NO830102L - Fremgangsmaate og anordning for fordeling av sendetillatelse til terminaler i et telefonkommunikasjonssystem - Google Patents

Description

FREMGANGSMÅTE OG ANORDNING FOR FORDELING AV SENDETILLATELSE<I>TIL TERMINALER I ET TELEFONKOMMUNIKASJONSSYSTEM J !

! I i

: T; EKNISK OMRÅDE j j !!

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og anordning for jf or-;

deling av sendetillatelse til en terminal i et telekommuni-j kasjonssystem under overføring av informasjon mellom termi- ■ nalene som er forbundet med hverandre gjennom en felles ring-

l i ' buss og styrt- av en datamaskin som befinner seg i hver j terminal. ! ! . : i I

TEKNIKKENS STAND j j

En anordning for distribusjon av sendetillatelse til data- i

i maskiner som er sammenkoblet i sløyfe er beskrevet i en | : ji artikkel av.M.T. Liu og C.C.Reames, "The design of distri-buted computer network", Proe. Int. Computer Symp. 1975,| Vol

■1, sidene 273-282. Artikkelen viser at ved å"tillate en i i datamaskin å sende, dvs. å bryte sløyfen, under forutsetning av at ingen informas j on sramme passerer det øyeblikket, kan flere terminaler sende samtidig. Hver datamaskin er da for-: beredt på å motta innkommende data, lagre data i et buffer-1 minne og tilbakesende data til ledningen (Ref 1).

En annen kjent anordning gir sendetilstand ved hjelp av et spesielt bitmønster. Bitmønsteret overføres eller gjen- . skapes avhengig av om sendetilstanden aksepteres eller av-vises. Anordningen presenteres i en artikkel av W.D. Farmer

og E.F. Newhall, Proe, ACM Symp. Probl. Optim. Data communi-cation System 1-33, 1969 (Ref 2).

REDEGJØRELSE FOR OPPFINNELSEN

Som ovenfor vist foreligger forskjellige måter for å admini-strere sendingen mellom datamaskiner som er forbundet til en ringbuss. Problemet med anordningen ifølge Ref 1 er at den er så komplisert at den også krever komplisert maskinvare .

'Anordningen som vises i Ref 2 medfører dårlig sikkerhet i overføringen ettersom forstyrrelser lett kan gi opphav til<!>■ 1 sendetillatelse fordi bitmønsteret er ubeskyttet da det

i 1 : ikke utgjør en del av en standardisert HDLC-rammen (ingen 1 FCS) \.

Anordningen ifølge oppfinnelsen, som erkarakteriserti hen-■ hold til kravene, løser dette problem ved å la en sendetil- i •. latelse ramme (såkalt token rammel av HDLC-format (High ! Level Data Link Control), som inneholder en sendetillatelse som danner et bestemt signalmønster, få sirkulere på ring- i bussen, og når en bestemt logisk tilstand opptrer i en av

de tilknyttede terminaler som angir at terminalen ønsker; • å<i>'■

I i sende pa bussen, gis sendetillatelse til den terminalen som. p.g.a. rammens stilling på sløyfen først opptar den bestemte tilstand ved.å finne token rammen i den første terminal og at et abortmønster plasseres i token rammen<p>g sendes til bussen, hvilket fører til at innholdet i rammen blir ugyldig og gjør fordeling av sendetilstanden til en av de andre terminaler umulig ettersom bare en terminal ad gangen kan tas imot og aborteres mot bussen hvis terminalen . ønsker å sende, men aborteres mot den egne terminal og sløyfe-kobles gjennom'terminalen hvis terminalen ikke ønsker å

sende.

• KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Anordningen ifølge oppfinnelsen skal beskrives nærmere

nedenfor ved hjelp av en utførelsesform under henvisning

til de vedlagte tegninger hvori

Fig. 1 a-d skjematisk viser et forløp ifølge anordningen i henhold til oppfinnelsen med flere terminaler sammenknyttet til. en felles ringbuss, Fig. 2 er et blokkskjerna for anordningen i en terminal ifølge oppfinnelsen, Fig. 3 er et blokkskjerna . av en flaggdetekteringskrets FL som er en del av anordningen og Fig. 4 er et blokkskjema over en adressesammenligningslogikk AL som er en del av anordningen.

