NO852795L - Fremgangsmaate for fremstilling av aminoeburnankarboksylsyre-derivater. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av nye 9- og 11-aminoeburnancarboxylsyrederivater. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen fremstilling av nye, racemiske og optisk aktive 9- og 11-aminoeburnancarboxylsyrederivater av generell formel I

hvori

R betegner en aminogruppe; eller

betegner en -NH-C0R<1>-gruppe hvori R<1>betegner et hydrogenatom, en eventuelt substituert C-]_fg alifatisk, C3_3alicyclisk eller Cg_^4aromatisk hydrocarbylgruppe eller en heteroaromatisk gruppe;

eller V

betegner en -NH-S02~R^-gruppe, hvori R^ betegner en eventuelt substituert Cj _^q<a>lifatisk, eller

Cg_14aromatisk hydrocarbylgruppe;

r<3>betegner et hydrogenatom, en eventuelt substituert C^_^ q alifatisk gruppe, en C^_g alicyclisk eller

C6-14aromatisk hydrocarbylgruppe;

A betegner en hydroxylgruppe;

B betegner et hydrogenatom; eller

A og B danner sammen en valensbinding; forutsatt at

R^ er forskjellig fra methylgruppe når R betegner en aminogruppe eller en -NH-COR^-gruppe i 11-stilling, hvori R^ er en methylgruppe, A betegner en hydroxylgruppe og B betegner et hydrogenatom;

og

R<3>er forskjellig fra hydrogenatom nar R betegner en aminogruppe og A og B sammen danner en valensbinding,

såvel som deres salter og farmakologiske preparater inneholdende disse forbindelser.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en fremgangsmåte for fremstilling av de nye forbindelser av generell formel I og saltene derav, hvilken fremgangsmåte omfatter acylering, eventuelt etter hydrolyse, av et racemisk eller optisk aktivt 9- eller 11-aminoeburnancarboxylsyrederivat av generell formel

II

eller et salt derav, hvori R^ betegner en methylgruppe og, når A og B sammen danner en valensbinding, kan den også betegne et hydrogenatom, hvoretter om ønsket, det således erholdte 9-eller 11-aminoeburnancarboxylsyrederivat av generell formel I hvori R betegner en -NH-COR<1->eller NH-S02R<2->gruppe hvori R<1>og R<2>er som ovenfor definert, R^ og R^ er identiske, og A og B er som definert for formel I forestres eller omestres, og om ønsket, kan et racemisk eller optisk aktivt 9- eller 11-aminoeburnancarboxylsyrederivat av generell formel I hvori R betegner en -NH-COR^- eller -NH-SC^R^-gruppe hvori R^ er som ovenfor definert, A betegner en hydroxylgruppe, B betegner et hydrogenatom og R-3 betegner en eventuelt substituert _^ q alifatisk, C^_g alicyclisk eller Cg_-]4<a>romatisk hydrocarbylgruppe hydrolyseres eller først forestres eller om ønsket omestres, og om ønsket, at de racemiske eller optisk aktive 9- eller 11-aminoeburnancarboxylsyrederivater av generell formel I hvori R betegner en aminogruppe, R-<3>betegner en eventuelt substituert Cj _^ q alifatisk, £^- 8 alicyclisk eller cg_-]4aromatisk hydrocarbylgruppe, A betegner en hydroxylgruppe og B betegner et hydrogenatom, hydrolyseres, hvoretter om ønsket, det således erholdte racemiske eller optisk aktive 9- eller

11-aminoeburnancarboxylsyrederivat av generell formel I hvori R betegner en aminogruppe og r<3>, A og B er som definert for generell formel I acyleres, hvoretter om ønsket, et racemisk eller optisk aktivt 9- eller 11-aminoeburnancarboxylsyrederivat av generell formel I hvori R og R 3 er som ovenfor definert, A betegner en hydroxylgruppe og B betegner et hydrogenatom, dehydratiseres og om ønsket, at det således erholdte racemiske eller optisk aktive 9- eller 11-aminoeburnancarboxylsyrederivat av generell formel I hvori R, R^, A og B er som definert for generell formel I, omdannes til et syreaddisjonssalt og/eller til et kvartært salt og/eller at et således erholdt racemisk produkt oppløses.

I de ovenfor angitte formler kan R1 , R 2 og R 3:

som alifatiske hydrocarbylgrupper inneholdende 1

til 10 carbonatomer betegne rettkjedede eller for-grenede, mettede eller umettede grupper slik som f.eks. en methyl-, ethyl-, n-propyl-, isopropyl-, n-butyl-, isobutyl-, sec.-butyl-, tert-butyl-, n-pentyl-, isopentyl-, n-hexyl-, isohexyl-, n-heptyl-, isoheptyl-, n-octyl-, isooctyl-, vinyl-, acryl-, methacryl- og propenylgruppe eller lignende;

som alicycliske hydrocarbylgrupper inneholdende 3

til 8 carbonatomer betegne cycloalkylgrupper eventuelt substituert med en alkylgruppe inneholdende 1 til 4 carbonatomer slik som f.eks. en cyclopropyl-, cyclo-butyl-, cyclopentyl-, cyclohexyl- eller cycloheptyl-gruppe o.1.;

som aromatiske hydrocarbylgrupper inneholdende 6

til 14 carbonatomer betegne en hvilken som helst monocyclisk gruppe, f.eks. fenylgruppen; en isolert polycyclisk gruppe, f.eks. difenylylgruppen; eller en kondensert polycyclisk gruppe, f.eks. nafthyl-gruppen.

r<1>som en heteroaromatisk gruppe kan betegne en hvilken som helst heteroarylgruppe bestående av én eller flere ringer hver inneholdende 5, 6 eller 7 ledd med ett eller flere identiske eller forskjellige heteroatomer slik som nitrogen og/eller oxygen og/eller svovel. Slike grupper er for eksempel

pyrrolyl-, furyl-, thienyl-, pyridyl-, pyranyl-, pyrazolyl-, imidazolyl-, pyrimidinyl-, indolyl- og kinolyl-grupper.

Hver av gruppene r1 , r<2>og R^ kan eventuelt inneholde én eller flere av følgende substituenter: halogen, amino, (C.j _g-alkyl) -amino, di- (Cj _g-alkyl) -amino, hydroxyl, Cg_-] ^-aryl, C^_g-alkyl, C^_g-alkoxy, Cj _g-alkylthio, trifluormethyl, carboxyl, (Cj _g-alkoxy)-carbonyl, thio, sulfinyl, sulfonyl, nitro, keto, aldehyd (formyl), og cyano og de ovenfor angitte hetero-arylgrupper eventuelt inneholdende in se de ovenfor angitte substituenter.

De kvartære salter av forbindelsene av generell formel I kan f.eks. være kvartære alkylhalogenider inneholdende 1 til 4 carbonatomer i alkyldelen slik som methojodid, metho-bromid, methoklorid, ethojodid, ethobromid, ethoklorid o.l., såvel som alkylsulfater inneholdende 1 til 4 carbonatomer i alkylgruppen slik som methosulfat o.l.

Syreaddisj onssaltene av forbindelsene av generell formel (I) kan dannes med uorganiske syrer slik som f.eks. hydrohalogenidene, hydrobromidene, sulfatene, fosfatene og saltene av perhalogensyrene, f.eks. perklorsyre, men på den annen side kan syrekomponentene av disse salter også være organiske syrer slik som f.eks. maursyre, eddiksyre, propion-syre, glycolsyre, maleinsyre, hydroxymaleinsyre, fumarsyre, ravsyre, vinsyre, ascorbinsyre, citronsyre, eplesyre, salicyl-syre, melkesyre, kanelsyre, benzoesyre, fenyleddiksyre, p-amino-benzoesyre, p-hydroxybenzoesyre, p-aminosalicylsyre e.l. ; alkan-sulfonsyrer slik som f.eks. methansulfonsyre, ethansulfonsyre o.l.; alicycliske sulfonsyrer slik som cyclohexansulfonsyre, arensulfonsyrer slik som p-toluensulfonsyre, nafthylsulfonsyre, sulfanilsyre o.l.; eller aminosyrer slik som asparaginsyre, glutaminsyre, N-acetylasparaginsyre, N-acetylglutarsyre o.l.

Forbindelsene av generell formel I hvori R betegner en 9- eller 11-aminogruppe, A og B betegner sammen en valensbinding og R^ betegner en methylgruppe er kjente. Alle de andre forbindelser av formel I er nye og utviser verdifulle terapeutiske egenskaper.

De kjente forbindelser av formel I er blitt beskrevet i fransk patentskrift 2 342 980 og fremstilles ved nitrering av apovincamin, separering av den erholdte blanding av 9- og 11-nitroapovincamin, en separat redusering av disse isomerer eller behandling av det egnede nitrovincamin med et dehydratiseringsmiddel og reduksjon, eller behandling av det egnede aminovincamin med et dehydratiseringsmiddel. Ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan derimot både 9- og 11-aminoapovincamin fremstilles på en enkel måte ved forestring av den egnede nye apovincaminsyre. Fremstilling av de nye aminoapo-vincaminsyrer anvendt som utgangsmaterialer er beskrevet i norsk patentsøknad 852794. Prinsippet for denne prosess består i reduksjon av den egnede nitroapovincaminsyre. 11 -acetamidovincamin hvis fremstilling er blitt beskrevet i fransk patentskrift 2 320 302 er den kjente forbindelse som kjemisk er mest beslektet med forbindelsene av generell formel I fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

_cj-alkyl-1 1 -[( C| _^-alkyl) -oxycarbonyl/-aminoapo-vincamater. (uttrykket "apovincamater" betegner esterene av apovincaminsyre som også kalles "apovincaminater") som er kjemisk beslektet, men i prinsipp forskjellige fra forbindelsene ifølge oppfinnelsen er beskrevet i fransk patentskrift 2 442 846.

Utgangsmaterialene av generell formel II hvori R^ betegner en methylgruppe, kan fremstilles som beskrevet i fransk patentskrift 2 341 585 og 2 342 980.

Utgangsmaterialene av generell formel II hvori R^ betegner et hydrogenatom mens A og B sammen betegner en valensbinding, kan fremstilles ved reduksjon av de egnede nitrofor-bindelser som beskrevet i norsk patentsøknad 852794.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan både utgangsmaterialene av generell formel II såvel som forbindelsene av generell formel I hvori R er en aminogruppe, acyleres ved anvendelse av en hvilken som helst organisk carboxyl- eller sulfohsyre, eller et-funksjonelt derivat derav, slik som halo-génider, anhydrider o.l. inneholdende den egnede syrerest. Eksempelvis kan acylklorider fortrinnsvis anvendes som acyl-halogenider.

