NO793985L - Plastprodukt. - Google Patents

Description

Plastprodukt

Vinylidenklorid-kopolymerer har funnet stor anvendelse i folier, sprøytestøpte eller vakuum-formede artikler, tuber eller rør, flate plater eller lignende sluttprodukter. Denne store bruksvariasjon skyldes delvis .kopolymerens brannhemmende egenskaper, slike som lav røkdannelse og høy begrensende oksygenindeks. Imidlertid har slike kopolymerer hatt begrenset anvendelse for lavtemperaturformål på grunn av tap i styrke eller seighet.

Tidligere har det vært gjort anstrengelser for å forsterke vinylidenklorid-kopolymerer ved tilsettting av additiver. For eksempel er umettede butadiengummityper blitt tilsatt vinylidenklorid-kopolymer-produktet. Selv om slagfastheten ved lavtemperatur ble forbedret, førte det til en akselerert nedbryting av gummien ved aldring av disse blandingsprodukter som forårsaker sprøhet. U.S.-patent 3 240 743 viser et additivsystem hvor en mettet gummilateks er fysisk blandet med vinylidenklorid-kopolymeren.

Foreliggende oppfinnelse bygger på oppdagelsen av at en tverrbundet polyakrylat-gummi fra spesifikke monomerer har en for-delaktig effekt på lavtemperatur-seighet hos det resulterende polymer-blandingsprodukt når det blir tilsatt vinylidenklorid-kopolymer-blandingsproduktet på den beskrevne måte. Mer spesifikt er det et blandingsprodukt som består av (A) en vinylidenklorid-kopolymer og (B) en vinylidenklorid-kopolymer-polyakrylat-gummilateks fremstilt ved emulsjonspolymerisering av en vandig blanding bestående av (1) vinylidenklorid-monomer, (2) en monoetylenisk umettet komonomer og (3) en tverrbundet polyakrylatgummi som er laget av en akrylatmonomer med formelen:

hvor R er et alkylhydrokarbonradikal. med minst 3 karbonatomer og R' er hydrogen eller metyl.

Vinylidenklorid-kopolymeren (komponent A) blir fremstilt konvensjonelt f.eks. ved emulsjonspolymerisasjon. Komponent B blir fremstilt ved emulsjonspolymerisering av en blanding som omfatter vinylidenklorid, en komonomer og den foreskrevne polyakrylatgummi. Et hovedtrekk ved foreliggende oppfinnelse er polymeriseringen av en del av vinylidenkopolymeren i nærvær av polyakrylatgummien. Komponent B gir således et vinylidenkopoly- mer-polyakrylatgummi-konsentrat som blir blandet med en vinyli-denkloridpolymer.

Blandingsproduktet kan lages ved en fysisk blanding av komponentene A og B som er blitt fremstilt hver for seg. Komponent B kan således bli blandet med en tørr eller vandig opp-slemming av en vinylidenklorid-kopolymer som er fremstilt ved suspensjonspolymerisering (komponent A) og blandingen tørkes og blandes videre ved smelting i en ekstruder eller lignende utstyr for å gi en tørr blanding av den nevnte lateksblanding.

Blandingsproduktet i henhold til foreliggende oppfinnelse kan også lages i batch-operasjoner. En slik metode omfatter (a) emulsjonspolymerisering av en vandig blanding inneholdende tilstrekkelig vinylidenklorid og monoetylenisk umettet komonomer til å gi 55-95 %, fortrinnsvis 70-80 %, av den totale vinylidenkloridkopolymer som er ønsket; og (b) tilsetting til den resulterende kopolymerlateks resten av vinylidenklorid-monomeren,

den monoetylenisk umettede komonomer, og 1-4 0 vekt%, beregnet

på den totale vekt av lateksblandingen, av en tverrbundet polyakrylatgummi som er laget av en akrylatmonomer med følgende formel:

hvor R er et alkylhydrokarbonradikal med minst 3 karbonatomer og R' er hydrogen eller metyl; og (c) emulsjonspolymerisering av den resulterende blanding. Igjen blir en andel av vinylidenklorid-kopolymeren polymerisert i nærvær av den utvalgte polyakrylatgummi-blanding. Vinylidenklorid-kopolymer-polyakrylatgummi-blandingen (komponent B) blir således dannet "in situ" i den annen fase av emulsjonspolymeriseringstrinnet..

