye ned flikene ved de ytre sidekanter og påvirke en drivflate i bærematerialet som er dannet ved den ene kant av et kutt. Når båndet passerer delvis rundt kjedehjulet med liten diameter, blir flikene boyd utover i spisse vinkler i forhold til hverandre.

I enda en annen utforelse av oppfinnelsen er et enkelt kort, tverrgående snitt dannet -i hver ytre sidekant av bærematerialet med visse mellomrom i båndets lengderetning. Det foretrekkes å ad skille de tverrgående snitt som strekker seg over merkelappmaterialet for å danne merkelappene, i en lengderetning fra de korte tverrgående snitt i hver ytre sidekant av bærematerialbåndet. I denne utforelse vil den tann i det fortannede drivhjul som er i inngrep med bærematerialbåndet, boye ned den del av bærematerialet som ligger nær de korte snitt i båndet, og tennene vil gripe inn i drivflater som er dannet av de korte tverrgående snitt, slik at det sammensatte bånd kan fremmates.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling og anvendelse av de foran omtalte utforelser av det sammensatte bånd, og et apparat for fremmatning av det sammensatte bånd og fort-løpende trykking, utlevering og anbringelse av de trykte merkelapper på varer. Fremgangsmåten for utlevering av merkelapper omfatter tilveiebringelse av et antall merkelapper som er losbart festet ved hjelp av et trykkfolsomt klebemiddel til et bånd av bæremateriale, idet båndet har adskilte grupper av snitt eller kutt som er anordnet innenfor båndets kanter, idet hver snittgruppe omfatter minst to snitt som er adskilt i lengderetningen av en skjor del. I det foretrukne arrangement tilveiebringer et av snittene i hver gruppe en matekant, og et annet snitt og den skjore del representerer den foretrukne fremgangsmåte for svekning av. båndet nær og spesielt på nedstromssiden av den

o

respektive matekant. Båndet påvirkes slik at det utsettes for en skarp retningsendring ved en avrivningskant hvor merkelappene suksessivt delamineres i forhold til båndet. Derfra ledes den delaminerte del av båndet til en samarbeidsstilling med en fortannet drivanordning. Den fortannede drivanordning adskiller den skjore del ved hjelp av en frem-matningstann, og tannen trekker i den delaminerte del av båndet slik at det sammensatte bånd fremmates for å bevirke delaminering av en merkelapp.

I en annen utforelse omfatter fremgangsmåten ved utlevering av merkelapper også tilveiebringelse av et antall merkelapper som er losbart festet ved hjelp av et trykkfolsomt klebemiddel til et bånd av bæremateriale, hvor båndet har rette kanter med adskilte snitt i begge ytre sidekanter av båndet. Bærematerialbåndet utsettes for en skarp retningsendring ved en delamineringssone hvor merkelappene fortlopende delamineres av båndet. Den delaminerte del av båndet fores til en samarbeidsstilling med en fortannet drivanordning, hvilket resulterer i nedboyning av de deler av de ytre sidekanter av båndet

som ligger nær minst ett av snittene. Tennene i den fortannede drivanordning griper inn i drivflater som er dannet av snittene, og den

delaminerte del av båndet trekkes med av den fremmatende, fortannede drivanordning, for å bevirke delaminering av en merkelapp i delamineringssonen.

Et apparat for utforelse av den angitt framgangsmåte har egenskaper som gjor det effektivt både som et merkelapputlever-ende apparat, og som et merkelapptrykkende og merkelappanbringende apparat. I overensstemmelse med en spesiell utforelse av det merkelapptrykkende og merkelappanbringende apparat er det anordnet en manuelt, utlosbar operator som fortløpende påvirker trykkehodet for trykking på båndet, og deretter påvirker matemekanismen for fremmatning av båndet. Båndet er et sammensatt bånd av trykkfolsomme merkelapper. Det sammensatte bånd fremmmates til en trykkesone og deretter til en delarnineringssone. Når operatoren utloses, trykkes merkelappen og den trykte merkelapp blir ved en avrivningskant nesten fullstendig delaminert fra båndet med tilhørende bæremateriale. I denne stilling blir den trykte merkelapp anbragt under en applikator og er klar for å anbringes på en vare. Delamineringen utfores ved at bærematerialet trekkes rundt avrivningskan ten ved anvendelse av en fortannet drivanordning. Bærematerialbåndet er forsynt med grupper av hakk eller snitt som er anordnet med regelmessige mellomrom som avgrenser en matekant og tilveiebringer svekning av båndet på matekantens nedstroms-side. Den fortannede drivanordning har fortrinnsvis et antall tenner som er i inngrep med båndet og som kan danne matehull i bærematerialet. Hver gang operatoren utloses, blir båndet med bærematerialet frem-flyttet en forutbestemt avstand. Drivforbindelsen mellom operatoren og trykkehodet omfatter fortrinnsvis drivdeler som bæres av operatoren, og to tannhjul som er i inngrep med operatorens drivdeler og videre

er i inngrep med drivdeler som bæres av trykkehodet. Et av tannhjulene er koplet til matehjulet over en pal- og palhjulmekanisme og over en sperremekanisme. Pal- og palhjulmekanismen omfatter en pal som bæres av de.t ene tannhjul og kan bringes i inngrep med et palhjul som er dannet i ett stykke med sperremekanismens drivhjul. I det tilfelle at båndet ikke bringer de trykte merkelapper i noyaktig riktig stilling i trykkesonen, eller i forhold til avrivn ingskan ten i delamineringssonen y^k~ah^ stillingen av tennene på drivhjulet varieres i forhold til t^\M<esonen og til delamineringssonen. Denne innstilling oppnås ved hjelp av sperremekanismen som kan reguleres manuelt ved dreining av et reguleringshåndtak i forhold til et annet håndtak.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det folgende ved hjelp av et antall utforelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. er et perspektivisk bilde som viser en utrustning ved hjelp av l^rvjLLken en utforelse av et sammensatt bånd av merkelapper fremmates, og ved hjelp av hvilken merkelapper fortlopende trykkes og anbringes på varer, fig. 2 er et bilde sett ovenfra av. det sammensatte bånd med merkelapper ifolge fig. 1, fig. 3 er et perspektivisk bilde av en av merkelappene ifolge fig. 1 og 2 idet denne er anbragt på en vare, fig. 4 er et delsnitt etter linjen 4-4 på fig. 2, fig. 5 er et delsnitt etter linjen 5-5 på fig. 2, fig. 6 er et bilde sett ovenfra og som viser det sammensatte bånd idet dette fremmates av et fortannet drivhjul med båndet av bæremateriale, fig. 7 er et delsnitt etter linjen 7-7 på fig. 6, og fig. 8 er et delsnitt etter linjen 8-8 på fig. 6; fig. 9 er et perspektivisk bilde av en annen utforelse av det sammensatte bånd med merkelapper, fig. 10 er et bilde sett ovenfra

av en ytterligere utforelse av det sammensatte bånd med merkelapper, fig. 11 er et bilde sett ovenfra av enda en utforelse av det sammensatte bånd med merkelapper, fig. 12 er et delsnitt etter linjen 12-12 på fig. 11, fig. 13 er et sideriss etter linjen 13-13 på fig. 12 og som viser den ene sidekant av det sammensatte bånd, fig. 14 er et perspektivisk bilde som viser en utrustning ved hjelp av hvilken det sammensatte bånd ifolge fig. 11, 12 og 13 fremmates, og ved hjelp av

hvilken merkelapper fortlopende trykkes og anbringes på varer,, fig. 15 er et bilde sett ovenfra a°v en annen utforelse av det sammensatte bånd med merkelapper, fig. 16 er et sideriss av det sammensatte bånd etter linjen. 16-16 på fig. 15 og som viser den ene sidekant av det sammensatte bånd, og fig. 17 er et perspektivisk bilde som viser en utrustning ved hjelp av hvilken det sammensatte bånd ifolge fig.. 15 og 16 fremmates idet det benyttes et forholdsvis lite fortannet drivhjul,

og som viser hvordan merkelapper trykkes og anbringes på varer;

fig. 18 er et perspektivisk bilde som viser en utrustning ved hjelp

av hvilken merkelapper kan trykkes og anbringes på varer idet det benyttes et sammensatt bånd i overensstemmelse med en annen utforelse av oppfinnelsen, fig. 19 er et perspektivisk bilde som viser den måte på hvilkendet sammensatte bånd ifolge utforelsene på fig. 1-9 kan frem-stilles, fig. 20 er et ufullstendig, sideriss som viser den måte på hvilken kuttene eller snittene dannes i merkelappmaterialet og bærematerialet ved hjelp av kuttere som er vist på fig. 19, fig. 21 er et perspektivisk bilde som viser den måte på hvilken det sammensatte bånd ifolge utforelsene på fig. 11-18 kan utfores, fig. 22 er et ufullstendig sideriss som viser den måte på hvilken snittene fremstil-les i merkelappmaterialet og bærematerialet ved hjelp av kuttere som er vist på fig. 21, fig. 23 er et delvis gjennomskåret bilde sett

ovenfra av en annen utforelse av det sammensatte bånd med trykkfolsomme merkelapper, fig..24 er et perspektivisk bilde som viser en del av et fortannet drivhjul og bæremateriale i det sammensatte bånd ifolge fig. 23, og fig. 25 er et delvis gjennomskåret bilde sett ovenfra av en annen utforelse av det sammensatte bånd med trykkfolsomme merkelapper; fig. 26 er et delvis gjennomskåret bilde sett ovenfra av en annen utforelse av det sammensatte bånd med trykkfolsomme merkelapper, fig. 27 er et perspektivisk bilde som viser en del av et fortannet drivhjul og bæremateriale i det sammensatte bånd ifolge fig.

26, fig. 28 er et delvis gjennomgskåret bilde sett ovenfra av en annen utforelse av det sammensatte bånd med trykkfolsomme merkelapper, fig. 29 er et perspektivisk bilde som viser en del av et fortannet drivhjul og bæremateriale i det sammensatte bånd ifolge fig. 28, fig.

30 er et delvis gjennomskåret bilde sett ovenfra av en annen utforelse av det sammensatte bånd med trykkfolsomme merkelapper, fig. 31 er et perspektivisk bilde som viser en del av et fortannet drivhjul og bæremateriale i det sammensatte bånd ifolge fig. 30, fig. 32 er et delvis gjennomskåret bilde sett ovenfra av eo. annen utforelse av det sammensatte bånd med trykkfolsomme merkelapper, hvor utforelsen er av samme type som utforelsene ifolge fig. 1-9, men har en ekstra gruppe av snitt som er dannet midt mellom merkelappenes endekanter, fig. 33 er et delvis gjennomskåret bilde sett ovenfra av en annen utforelse av det sammensatte bånd med trykkfolsomme merkelapper, fig. 34 er et delvis gjennomskåret bilde sett ovenfra av en annen utforelse av det sammensatte bånd av trykkfolsomme merkelapper hvor snittene strekker seg bare delvis gjennom merkelappmaterialet, fig. 35 er et delsnitt etter linjen 35-35 på fig. 34, og fig. 36 er et snittbilde liknende det på fig. 35, men som viser perforeringskutt som ved adskilte steder går tvers gjennom merkelappmaterialet; fig. 37 er et utspilt perspektivisk bilde av et merkelapptrykkende og merkela<p>panbrin<g>ende apparat for utforelse av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen, fig. 38 er et delvis gjennomskåret sideriss av apparatet ifolge fig. 37, fig. 39 er et snittbilde etter linjen 39-39 på fig. 38, fig. 40 er et snittbilde etter linjen 40-40 på fig. 38, fig. 41 er et snittbilde etter linjen 41-41 på fig. 38, fig. 42 er et sideriss av den ene av apparatets underrammedeler, fig. 43 er et bilde sett ovenfra etter linjen 43-43

på fig. 42, fig. 44 er et sideriss av én annen underrammedel, fig.

