NO853549L - Fremgangsmaate for fremstilling av n-(1-(alkyl eller arylmetyl)-4(1h)-alkanaminer for bruk som antimikrobielle midler. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår N-^l-(alkyl eller arylmetyl)-4(1H)-pyridinylidin/alkanaminer og syreaddisjonssalter som kan brukes som antimikrobiske midler, da spesielt i levende vev og på ikke-levende overflater, mest spesielt mot patogene tannmikrober. Videre angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av nevnte forbindelser.

Landquist (Journal of the Chemical Society, Perkin Transac-tions I, no. 4, pp, 454-456, 1976) beskriver fremstillingen av l-metyl-4-metylaminopyridiniumjodid og 4-dodecylamino-1-metylpyridiniumjodid, men beskriver eller antyder ingen biologiske egenskaper for slike forbindelser.

US-PS 4.206.215 beskriver antimikrobiske bis/4-substitu-erte-amino)-l-pyridinium/-alkansalter med følgende strukturformel:

hvor:

Y er en alkengruppe med fra 4 til 18 karbonatomer og som skiller de to 4-(R-NH)-1-pyridiny1gruppene med fra 4 til 18 karbonatomer;

R er en alkylgruppe med fra 6 til 18 karbonatomer, en cyklo-alkylgruppe med fra 5 til 7 karbonatomer, benzyl eller fenyl substituert med metylendioksy eller en eller to substituenter valgt fra gruppen bestående av halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, nitro, cyano og trifluor-metyl;

R^ er hydrogen eller laverealkyl,

A er et anion,

m er 1 eller 3,

n er 1 eller 2,

x er 1, 2 eller 3; og

hvor

Delene A og B fra eksempel 10 i nevnte patent beskriver 1,10-bis/4-(oktylamino)-l-pyridinium/dekan diklorid, som også kan betegnes N,N1 -(1,00-dekandiyldi-1(4H)-pyridiny1-4-yliden)bis/l-oktanamin7dihydroklorid, og som kjemisk ofte betegnes oktenidin hydrbklorid.

Foreliggende oppfinnelse angår et N-/1-(alkyl eller aryl-metyl ) -4 ( 1H ) -pyridinylidin/-alkanamin med følgende strukturformel:

hvor

R er en alkylgruppe med fra 6 til ^18__ karbonatomer; og

R' er en alkylgruppe med fra 2 til 12 karbonatomer, fenylmetyl eller halogen fenylmetyl; eller

et syreaddisjonssalt av en slik forbindelse.

Spesielt foretrukne forbindelser med formel I er de hvor

R og R<1>begge to er oktyl eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt av en slik forbindelse, som er den forbindelse som er beskrevet i det etterfølgende eksempel 1.

Forbindelser med formel I og deres syreaddisjonssalter kan brukes som antimikrobiske midler, da spesielt på levende vev og ikke-levende overflater, spesielt mot patogene tannmikrober hos primater.

Foreliggende oppfinnelse angår også en fremgangsmåte for

å redusere antall mikrober på et levende vev eller på en ikke-levende overflate, og som innbefatter at man påfører vevet eller overflaten en antimikrobisk effektiv mengde

av et N-/l-(alkyl eller arylmetyl)-4(1H)-pyridinylidin/- alkanamin med følgende strukturformel

hvor

R er en alkylgruppe med fra 6 til 18 karbonatomer; og

R" er alkyl med fra_l_J;il 12 karbonatomer, fenylmetyl

eller halogenfenylmetyl; eller

et syreaddisjonssalt av en slik forbindelse.

Nevnte N-/l-(alkyl eller arylmetyl)-4(1H)-pyridinyliden/- alkanamin med formel II eller et syreaddisjonssalt av en slik forbindelse, kan fremstilles ved at man alkylerer det tilsvarende 4-alkylaminopyridin med følgende strukturformel: med den tilsvarende forbindelsen med følgende strukturformel

hvor

X er en utskiftbar avspaltende gruppe, hvoretter man isolerer HXsyreaddisjonssaltet, eller hvis det er ønskelig, at syre-addis j onssaltet er dannet ved hjelp av en annen syre enn HX, så isolerer man det forønskede syreaddisjonssaltet ved ioneutbytning, eller isolerer den frie basen eller en blanding av den frie basen og nevnte syreaddisjonssalt.

