NO900368L - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive pyridyl-substituerte imidazo(2,1-b)tiazoler og -tiaziner - Google Patents

Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive pyridyl-substituerte imidazo(2,1-b)tiazoler og -tiaziner

Info

Publication number
NO900368L
NO900368L NO900368A NO900368A NO900368L NO 900368 L NO900368 L NO 900368L NO 900368 A NO900368 A NO 900368A NO 900368 A NO900368 A NO 900368A NO 900368 L NO900368 L NO 900368L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
phenyl
alkyl
formula
thiazole
compound according
Prior art date
Application number
NO900368A
Other languages
English (en)
Other versions
NO900368D0 (no
Inventor
Paul Elliot Bender
Ivan Lantos
Michael Anthony Mcguire
Lendon Norwood Pridgen
Herbert Bernard Winicov
Original Assignee
Smithkline Beckman Corp
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from US06/856,246 external-priority patent/US4803279A/en
Priority claimed from NO862050A external-priority patent/NO862050L/no
Publication of NO900368L publication Critical patent/NO900368L/no
Application filed by Smithkline Beckman Corp filed Critical Smithkline Beckman Corp
Priority to NO900368A priority Critical patent/NO900368D0/no
Publication of NO900368D0 publication Critical patent/NO900368D0/no

Links

Landscapes

  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)

