NO812748L - Fiskegarn. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fiskegarn som har lav spesifikk densitet og høy oppdrift, og som dessuten har utmerket knutestyrke, slagmotstand, elastisk tilbakefjæring, fleksibilitet osv. og som særlig er egnet til bruk ved bunnfiske.

Fiskegarn brukes for å fange fisk ved å settes ut slik at de skjærer kursen til en stim av den ønskede fisk, slik at fisken forsøker å passere gjennom maskene i garnet og hekter seg fast. Eksempler på slike garn omfatter flytende eller drivende garn

og garn til bunnfiske.

Hittil har det ved bruk av slike garn blitt anvendt flottører og/ eller søkker for å oppnå god utsetting av garnet, avhengig av formen av sjøbunnen. Ved denne operasjon må imidlertid også tas hensyn til tidevann og bølger. Det har således vært vanskelig å sikre tilfredsstillende stilling av garnet under bruk, og avhengig av forholdene har evnen til å fange fisk blitt redusert.

For å forbedre effektiviteten ved utsetting av fiskegarn har derfor blitt forsøkt forskjellige teknikker, og det har f.eks. vært anvendt harpikser med høy spesifikk densitet, f.eks. poly-vinylidenklorid-filamenter, og bly, som har høy spesifikk densitet, har blitt montert i filamentene, eller harpiksen har blitt belagt med uorganiske materialer. Slike fiskegarn har høy spesifikk densitet, men når de brukes til bunnfiske, og særlig i områder der det er mange hindringer, slik som klipper, alger og skips-vrak, og der formen til sjøbunnen varierer, oppstår det problemer ved at garnet slakkes ved bunnen og hekter seg fast i slike gjenstander, hvilket medfører skade på garnet og kan føre til at garnet må vrakes.

Som et resultat av intense undersøkelser for å overvinne pro-blemene ved garn til bunnfiske, slik som beskrevet ovenfor, og særlig i forbindelse med den spesifikke densitet til fiskegarnet, er det funnet at den spesifikke densitet til garn for bunnfiske fortrinnsvis bør være 0,84 eller mindre, idet et densitetsområde på omtrent 0,6 til 0,8 er å foretrekke.

For fiskegarn med lav spesifikk densitet har det hittil vært brukt filamenter laget av polypropylen, polyetylen eller lignende. For praktisk bruk anvendes det, for å oppnå en ytterligere reduksjon av den spesifikke densitet, forming av slike filamenter til hule monofilamenter, avhengig av anvendelsen. Fiskegarn laget av slike materialer med lav densitet oppviser imidlertid de ulemper at styrken er lav og slagmotstanden og den elastiske tilbakefjæring er dårlig.

Fiskegarn laget av nylon (polyamid)-filamenter brukes i stor utstrekning på grunn av sin utmerkede styrke, slagmotstand, elastiske tilbakefjæring og evne til å fange fisk osv. På grunn av den spesifikke densitet er imidlertid fiskegarn laget av nylonfilamenter ikke egnet til bruk for bunnfiske. Det har således blitt nødvendig å minske den spesifikke densitet ytterligere.

Fra japansk patentansøkning nr.24.426/76 er det kjent at en reduksjon av den spesifikke densitet til nylonfilamenter kan oppnås ved å anvende hule monofilamenter, og etter som hulhetsgraden øker, avtar den tilsynelatende spesifikke densitet, men styrken reduseres ved økningen av hulhetsgraden, og .når dia-meteren til et hult parti er lik eller mindre enn halvparten til ytterdiameteren til filamentet, dvs. at hulhetsgraden er 0,25 eller større, er særlig styrken alvorlig redusert.

Således har hulhetsgraden til monofilamenter som hittil har vært anvendt for produksjon av fiskegarn vært opptil 0,25. For å

oppnå den passende spesifikke densitet til materialer til slike garn, f.eks. 0,8, er det imidlertid nødvendig å oppnå en hulhetsgrad på omtrent 0,3. Med hule nylon^-monofilamenter som har en finhetsgrad på 1000 denier eller' mer og som vanligvis brukes ved produksjon av fiskegarn, og når hulhetsgraden er mer enn 0,2, er knutestyrken 15 til 30 % lavere enn for kompakte nylon-monofilamenter. Videre er det, når de hule nylon-monofilamenter ha.r en finhetsgrad på 2000 denier eller mer og en hulhetsgrad på 0,20 eller mer, vanskelig å fremstille slike monofilamenter av produksjonstekniske grunner, og de har dårlige fysiske egenskaper.

Det har derfor ikke vært kjent nylon-filamenter som er helt egnet til bruk for fremstilling av fiskegarn.

