NO803578L - Fremgangsmaate for polymerisering av vinylklorid. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for polymerisering av vinylklorid i masse eller suspensjons-systemer, hvor man bruker et redoks-katalysatorsystem bestående av en peroksyester og et monosakkarid eller en monosakkaridkarboksylsyreester.

Suspensjonspolymeriser ing av vinylklorid blir vanligvis utført ved temperaturer under 70°C idet man bruker initiatorer eller startforbindelser som er oppløselige i organiske oppløsningsmidler. Skjønt lauroylperoksyd tid-ligere var den mest anvendte katalysator, så har man i de senere år brukt andre lavtemperaturkatalysatorer såsom azobisisobutyronitr il, di isopropylperoksydikar bonat, t-butylperoksypivalat og blandinger av disse. Disse og andre katalysatorer er beskrevet i Pennwalt Corporation, Lucidol Division, Technical Bulletin 30.90 "Free Radical Initiators for the Suspension Polymerization of Vinyl Chloride" (1977).

Valget av initiator er betinget av dets halvliv samt dets påvirkning på polymer isasjonsprosessen samt egen-skapene på det polyvinylklorid (som blir fremstilt).

Polymeriseringen av vinylklorid erkarakterisert veden kort induksjonsperiode fulgt av en gradvis økende polymer iseringshastighet. Under de første trinn av polymeriseringen vil reaksjonshastigheten være lavere enn den maksimale, slik at reaktorens kapasitet ikke fullt ut er utnyttet. Peroksyestere reduserer induksjonsperioden og på grunn av en mer konstant polymer iseringshastighet,

så øker reaktorproduktiviteten. Videre kan peroksyestere vanligvis brukes i mindre mengder enn det som er nødvendig i forbindelse med peroksyder og gir langt mindre kjede-grening under polymeriseringen.

Skjønt peroksyestere såsom diisopropylperoksy-dikarbonat og t-butylperoksypivalat gir en rekke fordeler under vinylkloridpolymeriseringen, så innbefatter deres bruk en rekke ulemper såsom at det er nødvendig med lav temperatur under transport og lagring samt at de har ned-satt effekt ved forhøyede temperaturer.

Bruken av peroksyestere med høyere dekompone- ringstemperaturer lar seg ikke bruke i foreliggende poly-vin<y>lklorid) produksjonsanlegg på grunn av de høyere monomertrykk som inngår og på grunn av at den resulterende harpiksen får lav molekylvekt og dårligere stabilitet.

Ikke desto mindre så vil de enklere behandlingsproblemene som man har i forbindelse med slike peroksyestere gjøre at deres anvendelse er meget attraktiv.

Bruken av høytemperaturkatalysatorer ved lavere temperaturer er meget vanlig i polymerindustrien. Således kan redoks-systemet såsom ammoniumpersulfat - natriummeta-bisulfit og hydrogenperoksyd - ferrosulfat brukes under emulsjonspolymeriser ing, mens benzoylperoksyd - dimetyl-anilin og metyletylketonperoksyd - koboltnaftenat brukes under polymerisering av styren - umettede polyestere.

Reduksjonsmidler som brukes i forbindelse med monomer-oppløselige peroksyestere under polymerisering av vinylklorid, innbefatter kaliummetabisulfit (N. Fischer og C. Lambling, fransk patent 2.086.635 (1972), natriumbisulfit (H. Minato, K. Hashimoto og T. Yasui, japansk patent 68 20.300 (1968), natriumbisulfit - kupriklorid (B.K. Shen, US patent 3.668.194 (1972), natriumditionit - ferrosulfat

(H. Minato, japansk patent 70 04.994 (1970) og trialkylbor (R. Kato og I. Soematsu, japansk patent 5498('65) (1965); A.V. Ryabov, V.A. Dodonov og Y.A. Ivanova, Tr. Khim. Khim. Tekknol., 1970, 238, Stockholms Superfosfat Fabriks A/B, britisk patent 961.254 (1964).

