NO970685L

NO970685L - Festeanordning for et sanitærelement

Info

Publication number: NO970685L
Application number: NO970685A
Authority: NO
Inventors: Adolf Schweigert; Gregor Krzempek
Original assignee: Friatec Keramik Kunststoff
Priority date: 1996-02-16
Filing date: 1997-02-14
Publication date: 1997-08-18
Also published as: SK20497A3; EP0790359A1; AU727619B2; DE29602714U1; EP0790359B1; NO970685D0; PL182550B1; IL120197A0; ATE224984T1; AU1262697A; PL318492A1; DE59708293D1; MX9701101A; IL120197A; CZ35997A3; HRP970082A2

Description

Oppfinnelsen angår en festeinnretning til et sanitærelement, spesielt et urinal, ifølge krav 1.

Fra DE 8 902 318 er en slik festeinnretning kjent som er utformet som rammekonstruksjon, fortrinnsvis til montering foran vegg. Festeinnretningen er sammenbygget av vertikale bjelker og traverser som blir fremstilt separat og som er forbundet med hverandre ved hjelp av skruer el. Fremstillingsinn-satsen er ikke ubetydelig.

Videre er det fra DE 2 249 788 kjent en sanitærcelle med et U-formet panel til å dekke til- og avløpsrør til en ser-vant. Dette panelet er formet i ett stykke som bærer for grenrør, tilkoblings- og forbindelsesledd for servanten og mot gulvet forsynt med støtteføtter. Vekten til dette panelet hviler i alt vesentlig på støtteføttene mot gulvet. I det indre av panelet er i et plan over servanten et stedfast, fortrinnsvis utstyrt med et holdeorgan forbundet med en vegg i rommet, som er utformet som en bøyd U-formet skinne. På oversiden og på undersiden er panelet formet åpen og på siden er det plassert to armer som strekker seg i hele panelets lengde, som i alt vesentlig forløper i rett vinkel til panelets frontvegg foran. Panelet strekker seg i alt vesentlig i hele rommets høyde og tjener dermed som tildekning for vannledninger og avløpsrør som er plassert på rommets vegg og som strekker seg i hele bygningens høyde gjennom etasjene. Denne sanitærcellen er en ganske stor og klumpete innretning, hvor håndteringen og montering krever en ikke ubetydelig innsats.

Med dette utgangspunktet er oppgaven som ligger til grunn for oppfinnelsen å lage en kompakt og samtidig universelt anvendelig festeinnretning. Festeinnretningen skal kreve liten fremstillings- og monteringsinnsats og tilpasningen til forskjellig utformede sanitærelementer, som spesielt urinaler, skal være oppnåelig på en enkel måte og funksjonssikkert. Festeinnretningen skal ha liten vekt og allikevel ha en høy stabilitet og en lang levetid, og høy funksjonssikkerhet må være sikret.

Løsningen på denne oppgaven fremgår av krav 1.

Festeinnretningen som blir foreslått inneholder et kasseformet grunnlegeme som i sin frontvegg har flere holdere eller åpninger. Disse holderne eller åpningene er tilpasset hull-avstandene til gjengebolter eller andre forbindelseselementer for sanitæreleraenter. Grunnlegemet er på hensiktsmessig måte utformet i ett stykke, slik at innsatskrevende fremstillingsprosesser og sammenføyning av forskjellige enkeltdeler bortfaller. I en spesiell utforming er grunnlegemet av plast. fortrinnsvis fremstilt i en sprøyteprosess. På grunn av utformingen kun av plast såvel av grunnlegemet som også de tilkoblingsdelene som blir beskrevet i det etterfølgende og leilighetsvis en rørklemme for avløpsrøret vil forhindre korrosjonsproblemer, som i praksis opptrer med profilskinner og lignende av metaller eksempelvis i hulrom bak tildekninger, og en lang levetid i årtier blir sikret. Grunnlegemet inneholder i tillegg til den i alt vesentlige plane frontveggen og de to sideveggene en øvre vegg oppe, hvor stabiliteten til grunnlegemet blir betraktelig forbedret med forbindelsen som gjennom den øvre veggen er opprettet mellom de to sideveggene. Fortrinnsvis er frontveggen formet plan. På hensiktsmessig måte finnes det på undersiden vegger som likeledes er rettet bakover, slik at det rundt det hele i det minste tilnærmet finnes en lukket ramme. Grunnlegemet som slik er utformet i en del, har med liten materialinnsats og endelig med liten vekt, en høy stabilitet og sikrer et funksjonsriktig feste for forskjellig utformede sanitærelementer.

Videre er det hva angår oppfinnelsen i den øvre enden av grunnlegemet plassert en tilkoblingsenhet som kan innstilles i høyden. Denne tilkoblingsenheten inneholder for betjening av vannspylingen til sanitærelementet spesielt en tilførselsenhet, ventiler, en spylerørsbue eller lignende, for etter behov å kunne tilføre sanitærelementet spylevann. Tilkoblingsenheten er således utformet som et holdelegeme for de nevnte komponentene, som for størstedelen forhåndsmonteres i verksted, slik at det på byggeplassen blir monteringsinnsatsen på stedet betydelig redusert. På grunn av anordningen til tilkoblingsenheten som kan innstilles i høyden lar en tilpasning ved forskjellige innbyg-ningsbetingelser og/eller forskjellig utformede sanitærelementer seg gjennomføre med minimal innsats. Spesielle festeelementer for ventiler, rørledninger eller lignende for spylevannet på murveggen eller på konstruksjonen foran vegg bortfaller.

Tilkoblingsenheten er fortrinnsvis utformet slik at dens forkant i alt vesentlig ligger i samme plan som fremsiden av overflaten til frontveggen til grunnlegemet. Etter monteringen av festeinnretningen blir grunnlegemet likesom tilkoblingsenheten kledd med fliser, plater eller lignende, hvorved åpningen foran på tilkoblingsenheten forblir åpen, slik at ventilene og lignende som er forutsatt inne i tilkoblingsenheten er lett tilgjengelig til en hver tid. Mest hensiktsmessig kan forkanten stikke frem foran det nevnte planet til overflaten, hvor mye er angitt på forhånd, og slik at det er i størrelsesorden tykkelsen på fliser og/eller dekkplate hhv i størrelsesordenen fra 10 til 20 mm. Tilkoblingsenheten inneholder fortrinnsvis en kasse og en justeringsskinne som det på hensiktsmessig måte er forutsett føringsmidler til bak frontveggen til grunnlegemet. Disse føringsmidlene kan fortrinnsvis ha en åpning i den øvre tverrveggen til grunnlegemet og eller føringsskinner som er plassert bak frontveggen.

Tilkoblingsenheten er på forsiden utformet åpen, slik at også i montert tilstand er rør, ventiler og lignende som befinner seg inne i holdelegemet problemløst tilgjengelig. Denne åpningen på frontsiden til holdelegemet blir etter monteringen dekket til med en dekkplate som også inneholder en trykknapp, føler eller lignende til å løse ut et spyleforløp.

I området ved den nedre enden av frontveggen finnes det en utsparing til en rørklemme som tjener til å feste avløpsrøret til sanitæranlegget. Denne rørklemmen er plassert regulerbar i høyden og kan dermed tilpasses til forskjellige innbygnings- og monteringsbetingelser. Veggene til utsparingen har spor for korresponderende kammer på rørklemmen, hvor disse sporene og kammene fortrinnsvis er plassert horisontalt. Rørklemmen blir dermed på en enkel måte skjøvet inn fra frontsiden i den ønskede høyden og arretert i utsparingen. Det kreves ikke noe spesielt verktøy for å ordne rørklemmen og en liten monteringsinnsats er sikret. I denne sammenhengen skal det videre henvises til at den beskrevne øvre tilkoblingsenheten likeledes uten spesielt verktøy ved innskyving av f esteelementer i korresponderende spor og/eller kammer og/eller en tannstang med enkle håndgrep posisjoneres i ønsket høyde i forhold til grunnlegemet.

Spesielle utforminger og videreutviklinger av oppfinnelsen er angitt i underkravene og blir forklart nærmere videre i beskrivelsen.

I tegningen er det vist spesielle utformingseksempler for festeinnretningen som angår oppfinnelsen. Her viser figur 1

en perspektivskisse av festeinnretningen, figur 2 viser holdelegemet, figur 3 viser rørklemmen som er utformet todelt, figur 4 viser en monteringsvinkel, figur 5 en fremstilling i perspektiv av et realisert utformingseksempel for festeinnretningen som angår oppfinnelsen.

Figur 1 viser i en perspektivisk fremstilling forfra festeinnretningen med et kasseformet grunnlegeme 2. Grunnlegemet 2 har en i det vesentlige plan og/eller plateformet frontvegg 4

og også sidevegger plassert vertikalt parallelt med hverandre i en innbygningssituasjon, hvorav her bare den ene sideveggen 6 kan sees. Sideveggen 6 har en utsparing 8 med åpning bakover hvor en montør kan gripe inn med hånden. Begge sideveggene har slike utsparinger, slik at håndteringen ved innbygningen og monteringen blir vesentlig forenklet. Videre kan det i området ved utsparin-gene ligge rør, ledninger, bærere og lignende, slik at innbygningen av grunnlegemet dermed på fordelaktig måte ikke blir hindret.

I den øvre enden har grunnlegemet 4 en øvre tverrvegg 10 og også på undersiden er tilsvarende tverrvegger forutsatt. Med disse veggene plassert rundt på alle sider og forbundet med hverandre, som danner en ramme, blir en høy stabilitet oppnådd med liten vekt. Grunnlegemet er åpent bakover og til avstivningen er det mellom frontveggen og sidene og tverrveggene forutsatt avstiv-ningsribber. I sideveggen 6 og likeledes i den andre sideveggen er det anordnet spalter 12 som muliggjør forbindelse til en monteringsvinkel 14 ved hjelp av skruer eller lignende festeelementer. Den bakre armen 16 ifølge tegningen tjener til feste på en bygningsvegg eller med et rammesystem til montering foran vegg.Med den her vertikale spalten 12 og etter behov med flere spalter eller utboringer 18 i tillegg i sideveggen foregår også umiddelbart tilkoblingen til en rammekonstruksjon til et monteringssystem foran vegg.

I frontveggen 4 er det noen åpninger 20, 21 plassert symmetrisk til et langsgående plan 22. Til feste av et sanitærelement, spesielt et urinal trengs det på hver side en venstre åpning 20 og en høyre åpning 21 for gjennomføring av en gjenge-bolt eller lignende. De forskjellige åpningene 20, 21 er plassert slik at de fleste vanlige sanitærelementene kan forbindes med grunnlegemet 2.

I den nedre enden har grunnlegemet en utsparing 24 for en rørklemme 26. Veggene 28 på sidene i utsparingen har horisontalt rettede spor 30 som kammer 32 på rørklemmen 26 kan bringes i inngrep med. Følgelig kan rørklemmen 26 trekkes ut i horisontal retning forover ut av utsparingen 24 og i motsatt retning settes inn. Sporene 30 som er plassert over hverandre i avstander som kan angis på forhånd muliggjør en enkel justering av rørklemmen 26 i horisontalplanet 22 hhv den vertikale høyden. Som det i det etterfølgende blir forklart lar rørklemmen seg håndtere fra forsiden for å kunne fiksere avløpsrøret. Med ytterst liten innsats foregår dermed monteringen og festingen av avløpsrøret.

I den øvre enden av grunnlegemet 2 er det plassert en holdeenhet 34 som kan innstilles i høyden i forhold til grunnlegemet 2. Holdeenheten 34 inneholder en åpen kasse 36 åpen på forsiden til å holde ventiler, betjeningselementer eller lignende, for å kunne tilføre sanitærelementet, spesielt urinalet spylevann. På undersiden av kassen 36 med en forkant 37 er det tilknyttet en justeringsskinne 38 som blir ført i føringsmidlene 39 i grunnlegemet 2. Føringsmidlet 39 inneholder spesielt en åpning 40 i den øvre tverrveggen 10 i grunnlegemet 2 og/eller føringslister 41 eller lignende på baksiden av grunnlegemet 2, fortrinnsvis på dets frontvegg 4. Holdeenheten 34 kan dermed posisjoneres i en høyde i forhold til grunnlegemet 2, slik at kassen 36 har en definert avstand til grunnlegemet 2, fortrinnsvis til den beskrevne åpningen hhv festepunktene 20, 21 og til slutt til sanitærelementet som er festet der. Justeringsskinnen 38 stikker gjennom åpningen 40 i den øvre tverrveggen 10 inn i det åpne rommet bak frontveggen 4. Justeringsskinnen har på yttersiden en tannstang 42, 43, hvorved det etter vertikal justering av hele holdeenheten 34 kan gjennomføres dens fiksering til grunnlegemet 2. Til dette tjener festeelementene 44, 45 som med her ikke synlige deler som befinner seg bak frontveggen 4 griper inn i tannstengene 42, 43. Festeelementene 44, 45 må for posisjonering av holdeenheten bare beveges forover ut av frontveggen 4, slik at de ikke lenger står i inngrep med tannstangen 42, 43. Til justering av holdeenheten er ingen spesielle verktøy påkrevet, men festeelementene 44, 45 må bare på beskrevet måte løses ut hhv igjen bringes i inngrep med tannstengene 42, 43.

I justeringsskinnen 38 er det videre plassert et spylerør 46, hvor den øvre munningen 48 kan sees i det indre av kassen 36. Ved den nedre enden av spylerøret 46 er en tilkobling 50 for tilløpet til sanitærelementet forutsatt. Lengden på spy-lerøret 46 blir angitt på forhånd overensstemmende med kravene og dermed avstanden til tilkoblingen 50 til kassen variert. Med dette er en høy fleksibilitet ved monteringen sikret. Frontveggen 4 inneholder hensiktsmessig en spalte 52 som strekker seg nedover, hvor tilkoblingslegemet 50 passende kan beveges og posisjoneres.

Den fremste overflaten til frontveggen 4 ligger i et plan som med festeinnretningen i montert tilstand i alt vesentlig er justert vertikalt. Holdeenheten 34 er hva oppfinnelsen angår plassert slik at den i alt vesentlig befinner seg bak det nevnte planet. Som det kan sees tilfredsstiller justeringsskinnen 38 denne betingelsen, for den er hva oppfinnelsen angår plassert bak frontveggen 4. Også kassen 36 er for det meste plassert bak det nevnte planet som er dannet av overflaten til den fremste frontveggen. Med den utformingen som er vist her stikker bare forkanten 37 frem med en på forhånd angitt avstand foran det nevnte planet. Som kjent blir veggene i toaletter og vaskerom utstyrt med en kledning, spesielt med fliser. Den nevnte avstanden tilsvarer derfor den vanlige tykkelsen til en slik kledning og/eller de nevnte flisene.

Figur 2 viser forstørret en holdeenhet 34 med kassen 36 og justeringsskinnen 38. Rørtilkoblingen 50 er i den nedre enden av spylerøret 46 og tilsvarende lengden av spylerøret 46 kan avstanden 54 til rørtilkoblingen 50 til kassen 36 angis på forhånd. Tilsvarende blir dermed naturligvis også avstanden for tilkoblingen til overkanten av grunnlegemet i forhold til posisjoneringen av holdeelementet 34 med hensyn på grunnlegemet 2 angitt på forhånd. Som allerede beskrevet foregår fikseringen av holdeenheten 34 i grunnlegemet med tannstengene 42, 43 som er plassert på siden av hver av justeringsskinnene 38. Det vil si at innen rammen for oppfinnelsen kan posisjoneringen og fikseringen foruten med de spesielt hensiktsmessige tannstengene som er vist her også etter behov realiseres på sammenlignbart vis med rasteelementer, snap-forbindelser eller lignende.