Description

Denne oppfinnelse angår nye mellomprodukter og fremgangsmåter for fremstilling av 5-(4-pyridyl)-6-fenyl-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazoler og tilsvarende tiaziner som er aktive som inhibitorer for 5-lipoksygenase-veien ved arachidonsyre-metabolisme.
Visse anti-artrittiske 5 , 6-diaryl-2 , 3-dihydroimidazo [2 ,1-b]-tiazoler er beskrevet i US-patent nr. 4 175 127. Den fremgangsmåte som er beskrevet i dette for fremstilling av dem, innbefatter en ringslutning av det tilsvarende 4,5-diaryl-2-merkaptoimidazol. Hvis substituentene på 4,5-stillingene i 2-merkapto-imidazolet er forskjellige, dannes stillingsisomerene på 5,6-stillingene i sluttproduktet 2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazolene i omtrent like mengder. I de fleste tilfeller, og avgjort ved fremstilling av det foretrukkede 5-(4-pyridyl)-6-(4-fluorfenyl)-2,3-dihydroimidazo-[2,1-b]-tiazol, skilles stillingsisomerene med vanskelighet, og til og med de mest effektive separasjons-teknikker hvor det fortrinnsvis anvendes kolonneseparasjon, gir mindre enn 50 % utbytte av den foretrukkede isomer. I praksis er imidlertid de totale utbytter mye lavere. Den foreliggende oppfinnelse reduserer i stor grad kjemikalie-omkostningene ved fremstillingen av de biologisk aktive 5-pyridyl-6-aryl-forbindelser.
Direkte addisjon av forskjellige organiske grupper til en pyridinring ved anvendelse av 3rignard-reagenser eller andre organometall-salter er kjent. Det er for eksempel vist av K. Akiba et al., Tetrahedron Letters, 23, 429 (1982) at 4-alkylpy-ridiner kan fremstilles med høy regioselektivitet ved omsetting av et 1-acylpyridiniumsalt med et alkylkopper-bortrifluorid-kompleks. Syntesen av l-acyl-4-alkyl-(eller aryl-)1,4-dihydro-pyridiner ved omsetting av det passende alkyl- eller aryl-Grignard-reagens med 1-acylpyridiniumsalt i nærvær av kopper(I)-jodid er vist i Comins, Tetrahedron Letters, 24, 2807 (1983) og Comins et al, J. Org. Chem., 47, 4315 (1982).
Direkte addisjon av imidazo-tiazol- eller -tiazin-grupper til pyridin er imidlertid ikke tidligere blitt vist ved disse fremgangsmåter. De kondensert-ring-Grignard-reagenser som er nødvendige for direkte addisjon til pyridiniumsaltet, har hittil ikke vært tilgjengelige. Det har heller ikke tidligere vært foreslått at et 6-fenyl-imidazo [2,1-b]tiazol (eller det tilsva rende tiazin) ved å fungere som en nukleofil ved sin 5-stilling kunne gå fullstendig utenom det metalliske mellomprodukt og adderes direkte til pyridin, spesielt med selektivitet overfor 4-stillingen. Den foreliggende oppfinnelse tilveiebrin-ger imidlertid fremgangsmåter ved hvilke denne direkte regio-spesifikke addisjon av kondensert-ring-gruppen kan utføres, en-ten ved direkte nukleofilt angrep eller ved anvendelse av nye Grignard-mellomprodukter. Følgelig unngår man ved den foreliggende oppfinnelse det tap av utbytte som er et resultat av fremstillingen ifølge teknikkens stand av 5,6-stillings-isomerer under ringslutning av det tilsvarende merkaptoimidazol.
Den foreliggende oppfinnelse angår nye forbindelser med basis-struktur som et 5-(N-acyl-1,4-dihydro-4-pyridyl)-6-fenyl-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol eller det tilsvarende tiazin (forbindelser ifølge Formel I) og to fremgangsmåter for fremstilling av slike forbindelser:
hvor:
A er -CH2~eller -CH2CH2-,
B og D er, uavhengig av hverandre, H, metyl, etyl eller dimetyl,
R er (a) fenyl,
(b) monosubstituert fenyl hvor substituenten er halogen, C^-C^-alkoksy, C^-C^-alkyltio, C-^-C^-alkyl, CF^ i 2,2,2-trihalogenetoksy, prop-2-en-l-oksy, C1-C3-dialkylamino , N- (C^-C^-alkyl) - (C^-C^-alkan-
amido) eller N-azacykloalkyl med 5 eller 6 kar-bona tomer , (c) disubstituert fenyl hvor substituentene uavhengig av hverandre er C^-C^-alkyl eller C]_~C3~ alkoksy, eller substituentene sammen utgjør en metylen-dioksy-gruppe, eller
(d) 3,4,5-trimetoksyfenyl,
2
R er H eller
^91-C-R ,
og
R er C-^-Cg-alkyl, C^-Cg-alkoksy, fenyl,
fenoksy, benzyl eller benzyloksy.
Fremgangsmåtene ifølge den foreliggende oppfinnelse ved hvilke forbindelsene ifølge Formel I fremstilles, innbefatter nukleofil addisjon til et 1-acylpyridiniumsalt. Ved én av disse fremgangsmåter omsettes et 6-fenyl-imidazo[2,1-b]tiazol eller det tilsvarende tiazin direkte med pyridiniumsaltet. Ved den andre fremgangsmåten omdannes imidazo-tiazolet (eller-tiazinet) til sitt tilsvarende Grignard-reagens før omsetting med pyridiniumsaltet. Et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelse til-veiebringer selve de nye Grignard-reagensene og en fremgangsmåte ved hvilken de fremstilles. Ved enda et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en fremgangsmåte for oksydasjon av dihydropyridin-forbindelsene ifølge Formel I til sine pyridyl-derivater, som er aktive som inhibitorer for 5-lipoksygenase-veien ved arachidonsyre-metabolismeaktivitet.
Denne oppfinnelse angår nye mellomprodukter og fremgangsmåter for fremstilling av biologisk aktive sluttprodukter som er 5-(4-pyridyl)-6-fenyl-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazoler og -tiaziner (i det følgende omtalt som "biologisk aktive sluttprodukter"). Alle dé biologisk aktive sluttprodukter er aktive som in vivo-inhibitorer for 5-lipoksygenase-veien ved arachidonsyre-metabolisme hos dyr, såsom mennesker og andre pattedyr, og noen er også egnet som mellomprodukter ved fremstilling av forbindelser som er aktive som in vivo-inhibitorer for 5-lipoksygenase-veien hos dyr såsom mennesker og andre pattedyr (som beskrevet i Bender et al., US-patentsøknad nr. 808 595, inngitt 12. de-sember 1985, og Bender et al., uS-patentsøknad nr. 856 875 med tittelen "Inhibitors of the 5-Lipoxygenase Pathway",
inngitt samtidig med den foreliggende patent-
søknad; begge disse er medtatt i det foreliggende som referan-ser) , og noen av de biologisk aktive sluttprodukter er også aktive som inhibitorer for cyklooksygenase-veien ved arachidonsyre-metabolisme (som beskrevet ved sin aktivitet i hjelpe-artritt-rottemodellen i Bender et al., US-patent nr. 4 175 127, hvis be-skrivelse er medtatt i det foreliggende som referanse).
Forbindelser ifølge Formel I fremstilles i henhold til ett aspekt ved denne oppfinnelse ved reaksjon (A):
hvor:
A, B, D og R er som beskrevet ovenfor;
R"*" er den ikke-reaktive rest av en reaktiv acylester, særlig et acylhalogenid, såsom C-^-Cg-alkyl, C^-Cg-alkoksy, fenyl, fenoksy, benzyl eller benzyloksy; og
