NO853088L - Fremgangsmaate til liming av papir med anioniske, hydrofobe limingsmidler og kationiske retensjonsmidler. - Google Patents

Description

Det er oppgaver for foreliggende oppfinnelse å stille til disposisjon limemidler som er lett tilgjengelige og kan oppnås på enkel måte, som er egnet til under medanvendelse av vanlige, kationiske retensjonsmidler i nye kombinasjoner,

å bevirke en god liming såvel ved papirfremstilling fra fiberstoffsuspensjoner (masseliming) som også ved fremstilling av papir med limt overflate (overflateliming).

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen slik at det ved papirfremstillingen under medanvendelse av polymere, kationiske retensjonsmidler, anvendes aromatiske forbindelser som limemidler, som oppviser en enkel, langkjedet, hydrofob substituent, og minst en anionisk gruppe som foreligger i sur form, dvs. fri eller i saltform, hvorved den hydrofobe substituenten er forbundet med den aromatiske kjernen via et broledd, som minst inneholder et karboatom og minst to heterota-mer i hovedkjeden.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er således en fremgangsmåte for liming av papir eller kartong, dvs. en fremgangsmåte for fremstilling av papir eller kartong som er limt i massen, eller av papir med limt overflate, som erkarakterisert vedat det minst anvendes

(A) et limemiddel, som består av en aromatisk forbindelse, som i den aromatiske kjerne oppviser en enkelt, hydrofob

substituent med minst 5 karbonatomer, og minst en gruppe som foreligger i anionisk, fri eller saltform, hvorved den hydrofobe substituenten er tilknyttet den aromatiske kjernen via et ester-, amid-, uretan- eller ureabroledd, CO-enheten er bundet til den hydrofobe resten med eter- og amidbroledd, og en metylengruppe eventuelt er tilstede mellom broleddene og den aromatiske kjernen, og

(B) et polymert, kationisk retensjonsmiddel.

I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, tilsettes ved masseliming av papir eller kartong bestanddelene (A) og (B) til vandige, celluloseholdige fiberstoffsuspensjoner, som eventuelt inneholder fyllstoffer, i valgfri rekkefølge, eller samtidig, mens papiret med papiroverflateliming impregneres med en vandig limblanding, som inneholder bestanddelene (A), og (B), og tørkes.

Andre oppfinnelsesgjenstander danner:

De vandige blandingene for gjennomføring av papirlimefremgangsmåten, som, dersom limemidlet (A) og retensjonsmidlet

(B) ved masseliming tilsettes separat i valgfri rekkefølge til fiberstoffsuspensjonen, ved siden av eventuelle vanlige

tilsetninger inneholder limemidler (A) alene, som minst delvis foreligger i form av salter, eller, dersom limemidlet (A) og retensjonsmidlet (B) samtidig tilsettes til fiberstoffsuspensjonen ved masselimingen, eller anvendes som limblanding for overflateliming av papiret, inneholder såvel det eventuelt minst delvis i saltform foreliggende limemidlet (A) som også retensjonsmidlet (B) ved siden av eventuelle, vanlige tilsetninger,

papir eller kartong som er limt ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, og

anvendelse av limemidlet (A) av angitt type for liming av papir eller kartong.

De angitte limemidlene (A) er delvis nye forbindelser, som sammen med fremgangsmåten for fremstilling av dem, likeledes danner ytterligere oppfinnelsesgjenstander.

Som vesentlig kjennetegn oppviser limemidlene (A) ifølge oppfinnelsen i allmennhet 1 eller 2 anioniske grupper, som som regel foreligger som sure karboksyl-, hydroksyl- eller sulfo grupper, som er bundet til den aromatiske kjernen. Dersom to sure grupper er tilstede, er den ene av disse to gruppene fortrinnsvis en hydroksylgruppe. Limemidler, som bare oppviser en slik sur gruppe, er foretrukket. Dersom slike grupper foreligger som salter, f. eks. som amin-, ammonium- eller natriumsalter, kan de danne anioner i vandig medium ved de pH-verdier i fiberstoffsuspensjonen som vanligvis foreligger ved papirfremstillingen. Under de nevnte betingelsene kan på den annen side de kationiske retensjonsmidler (B) danne kationer. Limemidlets og retensjonsmidlets evne til å danne anioner henholdsvis kationer ved betingelsene for papirfremstilling, og kan også betegnes som anionaktiv henholdsvis kationaktiv. Således kan de anioniske limemidlene og de kationiske retensjonsmidlene også kalles anionaktive limemidler henholdsvis kationaktive retensjonsmidler.

Som ytterligere kjennetegn har limemidlet (A) en eneste, fortrinnsvis alifatisk, hydrofob substituent med minst 5, fremfor alt 5 til 22, fortrinnsvis 20 til 22, særlig 16 til 20 karbonatomer, foretrukne hydrofobe substituenter er alkenyl-eller fremfor alt alkylrester, som som regel avledes av umettede eller fremfor alt mettede fettsyrer, eller såkalte fettisocyanater. De hydrofobe substituenter består således bare av karbon- og hydrogenatomer, og er bundet til et to-verdig broledd av angitt art.

Som fettsyrer, fra hvilke de nevnte, hydrofobe substituentene avledes, skal nevnes umettede eller fremfor alt mettede C6~C22-'fortrinnsv:i-s cii~C22'særli9C16-C2Q-f ettsyrer. Av disse handler det f. eks. om kapron-, fortrinnsvis kapryl-, kaprin-, laurin-, myristin- eller myristolein-, palmitolein-, eleostearin-, clupanodonsyre, spesielt olje-, elaidin-, eruka-, linol- og linolensyre. Herved har palmitin-, stearin-, olje-og behensyre en særlig betydning, hvorved palmitin- og fremfor alt stearinsyre står i forgrunnen for interessen. Også lett tilgjengelige, tekniske blandinger av disse fettsyrene kommer i betraktning. Syntetiske fettsyrer, som f. eks. kan fremstilles ved okso-syntese, omfattes også av den angitte defini-sjon .

De såkalte fettisocyanatene oppviser en langkjedet rest som som regel avledes fra en fettsyre av angitt art. Disse fettisocyanater kan oppnås fra de tilsvarende fettaminer og fosgen. På grunn av sin lette tilgjengelighet har oktadecylisocyanat, også kalt stearylisocyanat, en særlig betydning. Også tekniske blandinger av fettisocyanater av angitt art kommer på tale.

Den tilknytningsmåte, med hvilken den hydrofobe substituenter er bundet til den aromatiske kjernen, danner et ytterligere kjennetegn ved limemiddelet A. Disse toverdige broleddene er nemlig, som nevnt foran, esterbroer -0-CO-, amidbroer -NH-CO-, uretanbroer -NH-CO-0- eller ureabroer -NH-CO-NH-, som har et oksygenatom, et nitrogenatom, et oksygen- og et nitrogenatom, eller to nitrogenatomer i hovedkjeden, hvorved den endestående karbonylenheten -CO- i ester- og amidbroleddene (i motsetning til karbonylenheten i uretan- eller ureabroleddene, som ikke er endestående) er alltid tilknyttet til den hydrofobe resten, mens oksygenatomet i esterbroen og NH-enheten i amidbroen alltid er tilknyttet den aromatiske kjernen i den aromatiske forbindelsen som anvendes som limemiddel. Mellom de foran beskrevne broleddene, fremfor alt ester- og spesielt amidbroleddet, og den aromatiske kjernen kan det i tillegg eventuelt foreligge en metylengruppe. Det foretrekkes dog at broleddene er direkte tilknyttet den aromatiske kjérnen.

Som kjerne i de aromatiske forbindelsene kommer f. eks. tetra-hydro- eller dihydronaftylen, fremfor alt naftylen og spesielt fenylen i betraktning. Herved er disse toverdige aromatiske restene eventuelt substituert med f. eks. amino, nitro og/ eller halogen, fortrinnsvis brom eller fremfor alt klor. De usubstituerte toverdige, aromatiske restene er dog foretrukket.

Ifølge dette anvendes det som bestanddel (A) i papirlimingsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen limemidler med formel

hvor

A^og A_ uavhengig av hverandre hver betyr en anionisk, i saltform foreliggende eller sur karboksyl-, hydroksyl-eller sulfogruppe.

fenylen, naftylen, dihydronaftylen, eller tetrahydronafty-len, som er usubstituert eller substituert med halogen, nitro, amino, eller hydroksyl,

alkyl eller alkenyl med 5 til 22 karbonatomer,

X1et broledd med formelen -0-CO-, -NH-CO-, -NH-CO-0-, -0-C0-NH-, -NH-CO-NH-, hvorved endestående -CO-enheter i broleddet er knyttet til alkyl- eller alkenylresten R, og

m og n uavhengig av hverandre hver betyr 1 eller 2.

Dersom betyr et uretanbroledd, er dettes endestående NH-enhet på grunn av bedre tilgjengelighet av tilsvarende forbindelser fortrinnsvis knyttet til alkyl- eller alkenylresten R^.

Da metylengruppen fremfor alt er tilstede i nærvær av et ester- eller amidbroledd, kommer som aromatisk kjerne fremfor alt eventuelt substituert naftylen eller spesielt eventuelt substituert fenylen i betraktning, og de metylen-gruppeholdige forbindelser oppviser fortrinnsvis bare en enkelt anionisk gruppe av angitt art, anvendes som ytterligere foretrukket limemiddel slike med formelen

hvor

D_ betyr fenylen eller naftylen som er usubstituert eller substituert med klor, brom, nitro, amino, eller hydroksyl,

R2betyr alkyl eller alkenyl med 5 til 21 karbonatomer,

R, betyr alkyl eller alkenyl med 6 til 22 karbonatomer,

X2betyr -0- eller -NH- og

n betyr 1 eller 2, og

A^har de angitte betydninger.