I figur 3 er rørklemmen 26 som angår oppfinnelsen vist forstørret, den er utformet i ett stykke og inneholder en et-tergivende bevegelig underdel 54. Her kan også de allerede nevnte kammene 32 på siden av rørklemmen 26 for inngrep i de tilordnete sporene i utsparingen til grunnlegemet sees godt. Rørklemmen 26

inneholder en øvre del 56 formet som en bro og til innerveggen 58 stående ribber 60. Underdelen 54 er derimot utformet for-holdsvis bøyelig og fleksibel, for å kunne legges rundt ytter-flaten på et rør. Ved hjelp av en skrue 62 som kan skrues inn i korresponderende gjenger i underdelen 54 foregår fastspenningen av røret. Det er av spesiell betydning at skruen 62 i forhold til vertikallinjen 64 er plassert i en vinkel 66 som er slik at skruehodet er tilgjengelig på forsiden skrått ovenfra. Slik er en omstendelig manipulering på baksiden av sanitærelementet for fiksering av tilkoblingsrøret unngått på en spesielt hensiktsmessig måte.

Figur 4 viser monteringsvinkelen 14 med sine horison-tale spalter 68, 69 for de allerede nevnte festeelementene. Til avstivning og for å oppnå et lavt materialforbruk har monteringsvinkelen 14 ribber 70 som hensiktsmessig strekker seg i lengderetningen. Monteringsvinkelen 14 består på hensiktsmessig måte av plast. Videre blir det uttrykkelig fast holdt at grunnlegemet 2 og likeså rørklemmen 26 og holdeenheten 34 består av plast. Med denne utformingen kun av plast blir vanskeligheter med korrosjon unngått og en lang levetid for festeinnretningen som angår oppfinnelsen er sikret. Festeinnretningen er på fordelaktig måte formet som en råbyggmodul og utformet for våtbygg, innbygning i en nisje, montering mellom dobbeltstendere og/eller i kombinasjon med lettbyggkledning.

I figur 5 er en spesiell utforming av festeinnretningen vist, hvor grunnlegemet 2 på frontveggen 4 har markeringer 72 i form av tall som er tilordnet de forskjellige åpningene 20 hhv 21. Med disse markeringene 72 blir den riktige monteringen og innsetningen av passende gjengebolter og lignende for hvert sanitærelement forenklet. På rørklemmen 26 er det på siden av den nederste utsparingen 24 tilordnet markeringene 74 som likeledes forenkler den riktige innsetningen av rørklemmen 26.Til slutt er også justeringsskinnen 38 forsynt med markeringer 76 som sikrer en riktig posisjonering tilpasset sanitærelementet. I det indre av kassen 36 kan det videre sees tapper 78 til feste for en ventil eller lignende. Videre er det inne i kassen forutsatt en skillevegg 80 som tjener som elektrisk isolasjon mellom vann-førende deler og de elektriske tilkoblingene, eksempelvis en elektromagnetventil. Til slutt finnes det i hjørneområdene hold 82 for skruer som gjør kasser 36, som er åpne på forsiden låsbare etter monteringen og gjennomføringen av installasjonsarbeidene.

Kassen 36 inneholder med denne spesielle utformingen i området ved forkanten 37 en ramme eller flens 84. Den her synlige forsiden av flensen 84 ligger i alt vesentlig i det samme planet som den fremste overflaten 86 til frontveggen 4. I den øvre enden av frontveggen har denne en utsparing 88, hvor flensen 84 ligger an med sin nedre ende når holdeenheten 34 er skjøvet helt ned. Kassen 36 har videre åpninger 90, 92 på siden, hvor ledninger, det være seg elektriske ledninger eller vannledninger kan føres igjennom. En tilkobling av de nevnte ledningene på sidene er dermed uten problemer mulig og liten innbygningsdybde kan problemfritt realiseres uten spesielle vinkelstykker, buer eller lignende.

Claims

1. Festeinnretning til et sanitærelement, spesielt et urinal, som inneholder en frontvegg (4) med åpninger (20, 21) eller holdere til forbindelseselementer for sanitærelementet, KARAKTERISERT VED at frontveggen (4) er utformet som bestanddel av et grunnlegeme (2) og har åpningene (20, 21) eller holderne og at det i den øvre enden av grunnlegemet' (2) er plassert en holdeenhet (34) som kan innstilles i høyden.

2. Innretning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at fra frontveggen (4) er sidevegger (6) som står ut bakover, i det alt vesentlige plassert parallelt til hverandre, som har åpne utsparinger (8), fortrinnsvis bakover og/eller at det i den øvre enden av frontveggen (4) er plassert en tverrvegg (10) som er rettet bakover.

3. Innretning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at grunnlegemet (2) er kasseformet og/eller utformet i en del og/eller består av plast og/eller i sin nedre ende har en utsparing (24) til å holde et rørklammer (26).

4. Innretning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at holdeenheten (34) i alt vesentlig er plassert bak et plan hvor den fremste overflaten (86) til frontveggen (4) ligger og/eller at holdeenheten (34) i den øvre enden har en kasse (36) og en justeringsskinne (38) som løper nedover fra denne som forbindelse med grunnlegemet (2) og/eller at justeringsskinnen (38) er plassert bak frontveggen (4) og/eller at grunnlegemet (2) inneholder føringsmidler (39-41) for justeringsskinnen (38).

5. Innretning ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at føringsmidlene på baksiden av frontveggen (4) inneholder i det minste en føringslist (41) og/eller en åpning (40) spesielt plassert i den øvre tverrveggen (10), hvor justeringsskinnen (38) går igjennom åpningen (40) og/eller i det minste delvis ligger an mot føringslisten (41).

6. Innretning ifølge krav 3-5, KARAKTERISERT VED at rø rklemmen (26) er plassert i utsparingen (24) vertikalt posisjonerbar i forhold til et vertikalt langsgående plan (22).

7. Innretning ifølge krav 3-6, KARAKTERISERT VED at rørklemmen (26) kan settes inni utsparingen (24) forfra i horisontal retning og/eller at utsparingen (24), fortrinnsvis i veggene (24) på siden har flere spor, som i vertikal retning er i en viss avstand til hverandre og hvor korresponderende kammer (32) på rø rklemmen (26) griper inn.

8. Innretning ifølge krav 3-7, KARAKTERISERT VED at rørklemmen (26) har en øvre brolignende del (56) og i forhold til denne har en fleksibelt plassert underdel (54), hvor forbindelsen mellom underdel (54) og overdel (56) foregår ved hjelp av en skrue (62) som fortrinnsvis kan skrues inn på skrå ovenfra fra forsiden.

9. Innretning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at holdeenheten (34), fortrinnsvis dens justeringsskinne (38) har en tannstang (42, 43) og/eller at et festeelement (44, 45) kan bringes i inngrep med såvel grunnlegemet (2) som også med justeringskinnen (38), spesielt tannstangen (42, 43) og/eller at holdelegemet (34) har et spylerør (46) med et tilkoblingslegeme (50) og/eller at tilkoblingselementet (50) har en avstand (54) som kan innstilles til kassen (36) til holdelegemet (34).

10. Innretning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at grunnlegemet (2), spesielt dets frontvegg (4) har en nedoverrettet spalte (52) som går ut fra overkanten, hvor tilkoblingslegemet (50) kan beveges langs denne ved justeringen av holdelegemet (34). ANTI- ARRYTMISKE MIDLER Den foreliggende oppfinnelse vedrører nye substituerte co [fenoksy, fenyltio, fenylsulfinyl, fenylsulfonyl] [alkyl, alkenyl eller alkynyl] aminkarboksamider, sulfonamider og fosfonylamider som er anvendelige som anti-arrytmiske midler. Anti-arrytmiske midler klassifiseres i en av fire kategorier, natriumkanalblokkere (klasse I), kalsiumkanalblokkere (klasse II), kaliumkanalblokkere (klasse III) og P-adrenenerge blokkere (klasse VI) basert på deres evne til å utvise klart definerbare farmakologiske virkninger. Forbindelsene i den foreliggende oppfinnelse frembringer en homogen forlengelse av repolarisasjon og motstandsdyktighet som er en indikasjon på klasse III anti-arrytmisk aktivitet. Den elektrofysikalske mekanisme som ligger til grunn for forlengelsen av repolarisasjonen er kjent for å være blokkering av strømmer gjennom hjertets kaliumkanaler. Klasse I anti-arrytmiske midler formidler imidlertid sin farmakologiske effekt gjennom natriumkanalblokkering. I Purkinje-fibre og papillariske muskelpreparater fra hunder, manifisteres klasse III anti-arrytmisk virkning av kinidin ved forlengelsen av aksjonspotensialets varighet (APD). Forlengelsen av APD og den effektive motstandsdyktige periode (ERP) er også blitt vist med andre klasse III anti-arrytmiske midler så som d-sotalol (N-[4-[1-hydroksy-2-[(1-metyletyl)amino]etyl]fenyl]metansulfonamid, dofetilid (4'-(2-[metyl[4-metylsulfonylamino)fenetyl]amino]etoksy)metansulfonanilid og E-4031 (1-[2-(2-metylpyridin-6-yl)etyl]-4-(4-metansulfonylamino-benzoyl)piperidin) som har vist farmakologiske effekter i kliniske studier. Økningen i APD i hjertemuskel er således blitt et in vitro standard mål for antatte klasse III anti-arrytmiske midler. Klasse III anti-arrytmisk aktivitet er etablert som en levedyktig terapeutisk strategi for overvåking av ventrikulær arrytmi og forebyggelse av plutselig hjertedød. Noen senere oversikter over klasse III midler inkluderer: Gibson og Kersten, Drug Dev. Res., 1990, 19: 173-185; Carmeliet, Fundam. Clin. Pharmacol. 1993, 7, 19-28; Harrison og Bottorf, Advances in Pharmacology, 1992, 23: 179-215; Crimini og Gibson, Ann. Reports in Medicinal Chem. 1992, 27: 89-98. Rasemisk sotalol er en strukturell prototype av anti-arrytmiske medikament med en farmakologisk aktivitet som stammer fra blokkering av forsinket likeretterunderklassen av kaliumkanaler. Sotalol er et fenetanolaminderivat inneholdende en metylsulfonamidgruppe. Strukturelle variasjoner av denne forbindelsen hvori enten kjedeforlengelse ved karbon- eller oksygenatomer eller addering av en 2. arylgruppe så som 4-fenoksyimidazol, er blitt oppnådd. Tilstedeværelsen av en basisk amingruppe i den originale fenetylkjeden er imidlertid blitt beholdt. En generell farmakofor modell for denne klasse av forbindelser er definert, og en generalisert struktur er foreslått (Prog. Med. Chem.1992, 29, 65) som binder sammen de strukturelle

variasjoner; hvor Q er en elektrontiltrekkende gruppe, A er en binding på ett til fire atomer mellom arylgruppen og nitrogenatomet og R, og R2 substituentene er valgt fra hydrogen-, alkyl-, arylalkyl- eller heteroarylalkylgrupper. Den foreliggende oppfinnelse er et avvik fra den generelle struktur I, ved at en karbonyl-, sulfonyl- eller fosforylgruppe er bundet til nitrogen (NH) atomet. De foreliggende substituenter forandrer de fysikalsk-kjemiske egenskaper av nitrogenatomet og derfor farmakoforen fra ett som er basisk som i struktur I til ett som har enten nøytrale eller sure egenskaper. Dette nye avvik fra den generelle farmakofor definerer en serie forbindelser som har signifikant aktivitet i aksjonspotensialforlengelsesprosedyren som er en indikasjon på anti-arrytmisk aktivitet. Sammendrag av oppfinnelsen Denne oppfinnelse vedrører nye derivater valgt fra dem med den generelle formel I:

hvoriR1 er

R <3> er C,-C3 rettkjedet alkyl; X er O, S, SO eller S02; D er

ner et helt tall fra 3 til 10; k er et helt tall fra 1 til 4; m er et helt tall fra 1 til 4; Yer

R <2> er

eller Cr C8 alkyl, rettkjedet eller forgrenet Z, Z <1> og Z <2> uavhengig er valgt fra H, CVC4 rettkjedet eller forgrenet alkyl, -CF3 , -N02 , -NHCOR <3> , -OR <4> , -CN, Cl, Br, F eller I; R4 er CrC4 rettkjedet eller forgrenet alkyl; og A er oksygen eller en binding eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav. Et farmasøytisk akseptabelt salt er et addisjonssalt dannet mellom en oppfinnelsesforbindelse med et basisk nitrogen og en farmasøytisk akseptabel syre slik som en av de uorganiske syrer saltsyre, hydrogenbromidsyre, svovelsyre eller fosforsyre, eller en organisk syre slik som eddiksyre, sitronsyre, maleinsyre, fumarsyre, vinsyre, ravsyre, metansulfonsyre eller benzosyre. Innenfor gruppen av forbindelser definert ved formel I vil de mest foretrukne forbindelser være de hvori R <1> er

X er O og Y er S02 R <2> . Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen De nye forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse kan lett fremstilles etter følgende reaksjonsskjema. Uten at det er sagt på annen måte, skal alle variable verdier være som tidligere definert.

Forbindelsene med formel I hvori D er -(CH2 )n - kan fremstilles som beskrevet i skjema I ved å løse en base slik som natriummetoksyd i et lavere alkanolløsningsmiddel og tilsette 1, eller løse 1_i N,N-dimetylformamid og behandle med natriumhydrid under dannelse av 2. Omsetning av 2 med 2-(co-bromalkyl)derivatet av 1 H-isoindol-1,3(2H)-dion 3 i et lavere alkanolløsningsmiddel etterfulgt av omrøring ved fra romtemperatur til løsningsmidlets tilbakeløpstemperatur i 12 til 16 timer gir mellomprodukt 4. Produktet isoleres ved avkjøling, oppsamling av det faste stoff, vasking av det faste stoff med vann og tørking. Alternativt vil omsetning av 2 med 3 i N,N-dimetylformamid ved eller mellom romtemperatur og 95°C på dampbad i 4, som isoleres ved fortynning med fem til ti volumer av vann og oppsamling av produktet ved filtrering eller ved fordampning av N,N-dimetylformamidet ved redusert trykk og oppsamling av residuet ved filtrering. Omdanning av 4 til det frie amin 6 eller aminsalter 5 gjennomføres ved oppløsning eller oppslemming av 4 i tilbakeløpende etanol inneholdende enten hydrazin eller monometylamin i 12 til 18 timer, avkjøling og oppsamling av det uløselige bunnfall. Bunnfallet vaskes med to til fem ekvivalenter av 1 N HCI og filtratet spares. Etanolfiltratet konsentreres til tørrhet, og residuet slemmes opp i 1 N vandig HCI-løsning. Det uløselige fjernes ved filtrering. De samlede 1 N HCI-løsninger inndampes under dannelse av HCI-saltet 5. Alternativt kan filtratet gjøres alkalisk med NaOH, avkjøles til 0°C og den frie base 6 oppsamles ved filtrering. I tillegg vil omsetning av 2 med 7 hvor n er 3 til 10 ved anvendelse av betingelser i likhet med dem anvendt i omsetningen av 2 og 3 i 8. Reduksjon av 8 ved anvendelse av enten hydrogen og en metallkatalysator så som 10% palladium på karbon eller et kompleks metallhydrid så som litiumalumihiumhydrid ved isolering gir 6. Hydrokloridsaltet 5 tilsettes til vann og 2,5 ekvivalenter av natriumhydroksyd tilsettes. Sulfonylklorid 9 hvor Y er -S02 R <2> løses i et eterløsningsmiddel så som dietyleter, og tilsettes dråpevis til 6. Etter omrøring i to til 16 timer blir bunnfallet oppsamlet, vasket med vann og eter, tørket og krystallisert under dannelse av 10, hvor Y er -S02R2. Alternativt løses 6 i pyridin og et svakt molart overskudd av 9 blir tilsatt hvor Y er -S02R2. Reaksjonsblandingen omrøres ved mellom romtemperatur og dampbadtemperatur i åtte til 16 timer. Pyridinet fjernes ved redusert trykk og residuet vaskes med vann, tørkes og krystalliseres under dannelse av 10. Dessuten løses 6 i diklometan inneholdende et overskudd av trietylamin eller N,N-diisopropyletylamin etterfulgt av tilsetning av 9 hvor Y er -S02 R <2> . Reaksjonsblandingen omrøres ved eller mellom romtemperatur og løsningsmidlets tilbakeløpstemperatur i to til 18 timer. Løsningsmidlet konsentreres ved redusert trykk og residuet vaskes med vann, tørkes og krystalliseres under dannelse av 10 hvor Y er -S02R2. I tillegg blir 5 eller 6 omsatt med 9 hvor Y er

og under dannelse av 10 ved anvendelse av betingelsene for fremstilling av 10 hvor Y er -S02R2. Videre blir 5 eller 6 omsatt med 9 hvor Y er

og A er oksygen eller en binding under dannelse av 10 ved anvendelse av betingelsene beskrevet for fremstilling av 10 hvor Y er -S02R2. Oksydasjon av 10 hvori X er S med en ekvivalent av en aryl- eller alkylkarboksylpersyre frembringer sulfoksyd Ha eller sulfonet Hb når et overskudd av oksydasjonsreagenset er tilstede.

