NO963276L

NO963276L - Emballasje for næringsmidler

Info

Publication number: NO963276L
Application number: NO963276A
Authority: NO
Inventors: Barry G Calvert
Original assignee: Westvaco Corp
Priority date: 1995-08-28
Filing date: 1996-08-06
Publication date: 1997-03-03
Also published as: NO963276D0; CA2182921A1; HUP9602292A2; US5660898A; HU9602292D0; BR9603555A; EP0760342A1; AR003372A1; AU692110B2; PL315852A1; AU6202096A; CZ250796A3; TR199600690A2; HUP9602292A3; JPH09117380A; MX9603683A

Description

Oppfinnelsen gjelder en emballasje for næringsmidler, som angitt i innledningen til patentkrav 1. Det dreier seg om pappemballasje eller kartonger egnet for distribusjon, markedsføring og oppvarming av tilberedte matvarer. Slik emballasje omfatter vanligvis et overtrekk som er massestabilt under 204°C, har kloroform-oppløsbare bestanddeler som ikke overstiger 0,08 mg/cm<2>for ei matvareberørende flate når den utsettes for et oppløsningsmiddel som simulerer en matvare ved 65,5°C i to timer og er fleksibel nok til å tåle vanlig knekking i tverretning med en 0,00254 cm kant mot en 0,157 cm kanal samtidig som den opprettholder et såkalt "bruddlengde-forhold" som ikke er større enn 0,1.

Bakgrunn

For å møte kompliserte renhets- og ytelseskrav, er det blitt utviklet spesielle emballasjesystemer for distribusjon, markedsføring og oppvarming av mat for bruk i servicenæringen og i husholdningene. Mange av disse emballasjesystemene er basert på et oppbygd substrat som er foldet av fortrykt og utstanset, bleket sulfatpapp som beskrevet i US-patenskrift 4.249.978, 3.788.876 og 4.930.639.

For å beskytte papiremballasjen eller kartongen mot svekkelse pga. fuktighet, pga. direkte kontakt med en matvare, blir den innvendige flata til en slik emballasje belagt med en fuktighetsbarriere med en eller flere kontinuerlige filmer av termoplast. Disse filmene blir vanligvis påført pappbanen forut for trykking og skjæring, som ei varm, viskøs, ekstrudert hinne. Polyetylen (LDPE), med lav tetthet, polypropylen (PP) og polyetylen-tereftalat (PET) er noen av de vanligste termoplastene som brukes for dette formålet.

Dessuten kan pappbaserte matesker lages med forskjellige former, såsom ei pressformet skål eller trau, ei støpt pulp-skål, ei massiv plastskål eller ei foldet skål. Skåler av det slaget som er nevnt krever imidlertid tre separate omdanningsoperasjoner etter tilvirkningen av skålbanen: 1) ekstrusjon av det termoplastiske barrierebelegget, 2) trykking av salgsinformasjon, samt 3) utstansing av skålemnet. Sammenføying av disse operasjonene i en enkelt operasjon ville tydeligvis gi økonomiske fordeler. Dessuten kreves forholdsvis høye beleggsvekter for en ekstrudert fuktighetsbarriere, vanligvis fra 18 til 42, 3 g/m<2>, fordi lavere beleggsvekter vanligvis resulterer i en ujevn tykkelse på polymerbelegget eller et belegg med liten eller uten vedheng til pappen. Følgelig kunne det oppnås en mer hensiktsmessig kartongbeholder dersom den termoplastiske barrieren kunne elimineres, samtidig med reduksjonen av antallet behandlingstrinn.

Det går fram av dette, at det foreligger et behov for en kartongbeholder som er istand til å beskytte matvaren hensiktsmessig og som unngår bruken av en termoplastisk barriere, men som samtidig kan produseres ved et enkelt tilvirkningstrinn.

Formål

Hovedformålet med oppfinnelsen er å skape en emballasje for matvarer som fyller disse kravene.

Oppfinnelsen

I samsvar med oppfinnelsen kan dette oppnås ved å utforme emballasjen som angitt i patentkrav 1.