X er et anion som vanligvis er knyttet til acyl-kationer eller ekvivalent til dette. Spesielt egnet er et reaktivt halogen såsom jod, klor eller brom. Andre anioner er acetat, propionat, triflat (trifluormetylsul-fonat), tosylat (p-toluensulfonat), mesylat (metylsulfo-nat) eller bortetrafluorid.
Utgangsmaterialene ved denne fremgangsmåte når det gjelder forbindelser ifølge Formel II hvor A = CH2(tiazol) er beskrevet i S. Kano, Yakugaku Zasshi, 92 51-58 (1972), som generelt beskri-ver at 6-fenyl-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazoler kan fremstilles ved oppvarming av det tilsvarende 2-amino-4,5-dihydrotiazol med det passende substituerte fenazylbromid i et organisk løsnings- middel, fulgt av behandling med et alkali såsom NaOH for gjen-vinning av forbindelsen fra sitt hydrobromid.
Utgangsmaterialer for forbindelser ifølge Formel II hvor A er CH2-CH2(tiazin) kan fremstilles på en måte analog til Kano-fremgangsmåten beskrevet ovenfor, ut fra det tilsvarende 2-amino-5,6-dihydro-4H-l,3-tiazin. Mer spesielt kan 7-(4-substituert fenyl) 2,3-dihydro-4H-imidazo[2,1-b]-(1,3)tiaziner fremstilles ved omsetting av det tilsvarende 2-amino-5,6-dihydro-4H-l,3-tiazin med 4-substituerte bromacetofenoner i et ikke-polart løs-ningsmiddel såsom benzen eller kloroform, under dannelse av et mellomprodukt som deretter kokes under tilbakeløp i vann. Se Schoeberl et al., Justus Liebigs Ann. Chem., 742, 85-97 (1970). Det er også blitt funnet at et polart løsningsmiddel dessuten kan anvendes og at mellomproduktet kan isoleres eller ikke isoleres før tilbakeløps-trinnet. Amino-tiazin-utgangsmaterialet kan fremstilles ved behandling av 3-brompropylamin med t-butyl-iso-tiocyanat, fulgt av behandling med koking under tilbakeløp med HBr eller HC1. Se for eksempel Schubert et al., Arch. Pharm.,
■ 301(10) , 750-762 (1968) .
Reaksjonen (A) utføres ved omsetting av 6-arylimidazo [2,1-b]-tiazol- eller -tiazin-analogen til Formel II med et overskudd av både pyridinet og den reaktive acylester-reaktant i et organisk løsningsmiddel i hvilket reaktantene er oppløselige og overfor hvilket reaktantene, spesielt acylesteren, er inert. En fagmann på området vil være klar over at pyridinet og acylesteren reage-rer under dannelse av acylpyridinium-reagenset ifølge Formel III in situ. Eventuelt kan acylpyridinium-reagenset fremstilles se-parat i et løsningsmiddel og deretter tilsettes til oppløsningen av forbindelsen ifølge Formel II. Egnede løsningsmidler innbefatter metylenklorid, etylenklorid, kloroform, karbontetraklorid, tetrahydrofuran, etyleter, dioksan, toluen eller overskudd av pyridin.
Ved utførelse av reaksjon A avkjøles reaksjonsblandingen under blandingen av reaktantene, fortrinnsvis til en temperatur på 5-20°C, ved anvendelse av et is/vann-bad. Blandingen får så stå i kort tid ved omgivelsestemperatur, fulgt av koking under tilbakeløp inntil reaksjonen er fullstendig. Reaksjonsblandingen analyseres stadig under anvendelse av høy-ytelses-væske-kromatografi (HPLC) eller tynnsjiktskromatografi (TLC) på pors- joner for fastsiåelse av om ureagert forbindelse ifølge Formel II er tilstede. Hvis dette er tilfelle, innføres ytterligere acylpyridiniumsalt. Andre betingelser for reaksjonen er standard på området. Etter reaksjonen kan de resulterende forbindelser ifølge Formel I utvinnes fra reaksjonsblandingen og isoleres ved standard-teknikker, eller reaksjonsblandingen (uten noen isolasjon av forbindelsene ifølge Formel I) kan anvendes som medium for det oksydasjonstrinn som er beskrevet nedenfor som reaksjon (D).'
Forbindelser ifølge Formel I hvor R er R -C=0 kan fremstilles i henhold til et annet aspekt ved denne oppfinnelse ved
reaksjon (B):
hvor X' er Cl, Br eller I (fortrinnsvis Br), og R, R<1>, x, A, B og D er som beskrevet tidligere, imidlertid under forutsetning av at R ikke er N-(C-^-C^-alkyl) - (C-^-C^-alkanamido) f enyl.
Reaksjon (B) utføres ved at man bringer Grignard-reagenset (Formel IV) i kontakt med et overskudd av både pyridinet og den utvalgte reaktive acylester i et løsningsmiddel som er passende forGrignard-reagens-anvendelse. Eksempler på slike løsnings-midler innbefatter, men er ikke begrenset til, tørre etere såsom etyleter eller fortrinnsvis tetrahydrofuran. Grignard-reagenset kan blandes med pyridinet og acylesteren i sekvens, eller som i reaksjon (A) ovenfor, kan pyridiniumsaltet fremstilles atskilt og deretter tilsettes til oppløsningen med Grignard-reagens. Fortrinnsvis utføres reaksjonen ved tilsetting av 2-6 mol pyridin til hvert mol Grignard-reagens, fulgt av tilsetting av minst
en ekvimolar mengde av acylforbindelsen.
Ved utførelse av reaksjon (B) blandes reaktantene i løs-ningsmidlet under avkjøling, fortrinnsvis til en temperatur på -10°C eller lavere. Under blandings-tidsrommet innføres minst ca. 5 mol% kopper(I)jodid (Cul), basert på den molare mengde pyridin tilstede, i reaksjonsblandingen for sikring av maksimal addisjon av Grignard-reagenset på 4-stillingen i N-acyl-1,4-dihydropyridin-forbindelsen.
Når reaktantene er blitt grundig oppløst, starter reaksjonen autogent og blandingen kan få oppvarmes til en temperatur på ca. 20°C, men fortrinnsvis ikke høyere enn ca. 15°C. Porsjo-ner av reaksjonsblandingen ekstraheres kontinuerlig og analyseres under anvendelse av HPLC eller TLC for bestemmelse av tilstedeværelse av ureagert imidazo[2,1-b]tiazol eller -tiazin. Betingelsene for reaksjonen er ellers standardbetingelser for reaksjoner som er forbundet med Grignard-syntese generelt. Som når det gjelder forbindelser ifølge Formel I fremstilt ved reaksjon (A), kan utvinning og isolering utføres ved standardteknikker, eller reaksjonsblandingen (uten isolasjon av forbindelsene ifølge Formel I) kan anvendes som medium for oksydasjons-trinnet i reaksjon (D) nedenfor.
Grignard-reagensene ifølge Formel IV er nye forbindelser som utgjør et annet aspekt ved denne oppfinnelse. Reagensene ifølge Formel IV fremstilles ved reaksjon (C):
hvor A, B, D og R er som angitt tidligere; X' er Cl, Br eller I, fortrinnsvis Br, X" er Cl eller Br og R 3 er C-^C^alkyl, fortrinnsvis butyl og mest foretrukket n-butyl. Reaksjonen (C)