Foreliggende oppfinnelse angår også en fremgangsmåte for

å redusere antallet av patogene tannmikrober og forbundet tannsten og gingivitis hos primater, som innbefatter at man påfører munnhulen hos primatene en antimikrobisk effek-

tiv mengde av et N-^l-(alkyl eller arylmetyl)-4(1H)-pyri-dinylidin/alkanamin med formel II eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt av den slik forbindelse.

En antimikrobisk sammensetning eller et preparat innbefatter en antimikrobisk effektiv konsentrasjon av et N-/T- •

(alkyl eller arylmetyl)-4(1H)-pyridinylidin/alkanamin med formel II eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt av en slik forbindelse, og et forenlig fortynningsmiddel som kan enten være alene eller dessuten inneholde et eller flere andre farmasøytiske tilsetningsmidler.

I den ovennevnte beskrivelse betyr "tilsvarende" at R i formel II og R i formel III er den samme, og at R" i formel II og R" i formel IV er den samme.

R i formlene I, II og III som er en alkylgruppe med fra

6 til 18 karbonatomer, er fortrinnsvis en primær alkylgruppe, og den kan være grenet eller ugrenet, f.eks. heksyl, heptyl, oktyl, nonyl, dodecyl, tetradecyl, oktadecyl eller 2-etylheksyl. Oktyl er mest foretrukket.

Når R<1>i formel I er alkylgruppen med fra 2 til 12 karbonatomer, så er den fortrinnsvis en primær alkylgruppe som kan være grenet eller ugrenet, og den kan f.eks. være etyl, propyl, butyl, pentyl, heksyl, heptyl, oktyl, nonyl, dodecyl eller 2-etylheksyl. Oktyl er igjen den mest foretrukne gruppen. Preferansene for R" i formlene II og IV som er en alkylgruppe med fra 1 til 12 karbonatomer, er de samme bortsett fra at de dessuten innbefatter metyl.

Når R' i formel I eller R" i formel II og IV er halogenfenylmetyl, så er halogenatomet enten fluor, klor, brom eller jod. p-halogenfenylmetyl er foretrukket. p-klorfenyl-metyl er mest foretrukket.

Syreaddisjonssaltet av nevnte N-/l-(alkyl eller arylmetyl)-4(1H)-pyridinylidin/alkanamin med formel I eller II kan være dannet ved hjelp av ehhver organisk eller uorganisk syre som ikke påvirker den antimikrobiske effekten av den frie basen, og har følgende strukturformel:

hvor

A er en anion og x er anionets valens. Det er selvsagt nødvendig å bruke farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter når forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse skal brukes for farmasøytiske formål.

Anionet A x— kan f.eks. være klorid, bromid, jodid, fluorid, sulfat, fosfat, monofluorfosfat, nitrat, sulfamat, metansulfonat, etansulfonat, benzensulfonat, p-toluensulfonat, naftalensulfonat, cykloheksylsulfonat, naftalendisulfonat, cykloheksylsulfamat, acetat, trifluoracetat, malat, fumarat, succinat, tartrat, tartronat, oksalat, citrat, laktat, glukonat, askorbat, ftalat, salicylat, benzoat, picrat, metan-fosfat, etan-l-hydroksy-1,1-difosfonat, tiosulfat, perklorat sarcosinat, N-lauroylsarcosinat, nitrilotriacetat, 2-hydroksyetylnitrilodiacetat, sink fenolsulfonat, 1-okso-2-pyridinetiolat, tetrafluorborat, heksaklorplatinat, heksa-fluoraluminat, tetrakloraluminat, heksafluorstannat, heksa-fluorsilikat, fluorzirkonat, laurylsulfat og sakkarinat. Klorid, bromid og jodid er foretrukket. Klorid er det mest foretrukne.

Valsen x på anionet AX er vanligvis 1, 2 eller 3. Når AX er klorid, så er f.eks. x 1. Når AX er sulfat, så

er x 2. Når AX er fosfat, så vil x værée3.

Den forskyvbare avspaltende gruppen X i forbindelsen R"-X med formel IV, har vanligvis anionisk karakter, og kan være den samme som A, og blir således det samme som AX etter utbytningen. Klorid, bromid, jodid og lett tilgjengelige sulfonatestergrupper, f.eks. metansulfonat og p-toluensulfonat er foretrukket. Klorid er mest foretrukket.