Ved visse foretruken utførelsesformer kan den vannbaserte emulsjonen ytterligere bli klebe-sammenføyet ved temperaturer over ca. 120°C (250°F) og den er massestabil under 204°C. Dessuten kan den vannbaserte emulsjonen påføres med beleggvekter mellom 3,2 6 til 19,5 (tørt) g/m<2>. Dessuten kan et andre belegg av den vannbaserte emulsjonen påføres over det første belegget, for å forbedre forskjellige fysikalske egenskaper, såsom friksjon ("slip"), blokkeringsevne ("block resistance") eller forseglbarhet.

Ved en annen foretrukket utførelsesform øker bruken av den tørkete, vannbaserte emulsjonen fleksibiliteten til emballasjen, slik at risikoen for sprekkdannelse ved knekking blir betydelig redusert.

En emballasje eller skål som er tilvirket i samsvar med oppfinnelsen gir følgende fordeler: lav vekt, lett sammenføyning, god varme-lukkbarhet, redusert sprekkdannelse ved knekking, utmerket fleksibilitet, god varighet, god stabilitet, og god økonomi. I virkeligheten blir ved enkelte utførelsesformer enkelte av disse faktorene (lett sammenføyning, god lukkbarhet, redusert sprekkdannelse og fleksibilitet), forbedret i en slik grad at de er betydelig høyere enn ved kjente skåler.

Eksempel

Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 viser et perspektivriss av en matvareemballasje av papp med et integrert lokk, som er utformet i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 2 viser et perspektivriss av en annen pappemballasje med integrert lokk i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 3 viser et planriss ovenfra av ei pressformet pappskål i samsvar med oppfinnelsen, for matvarer,

fig. 4 viser et perspektivriss av ei foldet pappskål for matvarer, i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 5 viser en skjematisk illustrasjon av et apparat for å tilvirke ei varmeforseglet, ovnsbestandig pappskål for matvarer, i samsvar med oppfinnelsen, mens

fig. 6 viser en grafisk illustrasjon av en termisk analyse av de prosentuelle forandringene i masse i forhold til temperaturen i °C, i forhold til temperaturforskjeller mellom ovnen og prøven i °C.

En papp-bærer i samsvar med oppfinnelsen kan være tilvirket av et 0,044 cm. tykt, massivt, bleket sulfatark. Betegnelsen "papp" dekker papir med tykkelse i området 0,017 til 0,069 cm. Oppfinnelsen er relevant for hele dette området, brukt til emballasje o.l. formål.

Når den brukes som råmateriale for matvareemballasje, blir pappen vanligvis belagt med leire på minst ei sideflate og ofte på begge sider. Papirbransjen karakteriserer en pappbane eller ark som er blitt belagt med leire på én side som C1S og C2S for et ark som er belagt på begge sider. Denne formen for belegg består av ei fluidisert blanding av mineraler, såsom beleggleire, kalsiumkarbonat, og/eller titandioksyd med stivelse eller klebemiddel, som blir jevnt påført på en bane bevegelse. Suksessiv fortetning og polering ved kalendrering bearbeider den mineralbelagte flata til en høy grad av glatthet og danner ei flate som er velegnet for trykking.

Når en CIS-papp brukes for matvareemballasje, blir belegget av leire påført utvendig, dvs. den flata som ikke er i berøring med matvaren. Ifølge den foreliggende oppfinnelsen blir den andre sida (den sida som er i berøring med matvaren) belagt med en spesiell vannbasert emulsjon som skal beskrives nærmere nedenfor. Emulsjons-beleggingen kan omfatte bruk av en gravert valse, en såkalt "flexocoater", en stangbelegger, en luftkniv eller et skrapeblad.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er en vanlig påføringsmengde for emulsjonen, for ei frittstående CIS-pappskål (uten forbindelse med lokket), som skal varmeforsegles til et papplokk i området fra ca. 10 g/m<2>til 20g/m<2>(tørr vekt). Ei C2S-pappskål vil kreve bare ca. 3,26 til 13 g/m2 pga. den større sperreevnen som oppnås med et emulsjonsbelegg som påføres ei kalendrert, leirebelagt papirflate.