utføres i et eterløsningsmiddel, fortrinnsvis tetrahydrofuran, ved en temperatur på under 0°C. Mer spesifikt omsettes den halogenerte utgangsforbindelse ifølge Formel V med minst en ekvimolar mengde av alkyllitium-forbindelsen ved en temperatur på fra ca. -80°C til ca. -30°C. Etter litium-halogen-utskiftin-gen, ved hvilken man får organolitiumforbindelsen ifølge Formel VI, tilsettes magnesiumhalogenid-eteratet til blandingen i overskudd og omsettes med organolitiumforbindelsen ifølge Formel VI, hvorunder reaksjonstemperaturen kan få stige til en temperatur på opp til ca. 0°C, skjønt en reaksjonstemperatur på under ca. -10°C er foretrukket. Grignard-reagenset ifølge Formel IV som fremstilles på denne måte, anvendes fortrinnsvis straks i reaksjon (B), som beskrevet ovenfor. Denne utføres på letteste måte ved tilsetting av kopper(I)jodid og pyridin, fulgt av tilsetting av den utvalgte acylester til den endelige reaksjonsblanding fra reaksjon (C).
Utgangsforbindelsene ifølge Formel V som anvendes i reaksjon (C), kan fremstilles ved halogenering av 6-arylimidazo-[2,1-b]tiazolet eller -tiazinet ifølge Formel II beskrevet ovenfor. Halogeneringen utføres ved standardteknikker, som vanligvis innbefatter behandling av forbindelsen ifølge Formel II med Br2 eller Cl2i et nøytralt løsningsmiddel ved forhøyet temperatur. For eksempel kan 5-brom-6-fenyl-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]-tiazol fremstilles ved omsetting av det ikke-bromerte utgangsmateriale ifølge Formel II med en ekvimolar mengde av Br2i metylenklorid ved tilbakeløpstemperatur. Se S. Kano, Yakagaku Zasshi, 92, 51-58 (1972).
Uansett hvilken reaksjonsvei av (A) eller (B) som velges,
2 1 1 fremstilles forbindelsene ifølge Formel I hvor R er R -C=0 fortrinnsvis med de mest økonomiske pyridiniumsalt-reagenser. Eksempler på slike reagenser er slike hvor R"'' er etoksy, metoksy, metyl eller fenyl.
Generelt er de foretrukkede forbindelser ifølge Formel I som følger:
hvor R"'' er etoksy, metoksy, metyl eller fenyl, A, B og D er som beskrevet ovenfor og R er H, C-^-C^-alkyl, C-^-C2-alkoksy, trifluor-metyl, N-azacykloalkyl med 5 eller 6 karbonatomer, eller halogen, fortrinnsvis F, Cl eller Br. Mest foretrukket er forbindelser fra den foretrukkede klasse hvor B og D er hydrogen, A er -CH2~
(tiazol) og R er F eller Cl, spesielt i 4-stillingen.
Ved et annet aspekt ved oppfinnelsen deacyleres forbindelsene ifølge Formel I og oksyderes under dannelse av det biologisk aktive sluttprodukt ifølge Formel VII, som vist i reaksjon (D):
hvor R er R -C=0 og R, A, B og D er som angitt tidligere. Forbindelser ifølge Formel I hvor R 2 er hydrogen er mellomprodukter
som dannes in situ under oksydasjonsreaksjonen (D), og som så-danne blir de vanligvis ikke isolert under reaksjonssekvensen, skjønt isolering ved standardteknikker er mulig hvis ønskelig.
Ved utførelsen av reaksjon (D) omsettes dihydropyridinet ifølge Formel I med et passende oksydasjonsmiddel i et inert løsningsmiddelsystem inntil utgangsmaterialet er blitt oppbrukt, hvilket for eksempel kontrolleres ved periodisk TLC- eller HPLC-analyse. Vanligvis er oksydasjonsmidlet forholdsvis mildt, for unngåelse av oksydering av nitrogen- eller svovelelementene i kjernen til sine respektive oksyd-derivater. Eksempler på oksy-das jonssystemer er svovel (Sg) i dekalin, tetralin, p-cymen eller xylen som løsningsmiddel; eller kloranil, oksygengass, man-ganoksyd, ceriumklorid, kromoksyd, hydrogenperoksyd eller ferri-cyanid i inerte løsningsmidler. Når N- eller S-oksyd-derivate-ne er de ønskede sluttprodukter, kan det anvendes et sterkere oksydasjonsmiddel, såsom meta-klorperbenzosyre, i overskudd. Foretrukkede reaksjonsbetingelser er imidlertid omsetting av et dihydropyridin med svovel i xylen som koker under tilbakeløp eller med oksygen i nærvær av tert.-butanol/kaliumtert.-butok-syd.
Vanligvis går oksydasjonsreaksjonen hurtig, normalt innen én time, ved et temperaturområde på fra omgivelsestemperatur (ca. 23°C) for oksygen-anvendelse, til oppløsnings-tilbakeløpstempe-ratur, for svovel-anvendelse. De oksyderte produkter ifølge Formel VII isoleres og renses ved anvendelse av fremgangsmåter som er standard-fremgangsmåter på området.
De følgende eksempler er illustrerende, men ikke begrensende, for utførelse av denne oppfinnelse. Alle temperaturer er i °C.
EKSEMPEL 1
(A) 6-(4-Fluorfenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]-tiazol (1 mmol, 220 mg) ble anbrakt i en ren, tørr kolbe sammen med en
Teflonbelaft rørestav. Tetrahydrofuran (10 ml, destillert fra natrium/benzofenon) ble tilsatt ved hjelp av sprøyte og røringen ble startet. Pyridin (1 ml) ble tilsatt ved hjelp av sprøyte. Reaksjonskolben ble avkjølt i et is/vann-bad. Etylklorformiat (6,3 mmol, 0,60 ml) ble tilsatt ved hjelp av sprøyte. Den rosa, heterogene oppløsning fikk omrøres i 15 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter oppvarmet til 70° i 45 minutter. Reaksjons blandingen fikk så avkjøles. Løsningsmidlet ble avdampet i en roterende fordampningsinnretning. Residuet ble behandlet med 10% kaliumkarbonat-oppløsning (25 ml). Blandingen ble ekstrahert med metylenklorid (2 x 100 ml). Den fraskilte metylenklo-ridfase ble tørket over vannfritt natriumkarbonat, filtrert og konsentrert i en roterende fordampningsinnretning. Residuet ble oppløst i metylenklorid (1 ml) og helt i heksan (50 ml). Den resulterende heterogene oppløsning ble filtrert og konsentrert i en roterende fordampningsinnretning, idet man fikk 5-(N-etoksy-karbonyl-1,4-dihydro-4-pyridyl)-6-(4-fluorfenyl)-2,3-dihydroimidazo [2 , 1-b] tiazol som en tykk olje (80 mg, 22%).
(B) 6-(4-Fluorfenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol (2. mmol, 440 mg) ble anbrakt i en kolbe sammen med en Teflon-belagt
rørestav. En svak strøm av tørr nitrogengass ble startet og fortsatt gjennom hele reaksjonen. Pyridin (10 mmol, 790 mg) ble tilsatt under dannelse av en oppslemning. Reaksjonsbeholderen ble avkjølt i et isbad i 5 minutter, og deretter ble etylklorformiat (4 mmol, 0,382 ml) tilsatt i løpet av et tidsrom på 1 minutt. Oppløsningen størknet. Isbadet ble fjernet og erstattet med et oljebad. Oljen ble oppvarmet til 75° i løpet av et tidsrom på 45 minutter og fikk deretter avkjøles. Produktet ble tatt opp i metylenklorid (100 ml) og ekstrahert med 5% kaliumkarbonat-opp-løsning (50 ml). Den vandige fase ble tilbake-ekstrahert med metylenklorid (50 ml). De organiske faser ble blandet, tørket over natriumsulfat og filtrert. Filtratet ble konsentrert i en roterende fordampningsinnretning. Den resulterende olje ble renset ved silikagel-kromatografi (1:1 eter/heksan/2% metanol) idet man fikk 1,4-dihydroforbindelsen (300 mg, 40%) som et hvitt, krystallinsk faststoff, smp. 139-141°.
Anal. Beregnet for C19<H>18<N>302SF: C 61,44; H 4,88; N 11,31. Funnet: C 61,32; H 4,77; N 11,38.
