NO841249L - Fremgangsmaate for fjerning av utfelt polymerskall paa reaktorvegger samt et middel for utfoerelse av fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Nærværende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fjerning

av polymerskall som er utfelt på reaktorveggene etter fullført polymerisasjon samt et fjerningsmiddel for polymerskall for anvendelse ved fremgangsmåten.

Som kjent er mange forskjellige fremgangsmåter anvendt for polymerisas jon av en etyleni.sk \ umettet . monomer,~. spesielt vinyl-monomer, hvilke fremgangsmåter omfatter suspensjons- og emulsjonspolymerisasjon foretatt i et vandig medium samt løsnings-polymerisasjon, dam<p>fasepolymerisasjon og massepolymerisasjon.

Et av de mest alvorlige problemer ved de nevnte polymerisasjons-r metoder er utfellingen av polymerskall på polymerisasjons-reaktorens innervegger, omrørerblåder samt aksel og øvrige flater som kommer i kontakt med monomeren under polymerisasjonen. Avsetning av<p>olymerskall er meget uheldig på mange måter. Utbyttet av polymerprodukt minskes, kjølekapasiteten til polymerisasjonsreaktoren nedsettes på grunn av skall-sjiktets dårlige varmeledningsevne og polymerproduktets kvalitet reduseres på grunn av at skall fra veggene kan falle ned i produktet og blandes med dette. Av forannevnte grunner bør derfor polymerskall, som er avsatt på reaktorveggene samt på andre deler som kommer i kontakt med monomeren, fjernes så

godt som mulig etter hver foretatt polymerisasjon. Dette arbeide med å fjerne skall krever imidlertid for meget arbeid og tid for at det hele skal være økonomisk, men det som er verre er at et slikt arbeide innebærer alvorlig helserisiko for arbeiderne på grunn av at polymerskallet vanligvis inneholder betydelige mengder av ureagert monomer i absorbert form. Monomerer såsom vinylklorid, akrylonitril og lignende har i senere år vist seg å representere meget farlige giftstoffer.

Det har blitt foreslått mange metoder for fjerning av polymerskall f ra reaktorveggene , hvorved man har søkt å unngå at arbeidere skal arbeide inne i reaktoren. Således består en metode i at et organisk løsningsmiddel under sirkulasjon og. under trykk sprøytes på polymerskallet på reaktorveggene, eller at løsnings-midlet får fylle opp reaktoren slik at polymerskallet på den måten kommer i kontakt med løsningsmidlet( se f.eks. de japanske patentskriftene 46-41366 og 47-19896). Ifølge en ytterligere metode sprøytes vann under trykk på polymerskallet.Metodene hvor det anvendes et organisk løsningsmiddel er økonomisk lite gunstig da det kreves ganske store mengder organisk løsnings-middel. Dessuten har man problemet med forurensning av arbeids-miljøet på grunn av de løsningsmiddel-damper som vil forekomme når løsningsmidlet anvendes ved høyere temperatur i den hensikt å underlette fjerningen av skall. Metoden for mekanisk fjerning av polymerskall ved anvendelse av trykk-vann er også ufordel-aktig fordi metoden er arbeidskrevende og tidkrevende for fullstendig fjerning av polymerskall. Metoden innebærer dessuten visse risikomomenter for arbeiderae...

Formålet med nærværende oppfinnelse er . således å fremskaffe en ny og forbedret fremgangsmåte for fullstendig fjerning av polymerskall som er utfelt på reaktorvegger og andre overflater som har kommet i kontakt med monomeren ved polymerisasjon av en etylenisk umettet monomer, og da en fremgangsmåte som er fri for de problemer og ulemper tidligere kjente fremgangsmåter er beheftet med.

Et annet formål med nærværende oppfinnelse er å fremskaffe et nytt fjerningsmiddel som kan anvendes for å fjerne polymerskall som er utfelt på reaktorvegger i løpet av en polymerisasjons-kjøring. Således består fremgangsmåten ifølge nærværende oppfinnelse, og hvorved polymerskall fjernes fra reaktorvegger og andre overflater, i å påføre polymerskallet på.reaktorveggene en løs-ning som inneholder et deri løst cellulosederivat, hvorved polymerskallet vaskes vekk. Eksempler på egnet cellulosederivat er metylcellulose, etylcellulose,.hydroksypropylmetylcellulose, hydroksypropylcellulose, karboksymetylcellulose, karboksyetylcellulose, nitrocellulose, celluloseacetat og ligende.