Forskjellige sukkere såsom glukose, dekstrose, fruktose og sorbose har vært brukt som aktivatorér i såkalte "aktiverte sammensetninger" for emulsjonspolymeriser ing av butadien og styren. Disse såkalte "sukker-jern-peroksyd"-sammensetningene inneholder benzoylperoksyd, kumenhydro-peroksyd eller andre hydroperoksyder som oksydasjonsmiddel, ferri- eller ferrosalter som reduksjonsmiddel, et sukker som "aktivator" og, vanligvis natriumpyrofosfat som kompleks-dannende middel (F.A. Bovey, I.M. Kolthoff, A.I. Medalia og E.J. Meehan, "Emulsion Polymerization", Interscience Publi-shers, New York, 1955, pp. 85-89 og 374-390). Dekstrose har også vært anvendt i kumen-hydroperoksyd-ferrosulfat-natriumpyrofosfat-katalysatorsystemer for podet sampoly-merisering av styren og akrylonitril på en polybutadien-lateks (W.C. Calvert, US patent 3.238.275 (1966); T. Sakuma og I. Makamura, japansk patent 13.635 ('66) (1966).

Det er en hensikt ved foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe en fremgangsmåte for polymerisering av etylenisk umettede monomerer, da spesielt vinylklorid, i nærvær av peroksygenforbindelser ved temperaturer hvor sistnevnte er stabile og lett lar seg behandle. Videre er det en hensikt ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for masse- eller suspensjonspolymeriser ing av vinylklorid ved temperaturer under 70°C, idet man bruker peroksygenforbindelser som ved disse temperaturer ikke ut-vikler frie radikaler i tilstrekkelig mengde til å starte polymeriseringen i særlig grad, hvis i det hele tatt.

Man har funnet at denne forbedring med hensyn til vinylkloridpolymeriser ing kan oppnås ved å bruke et redoks-katalysatorsystem bestående av en peroksyester og et monosakkarid eller en monosakkaridkarboksylsyreester.

Ifølge foreliggende oppfinnelse blir polymeriseringen av etylenisk umettede monomerer, da spesielt vinylklorid, enten utført i en masse- eller en suspensjonspolymerisering, under de vanlige anvendbare betingelser og som er velkjente, idet man bruker et katalysatorsystem bestående av en monomer-oppløselig peroksyester eller diacylperoksyd og et reduksjonsmiddel som er et monosakkarid eller en karboksylsyreester av et monosakkarid.

Halvlivet for en fri radikalkatalysator er det tidsrom som er nødvendig for å få 50% dekomponering ved en spesiell temperatur. Halvlivet er bare relevant med hensyn til temperaturen ved hvilken det er ønskelig å utføre en polymerisering, f.eks. polymerisering av vinylklorid under 70°C for å få fremstilt poly(vinylklorid) med større varme-stabilitet enn en polymer fremstilt, over 70°C. Halvlivet for en peroksyester refererer seg til varmedekomponering,

og hvis en polymerisering følgelig skal utføres ved 50°C,

så kan man bruke en katalysator med et halvliv på 20 timer eller mindre ved 50°C, f.eks. t-butylperoksypivalat eller t-butylperoksyneodekanoat, noe som er velkjent.

Hvis det imidlertid er ønskelig å utføre polymeriseringen med en katalysator som ikke krever transport og/eller lagring under kjøling, noe som er nødvendig med t-butylperoksypivalat og t-butylperoksyneodekanoat, så kan man ifølge foreliggende oppfinnelse bruke en katalysator med et halvliv på mer enn 50 timer ved 50°C i nærvær av et egnet reduksjonsmiddel, f.eks. kan man bruke t-butylperoksyoktoat som har et halvliv på 133 timer ved 50°C i et fravær av reduksjonsmidlet.

Hvis det på den annen side er ønskelig å utføre polymeriseringen ved eller under 25°C for å oppnå bedre kontroll med reaksjonseksotermen eller å oppnå høyere molekylvekt, mindre grenet polymer, så kan man bruke de foran-nevnte perestere som har et halvliv på mer enn 150 timer ved 25°C, til tross for kravet med hensyn til avkjølt lagring og transport, bare bruken skjer i et nærvær av et egnet reduksjonsmiddel.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse anvender en peroksygenforbindelse såsom en peroksyester eller et diacylperoksyd, i nærvær av et egnet reduksjonsmiddel, ved en temperatur hvor peroksygenforbindelsen har et halvliv på mer enn 50 timer i fravær av reduksjonsmidlet.