Alternativt kan utgangsmaterialene av generell formel

II hvori r<4>betegner et hydrogenatom mens A og B sammen betegner en valensbinding omdannes på en slik måte at acyleringen utføres med reaksjonsblandingen for fremstilling av den egnede forbindelse av formel II. Når f.eks. den egnede nitroapovincaminsyre reduseres (som beskrevet i norsk patentsøknad 852794) og katalysatoren eller reduksjonsmidlet fjernes etter reduksjonen, kan acyleringsmidlet direkte tilsettes til den reduserte blanding uten forutgående isolering av den egnede aminoapovincaminsyre erholdt ved reduksjonen. Således er det mulig å fremstille acylaminoapovincaminsyrederivatene av generell formel I fra den egnede nitroapovincaminsyre i ett enkelt trinn hvilket er av stor betydning for en syntese som betraktes som basis for industriell produksjon.

Ved anvendelse av en carboxyl- eller sulfonsyre som acyleringsmiddel, utføres reaksjonen hensiktsmessig i et inert organisk, polart, aprotisk løsningmiddel slik som dimethylformamid, dimethylsulfoxyd, acetonitril eller lignende, i nærvær av et kondensasjonsmiddel. Forbindelser, f.eks. av carbodiimidtype slik som dicyclohexylcarbodiimid eller carbonyldiimidazol kan anvendes for denne kondensasjon. Denne reaksjon kan utføres ved en temperatur mellom 0 og 40°C, fortrinnsvis ved romtemperatur.

Ved anvendelse av et syreanhydrid som acyleringsmiddel kan reaksjonen utføres i et organisk løsningsmiddel slik som apolare, aprotiske løsningsmidler, f.eks. eventuelt halogenerte alifatiske eller aromatiske hydrocarboner, f.eks. benzen, diklormethan, kloroform o.l.; eller om ønsket i et polart protisk løsningsmiddel slik som en alifatisk alkohol inneholdende 1 til 6 carbonatomer, f.eks. ethanol; eller i et overskudd av syreanhydridet. Temperaturen ved denne reaksjon kan varieres innen vide grenser, f.eks. fra 0 til 150°C. Det er hensiktsmessig å utføre denne reaksjon ved rundt 20°C.

Ved acylering under anvendelse av et acylhalogenid, hensiktsmessig et acylklorid, utføres reaksjonen i et inert organisk løsningsmiddel, f.eks. i alifatiske ethere slik som diethylether; i cycliske ethere slik som tetrahydrofuran; i eventuelt halogenerte alifatiske eller aromatiske hydrocarboner slik som kloroform eller benzen; eller i organiske baser slik som pyridin o.l. Reaksjonen utføres hensiktsmessig i nærvær av et syrebindende middel slik som f.eks. uorganiske baser slik som alkalimetallcarbonater, f.eks. kalium- eller natriumcarbonat; alkalimetallhydrider, f. eks. natriumhydr id e.l.; eller en organisk tertiær base, f.eks. triethylamin, pyridin o.l. I enkelte tilfeller kan den anvendte organiske base også tjene både som løsningsmiddel og syrebindende middel. Reak-sjonstemperaturen kan varieres mellom vide grenser, idet reaksjonen hensiktsmessig utføres ved en temperatur mellom 0 og 100OC. Når utgangsmaterialet er en syre, dvs. R^ i generell formel II betegner et hydrogenatom, dvs. at den forbindelse som skal acyleres er sur av karakter, utføres reaksjonen ved omsetning av den substans som skal acyleres med et acyleringsmiddel, hensiktsmessig med et acylklorid eller syreanhydrid i et vandig medium inneholdende et vann-blandbart organisk løs-ningmiddel, f.eks. en lavere alifatisk alkohol, aceton e.l., og en base. Denne reaksjon utføres ved en temperatur på mellom 0 og 100°C, hensiktsmessig ved romtemperatur, fortrinnsvis i nærvær av den beregnede mengde av en base slik som uorganiske baser slik som alkalimetallhydroxyder, f.eks. kalium- eller natriumhydroxyd, eller alkalimetallcarbonater, f.eks. kalium-eller natriumcarbonat.

Utgangsmaterialene av generell formel II hvori R^ betegner et hydrogenatom såvel som forbindelsene av generell formel I hvori R 3 betegner et hydrogenatom, kan forestres på en direkte eller indirekte måte.

Den direkte forestring utføres hensiktsmessig ved omsetning av en egnet forbindelse av generell formel I eller II med et overskudd av en alkohol av generell formel

hvori r<3>er som ovenfor definert, bortsett fra at den er forskjellig fra et hydrogenatom, fortrinnsvis i nærvær av en katalysator og under utelukkelse av enhver fuktighet. En sterk organisk eller uorganisk syre, f.eks. hydrogenklorid, fortrinnsvis i gassform, såvel som svovelsyre eller p-toluensulfonsyre eller lignende og et vannbindende middel, f.eks. en egnet valgt molekylsil kan anvendes. Den indirekte forestring kan f.eks. utføres på en slik måte at et egnet carboxylsyrederivat av generell formel I eller II først omdannes til et salt, eventuelt i reaksjonsblandingen ved anvendelse av: en base, f.eks. et alkalimetallhydroxyd slik som lithium-, kalium- eller natriumhydroxyd; eller et alkalimetallcarbonat slik som natrium- eller kaliumcarbonat; eller ammoniumhydroxyd, hvorpå alkalimetall- eller ammoniumsaltet som separert på en egnet måte eller som dannet og oppløst i reaksjonsblandingen, omsettes med en forbindelse av generell formel

hvori R-<*>er som ovenfor definert bortsett fra at den er forskjellig fra et hydrogenatom, og Y betegner en syrerest. Når Y i generell formel R^-Y betegner et halogen, f.eks. klor, brom eller jod eller betegner sulfat, kan reaksjonen hensiktsmessig utføres i et organisk aprotisk polart løsningsmiddel slik som acetonitril, dimethylformamid e.l. ved porsjonsvis tilsetning av et lite overskudd av den egnede halogenidforbin-delse til en suspensjon av metall- eller ammoniumsaltet av carboxylsyrederivatet av generell formel I eller II i løsnings-midlet. Denne reaksjon kan utføres ved en temperatur mellom 50 og 120°C. Når en blanding inneholdende et ovenfor angitt løsningsmiddel i vann anvendes, utføres reaksjonen i nærvær av en egnet fase overføringskatalysator, f.eks. et egnet tetra-alkylammoniumhalogenid.

Hydrolysen av forbindelsene av generell formel I hvori R er som ovenfor definert, A betegner en hydroxylgruppe, B betegner et hydrogenatom og R-3 betegner en eventuelt substituert Cj i q alifatisk, g alicyclisk, eller Cg_^ aromatisk hydrocarbylgruppe, utføres hensiktsmessig i et alkalisk medium. Organiske løsningsmidler inneholdende 5 til 50% vann, f.eks. alifatiske alkoholer slik som methanol eller ethanol, eller alifatiske ketoner slik som aceton o.l. kan anvendes som løs-ningsmidler. De alkaliske betingelser tilveiebringes ved anvendelse av f.eks. et overskudd av et alkalimetallhydroxyd slik som natrium eller kaliumhydroxyd. Temperaturen på denne reaksjon kan varieres fra 20 til 120°C.

Dehydratiseringen av forbindelsene av generell formel I hvori R og R 3 er som ovenfor definert, A betegner en hydroxylgruppe og B betegner et hydrogenatom, kan utføres på en hvilken som helst måte som vanligvis anvendes for dehydratisering av vincaminalkaloider, hensiktsmessig avsplitting av vannet i nærvær av p-toluensulfonsyre og fjerning av dette ved azeotrop destillasjon. Ifølge en foretrukket utførelsesform av denne prosess, kokes en egnet forbindelse av generell formel I i et inert organisk løsningsmiddel, f .eks. i et aromatisk hydrocarbon slik som benzen, toluen e.l. i nærvær av p-toluensulfonsyre, mens vannet kontinuerlig fjernes fra systemet ved anvendelse av f.eks. en vannoppfangningsanordning.

Om ønsket kan forbindelsene av generell formel I fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omdannes til kvartære salter. For kvartærnisering kan et alkylhalogenid slik som et klorid, bromid, jodid eller et alkylsulfat med fordel anvendes i et svakt overskudd i forhold til den ekvi-valente mengde. Denne reaksjon utføres hensiktsmessig i et vannfritt inert organisk løsningsmiddel slik som alifatiske alkoholer inneholdende 1 til 6 carbonatomer, f.eks. aboslutt methanol, absolutt ethanol o.l.; eller ved anvendelse av ketoner, f.eks. aceton eller butanon, eller et nitril, f.eks. acetonitril som løsningsmiddel. Kvartærniseringen utføres hensiktsmessig ved en høyere temperatur.

Om ønsket kan forbindelsene av generell formel I fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen overføres til syreaddisjonssalter ved anvendelse av en hvilken som helst av de ovenfor angitte syrer.

Syreaddisjonssaltene kan dannes i et hvilket som helst inert organisk løsningsmiddel slik som i en alifatisk alkohol inneholdende 1 til 6 carbonatomer, ved oppløsning av en racemisk eller en optisk aktiv forbindelse av generell formel I i det ovenfor angitte løsningsmiddel, og tilsetning av den egnede syre, eller en løsning derav i det ovenfor angitte løsningsmiddel til løsningen av forbindelsen av generell formel I inntil løsningen blir svak sur (dvs. opp til en pH-verdi på 5 til 6). Syreaddisjonssaltet utfelt fra blandingen separeres deretter på egnet måte, f.eks. ved filtrering.