Fjerningsmiddel-løsningen kan dessuten inneholde en syre, alkali, parafin eller emulgeringsmiddel.

Ifølge ovenfor beskrevne fremgangsmåte kan et. hvilket som helst fastsittende polymerskall, fjernes fullstendig i løpet av relativt kort tid ved anvendelse av en relativt liten mengde fjernings- midde1-løsning, og da uten at noen arbeider behøver å arbeide inne i selve polymerisasjonsreaktoren, som kan gjøres rent i lukket tilstand.

Fjerningsmiddel-løsningen som. anvendes ved fremgangsmåten ifølge nærværende oppfinnelse inneholder .et løselig cellulosederivat som en vesentlig bestanddel, som er oppløst i et løsningsmiddel i en valgfri blanding med en syre, alkali, ..parafin og emulgeringsmiddel. Det er naturligvis et krav. til løsningsmidlet at det er i stand til å oppløse de løselige, materialer. Det er ogsåønskelig at løsningsmidlet eller i det minste en komponent av løsningsmiddelblandingen, i det tilfelle to eller flere typer løs-ningsmidler anvendes i kombinasjon, er et godt løsningsmiddel for det utfelte polymerskall på rekatorveggene.. Et godt løsnings-middel kan anvendes i blanding med et dårlig løsningsmiddel for polymeren.

Det her antydede gode løsningsmiddel er. et løsningsmiddel som

har affinitet til polymeren som.er.utfelt-som skall, mens det nevnte dårlige løsningsmidlet er et løsningsmiddel som ikke har noen affinitet til.polymeren. En. veileder, når det gjelder å skille mellom et godt løsningsmiddel og et dårlig løsningsmiddel, fås fra "Polymer Handbook" av.J. Brandrup og E.H. Immergut, 1967, sidene IV-185 til.IV-234, hvor forskjellige løsningsmidler er klassifisert i gode og dårlige .løsningsmidler for hvert av et større antall polymerer.. Den senere anførte . tabell 1 angir f.

eks. gode og dårlige løsningsmidler, f or. en kopolymer av butadien, styren og akrylsyre, hvilke .fremstilles ved forsøksnummer 1 til nr. 17, og hvilke danner avsatt, polymerskall på veggene. Den samme, tabell angir også gode og dårlige løsningsmidler for

en podet kopolymer av styren og akrylonitril på basispolymeren av polybutadien som er fremstilt.ved forsøksnummer 18 til nr. 28. Videre angir tabell 1 de resp. løsningsmidlene for polyvinyl-klorid som er fremstilt ved forsøkene nr. 29 til nr. 40 og som danner polymerskall, og.tabellen angir også de resp. løsnings-midlene for en kopolymer av .akrylsyre og en . akrylsyreester fra forsøkene nr. 41 til nr. 50.

Som nevnt ovenfor kan løsningsmidlet, som anvendes for fremstill ing av f jerningsmiddel-løsningen,. være et godt løsningsmiddel eller en blanding av to. eller flere typer.gode løsningsmidler for polymeren. Det foretrekkes.imidlertid at fjerningsmiddel-løs-ningen er fremstilt ved anvendelse'av.en.løsningsmiddel-blanding som er sammensatt av en eller flere typer gode løsningsmidler samt' en eller flere typer dårlige løsningsmidler, for således å oppnå den ytterligere økning.av fjerningsmidlets evne til å fjerne polymerskall.

Eksempler på cellulosederivater.som skal..løses, i det ovennevnte løsningsmiddel eller løsningsmiddel-blanding er metylceliulose, etylcellulose, hydroksypropy lcellulose,.. hydroksypropylmetylcellulose, karboksymetylcellulose, karboksyetylcellulose, nitrocellulose, celluloseacetat og lignende.. Konsentrasjonen til disse cellulosederivatene i fjerningsmiddel-løsningen bør fortrinnsvis være tilstrekkelig til å gi en viskositet hos løsningen på minst 3 centipoise, eller fortrinnsvis minst 10 centipoise ved 20°C,

og da målt ved hjelp av et rotasjonsviskosimeter. Når viskosi-teten til fjerningsmiddelløsningen er lavere enn 3 centipoise ved 20°C fås ingen tilfredsstillende resultater.ved fjerningen av polymerskall ved anvendelse av fjerningsmiddel-løsningen.