Herved skal det henvises til, at resten -C0-R2i formel (2) avledes fra Cg-C22~fettsyrer, hvor karbonylenheten i fett-syren er innbefattet. Derfor betyr R2alkyl eller alkenyl med 5 til 21 karbonatomer i motsetning til R^i formel (3) som har 6 til 22 karbonatomer, og avledes fra et Cg-C22~fettisocyanater.

De mest foretrukkede representanter for metylenguppeholdige limemidler er substituert i den aromatiske kjernen og oppviser amidbroledd og hydrofobe substituenter, som fortrinnsvis avledes fra C^g-C22-fettsyrer. Som limemiddel av denne type, anvendes således fortrinnsvis slike med formel

hvor betyr klor, brom, nitro eller amino, R^betyr alkyl eller alkenyl med 15 til 21 karbonatomer, og A^har de angitte betydninger.

Limemidlene oppviser imidlertid foretrukket ingen slike metylengrupper og er ikke substituert i den aromatiske kjernen. Dessuten oppviser de en anionisk henholdsvis sur gruppe av angitt art og eventuelt en hydroksylgruppe som andre anioniske henholdsvis sure grupper. Som representant for limemidler av denne art, som oppviser amid-eller esterbroledd og hydrofobe substituenter, som fortrinnsvis avledes fra C16-C22-fettsyrer, anvendes f. eks. slike med formel

hvor m er 1 eller 2, og A^, R. og X2har de angitte betydninger .

Dersom de foretrukne, metylengruppefrie limemidlene derimot oppviser uretan- eller ureabroledd og hydrofobe substituenter, som fortrinnsvis avledes fra C, ,-C„,,-f ettaminer,

lb zz

hvorved den aromatiske kjernen er usubstituert, anvendes f. eks. slike med formel

hvor R_ betyr alkyl eller alkenyl med 16 til 22 karbonatomer, og A^, R,., X2og m har de angitte betydninger. Herved er limemidler med fenylenrester med formel (5) eller ( 7) foretrukket fremfor limemidler med naftylen-rester med formel ( 6) eller ( 8) .

Limemidler med formelen (4) fremfor alt med formel (7) og spesielt med formel (5) er foretrukket fremfor limemidler med formel ('6) og ( 8) ..

Som spesifikke representanter for limemidler med formel (4) kommer f. eks. i betraktning slike med formelen

som spesifikke representanter for limemidler med formel (5), kommer f. eks. i betraktning slike med formel som spesifikk representant med formel ( 6) kommer i betraktning, f. eks. limemidlet med formel som spesifikk representant for limemidler med formelen (7) kommer f. eks. i betraktning slike med formelen og som spesifikk representant med formel (-8) kommer f. eks. i betraktning limemidlet med formel

Herved står limemidlet med formel (23) og fremfor alt med formel ( 15) i forgrunn for interessen.

For tilsetningen som bestanddel (A) i papirlimingsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, behøver limemidlet etter gjennom-ført fremstilling vanligvis ikke renses ved f. eks. om-krystallisasjon, men kan som regel anvendes direkte, dvs. som råprodukter.

Fremfor alt med separat tilsetning (i valgfri rekkefølge)

av limemidlet (A) og retensjonsmidlet (B) til fiberstoffsuspensjonen ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, for liming av papir eller kartong i massen, er det hensiktsmessig, minst delvis å anvende limemidlet i saltform. Slike

salter kan etter behov oppnås derved at limemidlet (A)

etter gjennomført fremstilling overføres helt eller del-

vis til de tilsvarende salter ved tilsetning blant annet av et alkylamin eller alkanolamin med i alt høyst 6 karbonatomer, f. eks. trimetylamin, trietylamin, monoetanol-amin, dietanolamin, fremfor alt med tilsetning av ammoniakk eller et alkalimetallhydroksyd, eksempelvis kalium-eller fremfor alt natriumhydroksyd, som regel i vandig medium ved romstemperatur (ca. 15 til ca. 25°C). Hensiktsmessig anvendes et alkalimetallhydroksyd, f. eks. kalium-eller fremfor alt natriumhydroksyd eller spesielt ammoniakk som regel i form av deres fortynnede, ca. 1 til 10 vekt-%-ige vandige løsninger. Hensiktsmessig anvendes som regel høyst 2 mol, fremfor alt 0,1 til 1,5, spesielt 1,9 til 1,1 mol ammoniakk eller alkalihydroksyd pr. tilstedeværende sur gruppe i limemidlet. Limemidler som foreligger som salter, oppviser således f. eks. sure karboksyl-, hydroksyl- eller sulfogrupper, som minst delvis overføres til gruppene -C00<6>M<®>, -0<9>M<®>eller SO^M<®>hvori M® de tilsvarende amin-, ammonium- eller alkalimetall-kationer.

Foretrukne limemidler (A) av angitt art oppviser molekylvekter fra ca. 200 til ca. 700, fortrinnsvis ca. 350 til ca. 600 og som følge av deres innhold av minst en sur gruppe av angitt art et syretall (mg KOH/g substans) på ca. 80 til ca. 500, fortrinnsvis ca. 100 til ca. 300.

Som allerede angitt er de limemidler som anvendes som bestanddel (A)'' i papirlimingsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, delvis i og for seg kjente og delvis nye forbindelser, som kan fremstilles ifølge i og for seg kjente fremgangsmåter .

Således er f. eks. limemidler, som har metylengrupper

mellom en substituert fenylenring og amidbroleddet, i og for seg nye forbindelser, som bl.a. har formelen

eller deres salter, f. eks. deres ammonium-, amin- eller natriumsalter, hvor Q2betyr nitro eller amino, og R2alkyl eller alkenyl med 5 til 21, fortrinnsvis 15 til 21 karbonatomer, og spesielt tilsvarer formel (.9) eller (10) hvorved fremgangsmåten for fremstilling av forbindelsene med formel (.39) utmerker seg ved, at et metylolert fettsyreamid med formel

hvor R2har de angitte betydninger, omsettes med p-amino-eller p-nitrofenyl på i og for seg kjent måte, eventuelt med et overskudd av p-amino- eller p-nitrofenol, men fortrinnsvis i ca. ekvimolare mengder.

US-patent 2 448 257 bl.a. åpenbarer som vannavvisende middel for tekstiler o- og p-stearoyloksybenzosyre, dvs. forbindelser med formel (V), hvor A-, står for karboksyl i o- eller p-stilling, R^for C17~alkyl, X2for -0-, og m for 1, såvel som 3-stearoyl-oksy- eller 3-lauryloksynaftalin-2-monokarboksylsyre, dvs. forbindelser med formel (VI), hvor A^står for karboksyl, R^for C-^- eller C^-alkyl, X2for

-0- og m for 1, hvorved A^ står i 2-stilling og -X2~C0-R^står i 3-stilling. Denne referansen angir imdidlertid intet om de tilsvarende m- og 1,5-isomerene. Videre åpenbarer f. eks. den europeiske patensøknad 60 09 2 som aktiv substans i kosmetiske blandinger for depigméntering av huden forbindelse med formel (V), hvor A^står for hydroksyl i p-stilling, R4for C^-C^-alkyl eller -alkenyl, X2 for -0-og m for 1, spesielt hydrokinonmonostearat. Denne referanse angir intet om tilsvarende isomerer, dvs. m- og o-isomerer. Endelig beskriver f. eks. DE-Off .^skrift 2 260 703 som far-

verihjelpemiddel anionaktive forbindelser med formel (5) eller ('6) hvor A, i valgfri stilling står for SO^Na eller S03NH4, R4 for C7-C21-alkyl eller -alkenyl, X2for

-0- og m for 2, eller fortrinnsvis 1. Således er de forbindelser i og for seg nye, som bl.a. tilsvarer formelen

eller deres salter, hvor R2betyr alkyl eller alkenyl med 5 til 21, fortrinnsvis 15 til 21 karbonatomer, og spesielt formlene (13), - (14) , (15) eller (25) hvorved fremgangsmåten for fremstilling av dem utmerker seg ved at en fettsyre med formel

eller dens halogenid, spesielt dens klorid, hvor R2har den angitte betydninger, omsettes med 3-hydroksybensosyre,

resorcin, pyrokatekin eller 1,5-dihydroksynaftalin på i og for seg kjent måte, eventuelt med et overskudd av de nevnte aromatiske utgangsbestanddeler, fremfor alt et overskudd av resorcin, pyrokatekin eller 1,5-dihydroksynaftalin, men fortrinnsvis i ca. ekvimolare mengder.

US-patent 3 773 663 åpenbarer bl.a. som beskiktnings-middel for asbest i smørefett forbindelser med formel (V), hvor i valgfri stilling står for et alkalimetallkarbok-sylat, for C-^-<C>^Q<->alkyl eller -alkenyl, X^for -NH- og m for 1. Videre åpenbarer f. eks. DE-utlegningsskrift 1 140 077 som heftemiddel for emulsjons- og hjelpesjikt

på acetylcellulosefilmer forbindelser med formel (V), hvor A, i valgfri stilling står for en su.lfogruppe, R^for alkyl med minst 6 karbonatomer, X^for -NH- og m for 1. Endelig åpenbarer f. eks. US-patent 4 002 701 N-alkanoyl-p-aminofenol som stabilisatorer i polyetylen- og -vinyl-harpikser, dvs. forbindelser med formel (V), hvor A^i p-stilling står for hydroksyl, R4for CgC^-alkyl, X^for

-NH- og m for 1. Denne referanse angir imidlertid intet om o- og m-isomerene, f. eks. N-alkanoyl-o- eller -m-amino-fenol. Dette gjelder også for US-patent 4 320 209, som åpenbarer N-stearoyl-p-aminofenol som middel for aksellerering av krystallisasjon av polymerer, for f. eks. US-patent 3 288 885, som åpenbarer N-C^-C^Q-acyl-p-aminofenol, som

stabilisatorer i polymerblandinger og for fransk patent

2 115 676, som åpenbarer N-stearoyl- eller N-lauroyl-p-aminofenol som tilsetning til polyamidformasser.

