NO854443L - Fremgangsmaate for den saakalte klipning av fargede videosignaler. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte ved den såkalte klipning av registrerte fargefjernsynssignaler for redi-geringsformål og særlig signaler ifølge PAL- og SECAM-standardene. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte av den type som er angitt i ingressen til krav 1 .

For å forstå den foreliggende oppfinnelse, er det nødvendig å ha en viss kjennskap til ovennevnte signaloverførings og registreringssystemer, om hvilke er meget er blitt skrevet. En kort omtale vil nå bli gitt av naturen til det problem i^o%j5pp_f.innels.en.l4i:er ment ._å løse....Oppfinnelsen vil primært bli beskrevet med et utgangspunkt fra PAL-systemet, selv om det vil forstås "at et lignende problem også eksisterer i SECAM-s y s tenret,.- idet d p t- 1- ^ p r nh 1 pttwtctJ_ø_?iej^vsdjo p p finne 1^ _ sen, og i NISC-systemet. z

Det er kjent at et normalt TV-signal gjengir 25 helbilder pr. sekund, hver delt i to delbilder som hver sveiper inter-digiterende 312,5 linjer, eller tilsammen 625 linjer. Fargeinformasjonen eksisterer i form av et luminanssignal, som er kompatibelt med svart og hvitt mottakning, og et krominanssignal, som eksisterer som et sidebånd til en undertrykket bærebølge på en avstand av ca. 4,43 MHz fra luminanssignalet. I PAL-systemet blir krominanssignalet, fra hvilke to skalaer fargesignaler skal hentes for å beregne sammen med amplituden av luminanssignalet de tre fargesignalene, sendt i fasekvadratur, hvorved krominanssignalet faseforskyves 180° for hver vekselvise linje, for å kompensere for fasefeil under_dekoding. I SECAM-systemet sendes i stedet den ene komponenten i hver vekselvise linje rog' '••■aén^-f-åhdré^-^^dmpohénten "i hver øvrige -lin je, hvorved beregning av de tre fargesignalene" utføres ved hjelp av den ene komponenten direkte og den andre komponenten tatt fra en foregående linje, hentet fra en forsinkelseslinje.

Således er et grunnleggende prinsipp ved både PAL- og SECAM-systemene, at informasjonen ikke kodes på lik måte i to på hverandre følgende linjer, men at nevnte linjer har motsatt krominanskoding og hver må dekodes på en måte som er spesiell for disse. Hvis antallet av linjer i et TV-bilde (to felt, 625 linjer) hadde vært et likt antall, ville problemet som løses ved oppfinnelsen aldri ha eksistert. Det har imidlertid ikke vært mulig å unngå et ulikt antall linjer, p.g.a. problemet med linjesprang mellom delbildene.

Dekoding av krominanssignalet i PAL-systemet utføres ved

-hjelp, av -et... referansesignal (fargbærebølge f0 ^som fåes fra en oscillator som er normalt krystallstyrt og som er. faselåst til en serie av korte bære-bølgeutsendinger, som fanner 'stec P^ s' ver^frofrsoTrtc rt^ c) 3— v ertrkai tiiTSakisTøpspe r ±oé err^-eller slukkingsintervaller.~ 'Under disse synKsignal (burst)

faser, blir den utsendte bære-bølgefrekvensen faseforskjøvet vekselvis pluss 135° og vekselvis -135° i forhold til den ideelle oscillatorfrekvensen. Oppgaven med signal "klipning", i hvilken en serie av rammer med relevante styresignaler plasseres etter hverandre i umiddelbar rekkefølge på eksempelvis et videobånd (eller under utsending) kan belemres med visse problemer ettersom styresignalenes periodisitet ikke sammenfaller nøyaktig med bildenes frekvens. I tilfellet medPAL-systemet, er eksempelvis periodisiteten likt delbar med en periode som tilsvarer fire helbilder (åtte delbilder), i det minste om de horisontale synkroniserings (synk) signaler f

H og fargebærebølgen FQ stammer fra en og samme oscillatorf rekvéns' ifølge formelen:

som er anbefalt av CCITT.