Det første fremgangsmåtetrinnet ifølge nærværende oppfinnelse er påføringen av den fremstilte fjerningsmiddel-løsningen på polymerskallet som er avsatt på reaktorveggene og øvrige overflater såsom omrører etc, og som ønskes, fjernet. Metoden for påføring er ikke noen spesiell begrensende, faktor, slik at en hver metode såsom påsprøyting, børsting og lignende kan anvendes. Mengden av påført fjerningsmiddel-løsning bør ligge.i området fra 0,1 til 500 g/m 2 , eller fortrinnsvis fra 10 til 100 g/m 2. Når mengden av påført fjerningsmiddel-løsning er for liten vil ingen tilfredsstillende effekt for polymerskall-fjerning oppnås, og selvfølge-lig kan heller ingen ytterligere fordeler.oppnås ved å øke mengden av påført fjerningsmiddel-løsning,, d.v.s en mengde ut-over 500 g/m 2, og dette vil bare resultere, i ødsling av tid, arbeid og materiale. Etter påføringen av fjerningsmiddel-løsningen bør det således fuktede polymerskallet som sådant stå Vctnligvis 5 til 30 minutter i den hensikt å oppnå full. gjennomtrenging av

løsningen gjennom polymerskall-sjiktet.

Etter påføring av fjerningsmiddel-løsningen på polymerskallet og etter full gjennomtrenging av dette vaskes:.polymerskallet ned fra veggene, og da vanligvis ved hjelp av vann som vaskevæske. Man kan. som vaskevæske også valgfritt velge et.alkoholisk løs-ningsmiddel eller en blanding av vann .og en alkohol, hvis dette er nødvendig.

Selv om ganske tilfredsstillende.resultater, kan oppnås i de fle-ste tilfeller med hensyn til fjerning^av avsatt.polymerskall ved anvendelse av en fjerningsmiddel-løsning som inneholder et en-kelt oppløst stoff av det ovenfor nevnte cellulosederivate, så vil det enkelte ganger være mer fordelaktig å anvende en fjerningsmiddel-løsning som inneholder en ytterligere ingrediens såsom en syre, alkali, parafin og emulgeringsmiddel som oppviser en markant økt evne med hensyn til å fjerne polymerskall.

Eksempel på en anvendbar syre for dette formål er en organisk syre som maursyre, eddiksyre, propionsyre, salisylsyre, smørsyre, benzosyre, kanelsyre, monokloreddiksyre,. dikloreddiksyre, tri-kloreddiksyre og lignende. Eksempler på alkaliske stoffer som er anvendbare for samme formål.er uorganiske alkalier såsom ammoniakk, natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd■og lignende eller en organisk basisk forbindelse såsom monoetanolamin, dietanolamin, trietanolamin, etyletanolamin, dimety letanolamin,. acetyletanolamin, aminoetyletanolamin, diisopropyletanolamin, monoisopropanolamin, diisopropanolamin, triisopropanolamin,. etylendiamin, monoetylamin, dietylentriamin,. cykloheksylamin, monometylamin, hydrasin, diallylamin og lignende. Disse syrer eller alkalier bør forekomme i fjerningsmiddel-løsningen. i.en konsentrasjon i området fra 0,1 til 15 vekt-% .hvis man ønsker en. markant effekt ved fjerningen av polymerskall.

Et ytterligere tilsetningsstoff som valgfritt kan tilsettes fjerningsmiddel-løsningen er en parafin som kan, være en flytende parafin eller en fast parafin med fra 16 til. 40. karbonatomer i molekylet, og som oppviser et smeltepunkt som ligger i området fra 40 til 75°C. Parafinen som tilsettes fjerningsmiddel-løsnin- gen har den effekt at den,, sinker, fordampningen av løsningen som er påført polymerskallet, slik at fjerningsmiddel^løsningens gjennomtrenging av polymerskall-sjiktet påskyndes, slik at tiden for å holde polymerskallet fuktet med .fjerningsmiddel-løsningen kan reduseres før nedvaskingen. foretas. Mengden av parafin bør være 1 vekt-% eller mindre, beregnet, på fjerningsmiddel-løsnin-gen, og enhver mindre mengde kan på sin måte være effektiv.