De syntetiske mellomproduktene med formlene III og IV er kjente typer av forbindelser og er kommersielt tilgjengelig eller kan fremstilles ved fremgangsmåter som generelt er beskrevet under kjemisk litteratur. De forbindelser med formel III som ikke er kommersielt tilgjengelige, kan fremstilles ved at man ved fra 200-250°C oppvarmer 4-klorpyridin eller et syreaddisjonssalt av denne forbindelsen, da spesielt hydrokloridsaltet, med det tilsvarende alkylaminet (RNH^) eller et syreaddisjonssalt av denne forbindelsen, da spesielt hydrokloridsaltet, hvoretter man isolerer produktet i form av en fri base. De foretrukne forbindelser med formel IV hvor X er klor, brom eller jod, er generelt kommersielt tilgjengelige.

Alkyleringen av forbindelsen med formel III med forbindelsen med formel IV utføres med eller uten et oppløsningsmiddel ved temperaturer fra 40-250°C. Oppløsningsmidler kan være ethvert oppløsningsmiddel eller blandinger av sådanne som ikke påvirker alkyleringen, og kan velges fra gruppen bestående av hydrokarboner, halogenhydrokarboner, alkoholer, estere, amider, nitriler og andre monofunksjonelle oppløs-ningsmidler, og polyfunksjonelle, foruten blanding av for-skjellige typer oppløsningsmidler. Det er foretrukket å utføre en alkylering i liten skala uten et oppløsningsmiddel. I større skala er det nødvendig med et oppløsningsmiddel fordi reaksjonen er eksotermisk. Det foretrukne oppløsnings-midlet er isooktan (2,2,4-trimetylpentan).

Det er generelt foretrukket at alkyleringen av forbindelsen med formel III med forbindelsen med formel IV gir det for-ønskede syreaddisjonssaltet av forbindeslen med formel II direkte, dvs. at X i formel IV velges slik at X er det samme som A i formel V. Produktet etter alkyleringen vil således være syreaddisjonssaltet av den frie baseformen av forbindelsen med formel II med syren HX. Forbindelsene med formel V hvor A ikke kan være den samme som X, dvs. når A ikke

er en erstattbar avspaltende gruppe, og derfor ikke kan fremstilles ved alkyleringsprosessen, kan fremstilles ved kjente ioneutbytningsmetoder, f.eks. ved hjelp av en ione-utbytningsharpiks eller doble utbytningsreaksjoner.

De frie baseformene av forbindelsene med formel II blir fortrinnsvis ikke isolert, fordi er vanskelige å skille fra og er mindre stabile enn syreaddisjonssaltene. Videre vil syreaddisjonssaltene vanligvis være mer ønskelige for farmasøytiske formål.

Syreaddisjonssaltene av forbindelsene med formel I og II, dvs. forbindelser med formel V, er vanligvis krystallinske faste stoffer og kan renses ved omkrystallisering fra pas-sende oppløsningsmidler.

I de etterfølgende eksempler ble strukturen på produktene fastslått ut fra strukturen på utgangsforbindelsene og ved den forventede syntesevei i reaksjonene. Strukturelle be-kreftelser og bedømmelse av renhet på utgangsforbindelsene og produktet ble målt ved hjelp av smeltepunkt (mr), elemen-tæranalyse, innfrarød (IR) spektralanalyse, ultrafiolett (UV) spektralanalyse og kjernemagnetisk resonsans spektralanalyse (NMR), gasskromatografi (GC), høytrykks væske-kromåtografi (HPLC) og tynnsjiktskromatografi (TLC).

Tabell I angir smeltepunktsområdet for forbindelser med formel III fremstilt ved den fremgangsmåte som er beskrevet ovenfor, og som er brukt i eksemplene.

Eksempel 1

A. En blanding av 4-oktylaminopyridin (10 g, 0,048 mol) og oktylbromid (8 ml, 0,048 mol) ble holdt på 125°C

i 8 timer i 1 døgn og 4 timer til neste døgn. Det resulterende faste produkt ble suspendert, først i eter, så i eter-tetrahydrofuran (2:1) og til slutt i tetrahydrofuran, deretter filtrert, vasket med eter på filtret og tørket ved 70°C (0,1 mm Hg), noe som ga N-(l-oktyl-4(1H)-pyridi-nyliden)oktanamin monohydrobromid (11,95 g, 83% utbytte,

mr 108-112°C), som er monohydrobromidsaltet av forbindelsen med formel I hvor både R og R<1>er oktyl.