45 er et bilde sett ovenfra som viser den måte på hvilken merkelappkjernen for merkelapprullen fastholdes, og den måte på hvilken bremsekraft tilfores til underrammedelene, fig. 46 er et snittbilde etter linjen 46-46 på fig. 45, og fig. 47 er et snittbilde etter linjen 47-47 på fig. 38; fig. 48 er et utspilt perspektivisk bilde av fargevalsemekanismen, fig. 49 er et forstorret bilde som viser en ufullstendig del av apparatet med helt opptrukne linjer, og som særlig viser en ufullstendig del av trykkehodet og fargevalsemekanismen i stillinger som både er helt opptrukket og vist med strek-tegnede linjer, fig. 50 er et snittbilde etter linjen 50-50 på fig. 39, fig. 51

er et utfoldet bilde som viser arrangementet av tenner i sperremekanismen, fig. 52 er et snittbilde etter linjen 52-52 på fig. 50, fig.

53 er et snittbilde etter linjen 53-53 på fig. 50, og fig. 54 er et snittbilde som viser et av de tre sett av smekkpasningsforbindelser som benyttes for sammenkopling av rammen og underrammen; fig. 55 er et forstorret bilde av anbringelses- eller applikatorvalsen vist montert i apparatets ramme, fig. 56 er et snittbilde etter linjen 56-56

på fig. 55, fig. 57 er et snittbilde etter linjen 57-57 på fig..56,

men hvor akselen og friksjonsdelen er sloyfet, fig. 58 er et delvis gjennomskåret bilde av den monteringsaksel som utgjor en del av applikatorvalsen, fig. 59 er et utspilt perspektivisk bilde av trykkehodet, fig. 60 er et snittbilde av trykkehodet etter linjen 60-60 på fig. 38, fig. 61 er et delvis gjennomgskåret bilde som viser velgeren i forhold til de tilhorende drevne hjul, fig. 62 er et forstorret snittbilde som viser den måte p°å hvilken sperringen av velgeren utfores, men som viser de drevne deler med forskjellige bredder, og fig. 63

er et bilde som likner på en ufullstendig del på fig. 61, men som viser den måte på hvilken sperringen kan utfores direkte på et hjul;

fig. 64 er et forstorret, delvis gjennomskåret sideriss som viser et alternativt arrangement for konstruksjon av velgeren, fig. 65 er et perspektivisk bilde som viser den drevne del som er vist på fig. 64, fig. 66 er et delvis utspilt, perspektivisk bilde av et modifisert trykkehode i overensstemmelse med oppfinnelsen, og som er tilpasset til å trykke og anbringe merkelapper av de typer som er vist på fig.

32 eller 33, fig. 67 er et utspilt perspektivisk bilde av velgeren

i forbindelse med typehjulene og monteringskonstruksjonen for typehjulene, fig. 68 er et enderiss av typehjulene og velgeren montert i monteringsdelen, og fig. 69 er et snittbilde etter linjen 69-69 på fig. 68.

I utforelsene på fig. 1-8, og særlig på fig. 2, '3 og

4, er vist et sammensatt.bånd 30 av merkelappmateriale 31 som er losbart fastklebet til og bæres av.et bærende eller understøttende materiale 32. Merkelappmaterialet 31 er skåret på tvers av tverrgående

kutt eller snitt 33 som strekker seg tvers over båndet 31 av merkelappmateriale til sidekantene 34 og 35 av det sammensatte bånd 30, som best vist på fig. 2 og 4. Kuttene eller snittene 33 som kalles "butt-snitt", adskiller båndet 31 av merkelappmateriale i en rekke tilstøt-ende merkelapper 36. Sidekantene av både merkelappmaterialet og bærematerialet er rette,og merkelappmaterialet og bærematerialet har samme utstrekning.

Undersiden av båndet 31 av merkelappmateriale har et belegg av trykkfolsomt klebemiddel 37 som kleber kraftig til båndet 31 av merkelappmateriale. Klebemiddelet er vist å strekke seg tvers over hele undersiden av merkelappmaterialet like til sidekantene 34

og 35 av båndet 30. Båndet 32 av bæremateriale bærer en tynn film eller et belegg (ikke vist) som tillater at merkelappene kan rives av eller skalles av fra båndet 32 av bæremateriale.

Gruppene 38 av kutt eller snitt er anordnet med samme mellomrom langs lengden av det sammensatte bånd 30. Hver snittgruppe 38 er vist å strekke seg gjennom både bærematerialet og merkelappmaterialet. Som vist er hver gruppe 38 av snitt stort sett l-formet og består av et rett, langsgående eller vertikalt stavkutt 39S i bærematerialet, og et med dette innrettet, rett, langsgående eller vertikalt stavkutt 39L i merkelappmaterialet. Adskilt fra de ene ender av. de vertikale kutt eller snitt 39S og 39L er rett, tverrgående eller horisontale snitt 405 i bærematerialet og 40L i merkelappmaterialet. Adskilt fra de andre enderav de vertikale snitt 39S og 39L er innrettede, rette, tverrgående eller horisontale snitt 415 i bærematerialet og rette, tverrgående eller horisontale snitt 41L i merkelappmaterialet. Den del av båndet 32 som ligger mellom den ene ende av snittet 39S og snittet 405, utgjor en skjor del 435, og den del av båndet 32 som ligger mellom den andre ende av snittet 395 og snittet 415, utgjor en skjor del 42S. På liknende måte utgjor den del av merkelappmaterialet som ligger mellom den ene ende av snittet 39L dg snittet 40L, en skjor del 43L, og den del som ligger mellom den andre ende av snittet 39L og snittet 41L, utgjor en skjor del 42L. Som en variasjon av den viste snittgruppe 38, kan snittene 40L og 405 være sloyfet, i hvilket tilfelle snittet 39S vil bli forlenget ved rivning når tannen 48 griper inn i båndet 32 ved snittet 395. Dette ville resultere i snittgrupper som hver har stort sett T-formet konfigurasjon som vist på fig. 25.

På fig. 1 er det sammensatte bånd 30 vist å være i form av en rull som etter onske kan påvikles på en kjerne 44. Kjernen 44 kan oppta en aksel 45 om hvilken rullen fritt kan rotere i retning av en pil 46. Rullen er oppviklet på en slik måte at merkelappmaterialet ligger på utsiden i overliggende forbindelse med båndet 32 av bærematerialet.

Et fortannet drivhjul som er generelt vist ved 47, er vist å være i form av et drevet kjedehjul med tenner 48 som er anordnet i et plan på steder med konstant vinkelmellomrom langs drivhjulets 47 omkrets. Drivhjulet 47 benyttes for fremmatning av det sammensatte bånd til en trykkesone hvor en trykker 48' og et trykkebord eller trykk-valse 49 er anordnet. En forholdsvis skarp avrivningskant 50 er skje-matisk vist anordnet ved trykkebordets endekant. Bærematerialbåndet 32 trekkes rundt avrivningskanten 50 ved hjelp av det fortannede drivhjul 47. Kanten 50 forårsaker at bærematerialet 32 utsettes for en plutselig retningsendring, hvorved det oppnås delaminering eller av-skalling av bærematerialet 32 fra én merkelapp 36 ad gangen når båndet med bæremateriale samtidig fremmates av det fortannede drivhjul 47.

En anbringer eller applikator 51 er anbragt utenfor avrivnings- eller avskallingskanten 50 på samme side av~merkelappen som trykkeren 48'. Anbringeren eller applikatoren 51 er vist i form av en konvensjonell anbringervalse, men dersom det onskes, kan imidlertid andre typer av anbringere anvendes, såsom et trykkstempel, en presserfot eller labb eller lignende. Det sammensatte bånd 30 nærmer seg trykke- og an-bring elsessonene generelt i retning av en pil 52, og etter å ha passert rundt avskallingskanten 50, mates bærematerialbåndet 32 fremover i retning av en pil 53 og passerer delvis rundt en lede-rull eller aksel 54. Fra lederullen 54 passerer båndet 32 delvis rundt det fortannede drivhjul 47. Fra drivhjulet passerer båndet 32 delvis rundt en lederull eller aksel 55, og derfra ledes båndet 32 ved hjelp av foringer i retning av en pil 56. Det fortannede drivhjul 47 drives trinnvis ved hjelp av en pal- og palhjulmekanisme, slik at det sammensatte bånd 30 ved påvirkning av denne mekanisme fremflyttes en passende avstand, slik at merkelappene kan trykkes i ett eller flere trinn, og slik at en merkelapp bringes til anbringelsessonen hvor applikatoren

.51 utforer anbringelse av den utleverte merkelapp på en vare M.

Båndet 32 passerer mellom den ytre overflate av det fortannede drivhjul 47 og en lede- eller holdeplate 57 som vist på fig. 1, 6, 7 og 8. Når drivhjulet 47 roterer, vil suksessive tenner gripe inn i suksessive snittgrupper i båndet 32. Når en tann griper inn i båndet 32 ved et langsgående snitt 395, blir de skjore deler 425 og 435 adskilt ved rivning, slik at det dannes et matehull 5B. Det således dannede mate-

hull 58 opptar tannen 48 og boyer ut fliker 59 og 59'.

5om best vist på fig. 7, har foringen 57 er konkav del 60 med et spor 61 i samme plan som tennene 48. Som vist, vil de i tverretningen forløpende fliker 59 og 59' fores inn i sporet 61 når tannen 48 befinner seg i matehullet 58. Som best vist på fig. 6 og 7, ender hver tann 48 i en spiss ende 62 som tjener til å lette adskil-lelsen av de skjore deler 42S og 435. Foringen 57 har flenser 63 og 64 som er i ledende inngrep med båndets 32 kanter 65 og 66. Avstanden mellom tennene 48 langs drivhjulets 47 periferi er den samme som avstanden mellom snittgruppene 38 langs det sammensatte bånd 30. Tennene 48 er identiske og bare én er vist i detalj i siderisset på fig.

8. På fig. 8 er tannen 48 vist å ha evolente overflater 67 og 68 som muliggjor at tannen lett kan danne et matehull 58 i båndet 32 som har passert delvis rundt lederullene 54, og lett kan bevege seg ut av matehullet like for båndet 32 passerer delvis rundt rullen 55. Som vist på fig. 8, er overflaten 67 av tannen 48 vist å være i drivende inngrep med den fremre kant 69 av matehullet 5B. Tannens 48 overflate 68 er vist å være noe adskilt fra matehullets bakre kant 70. Snittgruppene 38 innvirker ikke vesentlig på båndets 32 integritet for matehullene dannes av tennene på drivhjulet 47 eller lignende. Det finnes flifeer eller klaffer slik som ved de tidligere kjente anordninger som resulterer i svekning av båndet 32 ved delamineringssonen hvor styrken av båndet er særlig viktig. Det finnes heller ingen fliker som kan resultere i mulige forstyrrelser av båndets fremmatning. De typer av snitt som danner gruppen 38, gjor det dessuten mulig at det sammensatte bånd 30 kan mates i den ene eller den andre retning med samme kraft. Ifolge den losning som er vist i U.S.-patent 3.501.365 kan det sammensatte bånd bare mates i én retning ved . anvendelse av den skårne kant. Oppfinnelsen er ikke begrenset til tilveiebringelse av en snittgruppe 38 tvers over ytterendene av hver merkelapp. Selv om dette er den foretrukne utforelse, kan snittgruppene 38 strekke seg tvers over ytterkanten av annenhver merkelapp, eller snittgruppene 38 kan være anordnet innenfor omkretsen av hver merkelapp eller annenhver merkelapp dersom dette onskes.

Den utforelse av det sammensatte bånd 30A som er vist på fig. 9, er identisk med utforelsen av det sammensatte bånd 30 og benyttes på samme måte, bortsett fra at det sammensatte bånd 30A har minst ett kort, rett tverrgående snitt 80 i hver ytterkant av hver merkelapp 36a. Det finnes imidlertid ingen kutt eller snitt i ytterkanten av båndet 32a av bæremateriale. Snittene 80 tjener ytterligere til å hindre fjerning av merkelappene 36a når de forst er anbragt på en vare.