Peroksyestere som kan brukes i foreliggende fremgangsmåte er alkyl og aralkylperoksyestere av alifatiske eller aromatiske karboksylsyrer eller karbonsyre,

og som kan angis ved følgende strukturformel

hvor R er en alkyl, aralkyl eller alkoksykarbonylgruppe,

R' er en alkyl, aralkyl, aryl eller alkoksygruppe, og R og R' kan være de samme eller forskjellige. Når R og/eller R' inneholder alkyl eller aralkylgrupper, så kan sistnevnte inneholde fra 1-20 karbonatomer og kan være primær, sekundær eller tertiær, lineær eller grenet, acyklisk eller cyklisk, mettet eller umettet og kan inneholde ikke-hydrokarbon-substituenter som halogen og hydroksylgrupper. Når R<1>er en aromatisk gruppe, så kan denne være usubstituert eller kan inneholde hydrokarbon, halogen og/eller andre substi-tuenter.

Peroksyestrene kan være monoperoksyestere eller diperoksyestere av dikarboksylsyrer eller dioler.

Representative peroksyestere innbefatter t-butylperoksyacetat, t-butylperoksyisobutyrat, t-butylperoksypivalat, t-butylperoksyneodekanoat, t-butylperoksybenzoat, t-butylperoksyoktoat, t-butylperoksy(2-etylheksa-noat), t-amylperoksyneodekanoat, kumylneodekanoat, isobutyl-peroksypivalat, sek-butylperoksybenzoat, n-butylperoksyoktoat, t-butylperoksy-3,3,5-trimetylheksanoat, t-butylperoksy-2-metylbenzoat, 2,5-dimetyl-2,5-bis(2-etylheksanoylperoksy)-heksan, 2,5-dimetyl-2,5-bis(benzoylperoksy)heksan, 2, 5-dimety1-2,5-bis(oktanoylperoksy)heksan, di-t-butyl-diper-oksyftalat, t-butylperoksymaleinsyre, t-butylperoksyiso-propylkarbonat, di(sek-butyl)peroksydikarbonat, bis(4-t-butylcykloheksyl)peroksydikarbonat, diisopropylperoksydi-karbonat, di(n-propyl)peroksydikarbonat, di(2-etylheksyl)-peroksydikarbonat, dicykloheksylperoksydikarbonat, dicetyl-peroksydikarbonat og lignende.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse gjennomføres med et redoks-katalysatorsystem bestående av en monomer-oppløselig peroksygenforbindelse, f.eks. en peroksyester, og et reduksjonsmiddel. I en massepolymerisering er det nødvendig med et monomer-oppløselig reduksjonsmiddel, mens man i en suspensjonspolymeriser ing enten kan bruke et monomer-oppløselig eller et monomer-uoppløselig reduksjonsmiddel.

Monosakkarider som kan brukes som reduksjonsmidler i foreliggende oppfinnelse innbefatter pentoser og heksoser hvor karbonylgruppen enten er et aldehyd eller et keton, f.eks. polyhydroksyaldehyder som vanligvis betegnes som aldoser og polyhydroksyketoner som vanligvis betegnes som ketoser.

Representative monosakkarider eller reduserende sukker innbefatter arabinose, xylose, lyksose, ribose, glukose, gulose, mannose, allose, galaktose, tallose, altrose, idose, fruktose og sorbose.

Karboksylsyreestere av monosakkarider som kan brukes som reduksjonsmidler i foreliggende oppfinnelse innbefatter estere av alifatiske og aromatiske karboksylsyrer. De alifatiske karboksylsyrene kan inneholde fra 1-26 karbonatomer og kan være lineære eller grenede, cykliske eller acykliske, mettede eller umettede. De aromatiske karboksylsyrene kan være substituerte eller usubstituerte.

Representative karboksylsyreestere innbefatter estere av eddiksyre, propionsyre, smørsyre, oktanoinsyre, stearinsyre, benzosyre og lignende.

Konsentrasjonen av peroksyester er vanligvis

fra 0,01-5 vekt-% av vinylkloridet, fortrinnsvis fra 0,05-1 vekt-%. Molforholdet peroksyester til reduksjonsmiddel er vanligvis 1/0,01-2, fortrinnsvis 1/0,1-1.

Redoks-katalysatorsystemet bestående av en peroksyester og et monosakkarid eller en karboksylsyreester av et monosakkarid, kan også inneholde tinn eller antimon-en) saltet av en aromatisk eller alifatisk karboksylsyre.