En annen ingrediens som valgfritt kan tilsettes fjerningsmiddel-løsningen er et emulgeringsmiddel som. fortrinnsvis er et anionisk overf lateaktivt middel såsom .natriumoleat., ammoniumlaurylsulf at, natriumdodecylbenzensulfonat, natriumdialkylsulfosuccinater, nat-riumpolyoksyetylen-alkylfenoletersulfater og lignende. Et ikke-ionisk overf lateaktivt middel såsom..polyoksyetylenlaury leter, polyoksyetylennonylfenyleter, • polyoksyetylensorbitanmonolaurat, polyetylenglykolmonolaurat.-og lignende eller et kationisk over-flateaktivt middel såsom laurylaminacetat,.. lauryltrimetylammo-niumklorid og lignende..Emulgeringsmidlet har den effekt at det underletter nedvaskingen av. polymerskall etter at fjerningsmiddel-løsningen fullstendig har gjennomtrengt, polymerskall-sjiktet. Spesielt er tilsetningen av emulgeringsmiddel.'ønskelig når en parafin tilsettes løsningen som ..valgfri;.-tilsetningsingrediens ,

da et emulgeringsmiddel i løsningen sikrer, fullstendig fjerning av parafinen som blir igjen på reaktorveggene/ slik at overfla-ten til reaktorveggene blir fullstendig renset. Mengden emulgeringsmiddel i fjerningsmiddel-løsningen bør være 5 vekt-%

eller mindre, og enhver mindre mengde vil på sin måte være effektiv.

Parafinen og emulgeringsmidlet. er ikke avgjørende å ha i fjerningsmiddel-løsningen som anvendes, ifølge nærværende fremgangsmåte, men tilsetting av.i det minste.enten en av dem eller begge, hvis mulig, erønskelig hvis de ovenfor beskrevne fordeler ønskes oppnådd.

Fremgangsmåten ifølge nærværende oppfinnelse er anvendbar ved polymerisasjon av forskjellige typer.etylenisk umettede monomerer, hvilke omfatter vinyliske.monomerer som anvendes i prosess-ene suspensjonspolymerisasjon, emulsjonspolymerisasjon, masse polymerisasjon etc. Eksempler på monomerer som blir gjenstand for polymerisas jon, og hvoretter det foretas.. fjerning av polymerskall som er avsatt på reaktorveggene,..kan ifølge nærværende fremgangsmåte være vinylhalogenider.såsom vinylklorid, vinyl-estere såsom vinylacetat og vinylpropionat, akryl- og metakryl-syrer samt estere og salter derav., malein-. og fumar-syrer og estere derav og maleinsyreanhydrid,. dien-monomerer såsom butadien, kloroprén og isopren, styren, akrylonitril„ vinylidenhalogenider, vinyletere og lignende.

Fremgangsmåten ifølge nærværende oppfinnelse.kan med fordel spesielt anvendes ved fremstilling av en polymer.eller kopolymer av en monomer eller monomerer som omfatter, vinylhalogenider såsom vinylklorid, vinylidenhalogenider, styren, akrylonitril, metylmetakrylat, bijtadien og vinylacetat såvel .som en monomerblanding i alt vesentlig bestående av en eller flere av disse.monomerer, og da ifølge metoden suspensjonspolymerisasjon eller emulsjonspolymerisasjon i en polymerisasjonsreaktor av rustfritt stål eller som er glassfSret, hvilken reaktor deretter.blir gjenstand for fjerning av polymerskall på veggene.