Denne utforelse av det sammensatte bånd 30B som er vist på fig. 10, er identisk med utforelsen av det sammensatte bånd 30A, bortsett fra at individuelle snitt i hver gruppe av i lengderetningen adskilte snittgrupper 38b skjærer hverandre. Som vist består det sammensatte bånd 30B av et bånd 31b av merkelappmateriale og et bånd 32b av bæremateriale. Båndet 32b av bæremateriale har langsgående eller vertikale stavkutt eller snitt 90S som strekker seg til tverrgående eller horisontale snitt 915 og 92S. Snittene 905, 915 og 925 avgrenser i tverretningen forlopende fliker eller klaffer 93 og 94. Det samensatte bånd 30B kan delamineres og fremmates ved hjelp av samme apparat som er vist på fig. 1 og 6-8. Snittene 915 og 925 tilveiebringer matehull som tennene 48 på det fortannede drivhjul 47 kan fores inn i når drivhjulet roterer.

Et langsgående eller vertikalt stavkutt eller snitt

90L er dannet i merkelappmaterialet samtidig med fremstillingen av snittet 90S,og disse snitt ligger derfor på linje med hverandre. Snittene 91L og 92L er dannet i merkelappmaterialet samtidig med fremstillingen av snittene 915 og 925, og snittene 91L og 92L ligger derfor på linje med de respektive snitt 915 og 925. Snittene 90L, 91L og 92L i merkelappmaterialet utgjor et stort sett T-formet kutt eller snitt i hver ytterkant av hver merkelapp 36B, og har derfor en tendens til å hindre fjerning av merkelappene når disse forst er anbragt på varer.

På fig. 11-14 er vist et sammensatt bånd 30C som består av et bånd av merkelappmateriale 31c. Tverrgående snitt med samme innbyrdes mellomrom strekker seg tvers over båndet 31c av merkelappmateriale for å danne merkelapper 36c. Innbyrdes adskilte, korte tverrkutt 100S er dannet i begge ytre sidekanter av båndet 32c av bæremateriale. Liknende korte, rette tverrkutt 100L som ligger på linje med respektive kutt 1005, er anordnet i hver ytre sidekant av merkelappmaterialet 31c. Hvert snitt 1005 i bærematerialet og det til-hørende snitt 100L i merkelappmaterialet er fortrinnsvis dannet samtidig med samme skjæreblad. På fig. 14 er vist et fortannet drivhjul 47c som er roterende og i drivforbindeise med båndet 32c av bæremateriale, for å bevirke fremmatning av det sammensatte bånd 30C. Når tennene 48c kommer i inngrep med båndet 32c, forårsaker de nedboyning av fliker 101 som er muliggjort av de to tilstotende snitt 100S, idet et snitt 1005 i hvert snittpar tilveiebringer en drivflate 102 på det sted hvor den fremre kant av den respektive tann 48c bringes i inngrep med snittet.

På fig. 15, 16 og 17 er vist et sammensatt bånd 3DD som er identisk med det sammensatte bånd 30C i utforelsen ifolge fig. 11-14, bortsett fra at både merkelappmaterialet 31d og båndet 32d av bæremateriale er forsynt med en gruppe på minst tre adskilte snitt i stedet for to adskilte snitt. Som vist er grupper av tverrgående snitt 11 OS med samme innbyrdes avstand dannet i båndet 32d av bæremateriale. Korte tverrgående snitt 110L er anordnet i hver ytre sidekant av båndet 31d av merkelappmateriale, og disse snitt ligger på linje med respektive snitt 110S i båndet 32d av bæremateriale. Hvert snitt 110S i bærematerialet og det tilhorende snitt 11 DL i merkelappmaterialet er fortrinnsvis dannet samtidig med samme skjæreblad. På fig. 17 er vist et fortannet drivhjul 47d som har vesentlig mindre diameter enn det fortannede drivhjul 47c på fig. 14. Det sammensatte bånd 30D er fortrinnsvis utfort med minst tre snitt idet det fortannede drivhjul 47d har mindre diameter, og idet det er lettere å boye ut de fliker 111 som dannes ved snittene 110L når båndet 32d passerer rundt det fortannede drivhjul 47d. Tilstotende fliker 111 i en flikgruppe strekker seg utover og danner en spiss vinkel med hverandre. Merkelappene er vist ved 36d.

På fig. 18 er vist et sammensatt bånd 30E' med et bånd av merkelappmateriale 31e' og et bånd 32e' av bæremateriale. Båndet 32e' påvirkes av et fortannet drivhjul 47e' med trekantede tenner 48e'. Tverrgående snitt 33e' strekker seg tvers over båndet 31E! av merkelappmateriale med samme innbyrdes mellomrom for å danne merkelapper 36e'. Innbyrdes adskilte, korte, tverrgående snitt 1205 er dannet i begge ytre sidekanter av båndet 32e'. Korte, tverrgående snitt 120L er dannet i hver ytre sidekant av merkelappmaterialet 32e', og disse snitt ligger på linje med respektive snitt 1205 i båndet 32e'. Hvert snitt 12QS i bærematerialet og det tilhorende snitt 120L i merkelappmaterialet er fortrinnsvis fremstilt samtidig med samme skjæreblad. Det viste fortannede drivhjul 47e' kan rotere i drivende inngrep med

båndet 32e' av bæremateriale for å bevirke fremmatning av det sammensatte bånd 30E'. Tennene 48e' forårsaker nedboyning av fliker 112

og griper inn i drivflater 113 ved den ene side av hvert snitt 1205.

På fig. 19 og 20 er vist et brett sammensatt bånd 30AW, f.eks. for fremstilling av det sammensatte bånd 30A. Båndet 30AW mates fremover i retning av en pil A. Det sammensatte bånd 30AW består av merkelappmateriale 31a som er ledende festet til et bånd 32a av bæremateriale som passerer mellom en skjærevalse 130 med et antall kniver 131 og en samarbeidende stottevalse 132. Knivene 131 beveger seg med samme lineære hastighet som hastigheten for båndet 30AW og tjener til å skjære gjennom båndet 31a av merkelappmateriale tvers over hele bredden for å danne snittene 33. En skjærevalse 133 og en stottevalse 134 er anordnet bak skjærevalsen 131 og stottevalsen 132. Når det sammensatte bånd 30AW passerer mellom skjærevalsen 133 og stottevalsen 134, danner knivblad eller kniver 135, 136 og 137 tverrgående snitt 80 bare i båndet 31a av merkelappmateriale. Deretter blir to trykte linjer P trykt på båndet 31AW ved hjelp av en trykke-trommel 138 og en samarbeidende trykkevalse 139. Derfra passerer det sammensatte bånd 30AW mellom en skjærevalse 140 og en samarbeidende stottevalse 141. Skjærevalsen 140 har adskilte grupper 38K av skjæreblad eller kniver. Hver gruppe 38K av skjærekniver består av en langsgående kniv 39K for kutting av et langsgående eller vertikalt snitt, samt to kniver 40K og 41K for kutting av tverrgående eller horisontale snitt. Hver gruppe 38K av kniver danner en gruppe 38A

av snitt i det sammensatte bånd 30A. __Som best vist på fig. 20, samarbeider knivene 39K, 40K og 41K med stottevalsen 141 med null klaring. Folgelig skjærer hver av knivene 39K, 40K;og 41K tvers gjennom båndet 31a og båndet 32a, mens knivene 131 og 135, 136 og 137 på de respektive skjærevalser 13□ og 133 skjærer tvers gjennom merkelappmaterialet 31a, men ikke inn i båndet 32a.

Etter passasje mellom skjærevalsen 140 og stottevalsen 141 blir det sammensatte bånd 30AW slisset eller oppskåret i et antall sammensatte bånd 30A ved samarbeidende skjæreelementer 142 og 143. Hvert sammensatt bånd 30A kan nå formes til ruller.

På fig. 21 og 22 er vist et sammensatt bånd 30DW som vandrer i retning av en pil A1. Båndet 30DW passerer mellom en skjærevalse 150 og en stottevalse 151. Skjærevalsen har innbyrdes adskilte skjæreblad eller kniver 152 for dannelse av snitt 33d med samme innbyrdes mellomrom langs lengden av båndet 30DW. I en avstand bak skjærevalsen 150 og stottevalsen 151 er anordnet en skjærevalse 153

og en samarbeidende stottevalse 154. Skjærevalsen 153 er forsynt med grupper av kniver 110K for fremstilling av snitt 110L i merkelappmaterialet, og for samtidig fremstilling av snitt 1105 i bærematerialet.

I en avstand bak skjærevalsen 153 og stottevalsen 154 er anordnet samarbeidende skjæreelementer 155 og 156 som skjærer over båndet 30DW

til et antall sammensatte bånd 30D og disse sammensatte bånd 30D kan nå formes til ruller. Slik det fremgår av fig. 22, skjærer skjære-

bladet 152 bare gjennom merkelappmaterialet 3 1 d og ikke inn i båndet 32d av bæremateriale. Skjærebladene eller knivene 110K er imidlertid innstilt med null klaring i forhold til stottevalsen 134, slik at hvert snitt 1105 og det tilhorende snitt 110L dannes samtidig.ved hjelp av vedkommende kniv 110K.

På fig. 23 og fig. 24 er vist et sammensatt bånd 30E som er identisk med det sammensatte bånd 30A på fig. 9, bortsett fra at det sammensatte bånd 30E har en gruppe 38e av snitt som er vist å være anordnet med generell T-form. Snittgruppen 38E er vist å være sammensatt av et rett, langsgående eller vertikalt snitt 1605 i bærematerialet 161 og et med dette innrettet, rett, langsgående elller vertikalt snitt 160L i merkelappmaterialet 162. I en avstand fra den ene ende av de langsgående snitt 1605 og 160L er anordnet horisontale eller tverrgående snitt 1635 i bærematerialet 161 og snitt 163L i merkelappmaterialet 162. Den del av bærematerialet 161 som ligger mellom den ene ende av snittet 1605 og snittet 1635, danner en skjor del 1645, og den del av merkelappmaterialet 162 som ligger mellom den ene ende av snittet 160L og snittet 1'6'3L, danner en skjor del 164L. Merkelappmaterialet 162 er forsynt med tverrgående snitt 33e som strekker, seg tvers over hele båndet 162 av merkelappmateriale som vist på fig. 23. Snittene 33e deler opp merkelappmaterialet 162 i merkelapper 36e. Det sammensatte bånd 30E er forskjellig fra utforelsen ifolge fig. 9 på den måte at det har to korte, rette, tverrgående snitt 165 i hver ytterkant av merkelappene 36e. Det finnes imidlertid ingen snitt i ytterkanten av bærematerialet 161. Snittene 165 tjener til å hindre fjerning av merkelappene 36e når de er anbragt på varer.

Fig. 24 viser en ufullstendig del av et fortannet drivhjul 47e med en tann 166 som har stort sett trekantet form, men som har en drivflate 167 som er krummet på samme måte som drivflaten 67 på drivhjulet 47. Når en tann 166 fores i inngrep med bærematerialet 161, vil den forårsake avrivning av den skjore del 164S, og tannen 166 vil forårsake at det dannes trekantede fliker 1685 som best vist på fig. 24. På denne figur er en tann 166 vist å være i drivende inngrep med båndet av bæremateriale 161, og den andre tann 166 er vist å være ut av inngrep med bærematerialet 161.