(C) 6-(4-Fluor fenyl)-2 , 3-dihydroimidazo [2 ,1-b] tiazol (lmol, 220 g) ble anbrakt i en 5-liters kolbe sammen med en stor Teflon-belagt rørestav. En lett strøm av tørr nitrogengass ble ledet gjennom systemet.Metylenklorid (400 ml) ble tilsatt og røring ble startet. Pyridin (11,2 mol, 900 ml) ble tilsatt, alt på én gang. Reaksjonskolben ble deretter anbrakt i et stort isbad og omrørt i 10 minutter. Etylklorformiat (4,35 mol, 354 ml) ble fylt i en tilsetningstrakt og langsom, dråpevis tilsetning ble
startet. Etter 1 time var tilsetningen fullstendig. Etter ytterligere 30 minutter ble isbadet fjernet og blandingen oppar-beidet .
Metylenklorid (500 ml) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med vann (3x1 ). Den organiske fase ble konsentrert på en roterende fordampningsinnretning, idet man fikk 1,4-dihydropyridinet som et brunt faststoff (380 g, 101%). Faststoffet ble omkrystallisert fra varm etanol, idet man fikk det ønskede 1,4-dihydropyridin i et utbytte på 80% (300 g). (D) En blanding av 51,6 g (0,3 mol) 4-fluorfenacylklorid, 33,66 g (0,33 mol) 2-aminotiazolin og 200 ml etanol ble oppvarmet under tilbakeløp i 2 timer. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur, ved hvilket punkt 300 ml vann ble tilsatt. Etter et tidsrom med koking under tilbakeløp på 2 timer, ble blandingen konsentrert under fjerning av ca. 190 ml vandig alkohol. pH i residuet ble justert til ca. 2 med 10% saltsyre (10 ml). Det faste produkt ble fraskilt og tørket, idet man fikk 65,4 g (85%) 6-(4-fluorfenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol, smp. 116-118°.
HPLC-betingelser: C-^g-kolonne, metanol/vann/mononatrium-fosfat, 55:45:0,12%.
Fremgangsmåten ifølge Avsnitt D anvendes for fremstilling av andre 5-hydrogen-6-substituert-imidazo[2,1-b]tiazol-utgangsmaterialer.
EKSEMPEL 2
6-(4-Fluorfenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol (10,0 g, 0,0456 mol) og 11 ml (0,136 mol) pyridin (tidligere omrørt over kaliumhydroksyd) ble oppløst i 150 ml metylenklorid. Til denne avkjølte oppløsning (10°) ble det tilsatt 17,75 g (0,13 mol) isobutylklorformiat i 20 ml metylenklorid under nitrogenatmosfære. Under tilsettingen fikk temperaturen i reaksjonskaret ikke stige over 10°. Etter tilsettingen ble den rødlig fargede oppløsning omrørt ved omgivelsestemperatur i 1 time og deretter oppvarmet under tilbakeløp i ytterligere 15 minutter. Tynnsjiktskromatografi (etylacetat/heksan/metanol, 15:1 : 0,1) påviste tilstedeværelse av utgangsmateriale. Ytterligere 2,13 g (27 mmol) pyridin, fulgt av 3,67 g (27 mmol) isobutylklorformiat, ble tilsatt i reaksjonsbeholderen. Oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og deretter oppvarmet til tilbakeløp i 15 minutter.
Tynnsjiktsanalyse på dette tidspunkt påviste ikke noe utgangsmateriale. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med 200 ml vann og ekstrahert med metylenklorid (3 x 100 ml). Den organiske fase ble tørket og deretter konsentrert, idet man fikk 16,0 g (85 %) 5-(N-isobutyloksykarbonyl-1,4-dihydro-4-pyridyl)-6-(4-fluorfenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol, smp. 144-146°C
(fra aceton/heksan).
Beregnet for C21H22N3<0>2F: C 63,14, H 5,55, N 10,52.
Funnet: C 63,27, H 5,58, N 10,49.
EKSEMPEL 3
6-(4-Fluorfenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol (10,0 g, 0,0456 mol) og 11 ml (0,136 mol) pyridin ble oppløst i 150 ml metylenklorid. Til denne avkjølte oppløsning (10°) ble det tilsatt 20,35 g (0,13 mol) fenylklorformiat i 20 ml metylenklorid under nitrogenatmosfære. Under tilsettingen fikk temperaturen i reaksjonsblandingen ikke stige til over 15°. Etter tilsettingen ble den rødaktig fargede oppløsning omrørt ved omgivelsestemperatur i 1,5 time og ble deretter oppvarmet under tilbakeløp i ytterligere 15 minutter. Tynnsjiktskromatografi (etylacetat/heksan/metanol, 15:1:0,1) viste at reaksjonen var fullstendig. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med 200 ml vann og ekstrahert med metylenklorid (3 x 100 ml). Den organiske fase ble tørket og deretter konsentrert, idet man fikk et utbytte på 17,0 g (89<E>0 5-(N-fenyloksykarbonyl-1,4-dihydro-4-pyridyl)-6-(4-fluorfenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol, smp. 164-166° (fra aceton/heksan). Beregnet for C23H18N302FS: C 65,86, H 4,33, N 10,02. Funnet: C 64,84, H 4,41, N 9,81.
EKSEMPEL 4
6-(4-Fluorfenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol (45,0 g, 0,204 mol) og 55 ml (0,68 mol) pyridin ble oppløst i 500 ml metylenklorid. Til denne avkjølte (is-vannbad) oppløsning (10°) ble det tilsatt 91,3 g (0,65 mol)benzoylklorid i 100 ml metylenklorid under nitrogenatmosfære. Under tilsettingen fikk temperaturen i reaksjonsblandingen ikke stige til over 10°. Etter tilsettingen ble det ønskede produkt utfelt av oppløsningen. Tilsettingen av benzoylklorid-oppløsningen ble fortsatt. Den resulterende suspensjon ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 15 minutter og deretter oppvarmet til tilbakeløp i 15 minutter. Tynn-
sjiktskromatografi (etylacetat/heksan/metanol, 15:1:0,1) viste tilstedeværelse av litt utgangsmateriale. Ytterligere 20 ml pyridin fulgt av benzoylklorid (28 g, 0,2 mol) ble tilsatt ved romtemperatur. Suspensjonen ble omrørt i ytterligere 0,5 time. Analyse påviste ikke noe utgangsmateriale på dette tidspunkt. Reaksjonssuspensjonen ble filtrert. Det oppsamlede faststoff ble vasket med petroleumeter. Faststoffet ble vakuumtørket, idet man fikk 66,8 g (81%) 5-(N-fenylkarbonyl-1,4-dihydro-4-pyridyl)-6-(4-fluorfenyl)-2,3-dihydroimidazo-[2,1-b]tiazol, smp. 188-189°.
Beregnet for C23H18N3OFS: C 68,47, H 4,50, N 10,41.
Funnet: C 68,34, H 4,61, N 10,28.
EKSEMPEL 5
5-(N-Etyloksykarbonyl-1,4-dihydro-4-pyridyl)-6-(4-fluor-fenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol (2,5 g, 6,7 mmol) ble suspendert i 3 ml p-cymen og oppvarmet til 17 5° i 0,45 time med 0,3 g (9,4 mmol) svovel. Tynnsjiktskromatografi (etylacetat/metanol, 9:1) viste at reaksjonen var fullstendig på dette tidspunkt. Etylacetat (100 ml) ble tilsatt til den mørke oppløsning, som deretter ble ekstrahert med 10% saltsyre (3 x 50 ml). Den sure fase ble gjort basisk med vandig kaliumkarbonat og ekstrahert med metylenklorid (3 x 50 ml). Den organiske fase ble deretter tørket og konsentrert, idet man fikk 1,9 g (95%) ubearbei-det 5-(4-pyridyl)-6-(4-fluorfenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol. Sammenlikning med autentisk materiale ved hjelp av TLC ble anvendt for bekreftelse av produktets identitet, smp. 189°.
EKSEMPEL 6
