NO845049L - Fremgangsmaate ved planting av planter med trestengler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte

ved planting av planter med trestengler ved hydroboring hvor plantingshullet fremstilles ved hjelp av et apparat for hydroboring og hvor plantenæringsstoffer, forskjellige forbindelser og blandinger som kontrollerer plantens livsprosesser, eller plantebeskyttelsesmidler såvel som forbedringsstoffer iblandet boringsvannet, tilføres jordbunnen.

I det således fremstilte hull plasseres formerings-materialer (reproduksjonsplanter) med eller uten røtter. I henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det med hell plantes forskjellige planter med trestengel, f.eks. poppel, pil, vin, fersken og andre frukttyper, ved hjelp av industrielle metoder i stor skala i enhver type jordsmonn med unntak av stenholdige jordsmonn.

Det er velkjent at skogplanting og planting av frukthaver utføres ved hjelp av to metoder. En av disse metoder er den tradisjonelle fremgangsmåten hvor det graves et hull med størrelse 60 x 60 x 60 cm, reproduksjonsplanten plas-

seres i hullet, den utgravde jord plasseres tilbake rundt reproduksjonsplanten, det vannes og til slutt komprimeres jorden. Den andre metode er den mekaniske dypboringsmetoden hvor plantingshullet fremstilles ved hjelp av et dyptgående spiralbor som løfter den løsnede jorden ut av hullet og plasserer den ved siden av det. I det således fremstilte hull tilsettes organiske gjødningsstoffer og/eller kunst-gjødsel, reproduksjonsplanten plasseres i hullet, jorden komprimeres ved å fylle den tilbake rundt reproduksjonsplanten og ungtreet vannes.

Det er en ulempe ved den tradisjonelle fremgangsmåte

at den er usedvanlig arbeidskrevende og følgelig kostbar og sen. Ulempen ved den mekaniske dypboringsmetode bestående av flere arbeidstrinn er at spiralboret komprimerer sidene i hullet slik at, etter plasseringen av reproduksjonsplanten i hullet, må jorden brytes og komprimeres rundt ungtreet. En tilleggsulempe er den sterke slitasje på skjæreggen og derav følgende hyppige og kostbare utbyttinger av boret. En ytterligere ulempe ved begge de kjente fremgangsmåter er det lave rotslåingsforhold og det lave årsutbytte av organiske stoffer.

For å eliminere ulempene ved de ovenfor nevnte, kjente metoder har vi undersøkt mulighetene for utviklingen av en ny teknikk, og vi har gjort en rekke forsøk på forskjellige typer jordsmonn og under forskjellige værforhold under anvendelse av forskjellige typer reproduksjonsplanter. I til-felle av overveiende dårlige, sandholdige jordsmonn anvist for skogbeplantning og hvor jordsmonnet er uegnet for åker- og havebruk på grunn av det lave grunnvannsspeilet og den util-fredsstillende evne til næringsstofftilførsel, har vi funnet at innholdet av nærende grunnstoffer i bladene på 3 til 5 m høye poppel-stiklinger med kronknopper, plantet i en dybde på

2 til 4 m, ikke når de optimale verdier når det gjelder be-stemte grunnstoffer. Grunnen til dette er at ved å utføre plantingen opp til grunnvannsspeilet, vil vanntilførelsen til planten bli mer fordelaktig, planten vokser hurtigere men jordsmonnet inneholder ikke tilstrekkelig med næringsstoffer til å sikre det optimale næringsnivå. Forsøksdatåene for en 2 år gammel poppelbeplantning er gjengitt i tabell 1. For-søksdataene skriver seg fra planter som er plantet ved hjelp av tradisjonell teknikk såvel som ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, og begge er sammenlignet med de optimale verdier. Dataene vedrører tørrstoff fra løv.

Forskjellige forskere beskrev lignende resultater,

men den sterke plantevekst under deres undersøkelser skyldtes ikke den fakultative mengde brukt vann, men den store mengde nitrogen-gjødning (Vagoor, Lehrbuch der Pflanzenphysiologie, VEB Gustav Verlag Jena 1979, sidene 137-38 og Souchelli, Trace-elements in agriculture, Von Nostran Beinhald Co., New York 1969, sider 201-209).