B. En blanding av 4-oktylaminopyridin (25 g, 0,121 mol) og oktylklorid (20,5 ml, 0,121 mol) ble holdt på 180°C i 1 time. 0,5 ml oktylklorid ble så tilsatt, og blandingen igjen holdt på 180° i 1 time, og så oppløst i diklormetan. Diklormetanoppløsningen ble behandlet med trekull, filtrert og renset for oppløsningsmiddel under vakuum. Det faste produktet ble utrørt i 1,5 kg eter, frafiltrert og vasket med 500 g eter, isolert i en tørr pose og tørket ved 50-80°C, 0,1 mm Hg. Fremgangsmåten ble gjentatt ved å bruke de samme mengder utgangsforbindelser, hvoretter produktene ble slått sammen, og dette ga N-(l-oktyl-4(1H)-pyridinyli-den)oktanamin monohydroklorid (80,5 g, 93% utbytte, mr 120-125°C), som er monohydrokloridsaltet av forbindelsen med formel I hvor R og R' begge er oktyl. C. Oktylklorid (800 ml, 4,7 mol) ble tilsatt en opp-løsning av 4-oktylaminopyridin (650 g, 3,16 mol) i varm (50°C) isoktan (kpt. 99,3°). Den resulterende oppløsningen ble kokt under tilbakeløp. Krystallene begynte å skille seg ut fra oppløsningen etter 2 timer. Koking under tilbake-løp ble fortsatt i 36 timer. Oppløsningen ble så avkjølt til romtemperatur og filtrert. Det faste produkt ble vasket med kald cykloheksan (1 liter) og så utrørt i 4 liter varm 70° cykloheksan i 1/2 time. Suspensjonen ble avkjølt i 60° og filtrert. Det faste produkt som veide 1050 g ble utrørt i kokende cykloheksan i 1/2 time. Suspensjonen ble avkjølt til 50° og så filtrert. Det faste produkt ble tør-ket ved 60° under vakuum, noe som ga N-(l-oktyl-4(1H)-pyri-dinylidin)oktanamin monohydroklorid (1035 g, 92% utbytte, mr. 140-142°C), som er en høyere smeltende krystallinsk form av produktet fra del B i dette eksempel. D. En filtrert oppløsning av N-(l-oktyl-4(1H)-pyridi-nylidin)oktanamin monohydrokloridsalt (33,5 g) i 335 ml metanol ble dråpevis under røring tilsatt en filtrert oppløs-ning av sakkarin natriumsalt (20,1 g) i 2,5 liter vann.

Blandingen ble rørt i mange timer, så hensatt over natten og filtrert. Det faste produkt ble vasket med vann, tørket, først på filteret og så ved 30-35° under høyvakuum idet man brukte en tørris-kjøler, noe som ga N-(l-oktyl-4(1H)-pyridinylidin)oktanamin monosakkarinsalt (42,4 g, mr. 65-67°C).

Eksemplene 2-19.

Eksemplene 2-19 er summarisk angitt i tabellene II og III. Tabell II viser produktenes strukturformler. Tabell III viser reaksjonstemperaturer og utbytter og smeltepunktene for produktene. Når reaksjonstemperaturen var 125 eller 130°C, så var reaksjonstiden ca..12 timer. Når reaksjons-

temperaturen var 180°, så var reaksjonstiden 1-3 timer.

I alle eksemplene, unntatt fra eksempel 6 hvor oppløsnings-midlet var isoamylalkohol, og eksempel 19, hvor oppløsnings-midlet var et overskudd av metyljodid, ble alkyleringene utført uten oppløsningsmiddel.

Forbindelsen fra eksempel 19 var identisk med forbindelsen beskrevet som 4-dodecylamino-l-metylpyridiniumjodid, og angitt fremstilt fra 4-cyano-l-metylpyridiniumjodid og dode-cylamin (mr. 122-124°C) ved hjelp av den ovenfor angitte Landquist referanse.

som inneholdt mello 10 6 og 10 7 kolonidannende enheter/ml, inkubert i tryptosefosfat medium i 6 timer ved 37°C, skilt fra mediet, igjen inkubert fra 18-24 timer ved 30°C, vasket to ganger med vandig 0,0743 molar kaliumdihydrogenfosfat inneholdende 0,1% polyetylenglykol p-isooktylfenyleter (Triton X-100 varemerke), og lagret ved -70°C.

Skivene ble tint opp før prøving.

I prøven mot en skiftende mikroflora ble sterile svinehud-skiver igjen okkulert med 20 ul av en nylig fremstilt kultur av Klebsiella oxytoca K-l, Escherichia coli E-32, Pesudomo-nas aeruginosa Ps-4 (alle fra Bender Hygienic Laboratory, Albany, New York), eller Staphylococcus aureus ATCC 39881,

og så lufttøret i et kvarter.