Blandingsproduktet kan bli benyttet i emulsjonsform for slike anvendelser som bestrykninger, støpt lateksfilm og i formuleringer som benyttes på baksiden i teppeproduksjon.

Lateksblandingsproduktet kan også omgjøres til pulver ved tørking eller koagulering og senere tørking. Det resulterende" pulver kan bli benyttet i en mengde sluttprodukter som névnt ovenfor ved hjelp av konvensjonelle formuleringer og produksjons-teknikker. Produkter, f.eks.' støpte artikler, som blir laget av blandingsproduktene i henhold til foreliggende oppfinnelse, frem-viser gode styrkeegenskaper ved lav temperatur, hvorved anvendel-sen av vinylidenklorid-kopolymer-blandingsprodukter kan utvides.

Slike produkter viser i tillegg relativt lav røkutvikling

under brann.

Vinylidenklorid-kopolymerene som har vist seg brukbare for denne oppfinnelse er velkjente og kan lages ved interpolymerise-ring av vinylidenklorid med kjente komonomerer. Typisk for normalt krystallinske polymere materialer som faller innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse er kopolymerer og interpolymerer bestående av 70-97 vekt% vinylidenklorid, og resten sammensatt av en eller flere andre monoetylenisk umettede komonomerer, for eksempel etylen, propylen, isobutylen, vinylklorid, vinylacetat, vinylpropionat, akrylnitril, alkyl- og aralkylakrylater som har alkyl- og aralkylgrupper av opp til ca. 8 karbonatomer, akrylsyre, akryl-amid, vinyl-alkyletere, vinylalkyl-ketoner, akrolein, og alkyl-estere og -etere. Kjente ternære blandinger kan også bli anvendt med hell. Representanter for slike polymerer er de som består av 70-97 vekt% vinylidenklorid og med resten bestående av for eksempel akrolein og vinylklorid, akrylsyre og akrylnitril, alkylakry-later og alkylmetakrylater, akrylnitril og itakonsyre, akrylnitril og vinylacetat, vinylpropionat og vinylklorid, alkyl-estere eller -etere og vinylklorid, og vinyletere og vinylklorid. Kvater-nære polymerer av lignende monomer sammensetning er også kjent.

Vinylidenklorid-kopolymerer som er inkludert i foreliggende oppfinnelse blir- fremstilt i overensstemmelse med fremgangsmå-ter som er velkjente i faget, f.eks. ved emulsjonspolymerisering under benyttelse av konvensjonelle polymerisasjonsbetingelser, katalysatorer og emulgatorer.

Polymerblandingene i foreliggende oppfinnelse kan inneholde mykgjørere, antioksydanter, lysstabiliseringsmidler, pigmenter og farver, eller en brannhemmende synergist slik som antimonoksyd.

Blandingene blir fremstilt ved å blande vinylidenklorid-kopolymeren og vinylidenklorid-kopolymer-polyakrylatgummi-produktet.

Andelene av komponentene A og B justeres slik at vektprosen-ten av tørr polyakrylgummi i blandingen utgjør 1-40 %, fortrinnsvis 10-25, beregnet på den totale vekt av blandingen.

I komponent B i den foreliggende blanding benyttes igjen konvensjonelle komonomerer for vinylidenkloridet. Komonomeren kan være den samme eller forskjellig fra komonomeren som blir anvendt for å fremstille komponent A. Mengden av polyakrylatgummi som blir anvendt for å fremstille komponent B kan variere sterkt;

normalt 30-90 vekt% beregnet på den totale vekt av komponent B.