Bade de racemiske og optisk aktive forbindelser av generell formel I såvel som fremgangsmåten for fremstilling av disse forbindelser faller inn under oppfinnelsens ramme. Ved anvendelse av et racemisk utgangsmateriale erholdes et racemisk sluttprodukt, mens når et optisk aktivt utgangsmateriale anvendes er sluttproduktet en optisk aktiv forbindelse. Et racemisk sluttprodukt kan oppløses ved anvendelse av hvilke som helst kjente metoder for oppløsning. Imidlertid kan opp-løsningen oppnås ved et hvilket som helst trinn ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Om ønsket kan de racemiske og optisk aktive forbindelser av generell formel I såvel som deres syreaddisjonssalter erholdt ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen underkastes en ytterligere renseprosess, f.eks. omkrystallisering. Anvendelsen av et løsningsmiddel for omkrystalliseringen avhenger av løselighets- og krystalliseringskarakteristikaene for det angjeldende løsningsmiddel.

De racemiske og optisk aktive forbindelser av generell formel I såvel som deres farmasøytisk akseptable syreaddisjons-og kvartære salter utviser verdifulle terapeutiske egenskaper, nemlig vasodilaterende, spasmolytisk, antihypoksisk og antikonvulsiv effekt.

Den vasodilaterende effekt ble studert på hunder bedøvet med en kloralose-pentobarbitalblanding. Den ekstremitale blodstrømning ble målt i lårarterien, mens den cerebrale blodstrømning ble observert i den indre halsarterie. Elektro-magnetiske strømningsmetere ble anvendt for måling av blod-strømningen. Testforbindelsene ble administrert intravenøst i en dose på 1 mg/kg kroppsvekt til 6 hunder, og de prosentvise forandringer i de målte parametere ble vurdert. Ethyl (+)-apovincamat, et vanlig anvendt terapeutisk cerebralt vasodilaterende middel ble anvendt som referanseforbindelse.

Sirkulasjonseffekt (forandring i %) på intravenøse doser på 1 mg/kg kroppsvekt i bedøvede hunder

Den spasmolytiske aktivitet av forbindelsene ble bestemt ved anvendelse av den tradisjonelle metode, dvs. på isolert marsvin ileum (Magnus, R., Pflugers Arch. 102, 123 (1 904)). Papaverin og ethyl (+)-apovincamat anvendt som terapeutiske spasmolytiske midler ble anvendt som referanseforbin-delser.

Inhibering av bariumklorid-fremkalt kontraksjon av marsvin ileum

Ifølge én metode ble den antihypoksiske aktivitet studert på bevisste mus under normobarisk hypoxia. Fem hanmus ble anbragt i en glassylinder med et volum på 3 liter, gjennom-strømmet av en gassblanding bestående av 96% nitrogen og 4% oxygen. Tidsintervallet fra dette tidspunkt opp til dødspunkt for dyrene ble målt i 15 minutter som et maksimum. Dyrene ble betraktet som beskyttet når de var i live dobbelt så lenge som tiden frem til dødstidspunkt for de ubehandlede dyr. Testforbindelsene ble administrert intraperitonealt til 10 dyr hver i en dose på 50 mg/kg kroppsvekt 30 minutter før anbrin-gelsen i glassylinderen.

Antihypoksisk effekt av intraperitoneale doser på 50 mg/kg kroppsvekt på bevisste mus under normobarisk hypoxia

Den antihypoksiske aktivitet ble også undersøkt ved anvendelse av to andre metoder.

Ifølge den asfyksiske anoxia-test (Caillard 0. et al.: Life Sei. 16, 1607 (1975)) ble dyrene fastet i 16 timer og ble deretter behandlet oralt, og én time etter behandlingrn ble de anbragt i tett lukkede glasskolber med et volum på 100 ml. Overlevelsestiden ble betraktet som tidsintervallet fra lukking av kolben opp til den siste respirasjon. Dyrene ble betraktet som beskyttet når de var i live i et tidsrom 30% lenger enn den midlere overlevelsestid for kontrollgruppen.

Ifølge den hypobariske hypoxia-test (Baumel J. et al.: Proe. Soc. Biol. N.Y. 132, 629 (1969)) ble dyrene fastet i 16 timer og ble deretter behandlet oralt, og én time etter behandlingen ble de anbragt i en eksikator hvori trykket ble nedsatt til 170 mm/Hg i løpet av 20 sekunder. Overlevelsestiden ble registrert fra dette tidspunkt opp til den siste respirasjon. Dyrene ble betraktet som beskyttet når de var i live i et tidsrom 100% lenger enn den midlere overlevelsestid for kontrollgruppen. ED5Q-verdien (dvs. den dose som var effek- tiv i 50%) ble beregnet fra prosenten av de beskyttede dyr under anvendelse av probittanalysemetoden.

Den antikonvulsive aktivitet ble studert under anvendelse av følgende metoder.

Ved anvendelse av maksimalelektrosj okktesten (Swinyard E.A. et al.: J. Pharmacol. Exp. Ther. 106, 319 (1959)) ble et sjokk (20 mA, 0,2 sek, HSE Shock Device Type 207) gitt til mus som veide 22 til 24 g ved hjelp av hornhinneelektroder. Dyrene ble betraktet som beskyttet når den toniske ekstensjon av deres lavere ekstremiteter ble opphevet på grunn av effekten av behandlingen.

Ved anvendelse av metrazolslagmetoden (Everett, G.M. og Richards, R.K.: J. Pharmacol. Exp. Ther., 81, 402

(1944)) ble en subkutan dose på 125 mg/kg pentylentetrazol administrert til mus etter forbehandling. De vedvarende klo-niske konvulsjoner såvel som de toniske ekstensorkonvulsjoner opphevet ved behandlingen ble registrert.

Ved anvendelse av strykningslagmetoden (Kerley, T.L. et al.: J. Pharmacol. Exp. Ther., 132, 360 (1961)) ble toniske ekstensorkonvulsjoner fremkalt ved en intraperitoneal dose på 2,5 mg/kg strykninnitrat. De dyr ble betraktet som beskyttet hvis toniske ekstensorkonvulsjoner ble opphevet som en effekt av behandlingen, hvorved dyrene forble i live.

De neurotoksiske bivirkninger ble observert under anvendelse av følgende metoder.

Ved anvendelse av muskelinkoordinasjonsmodellen (roterende stavmetode) (H. Kwibara et al.: Japan J. Pharmacol. 27, 117 (1977)) ble de dyr valgt - etter forutgående trening, som kunne forbli i 120 sekunder på en horisontal stav med en diameter på 20 mm som roterte med 12 omdreininger pr. minutt. En muskel-inkoordinas j onsef f ekt ble konstatert når dyrene falt ned fra den roterende stav i løpet av denne tidsgrense.

Ved bestemmelse av den muskelrelakserende aktivitet (strekktest) ble hanmus som veide 18 til 22 g spent opp etter forbena på en horisontal wire med en diameter på 5 mm. Dyrene ble betraktet som å utvise hypomyotonia hvis de ikke trakk opp bakbena til forbena som en effekt på behandlingen i løpet av 5 sekunder.

På basis av de ovenfor beskrevne undersøkelser kan det fastslås at den biologiske aktivitet meget fordelaktig er influert ved en substitusjon i "A"-ringen. Dette vises fremfor alt i en selektiv økning i blodstrømning. Den cerebrale blod-strømning økes spesifikt og den ekstremitale blodsirkulasjon influeres ikke eller svært lite av enkelte av forbindelsene av generell formel I, mens andre forbindelser innen rammen for generell formel I intensiverer den ekstremitale sirkulasjon uten en cerebral aktivitet. Generelt har forbindelsene substituert i 11-stilling, spesielt med en benzoylaminogruppe, en sterkere cerebral vasodilaterende virkning enn referanse-forbindelsene med en lignende kjemisk struktur, mens forbindelsene substituert med samme gruppe i 9-stilling utviser hovedsakelig ekstremital vasodilaterende effekt.

Ved siden av sirkulasjonseffektene utviser forbindelsene også en direkte spasmolytisk effekt på ikke-tverrstri-pete muskler som er identisk eller høyere enn effekten av papeverin anvendt som referanseforbindelse.

Forbindelsene av generell formel I utviser en glim-rende antikonvulsiv aktivitet; de er mer effektive enn rnefeny-toin anvendt som referanseforbindelse, mens neurotoksiske bivirkninger ikke observeres selv etter administrering av en 10-dobbel mengde av den antikonvulsivt effektive dose, mens neurotoksiske bivirkninger fremkommer etter inngivelse av en 3- til 6-dobbel mengde av den antikonvulsive effektive dose av referanseforbindelsen. Således er det terapeutiske forhold (sikkerhetsindeksen) for referanseforbindelsen meget snevrere.

Den antikonvulsive og antihypoksiske effekt av forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen sammen med deres aktivitet når det gjelder økning av den cerebrale blodstrømning tilkjennegir en særlig fordelaktig terapeutisk anvendelighet i sykdommer hvori den cerebrale oxygentilførsel er kortvarig eller kronisk forstyrret.

Forbindelsene av generell formel I kan overføres til farmasøytiske preparater ved blanding av disse med vanlige ikke-toksiske, inerte faste eller væskeformige bærere og/eller hjelpestoffer som vanligvis anvendes i slike preparater og som er anvendbare for parenteral eller enteral administrering. Som bærere kan eksempelvis anvendes vann, gelatin, lactose, stivelse, pectin, magnesiumstearat, stearinsyre, talkum og vegetabilske oljer slik som peanøttolje eller olivenolje e.l. De aktive bestanddeler kan formuleres til vanlige farmasøytiske preparater, f.eks. til faste former (slik som runde eller vinklede tabletter, drasjeer, kapsler, f.eks. harde gelatinkapsler, piller, stikkpiller el.l.) eller til væskeformer

(slik som oljeaktige eller vandige løsninger, suspensjoner, emulsjoner, siruper, myke gelatinkapsler, inj iserbare oljeaktige eller vandige løsninger eller suspensjoner o.l.). Mengden av de faste bærermaterialer kan varieres innen vide grenser, fortrinnsvis anvendes disse i en mengde på mellom 25 mg og 1 g. Preparatene kan eventuelt inneholde de vanlig anvendte farmasøytiske additiver, f.eks. konserveringsmidler, stabili-seringsmidler, fuktemidler og emulgeringsmidler, såvel som salter som er anvendbare for justering av osmotisk trykk, buffere, aromatiserende og smaksgivende midler o.l. Ennvidere kan preparatene eventuelt inneholde andre kjente, terapeutisk verdifulle forbindelser. Preparatene formuleres fortrinnsvis i enhetsdoseringsformer egnet for den ønskede administrerings-måte.