I fig. 1 er det illustrert en matvarekartong 2 av papp. Kartongen 2 omfatter en underdel 4 med et integrert lokk 14. Underdelen 4 omfatter ei bunnplate 6, sidevegger 8, hjørnefliker 12, sidefliker 16 og et belegg 18. Kartongen 2 i fig. 1 er skåret av ei papp-plate eller - bane (fig. 5) med stor lengde. Fra et system for rullehåndtering, i dette tilfellet av en C1S-pappbane, blir det vannbaserte emulsjonsbelegget 18 kontinuerlig eller mønstermessig påført ved hjelp av kjente belegningsteknikker som ble nevnt ovenfor på den ikke-leirebelagte sida av banen med en belegghastighet på fortrinnsvis 10-20 g/m<2>(tørrvekt). Når det brukes en C2S-papp, kan belegget 18 påføres en av de leirebelagte platene med fortrinnsvis 3,26-13 g/m<2>.1 fig. 1 vil den emulsjonsbelagte sida av skåla være den sida som vender mot lokket. Den leirebelagte flata til banen blir dessuten i rullbehandlingssystemet påtrykt et grafisk mønster som skal gi informasjon og fremme salget, på en stasjon 80 (fig. 5).

Ved vanlig drift blir plantrykte emner som seinere skal tildannes til emballasjen som er vist i fig. 1 skåret ut og falset for bretting av et ark eller en bane og levert til matvareleverandøren som stabler av adskilte enheter. Emnet blir dannet ved hjelp av kileformeté fliker som låses sammen. Underdelen 2 blir deretter fylt med matvaren før lokket lukkes og forsegles. Lokkene 14 blir vanligvis forseglet ved hjelp av fliker 16 som blir varmeforseglet til sideveggene 8. Slike systemer blir tilvirket av Kliklok Corp. Atlanta, GA, Raque Food Systems, Louisville, KY, og Sprinter Systems, Halmstad, Sverige.

En andre utførelsesform av oppfinnelsen er kartongen 20 som er vist i fig. 2 og som generelt uttrykt omfatter ei skål 22 med et integrert lokk 32. Enheten 20 omfatter også ei bunnplate 24, sidevegger 26, flenser 28, kilefliker 30 ved hjørnene, og belegg 18. Enheten 20 i fig. 2 er tilskåret av ei papp-plate eller - bane (fig. 5) med stor lengde. Fra et system for rullhåndtering, i det tilfellet at det brukes en bane med CIS-papp, blir vannbasert emulsjonsbelegg 18 påført kontinuerlig eller mønstermessig ved hjelp av kjente beleggteknikker som er nevnt foran, på den ikke-leirebelagte sida av banen, fortrinnsvis med ca. 10-20 g/m<2>tørrvekt. Når det brukes en C2S-papp, blir belegget 18 fortrinnsvis påført en av de leirebelagte sidene i en mengde på ca. 3,27-13 g/m<2>tørrvekt. Ved kartongen i fig. 2 vil den emulsjonsbelagte sida av skåla være den sida som vender mot innsida av lokket. Den leirebelagte flata til banen som kommer fra systemet for rullhåndtering blir dessuten betrykt med grafisk informasjon på en eller flere stasjoner 80 (flg. 5).

Plane emner som seinere skal tildannes til emballasjen som er vist i fig. 2 blir tilvirket og levert til matvareleverandøren som beskrevet foran. Emnet blir dannet ved varmforsegling av de kileformete flikene. Pappskåla 22 blir deretter fylt med matvaren forut for lukking og forsegling av lokket. Lokkene 32 blir vanligvis forseglet ved varmforsegling av front- og sideflikene. Tilvirkere av slike forseglingssystem er de samme som nevnt foran.