5-(N-Fenylkarbonyl-1,4-dihydro-4-pyridyl)-6-(4-fluor fenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol (0,5 g, 1,2 mmol) ble oppløst i 2 ml tert.-butanol som inneholdt 0,7 g (6,2 mmol) kalium-tert.-butoksyd. Oksygen ble boblet inn i oppløsningen, som deretter ble oppvarmet under tilbakeløp i 15 minutter. Løsningsmidlet ble deretter fjernet under vakuum og residuet ble oppløst i metylenklorid. Denne organiske oppløsning ble vasket med vann (2 x 50 ml), tørket og konsentrert, idet man fikk 0,4 g (87%) ube-arbeidet 5-(4-pyridyl)-6-(4-fluorfenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol. Dette materiale ble ved hjelp av HPLC påvist å
ha en renhet på 7 9,5%. Denne reaksjon ble også utført i vandige
natrium- eller kaliumhydroksyd-medier.
EKSEMPEL 7
Anvendelse av acetylbromid og 6-(4-klorfenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol ved fremgangsmåten ifølge Eksempel 5 gir 5-(N-metylkarbonyl-1,4-dihydro-4-pyridyl)-6-(4-klorfenyl)-2 , 3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol.
Anvendelse av benzylklorformiat og 6-fenyl-2,3-dihydroimidazo [ 2 , 1-b] tiazol gir 5-(N-benzyloksykarbonyl-1,4-dihydro-4-pyridyl)-6-fenyl-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol.
Anvendelse av metylklorformiat og 6-(2-metylfenyl)-2,3-dihydroimidazo [2,1-b]tiazol gir 5-(N-metoksykarbonyl-1,4-dihydro-4-pyridyl)-6-(2-metylfenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol.
Anvendelse av fenylacetylklorid og 6-(3-metoksyfenyl)-2,3-dihydroimidaze [2,1-b]tiazol gir 5-(N-benzylkarbonyl-1,4-dihydro-4-pyridyl)-6-(3-metoksyfenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol.
Anvendelse av oksydasjonsbetingelsene ifølge Eksempel 6
i forbindelse med hver av disse dihydropyridyl-forbindelser gir de respektive 5-(4-pyridyl)-6-aryl-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tia-zoler.
EKSEMPEL 8
4-Acetamidoacetofenon (44 g, 0,25 mol) ble suspendert i 500 ml metylenklorid og behandlet med brom (44 g, 0,275 mol). Reaksjonsblandingen ble omrørt over natten og deretter inndampet i vakuum. Residuet ble suspendert i 200 ml absolutt etanol og behandlet med 2-aminc-4,5-dihydrotiazol (60 g, 0,59 mol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 dager og deretter tatt opp i vann og ekstrahert med metylenklorid. Den organiske fase ble vasket med vann og deretter med saltoppløsning og så tørket over natriumsulfat. Hurtig-("flash")-kolonnekromatografi (silika, eluering med metylenklorid / metanol, 98/2) ga 6-(4-acetamidofenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol.
Det ovenfor beskrevne acetamid (10,2 g, 0,039 mol) ble hydrolysert i 6N HC1 (200 ml) som kokte under tilbakeløp, i én time. Blandingen ble deretter avkjølt og nøytralisert og ekstrahert med metylenklorid. Den organiske fase ble vasket med salt-oppløsning, tørket over natriumsulfat og inndampet, idet man fikk 6,8 g 6-(4-aminofenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol.
Det ovenfor beskrevne amin (6,8 g, 0,034 mol) i 150 ml di- metylformamid ble behandlet med 1,4-dibrombutan (8,4 g, 0,0 39 mol) og kaliumkarbonat (15,5 g, 0,11 mol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur over natten, og løsnings-midlet ble fjernet i vakuum. Residuet ble hurtig-("flash")-kromatografert (silika, metylenklorid / metanol, 97/3) og det ubearbeidede produkt omkrystallisert fra metanol, idet man fikk 0,88 g 6-(4-pyrrolidin-l-yl)fenyl-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol, smp. 218-220° (dek.). Analysert med hensyn til C15H17N3S . Beregnet: C 66,39, H 6,31, N 15,48. Funnet: C 66,30, H 6,32,
N 15,27.
Det ovenfor beskrevne pyrrolidin ble behandlet med pyridin og etylklorformiat som beskrevet i Eksempel 1(B), idet man fikk 5-(N-etoksykarbonyl-1,1-dihydro-4-pyridyl)-6-(4-pyrrolidin-l-yl)-fenyl-2,3-dihydromimidazo[2,1-b]tiazol.
EKSEMPEL 9
5-brom-6-(4-fluorfenyl)-2,3-dihydroimidazo[1,2-b]tiazol (1,0 mmol, 300 mg, 1 ekviv.) ble veiet i en 50 ml "airlessware"-kolbe. Kolben ble forsynt med en rørestav og ble holdt under en konstant strøm av tørr nitrogengass. Tetrahydrofuran (TH F, 15 ml, nylig destillert fra natrium/benzofenon) ble tilsatt og røringen ble startet. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til -78°C i et tørris/aceton-bad. Butyllitium (1,0 mmol, 2,0
M i heksan) ble tilsatt dråpevis ved hjelp av sprøyte. Oppløs-ningen fikk oppvarmes til -30°C i løpet av et tidsrom på 45 minutter og ble deretter holdt ved denne temperatur i 10 minutter. Oppløsningen ble deretter avkjølt til -50°C, og magnesiumbromid-eterat (2 mmol, 516 mg, 2 ekviv.) ble tilsatt som faststoff. Oppløsningen fikk oppvarmes til 0°C i løpet av et tidsrom på 30 minutter og ble holdt ved denne temperatur i 15 minutter. Reaksjonsblandingen ble deretter avkjølt til -20°C, kopperjodid (20 mg) ble tilsatt og blandingen ble holdt ved -20°C i 10 minutter, hvoretter tørt pyridin (2,0 mmol, 158 mg) ble tilsatt. Etter ytterligere 10 minutter ble etylklorformiat (1,1 mmol, 119 mg) tilsatt dråpevis. Oppløsningen ble omrørt i 1 time, hvorunder den fikk oppvarmes til 20°C. Reaksjonen ble deretter brått avsluttet ved tilsetting av mettet ammoniumklorid/vann (2,0 ml) og blandingen ble helt i vann (100 ml). Vannet ble ekstrahert med metylenklorid (3 x 50 ml), den organiske fase ble tørket over natriumsulfat (vannfritt) og løsningsmidlet ble fjernet i vakuum, idet man fikk en gul olje som var en blanding av 6-(4-fluorfenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol og 5-(N-etoksykarbonyl-1,4-dihydro-4,pyridyl)-6-(4-fluorfenyl)-2,3-dihydroimidazo [ 2 , 1-b] tiazol (260 mg olje). Sistnevnte forbindelse kan renses ved hjelp av silikagelkromatografi (løsningsmiddel= eter/heksan) under tilveiebringelse av et utbytte på 30-40%.
EKSEMPEL 10
Anvendelse av acetylbromid og 5-brom-6-(4-klorfenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol ved fremgangsmåten ifølge Eksempel 9 gir 5-(N-metylkarbonyl-1,4-dihydro-4-pyridyl)-6-(4-klorfenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol.
Anvenselse av benzylklorformiat og 5-klor-6-fenyl-2,3-dihydroimidazo [2,1-b]tiazol gir 5-(N-benzyloksykarbonyl-1,4-di-hydro-4-pyridyl)-6-fenyl-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol.
Anvendelse av metylklorformiat og 5-brom-6-(2-metyl-fenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol gir 5-(N-metoksykarbonyl-1,4-di-hydro-4-pyridyl)-6-(2-metylfenyl)-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]tiazol .
Anvendelse av 6-brom-7-(4-fluorfenyl)-2,3-dihydro-4H-imidazo[2,1-b]-(1,3)tiazin ved fremgangsmåten ifølge Eksempel 9 gir 6-(N-etoksykarbonyl-1,4-dihydro-4-pyridyl)-7-(4-fluorfenyl)-2,3-dihydro-4H-imidazo[2,1-b]-(1,3)tiazin.