FORETRUKKET UTFØRELSESFORM

Som vist i fig. 1 er fire terminaler TR1-TR4 koblet til en

felles serie-ringbuss RB. Det antas at terminalen TR2 øn, sker I

<1>å sende en melding til terminalen TR4. En sendetillatelse- i

i ■ li ramme (token ramme) SP med et HDLC-format sirkulerer på bussen.

i

Når terminalen TR2 ønsker å sende og derfor trenger en sendetillatelse, mottas sendetillatelsesrammen av den mottagende ;

del R i terminalen TR2. Når mottageren gjenkjenner bitmøhi - ,!steret i token rammen yet den at den har sendetillatelse; og j aborterer token rammen mot ringbussen. Aborteringen betyr at et aborteringsmønster AB omfattende 8 påfølgende binære "enere" innbefattes i sendetillatelsesrammen og sendes til I

i bussen. Sendetillatelsesrammen er nå ødelagt og ingen annen'terminal kan oppnå en sendetillatelse så lenge som terminalen TR2 sender. Når sendingen er avsluttet overlater terminalen; TR2 sendtillateisen til bussen ved å sende en ny sendeti;l-<1>latelsesramme som kantas av enhver terminal. Hvis en terminal ikke ønsker en sendtillatelse aborteres rammen mot den egne! terminal og den sirkulerende sendetillatelse sløyfekobles gjennom terminalen og tilbakeføres igjen til bussen. i

Fig. la illustrerer hvordan den sirkulerende sendetillatelsesrammen SP mottas av terminalen TR2 og at et abortmønster AB.

i innføres i rammen for overføring til ringbussen. Fig. lb illustrerer hvordan terminalen TR2 etter abortering mot bussen åpner sløyfen og sender en melding DI til terminalen TR4, hvilken, som vist i fig. lc, mottar meldingen, avbryter sløyfen et øyeblikk og sender tilbake en kvitter-ingsramme IA til terminalen TR2 hvoretter sløyfen gjennom terminalen TR4 automatisk lukkes igjen.-Fig. Id illustrerer hvorledes terminalen TR2, når sendingen er avsluttet, gjenutsender den opprinnelige sendetillatelsesrammen på .ringbussen, hvoretter sløyfen gjennom terminalen TR2 automatisk lukkes. Man kan observere.at en fritt sirkulerende sendetillatelsesramme forutsetter en total forsinkelse rundt bussen som overskrider sendetiden til rammen.

Fig. 2 er et blokkskjerna for den logiske krets som inngår

i hver terminal. Den logiske sløyfeenhet mottar token I

i , rammen' fra bussen eller en inngang RxD gjennom en tilpas-; ningsenhet som. ikke er vist. På en inngang mottas et feli l■ es ii klokkesignal RxC.

All informasjon som sendes mellom terminalene gjennom ri'ng- 'i

• bussen utveksles som HDLC rammer med et format svarende til 1 ISO standard 3309. En spesiell adressekombinasjon som j ' kalles en betingelsesadresse angir at rammen som inneholder|

I i denne spesielle adressekombinasjon er en sendetillatelses- ■! ramme (token ramme). I dette standardiserte rammeformat ler informasjonsinnholdet alltid overvåket med hensyn til feil | sikkerhet av en sjekksumkontroll FCS som er innbefattet<*>i rammen (Rammesjekksekvens). I

En sentral prosessor CPU (ikke vist i tegningen), kontrollerer informasjonsutvekslingen mellom terminalen og bussen på ' kjent måte. Prosessoren er av kjent type, f. eks. MOTOROLA M68000.

En HDLC-krets HD, f.eks. en laget av MOTOROLA type M68354 tjener som en adaptor mellom prosessoren CPU og den logiske sløyfekretsen. HDLC kretsen avlaster' prosessoren for. visse oppgaver ved å utføre spesielle kontrollfunksjoner selv.

En flaggdetekteringslogikk FL brukes for å gjenkjenne flagg-sekvensene innenfor hver ramme som mottas og deretter sende et kontrollsignal FD (Flagg Deteksjon) til en logisk adresse-krets AL-. Adr esse logikken AL sammenligner adressen til den innkommende ramme med en fiksert token ramme adresse, dvs. adresselogikken undersøker om den innkommende ramme er en sendetillatelsesramme eller ikke. Når en sendetillatelsesramme er blitt detektert, dvs. når adressene er like, bestemmes det om et abortsignal skal sendes mot bussen eller mot den egne terminal. Avgjørelsén er basert på den logiske tilstanden til et kontrollsignal CFR (Conditioned Frame Receive)- sendt fra prosessoren CPU til adresselogikken AL. Verdien av sig-!