Polyakrylat-gummi-tilsetningen i foreliggende oppfinnelse fremstilles ved emulsjonspolymerisering av en akrylatmonomer som har følgende formel:

hvor R er et alkylhydrokarbonradikal som inneholder minst 3 karbonatomer og R' er hydrogen eller metyl. ' Fortrinnsvis har R 3-20 karbonatomer. Små mengder, i størrelsesorden 1-5 vekt%, beregnet på den totale vekt av gummien, av komonomerer som inneholder halo-gen kan bli benyttet for å øke den brannhemmende effekt.

Den tverrbundne polyakrylatgummi blir fremstilt ved konvensjonell emulsjonspolymerisering og inkluderer alle nødvendige emulgatorer og tverrbindingsmidler. Emulgatorene omfatter natrium-diheksyl-sulfosuksinat eller natrium-dodecy1-benzosulfonat. Tverrbindingsmidler, slike som trimetylolpropan-triakrylat, blir tilsatt i slike mengder, som for eksempel i størrelsesorden 0,5-1,5 vekt% av polyakrylatgummiens totale vekt, at det gir et gummiak-tig (ikke glassaktig) polymerisasjonsprodukt med få tverrbindin-ger. Emulsjonspolymeriseringen blir utført ved forhøyet temperatur i en reaktor med rører for å produsere en lateks-sammensetning med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse fra 1000 Å til. 10 000 Å. Den resulterende lateks blir så anvendt som komponent i dannelsen av vinylidenkloridkopolymer-polyakrylatgummi-konsentratet (komponent B) eller, for å lage blandingsproduktet i den foreliggende oppfinnelse direkte i en batchoperasjon som det tidligere er hen-vist til.

Batchoperasjonen for å fremstille blandingsproduktet blir utført i minst to polymeriseringsfaser. Den første fase er den konvensjonelle polymerisering av en andel av vinylidenkloridmono-meren og én eller flere av de ovenfor definerte komonomerer

(komponent A). Den resulterende polymer blir så blandet med resten av vinylidenklorid-monomeren og komonomeren, og med polyakrylatgummi-blandingen. Denne sammensetning blir så underlagt en . ny emulsjonspolymerisering for å fremstille lateksblandingsproduktet.

En spesielt foretrukket.utførelsesform i den foreliggende oppfinnelse er benyttelsen .av butylakrylat som komonomer både for komponent A og B. De resulterende polymerblandinger hvor butylakrylat anvendes som komonomer har utmerkede lavtemperatur-egenskaper uten betydningsfulle oppofringer av brannhemmende egenskaper (lav røkutvikling, høybegrensande oksygenindeks, og stabil forkulling). Dette er spesielt viktig for slike anvendelser som mantler for kommunikasjonskabler. Pulver fra blandinger 1 den foreliggende oppfinnelse blir smelteekstrudert rundt lednin-ger eller kabler på konvensjonell måte.

Følgende eksempler er representative for den foreliggende oppfinnelse:

Eksempel 1

Tillaging av polyakrylatgummien:

Følgende vandige løsning ble tilført en reaktor utstyrt med en rører med regulert hastighet. Vektdeler: 169 deler de-ionisert vann, 0,125 del natrium-dodecy1-benzylsulfonat emulgator og 0,20 del natriumpersulfat katalysator. Reaktoren ble lukket og evakuert til et trykk av 2,5 mm kvikksølv, og så satt under trykk (1,7 atm) med nitrogen. Derpå ble tilsatt 2,6 vektdeler (av 100 deler) av følgende monomerblanding: 99,5 deler n-butylakrylat og 0,5 del trimetylolpropantriakrylat som tverrbindemiddel. Reaktor-røreren ble kjørt med en hastighet av 250 o.p.m. og innholdet varmet opp til 57°C. Etter 15 minutter ble resten av monomerblandingen tilsatt med konstant hastighet slik at hele tilførselstiden

ble ca. 4 timer.