Et nærvær av et metallkarboksylat gjør at man kan bruke lavere konsentrasjoner av peroksyesteren. Molforholdet monosakkarid til metallkarboksylat er vanligvis 1/0,01-1. Representative karboksylater er avledet av aromatiske karboksylsyrer eller alifatiske karboksylsyrer med fra 1-26 karbonatomer, og syrene kan være lineære eller grenede, cykliske eller acykliske, mettede eller umettede, og nevnte salter innbefatter tinn og antimon(III)salter av eddiksyre, propionsyre, butanoinsyre, kaproinsyre, laurinsyre, stearinsyre og lignende.

De fremgangsmåter som normalt brukes under

masse- eller suspensjonspolymerisering av vinylklorid kan også anvendes i foreliggende fremgangsmåte. Typiske frem-

gangsmåter i så henseende er beskrevet i Encyclopedia of Polymer Science and Technology, 14, 339-343 (1971), og denne henvisning inngår her som en referanse.

Polymeriseringen kan utføres ved eller over atmosfærisk trykk. Ved vanlig praksis vil reaktoren bli tilsatt ingrediensene ved atmosfærisk trykk, hvoretter trykket stiger etter hvert som reaktoren bringes til reak-sjonstemperatur. Trykket kan øke ytterligere på grunn av reaksjonens eksotermiske karakter, og forblir så konstant inntil omdannelsen når ca. 70%, hvoretter trykket avtar raskt etter hvert som reaksjonen fortsetter.

Polymer iseringstemperaturen kan variere fra

-50 til +70°C for massepolymeriser ing, skjønt det er fore-trukket med temperaturer mellom 40 og 60°C. Suspensjons-polymeriseringen kan utføres ved temperaturer fra +5 til +70°C, skjønt de foretrukne temperaturer ligger i området fra 20-60°C.

Konsentrasjonen av monomer og vann, f.eks. i et vektforhold på 2/1, samt typer og konsentrasjoner av suspen-der ingsmidler er de som normalt brukes under suspensjonspolymeriser ingen og som alle er velkjente. Typiske suspen-der ingsmidler innbefatter poly(vinylalkohol), delvis for-såpet poly(vinylacetat), gelatin, metylcellulose, vinylacetat-maleinsyreanhydridsampolymer og lignende. Videre kan man bruke forskjellige emulgeringsmidler såsom sulfo-nerte oljer og etylenoksydkondensasjonsprodukter for å regulere overflatespenningen og partikkelformen. Hvis det er nødvendig, kan man bruke buffere, f.eks. når gelatin brukes som suspenderingsmiddel. Videre kan man bruke kjede-overføringsmidler såsom klorinerte hydrokarboner og iso-butylen når det er ønskelig å fremstille lavmolekylære polymerer.

Skjønt peroksyester-monosakkarid eller -mono-sakkar idkarboksylsyreester-katalysatorsystemet ifølge foreliggende oppfinnelse spesielt kan brukes for masse- eller suspensjonspolymerisering av vinylklorid, så kan systemet også brukes for sampolymeriser ing av vinylklorid, og vinyli- denklorid, vinylacetat og andre monomerer som lar seg sampolymerisere med vinylklorid.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen, men må ikke anses å være begrensninger av oppfinnelsen som sådan. Man kan utføre tallrike modifikasjoner og variasjoner uten at man derved forlater oppfinnelsens intensj on.

Eksempel I

A. En 130 ml glasskolbe ble tilsatt de følgende ingredienser:

21 ml destillert vann (kokt)

1 ml 1% vandig oppløsning av Tween 60 (polyoksy-etylensorbitanmonostearat, Atlas Chemical Industries Inc.) 1 ml 1% vandig oppløsning av Span 60 (sorbitan-monostearat, Atlas Chemical Industries Inc.) 2 ml 1% vandig oppløsning av Methocel A-15 (metylcellulose med viskositet på 15 centi-poise som en 2% vandig oppløsning,

Dow Chemical Co.)

Nitrogen ble boblet gjennom den vandige oppløs-ningen i 15 minutter.