Således er de forbindelser i og for seg nye, som bl.a. tilsvarer formelen eller deres salter, hvor R betyr alkyl eller alkenyl med 5 til 21, fortrinnsvis 15 til 21 karbonatomer, og spesielt formel (.23) x eller ( 24) hvorved fremgangsmåten for fremstilling av dem utmerker seg ved, at en fettsyre med formel ('45) eller dens halogenid, spesielt klorid, omsettes med o- eller m-aminofenol på i og for seg kjent måte, eventuelt med et overskudd av o- eller m-aminofenol, men fortrinnsvis i ca. ekvimolare mengder.

Limemidler som oppviser uretanbroledd er vanligvis også

i og for seg nye forbindelser, som fortrinnsvis tilsvarer formelen ('7) . eller deres salter, hvor X^står for -0-. Dette gjelder fremfor alt for forbindelsene med formelen

eller deres salter, hvor R^betyr alkyl eller alkenyl med 6 til 22, fortrinnsvis 16 til 22 karbonatomer, og m betyr 1 eller 2, og spesielt for forbindelsene med en av formlene ( 26) til (.30) eller ( 38), hvorved fremgangsmåten for fremstilling av dem utmerker seg ved, at et alkyl-eller alkenylisocyanat med formel

hvor R_. har de angitte betydninger, omsettes med 2-, 3-eller 4-hydroksybenzosyre, pyrokatekin, resorcin, hydrokinon, floroglucin, hydroksyhydrokinon, pyrogalol, eller 1,5-dihydroksynaftalin på i og for seg kjent måte, eventuelt med et overskudd av de nevnte aromatiske utgangsbe-standdelene, fremfor alt slike, som har to eller tre hyd-roksylgrupper, men fortrinnsvis i ca. ekvimolare mengder. Herved er isocyanatet med formel (51) vanligvis fremstill-bar fra de tilsvarende fettaminer og fosgen og tilgjengelig i handelen.

US-patent 2 683 083 åpenbarer bl.a. som antioksydanter for ben sinforbindelser som oppviser uretanbroledd med formel (7), hvor A^står for hydroksyl i p-stilling, R2for f. eks. n-oktadecyl, X2for -NH- og m for 1, men angir imidlertid intet om de tilsvarende o- og m-isomere.

Således er forbindelser i og for seg nye, som bl.a. til-

svarer formelen

Att

eller eller deres salter, hvor R betyr alkyl eller alkenyl med 6 til 22, fortrinnsvis 16 til 22 karbonatomer, og spesielt en av formlene (32) til (37), hvorved'fremgangsmåten for fremstilling av dem utmerker seg ved, at et alkyl- eller alkenylisocyanat med formel (51) omsettes med 2- eller 3-aminofenol, 2-, 3- eller 4-aminobenzosyre eller anilin-2-, -3- eller -4-sulfonsyre på i og for seg kjent måte, eventuelt med et overskudd av de nevnte, aromatiske utgangs-bestanddelene, men fortrinnsvis i ca. ekvimolare mengder.

I papirlimefremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, anvendes ved siden av de nye, foran beskrevne, anioniske eller sure limemidlene (A) alltid et polymert, kationisk retensjonsmiddel (B), som som regel har en molekylvekt på minst ca. 1000, fortrinnsvis ca. 2000 til ca. 2 000 000. Retensjonsmidler med molekylvekter i området fra 10 000 til 100 000 er særlig foretrukket. I hovedsak kommer et hvert handels-vanlig retensjonsmiddel i betraktning for anvendelse i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Som eksempler på vanlige retensjonsmidler (B), som egner seg spesielt godt til å anvendes sammen med limemidlet (A) i papirlimefremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, skal nevnes polyalkylenbinde-midler, epihalogenhydrin-addukter av omsetningsprodukter fra polyalkylenpolyaminer og alifatiske dikarboksylsyrer, epihalogenhydrin-addukter av omsetningsprodukter fra polyalkylenpolyaminer, dicyandiamid og eventuelt uforestrede eller med alkanoler forestrede, organiske dikarboksylsyrer, omsetningsprodukter av dicyandiamid, formaldehyd, ammoniumsalter av sterke uorganiske syrer, og alkylendiaminer eller polyalkylenpolyaminer, kationisk modifiserte stivelser eller karbohydrater av johannesbrød- eller guarkjernemel, kopolymerisater på basis av polyamid-aminer og omsetningsprodukter av epihalogenhydriner og polymeriserte diallylaminer.

Foretrukne epiklorhydrin-addukter av omsetningsprodukter

fra polyalkylenpolyaminer og alifatiske dikarboksylsyrer er f. eks. beskrevet i GB-patent 865 727, epiklorhydrin-addukter av omsetningsprodukter fra dicyandiamid og dietylendiamin eller trietylentetraamin, f.eks. i DE-Off-skrift 2 710 061 og i GB-patent 1 125 486, epiklorhydrin-addukter av omsetningsprodukter fra dietylentriamin, dicyandiamid og uforestrede eller fortrinnsvis med laverealkanoler forestrede dikarboksylsyrer, spesielt dimetyladipat, f. eks. i GB-patent 1 125 486 og omsetningsprodukter av dicyandiamid, formaldehyd, ammoniumsalter av sterke, uorganiske syrer, og av etylendiamin eller trietylendiamin, f. eks. i US-patent 3 491 064. Foretrukne kationisk modifiserte stivelser eller karbohydrater fra johannesbrød- eller guarkjernemel er f. eks. alkylenoksyd-addukter av disse stivelser eller karbohydrater, hvorved det anvendte alkylenoksyd har 2 eller 3 karbonatomer i alkylenresten og kvaternære ammoniumgrupper eller er spesielt f. eks. et trimetylgly-cidylammoniumhalogenid. Kopolymerisater på basis av polyamid-aminer har molekylvekter fra 10 3 til 10 5, fortrinnsvis 10"^ til 10 , og er f. eks. oppnåelig fra alifatiske, mettede dikarboksylsyrer med 2 til 10, fortrinnsvis 3 til 6 karbonatomer, spesielt additivsyre, og polyalkylenpolyaminer, f. eks. polypropylen- og polyetylenpolyaminer, spesielt dimetyl-aminohydroksy-propyl-dietylendiamin. Det er f. eks. beskrevet i CTFA Cosmetic Ingredient Dictionary, 3. opplag 1982, til Cosmetic Toiletry and Fragance Assosiation. Omsetningsprodukter av epihalogenhydriner og polymeriserte diallylaminer har fortrinnsvis molekylvekter fra 1000 til 2000, og er f. eks. beskrevet i US-patentskrifter 3 700 623 og 4 279 794.

Som retensjonsmidler (B), som for anvendelse sammen med limemidlene (A) i papirlimefremgangsmåten ifølge oppfinnelsen står i forgrunnen for interessen, skal nevnes en mais-eller potetstivelse, som er modifisert med et propylenoksyd som inneholder kvaternære ammoniumgrupper, hvis 25 %-ig oppslemming i destillert vann med 20°C har en pH-verdi på 4,2 til 4,6, et polyetylenimin, som har en molekylvekt fra 10 000 til 100 000, et epiklorhydrin-addukt av et omsetningsprodukt fra trietylentetraamin og dicyandiamid, et epiklorhydrin-addukt av et omsetningsprodukt av dietylentriamin, dicyandiamid og dimetyladipat, et omsetningsprodukt av dicyandiamid, formaldehyd, ammoniumklorid og etylendiamin, et epiklorhydrin-addukt av et poly-N-metyldiallylamin og et ko-polymerisat av adipinsyre og dimetylaminohydroksypropyl-dietylentriamin.

Ifølge oppfinnelsen anvendes ved masseliming av papir eller kartong som regel 0,02 til 3, fortrinnsvis 0,05 til 3, særlig 0,1 til 0,8 vekt-% av limemidlet (A), og 0,02 til 3, fortrinnsvis 0,05 til 3, spesielt 0,1 til 0,4 vekt-% av retensjonsmidlet (B), hver beregnet på tørrsubstans av (A) og

(B), og på faststoffinnholdet i fiberstoffsuspensjonen.

0,02 til ca. 0,05 vekt-% av limemidlet (A), og retensjonsmidlet (B), er nok bare for det såkalte "size press control", som ikke kan oppfattes ved konvensjonelle limetester (sml.

f. eks. artikkelen "Control and Understanding of Size Press Pickup" av D.R. Dill i tidsskriftet Tappi. (Proceeding of the Technical Association of the Pulp and Paper Industry, bind 57, nr. 1 fra Januar 1974, sider 97-100). Den fiberstoffsuspensjonen, til hvilken limemidlet (A) og retensjonsmidlet (B) tilsettes, har som regel et f aststof f innhold ,.på 0,1 til 5, fortrinnsvis 0,3 til 3, særlig 0,3 til 1 vekt-%, og en Schopper-Riegler-malegrad på ca. 10° til ca. 60°, fremfor alt 20 til 60°, fortrinnsvis 20 til 45°, spesielt 25

til 35°. De inneholder som regel cellulose, særlig slik fra nåletrær, f. eks. furutrær, eller av hårdved, f. eks.

løvtre, f. eks. bøketre, som fremstilles ved hjelp av vanlige fremgangsmåter, f. eks. sulfit- eller fremfor alt sulfat-fremgangsmåten. Dessuten inneholder fiberstoffsuspensjonen eventuelt tremasse. Også gammelt alunholdig papir kan inneholdes i fiberstoffsuspensjonen. Også cellulosesuspensjoner, som fremstilles etter den såkalte CMP- eller CTMP-fremgangsmåten (Chemimechanical and chemi-thermomechanical pulping process, sml. f. eks. artikkelen "Developements in Refiner Mechanical Pulping", av S.A. Collicutt et al 61), kommer i betraktning.