En inokkulert skive ble prøvet ved at den i 3 minutter ble senket ned (tilstedeværende mikroflora) eller 5 minutter (skiftende mikroflora) i 2 ml av en 5 mM oppløsning av prøveforbindelsen i sterilt, destillert vann eller 25% vandig dimetylsulfoksyd eller oppløsningsmidlet alene som en kontrolloppløsning, deretter vasket to ganger med steril, vandig 25 mM kaliumdihydrogenfosfat, pH 7,2, dratt 30 sekunder fram og tilbake i tryptosefosfat medium modifisert slik at det inneholdt 0,8% polysorbat 80, 0,25% konden-sert naftalensulfoniumsyre natriumsalt anionisk disperger-ingsmiddel (Tamol-N Mirko, varemerke), 0,1% lecitin og 0,1% natriumtiosulfat hvoretter de ble undersøkt.

For å bestemme antall overlevende bakterier ble en prøve nøytralisert, hvoretter 1,0 ml porsjoner av suksessive 10 gangers fortynninger i modifisert tryptosefosfat medium ble utstrukket i to paralleller med tryptisk soya-agar (Difco Laboratories, Detroit, Michigan), ved uthellnings-plateteknikken. Platene ble inkubert ved 37°C i 48-72 timer og så tellet ved hjelp av en automatisert koloniteller kob-let med en regnemaskin for statistiske analyse av de oppnådde data. Midlere log reduksjon av tellingene fra kontrollene

samt standard avvik ble bestemt.

Tabell IV viser resultatene av prøven på den residente mikro-floraen, idet man brukte Staphylococcus epider-midis ATCC 17917. Tabell V viser resultatene fra den skiftende mikrofloraprøven, idet man brukte alle fire prøveorga-nismene. Standard avvik for kontrollene var i alle tilfel-ler +0,15 eller mindre.

Som angitt ovenfor, og i overensstemmelse med et tredje aspekt av foreliggende oppfinnelse, kan forbindelser med formlene I og II samt deres farmasøytisk akseptable syre-addis j onssalter brukes mot patogene tannmikrober og forbundet tannplaque og gingivitis hos primater. Dette ble vist ved prøver in vitro mot tannplaque-dannende bakterier og in vivo både profylaktisk og terapeutisk mot plaque-dannelse og gingival inflammasjon som manifestasjoner for periodontale sykdommer hos aper.

I tannplaque prøven in vitro brukte man Streptococcus mutans 6715-13 og Actinomyces viscosus M-100 som de plague- dannende mikroorganismer. Kulturene ble lagret før bruk i en frosset eller lyofilisert tilstand og opparbeidet som lag-kulturer med to gangers månedlig passasje i et flytende tioglykolat medium inneholdende 20% kjøttekstrakt og overskudd av kalsiumkarbonat. For plague-dannelsen brukte man et hestekjøtts infusjons-medium inneholdende 5% sukkrose,

1% tryticase og 0,5% natriumklorid og en pH 7,1 (cf. Jordan et al., J. Dent. Res., vol. 39, pp. 116-123, 1960). Alle kulturene ble tilpasset dette mediet ved minst en vekstsyklus før de ble brukt i prøven.

Prøvegjenstandene var rene, sterile, keramiske hydroksyl-apatitt (durapatit) fliser ca. 1 cm x 1 cm x 1 mm i stør-relse, som ble suspendert ved hjelp av en nikrom wire i et medium inneholdende den plaque-dannende mikroorganismen. Flisene ble så overført til et medium som ikke inneholdt nevnte mikroorganismer på hvert av de neste to døgn. Nevnte media ble holdt på 37°C i en anaerob atmosfære (85% ^710% H2/5% CC>2) • Man brukte fliser av samme størrelse i hver prøve.

En 1% (vekt/volum) oppløsning av hver av prøveforbindelsene

i 50% vandig dimetylsulfoksyd ble så fremstilt. Denne og fire suksessive 5 gangers fortynninger av nevnte oppløsning 1 sterilt, destillert vann (0,5%, 0,1%, 0,05% og 0,01%)

ble brukt som prøveoppløsningene.

En plaque-belagt durapatit flis ble nedsenket i 10 ml av

en prøveoppløsning i 30 minutter ved 37°C, tatt ut, vasket 2 ganger ved nedsenkning i 15 ml av sterilt, destillert vann, så nedsenket i friskt medium inneholdende pH-indika-toren bromkresolpurpur. Man anså nevnte plaque til å være drept hvis det ikke fremkom noen surhetsreaksjon, og at tubirditeten ikke øket i mediet.

