NO853668L - Fremgangsmaate for aa teste funksjonen av en selvtilpassende ekkoeliminator. - Google Patents

Description

TEKNISK OMRÅDE

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å

teste en anordning for selvtilpassende ekkoeliminering. Nevnte anordning inngår i et overføringsutstyr for digital kommunikasjon.

En anordning for selvtilpassende ekkoeliminering av nevnte type er tidligere beskrevet i svensk patentsøknad 8106444-6. Som beskrevet i denne søknaden, foregår ekkoeliminasjon

av for eksempel et innkommende analogsignal ved at korrek-sjonssignaler fra et selvtilpassende balansefilter blir addert til signalet, parametrene til balansefiltre blir kontinuerlig eller trinnvis oppdatert fra en korreksjons-enhet.

En vanlig metode for funksjonskontroll av digitalt utstyr er å koble datastrømmen fra sender til mottager i løkke,

og utføre en måling av bitfeilen. På denne måten kan ekko-elimineringsanordningens sender, mottager og fire-tråds til to-tråds-overgang bli funksjonskontrollert.

Å verifisere funksjonen til ekkoeliminatoren som inngår i anordningen innebærer visse problemer, ettersom et målesignal i så tilfelle må tilføres anordningens to-trådsside. Dette medfører at et adkomstrelé må tilkobles to-lederen foran hybridkretsen for å tilføre målesignal til ekkoeliminatoren. Målesignalet må være linjekodet på den måten som blir gjort i anordningens senderenhet, i den hensikt å simulere fjernsignalet. Endelig forandres ekkoet når linjen blir brutt, noe som gjør det teoretisk mulig at ekkoet fra måleanordningen kan bli forhindret, men ikke ekkoet fra linjen.

I den ovenfornevnte anordning med kjent teknikk, er det av viktighet å konstatere at korreksjonsenheten og det digitale balansefilteret oppfyller sine funksjoner innen gitte feilmarginer. Dette betyr at balansefilteret skal til- føre korreksjonsverdier til addisjonskretsen, som adderer korreksjonsverdiene til innkommende signaler slik at stør-relsen av det gjenværende ekko kommer under en gitt grense. Hvis det innkommende signal blir samplet og korreksjonssignalet består av digitale verdier ved addisjonen, bør disse verdier være korrekte innen gitte intervaller. U-korrekte verdier for korreksjonssignalet gir dårligere ekkoeliminasjon, og kan således forårsake feilaktig mottag-else. Som eksempler på årsaker kan nevnes: feilaktige tilførselsverdier til balansefilteret, manglende synkro-nisering og feil i strukturen av hukommelsesceller i ba-lansef ilteret, for eksempel en feilaktig ROM i lagrings-enheten .

Formålet med den foreliggende oppfinnelsen er å frembrin-ge en fremgangsmåte for å teste funksjonen av en selvtilpassende ekkoeliminator uten å bruke et adkomstrelé

på linjesiden.

Fremgangsmåten er kjennetegnet ved det som fremgår av de medfølgende patentkrav.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i detalj under henvis-ning til de medfølgende tegninger, hvor figur 1 er et blokkskjema av en anordning for adaptiv ekkoeliminering hvor oppfinnelsens fremgangsmåte blir utnyttet, og figur 2 er et diagram av noen signaler som oppstår i anordningen ifølge figur 1.

En anordning for selvtilpassende ekkoeliminering er illu-strert i blokkskjemaet på figur 1, sammen med en krets for å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

På sendersiden omfatter anordningen en senderenhet A for data med en kodeenhet B forbundet til utgangen på sender-enheten A for å kode sendedata til en passende linjekode, for eksempel bifasekode. Utgangen av kodeenheten B er forbundet til en to-tråds til fire-tråds gaffel F, her eksempelvis vist som en spenningsbro som inneholder mot-

standene RI, R2 og R3 samt operasjonsforsterkeren J.