Det er vanlig at polymerskallet, som er avsatt på reaktorveggene ved den ovenfor nevnte suspensjonspolymerisasjon eller emulsjonspolymerisasjon, og som er utført i et vandig medium, inneholder f.eks. 25 til 35 vekt-% vann som har. blitt igjen på reaktorveggene etter at reaktoren er blitt tømt på det. oppslemmede polymerisat. Det ble funnet at. når.fjerningsmiddel-løsningen ble på-ført i henhod til nærværende oppfinnelse på polymerskallet, som inneholdt en slik stor mengde vann, så var det ifølge nærværende fremgangsmåte oppnådde resultat, ikke bestandig helt tilfredsstillende, mens derimot meget gode resultat ble oppnådd når fjerningsmiddel-løsningen ble påført-polymerskallet etter at vann-innholdet i polymerskallet.var redusert.til ikke å overstige 20 vekt-%, eller fortrinnsvis 15 vekt-% ved hjelp av tørking under oppvarming, og da fortrinnsvis.ved en temperatur på 40 til 90°C under luftsirkulasjon. Imidlertid kan påføringen av fjerningsmiddel-løsningen på polymerskallet som er.avsatt på reaktorveggene foretas ved enhver temperatur fra romtemperatur til 90°C. Som det vil forstås av ovenstående beskrivelse er fordelene med fremgangsmåten ifølge nærværende oppfinnelse meget stor, da det ellers problemfylte arbeide ved å fjerne polymerskall nå lett kan gjøres på kort tid ved å påføre den ganske billige fjerningsmiddel-løsningen på polymerskallet, og hvoretter man foretar en enkel nedvasking av polymerskallet med vann. Denne fremgangsmåte gir.en betydelig reduksjon av syklusen for polymerisasjonskjør-ingene som gjentas i en.og.samme polymerisasjonsreaktor.

De følgende eksempler :.skal. illustrere, fremgangsmåten ifølge nærværende oppfinnelse i detalj.

I tabellene som ledsager.de etterfølgende eksempler er hvert av løsningsmidlene og de oppløste, stoffene i fjerningsmiddel-løs-ningene angitt ved hjelp av de resp. kjemiske formler eller for-kortelser, hvorved det anvendes . symboler, såsom Me, Et og Ph for hhv. metyl-, etyl- og-fenyl-grupper. Tegnsystemet er som følger;

CH2C12: metylenklorid; PhMe: toluen;. TCE: 1,1,2-trikloretan;

MIBK: metylisobutylketon;. EDC: etylendiklorid; Crb Erb : benzen;

MEK: metyletylketon; THF: tetrahydrofuran; CHN; cykloheksanon; TCE: 1,1,1-trikloretan; MeOH: metylalkohol; n-C7H16: n-heptan;

EtOH: etylalkohol; IPA: isopropylalkohol; PhOH: fenol;

MC: mety lcellulose ; EC: ety lcellulose,% HPC: hydroksypropy 1-cellulose; HPMC: hydroksypropylmetylcellulose; NC: nitrocellulose; CEC: karboksyetylcellulose;. CA:, celluloseacetat; HCOOH: maursyre; Cl-AcOH: monokloreddiksyre; AcOH: eddiksyre; MEA: monoetanolamin; EDA: etylendiamin; NH^OH: ammoniakk;

NaOH: natriumhydroksyd;. MMA: .monoetylamin; MIPA: monoisopropanolamin; DBS-Na: natriumdodecylbenzensulfonat;

LSA: ammoniumlaurylsulfat; DAS-Na: natriumdialkylsulfosuccinat; og LS-Na: natriumlaurylsulfat.

Eksempel. 1 (forsøk nr. 1 til nr. 17)

Til en 100 liter stor polymerisasjonsreaktor av rustfritt stål, og som er utstyrt med en omrører., ble det tilsatt 40 kg avioni-sert vann, 10 kg 1,3-butadien-monomer, 10kg styren, 400 g akrylsyre, 600 g natriumlaurylsulfat, 500 g tert.-dodecylmerkaptan og 100 g kaliumpersulfat. Polymerisasjonen av monomerene ble utført under omrøring ved.60°C i 8 timer. Etter fullført polymerisasjon ble polymerisat-oppslemmingen tømtvut.av reaktoren, og polymerskallet som var avsatt på reaktorveggene ble tørket ved oppvarming med varmt vann ved 80°C, hvilket vann fikk strøm-me gjennom mantelen til reaktoren, og hvoretter det hele ble avkjølt til romtemperatur. Deretter påførte man en skallfjer-ningsmiddel-løsning som var fremstilt, ifølge en av sammenset-ningene som er vist i nedenstående tabell 1, og hvorved belegg-mengden var 50 g/m 2. Etter henstand i en tid som er vist i tabellen . ble polymerskallet vasket ned med vann og mengden gjenværende og ikke fjernet polymerskall på reaktorveggene ble bestemt, og resultatene er vist i tabellen som også.viser vann-innholdet i polymerskallet før påføring av fjerningsmiddel-løs-ningen, hvilket vanninnhold ble "bestemt ved hjelp av en infra-rød oppvarmingsanordning.