Tabell VI viser resultatene av denne 30 minutters anti-plaque prøve.

l-metyl-4-metylaminopyridiniumjodid (m.r. 224-226°C) ble fremstilt fra 4-cyano-l-metylpyridiniumjodid og metylamin som beskrevet i ovennevnte Lanquist-referanse, og denne ble prøvet i nevnte 30 minutters anti-plaque prøve og var inaktiv ved en 0,5% konsentrasjon,

i

For å siumlere en persjons daglige bruk av en tannkrem eller et munnskyllingsvann inneholdende en forbindelse med formel I eller II, eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt av en slik forbindelse, ble samme prøve utført ved å nedsenke den plaque-holdige platen i prøveoppløsningen i 2 minutter daglig i så mange døgn som opptil 5 hvis dette var nødvendig for å drepe nevnte plaque. Hvis plaquen ikke var drept i løpet av 5 døgn, ble prøveforbindelsen ansett å være aktiv hvis en høyere konsentrasjon drepte plaquen i løpet av 5 døgn eller mindre.

Prøvene av denne daglige 2 minutters anti-plaque prøve ble uttrykt som en plaque baktericid index (PBI) beregnet ved hjelp av ligningen:

PBI = konsentrasjonen (mM) x 2 (min.) x antall døgn som er angitt i tabell VII. PBI verdiene for forbindelsen fra del A i eksempel 1 ble f.eks. beregnet på følgende måte:

Den ca. 2 ganger forskjellen mellom PBI verdiene for forbindelsen fra del A i eksempel 1, som er et hydrobromidsalt, og forbindelsen fra delene B og C i eksempel 1, som er et hydrokloridsalt, anses ikke å være signifikant, og der i overensstemmelse med den antagelse at de anti-mikrobiske egenskapene for forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er uavhengige av saltformene.

Man kunne imidlertid påvise signifikante forskjeller i denne daglige 2 min. anti-plaque prøve mellom forbindelsen fra eksempel 1 og to tidligere kjente forbindelser. Tabell VII viser at forbindelsene fra delene A, B og C i eksempel

1 er fra ca. 5 til ca. 14 ganger kraftigere enn den tidligere kjente forbindelsen fra eksempel 19 i denne prøven. Okti-nidinhydroklorid, som er forbnindelsen fra delene A og B

fra eksempel 10 i ovennevnte US-PS 4.206.215, viste en PBI verdi på 25,6 mot S. mutans 6715-13 og 19,2 mot A.viscosus M-100. Forbindelsene fra delene A, B og C fra eksempel 1 er således fra 8 til 18 ganger kraftigere enn oktinidin-hydrokloridet i denne prøven.

Forbindelsene fra eksemplene 6 og 17 var ikke aktive i denne prøven ved konsentrasjoner på 6,32 mM og 5 mM henholdsvis, og ble ikke prøve ved høyere konsentrasjoner.

Det ble utført to prøver med forbindelsen fra del A i eksempel 1 mot plaque-dannelse og gingival inflammasjon hos aper, en profylaktisk og en annen terapeutisk. Man brukte Cyno-molgus aper av begge kjønn som hadde sine permanente tenner og hvor det var tegn til gingivitis, uten forbehandling i denne terapeutiske prøven. I den profylaktiske prøven ble tannstein og gingivitis redusert ved en kombinasjon av børsting og skraping med 0,2% vandig klorheksidin glukonat før behandling med piøveforbindelsen. I hver prøvegruppe brukte man 3 hunnaper og 3 hannaper.

I hver ape ble de følgende 4 tenner og deres gingivale om-råder undersøkt kvantitativt for plaque og gingivitis: overkjevens første jeksel på høyre side (1:6), overkjevens 1. jeksel på venstre side (2:4), underkjevens 1. jeksel på venstre side (3:6) og underkjevens 1. jeksel på høyre side (4:4). Plaque ble bedømt ved hjelp av følgende skala: 0, ingen plaque på prøven; 1, plaque på prøven; 2, synlig plaque; 3, sterk plaque. Gingivitis ble bedømt ved hjelp av følgende skala: 0, fravær av inflammasjon; 1, mild inflammasjon; 2, moderat inflammasjon; 3, kraftig inflammasjon. En plaque-prøve ble tatt fra hver av de to apene i hver prøvegruppe og bedømt for de følgende morfologiske grupper: coccoid, rette staver, tråder, fusiforme bakterier, kurvede og bevegelige former. Antallet mikroorganismer for hver morfologisk gruppe ble uttrykt som en prosentsats av det totale antall tellede celler.