Denne ligning kan skrives som:

Man vil umiddelbart se at nevneren og telleren savner felles heltallsfaktorer (nevneren er et oddetall og slutter ikke på -0Æieller._,5 ).,v~og at r de - to . frekvensene er likt delt etter 4 • 625 perioder av f ........ , . ■ Un,u H, følgelig tilsvarende fire helbilder. Således kan i dette henseende fire typer av helbilder hensikts mQS3ig-"n3cilicl. mo ll^ u^— uy -kan--betegnes^-r, ••II~~rrP":ag- • IV. To bildesekvenser kan skjøtes uten ~noe som helst problem fra styresignalene, forutsatt at der ikke er noe avbrudd i konsekutiviteten i dette henseende, dvs. forutsatt at man går fra I til II, II til III, III til IV eller V til I fra en sekvens til den neste. Periodisiteten er derfor fire helbilder eller 8 delbilder).

For enkelhetsskyld vil denne skjøttype bli henvist til som skjøttype A. Skjøttype A kan alltid praktiseres, selv om når man er bundet til denne skjøttype, stiller den tvangs-vilkår til klipningsprosedyren. "Klipning" av film på den vanlige måten utføres, når det kommer til stykket, med en nøyaktighet av et bilde, og i mange tilfeller kan det være av faktisk betydning at dette er tilfellet. Det skal bemerkes at en vanlig spillefilm er sammensatt av 800-1200 sammenklipte scener, og derfor er en enkel og uproblematisk kiipnihg et vilkår.

Det ble sett fra det foregående at både PAL og SECAM-systemene anvender en linje-til-linje signalveksling som gir en form for symmetri med perioden to helbilder (som følgelig sammen har et like-antallslinjer). Følgelig kan man tenke seg å skjøte mellom to bilder fra liketall til -oddetall eller fra oddetall til liketall ifølge samme betegnelse (dvs. fra I til IV, II til I, III til II eller IV til III). Denne skjøttype er henvist hertil som skjøttype B. Ettersom, som tidligere vist, fargebærebølgen deles jevnt av fire bilder, men ikke av to bilder, er det klart at fire bilder inneholder-et oddetall av perioder av fargebærebølgen, og derfor vil det sees at der er en faseforskjell mellom to bilderes avstand som når 180° eller en halv periode. Dette kan korrigeres i en båndmaskin på en kjent måte, med hjelp ;-av ,en .?;>tidsbasiskorrigerer som forsinker linjesignalet over en passende tidslengde. Der oppnås så en forskyvning som tilsvarer 1/567 av en bildelinje, som opptrer som et sidesk- i- f t- d^b44As4w npt±p _ha-z- iggfin_ f nrat^j^^d-a^^mÆl-y-fc^-^. else når scenene er ulike, ~ men kan ha ~ en forstyrrende virkning når det gjelder animert film eller tegneserier.

Disse typer av skjøter har hittil vært ansett som de eneste mulige. Det har vært ansett umulig av alle fagfolk å klippe et bilde akkurat på hvilket som helst punkt, p.g.a. styre-signalets struktur.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å eliminere denne begrensning og muliggjøre at et bilde kan klippes på et hvilket som helst ønsket punkt, dvs. å gjøre det mulig å "skjøte" signalene ved en hvilken som helst bildesekvens.

Tabell 1 viser samtlige tenkbare bildesekvenser i en skjøt. Som omtalt i det foregående er skjøttypene A og B kjente og praktisert.