I fig. 3 er det vist ei skål 40 som omfatter skåldeler 44, en flens 46 og et belegg 18. Skåla 40 i fig. 3 er utskåret av et pappark eller - bane (fig. 5) med stor lengde. Fra et system for rullehåndtering blir banen, i tilfellet det er tale om en CIS-papp, belagt kontinuerlig eller mønstermessig med et vannbasert emulsjonsbelegg 18. Ved hjelp av kjente beleggingsteknikker som nevnt foran, på den side av banen som mangler leirebelegg med en avsetning fra ca. 10-20 g/m<2>tørrvekt. Når det brukes en C2S-papp, kan belegget på en av de leirebelagte sidene fortrinnsvis være 3,26-13 g/m<2>tørrvekt. Emulsjonsbelegget ved utførelsesformen i fig. 3 vil være på sida som er vist med 18.

Plane emner som seinere skal tildannes til emballasje som vist i fig. 3 blir skåret og falset for bretting fra ark eller bane. De plane emnene blir deretter pressformet til et skålemne. Formete skåler blir levert til kundene for fylling med matvarer og lukking. Lokket kan være tilvirket av belagt pappmateriale på tilsvarende måte som skåla eller av film. I begge tilfellene kan det brukes en vanlig varmeforsegling for å feste lokket til skålflensene. Tilvirkere av slike forseglingssystemer er de samme som nevnt foran.

I fig. 4 er det vist ei pappskål 50. Skåla 50 omfatter ei bunnplate 52, sidevegger 54, en flens 56 og kileformete hjørnefliker 58 samt et belegg 18. Skåla 50 er tilskåret av et pappark eller - bane (fig. 5) med stor lengde. Fra et system for rullhåndtering blir vannbasert emulsjonsbelegg 18 kontinuerlig eller mønstermessig påført banen, i det tilfellet at det brukes en ClS - pappbane, med kjente teknikker på den leirefri sida av banen med en avleirings-tetthet på fra 10-20 g/m2 tørrvekt. Dersom det brukes en C2S-tapp, blir belegget påført den ene av flatene, fortrinnsvis med 3,26-13 g/m<2>tørrvekt. I forhold til skåla i fig. 4 tilsvarer altså belegget posisjon 18.

Plane emner som seinere skal tildannes til emballasjen vist i fig. 4 blir tilvirket og levert til matvareleverandøren som beskrevet foran. Emnet formes med varmeforsegling av flikene. Pappskåla SO blir deretter fylt med en matvare før lokket settes på og forsegles. Lokket kan være tilvirket av belagt pappmateriale tilsvarende materialet i skåla eller av film. I begge tilfeller kan kjente framgangsmåter for varmeforsegling brukes for å feste lokket til skålflensene. Tilvirkeren av slikt forseglingsutstyr kan være de samme som nevnt foran.

Som nevnt foran, illustrerer fig. 5 et komplett, en-gangs apparat 70 for tilvirkning av pappemner for emballasjeskåler, hvor påføringen av barriere- og/eller varmeforseglings-belegget 18 kombineres med trykking og eliminerer behovet for et separat, ekstra beleggingstrinn. Tegningen illustrerer produksjon av pappemner for skåler 2, 20, 40 og 50. Apparatet 70 omfatter en papirrull 72, en bane 74 fra papirrullen, et beleggingsapparat 76, en kjent beleggtørker 78, en eller flere trykkestasjoner 80, en herdestasjon 82, en beleggingsstasjon 84, en kjent beleggtørker 86, en kjent skjærer 88 og altså pappemner for skålene 2, 20, 40 og 50.

Under driften av apparatet 70 blir papirrullen 72 viklet av, slik at banen 74 dannes. Banen 74 føres inn i apparatet 70 på kjent måte, til beleggstasjonen 76. Ved beleggstasjonen 76 blir banen 74 belagt med en vannbasert emulsjon i samsvar med oppfinnelsen, på den ubelagte sida når det brukes en CIS-papp som bærer, eller på ei leirebelagt side når det brukes en C2S-papp.