■ naiet CFR som tilveiebringer nevnte bestemte logiske .tilstand

1 ' 1 ; hver terminal angir om terminalen ønsker å sende eller.

1 1

,ikke. Således avgjør signalet CFR om den mottatte ramme j

■ skal aborteres mot den egne terminal eller mot bussen. J \

! ' ' I

' En første abortgenerator AG1 frembringer et abortsignal til . bussen når den mottar et aktiveringssignal fra adresse- ■ logikken. • !

I ;

i i '• En andre abortgenerator AG2 gir et abortsignal til den egne \

i i ! terminal ved mottagelse av et aktiveringssignal fra adresse-j logikken. En omvekslingsenhet, en dataomveksler DS har til J oppgave å slutte eller åpne sløyfen gjennom terminalen. En-heten DS har fra begynnelsen tilstanden lukket sløyfe, dvs.'"loop"..

i i

En enhet SR er en bistabil vippe som under kontroll av pulser fra prosessoren CPU kontrollerer omvekslingen i dataomveksleren DS:<!>

Ifølge HDLC-p.rotokollen kan maksimalt 5 påfølgende logiske "enere" opptre i rekkefølge i en meddelelse. I meddelelser hvor mer enn 5 påfølgende "enere" opptrer, stoppes en "null", inn etter den femte "ener", såkalt bitstuffing. Innenfor,

sløyf elogikken behandles imidlertid den virkelige meddelelse, hvorfor eventuelle innstoppede "nuller" må fjernes. i Dette finner sted i en null-fjerningskrets D. Denne kretsen

er uten betydning for forklaringen av oppfinnelsen og vises derfor bare for å klargjøre bakgrunnen og unngå mis-forståelse. Kretsen består av et skiftregister med en port-krets forbundet med utgangene.

Et prosessoraktivert kontrollsignal CLA (Close Loop Auto-matically). kan brukes som klokkesignal for vippen SR etter hver overført, fullstendig ramme fra den egne terminal for å slutte sløyfen automatisk. Prosessoren CPU aktiverer signa-

let CLA før starten av overføringen til den ramme etter hvilken- en automatisk lukning av sløyfen ønskes. Den auto-matiske sløyfeluk.ning finner sted når et signal EOF (End' Of :

Frame) forekommer og signalet CLA er aktivt. j

I I

Med henvisning til fig. 2 beskrives en prosess nedenfor som ' ii nneholder anordninge- n ifølge oppfinnelsen. .1'I

:Signalet som kommer fra bussen mates til innganger på adresselogikken AL og innganger på flaggdetekteringslogikken FL J. gjennom en første logisk vippe FF1 fremstilt av Texas Instru-

i i ments under typen 74LS74. Vippen mottar klokkesignaler gjennom inverteren I. Medlingen tilføres også en mottager-<1>'inngang RD i HDLC kretsen FID gjennom en første inngang hos 'j

en ELLER-krets ORI.. 'j

I

Flaggdetekteringslogikken omfatter ifølge fig. 3 et skift-

i .register SHl fremstilt av Texas Instruments under typen 74LS164 hvis utganger er forbundet med de 8 inngangene hI os<!>;

en OG-krets 01. hvis utgang tilveiebringer et flaggdetekter- 1 'ingssignal FD via en vippe FF7 til adresselogikken AL når

et ord er mottatt på inngangen som angir et flagg, dvs. null,'seks enere, null (01111110).

Som. det fremgår av fig. 4 omfatter adresselogikken AL et' skiftregister SH2 av samme type som registeret SHl og hvis innganger mottar den innkommende datastrøm. Under kontrollen av et klokkesignal RxC felles for sløyfe-logikken forskyves meldingen gjennom skiftregisteret SH2 hvis utganger er for-.bundét med de tilsvarende innganger hos en komparatorkrets

CO som inneholder to komparatorer fremstilt av Texas Instruments som type 74LS85. Hvert 8-bit ord fra skiftregisteret til komparatoren CO sammenlignes deri med et fast 8-bit ord.; som har et bit mønster tilsvarende token rammeadressen A , dvs. det spesielle■bitmønster som danner sendetillatelsen. '

Et ytterligere skif tregister SH3 av samme type som registerene SHl og SH2 mottar flaggdetekteringspulsen FD på datainngangen. Denne puls informerer adresselogikken om at mottagelsen av adressen til den innkommende melding nå vil begynne. Flaggdetekteringspulsen FD trinnforskyves gjennom registeret SH3 synkront med de innkommende adressebits i registeret SH2 : ,som styres av den felles klokken RxC.