Problemet er nå at skjøttypene C„ . _ • 1 og C2 vist i tabellen, idet" dette PiroK^ns^ "s-j^-k-defc- tiar _ f- rertfs^ cfé- b- t- r ^^ T^^ ms v - år ^ i ^^ heten mellom krominanssignaiet og referansefasen i farge-bærebølgen er så dårlig, at etter en klipning er - fargene først gale (dette gjelder i samme utstrekning for både PAL og SECAM). Hvis skjøten utføres til tross for dette, vil en påfølgende forstyrrelse i bildemottaket være ganske merkbær og opphavet til denne forstyrrelse kan lett gjenkjennes av en som har kjennskap til disse saker. •Dette problem løses ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse med hjelp av en fremgangsmåte av den type som er angitt i ingressen, og som har de kjennetegnende trekk som angitt i den kjennetegnende del av krav 1.

Således er det grunnleggende trekk ved " oppfinnelsen at der sikres en konsekvent veksling i kodingen av krominanssignalet selv i de "klipninger" hvor kodingen naturlig er feilaktig. "Selv om det ' riktignok ermulig å klippe når dette ikke gjøres, vil mottakeren eller monitoren som mottar signalene "miste takten" og det vil gå en lengre eller kortere tidsperiode innen feilen kompenserer seg, i tilfellet med PAL-systemet en tid som tilsvarer et halvt bilde, ettersom fargebærebølgens oscillator i fjernsynsapparatet må ha tid til å fases om. Følgelig, i tilfellet med en redigeringsskjøt av tidligere nevnte type, blir den første linjen i hvert bilde "bortkastet" når man går frem ifølge oppfinnelsen.

Ved betraktning av resultatet på en skjerm, betyr dette at der oppnås en vertikal forskyvning lik en linjeavstand - bildet forskyves vertikalt på skjermen, med en hel linjeavstand, hvilket tilsvarer 1/300 av bildehøyden. Dette medfører ingen ulempe i motivmessige endringer. I tilfellet ?;av,.animerte.- bilder . er imidlertid slik forskyvning vanligvis ugunstig, slik som den også er med tidligere nevnte skjøt-type B (tabell I) ettersom i disse tilfeller der også er en f 9rsky vni. nq^--=^ lde£, etninrL_f.^^_ lijLI^rjJlj^ fargeoscillatorfrekvens.

Rent praktisk kan oppfinnelsen utøves med hjelp av bånd-maskiner av vanlige studio-type, med lite oppbud av kompli-sert tilleggsinnretninger. Disse maskiner, utstyrt med en tidsbasis-korrigerer, arbeider i prinsippet med digitaliserte signaler. Ved avspillingsmodi digitaliseres signalene linje for linje og leses inn i minner av FIFO-typen fra .hvilke de senere kan utleses og påny omdannes til analoge signaler og registreres på videobånd. Slike maskiner er velkjente og kan leveres fra AMPEX, Marconi eller SONY. Endringen i signalsekvenser for forskjellige linjer, slik -det forestilles med oppfinnelsen, kan lett utføres på grunn av den grunnleggende oppbygning, som - er utformet til å muliggjøre at overkopiering kan utføres fra et bånd til et annet for kompensering for samtlige eventuelle hastighets-variasjoner, samtidig som'synkronisering opprettholdes.

Oppfinnelsen skal nå beskrives med henvisning til en utførelsesform ifølge PAL-systemet og med henvisning til de vedlagte tegninger.

Fig. 1 er en konvensjonell skjematisk fremstilling av

signalsekvensen i PAL-systemet.

Fig. 2 viser hvorledes oppfinnelsen fungerer.