Fiberstoffsuspensjonen kan dessuten inneholde organiske

eller mineralske fyllstoffer. Som organiske fyllstoffer kommer bl.a. syntetiske pigmenter, f. eks. polykondensa-sjonsprodukter av urea eller melamin og formaldehyd med store, spesifikke overflater, som foreligger i høydispergert form og f. eks. er beskrevet i GB-patenter 1 043 937 og 1 318

244 som mineralske fyllstoffer, bl.a. Montmorillonitt, ti-tandioksyd, kalsiumsulfat og fremfor alt kalk, kaolin og/ eller kritt (kalsiumkarbonat) i betraktning. Som regel inneholder fibersuspensjonen 0 til 40, fortrinnsvis 5 til 25, særlig 15 til 20 vekt-%, beregnet på faststoffinnholdet i fiberstoffsuspensjonen, av tørrsubstans av fyllstoffene av angitt art.

Fiberstoffsuspensjonens pH-verdi kan ligge i et bredt område, hvorved f. eks. verdier fra 3,5 til ca. 10 kan foreligge .

Ved tilsetning av f. eks. kalsiumkarbonat oppnås alkaliske fiberstoffsuspensjoner med en pH-verdi på ca. 7 til 9, fortrinnsvis 7,5 til 8,5. Sure fiberstoffsuspensjoner med en pH-verdi fra 3,5 til 7, fortrinnsvis 5 til 7, særlig 5 til 6, kan i fravær av kalsiumkarbonat oppnås ved tilsetning av syrer, f. eks. svovel- eller maursyre, eller fremfor alt av f. eks. latent sure sulfater, som f. eks. aluminiumsulfat (alun).

Fiberstoffsuspensjoner, som ikke inneholder noe fyllstoff, kan foreligge i et bredt pH-område fra f. eks. 3,5 til 10. Foretrukket er fiberstoffsuspensjonen, som eventuelt oppviser en pH-verdi fra ca. 7 til ca. 9, ved tilsetning av kritt, og forsåvidt er fordelaktig, som mulige korrosjons-forekomster på de følsomme papirmaskinen utelukkes. Dessuten er lagringsevnen til papir eller kartong, som er blitt limt ved pH-verdier fra 7 til 10 i fiberstoffsuspensjonen, tydelig overlegen over for slikt, som er blitt limt med pH-verdier fra 3,5 til 7.

Fiberstoffsuspensjonen kan også inneholde additiver som

f. eks. stivelse eller dens nedbrytningsprodukter, som øker fiber/fiber- eller fiber/fyllstoff-bindingen.

Også høymolekylære polymerer av akrylsyrerekken, f. eks. poly-akrylamider med molekylvekter over 1 000 000, kan tilsettes til fiberstoffsuspensjonen som hjelpemiddel for å tilbakeholde de fineste cellulosefiberdelene, hvorved minimale anvendelsesmengder på ca. 0,005 til 0,02 vekt-%, beregnet på tørrsubstans av polymeren, og faststoffinnholdet i fiber-stof f suspens jonen, er tilstrekkelig.

Fiberstoffsuspensjonen videreforarbeidés i masselimefremgangs-måten ifølge oppfinnelsen på i og for seg kjent måte til bladdannere, eller fortrinnsvis kontinuerlig på papirmaskiner av vanlig type til papir eller kartong. Etter en tørkning ved ca. 100 til 140°C i ca. 0,5 til 10 minutter, oppnås papir med en variabel flatevekt på • f. eks. 50 til 200 g/m 2.

For overflateliming av papiret i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, påføres limblandingen, som inneholder bestanddelene (A) og (B), f. eks. ved påsprøyting, fortrinnsvis ved foulardering, som regel ved romtemperatur (15-20°C)

på papiret. Deretter tørkes det impregnerte papiret ved 6 0 til 140°C, fortrinnsvis 90 til 110°C i 0,1 til 10, fortrinns-

vis 2 til 6 minutter. Etter tørkningen oppnås et papir som oppviser et flatepådrag av lime- og retensjonsmidler på 50 til 150, fortrinnsvis 60 til 120 mg/m<2>.

Ved papir som skal limes ifølge oppfinnelsen, er papir av valgfri art med valgfrie flatevekter, f. eks. papir og kartong av bleket, og ubleket sulfit-eller sulfat-cellulose.

Som nevnt innledningsvis, inneholder den vandige blandingen for gjennomføring av papirlimefremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ved siden av eventuelle vanlige tilsetninger limemidlet (A), dersom limemidlet og retensjonsmidlet (B) tilsettes separat til fiberstoffsuspensjonen ved masselimingen. I dette tilfellet inneholder blandingen limemidler som regel helt eller fremfor alt delvis i form av dets salter (oppnådd under medanvendelse av f. eks. ammoniakk, et alkyl- eller alkanolamin eller et alkalimetallhydroksyd av angitt art i forhold som er angitt foran). Vanligvis inneholder slike blandinger 5 til 30, fortrinnsvis 5 til 20 vekt-% som tørr-substans av limemidlet som minst delvis foreligger i saltform, beregnet på vekten av den vandige blandingen.

Derimot inneholder den vandige blandingen ved siden av de eventuelle, vanlige tilsetningene dersom limemidlet (A) og retensjonsmidlet (B) samtidig skal tilsettes til fiberstoffsuspensjonen ved masselimingen,

(A) 2 til 40, fortrinnsvis 5 til 30, spesielt 5 til 10 vekt-

% limemiddel (beregnet som tørrsubstans), beregnet på

totalvekten av den vandige blanding, hvorved limemidlet eventuelt foreligger i saltform, og (B) 0,1 til 20, fortrinnsvis 0,5 til 10, spesielt 3 til 8 vekt-% retensjonsmiddel (beregnet som tørrsubstans),

beregnet på totalvekten av den vandige blandingen.

De vandige blandingene av angitt art inneholder eventuelt

som vanlige tilsetninger overflateaktive forbindelser,

f. eks. dispergeringsmidler, eller videre emulgatorer og/ eller vannløselige, organiske løsningsmidler. Som dispergeringsmidler og emulgatorer kommer f. eks. vanlige lignin-sulfonater, ligninkarboksylater, karboksymetylcellulose, etylenoksyd-addukter av alkylfenoler, fettaminer, fettalko-holer eller fettsyrer, fettsyreestere av flerverdige alkoholer, substituerte benzimidazoler, eller kondensasjons-produkter av formaldehyd og aromatiske sulfonsyrer, fremfor alt naftalinsulfonsyre, i betraktning. Andre overflateaktive forbindelser er fortrinnsvis de anioniske tensidene, spesielt sulfattensider, f. eks. dietanolaminlaurylsulfat, natriumlaurylsulfat, eller etoksylerte laurylsulfater. Mulige vannløselige, organiske løsningsmidler er alifatiske etere med 1 ti 10 karbonatomer, f. eks. dioksan, etylen-glykol-n-butyleter, eller dietylenglykolmonobityleter eller alkoholer med 1 til 4 karbonatomer, f. eks. isopropanol, etanol eller metanol.

Dersom de vandige blandingene inneholder tilsetninger av angitt art, oppgår mengdeforholdet (bestanddel (A): (tilsetninger) i blandingen til 1:0,02 til 1:0,3, fortrinnsvis 1:0,05 til 1:0,1, beregnet på tørrsubstans av limemidlet og tilsetningene.

Blandingene fremstilles på vanlig måte, ved at limemidlet

(A) utrøres sammen med retensjonsmidlet (B), eller limemidlet (A) som regel delvis i form av dets salt utrøres

alene, enten i smeltet tilstand eller fortrinnsvis i fast tilstand, spesielt i pulverisert form, som regel i nærvær av glassperler, og om nødvendig av emulgatorer (ved limemidler i smeltet tilstand) eller dispergeringsmidler (ved limemidler i pulverform), ved høyst 90°C, fortrinnsvis ca.

50 til 85°C ved emulsjoner, spesielt ved ca. 15 til ca. 25°C ved dispersjoner, hvorved det oppnås lagringsstabile, homogene, viderefortynnbare emulsjoner eller fortrinnsvis dis persjoner. Da limemidlet sammen med retensjonsmidlene eller limemidlet som helt eller minst delvis foreligger som salt, som regel er selv-dispergerende, eller selv-emul-gerende, er anvendelse av dispergeringsmidlet eller emulgatorer vanligvis ikke ubetinget nødvendig. Dette gjelder også for den eventuelle tilsetning av løsningsmidler og/ eller tensider, som bare tilsettes ved utilstrekkelig lag-ringsstabilitet for dispersjonene eller emulsjonene.

Ved overflateliming av papir fremstilles den dertil nødvend-ige limblanding ved fortynning med vann av de foran angitte emulsjoner eller dispersjoner som inneholder såvel limemidlet (A) som også retensjonsmidlet (B). Herved fortynnes emulsjonene eller dispersjonene slik, at det oppstår en limblanding, som inneholder (A) 0,02 til 0,4, fortrinnsvis 0,05 til 3, særlig 0,05 til 1 vekt-% limemiddel (beregnet som tørr-substans) , beregnet på totalvekten av limblandingen, hvorved limemidlet eventuelt foreligger i saltform, og (B) 0,01 til 0,2, fortrinnsvis 0,05 til 0,1, særlig 0,3 til 0,8 vekt-% retensjonsmiddel (beregnet som tørrsubstans), beregnet på totalvekten av den vandige limblandingen.