En emulgatorløsning bestående av 13 deler de-ionisert vann og 1,75 deler natriumdodecylbenzosulfonat ble tilført reaktoren med konstant hastighet, etter den første timen av monomertilfør-selen, slik at tilførselstiden for emulgatorløsningen ble ca.

2 timer.

Etter at all monomeren var tilført, fortsatte polymeriseringen i enda 2 timer, og reaktorens ventil ble åpnet, hvoretter innholdet ble utsatt for vakuum i én time før innholdet ble kjølt ned. Den resulterende polymerlateks hadde en gjennomsnittlig par-tikkelstørrelse på ca. 2000 Å i diameter målt ved lys-scanning, og lateksen besto av 33-35 % ikke-flyktig tørrstoff. Den poly-meriserte gummi utgjorde mer enn 95 % av de opprinnelig tilførte monomerer. Denne polyakrylatgummilateks tjente så som en komponent i neste trinn i dannelsen av blandingen.

Tillaging av blandingsproduktet

En. reaktor ble tilført den følgende vandige løsning (i vektdeler) : 137 deler de-ionisert vann, 0,04 del natrium-dodecylbenzosulfonat og 0,17 del natriumpersulfat-katalysator. Reaktoren ble lukket og evakuert til et trykk av 2,5 mm Hg, og følgende monomerblanding ble tilsatt: 59,52 deler vinylidenklorid og 4,48 deler n-butylakrylat-komonomer. Med en hastighet på røre-ren av 250 o.p.m. ble reaktoren varmet opp til 57°C. Etter 1,5 timer ved denne temperatur ble. følgende emulgatorløsning tilsatt: 13 deler de-ionisert vann og 0,6 del natrium-dodecylbenzosulfonat. Emulgatorløsningen ble tilført med en slik hastighet at tilførse-len tok.2 timer. Etter at polymeriseringsreaksjonen var komplett, noe som indikeres ved et fall i trykket, ble mer monomerblanding av 19,53 deler vinylidenklorid og 1,47 deler n-butylakrylat til-ført reaktoren sammen med 15 deler av gummilateks-faststoff fra den polyakrylatgummi som er beskrevet ovenfor (44,1 deler av den 34 % faststofflateks). Etter videre 5 timer i reaktoren ble ventilen åpnet, innholdet utsatt for vakuum i én time og avkjølt. Produktet var en lateksblanding med ca. 35 % faststoff og med en partikkeldiameter på 1600 Å (eksempel 1).

Tillaging av pulver

Lateksblandingsproduktet ovenfor ble omgjort til pulver ved å tilsette 100 deler av en slik lateksblanding sakte til 180 deler de-ionisert vann inneholdende 0,5 del A^^O^)^' 18 HjO ved 15°C og med kraftig røring. Oppslemmingen ble raskt oppvar-met til 85°C for.å krystallisere produktet.. Innholdet ble så av-kjølt til romtemperatur med is, og faststoffet ble filtrert fra. Produktet ble vasket med de-ionisert vann og lufttørket i 48 timer.

Eksempel 2

Tillaging av polyakrylat- gummi og komponent B

En vandig løsning (vektdeler) av 185 deler de-ionisert vann, 1,5 deler diheksylsulf osiiksinat og 0,2 del natriumpersulf at katalysator ble tilført reaktoren med regulerbar rører. Etter evakuering og satt under trykk ble 50 deler av følgende blanding til-ført (vekt%): 94,5 % n-butylakrylat, 5,0 % vinylidenklorid (even-tuell komonomer benyttet i dette eksempel), og 0,5 % 1,4-butylen-glykol-diakrylat tverrbinder. Monomerblandingen ble polymerisert ved 50°C i 5,6 timer. Så ble 50 deler av en annen monomerblanding bestående av (vekt%): 7 % n-butylakrylat og 93 % vinylidenklorid tilført reaktoren og polymerisert ved 50°C over natten (ca. 14 timer).. Den resulterende lateks (komponent B) hadde 34,5 % faststoff og en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på

1480 Å.