Fig. 3 er et blokkskjerna.

fig. 4 viser del av et blokkskjerna tatt fra en håndbok og illustrerer en separat, ikke-begrensende utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 1, som er tatt fra en standardhåndbok om PAL-systemet, viser hvorledes delbildene veksler i systemet og hvorledes to r s-k j f * li i gp -i-i-rvjps IgnaLox^,03syjijc-Aigjial^plasseres i forhold til"den vertikal tilbakeløpsperioden eller det vertikale slukkeintervallet, som har en varighet av 25 linjer, og av hvilke der er to pr. bilde. Av de 625 linjene som utgjør en bildeperiode, er der således kun 575 synlige linjer, startende med den sistnevnte delen av linje 23. Det første delbildet avsluttes med linje 310 og deretter følger 336, hvoretter et vertikalt tilbakeløp plasseres mellom stedene for linjene 23 og 24, linje 337 etc. til linje 623, som er kun en halvpart. Dette er også vist i fig. 2, som illustrerer linjeplasseringen symbolsk.

Som nevnt i innledningen, blir, når man skjøter ifølge oppfinnelsen under visse forhold en linje forkastet. Et slikt tilfelle kan illustreres ved fig. -1.

Fasningen av synk-puls (burst) signalene vises i fig. 1 med fe -135°.Anta nå at slutten av bilde A som avsluttes i (den "sorte) linjen 625 øverst, som faller i en vertikal tilbakeløpsperiodé, skal skjøtes med bildet C i diagrammet. I bilde A ser vi at fasen for den siste synk-puls (burst) fasen (i linje 622) er +135° og at plussfasen følgelig ligger i linjer som har et like-ordens tall. I bilde B i diagrammet ligger den første synk-puls (burst) fasen i linje 7 og har fasen +135°. I dette tilfellet ligger plussfasen således i en oddetalls-linje, og denne tilpasning er riktig, ettersom krominanskodingen endrer seg dermed. Om vi nå ønsker å passere over bilde B i diagrammet, ser vi at i bildet C ligger synk-puls (burst) fasen i linje 6 og har fasen +135°. Hvis en slikSkjøt skulle foretas, ville en fasefeil av 180° inntreffe mellom synk-pulsen (burst) og fargebærebølgens oscillator i en mottaker. Hvis det imidlertid var mulig å justere oscillatoren .-umiddelbart til den riktige taktgivning, vil intet problem eksistere. Noen slik mulighet eksisterer imidlertid ikke i praksis. (En tilsvarende justering i SECAM-systemet ville være ennu mer besværl igX- - Resultatet blir at kodingen blir feil når fargesignaler ankommer fra og

innbefattende lm]e 23.

Når man går frem ifølge oppfinnelsen, synkroniseres fasing og et hopp foretas over en linje i systemet. Ved video-signalets rekonstituering, som utføres under tidligere"nevnte overkopiering, tillates synk-puls (burst) fasene å fortsette på den samme måten i den foregående og i den etterfølgende seksjon, hvilket medfører at bildet C for en

-positiv fase i like-ordenstallinjer. Når stedet på videobåndet som tilsvarer linje 23 er plassert fremfor hodet, er der på nevnte sted plassert et sort nivå, hvoretter signalsekvensen som tilhører linje 25 plasseres i plassen for linje 24, etc. Som det vil fremgå av diagrammets fortsett-else, betyr dette at informasjon som er beregnet for linje 310 havner i linje 309 og at 310 er tom på informasjon og

■ ut slukket!' ' Sveipningsfunksjohene " fortsetter på en normal måte og signalsekvensen beregnet for linje 324 havner i linje 323 i stedet for den informasjon som er beregnet for linje 323, hvilken sistnevnte ankommer i det vertikale tilbakeløpet. Til sist vil signalsekvensen beregnet for

linje 623 falle i linje 622 og 623 bli uten informasjon. Med andre ord vil, _ når vist på skjermen, bildet bli for-skjøvet gjennom en vertikal distanse tilsvarende to linjer.

Innledningsvis er det blitt bemerket at fargebærebølge-frekvensen deles likt over fire bilder (åtte delbilder), men over denne periode følgelig har et oddetalls antall perioder. Det vil foxstås at ettersom fargebærebølgen har en og samme fase i begge ender derav, må bærebølgen være for-skjøvet gjennom en halv periode i midten av et slikt intervall. En skjøt som skal gi den riktige fasen må ta -detteri -^betraktning. Dette gjøres ved å styre det utsendte digitaliserte bildesignalet gjennom tidsbasiskorrigereren med en tilsvarende tidsforskyvning lik en halv periode.