Claims (5)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse ifølge formelen hvor:
A er -CH2 - eller -CH2 CH2 -, B og D uavhengig av hverandre er H, metyl, etyl eller dimetyl, R <4> er (a) fenyl, (b) monosubstituert fenyl hvor substituenten er halogen, C1 -C3 alkoksy, C^-C^ alkyltio, C-l-C4 -alkyl, CF3 , 2,2,2-trihalogenetoksy, prop-2-en-1-oksy, C1 -C3 dialkylamino, N-(C1 -C3<a> lkyl)-(C1 -C3 alkanamido) eller N-azacykloalkyl med 5 eller 6 karbonatomer, (c) disubstituert fenyl hvor substituentene uavhengig av hverandre er C1 -C4 alkyl eller C1 -C3 alkoksy, eller substituentene tilsammen danner en metylendioksy-gruppe, eller (d) 3 ,4 ,5-trimeoksyfenyl, og R <1> eller C^ -Cs alkyl, C^-Cs alkoksy, fenyl, fenoksy, benzyl eller bensyloksy, karakterisert ved at man omsetter en forbindelse ifølge formelen:
hvor A, B, D oq R <q> er som angitt ovenfor, oq X' er Cl, Br eller I, med pyridin og en acylester ifølge formelen
hvor R <1> er som angitt ovenfor og X er et anion som vanligvis er knyttet til acyl-kationer.
2. Forbindelse ifølge formelen
karakterisert ved at A er -CH2 eller -CH2 CH2 -, B og D er, uavhengig av hverandre, H, metyl, etyl eller dimetyl, R <4> er (a) fenyl, (b) monosubstituert fenyl hvor substituenten er halogen, C1 -C3<a> lkoksy, C1 -C3 alkyltio, C] _-C4 -alkyl, CF3 , 2 ,2,2-trihalogenetoksy, prop-2-en-l-oksy, C1 -C3 dialkylamino, N(C1 -C3 alkyl)-(C1 -C3 -alkanamido) eller N-azacykloalkyl med 5 eller 6 karbonatomer, (c) disubstituert fenyl hvor substituentene uavhengig av hverandre er C1 -C4 alkyl eller C-L~ C3<a> lkoksy, eller substituentene tilsammen danner en metylendioksy-gruppe, eller (d) 3,4,5-trimetoksyfenyl, og X' er Cl, Br eller I.
3. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at R <4> er fenyl eller fenyl monosubstituert med halogen, C1 -C2 alkyl, CF3 eller N-azacykloalkyl med 5 eller 6 karbonatomer.
4. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 2 , karakterisert ved at man (i) omsetter en forbindelse ifølge formelen
hvor A, B, D og R <4> er som angitt ovenfor, og hvor X" er Cl eller Br, med en alkyllitium-forbindelse ifølge formelenR<5>L i hvorR<5> er C1 -C5 alkyl, og (ii) omsetter produktet fra trinn (i) med en forbindelse ifølge formelen MgX'2' (CH3 CH2 )0, hvor X' er Cl, Br eller I.
5. Forbindelse ifølge formelen
karakterisert ved at A er -CH2 - eller -CH2 CH2 -, B og D er, uavhengig av hverandre, H, metyl, etyl eller dimetyl, R er (a) fenyl, (b) monosubstituert fenyl hvor substituenten er halogen, C1 -C3<a> lkoksy, C1 -C3<a> lkyltio, C1 -C4 alkyl, CF3 , 2,2,2-trihalogenetoksy, prop-2-en-l-oks <y> , C1 -C3 dialkylamino, N-(C1 -C3 alkyl)-(C1 -C3 alkanamido) eller N-azacykloalkyl med 5 eller 6 karbonatomer, (c) disubstituert fenyl hvor substituentene uavhengig av hverandre er <C>1 -C4 alkyl eller C2 -C3<a> lkoksy, eller substituentene tilsammen danner en metylen-dioksy-gruppe, eller (d) 3 ,4,5-trimetoksyfenyl, og X" er Cl eller Br, med den forutsetning av når A er CH2 , B og D er H og X" er Br, er R noe annet enn 4-bromfenyl eller 4-klorfenyl.
NO900368A 1985-05-23 1990-01-26 Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive pyridyl-substituerte imidazo(2,1-b)tiazoler og -tiaziner NO900368D0 (no)