Plassert nedovervendt og under bedøvelse, ble hver ape behandlet med 5 ml av en vandig oppløsning av prøveforbind-elsen eller med vann alene som en kontroll. 1/4 av nevnte 5 ml mengde ble ført inn i hver kvadrant av munnen. Over-skuddet lot man renne ut av munnen.

I den profylaktiske prøven var prøveoppløsningene 0,32 mM og 0,64 mM vandige oppløsninger av forbindelsen fra del A i eksempel 1 og en 3,2 mM vandig oppløsning av oktinidin hydroklorid. Hver ape ble behandlet 1 gang om dagen med prøveoppløsningen i 5 påfølgende dager i en uke i 3 påfølg-ende uker. Plaque og gingivitis ble bedømt på dag 7, 14

og 21. Plaque prøver for morfologisk undersøkelse ble tatt ut på dag 10, 17 og 24.

I den terapeutiske prøven var prøveoppløsningene en 0,64

mM vandig oppløsning av forbindelsen fra del A i eksempel 1, en 3,2 mM vandig oktinidin hydroklorid oppløsning og en 3,2 mM vandig klorheksidin glukonat oppløsning. Prøve-oppløsningen ble ført inn i tannhalsen. Hver ape ble behandlet 1 gang daglig med prøveoppløsningen i 5 påfølgende dager i en uke i to påfølgende uker. Plaque og gingivitis ble

bedømt på dag 0, 7 og 15. Plaque prøver for morfologisk undersøkelse ble tatt på dag 0, 3 og 10.

Resultatene av den profylaktiske prøven er vist i tabellene VIII-X. Tabell VIII viser plaque-resultater som er uttrykt som middelverdi pr. tann med standard avvik. Tabell IX viser gingivitis resultatene som også er uttrykt som middelverdi pr. tann med standard avvik. Tabell X viser plaque-morfologi som er uttrykt som den samlede prosent av tråd-formet organismer, tilspissede og kurvede former samt bevegelige former som en prosentsats av de totale former. Disse tre formene er forbundet med plaque. Resultatene for den terapeutiske prøven er på lignende måte vist i tabellene

XI-XIII.

Resultatene av den profylaktiske prøve viser at alle tre prøveoppløsningene signifikant forsinket en gjenutvikling av gingivitis under prøveperioden, og forbindelsen fra del A i eksempel 1 var fra 5 til 10 ganger mer effektiv enn oktinidin hydroklorid. Resultatene av den terapeutiske prøve viser at bare forbindelsen fra del A i eksempel 1

ga en signifikant reduksjon av gingivitis under prøveperio-den. Oktenidin hydroklorid eller klorheksidin glukonat hindret ikke at sykdommen igjen brøt ut under de angitte prøvebetingelsene.

Fremgangsmåter for anvendelse av en forbindelse med formel II eller et syreaddisjonssalt av en slik forbindelse, utfø-res generelt ved å bruke en antimikrobisk sammensetning eller preparat slik det er beskrevet ovenfor.

I disse fremgangsmåter vil bruken av levende vev innbefatte plante- og dyrevev, og i dyrevevet inngår menneskevev, da spesielt vev i munnhulen. Ikke-levende overflater innbefatter harde og myke overflater, da spesilet de som er plassert eller brukes på slike steder hvor det er ønskelig å hindre en mikrobisk overføring. Harde overflater innbefatter

de man finner inne i bygninger, møbler og annet utstyr.

Myke overflater innbefatter papir, klede enten dette er

vått eller tørt.

I disse preparatene vil man bruke et akseptabelt fortynningsmiddel,dvs. et som ikke påvirker den antimikrobiske effekten av forbindelsen med formel II, og foruten fortynningsmidlet kan man også bruke et eller flere andre farmasøytiske tilsetningsstoffer, så som overflateaktive midler, fortykningsmidler, buffere, smøremidler, konserver-ingsmidler, fargestoffer, pigmenter, parfymer, smaksstoffer og andre ingredienser avhengig av formålet ved preparatet. Preparatene eller sammensetningene innbefatter tinkturer, leggevann, salver, kremer, geleer, pulvere, kirurgiske klu-ter, hudrensekremer, sjampo, såpe, tannkrem, skyllevann, desinfeksjonsmidler og rensemidler både i husholdninger og i industrien, foruten beskyttende belegg, og alle disse preparater kan fremstilles på vanlig kjent måte.