Forbindelsene med formel I hvori D er

fremstilles som beskrevet i skjema II ved omsetning av olefinene 12a og 12b hvori W er Br eller Cl med kaliumsalter av 1 H-isoindol-1,3(2H)-dion i N,N-dimetylformamid ved eller mellom romtemperatur og løsningsmidlets tilbakeløpstemperatur i 12 til 16 timer under dannelse av mellomproduktene 1_3a og 13b. Behandling av 13c med natriumhydrid eller natriummetoksyd i N,N-dimetylformamid etterfulgt av reaksjon med 13a og 13b gir 14a og 14b. Omsetning av 14a og 14b med hydrazin eller monometylamin i tilbakeløpende etanol gir de frie aminer 1_5a og 1_5b eller syreaddisjonssaltene så som hydroklorid, hydrobromid, hydroiodid, fosfat, nitrat eller sulfat 15c og 15d. Sulfonylklorid 9 hvor Y er -S02 R <2> blir løst i et eterløsningsmiddel så som dietyleter og tilsatt dråpevis til 15a og 15b. Etter omrøring i to til 16 timer blir bunnfallet oppsamlet, vasket med vann, eter, tørket og krystallisert under dannelse av 16a og 16b, hvor Y er -S02 R <2> . Alternativt blir 1_5c og 15d løst i pyridin og et svakt molart overskudd av 9 blir tilsatt hvor Y er -S02 R <2> . Reaksjonsblandingen omrøres ved eller mellom romtemperatur og løsningsmidlets tilbakeløpstemperatur i åtte til 16 timer. Pyridinet fjernes ved redusert trykk, og residuet vaskes med vann, tørkes og krystalliseres under dannelse av 16a og 16b. Dessuten blir 15c og 1_5d løst i diklormetan inneholdende et overskudd av trietylamin eller N,N-diisopropyletylamin etterfulgt av tilsetning av 9 hvor Y er -S02 R <2> . Reaksjonsblandingen omrøres ved eller mellom romtemperatur og løsningsmidlets tilbakeløpstemperatur i to til 18 timer. Løsningsmidlet konsentreres ved redusert trykk og residuet vaskes med vann, tørkes og krystalliseres under dannelse av 16a og 16b hvor Y er -S02R2. I tillegg omsettes 15a, 15b, 15c eller 15d med 9 hvor Y er

og R <2> er som definert heri tidligere under dannelse av 16a og 16b ved anvendelse av betingelsene for fremstilling av 10 hvor Y er -S02 R <2> . Videre omsettes 15a, 15b, 15c eller 15d med 9 hvor Y er under dannelse av 16a og 16b ved anvendelse av betingelsene beskrevet for fremstilling av 10 hvor Y er -S02 R <2> .

Forbindelsene med formel I hvori D er

kan fremstilles som beskrevet i skjema III ved omsetning av alkyn 17 hvori W er Br eller Cl, og k og m er definert heri tidligere med kaliumsaltet av 1H-isoindol-1,3-(2H)-éion i N,N-dimetylformamid ved romtemperatur under dannelse av mellomproduktet 18. Behandling av 13c med natriumhydrid eller natriummetoksyd i N,N-dimetylformamid etterfulgt av omsetning med 18 vil gi 19. Omsetning av 19 med hydrazin eller monometylamin i tilbakeløpende etanol gir det frie amin 20 eller syreaddisjonssaltet 21 slik som hydrokloridet, hydrobromidet, hydroioditet, fosfatet, nitratet eller sulfatet. Sulfonylkloridet 9 hvor Y er -S02R2 blir løst i eter og tilsettes til 20. Etter omrøring i to til 16 timer blir bunnfallet oppsamlet, vasket med vann, eter, tørket og krystallisert under dannelse av 22, hvor Y er -S02 R <2> . Alternativt blir 20 løst i pyridin og et svakt molart overskudd av 9 blir tilsatt hvor Y er -S02 R <2> . Reaksjonsblandingen omrøres ved eller mellom romtemperatur og løsningsmidlets tilbakeløpstemperatur i åtte til 16 timer. Pyridinet fjernes ved redusert trykk og residuet vaskes med vann, tørkes og krystalliseres under dannelse av 22. Dessuten blir 2J. løst i diklormetan inneholdende et overskudd av trietylamin eller N,N-diisopropyletylamin etterfulgt av 9 hvor Y er -S02 R <2> . Reaksjonsblandingen omrøres ved eller mellom romtemperatur og løsningsmidlets tilbakeløpstemperatur i to til 18 timer. Løsningsmidlet konsentreres ved redusert trykk, og residuet vaskes med vann, tørkes og krystalliseres under dannelse av 22 hvor Y er -S02R2. I tillegg blir 20 eller 21 omsatt med 9 hvor Y er

under dannelse av 22 ved anvendelse av betingelsene for fremstilling av 10 hvor Y er -S02 R <2> . Videre blir 20 eller 21 omsatt med 9 hvor Y er

under dannelse av 22 ved anvendelse av betingelsene beskrevet for fremstilling av l&hvor Y er -S02R2.

Med referanse til skjema IV blir sulfonamidet 23 fremstilt ifølge skjema I, II ogIII hvor Y er

omsatt med hydrogensulfid under dannelse av produktet 24. Omsetning av 24 med a-bromacetofenon 25 gir tiazolen 26. I tillegg vil omsetning av 23 hvor Y er

mechiatriumazid i N,N-dimetylformamid ved 120 til 130°C i nærvær av ammoniumklorid gi tetrazolen 27. Som vist i skjema V ble 28 fremstilt ifølge skjema I, II og III omsatt med tris(formamido)metan og formamid ved 160 til 165°C under dannelse av pyrimidinet 29. Videre vil omsetning av 28 med dimetylformamid dimetylacetal gi eneaminonet 30. 30 behandles med hydrazin i tilbakeløpende etanol under dannelse av pyrazolen 3_i eller med formamidin under dannelse av 29. Omsetning av 31 med 9 gir 32. Spalting av 29 med hydrazin eller dimetylamin gir aminet 33. Omsetning av 33 med 9 gir 34.

Som vist i skjema VI blir benzensulfonamidet 35a, fremstilt ifølge skjema I, II og III, hvori Y er

redusert til benzensulfonamidet 35 som blir omsatt med 2,5-dimetoksytetrahydrofuran i eddiksyre under dannelse av pyrrolforbindelsen 36.

Som vist i skjema VII blir 37a som er fremstilt ifølge skjema I, II og III, redusert til 37 som deretter blir omsatt med trietylortoformiat i nærvær av natriumazid under dannelse av tetrazolen 38.

Spalting av 38 med hydrazin eller metylamin gir aminet 39. Omsetning av 39 med YCI hvor Y er som tidligere definert, gir en forbindelse med formel 40. Denne oppfinnelsen vil bli beskrevet i større detalj i forbindelse med de følgende spesifikke eksempler som er inkludert for illustrasjonsformål. Reagensene og mellomproduktene som anvendes er enten kommersielt tilgjengelige eller kan syntetiseres ved standardlitteratur-fremgangsmåter av fagfolk på området organisk syntese. Eksempel 1

2- r4- r4-( 1H- imidazol- 1- vnfenoksvlbutvn- 1H- isoindol- 1. 3( 2H)- dion Til en løsning av 4,0 g natriummetoksyd i 100 ml dimetylformamid tilsettes 10,0 g av 4-(1H-(imidazol-1-yl)fenol. Etter noen få minutter tilsettes 18,2 g av 2-(4-brombutyl)-1H-isoindol-1,3(2H)-dion, og reaksjonsblandingen omrøres og oppvarmes i dampbad i 16 timer. Tilsetning til 2 I kaldt vann gir et bunnfall som oppsamles, vaskes med 1 I kaldt vann og tørkes. Omkrystallisering fra metylenklorid:heksan gir 14,7 av et fast stoff som smelter ved 105 til 107°C. Eksempel 2 4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1 - yDfenoksylbutanamin Til en løsning av 13,0 g av 2-[4-[4-1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]butyl]-1H-isoindol-1,3(2H)-dion (eksempel 1) i 250 ml tilbakeløpende etanol blir tilsatt en 1,6 ml porsjon av vanfritt hydrazin. Blandingen omrøres med tilbakeløp i 16 timer og tas til tørrhet i vakuum. Residuet blandes med 250 ml etanol og 25 ml konsentrert saltsyre, og blandingen omrøres med tilbakeløp i to timer. Den varme reaksjonsblandingen filtreres, og bunnfallet vaskes deretter med 100 ml varmt vann. De samlede filtrater blir deretter tatt til tørrhet i vakuum, og etterlater 8,4 g av dihydrokloridsaltet av tittelforbindelsen, smp. 195-200°C. Tittelforbindelsen oppnås ved å løse dihydrokloridsaltet ovenfor i H2 0, behandle med overskudd av 10 N NaOH og ekstrahere med diklormetan. Etter tørking og fjerning av diklormetanet oppnås basen som et lavtsmeltende fast stoff. Eksempel 3 4-( t- butvl)- N- r4- f4-( 1H- imidazol- 1- vnfenoksv] butvl1benzensulfonamid En løsning av 3,0 g av 4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]butanamindihydroklorid (eksempel 2) løses i 100 ml H20, og under omrøring tilsettes 3,5 ml av 10 N NaOH, og deretter tilsettes 2,6 g av 4-(t-butyl)benzensulfonylklorid i 100 ml dietyleter. Blandingen omrøres ved romtemperatur i fire timer. Bunnfallet oppsamles, vaskes med 50 ml vann og 50 ml dietyleter, og lufttørkes. Omkrystallisering fra 50% vandig etanol gir 2,6 g av tittelforbindelsen, smp. 138-140°C. Eksempel 4

4- brom- N-[ 4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1- yl) fenoksy1butyl] benzensulfonamid Ved anvendelse av fremgangsmåten i eksempel 3 om anvendelse av 3,0 g av 4-brombenzensulfonylklorid, oppnås 0,6 g av det ønskede produkt som et hvitt faststoff, smp. 134-136°C. Eksempel 5 4- klor- r4- f4-( 1 H- imidazol- 1 - vOfenoksvlbutvnbenzensulfonamid Fremgangsmåten i eksempel 3 blir fulgt ved anvendelse av 2,4 g av 4-klorbenzensulfonylklorid. Et utbytte på 1,6 g av den ønskede forbindelse oppnås som et hvitt fast stoff, smp. 122-123°C. Eksempel 6 N- l4- r4-( 1 H- imidazol- 1 - vl) fenoksvlbutvll- 2- naftalensulfonamid Fremgangsmåten i eksempel 3 blir anvendt ved bruk av 2,6 g av 2-naftalensulfonylklorid. Et utbytte på 1,9 g av tittelforbindelsen blir oppnådd som et hvitt fast stoff, smp. 157-158°C. Eksempel 7

4- metvl- N-[ 4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1- vDfenoksvlbutyllbenzensulfonamid Ved å følge fremgangsmåten i eksempel 3 og anvende 2,2 g av 4-metylbenzensulfonylklorid oppnås 0,8 g av den ønskede forbindelsen som et hvitt fast stoff, smp. 96-98°C. Eksempel 8

4- iod- N-[ 4- f4-( 1 H- imidazol- 1- yDfenoksvlbutvnbenzensulfonamid Ved å anvende fremgangsmåten i eksempel 3 og anvende 3,0 g av 4-iodbenzensulfonylklorid oppnås 3,2 g av den ønskede forbindelsen som et hvitt fast stoff, smp. 150-152°C. Eksempel 9 N- f4- f4-( 1 H- imidazol- 1 - yl) fenoksy] butyllbenzenmetansulfonamid Ved å følge fremgangsmåten i eksempel 3 og anvende 2,1 g av benzenmetansulfonylklorid oppnås 0,3 g av den ønskede forbindelsen som et hvitt faststoff, smp. 123-124°C. Eksempel 10 N- f4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1 - yl) fenoksy1butyl1- 8- kinolinsulfonamid Ved å anvende fremgangsmåten i eksempel 3 og bruke 2,4 g av 8-kinolinsulfonylklorid oppnås 1,8 g av den ønskede forbindelsen som et hvitt fast stoff, smp. 131-3°C. Eksempel 11 N-[ 4-[ 4- M H- imidazol- 1- yOfenoksv] butyl- 2- tiofensulfonamid Tittelforbindelsen fremstilles ved fremgangsmåten i eksempel 3 og anvendelse av 2,0 g av 2-tiofensulfonylklorid; 1,9 av den ønskede forbindelsen oppnås som et fast stoff, smp. 121-122°C. Eksempel 12 N-[ 4- r4-( 1 H- imidazol- 1- vl) fenoksv1butvn- 1, 2- dihvdro- 1- metvl- 2- oksobenzfcd1indol- 6- sulfonamid 1,2-dihydro-1-metyl-2-oksobenz[cd]indol løses i klorsulfonsyre ved romtemperatur. Etter 18 timer ved romtemperatur blir løsningen tilsatt til knust is under utfelling av 6-sulfonylkloridet. Dette faste stoffet blir oppsamlet, vasket med vannjjg tørket i vakuum ved romtemperatur. Ert løsning av 2,8 g av sulfonylkloridet ovenfor i 200 ml diklormetan blir tilsatt til en omrørt blanding av 3,0 g av 4-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]butanamin dihydroklorid (eksempel 2) og 3,5 ml av 10 N NaOH. Etter seks timer blir diklormetansjiktet fraskilt, vasket med vann og tørket over Na2 S04 . Tilsetning av et like stort volum av heksan gir et gult bunnfall som renses ved omkrystallisering fra etanol; utbytte 0,8 g; smp. 177-179°C. Eksempel 13