Hovedformålet med den foreliggende oppfinnelse er å unngå de nevnte ulemper og komme frem til fiskegarn laget av nylon som har minsket spesifikk densitet, under opprettholdelse av de utmerkede egenskaper til nylon, slik som styrke, slagmotstand, elastisk tilbakefjæring og fleksibilitet.

I henhold til oppfinnelsen er det kommet frem til fiskegarn som omfatter tråder som er fremstilt av flere parallelle, hule polyamid-monofilamenter som har en hulhetsgrad (H) mellom 0,26 og 0,45 og en finhetsgrad mellom 100 og 500 denier, for dannelse av et fiskegarn. I henhold til en foretrukket utførelsesform er de hule polyamid-monofilamentene tvunnet. Figur 1 viser en utførelsesform av en del av en spinnedyse til bruk ved spinning av hule polyamid-monofilamenter til bruk for fremstilling av fiskegarn i henhold til oppfinnelsen. Figur 2 viser tverrsnittet til et hult polyamid-monofilament fremstilt ved bruk av spinnedysen vist i figur 1.

Med uttrykket polyamid menes det her polyamid som kan smelte-spinnes og har fiberdanhende evne. Eksempler på slike polyamider omfatter nylon 6, nylon 66, nylon 6-10, og kopolymerer og blandingspolymerer av disse. Det hule polyamid-monofilament som anvendes har en hulhetsgrad (H) som ligger mellom 0,26 og 0,45, dys. •• 0,26^H^0,45. Hulhetsgraden (H) bestemmes av forholdet mellom et tverrsnittsareal i det hule parti (a) og det samlede areal til et monofilament ((a) + tverrsnittsarealet til et harpiksparti (b) ) , dvs.: (a)/ {.(a) + ( hy\.

Når hulhetsgraden (H) er mindre enn 0,26, er den tilsynelatende spesifikke densitet større enn 0,85, og et fiskegarn med den ønskede, lave spesifikke densitet kan ikke oppnås. På den annen side, når (H) er større enn 0,45, er knutestyrken til det hule monofilament for sterkt redusert.

Det hule polyamid-monofilament som anvendes er f.eks. fremstilt ved hjelp av en fremgangsmåte der det anvendes en sandekstrude-ringsdyse, og polyamidet spinnes under innblåsing av luft, avhengig av den ønskede hulhetsgrad, og ved hjelp av en fremgangsmåte der det anvendes en dyse som har flere enheter med tre slisser, slik som vist i figur 1. Figur 1 viser en utførelsesform av en enhet i en spinnedyse til bruk ved spinning av hule monofilamenter som skal anvendes ved fremstilling av fiskegarn i henhold til oppfinnelsen, og figuren viser slisser 1 for ekstrudering av en smeltet polyamid-polymer, idet slissene er utformet som sirkelbuer, og det eks-truderes bånd som smeltesammenføyes til hverandre under til-førsel av luft, og det dannede filament strekkes til foreskrevet strekkegrad. Figur 2 viser tverrsnittet til et hult monofilament fremstilt ved bruk av dysen i figur 1, og figuren viser et hult parti 2 og et harpiksparti 3.

Ved fremgangsmåten der det brukes en dyse som vist i figur 1 kan hulhetsgraden (H) og tverrsnittet forandres ved å forandre dimensjonen til slissene og antallet slisser.

Det er vesentlig at det hule monofilament som anvendes har en finhetsgrad mellom 100 og 500 denier. Når finhetsgraden er mindre enn 100 denier er styrken i hvert enkelt filament lav. For fiskegarn fremstilt ved bruk av monofilamenter med en slik finhetsgrad skjer derfor ofte kapping når fisk hekter seg fast. På den annen side, når finhetsgraden er større enn 500 denier, avtar knutestyrken, og det oppnås ikke den knutestyrke (3,5g/d) som kreves for tråder til fremstilling av fiskegarn, og en slik finhetsgrad er ikke egnet i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse.

Fiskegarn fremstilles ved at flere av de hule polyamid-monofilamenter anordnes innbyrdes parallelle etter å ha blitt fremstilt' som beskrevet ovenfor, eller, om ønskelig, ved at det

I

utføres en tvinning av monofilamentene. Antallet hule monofilamenter som anvendes velges vanligvis mellom 4 og 12, men antallet kan også ligge utenfor dette området, avhengig av typen fiskegarn. Når det utføres tvinning av de hule monofilamenter, er 100 omdreininger/m eller mindre tilstrekkelig. Det er ikke gunstig å øke tvinningen til mer enn 100 omdreininger/m fordi fleksi-biliteten minsker og fasthektingen av fisk blir. dårlig.

De således fremstilte tråder knytes ved hjelp av kjent teknikk, som for naturlige eller syntetiske fibre, for fremstilling av fiskegarn i henhold til oppfinnelsen.