Som fordel med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, skal nevnes, at ved masselimingen kan fiberstoffsuspensjoner av for-skjellig slag på enkel måte forarbeides til papir med rela-tivt særlig små mengder av lime- og retensjonsmidlet som oppviser gode limeegenskaper (alkalidråpeprøven, sverte-svømmevarighet og fremfor alt vannopptak etter Cobb). Dette gjelder også for overflateliming, ved hvilken den gode lime-effekten allerede oppnås med små flatepåføringer av lime-

og retensjonsmiddel. Spesielt muliggjør de små flatepåfør-ingene en rask arbeidsmåte, slik at det ved tørketempera-turer på f. eks. 90 til 110°C allerede i løpet av ca. 20 til 4 0 sekunder oppnås gode overflateliminger. Papiret som limes i massen ifølge oppfinnelsen oppviser gode mekaniske egen-skaper, dvs. gode fastheter, særlig en god rivefasthet. Det garanteres en god reproduserbarhet ved fremgangsmåten såvel

ved masse- og som også ved overflateliming. Særlig kan det ved masselimingen forarbeides fiberstoffsuspensjoner som inneholder tremasse eller gammelt papir. Også forenligheten til limemidlet som anvendes ifølge oppfinnelsen, med forskjellige fyllstoffer som f. eks. kaolin og også forskjellige tilsetninger, som f. eks. alun i det sure området i fiber-stof f suspens jonen ved masseliming, er fordelaktig. De lime-og retensjonsmidler som anvendes ifølge oppfinnelsen, oppviser en god forenelighet med de hjelpestoffer som vanligvis anvendes i papirindustrien, som farvestoffer, pigmenter, bindemidler, spesielt optiske oppklarningsmidler, og andre tilsetningsstoffer. Videre har de anvendte lime- og retensjonsmidlene ikke noen tendens til å gi en uønsket skum-dannelse. Dessuten påvirker ikke hvithetsgraden til det limte papiret vesentlig ved limingen og kan sågar av og til forbedres såvel ved masse- som også ved overflateliming. Fremfor alt er den som regel overraskende gode lagringssta-bilitet til limemiddeldispersjonene av angitt art av stor fordel.

De deler og prosenter som er angitt i de etterfølgende fremstillingsforskrifter og utførelseseksempler, henfører seg til vekten.

Fremstillingsforskrifter for kjente forbindelser som limemidler:

Forskrift A

En suspensjon av 13,8 deler salicylsyre (0,1 mol) i 200 deler toluen tilsettes i løpet av 15 minutter med en løsning av 30,2 deler stearinsyreklorid (0,1 mol) i 100 deler toluen. Reaksjonsblandingen oppvarmes til en tilbakeløpstemperatur på ca. 111°C, og holdes i 10 timer ved denne temperaturen, hvorved det kan iakttas klorhydrogenutvikling. Deretter avdestilleres løsningsmidlet under forminsket trykk. Det oppnås som hvitt pulver 38 deler av forbindelsen med formel (11), som for analyseformål kan omkrystalliseres fra aceton.

Sm.p.: 57-60°C syretall: 142.

Forskrift B:

Det arbeides som angitt i forskrift A, men det anvendes 12,8 deler 4-hydroksybenzosyre (0,1 mol) (i steden for 13,8 deler salicylsyre). Som hvitt pulver oppnås 36 deler av forbindelsen med formelen (12), som kan omkrystalliseres fra kloroform for analyseformål. Sm.p.: 124-130°C, syretall: 135.

Forskrift C:

En suspensjon av 13,7 deler antranilsyre (0,1 mol) i 150 deler toluen tilsettes en løsning av 30,2 deler stearinsyre-klorid (0,1 mol) i 50 deler toluen, deretter en løsning av 20,2 deler trietylamin (0,2 mol) i 80 deler toluen, hvorved temperaturen i reaksjonsblandingen av seg selv stiger til 45°C. Reaksjonsblandingen oppvarmes til tilbakeløpstemp-eraturen på ca. 111°C og holdes i 1 time ved denne temperatur. Ved avkjøling av reaksjonsblandingen til 20°C faller produktet ut som salt, som avfiltreres og tilsettes til 60 deler vann. pH-verdien i den således oppnådde, vandige suspensjonen innstilles med en 30 %-ig, vandig saltsyreløsning på 1,5. Satsen holdes deretter i ennå 4 timer under om-røring, hvorved produktet faller ut som fri syre. Produktet avfiltreres, og tørkes under forminsket trykk. Som hvitt pulver oppnås 36 deler av forbindelsen med formelen (16) som kan omkrystalliseres fra aceton for analyseformål. Sm.p. 105-107°C, syretall: 141.

Forskrift D:

Det arbeides som angitt i forskrift C, men det tilsettes 13,7 deler 3-amino-benzosyre (0,1 mol) (i steden for 13,7 deler antranilsyre). Det oppnås som okerfarvet pulver 34 deler av forbindelsen med formel (17), som for analyseformål kan omkrystalliseres fra dioksan. Sm.p.: 191-194oC, syretall: 141.

Forskrift E:

En løsning av 10,9 deler 4-aminofenol (0,1 mol) 29,5 deler oktadecylisocyanat (0,1 mol) og 0,2 deler 1,4-diazabicyklo (2,2,2(-oktan (katalysator) i 150 deler toluen oppvarmes til tilbakeløpstemperaturen på ca. 111°C, og holdes i 3 timer ved denne temperatur. Deretter avdestilleres løsnings-midlet under forminsket trykk. Det oppnås som lysegult pulver 28 deler av forbindelsen med formelen (31), som for analyseformål kan omkrystalliseres fra dioksan. Sm.p. 141-143°C, syretall: 135.

Forskrift F:

En løsning av 43,8 deler anilin-2-sulfonsyre (0,25 mol) i 75,0 deler vann, 17,5 deler av en vandig, 25 %-ig ammoniakk-løsning og 91,0 deler isopropanol tilsettes 75,7 deler stearinsyreklorid (0,25 mol). Samtidig tildoseres fra et separat tilløpskar 17,0 deler av en vandig, 25 %-ig ammoniakk-løsning slik at pH-verdien i reaksjonsblandingen blir mellom 5 og 6. Herved oppstår en hvit suspensjon, som inndampes og tørkes. Det oppnås som brun, voksaktig produkt 114 deler av forbindelsen med formelen (18). 45-55°C (sintringstemperatur).

Forskrift G:

17,3 deler anilin-2-sulfonsyre (0,10 mol) oppløses i 100 deler pyridin ved 60°C og tilsettes 30,3 deler stearinsyreklorid (0,10 mol) i løpet av 20 minutter, hvorved temperaturen i reaksjonsblandingen av seg selv stiger til 70°. Reaksjonsblandingen oppvarmes videre til 80°C og holdes i 6 timer ved denne temperatur under omrøring. Til den oppnådde, brune løsningen tilsettes 110 deler av en vandig, 30 %-ig saltsyreløsning. Deretter oppvarmes reaksjonsblandingen videre til 90°C og tilsettes 400 deler avionisert vann, hvorved produktet faller ut som brunt bunnfall. Produktet frafiltreres, ettervaskes med 100 deler avionisert vann, og tørkes ved 50°C under forminsket trykk. Det oppnås som brun, voksaktig produkt 43,7 deler av forbindelsen med formelen (19), sm.p.: 40-50°C (sintringstemperatur). Syretall: 166.

Forskrift H:

Det arbeides som angitt i forskrift F, men det tilsettes 43,8 deler anilin-4-sulfonsyre (0,25 mol) (i steden for 43,8 deler anilin-3-sulfonsyre). Det oppnås som brunt, voksaktig produkt 97 deler av forbindelsen med formelen (20). Sm.p.: 50-60°C (sintringstemperatur).

Forskrift I, 1. trinn:

23,6 deler anilin (0,25 mol) oppløses ved 40°C i 200 deler pyridin. I løpet av 30 minutter tilsettes 75,5 deler stearinsyreklorid (0,25 mol), hvorved temperaturen i reaksjonsblandingen av seg selv stiger til 55°C. Deretter oppvarmes reaksjonsblandingen til 100°C, og holdes ved denne temperatur i 4 timer under omrøring. Denne løsning tilsettes så til 4000 deler avionisert vann under intensiv om-røring, hvorved produktet faller ut. Den oppnådde, lyse-brune suspensjonen avfiltreres, produktet ettervaskes med 1000 deler vann og tørkes under forminsket trykk ved 4 0°C. Det oppnås som brunaktig, melaktig pulver 88 deler av forbindelsen med formel

sm.p: 88-89°C

Forskrift I, 2. trinn:

36,0 deler av det ifølge forskrift I. 1. trinn, som mellom-produkter oppnådde stearinsyreanilid (0,1 mol) oppløses i 200 deler kloroform og oppvarmes til 30°C. Til denne løs- ning tilsettes i inert nitrogenatmosfære 6,65 deler klor-sulfonsyre (0,1 mol) i løpet av 10 minutter, hvorved temperaturen i reaksjonsblandingen av seg selv stiger til 45°C og den saltsyre som frigjøres ved reaksjonen, fjernes fra reaksjonsblandingen. Reaksjonsblandingen holdes så ved 30°C i 1 time under omrøring, oppvarmes så til tilbakeløpstempera-turen på ca. 63°C, og holdes i 3 timer ved denne temperatur under omrøring. Deretter fjernes løsningsmidlet ved 40°C under forminsket trykk, og resten tørkes. Det oppnås som lysebrun voks 50 deler av isomerblandingen med formel (21) sm.p.: 50-60°C (sintringstemperatur) syretall 138.