Et foretrukket fortynningsmiddel er et vandig eller vandig-alkoholisk fortynningsmiddel. Den foretrukne konsentrasjonen av forbindelsen med formel II eller et syreaddisjonssalt av denne, er fra 0,01% til ca. 10% pr. vekt/volum. Sammen-setninger med forbindelsen fra del C i eksempel 1 er spesielt foretrukket, spesielt de som skal brukes i munnhulen. Sammen-setningen i eksempel XX er et eksempel på et slikt preparat.

Eksempel 20.

Ved en analogi til den fremgangsmåte som er beskrevet i ovenfor angitte Lanquist referanse, .er det også mulig å fremstille forbindelser med formel I ved en fremgangsmåte som innbefatter at man reagerer RNE^ med den tilsvarende forbindelsen med følgende formel

hvor R og R' er som definert ovenfor, og

X er en utskiftbar avspaltende gruppe, hvoretter man isolerer HX syreaddisjonssaltet, eller hvis man ønsker et syre-addis j onssalt av en annen syre enn HX, så kan man isolere det forønskede syreaddisjonssaltet ved ioneutbytning, eller isolere den frie basen eller en blanding av frie basen og syreaddisj onssaltet.

Claims (10)

1. ItrukturfoFrefiigangsmåte for fremstilling av et N-/l-(alkyl eller arylmetyl)-4(1H)-pyridinyldin/alkanamin med følgende strukturformel

   eller et syreaddisjonssalt av en slik forbindelse, hvor R er alkyl med fra 6 til 18 karbonatomer; og R" er alkyl med fra 1 til 12 karbonatomer, fenylmetyl eller halogenfenylmetyl; karakterisert ved at man alkylerer det tilsvarende 4-alkylaminopyridin med følgende struk- turf ormel

   med den tilsvarende forbindelsen med følgende strukturformel R"-X hvor X er en utskiftbar avspaltende gruppe, hvoretter man isolerer HX syreaddisjonssaltet, eller hvis det er ønskelig at syreaddisjonssaltet er av en annen syre enn HX, isolerer det forønskede syreaddisjonssaltet ved ioneutbytning, eller isolerer den frie basen eller en blanding av den frie basen og syreaddisjonssaltet.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at R er alkyl med fra 6 til 13 karbonatomer.
3. 3. Fremgangmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved ved at R" er alkyl med fra 1 til 9 karbonatomer.
4. 4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at R" er alkyl med fra 6 til 9 karbonatomer .
5. 5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at R" er fenylmetyl eller 4-klor-fenylmety1.
6. 6. Fremgangmsåte ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at R og R <1> begge er oktyl.
7. 7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller N—(l-oktyl-4(1H)-pyri-dinylidin)oktanamin monohydroklorid eller dets monohydro-bromidsalt.
8. 8. Ikke-kurerende, desinfiserende sammensetning, karakterisert ved å inneholde en antimikrobisk effektiv konsentrasjon av et N-</l-( alkyl eller arylmetyl)-4(1H)-pyridinylidin/alkanamin med følgende struk-turf ormel

   eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt av en slik forbindelse, og et forenlig forsyningsmiddel og et eller flere farmasøytiske tilsetningsmidler, hvor R er alkyl med fra 6 til 18 karbonatomer, og R" er alkyl med fra 1 til 12 karbonatomer, fenylmetyl eller halogenfenylmetyl.
9. 9. Sammensetning ifølge krav 8, karakterisert ved at konsentrasjonen av nevnte N-/l-(alkyl eller arylmetyl)-4(1H)-pyridinylidin/alkanet eller et farma-søytisk akseptabelt syreaddisjonssalt av en slik forbindelse, ligger mellom 0,01% og 10% pr. vekt/volum.
10. 10. Fremgangsmåte for fremstilling av et N-/l-(alkyl) eller arylmetyl)-4(1H)-pyridinylidin7-alkanamin med følgende strukturformel

    hvor R er alkyl med fra 6 til 18 karbonatomer, og R <1> er alkyl med fra 2 til 12 karbonatomer, fenylmetyl eller halogenfenylmetyl; eller et syreaddisjonssalt av en slik forbindelse, karakterisert ved at man reagerer RNf^ med en tilsvarende forbindelse med følgende formel

    hvor R og R' er som definert ovenfor, og X er en erstattbar avspaltende gruppe, isolerer HX syreaddisjonssaltet, eller hvis det er ønskelig, med et annet syre-addis j onssalt enn av syren HX, isolerer det forønskede syre-addis j onssaltet ved ioneutbytning, eller isolerer den frie basen eller en blanding av den frie base og syreaddisjonssaltet .