Gassformet vinylklorid ble renset ved gjennomgang gjennom to 5% vandige natriumhydroksydoppløsninger, tørket ved gjennomgang gjennom en silisiumdioksydgelkolonne og så kondensert ved hjelp av et tørrisbad. Etter at 0,041 g (0,23 mmol) glukose og 10 g flytende vinylklorid var tilsatt suspensjonen, ble flasken lukket med en skrukork inneholdende et senterhull og ehselvlukkende pakning. Man tilsatte så 0,055 ml (0,23 mmol) t-butylperoksyoktoat (0,5 vekt-% vinylklorid) ved en injeksjon gjennom pakningen idet man brukte en injeksjonssprøyte. Kolben ble plassert i et temperatur-bad på 50°C og ristet i 7 timer. Den ble så tatt ut av badet, og gjenværende monomer ble utventilert ved hjelp av en nål som ble ført inn gjennom pakningen. Utbyttet av poly(vinylklorid) var 4,1 g (41% omdannelse).

B. En kolbe ble på samme måten tilsatt de samme reaktanter som i A, bortsett fra at man ikke tilsatte glukose. Man fikk ikke isolert noe polymer etter 7 timer ved 50°C.

Eksempel II

Fremgangsmåten fra eksempel I ble gjentatt, idet man brukte samme suspensjon med 10 g vinylklorid, 0,055 ml (0,23 mmol) t-butylperoksyoktoat (0,5 vekt-% av vinylkloridet) og 0,02 g (0,115 mmol) glukose. Etter 7 timer ved 50°C

var polymerutbyttet 3,9 g (39% omdannelse).

Eksempel III

Fremgangsmåten fra eksempel I ble gjentatt, idet man brukte samme suspensjon med 10 g vinylklorid, 0,022 ml (0,092 mmol) t-butylperoksyoktoat (0,2 vekt-% av vinylkloridet) og 0,017 g (0,092 mmol) glukose. Etter 7 timer ved 50°C var polymerutbyttet 2,0 g (20% omdannelse).

Eksempel IV

Man gjentok fremgangsmåten fra eksempel I idet man brukte samme suspensjon med 10 g vinylklorid, 0,055 ml (0,23 mmol) t-butylperoksyoktoat (0,5 vekt-% av vinylkloridet) og 0,041 g (0,23 mmol) sorbose. Omdannelsen var 31% etter 7 timer ved 50°C.

Eksempel V

Man brukte fremgangsmåten fra eksempel I med samme suspensjon og 10 g vinylklorid, 0,055 ml (0,23 mmol) t-butylperoksyoktoat og 0,041 g (0,23 mmol) fruktose. Omdannelsen var 30% etter 7 timer ved 50°C.

Eksempel VI

Man brukte samme fremgangsmåte som i eksempel I, og samme suspensjon med 10 g vinylklorid, 0,055 ml (0,23 mmol) t-butylperoksyoktoat og 0,09 g (0,23 mmol) a-glukosepentaacetat. Kolben ble ristet ved 50°C i 7 timer, og utbyttet var 4,5 g (45% omdannelse) med hensyn til polymer.

Eksempel VII

Fremgangsmåten fra eksempel I ble gjentatt med

10 g vinylklorid, 0,055 ml (0,23 mmol) t-butylperoksyoktoat og 0,045 g (0,115 mmol) a-glukosepentaacetat. Etter 16 timer ved 50°C var polymerutbyttet 7,2 g (72% omdannelse).

Eksempel VIII

Fremgangsmåten fra eksempel I ble gjentattt med 10 g vinylklorid, 0,055 ml (0,23 mmol) t-butylperoksyoktoat og 0,018 g (0,092 mmol) 3-glukosepentaacetat. Polymerutbyttet var 4,0 g (40% omdannelse) etter 7 timer ved 50°C.

Eksempel IX

Fremgangsmåten fra eksempel I ble gjentatt med 10 g vinylklorid, 0,055 ml (0,23 mmol) t-butylperoksyoktoat og 0,156 g (0,23 mmol) sukroseoktaacetat. Polymerutbyttet var 3,1 g (31% omdannelse) etter 7 timer ved 50°C.

Eksempel X

En 160 ml glasskolbe ble tilsatt de følgende ingredienser:

42 ml destillert vann

2 ml 1% vandig oppløsning Tween 60

2 ml 1% vandig oppløsning av Span 60

4 ml 1% vandig oppløsning avMethocel A-15

Nitrogen ble boblet gjennom den vandige oppløs-ningen i 15 minutter.