2, 5- diklor- N-[ 4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1- vDfenoksylbutvllbenzensulfonamid Fremgangsmåten i eksempel 3 blir fulgt ved anvendelse av 2,6 g av 2,5-diklorbenzensulfonylklorid. Den ønskede forbindelsen oppnås som et hvitt fast stoff, smp. 144-146°C; utbytte 1,5 g. Eksempel 14 4- trifluormetvl- N-[ 4- r4-( 1 H- imidazol- 1- vnfenoksvlbutvllbenzensulfonamid Tittelforbindelsen fremstilles ved fremgangsmåten i eksempel 3 ved anvendelse av 0,01 mol av 4-trifluormetylbenzensulfonylklorid. Den ønskede forbindelsen oppnås som et fast stoff, smp. 119-120°C; utbytte 1,0 g. Eksempel 15

4- nitro- N-[ 4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1- vl) fenoksy1butyl] benzensulfonamid Tittelforbindelsen fremstilles ved fremgangsmåten i eksempel 3 ved anvendelse av 2,4 g av 4-nitrobenzensulfonylklorid. Den ønskede forbindelsen oppnås i 0,5 g utbytte som et fast stoff, smp. 156-157°C. Eksempel 16 4- acetamido- N-[ 4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1- yl) fenoksv1butyl] benzensulfonamid Tittelproduktet fremstilles ved fremgangsmåten i eksempel 3 ved anvendelse av 4-acetåmidobenzensulfonylklorid. Det ønskede produktet oppnås som et fast stoff, smp. 101-103°C; utbytte 1,9 g. Eksempel 17

4- metoksv- f4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1- vnfenoksvlbutvllbenzensulfonamid Tittelforbindelsen fremstilles ved fremgangsmåten i eksempel 3 ved anvendelse av 0,011 mol av 4-metoksybenzensulfonylklorid. Det ønskede produktet oppnås som et fast stoff, smp 106-107°C; utbytte 1,6 g. Eksempel 18 N- r4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1 - vOfenoksvlbutvll- 1 - oktansulfonamid Fremgangsmåten i eksempel 3 blir fulgt ved anvendelse av 2,3 g av oktansulfonylklorid. Den ønskede forbindelsen oppnås som et fast stoff, smp 99-100°C; utbytte 2,0 g. Eksempel 19