Utforelsen på fig. 25 likner på utforelsen på fig. 23 idet den tilveiebringer en stort sett T-formet snittgruppe 38f, bortsett fra at i det sammensatte bånd 30F er langsgående eller vertikale snitt 1695 i bærematerialet 170 i beroring med tverrgående eller horisontale snitt 1715. I merkelappmaterialet 173 finnes langsgående eller vertikale snitt 169L og tverrgående eller horisontale snitt 171L som er innrettet med respektive snitt i bærematerialet. Tverrgående snitt 33f adskiller merkelappmaterialet 173 i merkelapper 36f. Det sammensatte bånd 30F har korte, rette, tverrgående snitt 174 i hver ytre sidekant av merkelappene 36f. Det finnes imidlertid ingen snitt i de ytre sidekanter av bærematerialet 170. Det sammensatte bånd 30F kan fremmates ved hjelp av det fortannede drivhjul 47e som er vist på fig. 24.

Selv om det på fig. 10 og 25 viste arrangement av snitt reduserer helheten eller integriteten av båndet av bæremateriale, er denne konstruksjon i hovedsaken helt uten ulempen med holding, av en flik eller klaff ut av båndets plan under delamineringen, slik som tilfellet er med anordningen ifolge U.5.-patent 3.501.365. En sådan utfolding av en flik eller klaff forårsaker at noe klebemiddel klebes fast til kantene av fliken som skal trekkes bort fra merkelappmaterialet under delamineringen. Dessuten vil en sådan utfoldet flik eller klaff overfore klebemiddelet til ledende og frernmatende overflater av apparatet, og en sådan utfoldet flik kan forårsake forstyrrelse av fremmatningen ved trekkingen i båndet av bæremateriale ved hjelp av et fortannet drivhjul.

På fig. 26 ,er vist et sammensatt bånd 30G. I dette tilfelle er hver snittgruppe 3Bg vist å være U-formet, og består av i tverretningen adskilte, langsgående snitt 1755 og et tverrgående snitt 1765 i båndet av bæremateriale 177. Snittene 175S er adskilt fra og ligger på linje med endene av snittet 1765. Den del av bærematerialet 177 som ligger mellom endene, av snittene 1755 og snittet 1765, utgjor en skjor del 1785. Merkelappmaterialet 179 er forsynt med i tverretningen adskilte snitt 175L og et tverrgående snitt 176L. De horisontale snitt 175L er adskilt fra endene av det tverrgående snitt 176L for å tilveiebringe en skjor del 178L. Merkelappmaterialet 179 er forsynt med tverrgående snitt 33g for tilveiebringelse av merkelappene 36g. Det sammensatte bånd 30G har korte, rette, tverrgående snitt.180 i hver ytre sidekant av merkelappene 36g. Det finnes imidlertid ingen snitt i de ytre sidekanter av bærematerialet 177. Det foretrekkes å benytte det sammensatte bånd 30G sammen med drivhjulet 47 som har tenner 48 som er formet slik som best vist på fig. 7 og 8, i stedet for med tenner 166 med trekantet form som vist på fig. 24.

På fig. 28 er vist en utforelse av et sammensatt bånd 30H som har snittgrupper 38h med samme innbyrdes avstand. Hver snitt gruppe 38h har et kort, tverrgående snitt 1815 og to konvergerende snitt 1825 i båndet av bæremateriale 183. De fremre kanter av snittene 1825 ligger i tverretningen på linje med det tverrgående snitt 1815. Det ene snitt 1B2S er adskilt fra den ene ende av snittet 1815 for å danne en brettelinje 1835. Det andre snitt 1825 er adskilt fra den andre ende av det tverrgående snitt 1815 for å danne.en brettelinje 1B45. De andre ender av snittene 1825 er innbyrdes adskilt for å tilveiebringe en skjor del 1855. Snitt 181L og 182L er anordnet i båndet av merkelappmaterialet 186, hvilke snitt ligger på linje med respektive snitt 1815 og 182S i bærematerialet 1B3. Snittene 181L, 182L og de korte, rette, tverrgående snitt 187 tjener til å hindre fjerning av merkelappene når de er anbragt på varer. I utforelsen på fig. 28 foretrekkes det at hver snittgruppe 38h er anordnet mellom de endekanter av merkelappene 36h som er avgrenset av tverrgående snitt 33h. På fig. 29 er vist et fortannet drivhjul 47e med en tann 166 som har brutt gjennom den skjore del 1855 i bærematerialet 183, idet drivhjulet er i inngrep med bærematerialet 183. Det er åpenbart at fliken 1885 boyes langs hvert kutt_181S og de respektive brette-linjer 183S og 184S for å sikre gjennombrudd av den skjore del 185S

er lengden av den skjore del 1855 ca. halvparten så lang som brettelinjene 1835 og 1845. Brettelinjene 183S og 184S og snittet 1815 har samme lengde.

På fig. 30 er vist et sammensatt bånd 30K som er forsynt med snittgrupper 38k. Hver snittgruppe 38k inneholder krumlinjede snitt 1975 i et. bånd av bæremateriale 198. De ene ender av snittene 1975 er innbyrdes adskilt en forholdsvis vesentlig avstand på tvers av det sammensatte bånd 30K. De andre ender av snittene 1975 er innbyrdes adskilt bare en forholdsvis liten avstand ved en skjor del 1 985. Snittgruppene 38k inneholder også krumlinjede snitt 19TL i båndet av merkelappmateriale 199. Snittene 197L ligger på linje med snittene 1975 i bærematerialet 198. Tverrgående snitt 33k i merkelappmaterialet 199 avgrenser endene av merkelappene 36k. Snittene 197L og snitt 200 i merkelappmaterialet 199 tjener til å hindre fjerning

av merkelappene når de forst er anbragt på varer.

På fig. 31 er vist et fortannet drivhjul 47e som er i drivende forbindelse med båndet av bæremateriale 198. Et av hjulets tenner 166 er vist å ha brutt gjennom den skjore del 1985 og å være i drivende inngrep med bærematerialet 198.

På fig. 32 er vist en utforelse av et sammensatt bånd 30L som er identisk med utforelsen på fig. 9, bortsett fra at det sammensatte bånd 30L er vist å ha en ekstra snittgruppe 381 mellom de ytre endekanter av merkelappene 361 som er dannet ved tverrgående snitt 331. Dessuten er hver merkelapp 361 vist å ha to korte, tverrgående snitt 201 ved hver ytre sidekant.

På fig. 33 er vist et sammensatt bånd 30M av merkelapper som er identisk med det sammensatte bånd som er vist på fig. 23, bortsett fra at en ytterligere snittgruppe 38m er anordnet mellom ende-kantene av merkelappene som er dannet av tverrgående snitt 33m.

På fig. 34 er vist en annen utforelse av det sammensatte band 30N som er identisk med det sammensatte bånd 30 på fig. 2, bortsett fra at snittgruppene 38n strekker seg bare delvis gjennom merkelappmaterialet 202 som best vist på fig. 35. Det fremgår også

av fig. 35 at snittgruppene 38n strekker seg tvers gjennom bærematerialet 203. Selv om konstruksjonen ifolge fig. 34 og 35 i vesentlig grad svekker merkelappmaterialet slik at merkelappene 36n blir vanske-lig ere å fjerne når de forst er anbragt på varer, er de mindre effek-tive i denne forbindelse enn hva som er tilfelle med eksempelvis utforelsen ifolge fig. 9. Fig. 36 er et' liknende snitt som på fig. 35, men viser at det langsgående snitt er utfort delvis gjennom merkelappmaterialet 204 ved perforering i stedet for fullstendig gjennomskjæring av merkelappmaterialet sl^k som i utforelsene ifolge fig. 1-9, eller i motsetning til den delvise gjennomskjæring av merkelappmaterialet 202 som vist på fig. 34 og 35. I utforelsen på fig. 36 er således det sammensatte bånd 30P forsynt med en snittgruppe 3BP som går tvers gjennom bærematerialet 205 og gjennom merkelappmaterialet 204 på adskilte steder, slik at det etterlates tanger eller felter 206 eller lignende mellom de gjennomgående snitt 207.

Det ligger innenfor oppfinnelsens ramme å utfore snittene 33, 39L, 395, 40L,;40S, 41L, 415, 90L, 90S, 91L, 915, 92L, 925, 33c, 100L, 1005, 110L, 110S, 33e\ 120L, 120S, 33e, 160L, 160S, 163L, 1635, 33f, 169L, 169S, 171L, 1715, 33g, 175L, 175S, 176L, 1765, 33h, 181L, 1815, 182L, 1B2S, 33k, 197L, 1975:og 331 ved hjelp av rilling, perforering eller lignende, i stedet for ved fullstendig gjennomskjæring av vedkommende merkelapp- eller bæremateriale. Det foretrekkes imidlertid at hver av de snitt som skal begrense en matekant, utfores som et gjennomgående snitt i stedet for som et rille- eller perforeringssnitt.

I det folgende skal en utforelse av et merkelapptrykkende og merkelappanbringende apparat ifolge oppfinnelsen beskrives under henvisning til fig. 37-62, Som vist på fig. 37, omfatter apparatet 210 en kappe eller en hovedramme som er generelt vist ved 211. Kappen eller rammen 211 er spesielt vist å inneholde to rammedeler 212 og 213. I rammen 211 er anordnet en underramme som er generelt vist ved 214 og som omfatter to underrammedeler 215 og 216. Rammedelene 212 og 213 bærer en trykkeplate 217 som inneholder en av-skallingskant 218. Et trykkehode som er generelt vist ved 219, er montert i underrammen 214. Mer spesielt inneholder trykkehodet 219

et antall utvelgbare, innstillbare trykkedeler 220 i form av endelose trykkebånd som er montert i en trykkehoderamme 221. To flenser 222

og 223 henger ned fra rammen 221. Drivdeler eller spesielt tannstenger 224 og 225 er anordnet ved endene av de respektive flenser 222 og 223. Motstående spor 226 og 227 er dannet på de respektive flenser 222 og 223 for å oppta rettlinjede kulelagere 228 og 229. Underrammedelene 215 og 216 har respektive spor 230 og 231. Kulelageret 228 opptas i sporet 226 i flensen 222 og i sporet 230, og kulelageret 229 opptas i flensens 223 spor 227 og i sporet 231. Kulelagrene 228 og 229 inneholder respektive kuler 228' .ag 229' som holdes roterbart på plass av respektive tanger eller holdere 228" og 229". Trykkehodet 219 er på denne måte montert for bevegelse, særlig fram- og tilbake-gående bevegelse, mot og bort fra trykkeplaten 217.

0

Kappen 211 har et håndtak som er generelt vist ved 232, og hver kappe- eller rammedel 212 og 213 har spesielt en respektiv håndtaksdel 233 og 234. En operator som er generelt vist ved 235, er vist å bestå av en dreibart påvirket arm 236 som er montert svingbart om en tapp 237 ved den hedre ende av håndtaket 232. Armen 236 blir normalt presset i retning mot urviseren (fig. 37) ved hjelp av en torsjonsfjær 238 som er opplagret på tappen 237. Svingebevegelsen av armen 236 er begrenset av en innstillbar sperreblokk eller en buffer 239 som opptas av håndtaket 232 mellom håndtaksdelene 233 og 234.

Den ovre ende av manovreringsarmen 235 bærer to adskilte drivdeler eller fortannede deler 240 og 241. Drivdelene 240 og 241 er vist å være i form av sylindriske eller rettskåfne tannsegmenter. Drivdelene 240 og 241 er i inngrep med respektive sylindriske tannhjul 242 og 243. De sylindriske tannhjul 242 og 243 er i inngrep med respektive tannstenger 224 og 225 som bæres av trykkehodet 219.

En rull med trykkfolsomme merkelapper, eksempelvis i form av det sammensatte bånd 30 ifolge fig. 2, er ved sin kjerne 44 montert i underrammen 214. Slik som senere nærmere beskrevet, blir det sammensatte bånd 30 trukket av rullen til overliggende forbindelse med trykkeplaten 217, og bærematerialet 32 påvirkes av et fortannet drivhjul 244. Tannhjulet 243 bærer en i ett stykke med hjulet utformet pal 245 som samarbeider med et palhjul 246 som på sin side er koblet til drivhjulet 244 ved en holder- eller sperremekanisme som er generelt vist ved 247. En drivdel 248 i sperremekanismen 247 er vist på fig. 37. Det fortannede drivhjul 244 har et antall drivten-ner 249 som er anordnet med samme innbyrdes mellomrom rundt hjulets ytre omkrets. Palen 245 er i ett stykke forenet med tannhjulet 243. bortsett fra ved den ene ende. Palen 245 er fleksibel og fjærende og kan ride på palhjulet 246 og boyes til inngrep med en tann 265

på palhjulet 246.