I en av to-tråds-veiene er en bryter Sl forbundet til en terminal av linjetransformatoren TR.

I anordningens mottagningsvei er det en filterkrets (lav-passfilter) C med sin inngang forbundet til utgangen av forsterkeren J for å motta og filtrere det innkommende linjesignalet fra to-tråds-linjen. Utgangen av filteret C er koblet til en addisjonskrets AD og videre til en mottagningsdetektor D.

Blokken E utgjør en selvtilpassende ekkoeliminator forbundet mellom sende- og mottagningsveiene og til en addisjonskrets AD. Ekkoeliminatoren E tilfører på kjent måte et korreksjonssignal s^til det mottatte og filtrerte signaletS2, hvorved et signalS3oppnås som,

så langt mulig, er fritt for ekko. En korreksjonsen-het KE er på kjent måte forbundet mellom detektoren D og ekkoeliminatoren E, med det formål å justere fil-terparameterne i balansefiltere som er inneholdt i ekkoeliminatoren E avhengig av det mottatte og detek-terte signalS3.

Utgangen av addisjonskretsen AD kan bli koblet til inngangen av en første og en andre sammenligningskrets Jl og J2. Minusinngangene av en sammenligningskrets Jl er koblet til en første terskelspenning +T og plusinn-gangen av den andre sammenligningskretsen J2 er koblet til en andre terskelspenning -T. Hver utgang av sam-menligningskretsene Jl og J2 er forbundet henholdsvis til en kontakt Kl og K2 som er innbefattet i samplingskretsen SK. Kontaktene Kl og K2 blir styrt slik at samplingen av utgangssignalene fra de respektive sam-menligningskretsene blir gjort på samme måten som for det mottatte signalS3i blokken D, dvs. synkront med samplingshastigheten i blokk D. En OR-krets EK er koblet til utgangen av samplingskretsen SK.

Ved testing av funksjonen til ekkoeliminatoren ifølge den foreslåtte fremgangsmåten, blir ekkoeliminatoren E tilkoblet på normal måte, og kontakten Sl blir lukket. Den fjerne endens sender blir koblet ut slik at ingen linje-signaler oppstår på to-lederen 2W, bortsett fra det som blir generert av den lokale senderen (A). En vilkårlig bitstrøm, dvs. en bitstrøm hvor "enere" og "nuller" forekommer vilkårlig, blir tilført til inngangen dx av datasenderen A. Denne bitstrømmen blir overført via enhetene B, F og C til inngangen av addisjonskretsen AD, hvor den opptrer som signalS2, og dessuten til ekkoeliminatoren E som gir et kompensasjonssignalS]_, og for perfekt ekkoeliminering erS]_ likS2-

SignaletS3på utgangen av addisjonskretsen AD gir det ekkosignalet som ikke er blitt eliminert. Dette signalet blir ført til inngangene av de to sammenlignings-kretsene Jl og J2, og blir sammenlignet med terskelverdiene +T og -T. Hvis signaletS3er posistivt, vil sam-menligningen med +T være av interesse, mens sammenligning med terskelverdien -T er av interesse hvisS3er negativ. Etter sampling i kretsen SK får man en puls "en" eller ingen puls "null" på utgangen av eller-kretsen EK etter de følgende vilkårene ved samplingstidspunktet:

Hvis s3>+T får man en "en" (33^ 0)

-T<s3<+T får man en "null" (s3£o), og

S3<-T fås en "en" (s3<0).

Terskelverdiene +T, -T har sine verdier valgt slik at

det minste forventede fjernsignalet kan bli detektert selv om det resterende ekkoet har en amplitudeverdi av denne størrelsen.