De farmasøytiske preparater fremstilles ved anvendelse av vanlige metoder innbefattende f .eks. sikting, blanding, granulering og pressing eller oppløsning av forbindelsene for å formulere (overføre) disse til de egnede preparater. Preparatene kan underkastes ytterligere operasjoner (f.eks. steri-lisering) som vanligvis anvendes innen den farmasøytiske in-dustri .

Oppfinnelsen illustreres ytterligere i de etterføl-gende eksempler.

EKSEMPEL 1

Fremstilling av 11-benzoylaminoapovincaminsyre

3,37 g (0,01 mol) (+)-11 -aminoapovincaminsyre ble oppløst i 100 ml 1N vandig natriumhydroxydløsning, og 1,7 ml (0,015 mol) benzoylklorid ble dråpevis tilsatt til løsningen ved romtemperatur og under omrøring. Blandingen ble omrørt i to timer hvoretter samme mengde av benzoylklorid ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i ytterligere to timer. pH-verdien på blandingen ble justert til nøytral verdi ved tilsetning av 10% vandig saltsyre, de utfelte krystaller ble filtrert, vasket med 50 ml vann og ble oppvarmet til 50 til 60°C, og deretter 50 ml kaldt vann, og ble tørket under dannelse av 3,30 g (75% utbytte) av den ønskede forbindelse, sm.p.: 244-248°C.

Analyse

Beregnet for C27H27N3O3 (molekylvekt 441,52):

C 73,45, H 6,16, N 9,52%

funnet: C 73,62, H 6,82, N 9,48%.

<1>H-NMR spektrum (DMSO-d6, 6 ): Et: 0,94t(3), H-3: 4,10s(1),

H-1 5: 6,00s(1 ) , NH: 7,95s(1 ) , Ar-H: 7,3-7,6m(6), Hortho: 7,09-8,05m(2), COOH: 10,10s(1 ) , skelettprotoner: 1,10-3,4m.

EKSEMPEL 2

Fremstilling av 11-(2-thiofencarbonylamino)-apovincaminsyre

3 ml (0,03 mol) thiofen-2-carbonylklorid ble dråpevis tilsatt til en løsning av 3,37 g (0,01 mol) (+)-11-aminoapovincaminsyre i 100 ml 1N vandig natriumhydroxydløsning ved romtemperatur og under omrøring. Etter omrøring i en halv time ble pH-verdien på blandingen justert til nøytral verdi ved tilsetning av 10% vandig saltsyre. De utfelte krystaller ble filtrert, vasket tre ganger, hver gang med 40 ml vann og ble tørket under dannelse av 3,26 g (73% utbytte) av den ønskede forbindelse, sm.p.: 246-248°C.

Analyse

Beregnet for C25H25<N>3O3S (molekylvekt 447,5):

C 67,10, H 5,63, N 9,39%,

funnet: C 67,35, H 6,00, N 9,40%.

EKSEMPEL 3

Fremstilling av ethyl-11-aminoapovincamat

Metode a)

En blanding inneholdende 3,95 g (0,01 mol) ethyl-1 1-nitroapovincamat i 50 ml ethanol, 10 ml konsentrert saltsyre og 6 g tinnpulver ble omrørt ved 100°C i én time og ble deretter filtrert varm. Den således erholdte løsning ble fordampet til tørrhet under redusert trykk, residuet ble tatt opp i 100 ml vann og gjort alkalisk til pH 10 ved tilsetning av 1N vandig natriumhydroxydløsning. Bunnfallet ble filtrert, vasket tre ganger, hver gang med 40 ml 1% vandig natriumhydroxydløsning, og deretter tre ganger, hver gang med 40 ml vann, og ble tørket under dannelse av 2,80 g (77% utbytte) av den ønskede forbindelse, sm.p.: 86-88°C.

<1>H-NMR spektrum (CDC13,6 ): Et: 1,00t(3), 1,90q(2), EtO: 1,40t(3) , 4,40q(2) , NH2: 3,23 (2) , H-3: 4,1 0s(1 ) ,

H-15: 6,07s(1), skelettprotoner: 1,5-3,2m.

Metode b)

En blanding inneholdende 3,83 g (0,01 mol) ethyl-11-aminovincamat og 7,0 g p-toluensulfonsyre i 150 ml benzen ble kokt under tilbakeløpskjøling under anvendelse av en vannfelle i åtte timer. Blandingen ble deretter avkjølt til romtemperatur, 100 ml vann ble tilsatt og blandingen gjort alkalisk til pH 8 ved tilsetning av konsentrert vandig ammoniumhydroxydløsning. Den vandige fase ble fraskilt, benzenlaget ble ekstrahert tre ganger, hver gang med 100 ml vann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert hvorpå filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble triturert med ether, de erholdte krystaller ble filtrert, vasket med ether og tørket under dannelse av 3,0 g (82% utbytte) av den ønskede forbindelse.

EKSEMPEL 4

Fremstilling av ethyl-11-methansulfonylaminoapovincamatmono-hydroklorid

En løsning av 0,6 ml (0,008 mol) methansulfonylklorid i 10 ml kloroform ble tilsatt til en løsning av 1,62 g (0,0044 mol) ethyl-11-aminoapovincamat i 10 ml vannfri pyridin under avkjøling på et isbad, hvorpå blandingen ble omrørt ved 0°C i tre timer og ble deretter fordampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble tatt opp i en blanding av 50 ml ethylacetat, 25 ml mettet vandig natriumhydrogencarbonatløsning og 50 ml vann. De to lag ble fraskilt, ethylacetatfasen ble vasket to ganger, hver gang med 30 ml vann, ble tørket og fordampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet som er baseformen av den-ønskede forbindelse (1,86 g, 96% utbytte) ble oppløst i 15 ml aceton og ble surgjort til pH 3 ved tilsetning av ethanolisk hydrogenkloridløsning. Krystallene erholdt etter tilsetning av 45 ml diisopropylether ble filtrert, vasket med ether og tørket under dannelse av 1,56 g (74% utbytte) av monohydrokloridformen av den ønskede forbindelse, sm.p.: 230-234°C.

Analyse

Beregnet for C23H29N304S-HC1 (molekylvekt 480,11):

C 57,53, H 6,29, N 8,75, S 6,67, Cl 7,38%, funnet: C 57,42, H 6,87, N 8,56, S 6,43, Cl 7,40%.

EKSEMPEL 5

Fremstilling av ethyl-11-aminovincamat

En blanding inneholdende 7,4 g (0,02 mol) 11-aminovincamin og 0,5 g kalium-tert-butoxyd i 500 ml ethanol ble kokt under tilbakeløpskjøling i to timer og ble deretter fordampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble tatt opp i en blanding av 200 ml vann og 40 ml ethanol, de erholdte krystaller ble filtrert, vasket med en blanding inneholdende 100 ml vann og 20 ml ethanol i tre porsjoner, og ble tørket under dannelse av 5,43 g (71% utbytte) av den ønskede forbindelse, sm.p.: 184-186°C.

1-NMR spektrum (CDCI3, 6 ): Et: 0,85t(3), CH2: overlapping,

H2-15: 2,08d(1), 2,16d(1) (Jgem= 14 Hz), NH2: 3,80, CH2-0: 4,25q(2), H-3: 3,84s(1), H-9: 7,30d(1), H-10: 6,60dd(1), H-12: 6,41d(1).

EKSEMPEL 6

Fremstilling av ethyl-9-aminoapovincamatmonohydroklorid Metode a)

Ut fra 3,83 g (0,01 mol) ethyl-9-aminovincamat og under anvendelse av fremgangsmåten beskrevet i eksempel 3, ble 2,84 g (78% utbytte) av det ønskede produkt erholdt som baseformen, som ble oppløst i 20 ml aceton og ble surgjort til pH 3 ved tilsetning av en ethanolisk løsning av hydrogenklorid. Krystallene erholdt etter tilsetning av 20 ml diisopropylether ble filtrert, vasket med ether og tørket under dannelse av 2,7 g (69% utbytte) av monohydrokloridformen av den ønskede forbindelse, sm.p. 218-222°C.

Analyse

Beregnet for C22H27N3O3•HCl (molekylvekt 401,96):

C 65,68, H 6,71, N 10,44, Cl 8,83%,

funnet: C 65,86, H 6,90, N 10,28, Cl 8,78%.

Metode b)

En løsning inneholdende 3,37 g (0,01 mol) (-)-9-aminoapovincaminsyre i 100 ml vannfri ethanol ble mettet med tørr gassformig hydrogenklorid i nærvær av 1 g av en molekylsil (3 Å, Aldrich 20, 859-2), hvorpå blandingen ble kokt under tilbakeløp under kontinuerlig tilførsel av hydrogenklorid i tre timer. Blandingen ble fordampet til tørrhet og 20 ml ethylacetat ble tilsatt til residuet. De erholdte krystaller ble filtrert, vasket med ethylacetat og tørket under dannelse av 3,13 g (86% utbytte) av den ønskede forbindelse, sm.p.: 218-222<0>C.

EKSEMPEL 7

Fremstilling av ethy 1-9-methansulfonylaminoapovincamatmono-hydroklorid

0,37 ml (0,005 mol) methansulfonylklorid ble tilsatt til en løsning inneholdende 1,10 g (0,0027 mol) ethyl-9-amino-apovincamatmonohydroklorid i 15 ml vannfri pyridin. Blandingen ble omrørt ved 0°C til 5°C i to timer, og ble deretter fordampet til tørrhet under redusert trykk, residuet ble oppløst i 50 ml kloroform og den organiske løsning ble ekstrahert med 25 ml av en mettet vandig natriumcarbonatløsning og deretter tre ganger, hver gang med 30 ml vann. Kloroformlaget ble tørket over vannfritt natriumsulfat, ble filtrert og filtratet ble fordampet til tørrhet under dannelse av den oljeaktige baseform av den ønskede forbindelse i et utbytte på 1,09 g (91%). Denne base ble oppløst i 40 ml aceton, og løsningen ble surgjort til pH 4 ved tilsetning av en ethanolisk hydrogenkloridløsning. Krystallene erholdt etter tilsetning av ether ble filtrert, vasket med ether og tørket under dannelse av 1,13 g (96% utbytte) av monohydrokloridformen av det ønskede produkt, sm.p.: 189-192°C.