Etter påføringen av den vannbaserte emulsjonen på banen 74 blir denne ført gjennom en kjent beleggtørke 78 hvor emulsjonen tørkes på kjent måte. Etter hver tørkeenhet blir banen 74 avkjølt gjennom kontakten med kjente trommelkjølere (ikke vist). Banen 74 blir ført gjennom trykkestasjoner 80 hvor grafisk informasjon blir påført på motsatt side i forhold til den vannbaserte emulsjonen. Trykksverten blir deretter herdet på en herdestasjon 82. Det foretrekkes trykksverter som kan herdes ved hjelp av stråling, pga. deres grafiske appell, varighet og sluttkvalitet.

Ved en beleggingsstasjon 84 blir ekstra vannbasert emulsjon av samme type eller med andre funksjoner påført for å forbedre produktet. Et eksempel vil være å belegge for å optimalisere friksjonskoeffisienten, for å lette stabling og avrivelse av det endelige emnet eller for å gi motstandsevne mot glidning eller opphopning. Beleggingsstasjonen 84 kan sløyfes dersom en anser det for unødvendig med et ekstra belegg.

Fig. 5 viser bare en foreslått rekkefølge når det gjelder påføringen av belegget og trykkingen av informasjon. I alle tilfeller blir begge prosessene gjennomført i samme basisoperasjon ved et enkelt gjennomløp.

Etter trykkingen og påføringen av belegget 18 på baksida av banen 74, blir den ført gjennom en skjæremaskin 88 som falser og skjærer banen til de ønskete emnene til skåler 2, 20, 40 og 50. Roterende skjæresystem har vist seg å være fordelaktig, men andre skjæremåter kan brukes. I tillegg kan en velge å spole banen opp på en rull eller dele det opp i ark, for senere oppskjæring.

En aktuell kilde for det vannbaserte emulsjonsbelegget 18, som kan brukes ved oppfinnelsen, er "Michelman tray coat 2" fra Michelman Inc., Cincinnati, Ohio. Dette produktet omfatter en varmeaktiverbar (eller varme forseglbar) vinyl-acetat-sampolymer eller et polymer-belegg med fleksibilitet. De viktigste egenskapene ved denne vannbaserte emulsjonen når den brukes for belegg som skal stå i berøring med matvarer er: a) massestabilitet ved temperaturer under 204°C, dvs. ved temperaturer under 204°C vil ikke belegget smelte, forringes eller på annen måte miste masse (f.eks. ved avgassing av et oppløsningsmiddel), b) det kan klebeforbindes ved temperaturer på 121°C eller over, c) nivåene for kloroform oppløsning av tilsetningsstoffene overstiger ikke 0,08 mg/cm<2>ved flata som er i matvareberøring, når den utsettes for et oppløsningsmiddel, f.eks. N-heptan, ved 65,5°C i to timer, samt d) er fleksibelt nok til å motstå vanlig knekking i tverretning med en 2 punkts linjal og en 0,157 cm bred kanal, samtidig som det beholdes et sprekklengde-forhold definert som total lengde av sprekk pr. total lengde knekk, som ikke er større enn 0,1.

Disse egenskapene er viktig fordi de sikrer at belegget ikke vil sprekke eller forurense matvaren i berøring med belegget under lagring og bruk av emballasjen.

Representativ massestabilitet for belegget 18 er vist i fig. 6. Et såkalt "DSC-diagram"

("Differential Scanning Calorimetry") er et mål for forskjellen i temperatur mellom beleggprøven i en ovn tegnet i forhold til temperaturen når denne økes fra utetemperaturen til 204°C. Enhver endoterm eller eksoterm hendelse langs kurven vil representere en fysisk omforming (smelting). Den heltrukne linjå representerer et belegg med de nødvendige

termiske egenskapene for bruk i ovn. Den strekete linja er typisk for et belegg som ikke kan brukes for dette formålet, fordi det smelter ved omtrent 163°C.