Forskrift J:

45,6 deler p-aminofenol (0,5 mol) oppvarmes i 200 deler pyridin til 50°C. Til denne løsning tilsettes i løpet av 1 time 151 deler stearinsyreklorid (0,5 mol) hvorved stearinsyrekloridet tilsettes som 40°C varm smelte. Temperaturen i reaksjonsblandingen stiger av seg selv til 65°C, hvorved det oppstår en suspensjon, som holdes i 4 timer ved 50°C under omrøring. Reaksjonsblandingen oppvarmes så videre til 90°C og tilsettes under intensiv omrøring 4000 deler avionisert vann. Den mørkebrunt farvede suspensjon avfiltreres, og produktet ettervaskes med 300 deler vann og tørkes ved 4 0°C under forminsket trykk. Det oppnås som lysfiolett pulver 147 deler av forbindelsen med formel (22). Sm.p. 120-122OC syretall: 144.

Fremstillingseksempler for nye forbindelser som limemidler Eksempel 1: Det arbeides som angitt i forskrift A, men det anvendes 13,8 deler 3-hydroksy-benzosyre (0,1 mol) (i steden for 13,8 deler salicylsyre). Det oppnås som hvitt produkt 36,3

deler av forbindelsen med formel (13), som for analyseformål kan omkrystalliseres fra aceton. Sm.p.: 87-91°C, syretall: 139.

Eksempel 2:

En suspensjon av 13,7 deler 3-amino-benzosyre (0,1 mol) i 400 deler toluen tilsettes ved romtemperatur 29,5 deler oktadecylisocyanat (0,1 mol) og oppvarmes til tilbakeløps-temperaturen på ca. 111°C og holdes i 1 time ved denne temperatur. Deretter avdestilleres løsningsmidlet under forminsket trykk, og resten tørkes. Det oppnås som okerfarvet pulver 41 deler av forbindelsen med formel (32), som for analyseformål kan omkrystalliseres fra dioksan. Sm.p.: 266°C under spaltning. Syretall: 132.

Eksempel 3:

En suspensjon av 13,8 deler 3-hydroksy-benzosyre (0,1 mol)

og 0,2 deler 1,4-diazabicyklo(2,2,2)-oktan (katalysator)

i 200 deler toluen tilsettes ved 20°C i løpet av 10 minutter 29,5 deler oktadecylisocyanat (0,1 mol). Reaksjonsblandingen oppvarmes til tilbakeløpstemperaturen på ca. 111°C, og holdes i 5 timer ved denne temperaturen, hvorved det etter ca. 4 timer dannes en klar løsning. Deretter avdestilleres løs-ningsmidlet under forminsket trykk, og resten tørkes under forminsket trykk. Det oppnås som hvitt pulver 4 0,8 deler av forbindelsen med formel (26), som for analyseformål kan omkrystalliseres fra en blanding av aceton og heksan. Sm.p.: 112-122°C, syretall 116.

Eksempel 4:

Det arbeides som angitt i eksempel 3, men det tilsettes 13,8 deler 4-hydroksy-benzosyre (0,1 mol) (i steden for 13,8 deler 3-hydroksy-benzosyre). Det oppnås som hvitt pulver 42,3 deler av forbindelsen med formel (33), som for analyseformål kan 'omkry.stalliseres fra dioksan. Sm.p.: 177-183°C, syretall 119.

Eksempel 5:

27.5 deler resorcin (0,25 mol) og 8,7 deler pyridin (0,11 mol) oppløses ved 50°C i 100 deler tetrahydrofuran. Løsningen tilsettes ved 50°C i løpet av 30 minutter, en løsning av 30,3 deler stearinsyreklorid (0,1 mol) i 50 deler tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen oppvarmes til tilbakeløpstempera-turen på ca. 6 7°C, holdes under omrøring i 4 timer ved denne temperaturen og avkjøles så til 25°C. Til reaksjonsblandingen tilsettes 250 deler av en vandig, 0,5 N saltsyreløsning, hvorved produktet faller ut. Produktet avfiltreres, ettervaskes med 500 deler vann av 60°C, og tørkes under forminsket trykk ved 60°C. Det oppnås som hvitt pulver 33,5 deler av forbindelsen med formel (14). Sm.p.: 52-57°C, syretall: 147.

Eksempel 6:

58.6 deler stearinsyre (0,2 mol) og 22,0 deler resorcin (0,2 mol) oppvarmes til 12 0°C. Den oppnådde, klare smelte tilsettes 0,2 deler av en 96 %-ig svovelsyre og oppvarmes til 160°C. Det vann som dannes ved reaksjonen utdrives i en nitrogenstrøm. Reaksjonsblandingen holdes i alt i 2 timer ved 160°C under omrøring og avkjøles så til 20°C. Det oppnås som orange-farvet pulver 74 deler av et råprodukt, som inneholder forbindelsen med en formel (14) som er angitt i eksempel 5. Sm.p.: 73-82°C. Syretall: 143.

Eksempel 7:

Det arbeides som angitt i eksempel 5, men det tilsettes

27,5 deler pyrokatekin (0,25 mol) (i steden for 27,5 deler resorcin). Det oppnås som hvitt pulver 36,4 deler av forbindelsen med formel (15), sm.p.: 62-66°C, syretall 152.

Eksempel 8:

22,0 deler pyrokatekin (0,2 mol) og 1,1 deler trietylamin oppløses i 100 deler tetrahydrofuran og oppvarmes til 60°C Til denne løsning tilsettes ved denne temperatur 59,1 deler stearylisocyanat (0,2 mol) i løpet av 2 0 minutter. Reaksjonsblandingen holdes deretter i 6 timer ved 60°C under omrøring. Løsningsmidlet avdestilleres så under forminsket trykk ved 40°C og resten tørkes. Det oppnås som mørkebrunt pulver 79,0 deler av forbindelsen med formel (27). Sm.p. 73-78°C, syretall: 142.

Eksempel 9:

Det arbeides som angitt i eksempel 8, men det tilsettes 22,0 deler resorcin (0,2 mol) (i steden for 22,0 deler pyrokatekin). Det oppnås som lysebrunt pulver 78,2 deler av forbindelsen med formel (28). Sm.p.: 83-86°C, syretall: 140.

Eksempel 10:

Til en løsning av 90,5 deler oktadecylisocyanat (0,3 mol) i 200 deler tetrahydrofuran tilsettes ved 50°C en løsning av 32,8 deler 2-aminofenol (0,3 mol) i 250 deler tetrahydrofuran i løpet av 30 minutter. Reaksjonsblandingen holdes deretter i 16 timer ved 50°C under omrøring, hvorved det oppstår en lysebrunt, farvet suspensjon. Suspensjonen av-kjøles til 5°C og avdestilleres. Det oppnådde produkt tør-kes ved 40° under forminset trykk. Det oppnås som beige pulver 30 deler av forbindelsen med formel (34), som for analyseformål kan omkrystalliseres fra etanol. Sm.p.: 90-93°C, syretall: 139.

Eksempel 11:

Det arbeides som angitt i eksempel 10, men det tilsettes 32,8 deler 3-aminofenol (0,3 mol) (i steden for 32,8 deler 2-aminofenol). Det oppnås som gulaktig pulver 96 deler av forbindelsen med formel (35), som for analyseformål kan omkrystalliseres fra etanol. Sm.p.: 108-111°C, syretall: 138.

Eksempel 12:

Til en løsning av 17,3 deler anilin-2-sulfonsyre (0,1 mol)

i 100 deler pyridin tilsettes 29,6 deler stearylisocyanat (0,1 mol) i løpet av 2 0 minutter ved 7 0°C. Den oppnådde, klare løsningen oppvarmes til 8 0°C og holdes ved denne temperatur i 5 timer under omrøring. Etter tilsetning av 110 deler av en 30 %-ig, vandig saltsyreløsning oppvarmes reaksjonsblandingen videre til 100°C. Nå tilsettes reaksjonsblandingen 400 deler avionisert vann, hvorved det oppstår en hvit suspensjon. Denne suspensjonen avkjøles til 20°C,

og avfiltreres. Produktet ettervaskes med 300 deler avionisert vann og tørkes ved 4 0°C med forminsket trykk. Det oppnås som lysegrått, farvet pulver 35,2 deler av forbindelsen med formel (36), sm.p. 71-73°C, syretall 129.

Eksempel 13:

Det arbeides som angitt i eksempel 12, men det tilsettes 17,3 deler anilin-4-sulfonsyre (0,1 mol) (i steden for 17,3 deler anilin-2-sulfonsyre). Det oppnås som rosafarvet, voksaktig produkt 43,5 deler av forbindelsen med formel (37). Sm.p.: ca. 65°C, (sintringstemperatur), syretall 122.

Eksempel 14:

17,5 deler 4-aminofenol (0,16 mol) oppløses i 400 deler av en 96 %-ig svovelsyre ved 0°C og tilsettes ved denne temperatur porsjonsvis i løpet av 4 timer 50,2 deler N-hydroksy-metyl-stearinsyreamid (0,16 mol). Reaksjonsblandingen holdes i 48 timer ved 20°C under omrøring, helles så på

is, hvorpå det oppstår en suspensjon, som avfiltreres. Produktet tørkes ved 4 0°C under forminsket trykk. Det oppnås som grått pulver 41 deler av forbindelsen med formelen (9) som for analyseformål kan omkrystalliseres fra etanol. Sm.p.: 150-160°C, syretall 145.