Utgangen til skiftregisteret SH3 er forbundet med en inn<I>gang hos en OG-krets 02. Den andre inngangen hos OG-kretsen er

'inverterende og mottar flaggdetekteringspulsen FD gjennom

. en andre logisk vippe FF2 av samme type som vippen FFl.

i j I i det øyeblikk pulsen FD skyves ut fra registeret SH3 ogj j føres til inngangen hos OG-kretsen 02 aktiveres begge inn- j gangene hos OG-kretsen 02 og en adressekontrollpuls AC sendes. fra utgangen av kretsen.til en første inngang på hver av to| OG-kretser, henholdsvis 03 og 04. . ' '. i , Adressekontrollpulsen AC angir at adressen til meldingen I e■ r ii .fullført. Hvis komparatoren CO finner at de sammenlignede

■ adresser er like overføres et signal fra utgangen av kompa—j ratoren til en andre inngang på hver av OG-kretsene, hen-; holdsvis 03 og 04. En tredje inngang på hver av OG-kretsene, 03 og 04 mottar signalet CFR som igangsettes av datamaskinen

CPU, dvs. det signal som p.g.a. sin logiske tilstand avgjør' om aborteringsmønsteret skal sendes til ringbussen eller til den egne terminal. En av de tre innganger må inverteres,;

iføgle eksempelet tredje inngang til OG-kretsen 04.

Signalene fra OG-kretsene 03 og 04 aktiverer hver en ut-gangsvippe, henholdsvis FF5 og FF6, hvis utgangssignaler er de alternative utgangssignaler fra adresselogikken AL, hvilke hver kontrollerer en aborteringsgenerator, henholdsvis AG1

og AG2, så snart sendetillatelsesrammen er blitt detektert av kretsen AL. Aborteringsgeneratorene er identiske og hver'omfatter en 4-bit binær teller av typen 74LS161 fremstilt av Texas Instruments og deres oppgave er å frembringe nevnte aborteringsmønster.

To tilstander er mulige, signalet CRF kunne være aktivt eller ikke aktivt. Anta at CRF signalet er ikke aktivt, hvilket betyr at den egne terminal ikke har noe å.sende. Sendetillatelsesrammen ledes da gjennom den egne terminal og aborteres mot HDLC-kretsen HD. Etter en avsluttet adressesammen-ligning i adresselogikken AL sender da en utgang b et akti-i ! veringssignal til inngangen hos aborteringsgeneratoren AG2 i som får sistnevnte til å frembringe et aborteringsmønster av

( ' åI tte påfølgende logiske "enere". "Enerene" mates til en

<■■

! andre inngang hos ELLER-kretsen ORI hvis første inngang, som l ! inngang hos . hvis i 1 ! o! venfor beskrevet, mottar sendetillatelsen fra terminali!nn-

j gangen RxD. Rammen består normalt av et 8-bit startflagg, en 8-bit adresse, et 8-bit-kontrollfelt, et 16-bit ramme-kontrollfelt FCS (sjekksumkontroll) og et 8-bit stoppflagg.

j Gjennom nevnte ELLER-krets ORI innsettes de 8 påfølgende ' ''enere" av aborteringsmønsteret i kontrollf eltet til deri i innkommende ramme. Rammen vil nå være for kort og ugyldig i ifølge definisjonene av HDLC protokollen. HDLC kretsen ! avviser således en på denne måte abortert ramme og informasjonen overføres ikke til prosessoren CPU. Hvis ingen av terminalene ønsker å sende på bussen, er sløyfen gjennom hver 1 i terminal alltid sluttet, dvs. dataomveksleren DS er i'posi-j sjon 1. Når .den innkommende ramme aborteres mot den egne ter-l i : minal og- generatoren AG1 ikke er aktivert, ledes informa-

i sjonen gjennom en ELLER-krets 0R2, dataomveksleren DS og en tredje logisk vippe FF3 tilbake til bussen i retning jnot den neste nedstrømsterminal.