Kappe- eller rammedelen 213 har en adkomståpning 250.

Et lokk 251 er losbart forbundet med rammedelen 213 ved adkomståpningen 250. Lokket 251 bærer en fargevalsemekanisme 252 som samarbeider med trykkedelene 220 i trykkehodet 219. Kappedelene 212 og 213 bærer en applikator 253 som er anbragt på nedstromssiden av avskallingskanten 218.

På fig. 38 er den innbyrdes forbindelse mellom kompo-nentene i apparatet 210 vist i detalj. Det sammensatte bånd 30 ut-leveres av rullen og passerer gjennom en passasje som er tilveiebragt ved underrarhmedelene 215 qg 216, og spesielt i form av et spor 254 (fig. 44) i underrammedelen 215 og et samarbeidende spor 255 (fig. 37; 38 og 42) i underrammedelen 216. Derfra ledes det sammensatte bånd 30 delvis rundt en valse 256 til overliggende forbindelse med trykkeplaten 217. Delaminering utfores ved avskallingskanten 218 som er dannet ved den ene ende av trykkeplaten 217. Bærematerialet 32 trekkes rundt avskallingskanten 218 under trykkeplaten 217 og fores delvis rundt en valse 257 under en foring 258 og mellom det fortannede drivhjul 244 og det tilpassede stansehjul 259. Når en tann 249 beveger seg inn i overensstemmende samarbeidsstilling med stansehjulet 259, bringes tannen 249 i inngrep med bærematerialet 32 ved det langsgående snitt 395 og forårsaker opprivning eller brudd av de skjore deler 425 og 435, hvoretter tannen 249 som samarbeider med stansehjulet 259 (fig. 53), danner et matehull i bærematerialet 242. Det foretrekkes at det finnes tre tenner 249 som er i drivende inngrep med bærematerialet 32 til ethvert tidspunkt. Underrammedelene 215 og 216 har respektive innrettede skilleanordninger 260 og 261 som letter tennenes 249. ad-skillelse fra bærematerialet 32 når d rivhjulet 244 roterer. Motstående ledespor 262 og 263 som er dannet i underrammedelene 215 og 216, led er bærematerialet 32 mot én utgangsåpning 264. Overskytende bære— materiale som henger ned fra apparatet 210, kan lett avrives ved ut-gangsåpningen 264.

På fig. 38 er trykkehodet 219 vist med helt opptrukne linjer i utgangsstillingen, og med strek-tegnede linjer 219' i trykkesonen i trykkesamarbeide med en merkelapp 36 og trykkeplaten 217. Operatoren 235 er vist med helt opptrukne linjer i sin utgangsstilling og med strek-tegnede linjer 235' i den helt påvirkede stilling. I den helt påvirkede stilling er trykkehodet 219 blitt beveget til trykkende samarbeidsstilling med merkelappen 36 og trykkeplaten 217, og operatoren 235 ligger an mot bufferen 239. I denne stilling av operatoren 235 er den elastisk fjærende pal 245 (fig. 50) som ved den ene ende er forenet i ett stykke med tannhjulet 243, beveget til den stilling som er vist ved strek-tegnede linjer 245' i drivende samarbeide med en tann 265 på sperrehjulet 246. Når brukeren frigjor operatoren 235, forer fjæren 238 (fig. 38) operatoren 235 tilbake mot en sperre 239' til den stilling som er vist med helt opptrukne linjer på fig. 38. Mens operatoren 235 fores tilbake til utgangsstillingen fra den helt påvirkede stilling som er vist med strektegnede linjer 235', dreier drivdelene 240 og 241 (fig. 38 og 39) tannhjulene 242 og 243 med urviseren (fig. 38) slik at trykkehodet 219 returneres til utgangsstillingen fra den stilling som ervist med strek-tegnede linjer 219', og slik at palen 245 drives fra den stilling som er vist med strek-tegnede linjer 245' til den stilling som er vist med helt opptrukne linjer på fig. 50. Palen 245 som er i inngrep med en tann 265, driver således palhjulet 246 mot urviseren (fig. 50). Denne rotasjon mot urviseren av palhjulet 246 forårsaker at drivhjulet 244 mater frem bærematerialet 32 slik at det forårsakes en stort sett fullstendig delaminering av en merkelapp ved avskallingskanten 218. Rotasjonen mot urviseren av palhjulet 246 fortsetter inntil en pal 266 (fig. 37, 42 og 50) i form av et elastisk fjærende vedheng til underrammedelen 216, beveges til inngrep med en tann 265 på palhjulet. På denne måte hindres at båndet med bæremateriale 32 beveges tilfeldig i returret-ningen.

5om best vist på fig. 39, har drivhjulet 244 en ringformet flens 267 som er forenet med et nav 26'8 ved et radialt steg 269. Navet 268 har en navdel 268' som strekker seg i én retning, og en annen navdel 268" som strekker seg i motsatt retning. Navdelen 268' ender i et håndtak 270, og navdelen 268" ender i et håndtak 270'. Tannhjulet 242 er roterbart lagret på og i forhold til navdelen 268'. Tannhjulet 242 har et nav eller en flens 271 som er roterbart lagret

i en åpning 272 i rammedelen 212. Navdelen 268' strekker seg gjennom en forstorret åpning 273 i underrammedelen 215. Navdelen 268" tilveiebringer et avtrappet par av bæreflater 274. Palhjulet 246 er dannet i ett stykke med drivdelen 248 av sperremekanismen 247. Palhjulet 246 og drivdelen 248 har et nav 276 med et avtrappet hull 275 som navdelen 268" går inn i. Tannhjulet 243 er roterbart lagret på et nav 276 og har et nav 277 som er opplagret i et lager 278 som er utformet i ett stykke med kappedelen 213. Som vist på fig. 39, er tannhjulene 242 og 243 i drivende inngrep med respektive drivdeler 224 og 225 som bæres av trykkehodet 219. Den relative stilling av palen 2.45 i forhold til palhjulet 246 er også vist.

Som vist på fig. 50, omfatter drivdelen 248 et antall fjærfingre eller sperrehaker 278. Sperrehakene 278 har samme lengde, er fleksible og fjærende, og presses kontinuerlig mot tenner 279 som er dannet på innsiden av den ringformede flens 267. I den viste utforelse finnes det ethundre og syttisyv tenner 279 med samme innbyrdes avstand. Det finnes tolv sperrehaker 278 som er dannet i ett stykke med navet 276 med samme innbyrdes avstand. Tennene 279 omfatter respektive tannflater 280 og en fordypning mellom tilstBtende tannflater 280 i hvilken enden av en sperrehake 278 kan opptas. Sperrehakene 278 driver matehjulet 244 i en drivretning (mot urviseren på fig. 50), men kan også beveges i en ikke-drivende retning (med urviseren på fig.

50) i forhold til matehjulet 244 ved manuell påvirkning av sperremekanismen 247. Folgelig er hver femte sperrehake 278 i inngrep med overflaten 280 av en tann 279. Sperrehakene 278 mellom hver femte sperrehake er ute av inngrep med sine respektive tannflater 280 med forskjellige mellomrom som best vist på fig. 51. Normalt holder sperrehakene 278 palhjulet 246 og matehjulet eller drivhjulet 244 i en fast forbindelse i forhold til hverandre. Det fremgår av fig. 50 at når driv-palen 245 beveger seg mot urviseren, drives palhjulet 246 mot urviseren og de tre sperrehaker 278 som er i drivende inngrep med sine respektive tannflater 280, vil drive matehjulet 244 mot urviseren. Det er folgelig ingen relativ rotasjon mellom palhjulet 246 og matehjulet 244. Dersom man skulle onske å endre den stilling som merkelappene fremmates til ved hjelp av matehjulet 244 ved påvirkning av operatoren 235, kan operatoren gripe håndtakene eller knottene 270 og 270' og dreie knotten 270' i retning mot urviseren (fig. 37) i forhold til knotten 270. Dette vil forårsake at drivdelen 248 dreies (mot urviseren på fig. 37, med urviseren på fig. 50) i forhold til matehjulet 244, slik at de neste tre suksessive tenner beveger seg inn i inngrep med de neste tre respektive tannflater 280. Dersom det f.eks. antas at de forste, femte og niende sperrehaker opprinnelig var i inngrep med respektive tenner 279, ville bare en meget liten rotasjon forårsake at de andre, sjette og tiende sperrehaker beveget seg inn i inngrep med sine respektive tannflater 280 osv. Selv om det kan benyttes et vilkårlig onsket antall sperrehaker 278 og tenner 280, tilveiebringer den viste utforelse meget noyaktig innstilling av matehjulet 244 i forhold til trykkeplaten 2.17 og avskallingskanten 218, og arrangementet av tenner 280 og samarbeidende sperrehaker 278 forårsaker at hele drivdelen 248 sentreres i den ringformede flens 267. Med hensyn til trykkefunksjonen, endrer innstillingen av sperremekanismen 247 den stilling i forhold til trykkesonen mellom trykkehodet 219 og trykkeplaten 217 som en merkelapp 36 fremmates til. Med hensyn til delamineringsfunksjonen, endrer påvirkningen av sperremekanismen 247 også den stilling som merkelappen 36 fremmates til. Det er folgelig åpenbart at sperremekanismen 247 er effektiv både for bestemmelse av den stilling til hvilken en merkelapp fremmates i forhold til trykkesonen og i forhold til delamineringssonen. Det er viktig at nettopp den riktige del av den bakre, ytre endekant av merkelappen forblir fastklebet til avskallingskanten, slik at merkelappen 36 fastholdes i denne stilling inntil den er klar til å anbringes på en vare ved hjelp av applikatoren 253.

Som best vist på fig. 50, 52 og 53, bringes bærematerialet 32 i begynnelsen til inngrep med matehjulet 244 når det fores rundt stansehjulet 259. Stansehjulet 259 omfatter en ringformet plast-rull 281 som er lagret i underrammedelene 215 og 216. Rullen 281 har friksjonsdeler i form av 0-ringer 282 av gummi som opptas på adskilte steder rundt rullens 281 omkrets. 0-ringene ligger på hver side av tennene 249 og er akkurat tilstrekkelig adskilt til å virke som et stansehjul med de overensstemmende tenner 249. Når en tann 249 begyn-ner å komme i inngrep med båndet av bæremateriale 32 ved snittet 39S (fig. 2), samarbeider stansehjulet 259 med tannen 249 slik at bærematerialet 32 fastholdes på hver side av snittgruppen 38 i intim kontakt med den ytre overflate av matehjulet 244 som best vist på fig.

53. Dette sikrer at tennene 249 på riktig måte bryter gjennom eller danner et hull i bærematerialet 32, idet dette gjores lettere ved hjelp av snittgruppen 38, og at tannens 249 drivflate er i drivende inngrep med det fremre snitt 415. Når den forste tann 249 kommer i flukt med snittgruppen 38 i bærematerialet 32, er det sammensatte bånd 30 på riktig måte innrettet i forhold til trykkesonen og delamineringssonen. Såsnart denne innstilling er oppnådd som et resultat av at tannen 249 samarbeider med stanserullen 259, vil den riktige innstilling vedvare.