Eksempel 2 (forsøk nr. 18 til nr. 28)

Til en 100 liter stor polymerisasjonsreaktor av rustfritt stål, og som er utstyrt med en omrører, ble det. tilsatt 40 kg avioni-sert vann, 500 g natriumoleat, 13. kg polybutadienlatex med et faststoffinnhold på 45 vekt-%, 9,0 kg styrenmonomer, 5,0 kg akrylonitrilmonomer, 40 g tert.dodecylmerkaptan og 140 g kumen-hydroperoksyd. Deretter ble temperaturen økt til 65°C og det ble ytterligere tilsatt 200 g glykose, 2.g jern (Il)-sulfat og 100 g natriumpyrofosfat til polymerisasjonsblandingen, og polymerisasjonen av monomerene ble utført under omrøring i løpet

av 5 timer ved 65°C.

Etter fullført polymerisasjonreaksjon ble polymerisat-oppslemmingen tømt ut av reaktoren, og varmt vann ved 60°C fikk strømme gjennom mantelen for å.varme.opp. samt tørke polymerskallet som var avsatt på reaktorveggene. Dette oppvarmede og tørkede polymerskall ble påført en fjerningsmiddel-løsning som var fremstilt ifølge en av de forskriftene som er . vist i tabell 1 i..en mengde på 20 g/m 2. Det hele fikk stå i en tid som er angitt i tabellen, hvoretter polymerskallet ble vasket ned med vann. Tabell 1 viser også den gjenværende og ikke fjernede mengden av polymerskall på reaktorveggene etter den nevnte vasking ved hvert forsøk.

Eksempel 3 (forsøk nr. 2 9 til 40)

Til en 100 liter stor polymerisasjonsreaktor av rustfritt stål, og som er utstyrt med en omrører,- ble det tilsatt 40 kg avioni-sert vann, 2,2 kg natriumlaurylsulfat, 3,0 . cetylalkohol, 20 kg a,a'-azobisdimetylvaleronitril og 20 kg vinylklorid-monomer, og polymerisasjonreaksjonen ble utført under omrøring i løpet av 7 timer.

Etter fullført polymerisasjonsreaksjon ble polymerisat-oppslemmingen tømt ut av reaktoren, og varmt vann ved 70°C fikk strømme gjennom mantelen til reaktoren, for å varme opp samt tørke polymerskallet som var avsatt på reaktorveggene. Dette oppvarmede og tørkede polymerskall ble påført en fjerningsmiddel-løsning som var fremstilt ifølge en av de forskriftene som var vist i tabell 1, hvorved mengden belegg var 30 g/m 2. Deretter fikk det hele stå i den i tabellen angitte tid, hvoretter polymerskallet ble vasket ned med vann. Tabell.1 viser også mengden av gjenværende og ikke fjernet polymerskall på reaktorveggene etter vaskingen i hvert forsøk.

Eksempel 4 (forsøk nr. 41 til 50)

Til en 100 liter stor polymerisasjonsreaktor. av rustfritt stål, og som er utstyrt med en omrører, ble det tilsatt 4 0 kg avioni-sert vann, 5,8 kg n-butylakrylat, 13,6 kg metylmetakrylat, 0,3 kg akrylsyre, 0,3 kg metakrylsyre, 100 g natriumdodecylbenzensulfonat, 70 0 g polyoksyetylennonylfenyleter og .20 g ammoniumpersul-fat. Blandingens temperatur ble deretter økt til 6 0°C, hvoretter det ytterligere ble tilsatt 20 g natriumhydrogensulfitt, og polymerisas jonsreaksjonen ble foretatt under omrøring under 6 timer ved 60°C.