- i Et aktivt signal CFR betyr at den egne terminal ønsker å !

I sende på bussen og terminalen vil således motta og holde sendetillatelsen. I dette tilfellet aktiveres ikke aborter-! . ingsgeneratoren AG2 av adresselogikken og intet aborterings-i 1 i mønster sendes mot den egne terminal. HDLC kretsen mottar i-stedet den innkommende sendetillatelsesramme og viderefører den til prosessoren som, etter kontroll av riktigheten av ramme-kontrollfeltet FCS, vet at den har mottatt sendetillatelsen.

Adresselogikken AL overfører denne gang et aktiveringssignal a til aborteringsge-neratoren AG1 som, på forut beskrevet måte,' mater 8 påfølgende "enere", dvs. et aborteringsmønster, i rammens kontrollfelt gjennom en andre inngang i ELLER-kretsen 0R2, dataomveksleren DS og vippen FF3 inn i bussen., Rammen som nå sendes til bussen inneholder aborterings-mønsteret og.blir således ødelagt hvilket betyr at ingen \ annen terminal langs bussen kan ha sendtillatelse selv om ! ' den ønsker det, dvs. dets signal CFR er aktivt. • i' Fi ør terminalen kan begynne å sende meldinger til.bussen ;må<1>sløyfen åpnes, dvs, dataomveksleren DS bør ha stillingen 0 j ifølge fig. 2. Dette' iverksettes av prosessoren CPU som sender en aktiveringspuls til R. inngangen hos vippen SR som derjettér s! ender et kontro'l. lsignal til dataomveksleren DS som omkoi b-l^ er til den stilling som tilsvarer en åpen sløyfe. Nå kani

informasjonen sendes under styring av prosessoren CPU fra

— ui tgangen TD på HDLC kretsen gjennom dataomveksleren DS gijen-j-nom vippen FF3 til bussen og videre til en annen adressert terminal. Sendigen fra terminalen avsluttes ved å sende en ny sendetillatelsesramme til bussen som et tegn på at terminalen overlater sendetillatelsen til den neste terminal. ■ som ønsker å sende. Selvfølgelig kan dette være den samme tjerminal igjen avhengig av hvilken terminal langs bussen

som- først har signalet CRF aktivt. i

l -Når sendetillatelsesrammen sendes, blir sløyfen gjennomii terfi I minalen igjen automatisk lukket som er avhengig av at datamaskinen forut for dette har aktivert en fjerde vippe FF4 I- som sender et signal CLA til en av inngangene på en- OG- ! i

i krets 05. Den andre inngangen i kretsen 05 aktiveres av -et signal EOF (End Of Frame) som avgis fra HDLC kretsen HD ,nårj I sendingen av rammen er avsluttet. Utgangen fra OG-kretsen ■

i 05 styrer en klokkeinngang hos kretsen SR som, ved aktivering,

I sender et positivt signal fra datainngangen til utgangen, ' idet nevnte utgangssignal bevirker dataomveksleren DS til åj forandre sin stilling slik at sløyfen igjen lukkes gjennom j 1 terminalen som nå er klar til å overvåke bussen inntil en ny.

1 sendetilstand ønskes.

' -' t .! Den beskrevne utførelsesform vedrører bare identifiseringen;

i av en bestemt betingelsesadresse som tilsvarer sendetillatelsen, ! men selvfølgelig er det også andre typer adresser i andre j rammer, f.eks. terminalens egenadresse når en annen terminal j ønsker å sende en melding, eller en global adresse som ; J i adresserer alle terminaler som er knyttet til ringbussen. Fordelene ved anordningen ifølge oppfinnelsen sammenlignet

j med kjent teknikk er: Lavere prosessorbel.astning, god ut-i nyttelse av bussen, enklere maskinvare p.g.a. at informa-

sjonen overføres i rammer med standardisert HDLC format,'hvilket tilsammen også betyr lavere omkostninger.