Analyse

Beregnet for C23H29<N>304S«HC1 (molekylvekt 480,11):

C 57,53, H 6,29, N 8,75, S 6,67, Cl 7,38%, funnet: C 57,70, H 6,80, N 8,72, S 6,40, Cl 7,51%.

EKSEMPEL 8

Fremstilling av ethyl-9-aminovincamat

Ut fra 7,4 g (0,02 mol) 9-aminovincamin og under anvendelse av fremgangsmåten beskrevet i eksempel 5, ble 5,82 g (76% utbytte) av det ønskede produkt erholdt, sm.p.: 232-234<0>C.

EKSEMPEL 9

Fremstilling av methyl-11 -(4-nitrobenzoylamino)-apovincamat

1,3 g (0,007 mol) 4-nitrobenzoylklorid ble tilsatt til en løsning inneholdende 1,3 g (0,0037 mol) 11-aminoapovincamin i 10 ml vannfri pyridin hvoretter blandingen ble omrørt ved romtemperatur i en time. En blanding inneholdende 100 ml isvann og 150 ml ethylacetat ble tilsatt til løsningen, og blandingen ble gjort alkalisk til pH 8 ved tilsetning av 1N vandig natriumhydroxydløsning. Ethylacetatlaget ble fraskilt, vasket fire ganger, hver gang med 25 ml vann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert hvorpå filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble grundig triturert med 100 ml ether, de erholdte krystaller ble filtrert, vasket med ether og tørket under dannelse av 1,68 g (91% utbytte) av den ønskede forbindelse, sm.p.: 206-208°C

<1>H-NMR spektrum (CDC13, 6 ): Et: 1,02t(3), CH3O: 3,98s(3),

H-3: 4,02s(1), H-15: 6,28s(1), NH: 8,58s(1), ArH: 7,32-8,08m(7), skelettprotoner:1,4-3,26.

EKSEMPEL 10

Fremstilling av methyl-11 - (2-brombenzoylamino) -apovincamatmono-hydroklorid

3,51 g (0,01 mol) 11-aminoapovincamin og 2 ml triethylamin ble oppløst i 40 ml vannfri benzen. Etter tilsetning av en løsning inneholdende 5,12 g (0,023 mol) 2-brombenzoyl-klorid i 10 ml benzen til den ovenfor angitte blanding ved romtemperatur og under omrøring, ble løsningen omrørt ved romtemperatur i fire timer og ble deretter fordampet til tørr-het under redusert trykk. Residuet ble oppløst i 100 ml vann og 50 ml ethylacetat, og ble gjort alkalisk til pH 8 ved til-

setning av konsentrert vandig ammoniumhydroxydløsning. Ethylacetatlaget ble fraskilt, den vandige fase ble ekstrahert to ganger, hver gang med 5 ml ethylacetat, og den kombinerte ethylacetatløsning ble vasket tre ganger, hver gang med 50 ml vann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert, hvorpå filtratet ble fordampet til tørrhet under dannelse av 4,16 g (78% utbytte) av baseformen av den ønskede forbindelse som et amorft residuum.

<1>H-NMR spektrum (CDC13, 6): Et: 1,01t(3), 1,90q(2), H-3: 4,1 4s( 1 ) , CH3O: 4,00s(3),H-15:6,19s(1) ArH+NH: 7,05-7,90m(8), skelettprotoner: 0,8-3,4m(10) Den ovenfor erholdte base ble oppløst i 50 ml aceton og ble surgjort til pH 3 ved tilsetning av en ethanolisk hydro-genkloridløsning. Krystallene erholdt etter tilsetning av ether ble filtrert, vasket med ether og tørket under dannelse av 3,93 (69% utbytte) av monohydrokloridformen av den ønskede forbindelse, sm.p.: 208-212°C.

EKSEMPEL 11

Fremstilling av 11 -(2-fluorbenzoylamino)-vincamin

2,1 g (0,015 mol) 2-fluorbenzoesyre ble oppløst i 100 ml vannfri dimethylformamid, og til denne løsning ble først tilsatt 4,0 g (0,02 mol) dicyclohexylcarbodiimid, og etter omrøring i ti minutter ble det tilsatt 3,7 g (0,01 mol) 11-aminovincamin ved 0°C under omrøring. Blandingen ble ytterligere omrørt ved 0°C i én time, og fikk deretter stå ved romtemperatur over natten. Det utfelte dicyclohexylurea ble filtrert, og filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i 400 ml ethylacetat og fikk stå i kjøleskap over natten. Dicyclohexylurea som krystalliserte ut ble gjentagne ganger filtrert, og filtratet ble ekstrahert fire ganger, hver gang med 50 ml 1N vandig saltsyre, og deretter to ganger, hver gang med 50 ml vann, og til slutt tre ganger, hver gang med 50 ml mettet vandig natriumhydrogencarbonatløsning og to ganger, hver gang med 50 ml vann. Ethylacetatlaget ble tørket over vannfritt natriumsulfat, ble filtrert og filtratet ble fordampet til tørrhet. Residuet ble oppløst i en varm

blanding inneholdende 50 ml ethylacetat og 250 ml petroleumether. Etter avkjøling ble det erholdt krystaller som ble filtrert, vasket med petroleumether og tørket under dannelse av 3,8 g (78% utbytte) av det ønskede produkt, sm.p.: 202-205OC.

<1>H-NMR spektrum (CDC13,6): Et: 0,90t(3), CH3O: 3,90s(3), OH:

4,76s(1 ) , Ar-H: 7,05-8,70m(7), skelettprotoner: 1 ,00-3,4m(12).

EKSEMPEL 12

Fremstilling av 11 -(3 , 4,5-trimethoxybenzoylamino)-vincamin

2,3 g (0,01 mol) 3,4,5-trimethoxybenzoylklorid ble tilsatt til en løsning inneholdende 1,85 g (0,005 mol) 11-aminovincamin i 75 ml vannfri pyridin ved romtemperatur og under omrøring. Løsningen ble omrørt ved romtemperatur i to timer og ble deretter fordampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i 50 ml ethylacetat og 50 ml vann, og ble gjort alkalisk til pH 8 ved tilsetning av konsentrert vandig ammoniumhydroxydløsning. Lagene ble fraskilt, ethylacetatfasen ble vasket tre ganger, hver gang med 25 ml vann, ble tørket og fordampet til tørrhet. Residuet ble oppløst i 25 ml varm methanol, og etter tilsetning av 100 ml diisopropylether fikk løsningen stå i kjøleskap over natten. De erholdte krystaller ble filtrert, vasket med diisopropylether og tørket under dannelse av 2,13 g (76% utbytte) av den ønskede forbindelse, sm.p.: 154-158°C.

EKSEMPEL 13

Fremstilling av 11-pivaloylaminovincamin

0,5 ml (0,004 mol) pivaloylklorid ble tilsatt til en løsning inneholdende 0,74 g (0,002 mol) 11-aminovincamin i 30 ml vannfri pyridin ved 0°C og under omrøring. Blandingen ble ytterligere omrørt ved samme temperatur i to timer hvorpå

20 ml vann ble tilsatt og løsningen ble gjort alkalisk til pH 8 ved tilsetning av konsentrert vandig ammoniumhydroxydløsning. De utfelte krystaller ble filtrert, vasket med vann og tørket under dannelse av 0,71 g av det ønskede produkt (78% utbytte), sm.p.: 140-144°C. <1>H-NMR spektrum (CDCl3,S ): Et: 0,88t(3), CH3: 1,30s(9), CH30: 3,87s(1 ) , H-3: 3 , 90s (1 ) , OH: 4,20s(1 ), Ar-H+NH: 6,97-7,65m(4), skelettprotoner: 1,45-3,5m.

EKSEMPEL 14

Fremstilling av 9-benzoylaminovincamin

En løsning inneholdende 3,5 ml (0,03 mol) benzoylklorid i 20 ml benzen ble porsjonsvis tilsatt til en suspensjon av 5,52 g (0,015 mol) 9-aminovincamin i 150 ml vannfri benzen og 5 ml vannfri pyridin under omrøring. Etter omrøring av blandingen i ytterligere tre timer ved romtemperatur ble 60 ml vann tilsatt og pH ble justert i 8 ved tilsetning av konsentrert ammoniumhydroxydløsning. Benzenfasen ble fraskilt, vasket fem ganger, hver gang med 20 ml vann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble grundig triturert med 50 ml diisopropylether, de erholdte krystaller ble filtrert og vasket med ether under dannelse av 4,92 g (69% utbytte) av den ønskede forbindelse, sm.p.: 152-156°C.

<1>H-NMR spektrum (CDCI3, 6 ): Et: 0,90t(3), 1,65q(2), CH30: 3,85s(3), H-3: 3,88s(1), OH: 4,75s(1), NH: 8,46s(1), Ar-H: 6,8-8,0m(8).

EKSEMPEL 1 5

Fremstilling av 9-acetoamidovincamin

Til en løsning av 6,6 g (0,018 mol) 9-aminovincamin i 600 ml methanol ble dråpevis tilsatt 66 ml eddiksyreanhydrid ved 0°C, hvorpå løsningen ble ytterligere omrørt ved 0°C i 30 minutter. 800 g isvann og 120 g kaliumcarbonat ble deretter tilsatt til blandingen under omrøring. Methanolen ble destillert fra under redusert trykk og den gjenværende vandige blanding ble ekstrahert fem ganger, hver gang med 100 ml diklormethan. Den kombinerte diklormethanløsning ble vasket tre ganger, hver gang med 100 ml vann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat, ble filtrert hvorpå filtratet ble fordampet til tørrhet. Etter tilsetning av 50 ml ether til residuet ble de utfelte krystaller filtrert, vasket med ether og tørket. Det ble således erholdt 5,92 g (80% utbytte) av den ønskede forbindelse, sm.p.: 144-1 470c.

EKSEMPEL 16

Fremstilling av 11 -(2-thiofencarbonyl)-aminovincamin

En løsning av 7,2 ml (0,067 mol) thiofen-2-carbonyl-klorid i 20 ml benzen ble dråpevis tilsatt til en blanding inneholdende 19,9 g (0,054 mol) 1 1-aminovincamin i 100 ml pyridin ved 2 0°C under omrøring. Blandingen ble omrørt ved samme temperatur i ytterligere to timer hvorpå 50 ml av en mettet vandig natriumhydrogencarbonatløsning, 50 ml vann og 200 ml ethylacetat ble tilsatt. Etter utførelse av ekstrak-sjonen ble fasene separert, ethylacetatlaget ble vasket to ganger, hver gang med 30 ml vann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert hvorpå filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Etter tilsetning av 200 ml ether til residuet ble de erholdte krystaller filtrert, vasket fire ganger, hver gang med 50 ml ether og tørket. Det ble således erholdt 18,4 g (71% utbytte) av det ønskede produkt, sm.p.: 229-231°C.