På basis av våre utstrakte erfaringer er formålet

ved foreliggende oppfinnelse ikke bare å utvikle en mer fordelaktig fremgangsmåte enn de kjente metoder, men å utvikle en sammensatt plantingsteknikk som tar i betraktning alle parametere som har viktighet sett fra synspunktet til den dynamiske enhet mellom plante og dens miljø, en teknikk som gir harmoni mellom plantebeskyttelsen og eræringen justert etter plantens livsprosesser under hele den vegetative periode, særlig under vekstperioden like etter at den har slått røtter. Plantingsfremgangsmåten ved hydroboring ifølge oppfinnelsen er resultatet av vårt omfattende eksperimen-telle arbeide og den er til stor hjelp ved den industrielle plantingen i stor skala av skog og frukthaver.

I henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen

ved planting av planter med trestengler fremstilles det ved hjelp av hydroboringsapparatur et plantingshull med en dybde på 2 til 4 m avhengig av jordkvalitet og type plante som skal plantes. Tidligere kjente sakte- eller hurtigvirkende kunstgjødselblandinger som inneholder de nødvendige næringsstoffer dispergeres i boringsvannet. Disse blandinger inneholder opp til 75 vekt% N, P2<~)5°9K2^ som roakro-næringselementer og opp til 10 vekt% Mg, Cu, Mn, Zn, Fe og B som mikro-næringselementer i det ønskede forhold.

Boringsvannet kan eventuelt inneholde finknuste organiske stoffer, f.eks. organisk gjødning og/eller torv for å øke næringsinnholdet og for forbedring, det kan også inneholde finknuste uorganiske stoffer, f.eks. zeolitt, perlitt eller andre typer mineralleire. Om ønsket kan det også iblandes borevannet jord-desinfeksjonsmidler, fortrinnsvis fosforsyre-, thiofosforsyre- eller dithiofosforsyre-ester-derivater, f.eks. O-ethyl-S-fenyl-ethyl-fosfonodithioat (Dyfonate ®) , 2-klor-3-(diethylamino)-l-methyl-3-oxo-l-propanyl-dimethyl-fosfat

(Dimecron ®) , 0,0-diethyl-0-(2-isopropyl-6-methyl-4-pyrimidinyl)-f osforothioat (Duazinon ®) , S-(2,5-diklorfenylthiomethyl)-0,0-diethyl-fosforodithioat (Phenkapton w) , etc.

Som fungicide midler kan det fortrinnsvis iblandes borevannet trifenyl-tinn(IV)-acetat (Brestan<®>) og/eller sink- eller mangan-dithiocarbamat-derivater (Maneb Mancozeb , Zineb ^), etc.

For å kontrollere plantens livsprosesser, kan det

også, om ønsket, tilsettes borevannet forskjellige forbindelser med hormonvirkning (f.eks. gibberellinsyre eller deri-

vater derav, auxin eller cytokinin eller cytokinin-lignende stoffer), eller forbindelser som omdannes til slike forbindelser i planten (f.eks. forløpere, methionin).

Reproduksjonsplanten med eller uten røtter plasseres

i plantingshullet fremstilt ved å bruke borevann med et trykk på 3 til 4 bar som inneholder alle de nødvendige stoffer som er nevnt ovenfor.

Fordelen ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen sammenlignet med de kjente metoder er at den kan utføres hurtig og økonomisk ettersom fremstillingen av plantingshullet, tilsetningen av næringsstoffer, vann og andre stoffer (plantebeskyttelsesmidler, jordforbedringsmaterialer, regulerings-midler, etc.) og komprimeringen av jorden rundt planten gjøres i ett enkelt trinn ved å bruke mekanisk kraft, og kravet til fysisk arbeide reduseres til en tredjedel. En ytterligere fordel ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er at vannet i borehullet frembringer en slam-seng som omgir ungtreet og fester det uten noen spesiell komprimeringsopera-sjon. Slamsengen inneholder hvert materiale i ønsket kvali-

tet og mengde som er nødvendig for tilfredsstillende rot-

slåing og vekst for planten, og omgir den underjordiske del av planten i et passende stort volum og i enhetlig fordeling,

og løser derved den konstante og enhetlige næringsstofftil-førsel som harmoniserer med livsprosessene på lengre sikt.