Diagrammet viser også en såkalt "TGA-kurve" "(Thermal Gravimetric Analysis)", er et mål for vekten av beleggprøven i forhold til temperaturen. Ethvert betydelig vekttap, som antydet med den strekete TGA-kurven, angir utgassing av produktet. Den heltrukne TGA-kurven er representativ for et akseptabelt belegg for det beskrevne bruk. Den strekete TGA-kurven viser et uakseptabelt belegg, pga. betydelig vekttap ved temperaturer under 204°C.

Som nevnt foran, er en annen vesentlig egenskap ved det beskrevne belagte materialet, som i de fleste tilfeller direkte eller i visse anledninger berører matvaren, er at materialene ikke overføres til matvaren under lagring eller bearbeidelse. Matvarer som generelt pakkes i slik emballasje kan inneholde høye nivå av fetter, oljer, og sukker. Disse stoffene kan lett oppløse et belegg, dersom visse forutsetninger foreligger, hvilket i sin tur kan absorberes av matvaren.

For å sikre ikke-overføring av stoffer fra emballasjen til matvaren, kan det gjennomføres en ekstraksjonstest på kontaktflata for matvaren. Belagt papp kan testes ved bruk av det ekstraksjonsapparatet som er beskrevet i "Official Methods of Analysis of the Association of Official Analytical Chemists," 13th Ed. (1980) sections 21.010-21.015, under "Exposing Flexible Barrier Materials for Extraction." Et hensiktsmessig middel som kan simulere matvare for slike formål er N-heptan. Det bør brukes N-heptan med reagens-kvalitet, som er redestillert like før bruk, og det bør brukes bare materialer som koker ved 97,7°C.

Ekstraksjons-metoden besto i at en først skar til lokkprøven som skal ekstrateres til en størrelse som samsvarer med det brukte klemverktøy. Deretter ble prøven plassert i klemverktøyet slik at løsningsmidlet bare berører den flata som matvaren kommer i kontakt med. Løsningsmidlet ble deretter tilsatt prøveholderen og plassert i en ovn i 2 timer ved 65,5°C.

Ved enden av eksponeringsperioden, ble prøvecella fjernet fra ovnen og oppløsningsmidlet heilt over i ei rein Pyrex-flaske eller -beger (varemerke) idet en var omhyggelig med å rense prøvecella med en liten mengde reint oppløsningsmiddel. Oppløsningsmidlet som skal simulere en matvare ble fordampet til omtrent 100 mm. i beholderen og overført til ei ren, tarert fordampningsplate. Flaska ble vasket tre ganger med små mengder av heptan-oppløsningsmidlet og oppløsningsmidlet ble fordampet til noen få mm. på ei varm plate. De siste få mm. ble fordampet i en ovn som ble holdt ved en temperatur på omtrent 105°C. Fordampningsplata ble kjølt i en "desiccator" i 30 min.

En kloroform-uttrekking ble deretter utført ved å tilsette 50 ml. kloroform av reagens-kvalitet til restmengden. Blandingen ble varmet, filtrert gjennom et Whatman No. 41 filterpapir i ei Pyrex - rørsøyle og filtratet ble oppsamlet på ei rein, tarert fordampningsskål. Kloroform-uttrekkingen ble deretter gjentatt ved å vaske filterpapiret med en andre porsjon kloroform. Dette filtratet ble tilsatt til det opprinnelige filtratet og det totale ble fordampet ned til noen få mm. på ei lavtemperaturs varm plate. De siste få mm. ble fordampet i en ovn som ble holdt ved omtrent 105°C. Fordampningsskåla ble kjølt i en "desiccator" i 30 min. og veid til det nærmeste 0,1 mg., for å finne resten av de kloroform-løsbare uttrekkene.

Tabell 1 under viser typiske verdier som ble oppnådd ved å gjennomføre framgangsmåten for et vannbasert sampolymer-belegg med de nødvendige egenskaper for formålet, som beskrevet foran.

For å forsikre seg om at det ikke skjer noen betydelig beleggoverføring til matvaren, bør mengden av uttrekk ikke overstige 0,08 mg/cm<2>.