EKSEMPEL 17

Fremstilling av 11-(2-thiofenacetyl)-aminovincamin

Til en løsning av 0,3 g (0,0022 mol) thiofen-2-eddiksyre i 10 ml vannfri dimethylformamid ble tilsatt 0,45 g dicyclohexylcarbodiimid. Løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 15 minutter hvorpå 0,74 g (0,002 mol) 11-aminovincamin ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer og fikk deretter stå i kjøleskap over natten. Det utfelte dicyclohexylurea ble filtrert fra og filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i 30 ml ethylacetat og ble ekstrahert suksessivt med 10 ml mettet vandig natriumhydrogencarbonatløsning og deretter tre ganger, hver gang med 10 ml vann. Ethylacetatfasen ble tørket over vannfritt natriumsulfat, ble filtrert og filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Etter tilsetning av 20 ml ether til residuet ble de utfelte krystaller filtrert og vasket med ether. Etter tørking ble det erholdt 0,51 g (52% utbytte) av den ønskede forbindelse, sm.p.: 153-155°C.

<1>H-NMR spektrum (CDCI3, 6): Et: 0,90t(3), 1,7q(2), CH3O: 3,88s(3), CH2C0: 3,94s(2), H-3: 4,00s(1), OH: 4,70(1), Ar-H: 6,80-7,65m(6), CONH: 7,48(1).

EKSEMPEL 18

Fremstilling av 9-acetamidoapovincamin

En blanding inneholdende 5,6 g (0,014 mol) 9-acetamidovincamin og 6,8 g p-toluensulfonsyre i 300 ml benzen ble kokt under tilbakeløpskjøling under anvendelse av en vannfelle i fire timer. Blandingen ble deretter avkjølt, 200 ml vann ble tilsatt, løsningen ble gjort alkalisk til pH 8 ved tilsetning av konsentrert vandig ammoniumhydroxydløsning og ble ekstrahert. Benzenlaget ble vasket fire ganger, hver gang med 100 ml vann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat og filtrert. Etter fordampning av filtratet til tørrhet under redusert trykk ble det erholdte residuum oppløst i 50 ml varm ethylacetat, og etter avkjøling ble de utfelte krystaller filtrert og vasket med ethylacetat under dannelse av 5,0 g (91% utbytte) av det ønskede produkt, sm.p.: 138-140°C.

<1>H-NMR spektrum (CDCI3, 6 ): Et: 0,99t(3), CH3CO: 2,66s(3),

CH3O: 3,80s(3), H-3: 4,05s(1), H-15: 6,18s(1), Ar-H: 7,0-7,65m(3).

EKSEMPEL 19

Fremstilling av 11 -(3,4,5-trimethoxybenzoylamino)-apovincamin

En blanding inneholdende 1 ,3 g (0,0023 mol) 11 - ( 3 , 4 , 5-trimethoxybenzoylamino)-vincamin og 1,0 g p-toluensulfonsyre i 50 ml benzen ble kokt under tilbakeløpskjøling under anvendelse av en vannfelle i to timer. Etter avkjøling ble 20 ml vann tilsatt til blandingen, og det hele ble gjort alkalisk til pH 8 ved tilsetning av konsentrert vandig ammoniumhydroxyd-løsning. Etter ekstraksjon ble benzenfasen vasket tre ganger, hver gang med 20 ml vann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat og filtrert. Etter fordampning av filtratet til tørrhet under redusert trykk ble fordampningsresten oppløst i 3 ml varm aceton, 15 ml petroleumether ble tilsatt, og etter avkjø-ling ble de utfelte krystaller filtrert fra og vasket med ether. Etter tørking ble det erholdt 1,03 g (83% utbytte) av det ønskede produkt, sm.p.: 150-152°C.

<1>H-NMR spektrum (CDC13, 6 ): Et: 1,00t(3), CH3CO: 3,98s(3),

CH3O: 3,90s(9); H-3: 4,01s(1); H-15: 6,28s(1), Ar-H: 7,1-7,8m(5), NHCO: 8,30s(1).

EKSEMPEL 20

Fremstilling av 11-pivaloylaminoapovincamin

En blanding inneholdende 0,66 g (0,0015 mol) 11-pivaloylaminovincamin og 0,70 g vannfri p-toluensulfonsyre i 20 ml benzen ble kokt under tilbakeløpskjøling under anvendelse av en vannfelle i tre timer, og ble deretter avkjølt hvorpå

20 ml vann ble tilsatt. Blandingen ble gjort alkalisk til pH 8 ved tilsetning av konsentrert vandig ammoniumhydroxydløsning og ble ekstrahert. Benzenfasen ble vasket fire ganger, hver gang med 10 ml vann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat og filtrert. Etter fordampning av filtratet til tørrhet under redusert trykk ble residuet oppløst i 20 ml varm hexan inneholdende noen få dråper aceton. Etter avkjøling ble de erholdte krystaller filtrert, vasket med hexan og tørket under dannelse av 0,44 g (68% utbytte) av det ønskede produkt, sm.p.: 110-114<0>c. <1>H-NMR spektrum (CDCI3, 6 ): Et: 0,97t(3), 1,92q(2), CH3: 1,35s(9), CH3O: 3,93s(1), H-3: 4,07s(1), Ar-H+NH: 7,0-7,68m(4).

EKSEMPEL 21

Fremstilling av 11-acetamidoapovincamin

En blanding inneholdende 18,1 g (0,044 mol) 11-acetamidovincamin og 22 g p-toluensulfonsyre i 900 ml benzen ble kokt under tilbakeløpskjøling under anvendelse av en vannfelle i fem timer, og ble deretter avkjølt hvorpå 400 ml vann ble tilsatt. Blandingen ble gjort alkalisk til pH 8 ved tilsetning av en konsentrert vandig ammoniumhydroxydløsning. Etter ekstraksjon ble benzenlaget vasket tre ganger, hver gang med 300 ml vann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert hvorpå filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Etter vasking av residuet med 50 ml diisopropylether og tørking ble det erholdt 14,35 g (83% utbytte) av det ønskede produkt, sm.p.: 136-140°C.

<1>H-NMR spektrum (CDC13,6 ): Et: 0,98t(3), 1,83q(2), CH3CO: 2,08s(3), CH3O: 3,90s(3), H-3: 4,05s(1), H-15: 6,06s(1), Ar-H+NH: 6,97-7,58m(4).

EKSEMPEL 22

Fremstilling av ethyl-9-benzoylaminovincamat

En løsning inneholdende 1 ,89 g (0,004 mol) 9-benzoylaminovincamin og 0,1 g kalium-tert-butoxyd i 30 ml vannfri ethanol ble kokt under tilbakeløpskjøling i én time og ble deretter fordampet til tørrhet. Residuet ble oppløst i 50 ml ethylacetat. og ble ekstrahert tre ganger, hver gang med 15 ml vann. Ethylacetatfasen ble tørket over vannfritt natriumsulfat, ble filtrert hvorpå filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Etter triturering av residuet med ether ble de erholdte krystaller filtrert, vasket med ether og tørket under dannelse av 1,32 g (68% utbytte) av den ønskede forbindelse, /ot/D= +44,82° (c = 1 , diklormethan).

EKSEMPEL 23

Fremstilling av ethyl-9-benzoylaminoapovincamat

En blanding inneholdende 1,22 g (0,0025 mol) ethyl-9-benzoylaminovincamat og 1,3 g p-toluensulf onsyre i 50 ml benzen ble kokt under tilbakeløpskjøling under anvendelse av en vannfelle i to timer, og ble deretter avkjølt. Etter tilsetning av 50 ml vann ble pH justert til 8 under anvendelse av en konsentrert vandig ammoniumhydroxydløsning. Etter ekstraksjon og separering ble benzenlaget vasket fire ganger, hver gang med 20 ml vann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert hvorpå filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Etter triturering av residuet med 10 ml hexan ble de erholdte krystaller filtrert, vasket med hexan og tørket under dannelse av 0,93 g (79% utbytte) av det øns kede produkt, sm.p.: 112-116°C. /ct/D = +1 86,96° (c = 1 , diklormethan).

<1>H-NMR spektrum (CDCI3, 6): Et: 1,00t(3), 1,90q(2), EtO: 1 ,39(3), 4,30q(2), H-3: 4,0s(1 ), H-15: 6,17s(1 ), Ar-H: 7,0-7,98m(8), NH: 7,30s(1).

EKSEMPEL 24

Fremstilling av 2-hydroxyethyl-11-acetamidoapovincamat

En blanding inneholdende 2 ,1 3 g (0,0054 mol) 11-acetamidoapovincamin og 0,1 g kalium-tert-butoxyd i 70 ml ethylenglycol ble omrørt ved 120°C i 90 minutter hvorpå overskuddet av ethylenglycol ble fjernet ved destillasjon under redusert trykk. Residuet ble oppløst i 50 ml ethylacetat og ble ekstrahert tre ganger, hver gang med 20 ml vann. Ethylacetatfasen ble tørket over vannfritt natriumsulfat, ble filtrert hvorpå filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble triturert med 30 ml ether, og de erholdte krystaller ble vasket med ether og tørket under dannelse av 1,47 g (64% utbytte) av den ønskede forbindelse, sm.p.: 146-150°C.

<1>H-NMR spektrum (CDCI3, 6 ): Et: 0,98t(3), 1,82q(2), CH3CO:

2,16s(3), H-3 og CH2OCO: 3,85m(3), OCH2: 4,52m(2), H-15: 6,04, Ar-H: 6,7-7,8m(3), NH: 7,36s(1 ).