Fiskegarn fremstilt i henhold til oppfinnelsen egner seg særlig

til bruk for bunnfiske, og kan dessuten brukes som et fugle-hindrende nett som anvendes flytende på vannoverflaten.

For fiskegarnet av hule monofilamenter i henhold til oppfinnelsen er den tilsynelatende spesifikke densitet fra 0,63 til 0,84, hvilket er lavt sammenlignet med konvensjonelle fiskegarn, på grunn av at hulhetsgraden til det anvendte monofilament er øket til mellom 0,26 og 0,45. Således er oppdriften til fiskegarnet øket. Dette ikke bare minsker det nødvendige arbeid for å justere flottørene eller søkkene, men hindrer også slakk i garnet ved bunnen, og forbedrer utspenningen av garnet og dets evne til å holde sin form, og forbedrer vesentlig bruken av garnet i områder der det er mange hindringer, og der det derfor er stor mulighet for at det er store mengder fisk.

Dessuten, fordi fiskegarnet i henhold til oppfinnelsen fremstilles ved bruk av hule monofilamenter med relativt lav finhetsgrad, 100 til 500 denier, er fremstillingen av fiskegarnet ' enkel sammenlignet med bruken av hule monofilamenter med høy finhetsgrad. Ettersom tråden som brukes ved fremstilling av fiskegarnet i henhold til oppfinnelsen fremstilles ved bruk av flere hule monofilamenter, er knutestyrken større enn for en tråd som består av et kompakt monofilament med tilsvarende finhetsgrad, og'videre kan det oppnås et fiskegarn med høy maskestyrke. Dessuten, fordi tråden som brukes er fremstilt

I

ved anvendelse av flere parellelle monofilamenter, eller alternativt ved tvinning av disse, kan hvert monofilament utnyttes for fasthekting av fisk.

Videre har fiskegarnet i henhold til oppfinnelsen beholdt de utmerkede egenskaper til polyamid, f-.eks. gjennomskinnelighet, fleksibilitet og knutefasthet, og det har god evne til å beholde sin form i vann. Derfor har fiskegarnet i henhold til oppfinnelsen stor praktisk verdi, og er særlig egnet til bruk ved bunnfiske. Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til det følgende eksempel.

Eksempel.

Biter av nylon 6, med en svovelsyreviskositet på 3,4 (1 g/100 ml, 98% H^SO^, 25°C) ble smeltespunnet ved en temperatur på 250 til 270°C gjennom en dyse med konvensjonelle, sirkelformede binde-hull eller en dyse med 30 enheter med slisser, som vist i figur 1, under forandring av hulhetsgraden, kjølt i vann ved 10°c og deretter strukket til 5,3 ganger den opprinnelige lengde ved bruk av varmt vann på 90°C og en varmeanordning som holdt 200°c, for derved å danne flere monofilamenter som omfattet kontakte monofilamenter og hule monofilamenter med.varierende hulhetsgrad, idet hvert monofilament hadde en finhetsgrad på 350 denier eller 450 denier.

Hulhetsgraden til de hule monofilamenter ble forandret ved bruk

av dyser utstyrt med slisser med forskjellige dimensjoner. Et eksempel på dimensjonene til slissene er som følger: Slisse-bredde: 0,21 mm, klaring mellom slissene: 0,1 mm, ytterdiameter til slissene: 1,68 mm (som for eksempel nr. 8 i tabell 1).

For sammenligning ble fremstilt kompakte monofilamenter og

hule monofilamenter med finhetsgrader på 1100 denier, 2000

denier og 2640 denier.

De fysiske egenskaper til disse monofilamenter ble målt, og

I

resultatet er vist i tabell 1 og 2.

I tabell 1 viser prøve nr. 3,4,7,8 og 9 resultatene ved bruk av prøver innen rammen av oppfinnelsen, og prøve nr. 1,2,5 og 6 viser resultatene ved bruk av prøver utenfor rammen av oppfinnelsen. Hulhetsgraden, den tilsynelatende spesifikke densitet, knutestyrken og opprettholdelsen av knutestyrken angitt i de viste tabeller ble målt på følgende måte:

Hulhetsgrad:

Et tverrsnitt av et hult monofilament ble fotografert (ved omtrent 60 x forstørrelse). Områder som tilsvarer hule partier og harpikspartier på fotografiet ble skåret ut, og vekten (a) til de hule partier og_vekten (b) til harpikspartiene ble målt. Hulhetsgraden indikeres av forholdet mellom a og a+b.