Kolben ble så tilsatt 20 g flytende vinylklorid, 0,044 ml (0,184 mmol) t-butylperoksyoktoat (0,2 vekt-% av vinylklor idet) , og 0,0165 g (0,092 mmol) ct-D ( + ) -glukose-(dekstrose), slik det er beskrevet i eksempel I. Etter 16 timer ved 50°C var utbyttet av poly(vinylklorid) 9,2 g (46% omdannelse).

Eksempel XI

Fremgangsmåten fra eksempel X ble gjentatt med samme reaktanter. I tillegg tilsatte man 0,005 g (0,0092 mmol) tinnlaurat (molforhold glukose/tinnlaurat = 10/1). Polymerutbyttet var 15,9 g (79,5% omdannelse) etter 16 timer ved 50°C.

I tillegg til monosakkaridene som virker som reduksjonsmidler i foreliggende oppfinnelse, så kan man også bruke disakkarider som er reduserende sukkere per se, f.eks. maltose, laktose, cellobiose og gentiobiose, så vel som disakkarider som lett undergår hydrolyse til reduserende monosakkarider i det vandige miljø som brukes i suspensjonspolymeriser ing, f.eks. sukrose. Det skal dog innskytes at nevnte disakkarider vanligvis er mindre effektive reduksjonsmidler enn monosakkaridene. Karboksylsyreestere av disakkarider kan også brukes som reduksjonsmidler, noe som illustrert ved bruken av sukroseoktaacetat i eksempel IX.

Det er ovenfor angitt visse spesielle utførelser av oppfinnelse, men er det underforstått at oppfinnelsen lett kan underkastes variasjoner og modifikasjoner uten at man derved forlater dens intensjon.

Claims (17)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av polymerer og sampolymerer av vinylklorid, karakterisert ved at man utfører en masse- eller suspensjonspolymerisering i nærvær av et redoks-katalysatorsystem bestående av en peroksyester og et reduksjonsmiddel valgt fra gruppen bestående av et monosakkarid og en karboksylsyreester av et monosakkarid.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at polymeriseringen utføres ved temperaturer hvor peroksyesteren har et halvliv på mer enn 50 timer i fravær av reduksjonsmidlet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at nevnte polymer iseringstemperatur ligger i området fra -50 til +70°C.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at nevnte polymer iseringstemperatur ligger mellom 20 og 60°C.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte peroksyester er valgt fra gruppen bestående av alkylperoksyestere av alifatiske karboksylsyrer, aromatiske karboksylsyrer og karbonsyre.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte monosakkarid er valgt fra gruppen bestående av aldoser og ketoser.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at nevnte aldose er glukose.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at nevnte ketose er fruktose.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte karboksylsyreester av et monosakkarid er en ester av en alifatisk syre.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at nevnte karboksylsyreester av et monosakkarid er en ester av eddiksyre.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakter i- sert ved at nevnte karboksylsyreester av et monosakkarid er glukosepentaacetat.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte peroksyester er t-butylperoksyoktoat .

13. Fremgangsmåte for fremstilling av polymerer og sampolymerer av vinylklorid, karakterisert ved at man utfører polymeriseringen i en suspensjon og i nærvær av et redoks-katalysatorsystem bestående av en peroksyester og et reduksjonsmiddel valgt fra gruppen bestående av et disakkarid og en karboksylsyreester av et disakka-r id.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at nevnte karboksylsyreester av et disakkarid er sukroseoktaacetat.

15. Fremgangsmåte for fremstilling av polymerer og sampolymerer av vinylklorid, karakterisert ved at man utfører en massepolymerisering i nærvær av et redoks-katalysatorsystem bestående av en peroksyester og en karboksylsyreester av et disakkarid.

16. Fremgangsmåte for fremstilling av polymerer og sampolymerer av vinylklorid, karakterisert ved at man utfører en masse- eller suspensjonspolymerisering i nærvær av et redoks-katalysatorsystem bestående av en peroksyester, et reduksjonsmiddel valgt fra gruppen bestående av et monosakkarid og en karboksylsyreester av et monosakkarid, samt et tinn eller antimon(III)karboksylat.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at nevnte tinnkarboksylat er valgt fra gruppen bestående av tinnlaurat og tinnoktoat.