EKSEMPEL 25

Fremstilling av 11-nicotinoylaminoapovincamin

En løsning av 11,3 g nicotinoylklorid i 1 00 ml vannfri benzen ble dråpevis tilsatt til 4,0 g (0,011 mol) 11-aminoapovincamin oppløst i 80 ml pyridin under omrøring. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i åtte timer og fikk deretter stå over natten. Løsningen ble deretter fordampet til tørrhet under redusert trykk, residuet ble oppløst i 100 ml vann og ble gjort alkalisk til pH 8 ved tilsetning av en konsentrert vandig ammoniumhydroxydløsning. Det utfelte produkt ble filtrert, vasket med vann og tørket under dannelse av 4,00 g (80% utbytte) av den ønskede forbindelse, sm.p.: 148-152°C. /oi/d = +17,00° (c = 1, diklormethan).

<1>H-NMR spektrum (CDCI3,6): Et: 1,00t(3), 1,90q(2), CH3O: 3,90s(1 ), H-1 5: 6,06s(1 ) , ArH+NH: 7 , 2-8,93m(8).

EKSEMPEL 26

Fremstilling av 11 -(2-fluorbenzoylamino)-apovincamin

En blanding inneholdende 9,5 g (0,019 mol) 11 -(2-fluorbenzoylamino)-vincamin og 20 g p-toluensulfonsyre i 500 ml benzen ble kokt under tilbakeløpskjøling under anvendelse av en vannfelle i to timer og ble deretter avkjølt. Etter tilsetning av 200 ml vann ble pH justert til 8 under anvendelse av konsentrert vandig ammoniumhydroxydløsning. Etter ekstrahering og separering ble benzenlaget vasket fire ganger, hver gang med 100 ml vann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert hvorpå filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Etter omkrystallisering av residuet fra 300 ml diisopropylether ble 7,14 g (86% utbytte) av det ønskede produkt erholdt, sm.p.: 102-105OC, /a/o= -2,40° (c = 1, diklormethan) .

<1>H-NMR spektrum (CDCI3, 6): Et: 1,02t(3), 1,95q(2), CH3O:

4,01s(1), H-3: 4,30s(1), H-15: 6,18s(1), ArH: 6 , 95-8 , 00m(6 ) , H-12 : 7,92d(1), 7,14dd og

8,22dd(1), NH: 8,45 og 8,62s(1), skelettprotoner: 1 ,00-3,4m(10).

EKSEMPEL 27

Fremstilling av 11-(2-thiofencarbonyl)-aminoapovincamin Metode a)

En blanding inneholdende 15,1 g (0,031 mol) 11 -(2-thiof encarbonyl)-aminovincamin og 1 7 g p-toluensulf onsyre i 400 ml benzen ble kokt under tilbakeløpskjøling under anvendelse av en vannfelle i to timer og ble deretter avkjølt. Etter tilsetning av 100 ml vann ble pH justert til 8 under anvendelse av konsentrert vandig ammoniumhydroxydløsning. Etter ekstraksjon ble benzenfasen vasket fem ganger, hver gang med 50 ml vann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert hvorpå filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Etter omkrystallisering av residuet fra 100 ml diisopropylether ble 14,0 g (96% utbytte) av det ønskede produkt erholdt, sm.p.: 138-140OC.

<1>H-NMR spektrum (CDC13,6 ): Et: 1,02t(3), CH3O: 3,98s(3),

H-3: 4,03s(1), H-1 5: 6,10s(1), A r H : 7,0-7,74m(6), NH: 8,05s(1).

Metode b)

1 ,5 ml dimethylsulfat ble tilsatt til en løsning inneholdende 6,7 g (0,015 mol) 11-(2-thiofencarbonyl)-aminoapovincaminsyre i 20 ml aceton og 15 ml 1N vandig natrium-hydroxydløsning ved romtemperatur og under omrøring. Etter omrøring i 90 minutter ble 0,5 ml konsentrert vandig ammonium-hydroxydløsning tilsatt til blandingen som deretter ble fordampet til det halve volum under redusert trykk. Den utfelte substans ble filtrert, vasket to ganger, hver gang med 10 ml vann, og ble tørket under dannelse av 6,5 g (95% utbytte) av den ønskede forbindelse, hvis fysikalske egenskaper var i samsvar med de av produktet erholdt ved metode a).

EKSEMPEL 28

Fremstilling av 11-benzoylaminoapovincamin

En løsning av 4,4 g (0,01 mol) 11-benzoylaminoapovincaminsyre i 100 ml vannfri methanol ble mettet med tørr hydrogenkloridgass i nærvær av en molekylsil (3 Å, Aldrich 20, 859-2), hvorpå blandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling i fem timer mens hydrogenklorid ble kontinuerlig boblet inn i løsningen. Løsningen ble deretter fordampet til tørrhet, residuet ble tatt opp i en blanding av 100 ml ethylacetat og 50 ml vann, og ble gjort alkalisk til pH 8 ved tilsetning av en konsentrert vandig ammoniumhydroxydløsning. Etter separering ble ethylacetatlaget vasket to ganger, hver gang med 30 ml vann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert hvorpå filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Etter omkrystallisering av residuet fra 40 ml av en 1 :1-blanding av diisopropylether og hexan ble 3,9 g (86% utbytte) av den ønskede forbindelse erholdt, sm.p.: 129-132°C.

<1>H-NMR spektrum (CDCI3, 6 ): Et: 1,00t(3), CH3O: 4,00s(3),

H-3: 4,10s(1), H-15: 6,12s(1), ArH+NH: 7,08-8,15m(9).

EKSEMPEL 2 9

Fremstilling av 2-hydroxyethyl-11-benzoylaminoapovincamat

En løsning av 0,45 g (0,001 mol) 11-benzoylaminoapovincamin i 10 ml ethylenglycol ble oppvarmet i nærvær av 0,01 g kalium-tert-butoxyd til 120°C i to timer og ble deretter fordampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i 25 ml vann, og ble ekstrahert to ganger, hver gang med 30 ml ethylacetat. Ethylacetatløsningen ble vasket to ganger, hver gang med 10 ml vann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Etter omkrystallisering av residuet fra 8 ml diisopropylether ble 0,38 g (78% utbytte) av den ønskede forbindelse erholdt, sm.p.: 136-138QC.

<1>H-NMR spektrum (CDCI3,6 Et: 0,98t(3), H-3: 3,68s(1 ) , CH2OCO: 4,55m(2), H0-CH2: 3,80m(2), H-15: 6,03s(1), ArH: 6 , 98-7,96m(8), NH: 8,32.

EKSEMPEL 30

Fremstilling av 2-methylpropyl-11-benzoylaminoapovincamat-mono-hydroklorid

En løsning inneholdende 0,8 g (0,0018 mol) 11-benzoylaminoapovincamin og 0,01 g kalium-tert-butoxyd i 20 ml vannfri isobutanol ble kokt under tilbakeløpskjøling i to timer og ble deretter fordampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i 40 ml diklorethan og ble ekstrahert fire ganger, hver gang med 5 ml vann. Den organiske fase ble tørket over vannfritt natriumsulfat, ble filtrert og filtratet ble fordampet til tørrhet. Residuet (0,83 g, 93% utbytte) er baseformen av den ønskede forbindelse som ble oppløst i 15 ml ether og ble surgjort til pH 3 ved tilsetning av en ethanolisk hydrogenkloridløsning. De utfelte krystaller ble filtrert, vasket med ether og tørket under dannelse av 0,69 g (72% utbytte) av monohydrokloridformen av den ønskede forbindelse, sm.p.: 185-186°C.

Analyse

Beregnet for C31H35N3O3•HC1 (molekylvekt 534,07):

C 69,71, H 6,79, N 7,86, Cl 6,63%,

funnet: C 69,86, H 7,00, N 7,84, Cl 6,70%.

EKSEMPEL 31

Fremstilling av 11-aminovincaminsyre

En løsning inneholdende 2,5 g kaliumhydroxyd i 2 0 ml vann ble tilsatt til en løsning av 2,5 g (0,007 mol) 11-aminovincamin i 100 ml ethanol hvorpå blandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 30 minutter. Etter avkjøling av løsningen til romtemperatur ble pH-verdien justert til 7 ved tilsetning av 10% vandig saltsyre. De utfelte krystaller ble filtrert, vasket to ganger, hver gang med 10 ml kald 50%-ig ethanol, og ble tørket under dannelse av 2,0 g (83% utbytte) av den ønskede forbindelse, sm.p.: 255-256°C, / ol/ q = +32,4°

(c = 1, pyridin).

EKSEMPEL 32

Fremstilling av 11-(2-fluorbenzoylamino)-vincaminsyre

En løsning inneholdende 0,30 g (0,0006 mol) 11-(2-fluorbenzoylamino)-vincamin, 5 ml ethanol og 3 ml 10%-ig vandig kaliumhydroxydløsning ble omrørt ved 35°C i 30 minutter hvorpå pH-verdien på blandingen ble justert til 7 ved tilsetning av 10% vandig saltsyre. De utfelte krystaller ble filtrert, vasket tre ganger, hver gang med 5 ml vann, og ble tørket under dannelse av 0,25 g (85% utbytte) av den ønskede forbindelse, sm.p.: 247-249°C, /a/o= +18,6° (c = 1, pyridin).

EKSEMPEL 33

Fremstilling av 11-benzoylaminoapovincaminsyre

Til en løsning inneholdende 3,67 g (0,001 mol) 11-nitroapovincaminsyre, 5 ml ethanol og 10 ml 1N vandig natrium-hydroxydløsning ble tilsatt 0,04 g av en 10%-ig palladium-på-carbon-katalysator hvorpå løsningen ble omrørt under hydrogen-atmosfære ved romtemperatur. Etter absorpsjon av 0,03 mol (720 ml) hydrogengass ble katalysatoren fjernet ved filtrering og ble vasket tre ganger, hver gang med 2 ml 50%-ig vandig ethanol. Etter filtrering og vaskin av katalysatoren ble en løsning av 3 ml benzoylklorid i 30 ml aceton dråpevis tilsatt til den erholdte løsning ved romtemperatur mens pH-verdien på reaksjonsblandingen ble holdt mellom 7 og 8 ved tilsetning av 1N vandig natriumhydroxydløsning etter behov. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i to timer hvorpå pH-verdien ble justert til 7, de utfelte krystaller ble filtrert, vasket med vann og tørket under dannelse av 3,88 g (88% utbytte) av den ønskede forbindelse hvis fysikalske egenskaper var i overens-stemmelse med de av produktet fremstilt i eksempel 1.