2, 4, 6- trimetyl- N- f4- f4-( 1 H- imidazol- 1- yDfenoksvlbutvljbenzensulfonamid Tittelforbindelsen fremstilles ved fremgangsmåten i eksempel 3 ved anvendelse av 2,4 g av 2,4,6-trimetylbenzensulfonylklorid. Den ønskede forbindelsen oppsamles som et fast stoff, smp. 130-131 °C; utbytte 0,8 g. _J <*> Eksempel 20 N-[ 4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1 - vl) fenoksy] butyl1- 2. 1, 3- benzotiadiazol- 4- sulfonamid Tittelforbindelsen fremstilles ved fremgangsmåten i eksempel 3 ved anvendelse av 2,6 g av 2,1,3-benzotiadiazol-4-sulfonylklorid. Den ønskede forbindelsen oppnås som et fast stoff, smp 112-114°C; utbytte 0,8 g. Eksempel 21 4- cvano- N-[ 4- r4-( 1 H- imidazol- 1 - yl-) fenoksvlbutvllbenzensulfonamid Tittelforbindelsen fremstilles ved fremgangsmåten i eksempel 3 ved anvendelse av 2,2 g av 4-cyanobenzensulfonylklorid. Den ønskede forbindelsen oppnås som et fast stoff, smp 148-149°C; utbytte 2,0 g. Eksempel 22;4- butoksy- N- f4- f4-( 1 H- imidazol- 1- vl) fenoksv1butvl] benzensulfonamid Forbindelsen fremstilles ved fremgangsmåten i eksempel 3 ved anvendelse av 2,8 g av 4-butoksybenzensulfonylklorid. Den ønskede forbindelsen oppsamles som et fast stoff, smp. 103-105°C; utbytte 1,5 g. Eksempel 23 N- f4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1- yl) fenoksy] butyl1benzensulfonamid Tittelforbindelsen fremstilles ved fremgangsmåten i eksempel 3 ved anvendelse av 1,4 ml benzensulfonylklorid. Den ønskede forbindelsen blir oppsamlet som et fast stoff, smp 110-111°C; utbytte 1,5 g. Eksempel 24 N- f4-[ 4-( 1H- imidazol- 1- vl) fenoksy] butyl]- 2. 1, 3- benzoksadiazol- 4- sulfonamid Tittelforbindelsen fremstilles ved fremgangsmåten i eksempel 3 ved å anvende 2,0 g av 2;1,3-benzoksadiazol-4-sulfonylklorid. Den ønskede forbindelsen blir oppsamlet som et hvitt fast stoff, smp 125-126°C; utbytte 1,0 g. Eksempel 25;5- aminometvl- N- f4- r4-( 1 H- imidazol- 1 - vl) fenoksv1butvll- 2- tiofensulfonamid En løsning av 3,0 g av 5-benzoylaminometyl-2-tiofensulfonylklorid i 100 ml diklormetan blir tilsatt til en omrørt blanding av 3,0 g av 4-[4-1 H-imidazol-1 - yl)fenoksy]butanamindihydroklorid (eksempel 2) og 3,5 ml av 10 N NaOH i 100 ml vann. Blandingen blir omrørt ved romtemperatur i tre timer, mens det danner seg et klebrig bunnfall. Bunnfallet blir blandet med 100 ml konsentrert HCI, og blandingen omrøres med tilbakeløp i 12 timer mens oppløsning finner sted. Løsningen blir tatt til tørrhet i vakuum, og dihydrokloridsaltet av tittelforbindelsen ble omkrystallisert fra vandig etanol, smp 230-232°C (dec); utbytte 0,5 g. Eksempel 26 2- r5- f4-( 1 H- imidazol- 1- vnfenoksvlpentvl- 1 H- isoindol- 1. 3-( 2H)- dion Tittelforbindelsen fremstilles i alt vesentlig ved fremgangsmåten i eksempel 1, i det 2-(5-brompentyl)-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion erstatter 4-brombutyl-mellomproduktet. Omkrystallisering av det oppsamlede faste stoff fra diklormetan:heksan gir det ønskede produktet, smp 105-106°C. Eksempel 27 5- f4-( 1 H- imidazol- 1- vDfenoksvlpentanamin 2-[5-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]butyl]-1 H-isoindol-1,3-(2H)-dion (eksempel 26) blir spaltet med hydrazin i tilbakeløpende etanol ved fremgangsmåten i eksempel 2. Det rå hydrokloridsaltet løses i 20 deler vann, gjøres basisk med 10 N-NaOH, og blandingen ekstraheres deretter med 30 deler diklormetan. Etter tørking med Na2S04 blir diklormetanet fjernet i vakuum under dannelse av den ønskede forbindelsen som en klar olje, med den korrekte molekylvekt som bestemt ved massespektrometri. Eksempel 28 4- brom- N- f5-[ 4-( 1 H- imidazol- 1- vl) fenoksy1pentvl] benzensulfonamid 5-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]pentanamin (eksempel 27) blir omdannet til tittelforbindelsen ved fremgangsmåten i eksempel 4 under dannelse av den ønskede forbindelsen som et fast stoff, smp. 137-138°C. Eksempel 29 N-[ 5-[ 4-( 1 H- imidazol- 1- vPfenoksylpentyllheksansulfonamid Det ønskede produkt oppnås ved anvendelse av 5-[4-(1 H-imidazol-1 - yl)fenoksy]pentanamin (eksempel 27) og heksansulfonylklorid ved fremgangsmåten i eksempel 3 som gir tittelforbindelsen som et fast stoff. Eksempel 30 ( E)- 2-[ 4- f4-( 1 H- imidazol- 1- vl) fenoksv- 2- buten- 1- vll- 1 H- isoindol- 1. 3( 2H)- dion (E)-1,4-diklor-2-buten og kaliumftalimid blir tilsatt til dimetylformamid, og blandingen omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Reaksjonsblandingen blir tatt til tørrhet i vakuum. Residuet blir rystet med kaldt vann, under utfelling av (E)-2-(4-klor-2-buten-1-yl)-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion, som blir renset ved omkrystallisering fra hf iksan; smp. 100-101 °C. Ert løsning av 16,0 g av 4-(1 H-imidazol-1-yl)fenol i 250 ml dimetylformamid blir behandlet med 4,2 g av 60% NaH. Til suspensjonen av natriumsaltet blir tilsatt 23,5 g av (E)-2-[4-klor-2-buten-1-yl)-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion, og reaksjonsblandingen omrørt og oppvarmet på dampbad i 16 timer. Dimetylformamidet blir fjernet i vakuum, og residuet omrørt med 250 ml vann. Det uløselige blir oppsamlet, vasket med vann og tørket. Omkrystallisering fra etanol gir det ønskede produkt som et fast stoff, smp. 170-171 °C. Eksempel 31 ( E)- 4- f4-( 1 H- imidazol- 1- vl) fenoksv1- 2- buten- 1- amin En løsning av 26,2 g av (E)2-[4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]-2-buten-1-yl]-1H-isoindol-1,3(2H)-dion (eksempel 30) i en liter etanol blir behandlet med 5 ml vanfritt hydrazin, og blandingen omrørt med tilbakeløp i 18 timer. Til reaksjonsblandingen tilsettes 25 ml konsentrert HCI og blandingen avkjøles til romtemperatur. Bunnfallet blir oppsamlet og vasket med to porsjoner av 300 ml vann. Filtratet og de vandige vaskinger blir slått sammen og inndampet til tørrhet i vakuum. Det faste stoff blir behandlet med 25 ml av 10 N NaOH, blandingen mettet med fast K2 C03 , og deretter ekstrahert med 500 ml diklormetan. Fjerning av diklormetanet i vakuum etterlater en viskøs olje som størkner ved romtemperatur. En porsjon renses ved omkrystallisering fra heksan, og tørkes; smp. 81-83°C; utbytte 0,5 g. Eksempel 32 ( E)- 4- metvl- N-[ 4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1- vl)- fenoksy1- 2- buten- 1- vllbenzensulfonamid En suspensjon av 3,4 g av (E)-4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]-2-buten-1-amin (eksempel 31) i 300 ml dietyleter og 5 ml trietylamin blir behandlet med en løsning av 3,0 g av 4-metyltoluensulfonylklorid i 100 ml dietyleter. Blandingen omrøres ved romtemperatur i 12 timer, oppvarmes med tilbakeløp i to timer og filtreres varmt. Bunnfallet vaskes med 50 ml H20 og 100 ml eter og lufttørkes. Omtøystallisering fra etanol gir den rene tittelforbindelsen, smp 140-142°C; utbytte 2,4 g7 Eksempel 33 2- r4-( 4- nitrofenoksv) butvn- 1 H- isoindol- 1, 3( 2H)- dion En løsning av 14,0 g av 4-nitrofenol i 250 ml dimetylformamid blir behandlet med 6,0 g av natriummetoksyd. Etter 15 minutter tilsettes 28,2 g av 2-(4-brombutyl)-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion, og blandingen omrøres deretter ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen fortynnes med 1500 ml kaldt vann, det utfelte faste stoff oppsamles, vaskes med vann og tørkes. Omkrystallisering fra etanol gir den ønskede forbindelsen, smp. 112-114°C. Eksempel 34 4- r4- nitrofenoksy1butanamin En suspensjon av 62,6 g av 2-[4-(4-nitrofenoksy)butyl]-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion (eksempel 33) i en liter etanol blir behandlet med 6,5 ml hydrazin, og blandingen deretter omrørt med tilbakeløp i 18 timer. Etter avkjøling til romtemperatur blir bunnfallet oppsamlet, vasket med 250 ml varm 2,5 N HCI, og 200 ml varmt H2 0. De samlede syre- og vannvaskinger blir inndampet til tørrhet for å oppnå hydrokloridsaltet av tittelforbindelsen. Massespektrometri viser tilstedeværelsen av tittelforbindelsen. Forbindelsen anvendes direkte uten ytterligere rensing. Eksempel 35 4- metyl- N-[ 4-( 4- nitrofenoksy) butyl] benzensulfonamid En løsning av 8,8 g av 4-(4-nitrofenoksy)-butanaminhydroklorid (eksempel 34) i 200 ml vann blir behandlet i rekkefølge med 9 ml av 10 N NaOH, og en løsning av 7,5 g av 4-metylbenzensulfonylklorid i 200 ml dietyleter. Reaksjonen omrøres ved romtemperatur i tre timer, bunnfallet oppsamles, vaskes med vann og dietyleter, og lufltørkes. Omkrystallisering fra 50% vandig etanol gir det ønskede produkt som et fast stoff, smp. 87-88°C; utbytte 1,2 g. Eksempel 36 4- metvl- N- f4-( 4- aminofenoksy) butvl1benzensulfonamid 5,0 g av 4-metyl-N-[4-(4-nitrofenoksy)-butyl]benzensulfonamid (eksempel 35) blir løst i 500 ml etanol, 1,5 ml vanfritt hydrazin og 500 mg av 10% palladium på karbon blir tilsatt, og blandingen deretter omrørt under tilbakeløp i fire timer. Reaksjonsblandingen filtreres varmt. Avkjøling av filtratet til romtemperatur gir et bunnfall, som blir oppsamlet. Filtratet blir oppvarmet på nytt til koking og anvendt til på nytt å ekstrahere palladiumkarbonresiduet, og etter filtrering avkjølt til romtemperatur i det bunnfallet ble oppsamlet. Fremgangsmåten gjentas inntil intet ytterligere bunnfall blir dannet ved avkjøling til romtemperatur. Etter tørking ved 60°C i vakuum veier de samlede bunnfall 3,3 g; smp. 176-178°C. Eksempel 37 2- f4-( 4- aminofenoksv) butvll- 1 H- isoindol- 1. 3( 2H)- dion En suspensjon av 6,8 g av 2-[4-(4-nitro-fenoksy)butyl]-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion (eksempel 33) i 200 ml etanol blir behandlet med 500 mg av 10% Pd på karbon, og redusert i en Parr hydrogenator. Etter filtrering gir konsentrering av filtratet det ønskede produktet, smp. 119-121°C; utbytte 4,3 g. Eksempel 38 2- r4- f4-( 1H- tetrazol- 1- vnfenoksv1butvll- 1 H- isoindol- 1. 3( 2H)- dion Til en løsning av 17,7 g av 2-[4-(4-amino-fenoksy)butyl]-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion (eksempel 37) i en blanding av 250 ml eddiksyre og 80 ml trietylortoformiat blir tilsatt 7,0 g natriumazid, og blandingen deretter omrørt og oppvarmet på dampbad i fire timer. Konsentrering til tørrhet i vakuum etterlater et resideum som blir utgnidd med 250 ml vann. Det uløselige blir oppsamlet, vasket med vann og tørket. Omkrystallisering fra etanol gir tittelforbindelsen, smp. 143-145°C. Eksempel 39 4- f4-( 1H- tetrazol- 1- vl) fenoksv1butanamin En suspensjon av 19,4 g av 2-[4-[4-(1H-tetrazol-1-yl)fenoksy]butyl]-1H-isoindol-1,3(2H)-dion (eksempel 38) i 400 ml kokende etanol blir behandlet med 3 ml vanfritt hydrazin, og blandingen omrørt med tilbakeløp i 16 timer. Bunnfallet blir oppsamlet, vasket med 200 ml varm 1,5 N HCI, og 50 ml H2 0. De samlede etanol-, saltsyre- og vannfiltrater blir oppvarmet til tørrhet i vakuum under dannelse av hydrokloridsaltet av tittelforbindelsen. En porsjon av saltet ble omkrystallisert fra varm etanol, smp. 197-198°C (dek.). Eksempel 40 4- brom- N-[ 4- f4-( 1 H- tetrazol- 1 - vOfenoksvlbutvljbenzensulfonamid En løsning av 2,7 g av 4-[4-(1H-tetrazol-1-yl)fenoksy]butanaminhydroklorid (eksempel 39) i 100 ml vann blir behandlet i rekkefølge med 3,5 ml av 10 N NaOH og en løsning av 2,7 g av 4-brombenzensulfonylklorid i 100 ml dietyleter. Blandingen omrøres ved romtemperatur i 1,5 timer, bunnfallet oppsamles, vaskes med dietyleter og vann, og lufttørkes. Omkrystallisering fra etanol gir den rene forbindelsen, smp. 109-110°C; utbytte 1,6 g. Eksempel 41 4- metyl- N- r4- f4-( 1H- tetrazol- 1- yl) fenoksvlbutyl1benzensulfonamid Den aktuelle forbindelsen fremstilles i alt vesentlig ved fremgangsmåten i eksempel 40, i det 4-metylbenzensulfonylklorid erstatter 4-broTnbenzensulfonylkloridet. Den ønskede forbindelsen blir oppsamlet som et faststoff, smp. 127-128°C. Eksempel 42 2- f4-( 4- acetvlfenoksv) butvll- 1 H- isoindol- 1. 3( 2H)- dion Den aktuelle forbindelsen blir fremstilt i alt vesentlig ved fremgangsmåten i eksempel 33, i det 1-(4-hydroksyfenyl)-etanon erstatter 4-nitrofenolen. Omkrystallsering av det oppsamlede faste stoff fra etanol gir det ønskede produktet, smp. 112-114°C. Eksempel 43 1- f4-( 4- aminobutoksv) fenvl1etanon En suspensjon av 13,5 g av 2-[4-(4-acetyl-fenoksy)butyl]-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion i 500 ml etanol blir behandlet med 1,4 ml vanfritt hydrazin, og blandingen omrørt med tilbakeløp i ni timer. Etter avkjøling til romtemperatur blir bunnfallet oppsamlet. Konsentrering av filtratet gir den rå tittelforbindelsen som anvendes direkte for videre syntese. Eksempel 44 1- f4- f4-( 4- brombenzen- sulfonamido) butoksv1fenvl] etanon Det ønskede produktet fremstilles ved anvendelse av betingelsene i eksempel 40, ved anvendelse av 1-[4-(4-aminobutoksy)fenyletanon istedenfor 4-[4-(1H-tetrazol-1-yl)-fenoksy]butanamin; smp. 129-130°C. Eksempel 45 2- r4- r4-( pvhmidin- 4- vl) fenoksvlbutvH- 1 H- isoindol- 1. 3( 2H)- dion En blanding av 10,0 g av 2-[4-(4-acetylfenoksy]-butyl]-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion (eksempel 42) 10,0 g av tris(formamido)metan, og 20 ml formamid blir slått sammen, og blandingen omrørt og oppvarmet ved 160-165°C i åtte timer. Etter fortynning med 100 ml vann, blir blandingen gjort basisk med 10 N NaOH, bunnfallet oppsamlet, vasket med vann og lufttørket. Omkrystallisering frå etanol gir den rene forbindelsen, smp. 100-102°C; utbytte 5,0 g. Eksempel 46 4- f4-( pyrimidin- 4- vl) fenoksy1butanamin En suspensjon av 4,6 g av 2-[4-[4-(pyrimidin-4-yl)fenoksy]butyl]-1H-isoindol-1,3(2H)-dion (eksempel 45) i 200 ml kokende etanol blir behandlet med 0,8 ml vanfritt hydrazin, og blandingen deretter oppvarmet med tilbakeløp i ni timer. Den varme suspensjonen filtreres. Bunnfallet vaskes med 125 ml av 1,5 N HCI. De samlede HCI- og etanolfiltrater blir oppvarmet til tørrhet i vakuum under dannelse av hydrokloridsaltet av tittelforbindelsen. Massespektrometri viser at residuet må være tittelforbindelsen, og saltet anvendes for syntese uten ytterlige rensing, smp. 208-210°C (dek.). Eksempel 47 4- brom- N- r4- r4-( pvrimidin- 4- vl) fenoksvlbutvl1benzensulfonamid Den aktuelle forbindelsen fremstilles i alt vesentlig ved fremgangsmåten i eksempel 4, i det 4-[4-(pyrimidin-4-yl)fenoksy]butanaminhydroklorid (eksempel 46) erstatter 4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]butanaminhydrokloridet. Den ønskede forbindelsen oppnås som et fast stoff etter omkrystallisering fra 50% vandig etanol, smp. 131-133°C. Eksempel 48 ( E)- 2- f4- f4- f3-( dimetvlamino)- 1- okso- 2- propenvnfenoksvlbutvn- 1H- isoindol- 1. 3( 2H)- dion En løsning av 25 g av 2-[4-(4-acetylfenoksy)butyl]-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion (eksempel 42) og 25 ml dimetylformamiddimetylacetal i 50 ml dioksan blir oppvarmet i dampbad i 16 timer. De flyktige komponenter blir fjernet i vakuum, under dannelse av et klebrig rødbrunt fast stoff. En porsjon om krystalliseres fra diklormetan:heksan; smp. 109-111°C. Eksempel 49 4- r4-( 1H- pyrazol- 3- vl) fenoksv1butanamin En suspensjon av 21,2 g av (E)-2-[4-[4-[3-(dimetylamino)-1-okso-2-propenyl]fenoksy]butyl]-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion (eksempel 48) i 300 ml kokende etanol blir behandlet med 6 ml vanfritt hydrazin. En suspensjon utvikler seg hurtig, hvilket nødvendiggjør tilsetning av 200 ml ytterligere etanol for å tillate omrøring. Under omrøring tilsettes deretter 35 ml konsentrert HCI, blandingen oppvarmes med tilbakeløp i ytterligere en time, og filtreres varmt. Det uløselige vaskes med 200 ml kokende vann. De samlede filtrater blir oppvarmet til tørrhet i vakuum under dannelse av hydrokloridsaltet av tittelforbindelsen som vist ved massespektrometri. Produktet anvendes for syntese uten ytterligere rensing. Eksempel 50 4- brom- N- f4- r4-( 1H- pvrazol- 3- vl) fenoksv1butyl1benzensulfonamid Tittelforbindelsen fremstilles i alt vesentlig ved fremgangsmåten i eksempel 40, i det 4-[4-(1H-pyrazol-3-yl)fenoksy]butanaminhydroklorid (eksempel 49) erstatter 4-[4-(1H-tetrazol-1-yl)fenoksy]butanaminhydrokloridet. Den resulterende forbindelsen omkrystalliseres fra 50% vandig etanol, smp. 157-158°C. Eksempel 51 2-[ 4-( 4- cvanofenoksv) butvl]- 1 H- isoindol- 1. 3( 2H)- dion Tittelforbindelsen fremstilles i alt vesentlig ved fremgangsmåten i eksempel 33, i det 4-hydroksybenzonitril erstatter 4-nitrofenolen. Det resulterende faste stoffet blir oppsamlet, smp. 129-130°C. Eksempel 52 4-( 4- aminobutoksy) benzonitril En suspensjon av 48,0 g av 2-[4-(4-cyano-fenoksy)butyl]-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion (eksempel 51) i en liter tilbakeløpende etanol blir oppvarmet med 10 ml vanfri hydrazin. Blandingen omrøres med tilbakeløp i 14 timer. Etter avkjøling til romtemperatur, blir bunnfallet frafiltrert og vasket med 100 ml etanol. Etanblfiltratene blir slått sammen og oppvarmet til tørrhet i vakuum. Oljen løses i 100 ml etanol inneholdende 15 ml konsentrert saltsyre. Konsentrering av løsningen i vakuum gir det rå hydrokloridsaltet av tittelforbindelsen, renset ved omkrystallisering fra etanol; smp. 144-145°C; utbytte 7,2 g. Eksempel 53 4- metvl- N-[ 4-( 4- cyanofenyloksy) butvnbenzensulfonamid En løsning av 3,4 g av 4-(4-aminobutoksy)benzonitrilhydroklorid (eksempel 52) i 100 ml vann blir behandlet i rekkefølge med 3,5 ml av 10 N NaOH og 3,5 g av 4-metylfenylsulfonylklorid i 100 ml dietyleter. Blandingen omrøres ved romtemperatur i to timer under dannelse av et bunnfall. Det faste stoffet blir oppsamlet, vasket med vann og dietyleter, tørket, og omkrystallisert fra 50% vandig etanol; smp. 107-108°C; utbytte 3,5 g. Eksempel 54 4- metvl- N-[ 4-[ 4-( 1H- tetrazol- 5- vl) fenoksv1butyllbenzensulfonamid En blanding av 3,4 g av 4-metyl-N-[4-(4-cyanofenoksy)butyl]benzensulfonamid (eksempel 53), 1,3 g natriumazid, 1,5 g ammoniumklorid, og 25 ml dimetylformamid omrøres ved 120-130°C (i oljebad) i 16 timer. Reaksjonsblandingen tilsettes til 200 ml vann, og den resulterende løsningen surgjøres deretter til pH 4-5 med eddiksyre. Det bunnfallet som danner seg blir oppsamlet, vasket med vann, tørket og omkrystallisert fra kokende etanol. AvkjaJing gir den rene forbindelsen, smp. 180-182°C; utbytte 2,4 g. Eksempel 55 " 4- métvl- N- f4-( 4- tiokarbamvlfenoksv) butvl1benzensulfonamid En løsning av 3,5 g av 4-metyl-N-[4-(4-cyanofenoksy)butyl]benzensulfonamid (eksempel 53) i en blanding av 30 ml pyridin og 5 ml trietylamin blir gasset med en langsom strøm av hydrogensulfid i 30 minutter, og plassert i en igjenkorket kolbe. Etter syv dager blir de flyktige komponenter fjernet i vakuum. Det oljeaktige resideum blir omkrystallisert fra 50% vandig etanol, under dannelse av den rene forbindelsen som gule krystaller, smp. 140-141 °C; utbytte 3,0 g. Eksempel 56 N- dimetylaminometvliden- 4- r( 4- metvlfenyl- sulfonamido) butyloksy1tiobenzamid 3,6 g av 4-metyl-N-[4-(4-tiokarbamyl-fenoksy)butyl]benzensulfonamid blir tilsatt til 30 ml dimetylformamiddimetylacetal, og blandingen omrøres ved romtemperatur i en time. Bunnfallet oppsamles, vaskes med dietyleter og tørkes i vakuum ved 40°C. Utbytte av tittelforbindelsen er 3,9 g; smp. 115-117°C. Eksempel 57;4- metvl- N- r4- f4- f( 4- klorfenvl) tiazol- 2- vnfenoksvlbutvnbenzensulfonamid En løsning av 1,5 g av 2-brom-1-(4-klorfenyl)etanon og 2,5 g av 4-metyl-N-[4-[4-(tiokarbamylfenoksy]butyl]benzensulfonamid (eksempel 55) i 100 ml etanol blir omrørt med tilbakeløp i 17 timer. Avkjøling av løsningen gir et bunnfall som blir oppsamlet, vasket med etanol og tørket. Bunnfallet utrøres i 200 ml mettet NaHC03 løsning i 30 minutter. Det uløselige blir oppsamlet, vasket med vann og tørket. Omkrystallisering fra etanol gir den rene forbindelsen, smp. 158-159°C; utbytte 2,2 g. Eksempel 58 2- r4-( 4- fenvlfenoksv) butvll- 1 H- isoindol- 1. 3( 2H)- dion Den aktuelle forbindelsen fremstilles ved fremgangsmåten i eksempel 33 i det 4-fenylfenbl erstatter 4-nitrofenolen. Det resulterende faste stoffet blir oppsamlet, smp. 110-111°C. Eksempel 59 4-( 4- fenylfenoksy) butanamin Tittelforbindelsen fremstilles i alt vesentlig ved fremgangsmåten i eksempel 34 i det 2-[4-(4-fenylfenoksy)-butyl]-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion (eksempel 58) erstatter 2-[4-(4-nitrofenoksy)butyl]-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion. Det rå isolerte hydrokloridsaltet har den forventede molekylvekt som vist ved massespektrometri, og anvendes direkte i videre syntese. Eksempel 60 4- metvl- N-[ 4-( 4- fenvlfenoksy) butyl1benzensulfonamid Den aktuelle forbindelsen fremstilles i alt vesentlig ved fremgangsmåten i eksempel 35 i det 4-(4-fenylfenoksy)butanaminhydroklorid erstatter 4-[4-nitrofenoksy)butanaminhydrokloridet. Etter omkrystallisering fra 50% vandig etanol oppnås den rene forbindelsen som et fast stoff, smp. 119-120°C. Eksempel 61 2-[ 4-( 4- fenvlkarbonvlfenoksvofutvn- 1 H- isoindol- 1, 3( 2HVdion Den aktuelle forbindelsen fremstilles i alt vesentlig ved fremgangsmåten i eksempel 33 i det (4-hydroksyfenyl)fenylmetanon erstatter 4-nitrofenolen. Omkrystallisering av det rå produktet fra metanol gir hvite krystaller, smp ved 53-55°G* Eksempel 62 4- f( 4- fenvlkarbonylfenoksv] butanamin Hydrokloridsaltet av tittelforbindelsen fremstilles i alt vesentlig ved fremgangsmåten i eksempel 34 i det 2-[4-(4-fenylkarbonyl-fenoksy)butyl]-1H-isoindol-1,3(2H)-dion (eksempel 61) erstatter 2-[4-(4-nitrofenoksy)butyl]1H-isoindol-1,3(2H)-dion. Det resulterende faste stoffet blir oppsamlet, smp. 188-190°C. Eksempel 63 4- brom- N-[ 4-( 4- fenvlkarbonvlfenoksv) butvl1benzensulfonamid Til en løsning av 2,0 g av 4-[(4-fenylkarbonylfenoksy]butanaminhydroklorid (eksempel 62) i en blanding av 40 ml pyridin og 3 ml trietylamin tilsettes 2,0 g 4-brombenzensulfonylklorid. Reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur i 18 timer, oppvarmes på dampbad i en time, og tilsettes deretter til 250 ml vann. Avkjøling ved 0°C gir en olje som løses i 100 ml diklormetan. Tilsetning av 150 ml heksan blir etterfulgt av konsentrering til blakking (dampbad), og blandingen avkjøles ved -10°C. Et olje-aktig fast stoff blir utfelt, og fine hvite krystaller blir fremstilt i det overstående løsningsmiddel. Disse blir omhyggelig fraskilt og tørket; smp. 71-73°C; gjenvinning 0,2 g. Eksempel 64 3- klor- N-[ 4-( 4- fenylkarbonylfenoksv) butyl1benzensulfonamid Tittelforbindelsen fremstilles i alt vesentlig ved fremgangsmåten i eksempel 53, i det 3-klorfenylsulfonylklorid erstatter 4-metylfenylsulfonylklorid under dannelse av det ønskede produktet. Eksempel 65