'i I

Claims (5)

1. <!><:>

   1I . Fremgangsmåte for å fordele sendetillatelse til en av ; I I iti erminalene i et telekommunikasjonsnett under overføring l i! av informasjon mellom terminalene som er forbundet med nverf i andre gjennom en felles ringbuss og kontrollert av en data-j

   maskin som befinner seg i hver av terminalene, I j karakterisert ved at ! j en signalordramme (SP) av HDLC format omfattende en sendetillatelse i form av et bestemt signalmønster er anordnet til å sirkulere på bussen og når en av disse terminaler |viser

   en bestemt logisk tilstand, at en av terminalene som, i|

   , sammenligning med posisjonen til rammen på bussen, først .j viser nevnte logiske tilstand er anordnet til å motta nevnte sendetillatelse og at, etter mottak av nevnte sendetillatelse,

   ; et abortmønster anordnes for å sendes i rammen til bussen, hvilket forhindrer noen annen terminal langs bussen i å ta sendetillatelsen,

   og at idet informasjonstilstanden fra terminalen avsluttes, anordnes nevnte terminal for på nytt å overføre sendetillatelsesrammen til bussen,

   og at, hvis en terminal som mottar rammen ikke ønsker å Isende, anordnes sendetillatelsesrammen til å bli abortert mot den egne terminal og sløyfekobles på en uforandret måte gjennom terminalen tilbake til ringbussen.
2. 2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at terminalene er anordnet til å åpne eller lukke sløyfen gjennom terminalen.
3. 3. Anordning for utførelse av fremgangsmåten som angitt i krav 1, for å distribuere sendetillatelse til en av termi-

   : nalene i et telekommunikasjonssystem når informasjon over-føres mellom terminalene som er forbundet med hverandre gjennom en felles ringbuss og kontrollert av datamaskinen som befinner seg i hver av terminalene,

   <1> i

   . karakterisert ved at den inneholder en sløyfelogikk omfattende en adressesammenligningslogikk (AL) som på en første inngang mottar en sendetillatelsesramme; (SE).: som sirkulerer på bussen og er sendt fra en av terminalene,

   ■j en i komparator (CO) som inngår i adressesammenligningslog!ik-,.ken, sammenligner adressefeltet i en mottatt ramme med en' fast adresse (A^-) tilsvarende mønsteret for nevnte sendtil-

   ■ 'i CA i llatelse og når adressene er like, overfører et kontrollslg- i nal på en av to utganger tilhørende adressesammenligningslo-j

   ■gikken avhengig av den logiske signaltilstand (CRF) for i j adressesammenligningslogikken på en annen inngang, en flaggdetekteringskrets (FL) som overfører et kontrollsignal (FD) i til adressesammenligningslogikken (AL) for å starte sammen- ; ligningen etter påvisning av et fullstendig flagg i den ; j innkommende datastrø m, J en første aborteringsgenerator (AGl) som, ved aktivering'; fra en av utgangene av adressesammenligningslogikken, over- ! fører et åborteringssignalord (AB), i rammen mot ringbussen gjennom en ELLER-krets (0R2), en dataomveksler (DS) anordnet for å åpne og lukke sløyfen gjennom terminalen, og en logisk vippe (FF3),

   en andre aborter ingsgenerator (AG2). som, ved aktivering fra den andre utgang av adressesammenligningslogikken overfører ; ,et åborteringssignalord (AB) i rammen mot den egne terminal ■ gjennom en ELLER-krets (ORI) til datainngangen hos en tilpasningskrets (HD) anordnet' mellom sløyfelogikken og datamaskinen, hvilken krets på en utgang også overfører informasjon som frembringes i nevnte datamaskin til ringbussen.
4. 4. Anordning som angitt i krav 3,- karakterisert ved at en bistabil vippe (SR), som er kontrollert av datamaskinen frembringer kontrollsignaler til nevnte dataomveksler

   (DS) .for henholdsvis å åpne og lukke sløyfen gjennom den egne terminal.
5. 5. Anordning som angitt i krav 3 og 4, karakter, i - sert ved at en logisk vippe (FF 4). ved aktivering fra datamaskinen overfører ét signal (CLA) til en første inngang

   , hos en OG-kr.ets (05), og . når en andre inngang hos OG-kretsen aktiveres av et signal (EOF), fra nevnte. tilpasningskrets, ■ (l iD ), sendes et kontrollsignal fra OG-kretsen gjennom nevnte <1> 'bistabile vippe (SR) til inngangen hos dataomveksleren (DS) i i for automatisk å lukke sløyfen gjennom terminalen.