Priority Applications (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO900368A NO900368D0 (no) 1985-05-23 1990-01-26 Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive pyridyl-substituerte imidazo(2,1-b)tiazoler og -tiaziner

Applications Claiming Priority (5)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US73713785A 1985-05-23 1985-05-23
US80859585A 1985-12-12 1985-12-12
US06/856,246 US4803279A (en) 1985-05-23 1986-04-28 1.4-dihydro-4-pyridyl-substituted imidazo (2,1-b) thiazoles and the corresponding thiazines.
NO862050A NO862050L (no) 1985-05-23 1986-05-22 Fremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive pyridyl-substituerte imidazo (2,1-b) tiazoler.
NO900368A NO900368D0 (no) 1985-05-23 1990-01-26 Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive pyridyl-substituerte imidazo(2,1-b)tiazoler og -tiaziner

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO900368L true NO900368L (no) 1986-11-24
NO900368D0 NO900368D0 (no) 1990-01-26

Family

ID=27532590

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO900368A NO900368D0 (no) 1985-05-23 1990-01-26 Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive pyridyl-substituerte imidazo(2,1-b)tiazoler og -tiaziner

Country Status (1)

Country Link
NO (1) NO900368D0 (no)

Also Published As

Publication number Publication date
NO900368D0 (no) 1990-01-26

Similar Documents

Publication Publication Date Title
EP0107866B1 (en) Trihalomethylpyridine compounds
CN116987112B (zh) 制备氨基嘧啶衍生物的改善方法
JPH0450303B2 (no)
Potts et al. Carbon-carbon bond formation via intramolecular cycloadditions: use of the thiocarbonyl ylide dipole in anhydro-4-hydroxythiazolium hydroxides
Landreau et al. Efficient regioselective synthesis of triheterocyclic compounds: imidazo [2, 1-b] benzothiazoles, pyrimido [2, 1-b] benzothiazolones and pyrimido [2, 1-b] benzothiazoles
NO862050L (no) Fremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive pyridyl-substituerte imidazo (2,1-b) tiazoler.
JPH01316379A (ja) 縮合複素環類の製造方法
US5008390A (en) Compounds for preparing 6-phenyl-2,3-dihydroimidazo[2,1-b]-thiazoles and corresponding thiazines
US4803279A (en) 1.4-dihydro-4-pyridyl-substituted imidazo (2,1-b) thiazoles and the corresponding thiazines.
US8633320B2 (en) Process for preparing bromo-substituted quinolines
KR100656636B1 (ko) 6-메틸-2-(4-메틸-페닐)-이미다조[1,2-a]피리딘-3-(N,N-디메틸-아세트아미드) 및 중간체의 제조 방법
Ebdrup Preparation of 3-substituted 10-methylphenothiazines
JPH08503224A (ja) β−カルボリンの新規製造方法
EP3915984A1 (en) SYNTHESIS OF 3-BROMO-5-(2-ETHYLIMIDAZO[1,2-alpha]PYRIDINE-3-CARBONYL)-2-HYDROXYBENZONITRILE
IE58523B1 (en) Process for the production of beta-carbolines by dehydrogenation
US5852194A (en) N-substituted cis-n-propenyl-acetamides, and process for their preparation
NO147838B (no) Mellomprodukt til bruk ved fremstilling av det hypotensive middel 2-(4-(2-furoyl)piperazin-1-yl)-4-amino-6,7-dimetoksykinazolin
Kakehi et al. Preparation of New Nitrogen-Bridged Heterocycles. 42. Synthesis and the Reaction of Pyridinium N-Ylides Using Bifunctional Ethyl Thiocyanatoacetates.
US5051513A (en) Preparation of chlorinated nicotinaldehydes
DK163816B (da) 1,4-dihalogenbutan-2,3-dioner til brug som mellemprodukter ved fremstillingen af 2-(2-aminothiazol-4-yl)glyoxylsyrederivater eller salte heraf og fremgangsmaade til fremstilling af mellemprodukterne
Soliman et al. Novel synthesis of condensed pyridin-2 (1H)-one and pyrimidine derivatives
NO882085L (no) Cyklobutenmellomprodukt.
CS202017B2 (en) Process for preparing 1-phenyl-1,3,4,6-tetrahydrobenzoxazocines
NO964009L (no) Fremgangsmåte for fremstilling av (1H-tetrazol-5-yl)tetra-zolo[1,5-aÅkinoliner og nafthyridiner
NO143534B (no) Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk virksomme derivater av oxatiino(1,4)(2,3-c)pyrrol