Etter fullført polymerisasjonsreaksjon ble polymerisat-oppslemmingen tømt ut av reaktoren, og varmt vann ved 80°C fikk strømme gjennom reaktorens mantel for å varme opp samt tørke polymerskallet som var avs att på reaktorveggene. Derett er fulgte kjøling til romtemperatur. Polymerskallet ble.deretter påført en fjerningsmiddel-løsning, som er fremstilt ifølge en av forskriftene vist i tabell 1, hvorved.beleggmengden var 40 g/m 2. Etter henstand i en tid som er vist.i tabellen ble polymerskallet vasket ned med vann. Tabell. 1:.viser også mengden av gjenværende og ikke fjernet polymerskall på reaktorveggene etter vaskingen i hvert forsøk.

Eksempel 5 (forsøk nr. 51 til nr. 63)/

Til en 100 liter stor polymerisasjonsreaktor av rustfritt stål, og som var utstyrt med en omrører,.ble.det tilsatt 40 kg av-ionisert vann, 10 kg 1,3-butadien-monomer, 10 kg styren-monomer, 400 g akrylsyre, 600 g natriumlaurylsulfat, 500 g tert.-dodecylmerkaptan og 100 g kaliumpersulfat. Polymerisasjonsreak-sjonen ble utført under omrøring i løpet av 8 timer ved 60°C

Etter fullført polymerisasjonsreaksjon. ble. polymerisat-oppslemmingen tømt ut av polymerisasjonsreaktoren, og en fjerningsmiddel-løsning som _var fremstilt ifølge en av fors kriftene som er vist i tabell 2 ble påført polymerskall som er avsatt, på reaktorveggene. Mengden belegg var 50 g/m . Deretter fulgte en henstand i en tid som er angitt .i tabellen. Deretter ble polymerskallet vasket ned med vann..Tabell. 2 viser også mengden av gjenværende og ikke fjernet.polymerskall på reaktorveggene etter denne vasking i hvert forsøk.

Eksempel 6 (forsøk nr. 64 til nr. 75)

Til en 100 liter stor polymerisasjonsreaktor av rustfritt stål, og som var utstyrt med en omrører, ble det tilsatt 40. kg av-ionisert vann, 500 g natriumoleat, 13 kg polybutadienlatex med et•faststoffinnhold på 45%, 9,0 kg styren-monomer, 5,0 kg akrylonotril-monomer, 40 g tert.-dodecylmerkaptan og 140 g kumen-hydroperoksyd. Deretter ble temperaturen økt til 6 5°C,

og en ytterligere tilsetting av 200 g gkykose, 2 g. jern (II)-sulfat og 100 g natriumpyrofosfat ble foretatt og polymerisasjonsreaksjon ble utført under omrøring i løpet av 5 timer ved 65°C.

Etter fullført polymerisasjonsreaksjon ble polymerisat-opslem-mingen tømt ut av polymerisasjonsreaktoren, og fjerningsmiddel-løsningen, som var fremstilt ifølge en av de i tabell 2 angitte oppskrifter, ble påført polymerskallet som var avsatt på reaktorveggene. Mengden belegg var 20 g/m<2>. Etter en henstand i en tid som er angitt i tabellen ble polymerskallet vasket ned med vann. Tabell 2 viser også mengden av gjenværende og ikke fjernet polymerskall på reaktorveggene etter denne vasking i hvert forsøk.

Eksempel 7 (forsøk nr. 76 til 86)

Til en 1.00 liter stor polymerisas jonsreaktor av .rustfritt stål, og som var utstyrt med en omrører, ble det tilsatt 4 0 kg av-ionisert vann,, 2,2 kg natriumlaurylsulfat, 3,0 kg cetylalkohol, 20 g a,a'-azobisdimetylvaleronitril og 20 kg vinylklorid-monomer. Polymerisasjonsreaksjon ble utført i løpet av 7 timer under omrøring ved 50°C.

Etter fullført polymerisasjonsreaksjon.ble polymerisat-oppslemmingen tømt ut av polymerisasjonreaktoren, og en fjerningsmiddel-løsning fremstilt ifølge en av de i tabell 2 angitte oppskrifter ble påført polymerskallet som var avsatt på reaktorveggene. Mengden belegg var 30 g/m 2. Deretter fikk det hele stå i en tid som fremgår av tabellen, hvoretter polymerskallet ble vasket ned med vann. Tabell 2 viser også mengden av gjen værende og ikke fjernet polymerskall på reaktorveggene etter denne vasking i hvert forsøk.