Til tross for den forholdsvis høye næringsstoffkonsentrasjon

kan det spares betydelige mengder gjødingsstoff ettersom det ikke er noe behov for den såkalte "reservegjødsling" av hele beplantningsområdet, og den effektive næringsstofftilførsel kan løses med en femtedel av den tidligere brukte mengde.

En ytterligere fordel ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er at den lokale forbedring av jord med dårlig kvalitet, ganske enkelt kan gjennomføres samtidig med plantingen. Den viktigste fordel ved fremgangsmåten er at plantingen av skog og frukthaver kan utføres under slike betingel'ser som det var umulig eller vanskelig å gjøre når de kjente metoder ble brukt. Som en fordel kan det til slutt nevnes det faktum at den friske, hurtig voksende plantestengel tidligere kan nå det stadium at den kan utnyttes, f.eks. reduseres fellingsomløpet i tilfellet med poppel (i gjennomsnitt 25 år) minst til det halve.

Oppfinnelsen illustreres ved hjelp av de følgende eksempler.

Eksempel 1

Sammenlignende forsøk mellom poppelbeplantninger plantet ved mekanisk dypboring og ved hydroboring

På et 1 hektar stort areal med svakt sur humusjord ble det plantet popler i 4 repetisjoner i en flateavstand fra hverandre på 5 x 3 m ved mekanisk dypboring og ved hydroboring under anvendelse av reproduksjonsplanter uten røtter. Den sammenlignende undersøkelse av beplantninger ble utført

2 år etter plantingen. De gjennomsnittlige resultater er oppsummert i tabell 2.

Eksempel 2

Sammenlignende forsøk med poppelbeplantninger plantet ved hydroboring og hydroboring + tilsetning av næringsstoffer for plantene

På et 1 hektar stort areal med svakt sur humusjord ble det plantet popler i 4 repetisjoner med en flateavstand fra hverandre på 5 x 3 m ved hydroboring og hydroboring + tilsetning av næringsstoffer for plantene, under anvendelse av reproduksjonsplanter uten røtter. På tidspunktet for plantingen ble det utført jordundersøkelser og resultatene av disse er oppsummert i tabell 3. - Plantenæringsstoffene ble tilsatt i to forskjellige doser (250 g/tre og 500 g/tre). De forskjellige bestanddeler i næringsstoffene såvel som vannoppløseligheten og innholdet av næringselementer i næringsstoffene er oppsummert i tabell 4. Undersøkelsen av beplantningene ble utført i 4 år fra plantingen. De gjennomsnittlige prøveresultater for hvert år er oppsummert i tabell 5. Innholdet av næringselementer i bladene ble bestemt 2 år etter plantingen og resultatene er oppsummert i tabell 6.

Eksempel 3

Undersøkelser av insekticid og fungicid virkning på poppelbeplantninger plantet ved hydroboring

Popler ble plantet i henhold til eksempel 2 i humusjord. På plantetidspunktet ble det utført prøver og infek-sjonsgraden med insekter og sopper ble bestemt. Området ble infisert med Anoxia pilosa og Cytospora chrysosperma. Det insektdrepende middel inneholdt O-ethyl-S-fenylethyl-fosfor-dithioat (Dyfonate ®) som aktiv bestanddel (anvendt mengde: 30 g aktiv bestanddel/tre), det soppdrepende middel inneholdt trifenyl-tinn(IV)-acetat (Brestan som aktiv bestanddel (anvendt mengde: 1,5 g aktiv bestanddel/tre). Det ble utført et tredje forsøk ved å blande en kunstgjødselblanding ifølge eksempel 2 i boringsvannet sammen med det insektdrepende og det soppdrepende middel.

Resultatene fra de samtidig utførte jordprøver på beplantningen er gjengitt i tabell 7 og prøveresultatene som ble oppnådd 1 år etter plantingen er oppsummert i tabell 8.