Dette tilsvarer ca. 1 /567 av en- linje el ler- -omtrentlig i størrelsesorden en millimeter. Det vil altså forstås at en

deling av 8-delbildeintervallet i fire deler medfører behovet for å kompensere for faseforskyvninger relativt endene av intervallet med TT/2, IT og 3TT/2, dersom kodingen skal bli riktig. Disse tilsvares således av henholdsvis tilfellene C

1, B og C2i tabell I. Således oppnås der i samtlige av disse tilfeller en horisontal forskyvning av varierende størrelse, p.g.a. tidsbasiskorrigererens innflyt-else.

Oppfinnelsen utøves normalt med hjelp av en dataprosessor anordnet til å styre de to båndmaskinene som vist i fig. 3.

I det etterfølgende er der beskrevet ved hjelp av eksempel en ikke-begrensende utførelsesform over en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen anvendt på et apparat med betegnelsen AMPEX VPR 2B som registrerer en-tdmmes bånd av type C.

Når man gjør innspilling på bånd av den type som her tilsiktes, innspilles i tillegg til lyd og videosignaler også et kontrollspor. Dette spor inneholder informasjon med hensyn til hvordan signalet på båndet er innspilt og tjener til under avspilling å låse båndmateren til en separat stasjonsreferanse (krystallstyrt) generert i maskinen.

Dette kontrollsignal inneholder en negativ puls ved begynnelsen av alle oddetallsdelbilder, en positiv puls ved begynnelsen av alle liketallsdelbilder, og et pulstog av spesielt utseende (negativ.+ positiv + negativ) ved begynnelsen av hvert åttende delbilde (delbilde 1 i 8-delbilde-sekvensene). Når båndet avspilles, genereres ved den riktige tilbakespillingshastigheten en intern 8-delbildepuls &(en f or -.hvert. fjerde bilde, dvs. 6,25 Hz), og en 4-delbildepuls (12,5 Hz) og en 2-delbildepuls (25 Hz).

Samtidig blir signaler som tilsvarer disse tre signalserier generert fra synkroniseringsutstyret i stasjonen, og

håndbevegelse innlåses på disse signaler. I tillegg genereres et såkalt PAL-fasesignal med en puls for hver vekselvise linje, dvs. med frekvensen 7,8 kHz, hvilket angir når fargesignalet skal være invertert eller normalt.

"Selve innlåsningen av båndmaskinen utføres på den følgende måte: servomekanismen som er ansvarlig for båndhastighet går med 95% av den nominelle hastighet, ved hvilken kontroll-signalene for stasjonen og båndet følgelig forskyves progressivt mot hverandre inntil der er koinsidens mellom de to, hvoretter bånd-hastighetservomekanismen bevirkes til innlåsning av rett hastighet. Med kommersielt tilgjengelige maskiner er det så mulig å låse inn 8-delbilde riktig, selv om det også kan bestemmes å låse-inn 4-delbilde riktig, hvorved 6,25 Hz-vilkåret ikke lenger gjelder.

I et eksempel av hvorledes den foreliggende oppfinnelse kan tillempes, anvendes der et flertall av bånd på hvilke film er blitt opptatt og som derved er forsynt med kontrollspor. Videre finnes i en av kanalene (iblant i den vertikale sveipkomponenten av videosignalet) en bildemarkering i timer, minutter og sekunder og et bildetall (25 bilder pr. sekund). Forut for klipning velger den som redigerer hvilke scener som skal være tilstede på det endelige båndet og lister bildemarkeringen suksessivt for det første og andre delbildet i hver scene. Dette kan gjøres på et uttall måter. En av de minst kostbare fremgangsmåter i dette henseende er å arbeide med en kopi overført på en enklere VHS-kassett, hvor hvert bilde er forsynt på en kjent måte med en synlig bildemarkering ettersom filmen kopieres fra et bånd til det andre. Listen anvendes så i sluttredigerings:;e.ller.,B;klipningstrinnet.