2- n0-( 4-( 1 H- imidazol- 1 - vl) fenoksv1decvll- 1 H- isoindol- 1. 3( 2H)- dion Tittelforbindelsen fremstilles i alt vesentlig ved fremgangsmåten i eksempel 1 i det 2-(10-bromdecyl)-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion erstatter 4-brombutyl-mellomproduktet. Etter omkrystallisering fra diklormetan:heksan blir den ønskede forbindelsen oppsamlet, smp. 90-91 °C. Eksempel 66 1Q-[ 4-( 1H- imidazol- 1- v0fenoksv1dekanamin 2-[10-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]decyl]-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion (eksempel 65) blir omdannet til det frie aminoderivatet ved behandling med hydrazin i tilbakeløpende etanolløsning. En porsjon blir omdannet til hydrokloridsaltet ved behandling med konsentrert saltsyre i etanol under dannelse av den ønskede forbindelsen, smp. 190-192°C. Den frie base oppnås ved behandling med overskudd av 10 N NaOH. Eksempel 67 N- f 10-[ 4-( 1 H- imidazol- 1 - vhfenoksvldecvll- 2- naftalensulfonamid En suspensjon av 2,5 g av 10-[4-(1H-imidazol-1-yl)fenoksy]dekanamin (eksempel 66) i 250 ml dietyleter inneholdende 3 ml trietylamin blir omrørt under tilsetning av 2,0 g av 2-naftalensulfonylklorid. Reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur i 72 timer, og 50 ml H20 tilsettes. Løsningsmidlene dekanteres fra mens det etterlates et viskøst fast stoff. Det faste stoffet løses i 100 ml 50% vandig etanol. Forsiktig konsentrering under en svak luftstrøm gir et krystallinsk fast stoff. Det faste stoffet blir oppsamlet, vasket med vann og tørket i vakuum ved romtemperatur; smp. 112-115°C; utbytte 0,2 g. Eksempel 68 4- metvl- N-[ 4-( 4- metansulfonamido) fenvloksv) butvnbenzensulfonamid En løsning av 3,2 g av 4-metyl-N-[4-(4-aminofenyloksy)butyl]benzensulfonamid (eksempel 36) i 50 ml pyridin blir omrørt og behandlet med 1,5 g metansulfonylklorid. Reaksjonsblandingen blir omrørt og oppvarmet på dampbad i fire timer, bg deretter oppvarmet til tørrhet i vakuum. Residuet omrøres med 50 ml vann, og surgjøres til pH< 2 med konsentrert saltsyre. Bunnfallet blir oppsamlet, vasket med vann og lufttørket. Omkrystallisering fra 50% vandig etanol etterfulgt av avkjøling ved -10°C gir 2,0 g av den ønskede forbindelsen, smp. 121-122°C. Konsentrering av morvæsken gir ytterligere 0,4 g produkt. Eksempel 69 2- f4-( 4- acetamido) fenvltiolbutvl- 1 H- isoindol- 1. 3-( 2H)- dion Til en løsning av 5,6 g av 95% natriummetoksyd i 400 ml etanol blir tilsatt 16,7 g av 4-acetamido-benzentiol, og blandingen omrøres ved romtemperatur i 15 minutter, mens 28,2 g av 2-(4-brombutyl)-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion blir tilsatt. Reaksjonsblandingen omrøres og oppvarmes under tilbakeløp i seks timer, og 100 ml vann blir tilsatt. Løsningen konsentreres til ca et 250 ml volum, og omrøres ved romtemperatur over natten. Det tilstedeværende bunnfallet blir oppsamlet, vasket med vann og lufttørket. Omkrystallisering fra 50% vandig etanol gir det ønskede produktet, smp. 113-114°C; utbytte 33,0 g. Eksempel 70 4-[ 4-( acetamido) fenvltio1butanamin Til en løsning av 26,0 g av 2-[4-(4-acetamidofenyltio)butyl]-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion (eksempel 69) i 500 ml kokende etanol blir tilsatt 4 ml vanfri hydrazin og tilbakeløpet fortsettes i 20 timer. Etter avkjøling til romtemperatur, blir det tilstedeværende bunnfall oppsamlet og vasket med 100 ml etanol. Det etanoliske filtratet blir oppvarmet til tørrhet i vakuum. Den viskøse olje-rest blir rystet med 200 ml av 1 N saltsyre, og det uløselige frafiltrert. Filtratet gjøres alkalisk med 10 N natriumhydroksyd under dannelse av en olje som krystalliserer når blandingen avkjøjes til 0°C. Krystallene oppsamles, vaskes med kaldt vann og lufttørkes; utbytte 13,3 g. Massespektroskopi av produktet gir en molekylvekt på 238, i overensstemmelse med den som forventes for 4-[4-(acetamidofenyltio]butanamin. Behandling med konsentrert saltsyre i etanolløsning gir hydrokloridsaltet, smp. 167-169°C. Eksempel 71 4- metyl- N-[ 4-[ 4-( acetamido) fenyltio1butyl] benzensulfonamid Til en løsning av 7,2 g av 4-[4-(acetamido)fenyltio]butanamin (eksempel 70) i 100 ml diklormetan inneholdende 8 ml trietylamin blir tilsatt 6,2 g av 4-metylbenzensulfonylklorid. Blandingen omrøres deretter under tilbakeløp i seks timer. Løsningsmidlene fjernes i vakuum. Residuet blir gnidd ut med to porsjoner av 100 ml vann. Den uløselige porsjon blir omkrystallisert fra vandig etanol. Til å begynne med faller produktet ut som en olje, men etter henstand oppnås krystaller, smp. 104-105°C; utbytte 6,6 g. Eksempel 72 4- metvl- N- f4-( 4- aminofenyltio) butyl] benzensulfonamid En blanding av 5,3 g av 4-metyl-N-[4-(4-acetamidofenyltio)butyl] benzensulfonamid (eksempel 71), 25 ml konsentrert saltsyre, og 100 ml etanol blir slått sammen og omrørt under tilbakeløp i 20 timer. Reaksjonsblandingen blir oppvarmet til tørrhet i vakuum. Residuet blir rystet med 200 ml vann, og gjort alkalisk til pH > 14 med 10 N natriumhydroksyd. Det resulterende bunnfallet blir oppsamlet, vasket med vann, og tørket, 140-142°C; utbytte 2,8 g. Eksempel 73 4- metvl- N- f4-( 4- metansulfonamidofenyltio) butyl1benzensulfonamid En løsning av 2,4 g av 4-metyl-N-[4-(4-aminofenyltio)butyl]benzensulfonamid (eksempel 72) i 50 ml pyridin blir behandlet med 1,05 g av metansulfonylklorid, og løsningen blir omrørt og oppvarmet på dampbad i seks timer. Pyridinet blir deretter fjernet i vakuum. Residuet blir rystet med 100 ml vann, og blandingen surgjort til under pH=2 med konsentrert saltsyre. Bunnfallet blir oppsamlet, vasket med vann og tørket. "Omkrystallisering fra 50% vandig etanol gir skinnende hvite krystaller etter tørking, smp. 95-96°C; utbytte 1,2 g. Eksempel 74 4- metvl- N- r4-( 4- acetamidofenylsulfonyl) butyl1benzensulfonamid En løsning av 2,0 g av 4-metyl-N-[4-(4-acetamidofenyltio)butyl] benzensulfonamid (eksempel 71) i 100 ml eddiksyre blir oppvarmet ved 90-95°C. Etter tilsetning av 10 ml av 30% hydrogenperoksyd, blir blandingen omrørt ved dampbadtemperatur i 16 timer. Fortynning med 300 ml kaldt vann gir et olje-aktig bunnfall som blir oppsamlet på en kiselgur filtermatte. Ekstraksjon av filtermatten med 250 ml kokende aceton, etterfulgt av konsentrering til tørrhet i vakuum gir et olje-aktig resideum. Omkrystallisering fra 50% vandig etanol gir den ønskede forbindelsen, smp. 93-95°C; utbytte 0,3 g. Eksempel 75 4- metvl- N-[ 4-( 4- pyrrol- 1- vnfenvloksv1butvllbenzensulfonamid En blanding av 3,2 g av 4-metyl-N-[4-(4-aminofenyloksy)butyl] benzensulfonamid (eksempel 36), 1,5 g av 2,5-dimetoksytetrahydrofuran, og 50 ml eddiksyre blir omrørt og oppvarmet på dampbadet i 16 timer. Reaksjonsblandingen blir oppvarmet til tørrhet i vakuum. Residuet blir rystet med 150 ml diklormetan og 150 ml mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning. Diklormetan-sjiktet blir fraskilt, tørket over Na2 S04 og fortynnet med 100 ml heksan. Løsningen konsentreres inntil blakking, og avkjøles deretter ved -10°C. Bunnfallet som danner seg blir oppsamlet, vasket med heksan, og lufttørket; smp. 124-126°C; utbytte 0,2 g. Eksempel 76

4- klor- N- f4- f4-( 1 H- imidazol- 1 - vDfenvloksvlbutvnbenzamid En løsning av 2,8 g av 4-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]butylaminhydroklorid (eksempel 2) i 50 ml vann, blir behandlet i rekkefølge med 4 ml av 10 N NaOH og 2,0 g av 4-klorbenzoylklorid i 100 ml dietyleter. Omrøring ved romtemperatur i tre timer gir et bunnfall som blir oppsamlet, vasket med dietyleter og vann, og lufttørket. Omkrystallisering fra 33% vandig etanol gir det ønskede produktet, smp. 138-139°C; utbytte 1,3 g. Eksempel 77 4- brom- N-[ 4- f4-( 1 H- imidazol- 1- vlfenoksyjbutvllbenzamid Tittelforbindelsen fremstilles i alt vesentlig ved fremgangsmåten i eksempel 76, i det 4-brombenzoylklorid erstatter 4-klorbenzoylkloridet; smp.140-141°C. Eksempel 78 2- brom- N- f4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1 - vDfenoksvlbutvllbenzamid Tittelforbindelsen fremstilles ved fremgangsmåten i eksempel 76 i det 2-brombenzoylklorid erstatter 4-klorbenzoylkloridet. Omkrystallisering fra 50% vandig metanol gir det ønskede produktet, smp. 138-139°C. Eksempel 79 N-[ 4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1- vDfenoksvlbutvllbenzamid Tittelforbindelsen fremstilles ved fremgangsmåten i eksempel 76 i det benzoylklorid erstatter 4-klorbenzoylkloridet. Etter omkrystallisering fra 33% vandig etanol har forbindelsen et smp. på 117-118°C. Eksempel 80 4- metvl- N-[ 4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1 - vnfenoksvlbutvlfoenzamid 4-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]butanamindihydroklorid (eksempel 2) blir behandlet med 10 N NaOH (blanding pH > 12). Den tilstedeværende oljen ekstraheres med diklormetan. Fjerning av diklormetanet i vakuum gir4-[4-(1H-imidazol-1-yl)fenoksy]butanamin som en viskøs olje som anvendes direkte for videre syntese. En løsning av 2,3 g av 4-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]butanamin i 25 ml pyridin blir behandlet med 1,8 g av 4-metylbenzoylklorid. Etter oppvarming ved dampbadtemperatur i en time, blir reaksjonsblandingen tilsatt til 400 ml vann under utfelling av en viskøs olje. Den vandige fase dekanteres av. En løsning av oljen i 200 ml av varm 50% vandig metanol, etterfulgt av avkjøling ved -10°C gir et klebrig bunnfall, men et hvitt krystallinsk bunnfall utvikler seg i det overstående løsningsmiddel. Krystallene blir omhyggelig oppsamlet, vasket med kaldt H2 0 og tørket i vakuum ved romtemperatur, smp. 128-130°C; utbytte 0,7 g. Eksempel 81 4- metoksv- N- f4- f4-( 1 H- imidazol- 1 - yOfenoksylbutyllbenzamid En løsning av 2,3 g av 4-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]butanamin (eksempel 2) i 50 ml diklormetan inneholdende 2 ml pyridin, blir behandlet med 2,0 g av 4-metoksybenzoylklorid. Reaksjonsblandingen får stå ved romtemperatur i 18 timer, og blir deretter oppvarmet med tilbakeløp i en time. De flyktige bestanddeler blir fjernet i vakuum. Residuet fordeles mellom 100 ml diklormetan og 100 ml vann. Diklormetan-sjiktet blir tørket over Na2S04 og deretter oppvarmet til forsiktig koking. Heksan blir deretter tilsatt til blakking, og blandingen avkjølt ved -10°C. Et klebrig bunnfall blir resultatet og krystaller utvikler seg i det overstående løsningsmiddel. Disse blir oppsamlet, vasket med heksan, og tørket i vakuum ved romtemperatur; smp. 125-126°C; utbytte 0,4 g. --t Eksempel 82 N-[ 4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1- vl) fenoksv1butyl1- 1- naftalenkarboksamid Fremstillingen av tittelforbindelsen utføres i alt vesentlig ifølge fremgangslriåteh i eksempel 81 i det 1-naftoylklorid erstatter 4-metoksybenzoylkloridet. Etter fjerning av de flyktige bestanddeler blir residuet behandlet med 100 ml av 1 N NaOH og 100 ml dietyleter, og blandingen deretter avkjølt ved 0°C over natten. Bunnfallet oppsamles og omkrystalliseres fra 50% vandig etanol og tørkes; smp. 157-159°C. Eksempel 83 4- fluor- N- r4- r4-( 1 H- imidazol- 1 - yDfenoksylbutvUbenzamid Tittelforbindelsen fremstilles i alt vesentlig ifølge fremgangsmåten i eksempel 81 i det 4-fluorbenzoylklorid erstatter 4-metoksybenzoylkloridet. Det rå produktet omkrystalliseres fra dietyleter og tørkes, smp. 122-123°C. Eksempel 84 4- iod- N-[ 4- f4-( 1 H- imidazol- 1 - vDfenoksvlbutylbenzamid Tittelforbindelsen fremstilles i alt vesentlig ifølge fremgangsmåten i eksempel 76 i det 4-iodbenzoylklorid erstatter 4-klorbenzoylkloridet. Den rene forbindelsen oppnås etter omkrystallisering fra 50% vandig etanol, smp. 143-145°C. Eksempel 85 N-( 4- bromfenyl)- N'- f4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1 - yl) fenoksv] butvl1urea Løsninger av 4-[(4-imidazol-1-yl)fenoksy]butanamin (eksempel 2) i dietyleter (1,6 g i 400 ml) og 4-bromfenylisocyanat i dietyleter (1,4 g i 100 ml) blir blandet sammen. Et hvitt bunnfall danner seg umiddelbart. Etter 30 minutter blir tittelforbindelsen oppsamlet, vasket med dietyleter og tørket, smp. 157-159°C; utbytte 1,7 g. Eksempel 86 4- brom- N- r5- f4-( 1 H- imidazol- 1- vDfenoksylpentyllbenzamid En løsning av 2,9 g av 5-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]pentanamin (eksempel 27) i 150 ml diklormetan og 100 ml 1 N NaOH, blir slått sammen og omrørt kraftig under tilsetning av 2,8 g av 4-brombenzoylklorid. Reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur i 20 timer, diklometan-sjiktet fraskilles og tørkes over Na2 S04 . Diklormetan-løsningen fortynnes med 200 ml heksan, og løsningen konsentreres til blakking. Avkjøling av blandingen ved romtemperatur gir det ønskede produktet som hvite krystaller, smp. 150-151 °C; utbytte 1,4 g. Eksempel 87 O. Q'- difenvl- N-[ 4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1- vnfenvloksvlbutvllfosforamid En løsning av 3,0 g av 4-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]butanaminhydroklorid (eksempel 2) i 100 ml vann blir omrørt og behandlet med 3,3 ml av 10 N natriumhydroksyd. En løsning av 2,9 g av 0,0', difenylfosforylklorid i 100 ml dietyleter blir tilsatt, og blandingen omrørt ved romtemperatur i seks timer. Dietyleteren blir fjernet i en strøm av luft, og etterlater et viskøst fast stoff i den vandige fase. Blandingen avkjøles til 0°C og vannet dekanteres av. Det faste stoffet løses i 100 ml etylacetat og løsningen tørkes deretter over Na2 S04 . Etylacetat-løsningen avkjøles til 0°C og fortynnes med 300 ml heksan. Avkjøling ved -10°C fører til dannelse av et bunnfall som blir oppsamlet, vasket med heksan, og tørket i vakuum ved 40°C under dannelse av 1,5 g av tittelforbindelsen, smp. 110-112°C. Eksempel 88 P. P- difenyl- N-[ 4- f4-( 1H- imidazol- 1- yl) fenoksv1butvl1fosfinamid En blanding bestående av 3,0 g av 4-[4-(1 H-imidazol-1- yl)fenoksy]butanamindihydrokloid (eksempel 2) blir utgnidd med 3,5 ml av 10 N natriumhydroksyd. Til blandingen tilsettes 150 ml metylenklorid etterfulgt av 20 g natriumsulfat. Etter omrøring i 25 minutter blir de faste stoffer fjernet ved filtrering. Til filtratet blir tilsatt under omrøring 3 ml trietylamin og deretter 2 ml difenylfosfinklorid. Reaksjonsblandingen blir omrørt ved romtemperatur i to timer, vasket med 100 ml vann og tørket over natriumsulfat. Fjerning av metylenkloridet i vakuum etterlater en viskøs olje som krystalliserer ved omrøring med 25 ml dietyleter. Bunnfallet blir oppsamlet, vasket med 75 ml dietyleter, og tørket i vakuum ved romtemperatur. Smeltepunktet er 106-107°C. Eksempel 89 N-[ 4-[ 4-( 1H- tetrazol- 1- vl) fenoksy1butvn- 2, 1, 3- benzotiadiazol- 4- sulfonamid En blanding bestående av 0,9 g av 4-[4-(1H-tetrazol-1- yl)fenoksy]butanaminhydroklorid (eksempel 39) og 1 ml av 10 N natriumhydroksyd blir omrørt inntil alt det faste stoff har forsvunnet. Suspensjonen omrøres med 150 ml diklometan og 7 g vanfritt natriumsulfat i 30 minutter. Det uløselige blir fjernet ved filtrering. Filtratet blir deretter utgnidd med 1,5 ml trietylamin etterfulgt av en løsning av 0,93 g av 2,1,3-benzotiadiazol-4-sulfonylklorid i 25 ml diklormetan. Reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur i 16 timer. Den vaskes deretter med et like stort volum av vann. Etter tørking med vanfritt Na2 S04 blir diklormetan fjernet i vakuum, og etterlater et gult fast stoff. Omkrystallisering fra en blanding av diklormetan:dietyleter gir 0,7 g av det rene produktet, smp. 142-143°C. Eksempel 90 3- brom- N-[ 4-[ 4-( 1H- imidazol- 1- vnfenoksvlbutyl1benzamid Tittelforbindelsen fremstilles ved fremgangsmåten ifølge eksempel 76 i det 3-brombenzoylk1brid erstatter 4-klorbenzoylkloridet. Omkrystallisering fra etanol gir det ønskede produktet, smp. 89-91 °C. Eksempel 91 2- r3- f4-( 1 H- imidazol- 1 - vhfenoksvlpropvH- l H- isoindol- 1. 3( 2HVdion Til 100 ml absolutt etylalkohol tilsettes 1,01 g natrium etterfulgt av omrøring i 30 minutter, og tilsetning av 10,7 g av N-(3-brompropyl)ftalimid. Etter tilbakeløping i fire timer avkjøles blandingen til romtemperatur, metylenklorid tilsettes og filtreres for å fjerne uløselige bestanddeler. Filtratet tørkes (MgS04 ) og inndampes i vakuum under dannelse av 13,5 g av resideum. En prøve krystalliseres fra etylalkohol under dannelse av et gyllenbrunt fast stoff, smp. 113-117°C. Eksempel 92 3-[ 4-( 1 H- imidazol- 1- vDfenoksvlpropanamin En blanding av 17,0 g av 2-[3-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]propyl]-1H-isoindol-1,3(2H)-dion (eksempel 91) og 2,8 ml hydrazinhydrat i 150 ml etylalkohol, blir oppvarmet med tilbakeløp i tre timer. Reaksjonsblandingen avkjøles, og 225 ml av 3 N HCI blir tilsatt, etterfulgt av oppvarming med tilbakeløp i to timer og henstand ved romtemperatur i 18 timer. Reaksjonsblandingen filtreres, og filtratet inndampes i vakuum til en rest som vaskes med etylalkohol og eter, tørkes i vakuumovn under dannelse av 12,0 g av dihydrokloridsaltet av tittelforbindelsen som et gyllenbrunt fast stoff, smp. 208-220°C. Eksempel. 93