Eksempel 8 (forsøk nr. 87 til nr. 97)

Til en 100 liter stor polymerisasjonsreaktor av rustfritt stål, og som var utstyrt med en omrører, ble det tilsatt 40 kg av-ionisert vann, 5,8 kg n-butylakrylat, 13,6 kg metylmetakrylat, 0,3 kg akrylsyre, 0,3 kg metakrylsyre, 0,1 natriumdodecylbenzensulfonat, 0,7 kg polyoksyetylennonylfenyleter og 20 g ammo-niumpersulfat. Deretter ble temperaturen økt til 6 0°C, og det ble ytterligere tilsatt 20 g natriumhydrogensulfitt, og polymerisas jonsreaks jonen ble foretatt i løpet av 6 timer under om-røring ved 6 0°C.

Etter fullført polymerisas jonsreaks jon ble polymer isat-oppslern-mingen tømt ut av polymerisasjonsreaktoren, og en fjerningsmiddel-løsning, som var.fremstilt ifølge en av forskriftene som er vist i tabell 2, ble påført polymerskallet som var avsatt på reaktorveggene. Mengden av belegg var 40 g/m 2. Deretter fikk det hele stå i en tid som er angitt i tabellen, hvoretter polymerskallet ble vasket ned med . vann.. Tabell 2 viser også mengden av gjenværende og ikke fjernet polymerskall på reaktorveggene

etter denne vasking i hvert forsøk.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for fjerning av polymerskall fra reaktorveggene etter fullført polymerisasjon av etylenisk, umettet, polymeriserbar monomer eller monomer-blanding i et vandig medium, karakterisert ved at man.påfører en skallfjer-ningsmiddel-løsning som inneholder et løselig cellulosederivat på polymerskallet som er avsatt på reaktorveggene, samt vasker ned polymerskallet med en vaske-væske.

2. Fremgangsmåte.ifølge krav 1, karakterisert ved at det løselige cellulsoederivatet er utvalgt fra gruppen som består av metylcellulose, etylcellulose, hydroksypropy lcellulose , karboksymetylcellulose, karboksyetylcellulose, nitrocellulose og celluloseacetat.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at skallfjerningsmiddel-løsningen har en viskositet på minst 3 centipoise ved 20°C.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at skallfjerningsmiddel-lø sningen påføres polymerskallet i et mengdeforhold i området fra 0,1 til 500 g/m 2.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nedvaskingen av polymerskallet med vaske-væske foretas 5 til 30 minutter etter at polymerskallet har blitt påført skallfjerningsmiddel-løsningen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at skallfjerningsmiddel-løsningen ytterligere inneholder et hjelpetilsetningsmiddel utvalgt fra gruppen bestående av syrer, alkalier, parafiner og emulgeringsmidler.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at syren utvelges fra gruppen som består av maursyre, eddiksyre, propionsyre, salisylsyre, smørsyre, benzo syre, kanelsyre, monokloreddiksyre, dikloreddiksyre og triklor-eddiksyre.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6., karakterisert ved at skallfjerningsmiddel-løsningen inneholder en syre i en konsentrasjon på.0,1 til 15 vekt-%.

9. Fremgangsmåte ifølge krav. 6,. karakterisert ved at alkalier utvelges fra gruppen som består av ammoniakk, natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, monoetanolamin, dietanolamin, trietanolamin,. etyletanolamin, dimetyletanolamin, acetyletanolamin, aminoetyletanolamin, diisopropyletanolamin, monoisopropanolamin, diisopropanolamin, triisopropanolamin, etylendiamin, monoetylamin, dietylentriamin, cykloheksylamin, monometylamin, hydrasin og diallylamin.

10. Fremgangsmåte ifølge krav.6, karakterisert ved at skallfjerningsmiddel-løsningen inneholder et alkali i en konsentrasjon ..i..området. fra .0 ,1..til .15 '.vekt-% ..

11. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at parafinen har et smeltepunkt i området fra 40 til 75°C.

12. En skallfjerningsmiddel-løsning til bruk ved fremgangsmåten ifølge et av de foregående kx-av, karakterisert ved at den består av (a) et lø seslig cellulsoederi-vat, (b) et løsningsmiddel for det løselige cellulsoederivatet, og (c) et tilsetningsstoff utvalgt.fra gruppen som består av syrer, alkalier, parafiner og emulgeringsmidler.