Videobåndet som skal motta sluttredigeringen på videofilmen prepareres så i en båndmaskin,. ved å forsy ne båndet_med et... kontinuerlig kontrollsignal og med bildemarkeringer i løpende orden i den dertil beregnede lydkanalen. Filmen kopieres så fra det opprinnelige båndet på et kopibånd. Det nå preparerte kopibåndet plasseres i en første båndmaskin og et første originalbånd plasseres i en andre båndmaskin. Det antas at det er ønskelig å kopiere fra det opprinnelige "båndet en seksjon med det første bildet 0 time, 3 min., 8 sek., bilde 11 og siste bildet 0 time, 3 min., 52 sek., bilde nr. 2, idet denne seksjon skal kopieres med en begynnelsestid lik 0 time, 1 min., 16 sek., bilde nr. 2.

Den andre båndmaskinen er blitt innstilt til å utelate 8-delbildesynkroniseringen. Båndene justeres ved å spole fremover eller bakover ettersom tilfellet er til et punkt som tilsvarer seks sekunder før klipning. Det etableres nå hvorvidt en 4-delbildesynkronisering er mulig eller ikke. behrie utføres ved å addere sammen i begge tilfeller verdiene av både sekunder og bilder, for derved å oppnå i dette tilfellet henholdsvis 19 og 54, det ene således et oddetall og det andre liketall. 4-delbildesynkronisering er derfor ikke mulig. Dette er lik et av tilfellene C

1 eller C2 i tabell I ovenfor. (Hvis begge verdier hadde vært liketalls eller begge oddetalls, ville problemet som løses ved oppfinnelsen ha vært ikke-eksisterende i dette tilfellet). Følgelig blir, når overkopiering skjer i tilfellet med det foreliggende eksempel, et signal invertert i den andre båndmaskinens styreenhet, som forklart nærmere i det etterfølgende. Båndmaskinene startes og drives synkront under den startperiode som finnes tilgjengelig og synkron-isme oppnås, hvoretter videosignalet overkopieres på rett tidspunkt på en problemfri måte, idet samtlige styresignaler i videosignalet er riktige. Prosedyren fortsetter så med en

>ny„s scene, -.båndene justeres til respektive posisjonen som tilsvarer 6 sekunder forut for klipning, beregninger foretas, båndmaskinene startes og overkopieringen iverk-settes etc. Sekvensen mellom -overkopiering ene—fra original til kopi kan utføres med fordel med unngåelser av lange søketider, ettersom man har fullstendig valgfrihet hva angår den orden i hvilken kopiering foretas. Når alt materialet som skal kopieres fra det første originalbåndet er blitt overkopiert, fortsettes prosedyren med neste originalbånd, som plasseres i den andre båndmaskinen.

Vi kommer nå frem til modifikasjonen som er nødvendig i avspillingsmaskinen, den andre båndmaskinen, ifølge den illustrerende utførelsesformen, i hvilken en maskin med betegnelsen AMPEX VPR 2B anvendes. Det henvises i dette henseende til håndboken med tittel "VPR 2B Theory and Maintenance 1809477".