4- brom- N- f3-[ 4-( 1 H- imidazol- 1- vDfenoksylpropyllbenzamid En blanding av 2,04 g av 3-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy] propanamindihydroklorid (eksempel 92) i 70 ml metylenklorid blir behandlet med 21 ml av 1 N NaOH etterfulgt av 1,54 g av 4-brombenzoylklorid under omrøring ved romtemperatur i 18 timer. Ytterligere metylenklorid og 5 ml av 1 N NaOH blir tilsatt, og det organiske sjikt fraskilt, vasket med vann og filtrert. Det organiske sjiktet blir inndampet i vakuum til et resideum som blir vasket med eter og tørket under dannelse av 1,3 g av et nesten hvitt fast stoff, smp. 183-185°C. Eksempel 94 N- r4- f3-( 1. 3- dihvdro- 1. 3- diokso- 2H- isoindol- 2- vhpropoksv1fenvnacetamid Til en løsning av 15,1 g av 4-acetamidofenol i 150 ml av N,N-dimetylformamid tilsettes 4,0 g av 60% natriumhydrid i mineralolje etterfulgt av omrøring inntil gassutviklingen stanser. En 26,8 g porsjon av N-(3-brompropyl)ftalimid blir tilsatt og reaksjonsblandingen oppvarmet på dampbad i 16 timer. Reaksjonsblandingen helles over i en liter kaldt vann, det resulterende faste stoffet oppsamles og vaskes med en liter kaldt vann, og det faste stoffet vakuumtørkes. En 5 g prøve krystalliseres fra 25 ml etanol under dannelse av 1,5 g fast stoff, smp. 155-157°C. Den gjenværende prøven krystalliseres fra etanol under dannelse av 23,4 g fast stoff, smp. 154-156°C. Eksempel 95 2- r3-( 4- aminofenoksv) propyl1- 1 H- isoindol- 1. 3( 2H)- dion En løsning av 10,0 g av N-[4-[3-(1,3-dihydro-1,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)propoksy]fenyl]acetamid (eksempel 94) i 500 ml etanol blir behandlet med 100 ml HCI, og oppvarmet med tilbakeløp i åtte timer, og får stå ved romtemperatur i 18 timer. Bunnfallet blir oppsamlet, vasket med 50 ml etanol og lufttørket under dannelse av 8,6 g fast stoff som hydrokloridsaltet. En 1,5 g prøve krystalliseres fra etanohvann under dannelse av 1,2 g av HCI-saltet av tittelforbindelsen, smp. 250-260°€. Eksempel 96 N- f4- f3-( 1, 3- dihvdro- 1. 3- diokso- 2H- isoindol- 2- yl) propoksy1fenvlmetansulfonamid En 7,0 g prøve av 2-[3-(4-aminofenoksy)propyl]-1 H-isoindol-1,3(2H)-dion-monohydroklorid (eksempel 95) blir tilsatt til 100 ml pyridin, 2,2 ml av 10 N NaOH og 2,5 metansulfonylklorid. Blandingen omrøres ved romtemperatur i seks timer og en time på dampbad. Reaksjonsblandingen helles over i 900 ml kaldt vann og lagres ved 0°C i 18 timer. Bunnfallet oppsamles, vaskes med 200 ml vann og tørkes under dannelse av 6,5 g fast stoff. En 1,0 g prøve krystalliseres fra 100 ml kokende etanol etter behandling med aktivert karbon under dannelse av 0,6 g fast stoff, smp. 176-178°C. Eksempel 97 3-[ 4-( metansulfonylamino) fenoksv] propanamin En suspensjon av 5,5 g av N-[4-[3-(1,3-dihydro-1,3-diokso-2H-isoindol-2-yl)propoksy]fenyl]metansulfonamid i 200 ml etanol behandles med 1,5 ml av hydrazinhydrat, og blandingen omrøres og oppvarmes med tilbakeløp i seks timer. Det danner seg et bunnfall i løpet av en time. Etter seks timer tilsettes 5 ml HCI og blandingen oppvarmes med tilbakeløp i en time, og får stå ved romtemperatur i 18 timer. Bunnfallet oppsamles, omrøres med 50 ml varmt vann, og de uløselige bestanddeler vaskes med 50 ml vann. De samlede vannvaskinger inndampes i vakuum til et tørt resideum. Residuet løses i 100 ml mettet natriumhydrogenkarbonat, behandles med aktivert karbon, filtreres, og filtratet surgjøres med eddiksyre og konsentreres i vakuum til 100 ml. Bunnfallet oppsamles, vaskes med 25 ml kaldt vann og tørkes under dannelse av et fast stoff,~smp. 200°C. Eksempel 98 4- brom- N- r3- f4-( metvlsulfonvlamino) fenoksv1propynbenzamid En 1,6 g prøve fra eksempel 97, 4-[4-(metansulfonylamino)-fenoksyjpropanamin blir løst i 50 ml vann og 3 ml av 10 N NaOH. Under omrøring tilsettes en løsning av 1,7 g av 4-brombenzoylklorid i 100 ml dietyleter. Etter omrøring i fem timer danner det seg et bunnfall, og 2 ml eddiksyre tilsettes. Bunnfallet oppsamles, vaskes med 50 ml vann og lufttørkes til et resideum (A). Filtratet inndampes med luft til et resideum (B). Resten A krystalliseres fra etanol:vann under dannelse av 1,1 g fast stoff, smp.208-209°C. Resten B krystalliseres fra etanol:vann under dannelse av 0,4 g fast stoff, smp. 208-208°C. Eksempel 99

4- metvl- N-[ 4-[ 4-( 1 H- imidazol- 1- ynfenoksv1- 2- butvn- 1- vllbenzensulfonamid Ved å følge fremgangsmåtene i eksemplene 30, 31 og 32 og substituere 1,4-diklor-2-butyn for (E)-1,4-diklor-2-buten i fremgangsmåten ifølge eksempel 30, oppnås tittelforbindelsen. Farmakologi

1. Test for forlengelsen av aksjonspotensial-varigheten. Beskrivelse Preparering av hjertemuskel: Hartley hann-marsvin (Charles River, NY) som veide mellom 120 og 160 g blir anestetisert intraperitonealt med pentotal. Etter torakotomi blir hjertet fjernet og umiddelbart plassert i oksygenert (100% 02) Tyrodes-HEPES løsning med følgende sammensetning: NaCI 140,0 mM, KCI 4,0 mM, MgCI2 1,0 mM, CaCI2 1,8 mM, glukose 10,0 mM og HEPES pH 7,4, 5,0 mM. Tynn (mindre enn 1 mm) papillær muskel blir skåret ut fra høyre hjertekammer og montert i et 1,5 ml pleksiglasskammer (BSC kammer, MedicalSystems Corp., Greenvale, NY). Kammeret blir konstant perfusert med en hastighet på 2,5 ml per minutt med oksygenert Tyrodes-HEPES løsning ved en konstant temperatur på 37°C. Målinger av transmembrane- aksionspotensialer: Den stimulerende og registrerende elektronikk er sammensatt av Digitimer Neurolog moduler (Medical Systems Corp., Greenvale, NY). Den isolerte papillærmuskel holdes på plass av en bipolar platina stimuleringselektrode som er koblet til en Neurolog NL800 Stimulus Isolation Unit. Paret av platinatråder er isolert med teflon unntatt på spissene, og avstanden mellom elektrodene er mindre enn 1 mm. Elektrisk stimulering av muskelen gjøres med pulser av en varighet på 1 millisekund, avgitt fra en Neurolog NL510 Pulse Buffer ifølge signaler generert av Neurolog NL304 Period Generator og NL403 Delay-Width enheter. Stimulusgrensen blir bestemt under eksperimenter før medikament perfusjon, og intensiteten av strømpulsen er satt 1,5 ganger denne grensen. Preparatet bli påtrykket en puls på 0,5 Hz i minst en time for ekvilibrering før målingene gjøres. Transmembrane-aksjonspotensialer blir registrert intracellulært med 3 M KCI-fylte glasskapillar mikroelektroder (Dagan Corp., Minneapolis, MN), med spissdiameter < 1 um og impedanse på 20-50 Megohm. En enkelt fast spilling blir opprettholdt gjennom kontroll- og medikament-superfuseringsperiodene. En sølv-sølvkloridelektrode i badet tjener som referanse. Signalene forsterkes med Neurolog NL 102 DC PreAmp og NL106 AC-DC Amplifier og vises på et Tektronix 5110 osilloskop. Aksjonspotensialene plottes on-line av en Hewlett-Packard 7475-A plotter. Signalene mates også til DATA 6100 Universal Waveform Analyzer (Data Precision, Danvers, MA) for on-line analyse av aksjonspotensial-bølgeformer. Eksperimentelle timing-signaler, initialisering av DATA 6100, akvisisjon av analyserte data fra DATA 6100, og plottingfunksjoner er under kontroll av spesialprogramvare som kjøres på en IBM-AT mikrodatamaskin. Aksjonspotensial-parameteret beregnet med DATA 6100 er: maksimum oppslagshastighet (maks dV/dT), aksjonspotensial-amplityde (APA), hvilende membranpotensial (RMP), og aksjonspotensial-varighet ved 25% (APD25), 50% (APD50), og 90% (APD90) repolarisasjon. Den foreliggende serie av forbindelser ga et minimum på 5% økning i forlengelse av aksjonspotensial-varigheten ved anvendelse av testbetingelsene beskrevet ovenfor.