Andre egenskaper ved den vannbaserte emulsjonen ifølge oppfinnelsen er fleksibilitet, dvs. evne til å motstå sprekkdannelse. Representativ fleksibilitets-ytelse til belegget er beskrevet i tabell 2, nedenfor.

Tabell 2 Material- og knekke-data

For å komme fram til informasjonen i tabell 2, ble det gjennomført en vanlig knekktesting på et kjent akryl-sampolymer-basert belegg A, og det vannløselige vinyl-asetat sampolymer-belegget B i samsvar med oppfinnelsen. C2S-papp ble belagt med hver av de to beleggene med forskjellige belegg-tykkelser. Prøvene ble gjennomført med gjengete stangpresser. Prøvene ble knekket på vanlig måte med knekkretningen på tvers. Knekk-parametrene er gjengitt i tabell 2 foran.

Knekkprøvene ble vurdert på to kjente måter. Den første kjente måten består i å flekke 2,54 til 5,08 cm. lange deler av knekken med maisolje med 21,1°C som inneholdt en kjent rødfarge. Oljen ble påført over knekken i 30 sekund og deretter tørket bort. En lengde på 2,54 cm. av knekken ble deretter undersøkt under et mikroskop (20 ganger forstørrelse) og prosentdelen som oljen hadde farget ble fastlagt. Formålet med denne testen var å forutsi mengden av gjennomtrengning av mat-saft under bruk, fordi slik gjennomtrengning i pappen er skadelig for emballasjens utseende og forårsaker uheldige flekker på pappen.

Den andre kjente evalueringen ble gjennomført ved bruk av jod for å flekke de knekkete områdene. Denne teknikken gjorde enhver sprekke i belegget meget synlig. Sprekkingen på hver knekk ble vurdert i forhold til gjennomsnitlig sprekkstørrelse- og dekning (lengdemessig) over et knekkområde på 2,54 cm.

Som det går fram av resultatene i tabell 2, viser belegg B klart overlegne egenskaper pga. redusert gjennomtrengning og redusert sprekkstørrelse og sprekklengde.

Claims

1. Næringsmiddelemballasje av papp, omfattende en papp-bærer med ei første side med et kalendrert belegg av partikkelformete mineraler som danner ei ytre flate egnet for betrykking og ei andre side som bærer et første kontinuerlig belegg av et tørket, vannbasert emulsjon som danner ei indre flate egnet for direkte matvarekontakt, for å oppnå bedre barriereegenskaper og for å kunne varmeforsegle et papplokk til denne emballasjen i en lukkende stilling over en påfyllingsåpning, karakterisert ved at den vannbaserte emulsjonen inneholder kloroform-oppløselige, uttrekkbare bestanddeler som ikke overstiger 0,08 mg/cm <2> på flata for matvarekontakt, når den utsettes for et matvare-simulerende oppløsningsmiddel (N-heptan) ved 65,5°C i to timer, og er fleksibel nok til å motstå vanlig knekking i tverretningen med en 2-punktsskinne i ei 0,157 cm bred spalte, uten å fa et sprekklengde-forhold som er over 0,1.

2. Emballasje i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at det vannbaserte belegget er klebeforbundet ved 121°C eller høyere.

3. Emballasje i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at det vannbaserte belegget har massestabilitet under 204°C.

4. Emballasje i samsvar med patentkrav 1, hvor den andre sida er belagt med et kalendrert belegg av partikkelformete mineraler, for å danne innerside for den vannbaserte emulsjonen, karakterisert ved at den tørkete, vannbaserte emulsjonen har en tørr vekt på 3,26 til 13,02 g/m <2> påført over det kalendrerte belegget av partikkelformete mineraler på den andre sida.

5. Emballasje i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at et andre vannbasert belegg av emulsjonen er plassert over det første vannbaserte belegget, for å gi glidning og motstandsevne mot blokkering.

6. Emballasje i samsvar med patentkrav l, <1>