Tillaging av komponent A

Reaktoren ble tilført den følgende vandige løsning (vektdeler) : 185 deler de-ionisert vann, 1,5 deler di-heksylsulfosuk-sinat og 0,2 del natriumpersulfat katalysator. Etter evakuering og reaktoren satt under trykk ble følgende monomerblanding til-ført: 7 deler n-butylakrylat og 93 deler vinylidenklorid. Blandingen ble polymerisert ved 50°C i 17 timer. Den resulterende vinylidenklorid-kopolymerlateks hadde 34,8 % faststoff og en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 1770 Å.

Tillaging av blandingsproduktet

40 deler av komponent B og 60 deler av komponent A i dette eksempel (på ikke-flyktig faststoffbasis) ble rørt sammen for å danne et lateksblandingsprodukt (eksempel 2).

Eksempel 3

40 deler av komponent B fra eksempel 2 og 60 deler av en vinylidenklorid/vinylklorid-kopolymer inneholdende ca. 20 vekt% vinylklorid (på ikke-flyktig faststoffbasis) ble rørt sammen for å danne et lateksblandingsprodukt (eksempel 3). Pulverprøver ble laget av blandingsproduktene i eksempel 2 og 3 ved å benytte fremgangsmåten fra eksempel 1 med unntak av at pH-verdien bare ble justert til 4,5.

Eksempel 4

Tillaging av polyakrylatgummi

Ved å følge samme generelle fremgangsmåte som i eksempel 1, ble en polyakrylat-gummilateks laget. En vandig løsning av (vektdeler) . 136 deler d-ionisert vann, 0,7 del di-heksylsulfosuksi-nat og 0,2 del natriumpersulfatkatalysator ble tilført reaktoren. Etter evakuering og etter at reaktoren•ble satt under trykk ble

en monomerblanding bestående av 90 deler 2-etylheksylakrylat, • 0,5 del trimetylolpropan-triakrylat og 9,5 deler vinylidenklorid matet inn i reaktoren ved 57°C og konstant hastighet slik at den totale tilførselstid var ca. 4 timer.

En emulgatorløsning av 32 deler de-ionisert vann og 0,7, del diheksylsulfosuksinat ble tilført reaktoren ved konstant hastighet 1,2 timer etter monomertilførsel, slik at til førselstiden for emulgatorløsningen var 2 timer.

Etter at all monomer var tilsatt, fortsatte polymeriseringen i 2,3 timer til, ventilen ble åpnet og innholdet utsatt for vakuum i én time og nedkjølt. Den resulterende polymerlateks hadde en gjennomsnittlig partikkelstørrelse, målt ved lys-scanning, på over 3000 Å i diameter, og lateksen besto av 36,5 % ikke-flyktig faststoff. Polyakrylatgummilateksen tjente som komponent i neste trinn i tillagingen av blandingen.

Tillaging av blandingsproduktet

"En reaktor ble tilført den følgende vandige løsning (vektdeler) : 151 deler de-ionisert vann, 1,2 deler diheksylsulfosuksinat, og 0,16 del natriumpersulfat-katalysator. Reaktoren ble lukket og evakuert til et trykk av 2,5 mm Hg og følgende monomerblanding tilsatt: 4,2 deler n-butylakrylat og 55,8 deler vinylidenklorid. Med en rørerhastighet på 250 o.p.m. ble reaktoren varmet opp til 57°C. Etter 4,4 timer ble ytterligere en monomerblanding bestående av 2,8 deler n-butylakrylat og 17,2. deler vinylidenklorid tilført reaktoren sammen med 20 deler av gummila-teksfaststoff fra polyakrylatgummien som ble laget ovenfor (54,6 deler av 36,6 % faststofflateks). Etter ytterligere 2,8 timer i reaktoren ble ventilen åpnet og innholdet utsatt for vakuum i 1 time og nedkjølt. Produktet ble en lateksblanding med 34,7 % faststoff og en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 2240 Å (eksempel 4) .