Trykkeplaten 217 og avskallingskanten 218 (fig. 37, 38 og 39) er dannet av en omvendt boyd plate med to ved siden av hverandre liggende platedeler 283 og 284 som er forenet ved en omboyd del 285. Den omboyde del 285 har liten radius og avgrenser avskallingskanten 218. Platedelene 283 og 284 har samme utstrekning og er festet til hverandre ved hjelp av sveiseforbindelser 286. Den plate som danner trykkeplaten 217 og avskallingskanten 218, og som opptas av spor 286' i underrammedelene 215 og 216, er fortrinnsvis fremstilt av hoy-polert, rustfritt stål. De sider av platen som danner trykkeplaten 217 og avskallingskanten 21B, er som nevnt-opptatt i motstående spor 286' i underrammedelene 215 og.216. En merkelappstopper er tilveiebragt ved hjelp av to innrettede plater 218' som er dannet i ett stykke med underrammedelene 215 og 216. Platene 218' er anordnet under, men er adskilt fra trykkeplaten 217. Dersom en merkelapp 36 skulle forsoke å falle ned på bærematerialet 32 etter at den er delaminert ved avskallingskanten 218, vil merkelappen bli oppfanget av platene 218'. På denne måte hindres at en merkelapp 36 fortsetter langs den bane som bærematerialet 32 ledes gjennom etter å ha passert avskallingskanten 218.

Som vist på fig. 38, er bufferen eller sperreblokken

239 vist å bære glidbar på en stoppflate 287. Sperreblokken 239 har et gjenget hull 288 i hvilket det er innskrudd en innstilt skrue 289. En halvpart av skruen 289 er dreibart opptatt i et halvsirkelformet spor 290, og en halvpart av skruens 289 hode 291 er fanget i en halvsirkelformet fordypning 292 i setet 293. Håndtaksdelen 233 av rammedelen 212 tilveiebringer en annen stoppflate (ikke vist) for sperreblokken 239 som ligger på linje med stoppflaten 287, et annet halvsirkelformet spor (ikke vist) som ligger motsatt av sporet 290 for opptagelse av den andre halvdel av skruen 289, og en annen halvsirkelformet fordypning (ikke vist) som ligger motsatt av fordypningen 292 for opptagelse av den andre halvpart av hodet 291. Et hull 294 av hvilket en halvpart er dannet i hver håndtaksdel 233 og 234, muliggjor innfdring av et verktoy (ikke vist) ved hjelp av hvilket skruens 289 hode 291 kan påvirkes for dreining av skruen 289. Rotasjon av skruen i den ene retning vil forårsake at sperreblokken 239 beveges oppover (fig. 38), og rotasjon av skruen 289 i motsatt retning vil forårsake at sperreblokken 239 beveges nedover (fig. 38). Det er åpenbart at regulering av stillingen av sperreblokken 239 vil regulere bevegelsesgrensen for operatoren 235.

På fig. 48 er vist en svertingsmekanisme 252 som omfatter et i ett stykke utformet fargevalselegeme 295 med to på linje anordnede hylser 296 med konvergerende åpninger 297. Hylsene eller fatningene 296 strekker seg over mer enn 180°, slik at fargevalsen 298

kan smekkes inn i fatningene 296.. Fargevalselegemet 295 har to på linje anordnede fremspring 299 som kan smekkes inn i fatninger 300 (fig. 37) i lokket 251. Fatningene 300 er utformet på liknende måte som fatningene 296. Fargevalselegemet 295 har en i ett stykke utformet bladfjær eller fjærfinger 301 som slik som vist på fig. 49,

er innrettet til å presses mot lokket 251. Fjærfingeren 301 presser normalt svertingsmekanismen 252 inn i den stilling som er vist med helt opptrukne linjer på fig. 49. Fargevalsen 298 er som vist på fig. 49, innrettet til å ligge i banen for trykkehodet 219, men noe adskilt fra dette på grunn av at i denne stilling er fargevalselegemet 295 i beroring med trykkehodets 219 ramme 221. Når trykkehodet 219 beveges fra den helt opptrukne stilling til den stilling som er vist med strek-tegnede linjer, tilforer fargevalsen 298 blekk eller sverte til trykkebåndene 220, og hele svertingsmekanismen 252 svinger om fremspringene 299 til den stilling som er vist med strek-tegnede linjer. Når trykkehodet 219 returnerer til den helt opptrukne stilling på fig. 49, returnerer fjærfingeren 301 svertingsmekanismen 252 til den stilling som er vist helt opptrukkét.

På fig. 48 er fargevalsen 298 vist å bestå av to navdeler 302 og 303. Navdelen 302 har et forlenget fremspring 304 ved den ene ende og en tappende 305 ved den motsatte ende. Navdelen 302 har en ringformet flens 306 mellom tappenden 305 og en del 307 med mindre diameter. Den innsnevrede del 307 er anordnet mellom flensen 306 og fremspringet 304. Den andre navdel 303 har en ringformet flens 308 anordnet mellom en innsnevret del 309 og en tappende 310. Den innsnevrede del 309 er forsynt med et hull 304' inn i hvilket fremspringet 304 er tilpasset til å presspasses. Fremspringet 304 har rette riller som tjener til å låse navdelene 302 og 303 sammen. En svertemottagelig, rorformet, poros valse 311 som består av f.eks. gummi eller lignende, er anordnet på de innsnevrede deler 307 og 309 av respektive navdeler 302 og 303. Flensene 306 og 308 ligger an mot endene av valsen 311 og hindrer forskyvning av valsen.

På fig. 42, 43 og 44 er underrammedelene 215 og 216 vist å ha bladfjærer 312 og 313 som er utformet i ett stykke med de respektive rammedeler. Bladfjærene 312 og 313 er forsynt med i ett stykke utformede, ringformede bremsedeler 314 og 315 med respektive ringformede bremseplater 316 og 317. Bremsedelene 314 og 315 er utformet i ett- stykke med fremspring eller nav 318 og 319, hvis overflater 318' og 319' er opptatt i og understotter merkelappkjernen 44. Bremseflåtene 316 og 317 samarbeider for utdvelse av bremsekrefter på merkelappkjernen 44. Hverken navene 318 og 319 eller bremsedelene 314 og 315 er i beroring med det sammensatte bånd 30 som er oppviklet på merkelappkjernen 44. Således vil eventuelt klebestoff som kan være til stede på de ytre sidekanter av det sammensatte bånd 30 ikke bli overfort til bremseflåtene 316 og 317. Fig. 45 viser i overdrevet form ved hjelp av strek-tegnede linjer utgangsstillingene for bladfjærene 312 og 313, bremseflåtene 314 og 315 og navene 318 og 319.

Den opprinnelige hellende stilling av bladfjæren 313, bremsedelen

315 og navet 319 i forhold til resten av underrammedelen 216 er også vist på fig. 43. Innsetting av merkelappkjernen 44 i navene 318 og 319 vil forårsake at bladfjærene 312 og 313 boyes utover og bremse-flatene 316 og 317 vil utove en forutbestemt bremsekraft på endene av kjernen 44. Bremsekraften som tilfores til kjernen 44, vil sikre at det er strekk i båndet 32 av bæremå"teriale fra merkelapprullen til trykkesonen, til avskallingskanten 218 og til det fortannede drivhjul 244. Da sperrehaken 266 (fig. 50) hindrer revers rotasjon av drivhjulet 244, innsees at apparatet^opprettholder en svak, men dnskelig grad av strekking i båndet av bæremateriale 32 ved ethvert tidspunkt.

Rammen 211 består av en stort sett lukket kappe, men den bakre del har en adkomståpning 211' gjennom hvilken en merkelapp-rull kan innsettes og en utbrukt kjerne 44 kan fjernes uten at det engang er nodvendig med delvis demontering av apparatet 210.

På fig. 55-58 er vist anbringeren eller applikatoren 253 som er montert i rammen 211. Applikatoren 253 omfatter et nav 320 som er vist å ha fire ringformede, i hovedsaken V-formede spor 321 i hvilke respektive hjul 322 er roterbart montert. Navet 320 har også to ringformede flenser 323 anordnet mellom settet tre hjul 322

og det siste hjul 322. Hjulene 322 har stdrre diametre enn kretsene 323. Endene av navet 320 utenfor sporene 321 er tappender 324. Under-kutt 325 innenfor tappendene 324 muliggjdr at navet kan fastholdes i samarbeidende, ettergivende fatninger 326 og 327 i rammedelene 212 og 213. Fatningene 326 og 327 består av et antall separate fatningsdeler eller elastisk fjærende fingre 328 og 329 for å muliggjore at tappendene 324 kan smekkes på plass. Fatningene 326 og 327 og de samarbeidende tappender 324 tilveiebringer motstående smekkpasningsforbindelser.

Da hjulene 322 er identiske, skal bare ett beskrives

i detalj. Hvert hjul 322 består av en ringformet flens eller felg 330 med et ringformet spor 331 i sin ytre omkrets. En 0-ring 332 av gummi er anbragt i sporet 331. Et antall like, innbyrdes adskilte armer 333 som er dannet i ett stykke med felgen 330, har stort sett V-formede lagerdeler 334 som opptas i det respektive spor 321. Arm-enes 333 lagerdeler 334 utover krefter på navet 320, men tillater hjulet 322 å rotere i forhold til navet 320 og setter hjulet 322 i stand til å gi etter når en merkelapp 36 anbringes på en vare.

Da 0-ringen 332 av gummi har hoy friksjonskoeffisient, lettes rotasjonen av hjulene 322 under merkelappanbringelsen. Avstanden mellom hjulene 322 gjor det mulig for applikatoren 253 å presse merkelappen 36 fast på en vare uten å komme i beroring med skriften som ble anbragt på merkelappene 36 av trykkehodet 219. Når merkelappen presses fast på en vare, tillater armene 333 at hjulene kan gi etter. Denne ettergivende virkning er særlig nyttig når merkelapper skal anbringes på varer som har uregelmessige overflater, idet hjulene 322 er montert for både uavhengig rotasjonsbevegelse og uavhengig ettergivende bevegelse i forhold til hverandre. Flensene 323 hindrer at tilstøtende hjul 322 bdyes mer enn en liten avstand bort fra normalen i forhold til navet 320.9

På fig. 59 er vist et utspilt bilde av trykkehodet 219. Trykkehoderammen 221 er vist å bestå av en sideplate 335 med hvilken flensene 222 og 223 er forbundet. En monteringsblokk 336 er stopt i ett stykke med sideplaten 335. Blokken 336 har en trykkeplate eller trykkdel 337 og en krum festeflate 338. Monteringsblokken 336 har også en hylse 339 for opptagelse av et fremspring 340 av den andre sideplate 341. En soyle 342 er dannet i ett stykke med sideplaten 335 og er aksialt innrettet i forhold til et hull 343 i sideplaten 341. To soyler 344 som er dannet i ett stykke med sideplaten 335, har haker 345 som griper inn i skuldre 346 i sideplaten 341. Sideplaten 341

har fremspring 347 som er tilpasset til å passe inn under fremspring 348 på blokken 336. Når fremspringene 347 er anbragt under fremspringene 348, dvs. mellom fremspringene 348 og sideplaten 335, er fremspringet 340 opptatt i hylsen 339, og når hakene 345 er i inngrep med skuldrene 346, er rammen 221 forsvarlig, men losbart sammenlåst.

Trykkebåndene' 220 er montert i rammen 221 som best vist på fig. 60. Trykkebåndene 220 presses mot stotte- eller trykkplaten 337 og er sperret da tennene 349 som er dannet på undersiden av hvert av trykkebåndene 220, er i inngrep med hakk 350 som er dannet på siden av understøttelsen 337. I denne stilling er fremspringet 340 vist opptatt i hylsen 339, trykkebåndene er fort delvis rundt drevne deler i form av hjul 351, trykkebåndene er videre under svakt strekk og hjulene er anbragt i vuggestilling i og er roterbare på feste- eller holde-flatene 338. Hjulene 351 har hakk 352 for opptagelse av tennene 349.