Eksempel 15:

Det arbeides som angitt i eksempel 14, men det tilsettes 22,6 deler 4-nitrofenol (0,16 mol) (i steden for 17,5

deler 4-amino-fenol). Det oppnås som grått pulver 40 deler av en forbindelse med formel (10), som for analyseformål kan omkrystalliseres fra en blanding av etanol og aceton. Sm.p.: 112-114°C, syretall: 136.

Eksempel 16:

En løsning av 44,0 deler hydrokinon (0,4 mol), 29,5 deler oktadecylisocyanat (0,1 mol) og 0,2 deler 1,4-diazabicyklo (2,2,2)-oktan (katalysator) i 200 deler toluen oppvarmes til tilbakeløpstemperaturen på ca. 111°C og holdes ved denne temperatur i 6 timer under omrøring. Reaksjonsblandingen avkjøles så til 20°C, hvorved produktet faller ut. Produktet avfiltreres, ettervaskes med 300 deler vann av 60°C, og tørkes under forminsket trykk. Det oppnås som hvitt pulver 35,5 deler av forbindelsen med formel (29). Sm.p.: 84-87°C, syretall: 135.

Eksempel 17:

En løsning av 17,7 deler pyrogallol (0,14 mol) i 100 deler toluen og 150 deler dimetylsulfoksyd tilsettes ved 20°C 14,5 deler trimetylamin (0,14 mol) og så en løsning av 41,4 deler oktadecylisocyanat (0,14 mol) i 50 ml toluen. Reaksjonsblandingen oppvarmes til 45°C, holdes i 2 timer ved denne temperaturen under omrøring, og tilsettes deretter til 50 deler av en vandig, 2-N-saltsyreløsning, hvorved produktet faller ut. Produktet frafiltreres, vaskes med vann og tørkes under forminsket trykk. Det oppnås som lett, gulaktig pulver 37 deler av forbindelsen med formel (30), som for analyseformål kan omkrystalliseres fra etanol. Sm.p: 83-85°C, syretall: 261.

Eksempel 18:

En suspensjon av 28,8 deler 1,5-dihydroksynaftalin (0,8 mol) i 200 deler toluen tilsettes ved 20oc i løpet av 20 minutter en løsning av 53,2 deler oktadecylisocyanat (0,18 mol)

i 50 deler toluen, og deretter med 18,2 deler trietylamin (0,18 mol). Reaksjonsblandingen oppvarmes til tilbakeløps-temperaturen på ca. 111°C, og holdes i 16 timer ved denne temperatur under omrøring, hvorved det oppstår en klar løs-ning. Denne reaksjonsløsningen avkjøles så til 20°C, hvorved produktet faller ut. Produktet frafiltreres, ettervaskes med en vandig, en N-saltsyreløsning og så med vann, og tørkes til slutt under forminsket trykk. Det oppnås som lysebrunt pulver 63 deler av forbindelsen med formel (38), som for analyseformål kan omkrystalliseres frs klorbenzen. Sm.p.: 153-156°C, syretall: 122.

Eksempel 19:

En suspensjon av 32 deler 1,5-dihydroksynaftalin (0,2 mol)

i 200 deler toluen tilsettes ved romtemperatur først 16,1 deler pyridin (0,2 mol), så i løpet av 40 minutter en løs-ning av 60,2 deler oljesyreklorid (0,2 mol) i 50 deler toluen. Reaksjonsblandingen oppvarmes til tilbakeløps-temperaturen på ca. 111°C, og holdes i 16 timer ved denne temperatur under omrøring. Deretter avdestilleres løs-ningsmidlet under forminsket trykk. Destillasjonsresten oppløses i 250 deler kloroform og ettervaskes med 100 deler av en vandig, IN saltsyreløsning og så med 100 deler vann. Kloroformløsningen tørkes med magnesiumsulfat og inndampes under forminsket trykk til tørrhet. Det oppnås som et seigtflytende produkt 82 deler av forbindelsen med formel (25). Syretall: 129.

Eksempel 20:

Det arbeides som angitt i forskrift J, men det tilsettes 54,6 deler o-aminofenol (0,5 mol) (i steden for 54,6 deler p-aminofenol). Det oppnås som lysebeige pulver 182 deler

av forbindelsen med formel (23). Sm.p. 75-77°C,

syretall: 142.

Eksempel 21:

Det arbeides som angitt i forskrift J, men det tilsettes 54,6 deler m-aminofenol (0,5 mol) (i steden for 54,6 deler p-aminofenol). Det oppnås som lysebeige pulver 178 deler av forbindelsen med formel (24).

Sm.p.: 102-104°C, syretall: 140.

Eksempel 22:

22,0 deler pyrokatekin (0,2 mol) smelter ved 110°C. Til denne smeiten tilsettes 60,5 deler stearinsyreklorid (0,2 mol) i løpet av ca. 30 minutter, slik at temperaturen ikke overstiger 120°C. Den livlig avgående saltsyre ødelegges ved innledning i en vandig, fortynnet natriumhydroksydløs-ning. Reaksjonsblandingen oppvarmes videre til 150°C, og holdes ved denne temperaturen i ca. 3 0 minutter under omrør-ing, til det ikke avgår mer saltsyre. Den smeltede reak-sjonsmassen helles i vann. Etter filtrering og oppdeling, oppnås som lyserosa farvet pulver 72,4 deler av forbindelsen med den i eksempel 7 angitte formel (15).

Sm.p.: 62-68°C, syretall: 151.

Anvende1seseksempler

Eksempler 23 til 48:

En fiberstoffsuspensjon av bleket bjerkesulfatcellulose og furusulfatcellulose i vektforholdet 1:1 i vann av 10°dH (tyske hårdhetsgrader), som oppviser en Schopper-Riegler-malegrad på 35° og et faststoffinnhold på 0,5 %, tilsettes 20 % kritt som fyllstoff og deretter 0,01 % Percol 292 (Kationisk, høymolekylært (MG >1.10 7) polyakrylamid) som hjelpemiddel for å tilbakeholde de fineste cellulosefiberdelene, hvorved den pH-verdi i fiberstoffsuspensjonen innstilles som angitt i den etterfølgende tabell I. Prosent angivelsene henfører seg til tørrsubstans av hjelpe- og fyllstoffer, beregnet på faststoffinnholdet i fiberstoffsuspensjonen.

Blandinger av limemidlet fremstilles, idet hver 7 % av det angitte limemiddel i pulverform, slik det utfaller ved fremstilling, utrøres med hver 3,5 % Polymin P (polyetylenimin med en molekylvekt på 10 000 til 100 000) som retensjonsmiddel i nærvær av avionisert vann og av glassperler med en diameter på 2 mm ved romtemperatur (15 til 2 5°C). De oppnådde dispersjoner er hellbare, homogene og lagringsstabile. Prosentangivelsene henfører seg til tørrsubstansen av lime-og retensjonsmidlet, beregnet på totalvekten av blandingen.

Den vandige blandingen av limemidlet og retensjonsmidlet tilsettes nå til fiberstoffsuspensjonen slik, at det oppstår 0,5 % av tørrsubstans av limemidlet, beregnet på faststoffinnholdet i fiberstoffsuspensjonen. Deretter forarbeides fiberstoffsuspensjonen i en laboratorie-bladdanner "Formette Dynamique" fra firma Alimand, Grenoble, Frankrike, til papirblader som etter tørkning ved 13 0°C i 3 minutter oppviser en flatevekt på 80 g/m 2.

Begge overflater av de oppnådde papirblader, dvs. den overflate som oppnås på sugsiden av bladdanneren, og mot- eller oversiden, prøves på deres limingsegenskaper. For dette formål måles vannopptak etter Cobb ved 3 0 sekunders inn-virkningsvarighet (WA Cobb3Q) ifølge DIN 53 132. Resultatene av WA Cobb-,--målingene i g/m<2>på siktsiden (SS) og oversiden (OS) etter tørkningen ved 130 oC og etter en lagring på en dag ved 23°C, og 50 % relativ fuktighet er angitt i den etter-følgende tabell I. Jo mindre vannopptaket er, jo bedre er limingen fra papiret. WA Cobb^Q-verdier over 100 tilsvarer en helt utilfredsstillende liming av papiret. Liknende resultater oppnås, når det i steden for Polymin P som retensjonsmiddel anvendes Cato 110 (kationisk modifisert stivelse, som er modifisert med et propylenoksyd som inneholder kvaternære ammoniumgrupper, og hvis pH-verdi i den 25 %-ige oppslemmingen i destillert vann ved 20°C er 4,2 til 4,6), Posamyl E7 (kationisk modifisert stivelse med et nitrogeninnhold på 0,4 %) , Hoffmann N 118 (nativ potetstivelse som er kationisk modifisert med trimetylglycidylammoniumklo-rid, hvis nitrogeninnhold oppgår til 1,3 %), et kondensasjons-middel av dicyandiamid og trietylentetraamin som omsettes videre med epiklorhydrin og fremstilles ifølge eksempel 2

i DE-off-skrift 2 710 061, et epiklorhydrinaddukt av et omsetningsprodukt av dietylendiamin og adipinsyre, som fremstilles ifølge eksempel 1 i GB-patent 865 727, et omsetningsprodukt av dicyandiamid, formaldehyd, ammoniumklorid og etylendiamid, som fremstilles ifølge eksempel 1 US-patent 3 491 064, eller Retaminol K (polyetylenimin med en molekylvekt fra 20 000 til 40 000) . Også blandinger av retensjonsmidler av den foran angitt art kommer herved i betraktning. For oppnåelse av gode resultater er om nødvendig en tilsetning av dispergeringsmidler, spesielt av kondensasjons-produkter av formaldehyd og naftalinsulfonsyrer, eller av karboksymetylcellulose fordelaktig. Derimot oppnås bare en dårlig liming med Cobb-verdier fra ca. 150 til ca. 200, når det anvendes et limemiddel ifølge forskrift A, B, D, E, G, I, J eller ifølge et av eksemplene 1 til 4, 7 til 11, eller 13 til 22, men intet retensjonsmiddel, eller et retensjonsmiddel av den foran angitte art, men intet limemiddel.