EKSEMPEL 34

Fremstilling av 11-cyclohexylaminovincamin

En løsning av 1,46 g (0,01 mol) cyclohexancarboxyl-syreklorid i 20 ml vannfri benzen ble porsjonsvis tilsatt i løpet av én time til en løsning inneholdende 1,85 g (0,005 mol) 11-aminovincamin i 80 ml vannfri pyridin ved romtemperatur og under omrøring. Løsningen ble deretter omrørt ved romtemperatur i to timer og ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble tatt opp i en blanding av 50 ml ethylacetat og 50 ml vann, og ble gjort alkalisk til pH 8 ved tilsetning av konsentrert vandig ammoniumhydroxydløsning. Fasene ble fraskilt, ethylacetatlaget ble vasket tre ganger, hver gang med 25 ml vann, ble tørket og fordampet til en tredjedel av dets volum. Residuet fikk stå i kjøleskap over natten, de erholdte krystaller ble filtrert fra, vasket med kald ethylacetat og tørket under dannelse av 1,67 g (70% utbytte) av det ønskede produkt, sm.p.: 170-174°C.

EKSEMPEL 35

Fremstilling av 11 -(3'-brompropionylamino)-apovincamin

En løsning inneholdende 1,71 g (0,01 mol) 3-brom-propionylklorid i 30 ml vannfri benzen ble porsjonsvis tilsatt i løpet av én time til en løsning av 2,0 g (0,0055 mol) 11-aminoapovincamin i 50 ml vannfri pyridin under omrøring og under avkjøling med is. Blandingen ble ytterligere omrørt ved romtemperatur i to timer og ble deretter fordampet under redusert trykk. Residuet ble tatt opp i en blanding av 50 ml ethylacetat og 50 ml vann, og ble gjort alkalisk til pH 8 ved tilsetning av en konsentrert vandig ammoniumhydroxydløsning. Etter separering ble ethylacetatfasen tørket og fordampet til tørrhet. Residuet ble oppløst i 10 ml methanol og utfelt ved tilsetning av ether. Det erholdte produkt ble filtrert, vasket med ether og tørket under dannelse av 1,5 g (62% utbytte) av den ønskede forbindelse, sm.p.: 176-180°C.

EKSEMPEL 36

Fremstilling av 11-cyclohexylaminoapovincamin

En blanding inneholdende 4,79 g (0,01 mol) 11-cyclohexylaminovincamin (fremstilt i henhold til eksempel 34) og 5^5 g p-toluensulfonsyre i 220 ml benzen ble kokt under til-bakeløpskjøling under anvendelse av en vannfelle i seks timer og ble deretter avkjølt hvorpå 200 ml vann ble tilsatt. pH-verdien på blandingen ble justert til 8 ved tilsetning av en konsentrert vandig ammoniumhydroxydløsning. Etter ekstrahering ble benzenfasen vasket fire ganger, hver gang med 100 ml vann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat hvorpå filtratet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk. Etter grundig triturering av residuet med ether ble de erholdte krystaller filtrert og vasket med ether under dannelse av 4,0 g (87% utbytte) av den ønskede forbindelse, sm.p.: 130-135°C.

Claims (6)

1 . Fremgangsmåte for fremstilling av racemiske og optisk aktive 9- og 11-aminoeburnancarboxylsyrederivater av generell formel I

hvori R betegner en aminogruppe; eller betegner en -NH-C0R1 -gruppe hvori r <1> betegner et hydrogen atom, en eventuelt substituert ^q alifatisk, C3-8 alicyclisk eller Cg_-]4 aromatisk hydrocarbylgruppe eller en heteroaromatisk gruppe; eller betegner en -NH-SC^ -R^-gruppe, hvori R <2> betegner en eventuelt substituert Cj _^ q <a> lifatisk eller C6-14 aromatisk hydrocarbylgruppe; r <3> betegner et hydrogenatom, en eventuelt substituert Cj _^ q alifatisk gruppe, en ^ 2- 8 alicyclisk eller Cg_^ aromatisk hydrocarbylgruppe; A betegner en hydroxylgruppe; B betegner et hydrogenatom; eller A og B danner sammen en valensbinding; forutsatt at r <3> er forskjellig fra methylgruppe når R betegner en aminogruppe eller en -NH-COR^-gruppe i 11-stilling, hvori R^ er en methylgruppe, A betegner en hydroxylgruppe og B betegner et hydrogenatom; og r <3> er forskjellig fra hydrogenatom når R betegner en aminogruppe og A og B sammen danner en valensbinding, såvel som deres salter, karakterisert ved at et racemisk eller optisk aktivt 9- eller 11-aminoeburnancarboxylsyrederivat av generell formel II

eller et salt derav, hvori R <4> betegner en methylgruppe og, når A og B sammen danner en valensbinding, også kan betegne et hydrogenatom, acyleres, eventuelt etter hydrolyse, hvoretter om ønsket det således erholdte 9- eller 11 -aminoeburnancarboxylsyrederivat av generell formel I hvori R betegner en -NH-COR <l-> eller NH-SC^R^-gruppe hvori R^ og R <2> er som ovenfor definert, r <3> ogR<4> er identiske, og A og B er som definert for formel I forestres eller om ønsket omestres, og om ønsket, at et racemisk eller optisk aktivt 9- eller 11 -aminoeburnancarboxylsyrederivat av generell formel I hvori R betegner en -NH-COR^- eller -NH-SG^R^-gruppe hvori R^ er som ovenfor definert, A betegner en hydroxylgruppe, B betegner et hydrogenatom og R^ betegner en eventuelt substituert _^q alifatisk, C^_g alicyclisk eller ^6 — 14 aromatisk hydrocarbylgruppe hydrolyseres eller først forestres, eller om ønsket omestres, og om ønsket, at et racemisk eller optisk aktivt 9- eller 11 -aminoeburnancarboxylsyrederivat av generell formel I hvori R betegner en aminogruppe, R^ betegner en eventuelt substituert Cj _^q alifatisk, C^_g alicyclisk eller Cg_-| 4 aromatisk hydrocarbylgruppe, A betegner en hydroxylgruppe og B betegner et hydrogenatom, hydrolyseres, hvoretter om ønsket, det således erholdte racemiske eller optisk aktive 9- eller 11-aminoeburnancarboxylsyrederivat av generell formel I hvori R betegner en aminogruppe og R^, A og B er som ovenfor definert acyleres, hvoretter om ønsket, et racemisk eller optisk aktivt 9- eller 1 1-aminoeburnancarboxylsyrederivat av generell formel I hvori R og R- <3> er som ovenfor definert, A betegner en hydroxylgruppe og B betegner et hydrogenatom, dehydratiseres, og om ønsket, at et således erholdt racemisk eller optisk aktivt 9- eller 11-aminoeburnancarboxylsyrederivat av generell formel I hvori R, R <3> , A og B er som definert for generell formel I, omdannes til et syreaddisjonssalt og/ eller til et kvartært salt og/eller at et således erholdt racemisk produkt oppløses.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at acyleringen utføres under anvendelse av en organisk syre eller sulfonsyre eller med et funksjonelt derivat slik som et halogenid eller et anhydrid.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at forestringen utføres direkte med overskudd av en alkohol, eller indirekte ved anvendelse av det egnede halogenid eller sulfat i nærvær av en base.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at hydrolysen utføres i nærvær av en base.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at dehydratiseringen utføres i nærvær av et carbodiimidtype dehydratiseringsmiddel.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, for fremstilling av racemiske og optisk aktive 11-benzoylaminoapovincaminsyre, 9-benzoylaminoapovincaminsyre,

11 -(2-thiofencarbonylamino)-apovincaminsyre, 9-(2-thiofencarbonylamino)-apovincaminsyre, ethyl-11-aminoapovincamat ethyl-9-aminoapovincamat, ethyl-11-methylsulfonylaminoapoviricamat og monohydrokloridet derav, ethyl-9-methylsulfonylaminoapovincamat og monohydrokloridet derav, ethyl-11-aminovincamat ethyl-9-aminovincamat, methyl-11 -(4-nitrobenzoylamino)-apovincamat, methyl-9-(4-nitrobenzoylamino)-apovincamat, methyl-11-(2-brombenzoylamino)-apovincamat og monohydrokloridet derav, methyl-9-(2-brombenzoylamino)-apovincamat og monohydrokloridet derav, 11-(2-fluorbenzoylamino)-vincamin, 9-(2-fluorbenzoylamino)-vincamin, 11-(3,4,5-trimethoxybenzoylamino)-vincamin, 9-(3,4,5-trimethoxybenzoylamino)-vincamin, 11-pivaloylaminovincamin, 9-pivaloylaminovincamin, 9-benzoylaminovincamin, 11-benzoylaminovincamin, 9-acetamidovincamin, 11-acetamidovincamin,

11 -(2-thiofencarbonylamino)-vincamin, 9-(2-thiofencarbonylamino)-vincamin,

11 -(2-thiofenacetylamino)-vincamin, 9-(2-thiofenacetylamino)-vincamin, 9-acetamidoapovincamin, 11-acetamidoapovincamin,

11 -(3,4,5-trimethoxybenzoylamino)-apovincamin, 9-(3,4,5-trimethoxybenzoylamino)-apovincamin, 11-pivaloylaminoapovincamin ethyl-9-benzoylaminovincamat, ethyl-11-benzoylaminovincamat, ethyl-9-benzoylaminoapovincamat, ethyl-11-benzoylaminoapovincamat, 2-hydroxyethyl-11-acetamidovincamat, 2-hydroxyethyl-9-acetamidovincamat, 11-nicotinoylaminoapovincamin, 9-nicotinoylaminoapovincamin,

11 -(2-fluorbenzoylamino)-apovincamin, 9-(2-fluorbenzoylamino)-apovincamin,

11 -(2-thiofencarbonylamino)-apovincamin, 9-(2-thiofencarbonylamino)-apovincamin, 11-benzoylaminoapovincamin, 9-benzoylaminoapovincamin, 2-hydroxyethyl-11-benzoylaminoapovincamat, 2-hydroxyethyl-9-benzoylaminoapovincamat, 2-methylpropyl-11-benzoylaminoapovincamat og monohydrokloridet derav, 2-methylpropyl-9-benzoylaminoapovincamat og monohydrokloridet derav, 11-aminovincaminsyre, 9-aminovincaminsyre,

11 -(2-fluorbenzoylamino)-vincaminsyre og 9-(2-fluorbenzoylamino)-vincaminsyre.