Hvert trykkebånd 220 har et antall trykkeblokker 353. De forskjellige trykkeblokker 353 på hvert trykkebånd 220 kan trykke forskjellige data slik som ved konvensjonelle trykkebånd. Trykkeblok-kene 353 er inneholdt i en trykkedel 354 i tryk.kebåndet 220. Trykkebåndet 220 inneholder også en ikke-trykkende,. lesbar del 355. Den lesbare del 355 inneholder lesbare angivelser. Brukeren av apparatet vet hvilke data som trykkeblokken 353 ved trykkdelen 337 vil trykke ved å kikke gjennom et vindu 356.

Det er ofte dnskelig å endre de data som trykkehodet 219 skal trykke. Dette oppnåes generelt ved at trykkebåndet 220 fremmates til den trykkestilling i hvilken de utvalgte data vil bli trykt på merkelappen. En velger som er generelt vist ved 357, har en knott 358 og en aksel eller en rdrformet del 359 som opptas av soylen 342. Velgeren 357 er fritt roterbar om soylen 342 og er bevegelig aksialt slik at dens drivende delsr eller knaster 360 kan forskyves inn i drivsamarbeide med hvilke som helst av de drevne deler 351. Hver dreven del 351 har et sentralt hull 361 som er forsynt med et antall hakk 362 for opptakelse av respektive knaster 360. Hver dreven del 351 er også avfaset ved det sentrale hull 361 slik som best vist ved 363. I tillegg til de drivende knaster 360 er velgeren 357 forsynt med to motstående sperrehaker eller fjærende holdehaker 364, hvis ender griper inn i de spor som er tilveiebragt ved skråkanten 363. Holdehakene 364 tjener til å holde velgeren i den aksiale stilling som den manuelt innstilles i, men tillater at velgeren kan innstilles i hvilken som helst onsket stilling, slik at dens drevne deler 360 vil være i drivforbindeise med den utvalgte, drevne del 351. Ved forskyvning av velgeren 357 kan folgelig hvilken som helst eller alle de drevne deler 351 roteres, én av gangen, hvilket resulterer i at de respektive trykkebånd 220 beveges selektivt til den utvalgte stilling for å trykke de utvalgte data på merkelappene.

Drivknastene 360 er noe adskilt fra endene av sporene eller hakkene 362. Dersom brukeren forsdker å dreie knotten 352 slik at et stort dreiemoment utoves på velgeren 357, vil drivknastene 360 bdyes og bevege seg ut av det sett hakk 362 i hvilke de er anbragt i den drevne del 351, og vil bevege seg inn i det neste sett av hakk 362 i den samme drevne del 351. Det vil folgelig bli en relativ rotasjon mellom velgeren 357 og den drevne del 351 i hvilken knastene 36D er opptatt.

En mellomleggsskive 365 er anordnet mellom hver av de drevne deler 351 og båndene 220. Hver av avstandsskivene 365 har to knaster 365' som er i inngrep rundt kantene 366 ved endene av holde-flaten 338.

Velgeren 357 er forsynt med et ringformet spor 367 nær knotten 358. En indikator som er generelt vist ved 368, har en opp-splittet krage 369 med et fremspring 370 som opptas av sporet 367. Indikatoren 368 har en rektangulær del 371 som avgrenser vinduet 356. Soylene 344 har tunger eller foringer 344' som er i inngrep i spor

372 i den rektangulære del 371. To visere 373 som er anordnet på den indre overflate av den rektangulære del 371, ligger på linje med knastene 360 på velgeren 357. Folgelig indikerer viserne 373 stillingen

av knastene 360, slik at dersom velgeren 357 ikke er i stilling til å drive den onskede drevne del 351 og dens tilhorende trykkebånd 220, kan velgeren 357 forskyves til en stilling i hvilken knastene 360 er i drivforbindelse med den onskede drevne del 351, slik at det tilhorende trykkebånd 220 kan ffemmates til den utvalgte stilling.

5om vist på. fig. 59, har sideplaten 341 et fremspring eller en klakk 374 ved hjelp av hvilken trykkehodet 219 ledes av rammedelene 212 og 213 ved hjelp av respektive foringer 375 og 376 (se fig. .37, 38, 49).

Kappe- eller rammedelene 212 og 213 er forbundet ved hjelp av identiske smekkpasningsforbindelser som inneholder stort sett trykknappformede elastisk fjærende deler 377 som er anordnet langs omkretsen av kappedelen 312 og griper inn i underkuttspor 378 i kappedelen 213. En av disse smekkpasningsforbindelser er vist i detalj på fig. 40.

Underrammedelene 215 og 216 i underrammen 214 er forbundet med hverandre, og rammedelene 212 og 213 i rammen 211 er forbundet med underrammen 214 ved hjelp av tre sett identiske smekkpas-nin gsforbi ndel se r som er generelt vist ved 379, og av hvilke én er vist i detalj på fig. 54. Som vist på fig. 54, har rammedelene 212 og 213 respektive sokler 380 og 381 som består av et antall respektive, elastisk fjærende fingre 382 og 383. Underrammedelen 215 har et fremspring 384 som er smekkforbundet med sokkelen 380. Fremspringet 384 har et antall elastisk fjærende fingre 385. Underrammedelen 216 har et fremspring 386 som består av et antall elastisk ;fjærende fingre 387 som er smekktilpasset i sokkelen 381. Underrammedelen 215 har et fremspring 388 som består av et antall elastisk fjærende fingre 389 som opptas i en sokkel 390. Sokkelen 390 består av elastisk fjærende fingre 391. Et fremspring 392 som er dannet i ett stykke med rammedelen 212, strekker seg gjennom sokkelen 380, gjennom fremspringet 384 og tilnærmet frem til enden av fremspringet 3B8 i sokkelen 390. Sokkel-ens 381 fjærende fingre 383 er gjort tynnere og dermed mer fleksible enn de fjærende fingre 383 i sokkelen 380. Et forsok på å åpne rammen 211 ved å adskille rammedelene 212 og 213, vil forårsake at rammedelen 213 adskilles fra underrammedelen 316. Rammedelen 212 vil forbli forbundet med underrammen 214. Når rammedelen 213 adskilles fra underrammen 214, hindrer fremspringet 392 at underrammedelene 215 og 216 adskilles, da de fjærende fingre 389 ikke kan boyes innover på grunn av den forstyrrelse som forårsakes av fremspringet 392. Såsnart rammedelen 213 er fjernet, er innersiden av apparatet 210 avdekket. Det er åpenbart at tilfeldig avtagning av"underrammen 214 eller rammedelen 212 fra underrammen 214 unngås ved denne konstruksjon. Videre demontering kan oppnås ved tilsiktet avtagning av underrammen 214 fra rammedelen 212. Dette oppnås ved at fremspringet 384 beveges ut av sokkelen 380. Når dette er gjort, er fremspringet 392 fort ut av rommet mellom de fjærende fingre 389 i fremspringet 388, og folgelig kan underrammedelene 215 og 216 adskilles.

Som eksempelvis vist på fig. 42-44, er underrammedelen 216 vist å ha fire fremspring 393 som er tilpasset til å opptas tett-sluttende i fordypninger 394 ved enden av foringen 262. Fremspringene 393 som opptas i hullene 394, bidrar til å holde underrammedelene 215 og 216 losbart sammen.

Som vist på fig. 37 og 49, er lokket 251 vist å ha en L-formet flens 395 ved den ene ende og et fremspring 396 ved den andre ende. For å feste svertings- eller fargevalsemekanismen 252 til apparatet, skyves fremspringet 395 over en skulder 397 i rammedelen 213, og deretter smekkes lokket 251 inn i stilling ved'at fremspringet 396 bringes til å smekke under en leppe 398 i rammedelen 213. På denne måte er fargevalsemekanismen 252 losbart montert til apparatet. For å fjerne fargevalsemekanismen, kan brukeren innfore en fingernegl under en forlengelse 399 på lokket 251, og dermed forårsake at fremspringet 396 fores rundt leppen 398.

På fig. 41 er operatoren 235 vist å svinge på tappen 237. Det foretrekkes at operatoren 235 svinger ved den nedre ende av håndtaket 232, da brukerens sterkeste fingre, nemlig hans pekefinger, langfinger og ringfinger griper om operatoren 235 i en vesentlig avstand fra dreietappen 237, mens brukerens forholdsvis svake lillefinger befinner seg nær dreietappen 237. Endene av tappen 237 er underskårne

ved som vist/henholdsvis 403 og 404. Endene 401 og 402 opptas av fatninger 405 og 406 i respektive rammedeler 212 og 213. Fatningene 405 og 406 består av respektive elastisk fjærende fingre 407 og 408. Operatoren er, slik som best vist på fig. 38 og 39, vist å ha stort sett U-formet tverrsnitt. Benene 409 og 410 er vist å være roterbart montert om tappen 237. Spiral- eller torsjonsfjæren 238 er vist å være anordnet på tappen 237 mellom benene 409 og 410. Dersom man onsker å fjerne . rammedelen 213, beveges rammedelen 213 relativt bort fra rammedelen 212, slik at fatningen eller sokkelen 406 beveges ut av smekkpasningsforbindeisen med enden 402. Bare når operatoren 235 beveges bort fra rammedelen 212, kan enden 401 bevege seg ut av fatningen 405, på grunn av den forstyrrel.se som forårsakes av benet 409. Denne konstruksjon forebygger tilfeldig frakobling av tappen 237 fra rammedelene 212 og 213.

På fig. 63 er vist en alternativ konstruksjon hvor en velger 357a som har et antall drivende knaster 360a som ligner knastene 360, og også har to motstående sperrehaker 364a, selektivt styrer innstillingen av en utvalgt dreven del eller et hjul 351a. Utforelsen på fig. 63 er forskjellig fra den utforelse av trykkehodet 219 som er vist f.eks. på fig. 59-63, idet hver av de drevne deler 351a er forsynt med et indre, ringformet spor 411, og skråkanten 363 (fig. 62) er sloyfet. I stedet for at sperrehaken 364a griper inn mellom tilgrensende drevne deler 351 som vist f.eks. på fig. 61 og 62, griper folgelig sperrehakene 364a inn i sporet 411 i ehav de drevne deler 351a, og fortrinnsvis i sporet 411 i samme hjul som knastene 360a er i drivforbindelse med. Ved hjelp av denne konstruksjon blir både drivfunksjonen og holdefunksjonen utfort ved hjelp av velgeren 357a i samarbeide med en enkelt dreven del 351a.

Fig. 62 er i virkeligheten en alternativ utforelse som viser sperringen eller fastholdelsen av en av sperrehakene 364 i fordypninger eller spor som er anordnet ved avfasingen eller skråkanten 363. Fig. 62 viser at et av hjulene 351 er bredere enn det tilgrensende hjul 351, for å vise at velgeren 357 i overensstemmelse med oppfinnelsen kan arbeide like godt med hjul 351 av forskjellige stor- reiser, uten at det innvirker på fastholdelsen. Med en sådan konstruksjon kan noen av trykkebåndene 220 være bredere enn andre, hvilket er meget ønskelig ved noen anvendelser.

På fig. 64 og 65 er vist en annen utforelse av en velger som er generelt vist ved 357b. Velgeren 357b er den samme som velgeren 357 idet den har fire drivknaster 360b og to motstående sperrehaker 364b. Velgeren 357b er forskjellig fra velgeren 357 bare på den måte at velgeren 357 er utfort i ett stykke, mens velgeren 357b er en todelt konstruksjon. Velgeren 357b består av legemsdeler 412

og 413 som er sammenfoyd ved en smekkforbindelse. Legemsdelen 412 hår-et ikke-sirkulært hull, og nærmere bestemt et kvadratisk hull 414, og legemsdelen 413 har en tilsvarende firkantet del 415 som opptas av hullet 414. Ved hjelp av denne konstruksjon er legemsdelene 412 og 413 ikke i stand til å rotere i forhold til hverandre. Legemsdelen 413 har fire elastisk fjærende fingre 416 som ender ved fremspring 417 som vist påfig. 64, hvilke fremspring skal fores over en vulst 418. I denne stilling ligger en ringformet flens 419 an mot en skulder 420 på legemsdelen 412. Velgeren-357b benyttes på samme måte som velgeren 357. Dersom det onskes, kan velgeren 357a (fig. 63) frem-stilles i to deler som vist på fig. 64 og 65.