De sammenlignede signalene blir samplet på samme måte

som et mottatt fjernsignal (for eksempel 4 ganger/bit). Fra utgangen av eller-kretsen EK får man et feilsignal

v, som består av en puls hver gang ekkoeliminatoren E

ikke kan eliminere ekkoet (signaletS2) i sin helhet til en verdi mindre enn /T/. Signalet v, som således er "null" når det kompenserte signaletS3er mindre enn /T/ og "en" når /s3/>/T/, kan bli vurdert og utnyttet. En kvalitetsgrense kan passende angis for ekkoeliminatoren E målt i antall feilpulser ("en") pr. sekund.

Det er også tenkelig å utføre målingen av det kompenserte signaletS3med kontakten Sl åpen, eller med en nominell belastning tilkoblet denne kontakten. Derved forsvinner støyforstyrrelser fra linjen, men ekkokarakteristikkene blir samtidig forandret.

Figur 2 illustrerer de to signaleneS2ogS3i figur 1,

og virkingen av en gitt kompensasjon fra ekkoeliminatoren E. Det filtrerte signaletS2er her antatt å være vesent-lig sinusformet, og blir samplet i tidspunktene tø/t]_,

t2, t3,... tg, ty, tg, tg. Ekkoeliminatoren sender ved disse tidspunkter et digitalt signalnivåS]_ for kompensasjon. For eksempel, ved t]_ blir det sendt et nivå -d]_ fra ekkoeliminatoren E til addisjonskretsen AD, som senker nivået påS2slik at signaletS3kommer under terskelverdien +T. Dette antas også å skje ved tidspunktet t^. På lignende måte finner en kompensasjon med +d2sted ved samplings ti ds punk te ne tg, ty, slik at nivået av signaletS3kommer over terskelverdien -T. Ved tidspunktet tQantas kompenseringen å bortfalle på grunn av mulige feil i for eksempel en av lagringsenhetene i ekkoeliminatoren E, noe som resulterer i at verdien avS3blir lavere enn -T. Korrekt kompensasjon finner igjen sted ved tidspunktet tg. Hvis feilen kommer tilbake et gitt antall ganger i løpet av et gitt tidsintervall, for eksempel i løpet av et sekund, kan dette bli detektert og mottiltak settes inn. For eksempel, kan feilen skyldes en feil i en celle i lagerenheten. Hvis lagerenheten da blir adressert av et 7-bits ord, vil feilen oppstå gjennomsnittlig for hvert 12 8 sample.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir således fjernsignalet bortkoblet, og det er en betingelse at signalet som blir mottatt fra den lokale sendesiden skal være lavere enn et gitt absolutt nivå /T/ for at ekkoeliminasjonen skal være aksepterbar.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for å teste funksjonen av en anordning for selvtilpassende ekkoeliminering inkludert i en sende-utrustning for digital kommunikasjon, hvor et sendesignal blir tilført til sendesiden (A,B), av anordningen for å overføres via en to-tråds til fire-tråds-gaffel (F) til en fjern ende, nevnte sendesignal gir opphav til et korreks jonssignal (S] _) på mottagersiden (C,D) av anordningen for å korrigere signalet (s2 ) mottatt fra gaffelen (F), karakterisert ved at signalet som blir overført fra den fjerne enden blir frakoblet, og at etter at nevnte korreks jonssignal (s-^) har kompensert det mottatte signal (S2 ) som stammer fra det tilførte signalet, det således oppnådde kompenserte signalet (S3 ) sammenlignes med minst en terskelverdi (+T eller -T), en kvalitetsgrense for det kompenserte signalet (S3 ) blir bestemt slik at den delen av det kompenserte signalet (S3 ) som er større eller mindre enn nevnte terskelverdi i løpet av et gitt tidsintervall blir bestemt.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte kompenserte signal (S3 ) sammenlignes med to "terskelverdier (+T,-T) av motsatt polaritet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte kvalitetsgrense bestemmes slik at signalet som oppnås etter sammenligning med en terskelverdi blir samplet, og antallet av signalsampler oppnådd på nevnte måte som overskrider eller faller under nevnte terskelverdi (+T,-T) i løpet av et gitt tidsintervall blir bestemt.