For å være i stand til å anvende fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, må det sikres at fasen for signalet som tilsvarer halve ' linjesekvensen inverteres. Fig. 4, som er hentet fra fig. 2-54, "Colour Frames" i nevnte håndbok, viser del av et blokkskjema som innbefatter en referanse-generator som mottar på sin inngang horisontale referanse-signaler (et pr. linje) som er delt i to med en vippe eller lignende anordning. Som det vil fremgå av figuren, har denne vippe to utganger som selektivt kan koples gjennom en bryter J3. I prinsippet kan denne bryter anvendes til å utføre omfasning ifølge oppfinnelsen for hånden. Det er imidlertid mer naturlig å utføre denne omfasning automatisk, hvilken kan gjennomføres ved å erstatte med en integrert krets 74 LS 157 (Texas Instruments) som kan styres med et eksternt signal fra en mikroprosessor, i hvilket tilfelle nevnte prosessor kan anvendes til å utføre tidligere nevnte "paritetsberegninger". Den prinsippielle oppkopling er således den samme som den vist i fig. 3.

Ved så å endre fasen for 7,8 kHz-signalet ved en "feilaktig bildesekvens", oppnåes den oppfinnelsesmessige effekt ved

hvilken det er mulig å utføxe_ skjøttypene-C - 1 og C2 som angitt i tabell I.

Denne operasjon utføres i maskinen i hvilken de opprinnelige båndene avleses, idet denne maskin er oppstilt som en "slavemaskin" i forhold til den maskin i hvilken den ferdigklippede versjonen tilvirkes.

Selv om det er mulig for fagmannen å overbevise seg om gyldigheten av oppfinnelsen ved å konsultere den nevnte håndbok, kan det være hensiktsmessig her å beskrive kort de ting som skjer ved overkopiering.

Videosignalene (luminans og krominansinnhold) omdannes i avspillingsmaskinen (den andre maskinen) fra analoge til digitale signaler og lagres i separat linjeminner, hvorfra de utleses under tidsstyring til en analog-digital krets og så,'utstyrt med alle styresignaler, overkopieres. Som et resultat av denne synkronisering skjer der automatisk både den tidligere nevnte "bortkastning" av en linje og den sideforskyvning som finner sted på en kjent måte også med skjøttype B, dog med en forskjellig størrelse (course), som medfører nevnte sideforskyvning. Helt overraskende, når man anvender en slik maskinoppstilling, er ingen ytterligere tiltak nødvendige, -og den ønskede "bortkastning" av en første linje i hvert bilde oppnåes automatisk, slik det fremgår av fig. 2. Dette skjer ved styring av uttagningen fra de separate linjeminner gjennom tidsbasiskorrigereren for derved å oppnå den ønskede effekt. Dette er sammen-hengende ut i fra et rent praktisk aspekt med det faktum at informasjonsutlesningen fra avspillingsbåndmaskinen for å muliggjøre nevnte tidsbasiskorrigering, alltid ligger noen horisontal linje tidsenheter foran innlesningen til den iinnspillende båndmaskinen. Den taktstyrte opphenting av informasjon fra de digitale minner, anbragt linjevis, kan derved utføres ved å hoppe en linje, for derved å muliggjøre at den oppfinnelsesmessige forskyvning over. en distanse av en linje kan gjennomføres.

Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til den illu-strerte utførelse, men kan realiseres med andre midler, slik som konvensjonelle tidsforsinkelseskretser, hvorved det er mulig, dog med mindre enkle virkemidler, å utføre oppfinnelsen uten behov for å digitalisere videosignalene.

Selv om det detaljerte eksempel kun har illustrert en enkelt utførelsesform tilpasset PAL-systemet og til en viss konvensjonell båndmaskin utformet for C-standardbånd, vil det være klart for fagfolk at fremgangsmåten også kan realiseres med hjelp av andre maskintyper, og anvendes for registreringer i SECAM-systemet. Fremgangsmåten er antage-lig av mindre interesse hva angår det amerikanske NISC-systemet, ettersom dette system anvender en bildefrekvens av 36 bilder" pr. sekund, og følgelig p.g.a. fraværet av noen direkte kompabilitet med kinomatograffrekvensen av 24 bilder pr. sekund, anvender felt (halv-bilde) skjøter, hvorved problemene som møtes er helt forskjellige.