På fig. 66 ,er vist en alternativ utforelse av et trykkehode som er generelt vist ved 219c og som har to innbyrdes adskilte sett av trykkedeler 220c. Trykkehodet 219c har to sett monterings-blokker 366c, to sett drevne deler 351c og soyler 344c som alle er dannet i ett stykke med sideplaten 335c. Flenser 222c og 223c og fortannede deler 224c og 225c er anordnet i en storre innbyrdes avstand enn flensene 222 og 223 og de fortannede deler 224 og 225. De to tannhjul (ikke vist) som skulle være i inngrep med drivdelene 224c og 225c, måtte folgelig være adskilt en storre avstand enn tannhjulene 242 og 243. Det er også åpenbart at kulebaner (ikke vist) som skulle svare til kulebanene 230 og 231, måtte være adskilt en storre avstand, slik det vil være klart for en fagmann på området. Sideplaten 341c bærer en foringsdel 374c. Sideplaten 341c understøtter roterbart to velgere 337c for de respektive sett av drevne deler 351c. Soylene 344c opptar respektive rektangulære deler 371c som tilveiebringer respektive vinduer 356c. Det er åpenbart at med små modifikasjoner kan trykkehodet 219c drives ved hjelp av en mekanisme som er av samme prinsipp og konstruksjon som den mekanisme som driver trykkehodet 219.

I den utforelse som er vist på fig. 67, 68 og 69, er det anordnet en velger 357d som er identisk med velgeren 357. De trykkende deler er her vist i form av trykkehjul 220d. Trykkehjulene 220d er vist å være identiske og består av trykkeelementer 421 som bæres av et ringformet nav 4 2 2 i Et monterings- og holdehjul 423 er vist å være dannet i ett stykke med hver side av navet 422. Hjulene 423 har Stort sett ringformede ytre overflater 424 som opptas i holdere 425 i tilgrensende monteringsdeler 426. Holderne 425 omfatter et ringformet parti 427 og to fleksible, fjærende armer 428 som er dannet i ett stykke med det ringformede parti. Trykkehjulene 220d kan folgelig innsettes enten aksialt i holderne 425, eller de kan innsettes i eller fjernes fra holderne ved utspredning av armene 428. Monterings-delene 426 er forsynt med utsparinger 429 i hvilke det er anbragt for-skjovne, i ett stykke utformede holdehaker eller fjærfingre 430 og 431. Sperrehaken 430 i den ene monteringsdel 426 kan samarbeide med hakk 430' for å bevirke fastholdelse av et nærliggende trykkehjul 220d på den ene side av monteringsdelen 426, og den andre sperrehake kan samarbeide med hakk 431' for å fastholde det tilstøtende trykkehjul 220d på den andre side av monteringsdelen 426.

Hvert hjul 220d har en~sentral åpning 432 hvis ender

er avfaset som vist ved 433. Som best vist på fig. 69, opptas sperrehakene 364d i avfasingen mellom tilstøtende hjul 220d, og drivknastene 360d er i drivforbindelse^rned det tilstdtende trykkehjul 220d. Dersom det onskes kan sperringen utfores på den måte som er vist i utforelsen på fig. 63.

Det foretrekkes at driv- eller matehjulet 244 stopes av et materiale som inneholder et smoremiddel, for å redusere den meng-de klebestoff som under bruk overfores til matehjulet 244, for å hindre uriktig fremmatning. Ved innkorporering av et smoremiddel i matehjulet 244 har hjulets overflate lav friksjonskoeffisient. Tennene 249 er imidlertid tilstrekkelige til å gripe og drive båndet 32. Et spesielt materiale som kan benyttes for stdping av matehjulet, er en acetal-harpiks kombinert med polytetrafluorethylen-smoremidler. Et sådant materiale selges kommersielt under navnet Thermocomp, nr. KL-4030 av firmaet Liquid Nitrogen Processing Corporation, Malvern, Pennsylvania, U.S.A. Resten av apparatet på fig. 37-69, bortsett fra trykkeplaten 217, 0-ringene 282 og 332, kulelagrene 22B og 229, fjæren 238, skivene 365 og gummitrykkebåndene 220, er fremstilt av passende lettvekts, stopbare plastmaterialer, som f.eks. acetal, acrylnitril-butadien-styren eller lignende, men fargevalsen 311 er fortrinnsvis fremstilt av poros vinyl. Apparatet er folgelig lett av vekt, og er lett og behagelig å bruke med et minimum av anstrengelse.

Claims

1. Trykkeinnretning, karakterisert ved at den omfatter et trykkehode som inneholder en monteringsblokk med en konkav monteringsplate, et antall drivhjul som er anbragt i og er roterbare ved sine ytre omkretser på monteringsplaten, idet hvert drivhjul har et i hovedsaken sentralt hull, et antall trykkebånd som er opptatt under strekk rundt de respektive drivhjul, og en velger som er innrettet til å strekke seg inn i hullene i driv- o hjulene for å kobles til et vilkårlig, utvalgt drivhjul for å fremmate et utvalgt trykkebånd.

2. Trykkeinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en første sideplate som er anbragt på monteringsblokkens ene side, og en andre sideplate som er anbragt på monteringsblokkens andre side, idet monteringsblokken og dens monteringsflate, trykkebåndene og drivhjulene er anbragt mellom de første og andre sideplater, og velgeren strekker seg gjennom den andre sideplate. •

3. Trykkeinnretning ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter en anordning for sammenkobling av den andre sideplate og monteringsblokken, idet koblingsanordningen omfatter en sokkel i monteringsblokken og et fremspring på den andre sideplate, idet fremspringet opptas i sokkelen i monteringsblokken.

4. Trykkeinnretning ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter en anordning for sammenkobling av den andre sideplate med monteringsblokken, idet koblingsanordningen omfatter et fremspring og en bajonettsokkel for opptagelse av fremspringet.

5. Trykkeinnretning ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter en anordning for sammenkobling av den andre sideplate og monteringsblokken, idet koblingsanordningen omfatter et fremspring som opptas av monteringsblokken.

6. Trykkeinnretning ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter en anordning for sammenkobling av den andre sideplate og monteringsblokken.

7. Trykkeinnretning ifølge et av kravene 1, 2 eller 6, karakterisert ved åt den omfatter en indikator som bæres av velgeren for å.indikere det utvalgte drivhjul til hvilket velgeren er koblet, og en mellom velgeren og indikatoren anordnet fremsprings- og sporforbindelse som setter velgeren istabd til å roteres i forhold til indikatoren, men muliggjør at velgeren og indikatoren kan forskyves som en enhet.

8. Trykkeinnretning ifølge et av kravene 2, 4 eller 6, karakterisert ved at monteringsblokken og den andre sideplate er dannet av støpt plastmateriale.

9. Trykkeinnretning ifølge krav 6, karakterisert ved at monteringsdelen, den andre sideplate og indikatoren er dannet av støpt plastmateriale.

10. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at fremspringet er anordnet på den andre sideplate.

11. Trykkeinnretning ifølge et av kravene 1, 4 eller 6, karakterisert ved at den omfatter avstandsstykker som er anbragt mellom tilstøtende drivhjul, idet avstandsstykkene har et par knaster som er anbragt ved endene av den konkave monteringsflate. «

12. Trykkeinnretning ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter en andre monteringsblokk med en andre konkav monteringsflate, et antall andre drivhjul som er anbragt i og er roterbare ved sine ytre omkretser på den andre monteringsplate, idet hvert av de andre drivhjul har.et i hovedsaken sentralt hull, og et antall andre trykkebånd som er opptatt under strekk rundt de respektive drivhjul, idet den andre monteringsblokk og den andre konkave monteringsflate, de andre drivhjul og de andre trykkebånd også er anbragt mellom sideplatene, idet en andre velger strekker seg gjennom den andre sideplate og er innrettet til å strekke seg inn i hullene i de andre drivhjul for å kobles til et vilkårlig utvalgt, andre drivhjul for å fremmate et utvalgt andre trykkebånd.

13. Trykkeinnretning ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter en andre monteringsblokk med en andre konkav monteringsflate, et antall andre drivhjul som er anbragt i og er roterbare ved sine ytre omkretser på den andre monteringsflate, idet hvert av de andre drivhjul har et i hovedsaken sentralt hull, og et antall andre trykkebånd som er opptatt under strekk rundt' de respektive andre drivhjul, idet den andre monteringsblokk og den andre konkave monteringsflate, de andre driv hjul og de andre trykkebånd også er anbragt mellom sidéplatene, idet en andre velger strekker seg gjennom den andre sideplate og er innrettet til å strekke seg inn i hullene i de andre drivhjul for å kobles til et vilkårlig utvalgt andre drivhjul for å fremmate et utvalgt andre trykkebånd, og en anordning for sammenkobling av den andre sideplate med begge' monteringsblokker.

14. Trykkeinnretning ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter en andre monteringsblokk med en andre konkav monteringsflate, et antall andre drivhjul som er anbragt i og er roterbare ved sine ytre omkretser på den andre monteringsflate, idet hvert av de andre drivhjul har et i hovedsaken sentralt hull, og et antall andre trykkebånd som er opptatt under strekk rundt de respektive andre drivhjul, idet den andre monteringsblokk og den andre konkave monteringsflate, de andre drivhjul og de andre trykkebånd også er anbragt mellom de første og andre sideplater, idet en andre velger strekker, seg gjennom den andre sideplate og er innrettet,til å strekke seg inn i hullene i de andre drivhjul for å kobles til et vilkårlig utvalgt andre drivhjul for å fremmate et utvalgt andre trykkebånd, idet begge mon-teringsblokker har en bajonettsokkel, og den andre sideplate har fremspring som er sneppinnkoblet i bajonettsokkelen.

15. Trykkeinnretning ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter en andre monteringsblokk med en andre konkav monteringsflate, et antall andre drivhjul som er anbragt i og er roterbare ved sine ytre omkretser på monteringsflaten, idet hvert av de andre drivhjul har et i hovedsaken sentralt hull, og ét antall andre trykkebånd som er opptatt under strekk rundt de respektive andre drivhjul, idet den andre monteringsblokk og den andre konkave monteringsflate, de andre trykkebånd og de andre drivhjul også er anbragt mellom de første og andre sideplater, og en andre velger strekker seg gjennom den andre sideplate og er innrettet til å strekke seg inn i hullene i drivhjulene for å kobles til et vilkårlig utvalgt andre drivhjul for å fremmate et utvalgt andre trykkebånd, en sokkel- og fremspringsforbindelse mellom den ene monteringsblokk og den andre sideplate, og en sokkel- og fremspringsforbindelse mellom den andre monteringsblokk og den andre . sideplate.

16. Trykkeinnretning ifølge et av kravene 13, 14 eller 15, karakterisert ved at monteringsblokkene og den andre sideplate er dannet av støpt plastmateriale.

17. Trykkeinnretning ifølge et av kravene 1, 2 eller 6, karakterisert ved at den omfatter en anordning for glidbår montering av velgeren.

18. Trykkeinnretning ifølge et av kravene 1, .2 eller 6, karakterisert ved at den omfatter en monteringssøyle som er opptatt i minst ett av hullene, idet velgeren er glidbart montert rundt søylene.

19. Trykkeinnretning ifølge et av kravene 1, 2 eller 6, karakterisert ved at den omfatter en.monteringssøyle som er opptatt i minst noen av hullene, og at velgeren har et rør-formet partib g en drivende knast, idet søylen er opptatt i det rørformede parti.

20. Trykkeinnretning ifølge et av kravene 2, 3 eller 4, karakterisert ved at den omfatter en ytterligere anordning for sammenkobling av den andre sideplate og monteringsblokken, og som omfatter et på monteringsblokken anordnet fremspring som er innrettet til å samvirke med den andre sideplate.