Lateksblandingen ovenfor ble overført til pulverform på samme måte som i eksempel 1.

Styrkeegenskapene ved lavtemperatur av støpte artikler laget av blandings<p>ulverne i foreliggende oppfinnelse ble under-søkt ved en slagfasthetsmetode som benyttet et mindre utstyr,

men lik en Izod slagfasthetsmåler. Den støpte prøve ble plassert i en temp.eraturregulert klemme og slått med en pendelvekt. Maksi-mumsvinkelen av utslaget av pendelen etter at den har truffet prø-ven står i direkte proporsjonalitet til den kraft som er nødven-dig for å bryte prøven. Vinkelen blir målt ved hjelp av en potensiometer-krets som gir et voltmeterutslag. Voltmeterutslaget X 100 er lik den slagfasthet som er registrert. Jo høyere tallet er, desto mer kraft er nødvendig for å bryte prøven.

Prøveapparaturen har en vertikal hjelpearm hvortil er fes-tet en pendel med 180 g vekt i en" avstand av 36 cm. Pendelen blir hevet og holdt i en vinkel av ca. 125° med den vertikale arm. Litt under buen som pendelen gjennomløper, og perpendiku-lært til vertikal-armen er det en metallklemme utstyrt med en temperaturregulert kappe som tillater oppvarming eller kjøling av klemmen og av hvilken som helst prøve som plasseres i klemmen. I disse undersøkelser ble en varmeledende flytende væske benyttet i kappen for å redusere temperaturen til klemmen og prøven til -5°C og i noen tilfeller til -15°C. Umiddelbart før pendelen slippes blir prøven skjøvet ca. 9,5 cm opp gjennom klemmen og kappen og inn i banen for pendelvekten.

Et potensiometer er montert ko-aksialt med pendelens opp-hengingstapp. Dette potensiometer er justert slik at det kobler inn pendelarmen når denne passerer den vertikale o<p>phengingsarm. Når pendelen blir sluppet og det ikke finnes noe prøve i klemmen, blir et voltmeter som er koblet til et annet potensiometer kali-brert til 0. Voltmeteret blir videre kolubrert til avlesnings-verdien 1,0 hvis prøven ikke brekker når den blir truffet med pendelvekten, dvs. når vinkelen etter anslag er lik 0 og når verdien av- slagkraften er lik 100.

Støpte prøver fra eksemplene 1 til 4 ble tillaget ved press-støping av pulvere fra disse eksempler i prøver med dimensjonene: 6,35 cm x 1,3 cm x 0,13 cm. Pulverprøvene ble komprimert ved 170°C i ett minutt med en stempelkraft på 454 kg og så i 2 minutter med en stempelkraft på.13 600 kg; dette tilsvarer 3,4-4,0 atm i ett minutt og 136 atm i 2 minutter. Det ble laget 8 prøver for hvert eksempel. Prøvene ble montert i klemmen med den brede flate i pendelvektens bane. Klemmen og prøven ble avkjølt, og prø-ven ble så brakt inn i pendelvektens bane. Pendelen ble sluppet og voltmeteravlesningen registrert. Et gjennomsnitt av voltme-teravlesningene for de 8 prøver gav slagfastheten ved den gitte temperatur. En slagfasthet på 100 viser at ingen av de 8 prøver brakk.

Slagfasthet

En gjennomsnittlig slagfasthet for vinylidenklorid/20 vekt% vinylkloridkopolymer er mindre enn 2 0 både ved -5°C og -15°C. Blandingsproduktene i foreliggende oppfinnelse viser således be-tydelig forbedring i lavtemperaturstyrke. Også røktetthetsunder-søkelse (N.B.S, røkkammer) på eksemplene 2 og 3 gav lave røktett-hetsverdier selv om de er hoe høyere enn for vinylidenklorid/20 % vinylkloridkopolymer.