Eksempel 4

Virkning av tilsetning av finknust uorganisk stoff (manganholdig slam fra Urkut) på popler plantet ved hydroboring

Popler ble plantet i svakt sur humusjord i henhold

til eksempel 2. På tidspunktet for plantingen ble det utført jordprøver og resultatene av disse er oppsummert i tabell 9. For å undersøke virkningen av manganholdig slam ble den tilsatt i en mengde på 500 g/tre. Under et annet forsøk ble

virkningen av gjødselblandingen i henhold til eksempel 2

(i en mengde på 125 g/tre) sammen med det manganholdige slam undersøkt. Forsøkene ble evaluert 1 år etter plantingen. Resultatene er oppsummert i tabell 10.

Eksempel 5

Virkning av tilsetning av finknust organisk stoff (organisk gjødningsstoff) på beplantning av popler plantet ved hydroboring

Forsøket ble utført i oversensstemmelse med eksempel 4, men det ble brukt organisk gjødningsstoff i en mengde på 3 liter/tre i stedet for manganholdig slam iblandet borevannet. Forsøket ble evaluert 1 år etter beplantningen og resultatene er oppsummert i tabell 11.

Eksempel 6

Virkning av tilsetning av forbindelser med hormonvirkning på poppelbeplantninger plantet ved hydroboring

Forsøket ble utført i overensstemmelse med eksempel 4, men det ble brukt en forbindelse med hormonvirkning (gib-berellin) i en mengde på 0,05 g/tre i stedet for manganholdig slam, og denne ble utblandet i boringsvannet.

Forsøket ble evaluert 1 år etter plantingen og resultatene er oppsummert i tabell 12.

Eksempel 7

Sammenlignende forsøk mellom vin-beplantninger plantet ved hydroboring og ved hydroboring + tilsetning av næringsstoffer for plantene

Vin plantes på humusholdig sandjord ved å blande en kunstgjødselblanding i borevannet i en mengde på henholdsvis 20 og 4 0 g/vinstengel. Forsøket ble evaluert 1 år etter plantingen. De gjennomsnittlige verdier for 200 - 200 vin-planter er oppsummert i tabell 13.

Eksempel 8

Sammenlignende forsøk mellom ferskenbeplantninger plantet ved hydroboring og ved hydroboring + tilsetning av næringsstoffer for plantene

Ferskentrær ble plantet på middels hard leirejord

i 100 cm dybde ved å blande en kunstgjødselblanding ifølge tabell 4 i borevannet i en mengde på henholdsvis 4 0 g/tre og 80 g/tre. Forsøket ble evaluert 1 år etter plantingen og resultatene er oppsummert i tabell 14.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte ved planting av planter med trestengler ved hydroboring, karakterisert ved at det i plantingshullet som er fremstilt ved hjelp av hydroboringsapparatur, plasseres plantenæringsstoffer, eventuelt finknuste organiske og/ eller uorganiske stoffer, jord-desinfeksjonsmidler og/eller soppdrepende midler og/eller forbindelser med hormonvirkning eller forløpere for slike i blanding med borevannet, og at reproduksjonsplantene plasseres i plantingshullet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som plantenæringsstoffer anvendes kunstgjødselblandinger som inneholder opp til 75 vekt% N,°^ K2 ^ som makronæringselementer og opp til 10 vekt% Mg, Cu, Mn, Zn, Fe og B som mikronærings-elementer i ønsket forhold.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1-2, karakterisert ved at næringselementene for planter anvendes i form av sakte- og/eller hurtigvirkende gjødningsstoffblandinger.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fortrinnsvis anvendes organiske gjødningsstoffer og/eller torv som finknuste organiske gjødningsstoffer.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som finknuste uorganiske stoffer fortrinnsvis anvendes zeolitt, perlitt eller andre typer mineralholdig leire.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som jorddesinfek-sjonsmidler fortrinnsvis anvendes fosforsyre- eller thiofosforsyre-ester-derivater.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som soppdrepende middel fortrinnsvis anvendes trifenyl-tinn(IV)-acetat og/ eller sink- og/eller mangan-dithiocarbamater.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som forbindelser med hormonvirkning anvendes gibberellinsyre eller gibberellinsyre-derivater, auxin eller cytokinin eller cytokininlig-nende forbindelser.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som forbindelser som omdannes til forbindelser med hormonvirkning i planten, anvendes aminosyrer.

10. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-9, karakterisert ved at det i plantingshullet plasseres en reproduksjonsplante med eller uten røtter.