Eksempler 49 til 60:

Det arbeides som angitt i eksemplene 23 til 48, men limemiddelet og retensjonsmidlet tilsettes separat til fiber-stof fsuspensjonen, hvorved 6, 7, 10 eller 15 % limemiddel i pulverform ved romtemperatur (15 til 25°C i nærvær av vann og glassperler utrøres med en vandig, 5 %-ig ammoniakkløsning til en selvemulgerende, viderefortynnbar, likeledes hellbar,

homogen og lagringsstabil emulsjon, og hvorved de bland-

inger av limemidler oppstår som er angitt i den etterfølgende tabell II. Eventuelt kan også saltholdige, likeledes selvemulgerende, hellbare og lagringsstabile emulsjoner av limemiddelet slik de faller ut ved fremstilling, anvendes direkte uten ammoniakktilsetning. Det angitte Val% betyr antall ekvivalenter av ammoniakk pr. 100 ekvivalenter, beregnet på antall tilstedeværende, sure grupper i det anvendte limemiddelet. 10 sekunder etter tilsetningen av den angitte tilsetningsmengden av tørrsubstans Polymin P som retensjonsmiddel tilsettes fiberstoffsuspensjonen med den angitte tilsetnings-mengde i substans av limemiddelet, hvorved tilsetningsmengden av lime- og retensjonsmiddel henfører seg til faststoffinnholdet i fiberstoffsuspensjonen. Limeresultatene kan likeledes tas ut av tabell II.

Ved anvendelse av 10 til 200 Val%ammoniakk eller natriumhydroksyd (som 5 %-ig vandig løsning) for fremstilling av limemidler oppnås like gode limeresultater som angitt i tabell II.

Lignende resultater oppnås også, når limemidler først tilsettes til fiberstoffsuspensjonen og retensjonsmidlet tilsettes 10 sekunder senere. Det samme gjelder også, når tilsetningen av Percol 292 og/eller tilsetningen av et fyllstoff utelates. Lignende resultater oppnås likeledes, når det i steden for kritt som fyllstoff anvendes talk eller kaolin eller når det i tillegg tilsettes alun. Også ved anvendelse av tremasseholdige fiberstoffsuspensjoner opp-

nås gode limeresultater.

Eksempel 61;

Et filtrerpapir av ren cellulose med en flatevekt på 100 g/m<2>med en hastighet på 3 m/minutt og en valsepressing på 20 kp/ cm med en vandig limblanding, som pr. liter inneholder 18,4

g av en vandig dispersjon av 7 % av forbindelsen ifølge eksempel 22 som limemiddel og 3,5 % Polymin P som retensjonsmiddel, som er innstilt på pH-verdi på 7,0 med vandig eddik-syreløsning. Herved fremstilles dispersjonen av limemidlet og retensjonsmidlet som beskrevet i eksempel 23 til 48.

Opptak av limeblanding oppgår til 78 % (0,1 % tilsatsmengde av rent limemiddel, beregnet på det papir som skal behandles). Det foularderte papiret tørkes mellom to filtrerpapirblader

i 3 minutter ved 90°C. Det tørkede, behandlede papiret oppviser en WA Cobb^Q-verdi på 19 g/m<2>. Etter 1 dags lagring oppnås WA Cobb-, ..-verdien av det behandlede papiret til 16 g/m 2. Lignende resultater oppnås også, når det anvendes dispersjoner eller smelteemulsjoner, som som limemiddel inneholder en forbindelse ifølge en av forskriftene H til J eller ifølge et av eksemplene 1 til 21 i steden for forbindelsen ifølge eksempel 22.

Claims (13)

1. Fremgangsmåten for liming av papir eller kartong, karakterisert ved at det minst anvendes (A) et limemiddel, som består av en aromatisk forbindelse, som ved den aromatiske kjernen har en enkelt, hydrofob substituent med minst 5 karbonatomer, og minst en anionisk, sur eller i saltform foreliggende gruppe, hvorved den hydrofobe substituenten er knyttet til den aromatiske kjernen med et ester-, amid-, uretan- eller ureabroledd, ved ester- og amidbroledd er CO-enheten bundet til den hydrofobe rest og en metylen eventuelt er til stede mellom broleddene og den aromatiske kjernen, og (B) et polymert, kationisk retensjonsmdidel.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at for masseliming av papir eller kartong tilsettes bestanddelene (A) og (B) til vandige, celluloseholdige, eventuelt fyllstoffholdige fiber-stof f suspens joner i valgfri rekkefølge eller samtidig.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at papiret for papiroverflateliming impregneres med en vandig limblanding, som inneholder bestanddelene (A) og (B), og tørkes.

4. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at det som bestanddel (A) anvendes et limemiddel med formelen

hvor A^ og A^ uavhengig av hverandre hver betyr en anionisk, i saltform foreliggende eller sur karboksyl-, hydroksyl- eller sulfogruppe, D1 fenylen, naftylen, dihydronaftylen eller tetrahydronaf- tylen som er usubstituert eller substituert med halogen, nitro, amino eller hydroksyl, R1 alkyl eller alkenyl med 5 til 22 karbonatomer, X et broledd med formelen -0-CO-, -NH-CO-, -NH-CO-0-, -0-CO-NH-, -NH-CO-NH-, hvorved endestående -CO-enheter i broleddet er knyttet til alkyl- eller alkenylresten R-^ , og m og n hver betyr 1 eller 2.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det som bestanddel (A) anvendes et limemiddel med formel

hvor D2 betyr fenylen eller naftylen som er usubstituert eller substituert med klor, brom, nitro, amino eller hydroksyl, R2 alkyl eller alkenyl med 5 til 21 karbonatomer, R^ alkyl eller alkenyl med 6 til 22 karbonatomer, X2 -0- eller -NH- og n betyr 1 eller 2, og A^ har de betydninger som er angitt i krav 4.

6. Fremgangsmåte ifølge et kravene 1 til 5, karakterisert ved at det som retensjonsmiddel (B) anvendes et polyalkylenimin, epihalogenhydrin-addukter av omsetningsprodukter av polyalkylenpolyaminer og alifatiske dikarboksylsyrer eller av omsetningsprodukter av polyalkylenpolyaminer, dicyandiamid og eventuelt uforestrede eller med alkanoler forestrede, organiske dikarboksylsyrer, omsetningsprodukter av dicyandiamid, formaldehyd, ammoniumsalter av sterke, uorganiske syrer, og alkylendiaminer eller polyalkylenpolyaminer, kationisk modifiserte stivelser, eller karbohydrater av johannesbrød- eller guarkjernemel, kopolymerisater på basis av polyamid-aminer eller omsetningsprodukter av epihalogenhydriner og polymeriserte diallylaminer.

7. Vandig blanding for gjennomføring av fremgangsmåten i-følge krav 2, hvorved limemidlet (A) og retensjonsmidlet (B) tilsettes i valgfri rekkefølge separat til fiberstoffsuspensjonen, karakterisert ved at den inneholder limemidlet (A), minst delvis i form av salter, og eventuelt vanlige tilsetninger.

8. Vandig blanding for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 2, hvorved limemidlet (A) og retensjonsmidlet (B) samtidig tilsettes til fiberstoffsuspensjonen, karakterisert ved at de inneholder (A) 2 til 40 vekt-% bindemiddel og (B) 0,1 til 20 vekt-% retensjonsmiddel, hver beregnet på tørrsubstans av (A) og (B), og på totalvekten av den vandige blandingen, og eventuelt vanlige tilsetninger .

9. Vandig limblanding for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 3, karakterisert ved at de inneholder (A) 0,2 til 0,4 vekt-% limemiddel, og (B) 0,01 til 0,2 vekt-% retensjonsmiddel, hver berenget på tørrsubstans av (A) og (B) og på totalvekten av den vandige blandingen, og eventuelt vanlige tilsetninger.

10. Papir eller kartong som er limt ved hjelp av fremgangsmåten ifølge et av kravene 1 til 6,

11. Anvendelse av bestanddel (A) ifølge et av kravene 1 til 5 for liming av papir eller kartong.

12. Forbindelser med formel

eller deres salter, hvor Q2 betyr nitro eller amino, R_ alkyl eller alkenyl med 5 til 21 karbonatomer, alkyl eller alkenyl med 6 til 22 karbonatomer, og m betyr 1 eller 2-

13. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsene ifølge krav 12, karakterisert ved at et metylolert fettsyreamid med formel

hvor R,, betyr alkyl eller alkenyl med 5 til 21 karbonatomer, omsettes med p-amino- eller p-nitrofenol,en fettsyre med formel

eller dens halogenid, hvor R2 betyr alkyl eller alkenyl med 5 til 21 karbonatomer, omsettes med 3-hydroksybenzosyre, resorcin, pyrokatekin, 1,5-dihydroksynaftalin, eller med o-eller m-aminofenol, eller et alkyl- eller alkenylisocyanat med formel

hvor R3 betyx alkyl eller alkenyl med 6 til 22 karbonatomer, omsettes med 2-, 3- eller 4-hydroksybenzosyre, pyrokatekin, resorcin, hydrokinon, fluoroglucin, hydroksyhydrokinon, pyrogallol, 1,5-dihydroksynaftalin eller med 2- eller 3-aminofenol, 2-, 3- eller 4-aminobenzosyre, eller anilin-2-, -3- eller -4-sulfonsyre.