27 Signifikans av data Klasse III anti-arrytmiske midler forlenger hjertets aksjonspotensial-varighet ved å blokkere hjertets kaliumkanaler. Denne forlengelsen av aksjonspotensial-varigheten forårsaker en forlengelse av hjertevevets motstandsdyktighet, nemlig en forsinkelse i vevets gjenvinning fra ineksitabilitet. Når en fornyet impuls møter et vev som ikke lar seg eksitere, blir impulsen stanset og arrytmien forsvinner. Midler som er i stand til å fremkalle denne effekt, ville være anvendelige til å unngå plutselig død på grunn av ventrikulær takhykardi og hjerteflimmer, den mest dødelige hjerteforstyrrelse som dreper nesten en halv million amerikanere hvert ar. Klasse III anti-arrytmiske midler kan også være effektive mot atrieflimmer, en tilstand som plager millioner av eldre mennesker. Et unikt trekk ved denne klassen av forbindelser er mangelen på altfor stor forlengelse av hjertets aksjonspotensial ved langsomme rytmer. Dette funn antyder at forbindelsene ville ha mindre pro-arrytmiske tendenser, spesielt typen kjent som «Torsades de Pointes». De eksisterende anti-arrytmiske midler har denne pro-arrytmiske tendens. Som kaliumkanalblokkere kan forbindelsene finne annen anvendelighet som hukommelsesforbedringsmidler ved Alzheimers sykdom, nevrotransmitter-frigiving ved depresjon og insulin-frigiving ved diabetes.

Når forbindelsene, eller hvor de kan anvendes som et farmasøytisk akseptabelt salt, blir anvendt for formålene ovenfor, kan de kombineres med en eller flere farmasøytisk akseptable bærere, for eksempel løsningsmidler, fortynningsmidler og lignende, og kan administreres oralt i slike former som tabletter, kapsler, dispergerbare pulvere, granuler eller suspensjoner inneholdende for eksempel fra ca 0,05 til 5% suspensjonsmiddel, siruper inneholdende for eksempel fra ca 10 til 50% sukker, og eliksirer inneholdende for eksempel fra ca 20 til 50% etanol, og lignende, eller parenteralt i form av sterile injeserbare løsninger eller suspensjoner inneholdende fra ca 0,05 til 5% suspensjonsmiddel i et isotont medium. Slike farmasøytiske preparater kan inneholde for eksempel fra ca 25 til ca 90% av den aktive bestanddel i kombinasjon med bæreren, mer vanlig mellom ca 5% og 60 vektprosent. Den effektive dosering av anvendt aktiv bestanddel kan variere avhengig av den spesielle forbindelse som anvendes, administrasjonsmåten og alvorlighetsgraden av den tilstand som behandles. Generelt oppnås imidlertid tilfredsstillende resultater når forbindelsene ifølge oppfinnelsen blir administrert i en daglig dosering på fra ca 0,5 til ca 500 mg per kg av dyrets kroppsvekt, fortrinnsvis gitt i oppdelte doser to til fire ganger om dagen, eller i en form med forsinket frigiving. For de fleste store dyr vil den daglige dosering være fra ca 1 til ca 100 mg, fortrinnsvis fra ca 2 til 80 mg. Doseringsformer egnet for indre anvendelse omfatter fra ca 0,5 til 500 mg av den aktive forbindelsen i intim blanding med en fast eller flytende farmasøytisk akseptabel bærer. Dette doseringsregimet kan justeres til å gi den optimale terapeutiske respons. For eksempel kan flere oppdelte doser administreres daglig, eller dosen kan reduseres proporsjonalt alt etter hvor kritisk den terapeutiske situasjonen er. Disse aktive forbindelser kan administreres oralt så vel som på intravenøs-, intramuskulær- eller subkutan vei. Faste bærere inkluderer stivelse, laktose, dikalsiumfosfat, mikrokrystallinsk cellulose, sukrose og kaolin, mens flytende bærere inkluderer sterilt vann, poyletylenglykoler, ikke-ioniske tensider og matoljer så som mais-, jordnøtt- og sesamolje, som hensiktsmessig for karakteren av den aktive bestanddelen og den spesielle administrasjonsform som ønskes. Adjuvanser som vanligvis anvendes ved fremstilling av farmasøytiske blandinger kan med fordel inkluderes, så som smaksmidler, fargemidler, konserveringsmidler og anti-oksydanter, for eksempel vitamin E, askorbinsyre, BHT og BHA. De foretrukne farmasøytiske blandinger ut i fra synspunktet grei fremstilling og administrering, er faste blandinger, spesielt tabletter og hard-fylte eller væske-fylte kapsler. Oral administrering av forbindelsene blir foretrukket. Disse aktive forbindelser kan også administreres parenteralt eller intraperitonealt. Løsninger eller suspensjoner av disse aktive forbindelser som fri base eller farmakologisk akseptablet salt, kan fremstilles i vann passende blandet med et tensid, så som hydroksypropylcellulose. Dispersjoner kan også fremstilles i glycerol, flytende polyetylenglykoler og blandinger derav i oljer. Under vanlige betingelser for lagring og anvendelse inneholder disse preparater et konserveringsmiddel for å forebygge vekst av mikroorganismer. De farmasøytiske former som egner seg for injiserbar anvendelse, inkluderer sterile vandige løsninger, eller dispersjoner og sterile pulvere for umiddelbar fremstilling av sterile injiserbare løsninger eller dispersjoner. I alle tilfeller må formen være steril, og må være flytende i en slik grad at den lett lar seg sprøyte inn. Den må være stabil under betingelser for fremstilling og lagring, og må beskyttes mot den forurensende virkning av mikroorganismer så som bakterier og sopp. Bæreren kan være et løsningsmiddel eller et dispersjonsmedium inneholdende for eksempel vann, etanol (for eksempel glycerol, propylenglykol, og flytende polyetylenglykol), egnede blandinger derav og vegetabilsk olje. Spesielt vil de anti-arrytmiske forbindelser ifølge denne oppfinnelse være terapeutisk anvendelige ved behandling, og som en levedyktig terapeutisk strategi for overvåking av ventrikulær arrytmi og forebyggelse av plutselig hjertedød.

1. Forbindelse karakterisert ved den generelle formel I:

hvoriR1 er

R <3> S02 NH- -NO, , - <NH>2 , -CN f -CSNH2 R<3> er CrC3 rettkjedet alkyl; X er O, S, SO eller S02 ; D er

R <2> er

eller CrC8 alkyl, rettkjedet eller forgrenet Z,Z <1> og Z <2> uavhengig er valgt fra H, Cr C4 rettkjedet eller forgrenet alkyl, -CF3 ,-N02 , -NHCOR <3> : -OR <4> , -CN, Cl, Br, F eller I, under den forutsetning at når R <1> er 1-imidazolyl, X er oksygen, D er -(CH2 )4 -, Y er -COR <2> , og R <2> er

og to av Z, Z <1> og Z <2> er H, da kan den gjenværende substituent Z, Z <1> , eller Z <2> ikke være Cl i 4-stilling; R <4> er CrC4 rettkjedet eller forgrenet alkyl; A er oksygen eller en binding; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R <1> er 1-imidazolyl eller 1- eller 5-tetrazolyl, og Y er S02R2.

3. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at den er 4-(t-butyl)-N-[4-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid.

4. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at den er 4-metyl-N-[4-[4-(1H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid.

5. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at den er N-[4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]-8-kinolinsulfonamid.

6. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at den er N-[4-[4-(1H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]-2-tiofensulfonamid.

7. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at den er N-[4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]-1,2-dihydro-1-metyl-2-oksobenz[cd]indol-6-sulfofiamid.

8^ Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at den er 4-nitro-N-[4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid.

9. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at den er 4-metoksy-[4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid.

10. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at den er 4-butoksy-N-[4-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid.

11. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at den er 4-brom-N-[5-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]pentyl]benzensulfonamid.

12. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at den er N-[4-[4-(1H-imidazol-yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid.

13. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at den er (E)-4-metyl-N-[4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]buten-1yl]benzensulfonamid.

14. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at den er 4-brom-N-[4-[4-(1 H-tetrazol-1 -yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid.

15. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at den er 4-metyl-N-[4-[4-(1 H-tetrazol-1-yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid.

16. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at den er valgt fra: 4-brom-N-[4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid, 4-klor-[4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid,

N-[4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]-2-naftalensulfonamid, 4-iod-N-[4-[4-(1H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid,

r\U[4-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]butyl]benzenmetansulfonamid, 2> -5-diklor-N-[4-[4-(1H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid, 4-trifluormetyl-N-[4-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid, 4-acetamido-N-[4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid,

N-[4-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]butyl]-1 -oktansulfonamid, 2,4,6-trimetyl-N-[4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid, N-[4-[4-(1H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]-2,1,3-benzotiadiazol-4-sulfonamid,

4- cyano-N-[4-[4-(1H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid, N-[4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid,

N-[4-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]butyl]-2,1,3-benzoksadiazol-4-sulfonamid, 5- aminometyl-N-[4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]-2-tiofensulfonamid, N-[5-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]pentyl]heksansulfonamid, 4-metyl-N-[4-[4-(1H-tetrazol-5-yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid, N-[10-[4-[(1 H-tetrazol-1 -yl)fenoksy]decyl]]-2-naftalensulfonamid, og N-[4-[4-(1 H-tetrazol-1 -yl)fenoksy]butyl]-2,1,3-benzotiadiazol-4-sulfonamid.

17. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R er forskjellig fra 1-imidazolyl eller 1- eller 5-tetrazolyl og Y er -S02 R <2> .

18. Forbindelse ifølge krav 17, karakterisert ved at den er valgt fra: 4-metyl-N-[4-(4-nitrofenoksy)butyl]benzensulfonamid, 4-metyl-N-[4-(4-aminofenoksy)butyl]benzensulfonamid,

1- [4-[4-(4-brombenzen-sulfonamido)butoksy]fenyl]etanon, 4-brom-N-[4-[4-(pyrimidin-4-yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid, 4-brom-N-[4-(4-(1H-pyrazol-3-yl)fenoksy]butyl]benzensulfonamid, 4-metyl-N-[4-(4-cyanofenyloksy)butyl]benzensulfonamid, 4-metyl-N-[4-(4-(tiokarbamylfenoksy)butyl]benzensulfonamid, N-dimetylaminometyliden-4-[4-(4-metylfenylsulfonamido)butyloksy]-tiobenzamid, 4-metyl-N-[4-[4-[(4-klorfenyl)tiazol-2-yl]-fenoksy]butyl]benzensulfonamid, 4-metyl-N-[4-(4-(fenylfenoksy)butyl]benzensulfonamid, 4-brom-N-[4-[(4-fenylkarbonylfenoksy)butyl]benzensulfonamid, 3Jilor-N-[4-[(4-fenylkarbonylfenoksy)butyl]benzensulfonamid, 4-T netyl-N-[4-(4-(acetamidofenyltio)butyl]benzensulfonamid, 4-metyl-N-[4-(4-(aminofenyltio)butyl]benzensulfonamid, 4-metyl-N-[4-[(4-metansulfonamidofenyl)tio]butyl]benzensulfonamid, 4-metyr-N-[4-(4-acetarhidofenylsulfonyl)butyl]benzensulfonamid, og 4-metyl-N-[4-(pyrrol-1-yl)fenyloksy]butyl]benzensulfonamid.

19. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at Y er -COR2 eller PO(A-fenyl)2 hvor A er oksygen eller en binding.

20. Forbindelse ifølge krav 19, karakterisert ved at den er valgt fra: 4-brom-N-[4-[4-(1 H-imidazol-1-ylfen-oksy]butyl]benzamid,

2- brom-N-[4-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]butyl]benzamid, N-[4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]benzamid, 4-metyl-N-[4-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]butyl]benzamid, 4-metoksy-N-[4-[4-(1H-imidazol-yl)fenoksy]butyl]benzamid,

N-[4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]-1-naftalenkarboksamid, 4-fluor-N-[4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]benzamid, 4-iod-N-[4-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]butyl]benzamid, N-(4-bromfenyl)-N'-[4-[4-(1H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]urea, 0,0'-difenyl-N-[4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenyloksy]butyl]fosforamid, P,P-difenyl-N-[4-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]butyl]fosfinamid, 3-brom-N-[4-[4-(1 H-imidazol-1 -yl)fenoksy]propyl]benzamid 3-brom-N-[4-[4-(1H-imidazol-1-yl)fenoksy]butyl]benzamid,

3- brom-N-[4-[4-(1 H-imidazol-1-yl)fenoksy]pentyl]benzamid, og

4- brom-N-[3-[4-[(metylsulfonyl)amino]fenoksy]propyl]benzamid.

21. Farmasøytisk blanding karakterisert ved at den omfatter en farmasøytisk akseptabel bærer og en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formelen

hvoriR <1> er

R <3> S02 NH- -N02 , -^2 . R <3> er (Cr C3 ) rettkjedet lavere alkyl; X er O, S, SO eller S02; D er

R <2> er

eller Cr C8 alkyl, rettkjedet eller forgrenet Z, Z <1> og Z <2> uavhengig er valgt fra H, Cr C4 rettkjedet eller forgrenet alkyl, -CF3 ,-N02 , -NHCOR <3> , -OR <4> , -CN, Cl, Br, F, eller I, under den forutsetning at når R <1> er 1-imidazolyl, X er oksygen, D er -(CH2 )4 -, Y er -COR <2> , og R <2> er

og to av Z, Z <1> og Z <2> er H, da kan den gjenværende substituent Z, Z <1> eller Z <2> ikke være Cl i 4-stilling; R4 er CrC4 rettkjedet eller forgrenet alkyl, A er oksygen eller en binding; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

22. Anvendelse av en forbindelse med formelen hvor R <1> er R <3> er (Cr C3 ) rettkjedet lavere alkyl; X er O, S, SO eller S02; D er

ner et helt tall fra 3 til 10; k eret helt tall fra 1 til 4; m er et helt tall fra 1 til 4; Yer

R <2> er

eller Cr C8 alkyl, rettkjedet eller forgrenet Z, Z <1> og Z <2> uavhengig er valgt fra H, Cr C4 rettkjedet eller forgrenet alkyl, -CF3 ,-N02 , -NHCOR <3> , -OR <4> , -CN, Cl, Br, F, eller I under den forutsetning at når R <1> er 1-imidazolyl, X er oksygen, D er-(CH2 )4 -, Y er -COR <2> , og R <2> er

og to av Z, Z <1> og Z <2> er H, da kan den gjenværende substituent Z,Z<1> eller Z <2> ikke være Cl i 4-stilling; R <4> er Cr C4 rettkjedet eller forgrenet alkyl; A er oksygen eller en binding; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, til fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling av hjerte-arrytmi hos et pattedyr. 23r Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formelen hvori R <1> er

R <3> S02 NH- -N02 , - <NH>2 , -CN t <-> CSNH2 R <3> er (CrC3) rettkjedet lavere alkyl; X er 0, S, SO eller S02; D er

ner et helt tall fra 3 til 10; k er et helt tall fra 1 til 4; m er et helt tall fra 1 til' 4; Yer R <2> er

eller C <r> C8 alkyl, rettkjedet eller forgrenet Z, Z <1> og Z <2> uavhengig er valgt fra H, Cr C4 rettkjedet eller forgrenet alkyl, -CF3 ,-N02 , -NHCOR <3> , -OR <4> , -CN, Cl, Br, F, eller I, under den forutsetning at når R <1> er 1-imidazolyl, X er oksygen, D er -(CH2 )4 -, Y er -COR <2> , og R <2> er

og-to av Z, Z <1> og Z <2> er H, da kan den gjenværende substituent Z, Z <1> ellerZ<2> ikke være Cl i 4-stilling; R <4> er CrC4 rettkjedet eller forgrenet alkyl, A er oksygeneller binding; karakterisert ved å omsette en forbindelse med formelen:

med en forbindelse med formelen: YCI hvor R <2> er

eller Cr C8 alkyl, rettkjedet eller forgrenet under dannelse av forbindelsene med formel I.