Det er imidlertid en realitet at i USA, innspilles filmer med 30 bilder pr. sekund for å oppnå en tilpasning til fjern-synets 30-bildesystem ved overspilling til video, hvorved det samme problemet foreligger og oppfinnelsen kan også tillempes på NISC-systemet.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved redigering, såkalt klipning, av videogrammer i farger, i hvilke der registreres på et videobånd i en første båndmaskin videogramsekvenser hentet fra et videobånd i en andre båndmaskin i form av en første bildeserie avsluttet med et siste bilde og i umiddelbar skjøt-ingsforbindelse en andre bildeserie som begynner med et første bilde, og hvor det sikres at den første linjen i det første bildet av den andre bildeserien har en krominans--vkoding motsatt krominanskodingen hos den siste linjen i det siste bildet i den første bildeserien,karakterisert vedden første linjen i det første bildet av den andre bildeserien har den—samme kro minanskodingien som den første linjen i det siste bildet av den første bildeserien når den andre bildeserien registreres, utføres der en forskyvning lik en linje, idet i hvert bilde signalet av den første linjen erstattes med et sort nivå, signalet av den andre linjen erstattes av signalet for den første linjen etc, og signalet for den siste linjen erstattes med "signalet for den nest siste linjen, idet nevnte forskyvning utføres for samtlige bilder som inngår i den andre bildeserien.

2 . Fremgangsmåte som angitti krav 1, hvor båndmaskinene som anvendes er av - konvensjonell type, der videosignalet for hver linje digitaliseres og plasseres i en av en serie av sekvensminner for å bli utlest derfra under tidsstyring ved hjelp av en tidsbasiskorrigerer og påny omdannet til analoge signaler' og lest inn i videobåndet i den første båndmaskinen,karakterisert vedat den nevnte forskyvning gjennomføres på en måte slik at nevnte utlesning utføres fra et sekvensminne som er forskjøvet i sekvens med en enhet.

3 . Fremgangsmåte som angitt i krav 2,karakterisert vedat et referansesignal, som har en periode lik 7,8 kHz faseforandres 180° for å utføre nevnte forskyvning .

4 . Fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller krav 3,karakterisert vedat forut for overkopieringen på videobåndet i den første båndmaskinen, registreres en ttkontinuerlig serie , av.styresignaler<p>g bildemarkeringer, at'det i den andre båndmaskinen kjørte bånd er forsynt med tilsvarende styresignaler og bildemarkeringer, at under selve. ,, r ed iqiSxjj agÆpxo sp^ qpn f >- a_ h 3 n j jp g c^ jjya^ ] _* vn? y j n g.-— ene uttas og føres til en styredataprosessor som, med et utgangspunkt fra bildemarkeringene og en liste over klipp som skal foretas under nevnte redigeringsprosess lest der inn, beregner for hvert klipp krominanskodingen for henholdsvis siste og første bilder ved nevnte klipp, hvorved når krominanskodingene er like styreprosessoren sender et signal til den andre båndmaskinen for å omsnu fasen for et deri generert styresignal.;5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4,karakterisert vedat ved forberedelse av redigerings eller -klipningsprosessen frembringes der en kopi av hvert videobånd fra hvilken et videogram skal ■ hentes under nevnte klipningsprosess, hvilke videogrammer forsynes med komple-terende videosignaler som bærer bildemarkeringer som er synlige" -på tilbakespilling : og ".•,'sb'm ' artgir ' tidsskalaer og bildenummere, idet nevnte bånd avspilles ved hjelp av en redigerer som er i stand til å bestemme hvilke bildesekvenser som skal overkopieres og overkopieringsrekke-følgen, og å opprette en liste over bildemarkeringene for første og siste bilde i hver slik sekvens, idet nevnte liste så leses inn i styredata-prosessoren, som så^bevirkes til å styre den første og andre båndmaskinen.*