Eksempler for sammenligning•

Vinylidenpolymerlateksblandinger som ligner det ovenfor nevnte eksempel ble -tillaget med den forandring at mengden av

vinylidenklorid-monomer og komonomer blanding som ble polymerisert før tilsatsen av polyakrylatgummien ble variert. Støpear-tikler av pulvere fra hver av de resulterende polymerblandinger ble testet med hensyn til slagfasthet som beskrevet ovenfor.

Følgende tabell gjengir resultatene:

Claims (10)

1. Blandingsprodukt, karakterisert ved at det omfatter (A) en vinylidenklorid-kopolymer som inneholder 70-97 vekt% vinylidenklorid og resten sammensatt av én eller flere andre monoetylenisk umettede komonomerer og (B) en vinylidenklorid-kopolymer/polyakrylatgummilateks fremstilt ved emulsjonspolymerisering av en vandig blanding som inneholder (1) vinylidenklorid-komonomer, (2) en monoetylenisk umettet komonomer og (3) en tverrbundet polyakrylatgummi oppnådd fra en akrylatmonomer med formelen:

hvor R er et alkylhydrokarbonradikal som inneholder minst 3 karbonatomer og R' er hydrogen eller metyl.

2. Blandingsprodukt som angitt i krav 1, karakterisert ved at R er et alkylhydrokarbonradikal som har fra 3 til.20 karbonatomer.

3. Blandingsprodukt som angitt i krav 1, karakterisert ved at andelene av komponentene A og B er slik ■at mengden av polyakrylatgummi i blandingen ligger i området 1-40 vekt%.

4. Blandingsprodukt som angitt i krav 1, karakterisert ved at polyakrylatgummien er polybutylakrylat som har en gjennomsnittlig partikkelstørrelse i området fra 1000 Å til 10 000 Å, og at komonomeren er n-butylakrylat.

5. Pulver fremstilt fra blandingsproduktet i henhold til krav 1.

6. Vinylidenklorid-kopolymer/polyakrylatgummilateksprodukt, karakterisert ved at det er fremstilt ved emul sjonspolymerisering av en vandig blanding som inneholder vinylidenklorid-monomer, en monoetylenisk umettet komonomer og en tverrbundet polyakrylatgummi oppnådd fra en akrylatmonomer med formelen:

hvor R er et alkylhydrokarbonradikal som har minst 3 karbonatomer, og R <1> er hydrogen eller et metylradikal.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av en vinylidenklorid-kopolymer lateksblanding , karakterisert ved at den omfatter: (a) emulsjonspolymerisering av en vandig blanding som inneholder tilstrekkelig vinylidenklorid og en monoetylenisk umettet komonomer til å frembringe fra ca. 55 % til ca. 95% regnet på den totale vinylidenklorid-kopolymerlateks som ønskes, idet den nevnte vinylidenklorid-kopolymer inneholder fra 70 til 97 vekt% vinylidenklorid, (b) tilsetning til den resulterende polymerlateks av resten av vinylidenkloridet og den monoetylenisk umettede komonomer, og fra ca. 1 til ca. 40 vekt%, basert på hele vekten av blandingsproduktet, av en tverrbundet polyakrylatgummi oppnådd fra en akrylatmonomer med formelen:

hvor R er et alkylhydrokarbonradikal som har minst 3 karbonatomer, og R <1> er hydrogen eller metyl, og (c) emulsjonspolymerisering"av den resulterende blanding.

8. Lateksblanding, karakterisert ved at den er fremstilt ved fremgangsmåten i henhold til krav 7.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at den inkluderer de ytterligere trinn som går ut på å koagulere og tørke lateksen for frembringelse av et pulver.

10. Pulver, karakterisert ved at det er fremstilt ved fremgangsmåten i henhold til krav 9.