Tilsynelatende spesifikk densitet:

Den tilsynelatende spesifikke densitet til det kompakte nylon-monofilament var 1,140, og for det hule monofilament ble den beregnet ut fra følgende ligning:

Knutestyrke:

Knutestyrken ble målt i henhold til JIS L-1070. Et monofilament med en knute ble holdt i 24 timer i vann på 20 - 2°C, og den 25 cm lange prøve med en knute ble strukket med en hastighet på 30 cm/min ved bruk av en strekkprøvemaskin (IM-100 type Auto-graph, fra K.K. Shimadzu Seisakusho, Japan), og bruddstyrken (a) ble målt. Knutestyrken ble bestemt som følger:

Opprettholdelse av knutestyrke:

Opprettholdelsen av knutestyrken ble bestemt som følger:

Av tabell I fremgår følgende:

I alle tilfeller der finhetsgraden var 350 denier eller 450 denier og hulhetsgraden var mindre enn 0,26, er den tilsynelatende spesifikke densitet 0,84 eller mer, og derfor kan ikke oppnås et produkt med den ønskede lave densitet. Dersom hulhetsgraden overstiger 0,45, ble knutestyrken enormt redusert.

På den annen side viser tabell:

Når finhetsgraden er 1000 denier eller mer, og hulhetsgraden

til det hule monofilament ikke er redusert til 0,25 eller mindre, kan ikke oppnåes tilfredsstillende knutestyrke. Videre, når finhetsgraden er 2000 denier eller mer, er det vanskelig å øke hulhetsgraden av produksjonstekniske grunner, og hulhetsgraden er lav. Det er således ikke mulig å komme frem til hule rnono-filamenter med lav spesifikk densitet.

Med hule monofilamenter som har finhetsgrad innen det område

som omfattes av den foreliggende oppfinnelse kan, på den annen side, oppnås den nødvendige lave spesifikke densitet innen det område av hulhetsgrad som omfattes av oppfinnelsen. Videre kan knutestyrken opprettholdes i et forhold på 85 til 95 %, og monofilamentet har således tilfredsstillende knutestyrke. 7 eller 8 hule monofilamenter med finhetsgrad på 330 denier og en hulhetsgrad på 0,31 (prove nr. 4 i tabell I), og 6 hule monofilamenter med en finhetsgrad på 435 denier og en hulhetsgrad på 0,45 (prøve nr. 9 i tabell I) ble begge utsatt for tvinning i 60 omdreininger/m for å oppnå tre typer tråd. Av disse tråder ble fremstilt fiskegarn med engelske knuter, dvs. Weaveis Knots, og en maskestørrelse på 160 mm ved knutene.

For sammenligning ble fremstilt fiskegarn ved bruk av tråder bestående av et massivt monofilament med samme finhetsgrad.

De fysiske egenskaper til de nevnte tråder og garn ble målt,

og resultatet er vist i tabell III.

Knutestyrken, maskestyrken og knuteglidningsforholdet i tabell III ble målt som følger:

Knutestyrke:

Knutestyrken ble målt i henhold til JIS L-10.34, dvs. på samme måte som i den forannevnte JIS L-1070, med unntak av at en tråd ble målt etter å ha blitt tvunnet, bruddstyrken (b) til tråden ble målt, og knutestyrken ble bestemt som følger:

Maskestyrke:Maskestyrken ble målt i henhold til JIS L-1043, dvs. at to stålkroker med diameter på 5mm ble festet til den samme strekk-prøvemaskin som nevnt ovenfor, en av krokene ble festet på en tråd midt mellom knutene i en maske, og den annen krok ble festet midt på den motstående tråd i masken, og krokene ble trukket fra hverandre med en hastighet på 30 cm/min. Bruddstyrken ble målt, og denne utgjør maskestyrken.

Knuteglidningsforhold:

Gnuteglidningsforholdet er et mål for glidningen i knutene,

og ble bestemt med følgende ligning:

Som det fremgår av tabell III er knutestyrken til tråden dannet av hule monofilamenter i henhold til oppfinnelsen omtrent 6 til 8 % høyere enn for tråden som består av et massivt monofilament innen det ønskede område med lav densitet. Videre er maskestyrken til garnet fremstilt i henhold til oppfinnelsen 15 til 20 % høyere enn for garnet fremstilt ved bruk av en tråd som består av et massivt monofilament. Videre er knuteglidningsforholdet til det førstnevnte garn omtrent 20 % høyere enn for det Sistnevnte garn.

Claims (4)

1. Fiskegarn som omfatter tråder dannet av flere parallelle, hule polyamid- monofilamenter som h^ r en hulhetsgrad mellom 0,26 og 0,45 og en finhetsgrad fra 100 til 500 denier.

2. Fiskegarn som angitt i krav 1, karakterisert ved at tråden er dannet ved tvinning av de hule polyamid-monofilamentene.

3. Fiskegarn som angitt i krav 2, karakterisert ved at tvinningen utføres for flere av de hule polyamid-monofilamenter, og slik at antallet om-dreininger er 100 omdreininger/m eller mindre.

4. Fiskegarn som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at tråden omfatter mellom 4 og 12 hule monofilamenter.